Olemic Thommessen (H) [10:13:02]: De største utfordringene i norsk mediepolitikk i dag knytter seg til overgangen til digital plattform. Dagens mediepolitiske virkemiddelapparat er utformet i en helt annen tid enn vår og er på mange måter et regelverk på overtid.

De viktigste elementene i virkemiddelapparatet er produksjonstilskuddet og nullmomssatsen. Produksjonstilskuddet ble gitt for å demme opp for nr. 2-avisenes annonsesvikt. I dag er det ikke så mange nr. 2-aviser igjen, men produksjonstilskuddet bidrar fortsatt til å holde liv i viktige redaksjoner, kanskje ganske særlig for de aviser vi kaller riksdekkende meningsbærende, som Vårt Land og Nationen, Klassekampen og Morgenbladet.

Nullmomssatsen må ses i et lengre historisk perspektiv i utviklingen av de europeiske demokratiene. Det å ha frie, kritiske medier er en nødvendig, for ikke å si integrert, del av vår demokratiske modell. I mange land har dette vært et tema ved viktige historiske korsveier. I dag er behovet for en kritisk presse et godt nedfelt prinsipp som også er solid forankret i det norske lovverket.

Avgifter, skatter og statlig fastsatte portotakster har vært måter demokratiske regjeringer har kunnet ramme mediene på. Engelske avgifter pr. side på engelske aviser var noe av bakteppet da det norske momsfritaket ble vedtatt midt på 1960-tallet.

Gunstige momsregler er et nøytralt virkemiddel som smører alle avishusene, dette til forskjell fra produksjonstilskuddet, som gis etter et sett kriterier til gitte aviser som ellers ikke ville klare seg økonomisk. Momsen som virkemiddel er med andre ord ikke et avhengighetsskapende virkemiddel i forhold til staten på samme måte som produksjonstilskuddet er det.

Da medieministeren i spørretimen 13. mars i år ga uttrykk for at regjeringen ikke har til hensikt å videreføre ordningen med gunstig momssats for digitalt formidlede redaksjonelle tjenester, som nettaviser o.l., er dette både et brudd med en lang historisk linje og et skritt i feil retning når det gjelder medienes avhengighetsforhold til staten. Her bygger regjeringen ned et nøytralt virkemiddel, nemlig momsen, samtidig som den styrker en direkte statlig tilskuddsordning som øker medienes avhengighetsforhold til staten.

For mediehusene er det imidlertid nok ikke på det prinsipielle plan at disse spørsmålene er mest følbare akkurat nå. I dag dreier dette seg om hvilke rammebetingelser vi som politikere bidrar med i en svært krevende omstillingsprosess for mediene.

I dag er det et faktum at svært få mediehus har inntekter av betydning fra sine redaksjonelle nettprodukter. Inntektene ligger fortsatt i papiravisen, mens nettavisen så langt har vært gratis for leseren og en utgift for mediehuset. Kanskje ligger det noen annonseinntekter i nettutgaven, men også på annonsemarkedet blir avisene utfordret på nettet av nettsteder uten redaksjonelt innhold.

Lesetrendene taler sitt tydelige språk. Stadig færre leser avis på papir, mens stadig flere benytter redaksjonelle tjenester på nett, telefon, iPad eller hva det kan være. Papiravisen er langt fra død, men skriften på veggen er likevel tydelig å lese. Skal vi i fremtiden makte å finansiere uavhengige redaksjoner kommersielt, altså mest mulig uavhengig av statlig støtte, må det skaffes inntekter fra de digitale tjenestene. Disse inntektene må være tilstrekkelige til å dekke det som skal til for å sikre gravende journalistikk og kompetente redaksjoner, for å nevne sentrale kvaliteter ved norske utgivertradisjoner.

Over hele den vestlige verden arbeides det derfor nå med å innføre betalingsordninger for redaksjonelt innhold på nett. Dette er en krevende prosess fordi leserne har vent seg til at dette er gratis tilgjengelig. At mediehusene ved innføringen av dette, i tillegg til å introdusere betalingen, også skal legge 25 pst. moms på toppen, gjør selvsagt arbeidet tøffere og overgangen til digital plattform mye vanskeligere. Et vanlig avisabonnement koster kanskje 2 500 kr. Selv om et nettabonnement eller tilgjengeliggjøring av nettjenesten er billigere, snakker vi om flere hundre kroner pr. leser.

Fra opposisjonens side er det også naturlig å bemerke at et så viktig spørsmål som det vi nå skal diskutere, aldri på grunnlag av noen konkret sak fra regjeringen har vært drøftet i Stortinget. Da Slettholm-utvalget ble nedsatt – og i hele den tiden det arbeidet – henviste regjeringen til arbeidet, og det lå liksom i kortene at vi skulle få en sak der helhetlige omlegginger av virkemiddelapparatet for mediene med tanke på å oppgradere dette til en digital virksomhet, skulle fremlegges for Stortinget. Denne saken kom aldri. Regjeringen har i denne saken ikke utøvet særlig mye politikk, snarere passivitet.

Mediebransjen, som berettiget har ventet på hvilke rammebetingelser den skulle ha å forholde seg til, er naturligvis svært utålmodig. Jeg vil si: De hadde fortjent bedre.

Det er mange spørsmål som her henger i luften. For det første er det grunn til å spørre om regjeringen mener det er god politikk å operere med forskjellige momssatser – ganske særlig i den omstillingsperioden vi står oppe i. Hvis svaret er ja – vil jeg jeg selvsagt ta opp med medieministeren hva dette betyr for omstillingen av produksjonstilskuddet. Men jeg håper jo også at finansministeren har noen kommentarer til dette her i dag – det er litt krevende å forholde seg til to forskjellige statsråder i noe som til syvende og sist er det samme spørsmålet.

Hvis svaret er nei, nemlig at det ville være ønsket politikk å få etablert lik lav momssats, men at dette er vanskelig å få til, ville det være av interesse å få vite hva disse vanskelighetene består i, slik at vi kan drøfte dem. Det kan være avgrensningsproblematikk, eller det kan være EU-regler, slik medieministeren har indikert ved en del anledninger. Hvis det er EU-reglene, er det et betydelig behov for å klargjøre hvor hunden ligger begravet. Hvilke mulige veier gjennom EU-systemet har regjeringen vurdert, og hvilke initiativ er tatt overfor EUs organer?

I mangel av mediepolitiske saker fra regjeringen der dette kunne vært belyst, håper jeg finansministeren nå kan gi et mer utfyllende svar enn det medieministeren fikk anledning til i spørretimen 13. mars. Det vil også være av verdi om finansministeren kunne gi en vurdering av de muligheter han ser overfor EU. Hvilke problemstillinger bør prøves, og hvilke politiske prosesser kan man eventuelt ta del i for å forsøke å finne veier gjennom EU-strukturen?

De problemstillingene vi står overfor, er også aktuelle i Belgia. Der har man reist spørsmålet om lik lav momssats for såkalte e-aviser – altså PDF-formatet. Utgangspunktet er selvfølgelig mye bredere anlagt enn det, men en så – skal jeg si – avgrenset ting vil være av betydning å få klarlagt i Norge, for svært mange distriktsaviser sliter med portotakster og er i stor grad avhengig av å opprettholde kontakten med de leserne som ikke lenger bor i de kommunene hvor avisen utgis.

Jeg ser frem til å høre finansministerens svar. Jeg håper vi kan få en debatt rundt spørsmålet om dette er av politisk karakter, eller om dette knytter seg til mer praktiske og formelle spørsmål, og at vi i forlengelsen av det kan forsøke å komme litt videre i denne debatten, som handler om avgjørende rammebetingelser for omstillingen av norske medier. Det handler også om rammevilkårene for videreutviklingen av det norske demokratiet, basert på ønsket om, behovet for og kravet til at vi selvfølgelig skal ha en god, kritisk journalistikk og ikke minst kompetente redaksjoner i fremtiden.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:22:41]: Jeg er enig med interpellanten i at dette er en litt krevende debatt, i den forstand at det dreier seg om mer generelle avgiftsspørsmål, og det er også – midt i denne saken – en ikke ubetydelig dose mediepolitikk her, som ikke er finansministerens spesialområde, utover det å ha alminnelig god innsikt i hva det dreier seg om.

Momsen er en generell forbruksavgift som i utgangspunktet skal omfatte alle varer og tjenester. Den gir i år om lag 230 mrd. kr i statskassen. Ideelt sett er det slik at momsen bare skulle ha ett formål, og det er å skaffe staten inntekter. Det er det ideelle, men der er vi ikke. Som vi var inne på i den forrige interpellasjonsdebatten, er det sånn at man på den ene siden kan dyrke det ideelle skatte- og avgiftssystemet, og så må man bruke andre virkemidler for å oppnå en bestemt politisk hensikt eller et bestemt politisk formål/mål.

Det ideelle systemet er ikke der i dag, og det er det sikkert vanskelig å tilstrebe. Det betyr at man har særordninger med lave satser, fritak for merverdiavgift, som reduserer statens inntekter og gir høyere administrative kostnader for både næringslivet og avgiftsmyndighetene.

Så er det alltid slik at når noen har fått en lav sats, vil andre ha en lav sats. Det er et politisk press i retning av å få den lave satsen, men samtidig også bevare muligheten for å trekke fra full moms. Dette er litt av det komplekse i momssystemet.

Det fritaket som vi har i dag for trykt skrift, har eksistert siden momsen kom i 1970. Grunnen til at f.eks. aviser fikk det, var at de var fritatt for den alminnelige omsetningsavgiften, som momsen i sin tid erstattet. I dag kan man bruke begrepet «subsidier», som vi diskuterte i den forrige interpellasjonen – eller sagt på en annen måte: Verdien av momsfritaket for aviser er anslått til om lag 1,8 mrd. kr i 2013.

Mediestøtteutvalget har sett på problemstillingen – det var delt på midten i spørsmålet om merverdiavgift for medier. På dette punktet har ikke utvalget gitt noen klar retning for hvordan man skal følge opp dette videre. Men utvalget var enig på ett punkt, og det gjaldt spørsmålet om å innføre en såkalt plattformnøytral produksjonsstøtteordning, slik at det ikke bare er papirutgivelser som blir lagt til grunn for produksjonstilskuddet. Det har regjeringen fulgt opp, og Kulturdepartementet har hatt et nytt såkalt plattformnøytralt produksjonstilskudd på høring, så der er prosessen i gang.

Utvalget var som nevnt delt i synet på spørsmålet om moms på aviser. En del av utvalget foreslo å beholde nullsatsen for papiraviser og innføre en ny, redusert moms på nyheter i elektronisk form. Den andre delen foreslo å avvikle nullsatsen for aviser og inkludere både aviser og elektroniske medier i 8 pst.-satsen som vi har i momssystemet. Det er også dette forslaget – det som senere fikk navnet omfordelingsalternativet – som Mediebedriftenes Landsforening har gått inn for.

Dette viser at saken er kompleks. Det er ulike syn. Samtidig er det en viktig sak, som interpellanten var inne på, for det dreier seg om hvordan vi i framtiden skal kunne ha et mangfold av aviser og nye medier, som aviser og andre tar i bruk gjennom nettet.

Så sa også utvalget at innføringen av en ny, lav sats på digitale, redaksjonelle tjenester ville medføre nye avgrensningsproblemer for digitale medier knyttet til hvordan man skulle definere nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt. Samtidig pekte man også på at det ville bli krevende å skille mellom støtteberettiget innhold og aktører som tilbyr ren underholdning og annen informasjon, og som ikke har krav på støtte gjennom redusert sats. Jeg er enig i, som det sikkert framgår av det jeg sa innledningsvis, at det vil være vanskelig å avgrense en slik ny, lav merverdiavgiftssats for enkelte elektroniske tjenester.

Det er også slik, som interpellanten spør om, at EUs regelverk ikke tillater redusert sats på slike tjenester. Det gjelder ved omsetning av både e-bøker og elektroniske aviser. Norge har også innført en merverdiavgift på elektroniske tjenester fra utlandet som tilbys norske forbrukere. Det er den utenlandske aktøren som innbetaler avgiften. En lav sats for nyheter og aktualitetsstoff i elektronisk form må skilles fra andre elektroniske tjenester som skal ha full sats. For eksempel må et abonnement på en fjernsynskanal eller et tidsskrift fra utlandet vurderes opp mot en slik avgrensning. Innføring av en slik ny, lav sats på enkelte elektroniske tjenester vil også gjøre regelverket for utenlandske aktører mer komplisert, og på den måten – tror jeg – redusere muligheten for å etterleve merverdiavgiftsregelverket. Så det er også vanskelige spørsmål i den sammenhengen.

I Mediestøtteutvalgets omfordelingsalternativ ble det også foreslått en ny rammestyrt tilskuddsordning på statsbudsjettets utgiftsside som et mer målrettet alternativ for å beholde fritaket for papiraviser. En eventuell ny støtteordning på utgiftssiden må utformes i tråd med EØS-avtalen og godkjennes i ESA.

Derfor er dette viktig – når representanten Thommessen spør om det er riktig at EU-reglene setter bom for endringer i momssystemet, eventuelt hva som må til for å få slike godkjent. Som jeg sa i sted, tillater ikke merverdiavgiftsdirektivet å innføre en redusert sats på elektroniske tjenester. Det gjelder også elektroniske aviser.

I den forbindelse kan det nevnes at EU-kommisjonen nylig har gått til sak mot Frankrike og Luxemburg fordi de har innført en slik redusert momssats på digitale bøker, på henholdsvis 7 pst. og 3 pst. Kommisjonen mener det er i strid med direktivet, samtidig som det er, som de sier, alvorlig konkurransevridende.

Merverdiavgiftsdirektivet er ikke direkte bindende for Norge. Avgiftsfritak og reduserte avgiftssatser kan imidlertid bli sett på som offentlig støtte, som er forbudt etter EØS-avtalen. Ved vurdering av om støtten likevel skal godkjennes, vil EFTAs overvåkingsorgan, ESA, se på hvordan regelverket er i EU. Hvis EU ikke tillater reduserte satser på elektroniske aviser, vil det i tilfelle innebære at Norge som eneste land i EØS-området vil få lavere sats på slike tjenester. Derfor er det stor usikkerhet knyttet til EØS-avtalen både når det gjelder eventuell innføring av en ny moms for elektroniske nyheter, og dersom en skal utforme en støtteordning for pressen.

Det som skjer videre nå, er at Kulturdepartementet i samarbeid med Finansdepartementet vil ta kontakt med ESA for å drøfte handlingsrommet for hvordan mediestøtten skal utformes i framtiden. På den bakgrunn har vi ikke planer om å endre merverdiavgiftsregelverket for papiraviser og elektroniske aviser. Vi har valgt å satse på det virkemiddelet vi anser mest målrettet og effektivt, nemlig produksjonstilskuddet. Vi har økt den økonomiske rammen for dette i år, og ordningen skal gjøres såkalt plattformnøytral.

Jeg mener det er et viktig steg i retning av å fornye pressepolitikken og sikre at aviser kan opprettholde sin viktige demokratiske rolle også i framtiden.

Olemic Thommessen (H) [10:32:19]: Jeg synes at det substansielle innhold av interesse i dette innlegget fra finansministeren knytter seg til at Kulturdepartementet nå faktisk skal ta et initiativ overfor EUs organer for å vurdere handlingsrommet. Det er jo et spørsmål om dette i det hele tatt er omfattet av EUs regelverk. Utgangspunktet er, som finansministeren var inne på, at EØS-avtalen setter oss i en egen stilling. Det er ingen grunn til ikke å utnytte det handlingsrommet det gir oss, selv om det skulle bety at vi ble det eneste landet i Europa med en lik, lav momssats.

Jeg tror nok at denne diskusjonen vil være litt forskjellig for henholdsvis bøker og aviser. Avisene er en del av det demokratiske systemet og har en lang historie, også i europeisk sammenheng. I dag er det i hvert fall 15 land som har lavere momssats for aviser nettopp på den bakgrunn, og jeg tror det vil være en viktig del av debatten vi vil få fremover.

Finansministeren tok opp spørsmålet om avgrensningsproblemer. Vel, i den analoge verden klarer vi helt fint å ha støtteordninger for aviser og f.eks. avgrense mot ukeblader eller andre typer tjenester som ikke ses på som del av det sentrale redaksjonelle området. Det er også gjort et betydelig arbeid fra Mediebedriftenes Landsforenings side med å komme med forslag til hvordan slike grenser skal kunne settes. Jeg tror det er fullt mulig å få til dersom viljen er der. Det er ikke sikkert at den digitale verdenen er så forskjellig fra den analoge.

Så var det snakk om proveny. Det er alltid viktig for en finansminister. Det er jeg glad for. Saken er at så langt har dette vært gratis tjenester. Det betyr at staten ikke har hatt videre inntekter av dette, og det betyr at hvis man klarer å innføre ordninger i dag, er det ikke så vanskelig å finne de pengene, rett og slett fordi de ikke har kommet inn ennå. Derfor er dette noe som haster. Den dagen dette representerer en betydelig inntekt for statskassen, vil jeg tippe at saken blir vanskeligere.

Jeg kunne godt tenke meg å høre om finansministeren synes det er et problem at man vil bygge ut en ordning som produksjonstilskuddet, som handler om aviser som ikke tjener penger, til forskjell fra en ordning hvor vi kanskje burde legge opp til at mediehusene tjente penger.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:35:45]: Det er jo et kjennetegn ved utviklingen at den går framover – noen vil mene i visse tilfeller at det ikke går framover, men på momsområdet har det gjort det. Da momsen kom i 1970, var det en merverdiavgift på det en kan kalle mer tradisjonelle varer, altså brød, melk etc. En hadde vel ikke tenkt på, og det var heller ikke inkludert, moms på tjenester eksempelvis, som kom 30 år senere, altså tidlig på 2000-tallet. I løpet av de siste ti årene har også verden endret seg. Elektroniske plattformer har fått mye større plass, og det reiser nye utfordringer også for momssystemet.

Det er klart at på skatteområdet, som på andre områder, tror jeg ikke det bare er i finansministerens, men i hele Stortingets, interesse at vi klarer å ta vare på både skattegrunnlag og avgiftsgrunnlag for å få inntekter til fellesskapet. Det er klart at avgiftsgrunnlaget på dette området blir utfordret av nettet og nye elektroniske tjenester som går på tvers av landegrensene. Derfor er det ingen grunn til å undres over at dette også er et spørsmål som har høy interesse i EU. Og vi bygde på det som skjedde i EU, da vi kom med reglene som gjaldt bøker, som jeg viste til i mitt innlegg.

For å utbygge litt når det gjelder forholdet til EU: EU-kommisjonen sendte i 2011 et forslag om modernisering av regelverket på høring. I rapporten ble det pekt på at dagens satser kunne innebære forskjellsbehandling av sammenlignbare tjenester, som papiraviser og elektroniske tjenester. Endringer i EUs momssystem krever enstemmighet blant 27 land. Det vil derfor være krevende å få vedtatt endringer i EUs merverdiavgiftssystem, så det er lite trolig at EU på kort sikt tillater reduserte satser på e-aviser, e-bøker eller andre digitale produkter. Og som jeg sa i innlegget mitt, har en allerede reist sak mot Luxemburg og Frankrike på det grunnlaget.

Jeg kan også vise til, som jeg sa i innlegget mitt, at en nå har kontakt med EU for å diskutere handlingsrommet for produksjonstilskuddet. Jeg har fått opplyst fra Kulturdepartementet at de er i kontakt med ESA når det gjelder omlegging av produksjonstilskuddet, som skal notifiseres i løpet av våren. Den kontakten gjelder ikke merverdiavgiften spesielt, men produksjonstilskuddet.

Ib Thomsen (FrP) [10:39:04]: Takk til representanten Thommessen for å ta opp dette temaet. Det er et viktig tema for Avis-Norge. Vi har diskutert det før i denne sal og kommer sikkert til å diskutere det framover. Det virker for meg som at det er en liten åpning, og at man ser en mulighet for å endre dette. Dette handler om avgift på nyhetsformidling og samfunnsdebatt, det handler om språket vårt, og det handler om at vi må ta vare på demokratiet vårt.

En avis som distribueres elektronisk, er en elektronisk utgave, og at det er en elektronisk utgave, betyr at avisen er overført til et digitalt format, slik at avisen kan leses på pc, lesebrett og mobil.

Det er i dag full merverdiavgiftssats for aviser som distribueres elektronisk – noe som også er blitt sagt tidligere – mens salg av trykte aviser har nullsats. Det er skjevt og gjør det vanskelig for avishusene å utvikle den framtidige avisen. Vi må jo innrømme at det er en fremvekst av Internett, og mange tror det har kommet for å bli. Det faktum at aviser også kan distribueres elektronisk, betyr at man slipper kostnader ved trykking, og man slipper kostnader ved fysisk distribusjon – samtidig som publikum på en enkel måte får tilgang til aviser de ønsker å lese. Det er viktig. Det som også er viktig her, er at det er et miljøperspektiv ved det at man slipper å trykke, man slipper å distribuere, og, ikke minst, man gjør avisen tilgjengelig for leserne.

Det er derfor ingen tvil om at aviser som distribueres elektronisk, er et godt tilleggstilbud til publikum. Og det er ikke bare et tilleggstilbud, det er sågar det eneste tilbudet til mange. Ønsker man å lese hele papiravisen, med smått og stort, kan man nå kjøpe den digitale avisen på Internett, som en PDF-fil. Mange aviser tilbyr også at man kan kjøpe tidligere utgaver av avisen på samme sted – et godt tilbud, som mange benytter seg av. De kan gå tilbake til tidligere utgaver og lese dem elektronisk.

Avisene får på sin side mulighet til å utvikle en kvalitetssikret, digital produksjonslinje for avisens innhold, mulighet til å bygge felles plattformer for en felles distribusjon av innholdet og sikre at utgiveren har kontroll over rettigheter og prising også i elektronisk form. En likebehandling av papiraviser og elektroniske aviser er derfor viktig.

Staten bør gå inn for en likebehandling på avgiftssiden når det gjelder nyhetsformidling og samfunnsdebatt. Kun papiraviser har nullsats – aviser som distribueres elektronisk, har full merverdiavgiftssats. Det er skjevt.

Utviklingen av elektronisk distribuerte aviser skjer raskt – det skjer noe hver eneste dag. Dagens avgiftssystem hindrer norske avishus i å lage gode løsninger og i å sette i gang nye tiltak for å gjøre distribusjonen lettere. Ved å la avisene få nullsats når de distribueres elektronisk, vil man gjøre det mye enklere. Mediebedriftene har sagt – som finansministeren også var inne på – at de ikke behøver nullsats, men de ønsker i hvert fall en likebehandling. Det vil stimulere til utvikling av framtidige avisprodukter og bidra til utvikling av nye forretningsmodeller for avisene.

Gjeldende lovverk, merverdiavgiftsloven, fritar for merverdiavgift «aviser som er trykt på papir og som utkommer regelmessig med minst ett nummer ukentlig». Det er for meg gammeldags. Dette har vært tilstanden siden slutten av 1960-årene, da man ikke hadde begrep om eller visste hva som ville komme i framtiden. Det forstår jeg, men da bør man i hvert fall endre dette i dag. Begrunnelsen for dette fritaket er langt på vei språket og den kulturpolitiske diskusjonen man hadde da, men dette gjelder sågar i dag. Vi er et lite språksamfunn, og det må vi ta vare på. Dette er for meg et kulturpolitisk spørsmål og ikke et avgiftsspørsmål.

Fremskrittspartiet ønsker å bygge landet for framtiden og ikke se bakover. Da må vi fokusere på enkeltmennesket og ikke på systemet.

Lars Egeland (SV) [10:44:24]: Jeg tror at vi ikke kommer unna at dette dreier seg både om et mediepolitisk spørsmål og om et avgiftspolitisk spørsmål. Sjølve drivkraften i økonomien nå er egentlig produksjonen av digitalt innhold i en eller annen form. Et avgiftsfritak for hele den framvoksende delen av økonomien har betydning for finansieringen av velferdsstaten.

Vi ønsker å støtte norsk språk, norsk nyhetsformidling, norsk debatt – fordi det er viktig for demokratiet – og norsk kultur. Vi mener at dette er viktig fordi vi er et lite språksamfunn og et lite nyhetssamfunn. SV deler også målsettinga om at vi skal fremme digital utvikling – det er viktig fordi det er miljøvennlig. Og det skal i hvert fall være mest mulig plattformnøytralt. Jeg mener det er viktig – som finansministeren viste til – å få til en plattformnøytral produksjonsstøtte. Den har den fordelen at den er målrettet med hensyn til hva vi ønsker å fremme. Vi deler også ønsket om en lik, men lavere momssats.

Jeg tror nok at Thommessen undervurderer avgrensningsproblemene når han sier at det ordner vi nok, for vi har klart det innenfor den analoge verdenen. Jeg tror at dette vil bli atskillig vanskeligere i den digitale verdenen, hvor det nettopp handler om konvergens i medier – at jeg kan kjøpe tilgang til en avistjeneste på nett som samtidig gir tilgang til en tv-kanal som formidler nyheter, til en filmkanal, til et musikksted. Da har vi åpenbart avgrensningsproblemer. Vi er nødt til å se litt lenger fram, sånn at vi ikke innfører en ny urimelighet, ved f.eks. å støtte spredningen av en PDF-utgave av en papiravis, noe som ville være veldig urimelig overfor de avisene som ikke produserer en papirutgave.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:47:16]: Meirverdifritaket for papiraviser utgjer hovuddelen av pressestøtta. Støtta VG får gjennom nullmoms, representerer langt meir per sysselsett i avisa enn det dei fleste andre kulturarbeidarar – eller for den saka si skuld, bønder – kan drøyma om når det gjeld såkalla subsidiar. Slik er det, slik har vi gjeve eit godt liv til ei mangfaldig presse i dette landet.

Halve Mediestøtteutvalget og eit samla Avis-Noreg, gjennom Mediebedriftenes Landsforening, ynskjer ei omlegging av meirverdifritaket, slik at det blir plattformnøytralt. Dei ynskjer kulturmoms for både trykte og digitalt produserte aviser. Vi innfører no ei plattformnøytral omlegging av produksjonstøtta til avisene. Det er det allmenn tilslutning til.

Så må vi nok erkjenna at det er ikkje berre å gå vidare med tilsvarande løysing for meirverdiavgift på avisene, sjølv om mykje talar til fordel for det. Eg forstår det slik at mediebedriftene meiner ei omlegging til lik og låg meirverdiavgiftssats for innhald, uansett om det blir distribuert på papir eller digitalt, ikkje vil strida mot EØS-avtalen. Finansministeren har i sitt innlegg i dag opplyst at hans departement, i samarbeid med Kulturdepartementet, vil drøfta handlingsrommet på dette feltet med ESA. Det er bra. Vi treng ei avklaring, slik at debatten blir opplyst og skjer ut frå kva vi må halda oss til.

Det er landsmøtetid i partia. Eg antek at mediepolitikken og pressestøtta – og i samband med ho òg meirverdiavgiftsordninga – står på dagsordenen i programdebatten dei fleste stader.

I Senterpartiet ser eg at det er ulike forslag. Programkomiteen ynskjer vidareføring av dagens ordning med nullmoms på papiraviser, men det er òg fremja forslag om plattformnøytral, låg moms. Eg kan ikkje forskotera kva utfallet blir.

Mediestøtte er avgjerande for at vi har ei differensiert presse over heile landet. Vi veit det skjer raske endringar, der papiravisene får aukande konkurranse frå digitalt distribuerte aviser. To høve gjer at denne utviklinga går raskt. Nyheitssøkjande ungdomar er vande med å søkja på nettet. Dei vil i langt mindre grad enn min generasjon vera abonnentar på papiraviser. Distribusjonskostnadane for papiraviser er òg eit forhold som vil medverka til raske endringar.

Senterpartiet si haldning er at nivået på mediestøtta må haldast ved lag. Vi bør likevel alle vera opne for å sjå på korleis vi vil bruka pressestøtta for å sikra målsetjinga om å halda oppe ei differensiert presse gjennom riks- og lokalaviser, nr. 2-aviser regionalt og dei mindre, meiningsberande nasjonale avisene. Debatten om korleis vi brukar den samla pressestøtta for å nå desse måla er langt viktigare enn debatten om nullmoms på papiraviser kontra plattformnøytral kulturmoms.

Trine Skei Grande (V) [10:51:23]: Jeg vil først takke interpellanten for å sette fram en viktig interpellasjon. Så vil jeg bemerke at jeg er veldig uenig i den siste bemerkningen fra talerstolen om at det er pressestøtten som er det viktige. Jeg tror vi står foran veldig store endringer i medieverdenen og i hvordan media og journalistikk blir formidlet. Det å tro at det er pressestøtten som ene og alene er avgjørende for hvordan den utviklingen blir, mener jeg nesten er litt skremmende med tanke på den teknologien vi står overfor.

I denne salen er det blitt gjort mange modige vedtak, både når det gjelder norsk språk og norsk journalistikk og utviklingen av norsk demokrati og offentlig debatt. Vi er blant de mest avislesende folk i verden, vi har hatt stor støtte og oppbacking knyttet til vårt demokratiske system, og vi har hatt en stor grad av offentlig debatt som har preget mange av de viktige samfunnsområdene vi har taklet i denne sal. Det har skjedd fordi det er gjort modige vedtak her både om språk og om journalistikk. Nå står vi foran en enorm endring i hele medieverdenen; hvordan man har en offentlig debatt, måten journalistikk blir formidlet på og hvordan undersøkende journalistikk blir jobbet med. Det er egentlig litt deprimerende å se at man i politikken stiller seg på sida av den debatten og ikke ønsker å være premissgiver når det gjelder hvordan den utviklingen faktisk skal være.

Jeg kan heller ikke foregripe hva Venstres program kommer til å ende med, men jeg merker meg at et enstemmig landsstyre i Venstre har innstilt på at programmet skal ha en fast, lav moms som er nøytral i denne sammenhengen. Jeg tror vi må se på måten vi også stimulerer til kvalitetsjournalistikk gjennom de støtteordningene som fins.

Jeg syns det er utrolig passivt av et finansdepartement bare å stille seg på sida av debatten og ikke ønske å legge noen premisser for den. Jeg skjønner at et finansbyråkratis jobb er å få inn mest mulig penger – det er faktisk en jobb jeg forutsetter at de gjør – men politikeres jobb er å av og til fatte noen modige vedtak fordi noe faktisk er viktig for demokratiet vårt. Den offentlige debatt – mediesituasjonen vår – er en viktig premiss for å ha et åpent, fungerende demokrati.

Jeg tror at den offentlige debatt og kvalitetsjournalistikken kommer til å bli hardt presset i den nye hverdagen vi er i mediemessig, og da må vi gjøre noen modige grep for å møte det. Jeg mener det kan skje gjennom en god dialog med dem som faktisk representerer kvalitetsjournalistikken vi ønsker å stimulere framover. Når de har ønsket å være med på f.eks. å avgjøre hvor disse grensene skal gå, syns jeg det skal skje i dialog med de miljøene som vil være med å framelske det samme som jeg hadde håpet at denne salen ønsket, nemlig en kvalitetsmessig, god offentlig debatt, god journalistikk og medier som er med å utvikle demokratiet vårt. De vil alltid være i forandring. Noen av dem vil dø, noen nye vil vokse opp.

Det er gjennom det levende demokratiet at vi også klarer å holde en levende debatt – så takk til interpellanten. Jeg er litt skuffet over at man i regjeringa ikke har en mer offensiv holdning, og at noen faktisk går rundt og tror at det er pressestøtten alene som skal redde dette framover, for det kommer det ikke til å være.

Olemic Thommessen (H) [10:55:42]: Jeg må si det var litt skuffende at det handlingsrommet regjeringen skulle undersøke, bare var handlingsrommet for et endret produksjonstilskudd. Jeg kan ikke tolke det annerledes enn at det betyr at regjeringen ikke har tenkt å gjøre konkrete grep med tanke på å prøve ut handlingsrommet når det gjelder avgiftsspørsmålet.

Det ville vært mulig å søke notifisering i ESA om dette. Da ville man i og for seg ikke ha gjort noen juridiske innrømmelser, men man ville fått klare premisser for hvordan man kan håndtere en slik lav momssats i fremtiden, og man ville stoppet mulighetene for erstatningsspørsmål i den anledning. Det konstaterer jeg at regjeringen ikke later til å ville gjøre, ei heller vil man gå videre med avgiftsspørsmålet og reise spørsmål om hvordan man vil se på dette i forhold til f.eks. sektorstøtte eller lovlig kulturstøtte. Det er synd, og det betyr jo at den egentlige grunnen til at regjeringen ikke går inn i dette, er grunner som hører til på hjemmebane. Det kan dreie seg om avgiftsgrunnlaget, altså en avgrensning av hva vi snakker om. Det kan jeg heller ikke si at jeg har notert meg at man har vært interessert i å gå inn i, og det betyr at man står tilbake med å redusere dette til å bli et spørsmål om produksjonstilskuddet. Det er et meget defensivt utgangspunkt.

Produksjonstilskuddet er en ordning som gis til bedrifter som ikke tjener penger nok til å drive egne redaksjoner. Det er en tilskuddsordning som forhindrer de bedriftene som får det, i å gi utbytte. Det betyr at det er bedrifter med et vanskelig utgangspunkt når det gjelder kapitaltilgang. Det betyr også en vridning fra et nøytralt virkemiddel – momsen – og over til et avhengighetsskapende type virkemiddel. Det er prinsipielt betenkelig, og det er særlig betenkelig fordi det ikke erkjenner behovet og viktigheten av at man skal ha lønnsomme mediebedrifter som grunnlag for en kritisk, slagkraftig og kvalitetsmessig god presse. Jeg er lei for å si det, men dette synes jeg var ganske dårlige nyheter.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:58:51]: Selvsagt skal finansministeren være opptatt av skatt og inntekter til fellesskapet, men det forhindrer jo ikke – som jeg sa i stad – at finansministeren også kan være opptatt av viktige ting som språk som betydning for identiteten vår, dialekt som betydning for røtter, muligheten for å ha en tilhørighet gjennom den betydningen språket har for oss, og for så vidt også å diskutere ulike måter å ta vare på og utvikle det norske språket.

Det er alltid en avveining når en skal vurdere om en skal bruke et generelt virkemiddel som f.eks. lavere momssatser, eller et mer direkte virkemiddel, som f.eks. produksjonsstøtte er. Her er det ulike oppfatninger i denne sal, men jeg mener det nå er viktig å forfølge det sporet, som Kulturdepartementet gjør, med å utforme den nye politikken på dette området.

Når det gjelder momssatser og om det eventuelt er mulig å få gjennomslag for en redusert sats på e-aviser, for å bruke det konkret, så vil ikke jeg utelukke at ESA kan godkjenne det, men som jeg sa i innlegget mitt, vil det bety at Norge da i tilfelle blir det eneste landet i EØS-området som har redusert sats på e-aviser – med de utfordringer det fører med seg. Dette spørsmålet er jo med i den videre diskusjonen, men i denne omgangen har en da selvsagt satt inn støtet på produksjonsstøtten når det gjelder å få notifisert akkurat dette.

Så vil jeg litt tilbake til det med generelle virkemidler, som for så vidt også representanten Meltveit Kleppa var inne på: Fritak for moms gir ikke bare avgrensningsutfordringer, men det gir jo også mest støtte til de mediebedrifter som har høyest omsetning, og mindre støtte til mindre publikasjoner. Det kan tolkes på flere måter, men det kan også framstå som et lite målrettet virkemiddel med tanke på målet om mangfold og kvalitet, og det er også noe vi må ha med oss i denne diskusjonen. For å overføre dette til elektroniske aviser, så vil det også, på samme måten som for trykte aviser, være et lite målrettet virkemiddel. For dette er et generelt virkemiddel som virker på tvers, som da ikke rettes inn f.eks. mot mangfold og kvalitet, som jeg nettopp har nevnt.

Dette er en viktig debatt. Finansministeren skal håndtere avgiftssystemet, men jeg er sikker på at kulturministeren alene og i samråd med finansministeren også er i stand til å håndtere dette spørsmålet som interpellanten har tatt opp i dag, så det er nok ikke siste gang dette blir diskutert i Stortinget.

Presidenten: Debatten i sak nr. 2 er avsluttet.