Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten forslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Karin Yrvin (A) [19:50:05]: (ordfører for saken): Det er viktig at alle foreldre og barn har mulighet til å være mest mulig sammen det første året. Det gjelder for dem som er i jobb, og det gjelder for dem som er studenter. Med god tilrettelegging er det mulig å tilpasse livet som student også til det å ha ansvar for barn.

Sammenlignet med andre land har Norge gode ordninger for studenter som får barn. Det finnes flere særordninger for studenter med barn i dagens utdanningsstøtteordning. Studenter som får barn under utdanning, får foreldrestipend, som har mange likheter med foreldrepengeordningen i arbeidslivet. Dette er en ordning der all utdanningsstøtte gis som stipend i opptil 44 uker etter fødselen. Studentforeldre har frihet til å fordele denne perioden mellom seg. Studenter med barn har også rett til forsørgerstipend i tillegg til vanlig utdanningsstøtte.

I 2008 ble universitets- og høyskolelovens § 4-5 første ledd endret for å sikre like rettigheter for alle studenter som får barn i studietiden. Bestemmelsen gir alle studenter rett til permisjon fra studiene under svangerskapet og til omsorg for barn. Videre er det presisert i loven at studenten fortsatt har status som student ved institusjonen mens han er hjemme med permisjon, og han har også rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen. Dette har vært viktig for hvordan institusjonene innretter seg overfor studenter som får barn.

Bestemmelsen gir også departementet hjemmel til å gi en forskrift om regler for utsatt eksamen ved fødsel, og enkelte institusjoner har allerede lokale regler for dette. Gjennom loven er universiteter og høyskoler pliktige til å legge til rette for at studenter som er i permisjon, kan gjenoppta sine studier så raskt som mulig etter fødselen. I 2008 ble det også gjort endringer i forskrift om studentsamskipnader, slik at studenter i fødselspermisjon kan velge å betale semesteravgift, noe som gir tilgang til studentsamskipnadens mange velferdstilbud også i permisjonstiden.

Utdanningsstøtten må også ses i sammenheng med andre velferdsgoder for studenter med barn, som billigere studentbarnehager, studentboliger og studentrabatter, engangsstønad i forbindelse med fødsel, barnetrygd, barnebidrag og overgangsstønad for enslige forsørgere. Vi har merket oss at det gis foreldrestipend i sommermånedene til dem som får barn i løpet av sommeren etter avsluttet utdanning.

En stor andel av studentene som har jobbet ved siden av studiene, vil ha krav på foreldrepenger tilsvarende den inntekten de har hatt, og det er grunn til å anta at en del studenter som får barn når de avslutter studiene, vil ha hatt en inntekt som tilsier at de kan motta foreldrepenger fra Nav.

Det er allikevel en gruppe, tross alle disse ordningene, som befinner seg i skjæringspunktet mellom to velferdsordninger, og som kan risikere å falle mellom to stoler. Det er viktig å forbedre situasjonen for dem som får barn mellom studier og arbeid. Derfor bør det ses nærmere på denne problemstillingen i grenseområdet mellom ulike velferdsordninger.

Mette Hanekamhaug (FrP) [19:53:20]: Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre at landets studenter får gode ordninger som bidrar til at studiesituasjonen fungerer tilfredsstillende. Vi må sørge for å ha gode rammebetingelser, velfungerende økonomiske ordninger og fleksible løsninger, som gjør at studentene kan fokusere hverdagen sin inn på å tilegne seg kunnskap i studiet framfor andre ting.

Men samtidig mener vi også at lik rett til høyere utdanning er viktig. Det betyr at vi må sikre at alle som ønsker det og er i stand til det, gis mulighet til å ta høyere utdanning. Dette fordrer f.eks. gode økonomiske forutsetninger for dem som er studenter i dag. Her er studielån og stipend selvfølgelig viktig for å realisere målet vi i Fremskrittspartiet har om å gjeninnføre fulltidsstudenten og sørge for at alle, uansett økonomisk bakgrunn, faktisk får muligheten til å studere på fulltid.

Men bortsett fra Fremskrittspartiets ønske og kamp for høyere studiefinansiering er det også et annet viktig tema som vi her er inne på, nemlig den økonomiske situasjonen til studenter som enten har barn fra før, får barn under studietiden eller blir gravid under studietiden og føder rett etterpå. Som representanten Yrvin var inne på, har vi veldig mange gode ordninger i dag for studenter som har barn eller får barn i løpet av studietiden – alt fra gode permisjonsordninger, ekstra økonomisk støtte, tilrettelegging av eksamensavvikling, studentbarnehager o.l. – som er med på å gjøre det mulig for kvinner å ta høyere utdanning uansett livssituasjon og familiesituasjon. Det er utrolig viktig for å sørge for at alle har lik rett og tilgang til utdanning.

Men en ting som langt fra er bra nok, er ordningene for de studentene som blir gravide mot slutten av studieløpet og føder rett etterpå. Representanten Yrvin var inne på at dette er en utfordring vi må se videre på, men det er ikke bra nok. Her har vi en gruppe som ikke er stor – det er et fåtall dette gjelder – men like fullt er det utrolig viktig å sørge for at denne lille gruppen faktisk får gode økonomiske ordninger som gjør dem i stand til å overleve økonomisk. Situasjonen i dag er slik at den som er i arbeid, fulltidsarbeid e.l., har sine rettigheter gjennom folketrygden og får økonomisk stønad ved fødsel gjennom denne. Videre har man dem som er midt i studieløpet, som har tilgang til økonomiske støtteordninger gjennom Lånekassen, og som får sin støtte.

Dessverre er det slik at de som føder rett etter endt studieløp, før det har gått seks måneder, ikke har tilgang til de økonomiske ordningene verken gjennom folketrygden eller gjennom Lånekassen. Da ser vi at det er et fåtall studenter som faller mellom to stoler, og som havner i en situasjon hvor de ikke får noen økonomisk støtte. Da er det ikke godt nok å se videre på dette. Man må faktisk se på det første forslaget som Venstre her kommer med, nemlig det som går på at man må sikre økonomisk støtte til de studentene dette gjelder.

Presidenten: Ønsker representanten Hanekamhaug å ta opp forslaget i innstillingen?

Mette Hanekamhaug (FrP) [19:56:34]: Ja, president. Vi ønsker med dette å fremme det forslaget i innstillingen der Fremskrittspartiet er medforslagsstiller.

Presidenten: Da er det omtalte forslaget tatt opp av representanten Hanekamhaug.

Svein Harberg (H) [19:56:57]: Vi har over tid, også inneværende stortingsperiode, gjort vedtak i Stortinget for å sikre sosiale rettigheter for studenter. NSO mener på vegne av studentene at vi fortsatt har noe å rette på for at rettighetene skal være på nivå med samfunnet for øvrig, og det er en debatt vi garantert kommer tilbake til.

Saken i dag handler imidlertid ikke om rettighetene som student, men om rettighetene, eller rettere sagt mangelen på dette, i perioden fra en avslutter studiene og til tilsvarende ytelser er oppnåelige fra folketrygden. Når studiene er fullført og eksamen er avlevert, flyttes den enkelte fra Lånekassens regime og over til Nav og folketrygden. Da er det folketrygdens regler som gjelder, og for en del rettigheter gjelder det da altså opptjeningsperioder.

Utfordringen med studenter som føder kort tid etter avlagt eksamen og før de har opptjent rettigheter hos Nav, er kanskje ikke så stor i omfang, men for den det gjelder, er det selvsagt en brutal virkelighet som oppstår. Venstre skal ha ros for å etterlyse løsninger for denne gruppen, noe det burde være enighet om å se på.

Vi opplever relativt ofte at enkeltpersoner henvender seg til oss som stortingsrepresentanter med saker der de opplever å falle mellom to, eller flere, stoler i de offentlige velferdsordningene. Det er vondt å høre disse historiene. Noen ganger er det misforståelser eller logiske forklaringer. Andre ganger virker det helt urimelig, og i forsøket med å løfte slike saker for å finne en løsning har jeg stadig følt meg maktesløs. Det gjør vondt. Dem vi ser på løsninger for her i dag, er ikke en sterk og stor gruppe som står på Eidsvolls plass og demonstrerer. De trenger at vi tar saken for dem likevel. Derfor foreslår vi i dag at regjeringen må se på en ordning for dem som faller mellom ulike velferdsordninger.

Hva skal så være løsningen? Ja, vi må innrømme at det enkle svaret ligger ikke åpent i dagen. Jeg tror det er stor enighet om at når man har avsluttet studiene, og Lånekassens ansvar er opphørt, vil det ikke være riktig å bruke penger avsatt til støtte for studenter til dette, i hvert fall ikke utover noen enkelte tidsbegrensede overgangsordninger som allerede er etablert. Det er altså Navs ordninger og folketrygden som er rette instans. Det betyr at denne gruppen må ses i sammenheng med andre som også føder uten å ha opptjent fulle rettigheter til foreldrepenger. Det er imidlertid én stor forskjell: Disse andre har ikke hatt en slik rettighet umiddelbart i forkant. Det er det som gjør den store forskjellen. Det må altså utarbeides en egen ordning som ivaretar disse. Det er det vi ber om.

Jeg legger merke til at både statsråden i sitt svarbrev til komiteen og noen representanter bruker mye oppmerksomhet på de ordningene som finnes i Lånekassen for studenter som føder under studiene. Det er gode ordninger, men som før sagt: Det er ikke det som er saken her.

Jeg har også behov for å presisere at de forslag som ligger i innstillingen, og som gjelder studiefinansiering og støtterordninger fra Lånekassen, ikke får Høyres støtte i dag, nettopp fordi de etter Høyres mening må ses på i en sammenheng der studiefinansiering i sin helhet tas opp til vurdering.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg håper statsråden følger opp den positive avslutningen på svarbrevet til komiteen og fortsatt ser positivt på forslag som kan forbedre situasjonen for dem som får barn mellom studier og arbeid. Regjeringspartiene vil at forslaget skal vedlegges protokollen. En samlet opposisjon er klare til å bestille en tilbakemelding fra regjeringen. Statsråden har klare signaler om støtte og kan bare sette i gang arbeidet med å finne de gode løsningene.

Presidenten: Det blir en liten endring i den annonserte talerlisten. Neste taler er representanten Trine Skei Grande, så representanten Dagrun Eriksen.

Trine Skei Grande (V) [20:01:18]: Tusen takk, både til presidenten og Kristelig Folkeparti.

Venstre og Kristelig Folkeparti er jo veldig glad i hverandre, og dette er en sak som Venstre og Kristelig Folkeparti har vært sammen om. Kristelig Folkeparti skal ha mye «kred» for å ha kjempet for det.

Det som forundrer meg i dag, er at dette er noe vi har vært enige om tidligere, og som jeg trodde skulle komme. En enstemmig komité har skrevet at «…det er viktig å forbedre situasjonen for dem som får barn mellom studier og arbeid, og ber om at det ses nærmere på denne problemstillingen i grenseområdet mellom ulike velferdsordninger.»

Så jeg trodde at dette snart skulle være i boks. Vi har diskutert det flere ganger før. Jeg skjønner ikke hvorfor regjeringspartiene syns dette er så vanskelig å stemme for. Dette er ikke noen stor gruppe. Dette er ikke en stor horde av mennesker, men noen som faller mellom to velferdsordninger, som vi mener det er viktig å ha. Denne salen har så mange ganger snakket varmt om at dette er viktige grupper å ta vare på, og som det er viktig å legge til rette for. Så jeg er egentlig litt forundret over at vi ikke skulle få mer støtte her i dag, for dette er grep som jeg mener burde ha vært tatt. Det er et stort engasjement i studentorganisasjonene for å få gjort noe med disse velferdsordningene, for det er med på å gi en sikkerhet til dem som er under utdannelse.

Vi har lagt fram et forslag i dag – som vi selvsagt støtter. Kristelig Folkeparti har lagt fram et par andre gode forslag også, som vi egentlig syns er gode, men som vi ikke har dekning for i våre budsjetter. Vi fremmer bare forslag i denne salen som vi også fremmer i våre alternative budsjetter. Derfor vil vi sørge for at det er sammenheng i den stemmegivningen. Ellers kommer vi til å jobbe videre med de forslagene som Kristelig Folkeparti har lagt fram.

Dette er et av de hullene vi har i velferdsordningene våre, som jeg syns det er viktig å få tettet, og det er en av de ordningene jeg syns det framføres veldig dårlig argumentasjon for at man ikke kan stemme for.

Jeg tar opp forslag nr. 2.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Dagrun Eriksen (KrF) [20:03:43]: Det må være et mål at studenter som blir gravide, sikres praktisk og økonomisk støtte slik at de både får mulighet til å fullføre svangerskapet og fortsatt kan ha mest mulig normal progresjon i studiene.

Som Kristelig Folkeparti har snakket om flere ganger fra denne talerstolen, gir samfunnet ganske motstridende signaler når det gjelder kvinner og graviditet. Det er en forventning at kvinner skal kunne få barn tidlig. Samtidig har vi laget ordninger som legger opp til det stikk motsatte. Heldigvis er det nå flere kvinner som tar høyere utdanning enn tidligere. Flere kvinner tar lange utdanningsløp, noe som tilsier at de må kunne ha muligheten til å få barn mens de ennå studerer, eller i overgangen mellom studier og jobb.

Enslige mødre må også ha en reell rett til å ta den utdanningen som de selv ønsker og har behov for. Det trengs derfor etter Kristelig Folkepartis mening en bedre tilrettelegging for studentfamilier for å få mer likestilling mellom mannlige og kvinnelige studenter. Det bør også gis rett til mulighet for pappapermisjon for studenter.

Kristelig Folkeparti mener også at det bør innføres andre og bedre studiefinansieringsordninger, som bl.a. å innføre 12 måneders studiestøtte for foreldre med barn. Det kan være ganske vanskelig å ha en deltidsjobb eller en sommerjobb som gir nok inntekt i sommermånedene, da også mange barnehager er stengt for denne gruppen. Også barn av studentforeldre må ha rett og mulighet til å ta sommerferie sammen med sine foreldre.

Så til innholdet i forslaget fra Venstre. Kristelig Folkeparti er glad for at det er flere partier som engasjerer seg i disse sakene. Det må vises større fleksibilitet i overgangen mellom studier og foreldrepermisjon. Termindatoen følger sjelden studieåret og semesterinndelingene. Det er vanskelig for studentforeldre å komme tilbake til studiet midt i et semester eller å få startet i jobb til passe tid, slik at disse ordningene går i hop. Dette krever både fleksibilitet og tilrettelegging.

I tillegg vil jeg igjen minne om finansieringsordningen for studentbarnehagene som ble flyttet over til de kommunale budsjettene. Saksordfører Yrvin var inne på at billige studentbarnehager er et viktig velferdstilbud til denne gruppen. Men denne overføringen fra Kulturdepartementets budsjetter til andre budsjetter har medført en vesentlig nedgang i tilskuddene til mange av disse studentbarnehagene. Nå begynner man å se konsekvensene av dette i flere av studentbarnehagene.

SiO har f.eks. sett seg nødt til å legge ned 95 barnehageplasser. Dette er alvorlig for de studentene som er avhengig av det tilbudet studentbarnehagene gir. Studentbarnehager er annerledes enn andre barnehager fordi de tar hensyn til studentforeldrenes situasjon. Kristelig Folkeparti mener også det er avgjørende å ha et studentbarnehagetilbud som er tilpasset studenters behov i forhold til studieåret. Alle studenter som ønsker det, bør kunne få tilbud om en hensiktsmessig barnehageplass til sine barn.

Kristelig Folkeparti støtter forslaget, som støttes av opposisjonen, om å få til bedre overgangsordninger mellom studier og foreldrepermisjon. Det tror vi er veldig viktig å få på plass. Vi har i tillegg lagt fram forslag som Kristelig Folkeparti mener er viktige, knyttet til studiefinansieringsordningen. Jeg tar opp forslagene nr. 3 og 4, som Kristelig Folkeparti har fremmet.

Presidenten: Da har representanten Dagrun Eriksen tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Kristin Halvorsen (20:08:16): Dette er ikke et ukjent tema. Komiteen har diskutert det i mange runder tidligere. Det er en problemstilling som studentorganisasjonene sikkert har tatt opp med alle her i salen og med meg.

Det er viktig å legge til rette for studenter som får barn i studietiden, og at vi styrker utdanningsstøtten for studenter med barn. Det er nevnt som en målsetting i Soria Moria II, som altså er denne regjeringens erklæring.

Vi har heldigvis allerede gode låneordninger i Lånekassens regelverk for studenter som får barn: Studentforeldre kan få hele utdanningsstøtten som stipend i 44 uker etter fødselen, de kan få ekstra stipend til forsørgelse, og de har utvidede rettigheter til sykestipend ved sykt barn, til støtte ved forsinkelse i utdanningen og til utvidet øvre grense for hvor lenge støtten kan gis. Alle disse forholdene har vært temaer i Stortinget tidligere.

Regjeringen har også gjennomført noen forbedringer, og til nå har vi vært opptatt av å gjøre endringer for dem som har særskilte behov blant studentforeldrene. Vi har bl.a. utvidet perioden med rett til foreldrestipend og hevet aldersgrensen for rett til sykestipend når barna blir syke. I inneværende budsjett fikk vi også på plass et par mindre tiltak som er viktige for noen få som tidligere risikerte å stå uten rettigheter. Dette gjelder dem som føder før termin, og studenter som føder sent i undervisningsåret, og som ikke har søkt om foreldrestipend i den ordinære søknaden om utdanningsstøtte.

Jeg mener at det er nødvendig å arbeide videre for å forbedre utdanningsstøtten for studenter med barn. Jeg ønsker samtidig å understreke at studenter med barn er en stor gruppe med ulik økonomi og ulike behov for tilpasninger. De nye tiltakene bør være målrettet, slik at de treffer de studentene som har det største behovet. Målsettingen er at studenter skal ha økonomi til å få barn mens de studerer, og at de samtidig skal være i stand til å gjennomføre utdanningen uten unødige forsinkelser.

Studenter som får barn enten rett før eller rett etter utdanningsperioden, kan risikere verken å få foreldrestipend fra Lånekassen eller foreldrepenger fra Nav. Denne situasjonen skyldes at bare arbeid gjelder som opptjeningsgrunnlag for foreldrepenger, og bare utdanning som gir rett til støtte, gjelder som opptjeningsgrunnlag for foreldrestipend. Det medfører, som komiteen påpeker, at noen personer kun får engangsstønad ved fødsel og dermed faller mellom to stoler. I den forbindelse ber komiteen om at det blir sett nærmere på denne problemstillingen i grenseområdet mellom de to velferdsordningene.

Foreldrestipendet skal legge til rette for studenter som får barn mens de studerer, slik at disse ikke skal tape økonomisk og dermed sitte igjen med mer utdanningslån enn sine medstudenter. Å utvide ordningen med foreldrestipend til en periode som fortsetter også etter selve studietiden, vil derfor bryte med det grunnleggende prinsippet om at søkeren må være student for å ha rett til utdanningsstøtte.

På den annen side vil det å la foreldrestipend inngå som opptjeningsgrunnlag for rett til foreldrepenger gjennom folketrygden også være et brudd med prinsippet om at retten til foreldrepenger er opptjent gjennom arbeid. Dersom personer som har vært i utdanning, skal unntas fra dette prinsippet, vil andre kunne påberope seg at det skaper forskjellsbehandling mellom grupper som har en forholdsvis lik tilknytning til yrkeslivet. Dette er de dilemmaene vi har når vi skal vurdere løsninger for dem som faller mellom disse stolene.

Jeg er absolutt positiv til forslag som kan forbedre situasjonen for dem som får barn mellom studier og arbeid, og som ikke har opparbeidet seg rett til foreldrepenger gjennom Nav. Derfor ser jeg nærmere på disse problemstillingene i grenseområdet mellom de ulike velferdsordningene. Men vi må altså tenke litt lenger på hvordan vi finner løsninger her, for andre grupper vil veldig raskt kunne føle at de er i lignende situasjoner som studenter som får barn, enten rett før eller rett etter at de er ferdig med studiene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.