Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:34:53]: (ordfører for saken): Også denne saken kunne egnet seg for debatt i Samtiden, så jeg kan jo allerede nå invitere og utfordre forslagsstilleren til det.

Forslagsstiller Jan Arild Ellingsen, fra Fremskrittspartiet, har fremmet forslag om å forby synlige religiøse eller politiske symboler som del av Forsvarets uniformer. I forslaget viser han til Norges kristen-humanistiske arv. Det er også et begrep i en liknende debatt tatt i bruk av kulturministeren, som nettopp forlot salen, i forbindelse med bruk at religiøse symboler i politiet, og at Forsvarets hovedoppgave er å beskytte landets suverenitet. Dermed mener forslagstilleren at Forsvaret skal representere verdinøytralitet og ikke religion, politikk eller ideologi, og at denne nøytraliteten trues eller endog fjernes om man skulle godta synlige religiøse eller politiske symboler i Forsvarets uniformer.

Det er i den sammenheng verdt å vise til, synes jeg, at Forsvarets gjeldende praksis i flere tiår har vært å tillate bruk av religiøse symboler, og at det er forankret i Forsvarets uniformsreglement. Så vidt meg bekjent har ikke dette representert noe problem i Forsvaret, tvert imot er min erfaring med Forsvaret at de er svært opptatt av å speile mangfoldet i Norges befolkning og sørge for en god rekruttering av nordmenn med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn.

Det norske forsvaret bygger på verneplikten. Det betyr at det er spesielt viktig at Forsvaret både gir rom for det mangfoldet som finnes i den norske befolkningen, og at det ikke skal herske noen tvil om at etnisk religiøs og kulturell bakgrunn ikke skal ha noe å si for ens deltakelse i forsvaret av landet,

En kan ha mange ulike meninger i debatten om uniformsreglement i politiet, og det er vanskelig å komme utenom den når vi skal behandle dette forslaget. Men nettopp det at Forsvaret er vårt ytre forsvar – og som Forsvaret selv sier, er et forsvar for alt vi er – er det begrenset i hvor stor grad jeg mener at den ganske marginale debatten om f.eks. bruk av hijab i politiet har noe å si for denne debatten. Det er riktignok slik at deler av Forsvaret har begrenset politimyndighet, slik som Kystvakten, GSV og Garden, men hovedbildet er at politiets maktmonopol overfor egen befolkning gjør at debatten om religiøse symboler i politiet ikke er særlig overførbar til en debatt om uniformsreglement i Forsvaret – spesielt med tanke på at Forsvaret selv ser ut til å avbalansere disse ulike hensynene på en god og uproblematisk måte.

Jeg mener at det er en styrke for Forsvaret, som er det norske demokratiets sterkeste og mest ytterliggående virkemiddel, at organisasjonen kan ivareta og speile det mangfoldet av religioner og identiteter som finnes i det norske folk. Jeg er helt overbevist om at det styrker samholdet både i Norge og i Forsvaret – ikke svekker det. Det er min hovedinnvending mot dette forslaget. Det synes å hvile på en antakelse om at Forsvaret på et vis framstår som mindre norsk eller mindre samlet om det er synlig på klesdrakten eller hodeplagget til den enkelte soldat, at han eller hun er jøde eller muslim.

Det tror ikke jeg noe på. Når muslimske Mohammed Abdellaoue skårer mål for Norge – i en helt annen disiplin enn Forsvaret – er det med det samme norske flagget på brystet som kristne spillere. At nordmenn fra ulike bakgrunner og trossamfunn er rede til å ofre liv og helse for landets sikkerhet, er utelukkende noe vi skal være stolte av. Det er en styrke, og det er noe Forsvaret selv mener er en styrke. Derfor mener jeg og flertallet i komiteen at forslaget er et svar på et problem som ikke er reelt, og det er da også flertallets innstilling at Dokument 8:37 S ikke bifalles.

Tom Staahle (FrP) [12:38:55]: Denne saken handler om vår evne til å tenke rasjonelt og fornuftig. Skal vi være verdinøytrale og forholde oss til hva det vil si å representere fellesskapet og staten Norge, eller skal vi bøye oss for frykten for å såre noen fordi de har en religiøs eller politisk overbevisning?

Bakgrunnen for forslaget om å forby synlig religiøse eller politiske symboler som en del av Forsvarets uniformer, handler om likhetsprinsippet. Likhetsprinsippet er et prinsipp om at like tilfeller skal behandles likt i den grad ikke relevante hensyn begrunner forskjellsbehandling. Når man trer inn i Forsvaret, er man per definisjon likemenn. Man skal gjennomføre en tjeneste og gjøre dette på like vilkår og under like betingelser. Men dagens uniformsreglement, som åpner for at noen skal kunne bære synlige religiøse eller politiske symboler som en del av uniformen, gjør at dette bildet om likhet falmer. Alle som sitter i denne sal, vet at det ville blitt ramaskrik dersom noen med sympatier vi ikke er tilhengere av, hadde gjort hevd på sin rett til å bære synlige politiske symboler.

Det som i dag regnes som ikke-diskutable religiøse symboler i fremtiden, kan være helt andre symboler enn i dag. Dagens ikke-diskutable religiøse symboler var ikke udiskutable for bare et par tiår siden. Med andre ord, det er kanskje verdt å tenke over hvilke signaler vi sender ut ved å avvike verdinøytraliteten til de maktmiddel som representerer nasjonen Norge. Forsvaret er en arena som med sin uniformering skal vise sin tilknytning til nasjonen Norge. Da er det avgjørende for samfunnets oppfattelse av uniformen at den uttrykker politisk og religiøs nøytralitet. Eller mener man at det skal åpnes for at man tydelig skal kunne flagge sin motstand mot sosialisme og sin tilhørighet til borgerlig politikk, avhengig av hvilken regjering som styrer landet? Selvsagt kan vi ikke ha det slik.

Forslaget som ligger til behandling her i dag, bør støttes, fordi dette ikke er et ønske om å utestenge noen. Det handler ikke om det, men det handler om å vise fellesskapet som ligger i det å bære en uniform, den verdinøytraliteten det skal være å bære en uniform, og den grunnleggende nasjonale tilknytningen det skal være å bære en uniform. Når man bærer en militær uniform, representerer man ikke sin politiske eller religiøse overbevisning. Man representerer staten Norge, ikke islam, ikke jødedommen, ikke sosialismen eller kapitalismen.

Det er forunderlig å se selvmotsigelsen i den debattlinjen de som er motstandere av dette forslaget legger opp til, når de argumenterer ut fra enkeltindividets rettigheter samtidig som de samme personene i alle andre sammenhenger fremhever fellesskapet og viktigheten av det. Når man er del av Forsvaret, er man nettopp en del av et fellesskap, og da er det særdeles underlig at man skal ofre nettopp dette fellesskapet i frykt for å virke intolerant. Det er en argumentasjon som ikke holder.

Vi vet at det har gått en tilsvarende debatt omkring bruk av hijab til politiuniformen. Da er det verdt å vise til statsråd Tajik, som har slått fast at hijab ikke blir en del av politiuniformen i overskuelig fremtid. Legger man dette til grunn, er det innlysende at dette også må gjelde for Forsvarets uniformer, og andre uniformer for den saks skyld. Politiets uniformsreglement tillater ikke synlige religiøse symboler eller plagg. Slik må det også være i Forsvaret.

Jeg vil vise til det som står i Forsvarets uniformsreglement, § 2.3:

«Forsvarets uniformer skal bæres og behandles med respekt. Uniformen har lang tradisjon, den gir beskyttelse både nasjonalt og internasjonalt i krig og fred, og den gir autoritet. En militær uniform gir bæreren en offisiell status, og gjennom uniformen representerer denne sin forsvarsgren innen vårt forsvar og i enkelte situasjoner også vårt land utad. Bæring av uniform medfører derfor en forpliktelse hva angår uniformens utseende så vel som bærerens personlige holdning og oppførsel.»

Videre i § 2.15 om ensartet uniformsantrekk står det:

«Som hovedregel skal det tilstrebes ensartet antrekk for alle med samme eller tilsvarende arbeidsforhold ved avdelingen/stasjonen/fartøyet. Ved formelle oppstillinger skal antrekket være ensartet».

Sett i lys av dette og at Forsvarets uniform på samme måte som politiets uniformer er et uttrykk for at man representerer myndighetenes maktapparat, er det naturlig at det innføres et forbud i tråd med dette forslaget.

Alle innbyggere skal vite at Forsvaret er nøytralt og står for beskyttelse av de verdier som er nedfelt i nasjonale og internasjonale konvensjoner og rettigheter. Enten Forsvarets maktutøvelse og tilstedeværelse skjer i Norge eller utlandet, skal norske soldater oppfattes som uhildete representanter for den norske stat. Derfor er det naturlig at man også følger Fremskrittspartiets forslag i denne sak, og vi er veldig glad for at Høyre gjør nettopp det. Jeg tar opp forslaget.

Presidenten: Representanten Tom Staahle har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ivar Kristiansen (H) [12:43:49]: Høyre er glad for at Fremskrittspartiet er glad for at vi støtter forslaget, og dermed skulle det kanskje ikke være noe behov for noen videre debatt om saken i Samtiden som det organ som skal videreføre debatter som preges av uenighet. Men vi støtter altså forslaget fra Fremskrittspartiet og mener at spørsmålet har klare fellestrekk med tilsvarende diskusjon om bruk av symboler i politi- og rettsvesen.

Det merkelige er kanskje at her konkluderer flertallet helt annerledes i en sak som har veldig klare paralleller. Uniformen med det norske flagg på brystet skal altså symbolisere politisk, religiøs og ideologisk nøytralitet. Alle er enige om at det er positivt å rekruttere personell fra ulike religioner og lag i befolkningen, men dette har altså ikke noe med begrepet tillatelse og bruk av politiske symboler på en uniform å gjøre. Sammenligningen med å spille på det norske fotballandslaget eller å delta i skarp strid, er kanskje ikke den helt relevante i denne sammenhengen, men det får vi kanskje komme tilbake til.

Dette handler ikke om at Norge er et flerkulturelt samfunn. Det handler ikke om å utestenge noen fra verneplikten, og forslaget er ikke i strid med noen av disse prinsippene. Derimot er flertallet i strid med og konstruerer forskjeller i praksis med hensyn til gjeldende praksis i politi- og rettsvesen. Det ville ha vært ryddig å ha samme prinsipp for alle deler av statsapparatet som utøver myndighet på vegne av staten. Det bærende prinsipp er at i uniform representerer en staten, ikke tro, ikke politisk retning, og heller ikke en bestemt ideologi.

Noe av det underliggende i debatten er at noen kan føle seg diskriminert. Ja, det gjelder i så fall alle religiøse retninger. Alle må altså behandles likt.

Til slutt til henvisningen i svarbrevet fra statsråden til Feltprestkorpset, som i krigens folkerett er definert som ikke-stridende: Dette er en ganske søkt og ikke relevant sammenligning. Feltprestkorpset har historisk vært et unntak klart definert i sedvane, og er definert i krigens folkerett. Derfor støtter vi forslaget fra Fremskrittspartiet.

Sverre Myrli (A) [12:46:50]: Til siste taler vil jeg si at han kan jo være glad hvis debattene blir videreført i samtiden, og han ikke blir henvist til fortiden. Det må i hvert fall være mye verre.

Jeg er sikker på at hvis vi søkte på nettet – jeg har ikke gjort det, men hvis vi så gjorde – etter begrepene «religiøse hodeplagg» eller «religiøse symboler», er jeg ganske sikker på at vi hadde fått opp mange treff. Dette er en sak som engasjerer voldsomt. Derfor vil jeg starte med å vise til en debatt i Akershus fylkesting i går om bruk av heldekkende hodeplagg på de videregående skolene i Akershus. Det har vært en sak hvor det har vært stort engasjement – mange har deltatt i den debatten over lang tid. Debatten i går viste også at disse spørsmålene ikke nødvendigvis følger vanlige partiblokker. I Akershus fylkesting ble resultatet at alle partiene stemte for et forbud mot heldekkende hodeplagg i klasserom og i en undervisningssituasjon – dvs. vedtaket ble fattet med 42 stemmer mot 1 stemme, idet fylkesordføreren fra Høyre stemte imot et slikt forbud. Det står respekt av en slik stemmegivning, sjøl om jeg er uenig med fylkesordføreren.

Så ble det også vedtatt i fylkestinget i Akershus et forbud mot heldekkende hodeplagg på skolens område, altså ikke bare i klasserommet. Det var en vanskeligere debatt, hvor fylkestinget delte seg. De som stemte for et slikt generelt forbud på hele skolens område, var Høyre – minus fylkesordføreren – Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV, mens de som stemte imot et slikt forbud, var Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Dette er et eksempel på at disse sakene er vanskelige, og det finnes ofte argumenter for og argumenter mot. På den ene siden kan vi kanskje normativt mene at det er problematisk med hodeplagg og symboler. På den andre siden vil vi ha en skole og et samfunn for alle.

Så over til Forsvaret og religiøse symboler: Høyre og Fremskrittspartiet sier i innstillingen at debatten om symboler i Forsvaret har fellestrekk med tilsvarende diskusjoner om bruk av slike symboler i politiet og rettsvesenet, og vi har hørt både Tom Staahle og Ivar Kristiansen her i dag snakke om politiet. Ja, jeg skal innrømme at det sikkert finnes likhetstrekk, men forskjellene er større. For politiet kan, som den eneste, bruke makt overfor sivile. Dessuten: Ingen må jobbe i politiet, det er frivillig å søke seg til politiet.

Jeg er helt enig med dem som sier at vi ikke skal ha religiøse symboler eller tillate spesielle hodeplagg i politiet. Men med Forsvaret er det annerledes, for Forsvaret bygger på verneplikten. Og nå ønsker jo flere partier å utvide verneplikten. Det har vært debatter på landsmøtet i mange partier, og jeg har vel aldri applaudert et vedtak fattet på Høyres landsmøte, men det gjorde jeg på søndag – veldig bra. Høyre og mange andre partier har vedtatt at de nå er for verneplikt for alle. Når vi da har verneplikt – og det skal vi ha, vi skal til og med utvide den – kan vi altså ikke utestenge folk.

Forsvaret og verneplikten må gjenspeile Norge og det mangfoldet vi har kulturelt, etnisk og religiøst. Vi må ha et uniformsreglement som ivaretar flere hensyn. Vi må ivareta verneplikten, rekruttering og mangfold. Men samtidig må det selvfølgelig være forenlig med Forsvarets virksomhet og forenlig med den enkeltes tjeneste, og det må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Det er klart det er forskjell på en velferdsassistent og en stormsoldat i panserbataljonen, om det i det hele tatt er mulig å bære et alternativt hodeplagg.

Dette har Forsvaret gode regler for. Dette finner Forsvaret løsninger på. Det fungerer bra slik det er i dag. Vi bør fra Stortingets side ikke lage problem ut av noe som ikke er et problem. Derfor kommer vi ikke til å støtte forslaget.

Kjell Arvid Svendsen (KrF) [12:52:13]: Norge har verneplikt for alle menn – så langt. Forsvarets legitimitet nyter godt av denne verneplikten. Verneplikten er et viktig rekrutteringsinstrument for Forsvaret. Og når det er allmenn verneplikt, bør det være slik at ingen skal utestenges fra denne tjenesten som følge av sin tro eller religionsutøvelse.

Dette er et ønske vi har fra politisk hold. Det er også noe Forsvaret selv legger vekt på. Forsvaret mener at det av flere grunner er viktig at personellsammensetningen skal gjenspeile det norske samfunnets mangfold av mennesker med forskjellig kulturell, etnisk og religiøs bakgrunn. Kort sagt mener Forsvaret at forskjeller i religiøs tilhørighet er en styrke for Forsvarets organisasjon.

Samtidig er det en grunnregel at norske soldater, liksom andre lands militære styrker, bærer en uniform i tjenesten som samsvarer med et fastsatt uniformsreglement. Dette er et innarbeidet internasjonalt prinsipp. Dette er viktig bl.a. for å kunne identifisere tydelig dem som er en del av landets væpnede styrker og er gitt myndighet til om nødvendig å bruke våpenmakt på statens vegne for å utføre sine oppdrag.

Forsvarets rolle i forhold til ytre fiender slik sett har vesentlige likhetstrekk med politiets funksjon overfor egne borgere. Samtidig er det en klar forskjell på oppgavene og rekrutteringssystemet.

Forslaget fra Fremskrittspartiet går ut på å forby synlige religiøse eller politiske symboler som en del av Forsvarets uniformer. Jeg forstår intensjonen bak forslaget. Fra Kristelig Folkepartis side er vi enig i betydningen av at Forsvaret gjennom et entydig uniformsreglement skal framtre upartisk og utelukkende som representant for den norske stat. Uniformen skal ikke gi uttrykk for ulike politiske, religiøse eller etniske interesser.

Samtidig mener vi at uniformsreglementet – i samsvar med internasjonal og norsk lov – skal søke å ivareta enkeltindividenes rettigheter og integritet også innen de rammer som den militære tjenesten setter.

Derfor mener vi fra Kristelig Folkepartis side at Forsvaret fortsatt må ha mulighet til å utforme uniformsreglementet slik at det hjemler adgang til mindre modifikasjoner av antrekket. Det er en forutsetning at disse mindre modifikasjonene må være forenlige med tjenestens art og hensynet til personellets sikkerhet og helse.

Dagens regler i Forsvaret innebærer derfor at soldatenes rett til å bære enkelte hodeplagg kan bli trukket tilbake av sikkerhetsmessige årsaker, f.eks. når de skal bære personlig sikkerhetsutrustning som vernemaske, og under spesielle værforhold. Dagens regler søker dermed å ta hensyn til den enkeltes integritet, innenfor de grenser som settes av tjenestens art og personellets sikkerhet og helse.

Den praktiske erfaringen som Forsvaret har med dagens reglement, tilsier at det fungerer godt og uten særlige praktiske problemer. Jeg har ikke hørt at det har vært et veldig sterkt ønske fra Forsvaret om å endre på disse reglene. Det er vel her som på andre områder: Det som fungerer godt, trengs ikke å endres.

I Kristelig Folkeparti mener vi at utviklingen av Forsvarets uniformsreglement fortsatt må kunne avbalansere flere hensyn. Derfor vil ikke vi støtte et så absolutt forbudsvedtak som det som er fremmet i Dokument 8:37 S. Det uniformsreglementet som Forsvaret har i dag, bør videreføres.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:56:24]: Forsvaret har i mange år arbeidet med spørsmål knyttet til mangfold, inkludering og religiøse symboler. Jeg er opptatt av at alt forsvarspersonell skal ha like muligheter til å utøve tro og livssyn. Jeg er derfor glad for at flertallet i utenriks- og forsvarskomiteen støtter forsvarssjefens presiseringer innen Forsvarets uniformsreglement.

Religiøse symboler i Forsvaret er ikke noe nytt. Det har vært tillatt og praktisert i flere tiår, som det har vært sagt her. Den første norske soldaten som fikk bruke turban, tjenestegjorde allerede i 1989. Hijab har i praksis vært i bruk siden midten av 2000-tallet. Og feltprestene bærer kors på høyre side av uniformsjakken sin. Den 1. juli 2012 ga forsvarssjefen nærmere presiseringer av hvordan symbolene kan brukes, for å få lik praksis. Dette innebærer ingen prinsipielle endringer. Forutsetningen er at symbolene anvendes slik at de er forenlige med tjenestens innhold, operative hensyn og sikkerhetsmessige bestemmelser, slik komiteens flertall også understreker i sin innstilling.

Niqab, burka og eventuelle andre plagg som skjuler ansiktet eller uniformen, er ikke tillatt.

Forsvaret er en sentral samfunnsaktør, og bør gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Dette er viktig for å opprettholde den høye legitimiteten og støtten til Forsvaret, samtidig som sektoren også reflekterer befolkningens kultur og verdier. Feltprosten har i en uttalelse til Tros- og livssynspolitisk utvalg uttrykt at Forsvaret skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen og være religions- og livssynsinkluderende.

Forsvaret og politiet har ulik praksis når det gjelder bæring av religiøse symboler. Det henger bl.a. sammen med at Forsvaret rekrutterer størstedelen av sitt personell gjennom verneplikten. Verneplikten må omfatte alle menn, uavhengig av religion, etnisitet eller seksuell legning. Vi praktiserer også frivillig tjenesteplikt for kvinner. Nylig har en rekke partier vedtatt kjønnsnøytral verneplikt.

Regjeringen ønsker ikke å utestenge noen – verken kvinner eller menn – fra å tjenestegjøre i Forsvaret fordi de bruker såkalte ikke-diskutable religiøse symboler. Det å rekruttere bredt og sikre at Forsvaret representerer alle samfunnslag, uavhengig av livssyn og etnisitet, er vesentlig.

Jeg registrerer at Fremskrittspartiet i sin merknad i innstillingen mener at religiøse symboler på uniformen kan svekke hensynet til verdinøytralitet. Til det vil jeg si at begrepet «verdinøytral» ikke må forstås som «uten verdier». Forsvarssektorens verdigrunnlag fra 2012 synliggjør verdibevissthet. Her slås det fast:

«Et nytt og mangfoldig Norge innebærer på noen områder et utvidet verdibilde. Samtidig er vi historisk og verdimessig tuftet på kristne og humanistiske idealer.»

Mangfold handler ikke bare om rettferdighet, legitimitet og likeverd. Minst like viktig er det at mangfold, uavhengig av kulturell og religiøs tilknytning, bidrar til å styrke Forsvarets operative evne. Etter en omfattende omstilling har Norge i dag et moderne forsvar som kan hevde seg blant de beste i verden.

Regjeringens stortingsmelding om kompetanse i forsvarssektoren, Kompetanse for en ny tid, skal behandles av Stortinget i juni. Meldingen vektlegger betydningen av mangfold i Forsvaret. Mange oppgaver skal utføres. Vi må bruke potensialet i hele befolkningen når vi rekrutterer Forsvarets personell.

Det er viktig at forsvarssjefen har foretatt en presisering av hvordan religiøse symboler kan brukes i Forsvaret. Dette sørger for lik praktisering i alle deler av Forsvaret. Forsvaret er en grunnsten i vårt demokrati, med bred folkelig forankring, og vil således reflektere vårt samfunn.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tom Staahle (FrP) [13:01:04]: Jeg har lest Forsvarets uniformsreglement, og i 2.24 Bruk av uniform ved politiske demonstrasjoner m. v. står det følgende:

«Befal og menige kan delta i lovlige politiske demonstrasjoner når disse ikke er rettet mot Forsvaret. Ved slik deltagelse skal sivilt antrekk nyttes. Tilsvarende gjelder ved offentlig utdeling av politiske skrifter, løpesedler osv.»

Ser statsråden at det jeg akkurat nå har sitert, står litt i motsetning til at man kan bære politiske eller religiøse symboler synlig på uniformen, slik reglementet er i dag?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:01:48]: Denne saken dreier seg om religiøse symboler. Denne saken dreier seg om hvilket forsvar vi skal ha, og hvilken representasjon vi skal ha når det gjelder befolkningen. Jeg må få lov til å referere til deler av det som Snorre Serigstad Valen sa: Denne saken som er tatt opp, er egentlig et svar på et problem som ikke eksisterer. Forsvaret har siden 1989 tillatt bruk av religiøse symboler, men det har ikke vært fritt frem. Dette ble presisert i reglementet til forsvarssjefen i 2012, og i så henseende er det reglementet noe som jeg absolutt stiller meg bak. Jeg mener det faktisk er viktig, ikke minst for det som har vært nevnt av flere, nemlig at Forsvaret bygger på verneplikten, dvs. at det i prinsippet egentlig inkluderer alle.

Tom Staahle (FrP) [13:02:50]: Ja, man kan prøve å gjøre dette til en debatt om verneplikt eller ikke, men statsråden kan kanskje svare meg på følgende: Hun er kanskje enig i at både Politiet og Forsvaret er et av staten Norges viktigste virkemidler i gitte situasjoner. Når vi nå har hatt en debatt rundt bruken av slike symboler knyttet til politiuniformen, hvor dagens regjering – representert ved statsråd Hadia Tajik – har sagt at det ikke blir aktuelt, må jeg stille spørsmål om det er stor uenighet i regjeringen, i og med at forsvarsministeren synes det er greit at man har dette på Forsvarets uniformer.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:03:36]: Jeg var selv inne på at det er forskjell på Politiet og Forsvaret. Det er forskjell på Politiet og Forsvaret. Det er slett ikke slik at alle innbyggerne i landet blir innkalt til polititjeneste, men alle innbyggerne blir i prinsippet innkalt til å avtjene verneplikt – de omfattes alle av verneplikten. Det er faktisk derfor vi siden 1989 har hatt denne praksisen i Forsvaret, med ulike statsråder som har styrt Forsvarsdepartementet. Det har faktisk aldri vært noe problem i Forsvaret. Det er tvert imot slik at til og med Feltprestkorpset, som jeg ser på som veldig viktig, er opptatt av at man skal kunne ha ulike religioner og ulik livssynspraksis i Forsvaret, og at det faktisk er ganske viktig, for det gjenspeiler også det samfunnet vi har. Fordi det omfatter alle, er det faktisk viktig at vi fortsetter den praksisen som har vært siden 1989.

Tom Staahle (FrP) [13:04:41]: Ja, vi har en alminnelig verneplikt, men realiteten er jo at det bare er en brøkdel av ungdomskullene i vernepliktig alder som kommer ut i operativ tjeneste, og man går gjennom opptaksprøver der, på samme måte som på Politihøgskolen. Dette handler i stor grad om at man representerer staten Norge ved å bære en uniform med det norske flagget på. Det er her noe av utfordringen ligger: Bør det ikke være de samme prinsipper som ligger til grunn for å bære en grønn uniform som en blå uniform? Begge uniformene representerer og viser staten Norges virkemiddelapparat.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:05:23]: Det er ikke flagget vi diskuterer her. Det er religiøse symboler som er tillatt i henhold til Forsvarets reglement, det dreier seg om. Det har jeg lyst til å understreke. Dette har vært en praksis i prinsippet siden 1989.

Jeg ser at Fremskrittspartiet har et helt annet syn på dette spørsmålet når det gjelder Forsvaret. Jeg mener faktisk at den praksisen vi har hatt, er viktig å fortsette. Jeg vil også understreke at selv om ikke alle i dag innkalles til førstegangstjeneste, omfattes per i dag alle menn av verneplikten. Det er det som er det grunnleggende for meg for at man skal kunne fortsette den praksisen vi har hatt siden 1989.

Ivar Kristiansen (H) [13:06:30]: Faktum er jo at regjeringen og stortingsflertallet velger å behandle like saker ulikt. Å henvise til verneplikten blir i beste fall bare en bortforklaring, for da skulle man ergo tro at det ikke var mulig å rekruttere ikke-etniske nordmenn til politiet, fordi det der ikke er lov å bære politiske eller religiøse symboler.

Forslaget er motivert – vil jeg tro – først og fremst av å ville forhindre fremtidige konflikter innad i institusjonen. Er det ikke slik at den uklarheten når det gjelder det å sette en grense for mindre såkalte modifikasjoner, som statsråden faktisk i dag argumenterer for, nå overlates til den enkelte befalskvinne- eller mann? Viderefører man ikke egentlig bare nå problemene og håndteringen av en konflikt som kan oppstå?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:07:33]: Jeg har veldig lyst bare å gjenta at det er forskjell på Politiet og Forsvaret, og jeg synes det er litt underlig at ikke også representanten Kristiansen ser det. Samtidig har vi hatt en praksis i Forsvaret siden 1989, og den har det aldri vært noe problem med eller diskusjon om. Slik har det vært under ulike statsråder. Statsråd Fjærvoll hadde i sin tid et eget program for å representere samfunnet på en bedre og bredere måte gjennom å få inn flere med ulikt livssyn i Forsvaret. Så det har ikke vært noe problem. Problemet ville oppstå hvis vi nå skulle avsluttet denne praksisen i Forsvaret. Det mener vi ville vært helt feil – også med hensyn til Forsvarets verdier.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Snorre Serigstad Valen (SV) [13:08:55]: Det er en litt spennende debatt dette, for det er en sak med flere sider som krever avveininger som jeg oppfatter at Høyre og Fremskrittspartiet ikke er villige til å være med på. Det er en veldig skråsikkerhet. Representanten Staahle sa at fellesskapet i Forsvaret ofres. Det kan jeg ærlig talt ikke forstå. Vi ofrer ikke noe fellesskap i Forsvaret ved å ha et fornuftig uniformsreglement. Det er ingen i Forsvaret som mener at dette er noe problem i det hele tatt. Det er ikke slik at Forsvarets uniformer bærer preg av utglidning. Når jeg møter representanter for Forsvaret, eller når jeg ser dem på gaten, på toget eller andre steder, preges ikke disse av kaos eller usikkerhet om hva de faktisk representerer. Jeg synes det er overraskende at verken representanten Kristiansen eller representanten Staahle ser forskjellen mellom Politiet og Forsvaret hva angår uniformsreglement. Forsvaret er hele Norges forsvar. Når det gjelder Politiet, som har myndighet til å utøve makt mot egne innbyggere, må det ikke levne noen tvil om at makten kommer fra staten og fellesskapet alene. Det er et argument som er rasjonelt. Det er et argument det er mulig å følge, og det er et argument det er mulig å forstå. Man er ikke nødt til å være enig i det heller, men det er en forståelig logikk som ligger til grunn for det. Men det er, som forsvarsministeren sier, slik at Politiet for det første ikke har verneplikt, og Forsvaret har ikke som hovedformål å være statens maktmonopol i Norge. Vi har faktisk et grunnlovsforbud mot det. Og i de få unntakene vi har der Forsvaret er gitt begrenset politimyndighet, har dette aldri vært en problemstilling.

Forsvaret vårt er et ytre forsvar, og det er demokratiets forsvar. Med hensyn til Forsvaret som det norske demokratiets institusjon kan jeg vanskelig se at det er et problem at Forsvaret selv finner ordninger som ivaretar både individets rettigheter og Forsvarets behov for tydelig og nøytral uniformering. Det kan ikke være noe problem hvis man har tillit til Forsvaret som en institusjon som er underlagt demokratiet.

Dette er en viktig debatt, det er jeg enig i. Det er også en prinsipiell debatt, men det er ikke en debatt hvor jeg ser noen grunn til å konkludere så absolutt som Høyre og Fremskrittspartiet gjør. Jeg mistenker jo at hvis veldig mange soldater i det norske forsvaret bar kors rundt halsen, og ikke noe annet enn det, ville ikke dette forslaget blitt fremmet, for det ville ikke blitt sett på som noe problem. Dette forslaget bidrar kanskje tvert imot til mer spenning, og at vi bruker mye krefter på å problematisere noe som ingen andre enn forslagsstiller og Høyres representanter i Stortinget har sett på som et problem fram til nå.

Laila Gustavsen (A) [13:12:05]: Representanten Staahle startet sitt innlegg med å stille spørsmålet om vi skal såre noen på grunn av religion. Det er ikke det saken handler om. Hvis en går inn og leser på Forsvarets nettsider, kan en finne ganske mye om hva Forsvaret står for, og hva som er Forsvarets kjerneverdier. Noe av det første man kan lese, er:

«Forsvaret. For alt vi har. Og alt vi er.»

Det er akkurat det som også viser at Forsvaret må speile det samfunnet vi har i Norge. Vi har et samfunn der folk tror på ulike guder. Man har mennesker i Norge som ikke tror på en gud. Forsvarets kjerneverdier er respekt, ansvar og mot, og det er det man jobber med, bl.a. gjennom å tolerere og legge til rette for at folk som har en personlig overbevisning og ønsker å bære et religiøst symbol i tillegg til uniformen, skal få mulighet til det, når det er praktisk mulig å tilrettelegge for aktiv tjeneste i Forsvaret.

Jeg har lyst til å sitere fra bloggen til Ulf Leirstein, Staahles kollega. Der står det:

«Jeg mener at nå må det reageres. Vi kan ikke tillate denne type symboler i det norske Forsvaret. Vi skal ha soldater som skal være tro mot Kongen og Norge. Ikke tro mot religiøse ledere eller politiske idealer. Dette kan i verste fall få alvorlige konsekvenser. Hvor er lojaliteten til soldatene som bærer denne type religiøse eller politiske symboler.»

Jeg har lyst til å stille representanten Staahle fra Fremskrittspartiet et spørsmål: Mener Fremskrittspartiet at det er den guden eller det religiøse symbolet man i tilfelle bærer, som viser om man har lojalitet til Kongen eller Norge i tjeneste for Forsvaret? Er det etter Fremskrittspartiets syn forenlig å bruke en hijab og samtidig være tro mot Kongen og Norge? Jeg håper at representanten Staahle tar avstand fra sin partikollega, for jeg håper virkelig ikke at det Ulf Leirstein skriver på sin blogg, er representativt for det Fremskrittspartiet mener i denne sal.

Tom Staahle (FrP) [13:15:20]: Jeg har bare lyst til å korrigere representanten Gustavsen med hensyn til hva jeg sa innledningsvis i mitt første innlegg. Det var at jeg stilte spørsmål ved om vi skulle bøye oss for frykten for å såre noen fordi de har en religiøs eller politisk overbevisning. Jeg mener at vi må evne å tenke litt bredere enn som så.

Til det siste spørsmålet har jeg bare lyst til å si at vår intensjon med og vår bakgrunn for å fremme dette forslaget er at vi mener at uniformer, det være seg om det er i Politiet eller Forsvaret, som er et av statens viktigste virkemidler, skal være fokusert og ha ett symbol, og det er det norske flagget. Det er det man slåss for og skal ut og slåss med når man er i det norske forsvaret.

Jeg synes det er noe besynderlig at man etter dagens reglement ikke kan bære uniform ved eksempelvis lovlige politiske demonstrasjoner. Da står det eksplisitt i dagens reglement at man må gå i sivil. Men samtidig kan man altså i daglig tjeneste gå rundt med politiske eller religiøse symboler.

Så sier man at det ikke er et problem i dag. La meg da bare vise til at rett oppe i gaten her ligger Slottet. Der har vi Garden, som står på 24-timersvakt, og som også har begrenset politimyndighet i dag. Jeg har ikke registrert – og jeg har vært i Garden selv og avtjent min verneplikt der – at det har stått en gardist foran Slottet med eksempelvis hijab. Jeg lurer på hvordan de som hadde tatt turen opp dit, og det er det mange som gjør hver eneste dag, som ser på vaktparaden og på soldatene og tar bilder, ville reagert dersom man så en gardist med dette. For er det noe Garden er stolt av, er det nettopp uniformen sin, med denne flotte hatten med dusk. Det er noe alle gardister gjerne går med og er stolte av å bære.

Jeg må si at jeg har fulgt denne debatten med litt interesse, og jeg synes ikke den argumentasjonen som blir presentert fra representanter for de sosialistiske partiene, er god nok. Jeg registrerer at det tydeligvis er uenighet mellom den statsråden som sitter her i salen, og hennes kollega Tadjik når det gjelder bruk av denne type symboler på uniformer som faller inn under den norske stats virkemiddelapparat. Det synes jeg er synd. Men jeg ser at vi kommer ikke så veldig mye videre i denne debatten sånn som det er nå, derfor velger jeg å avslutte der.

Sverre Myrli (A) [13:18:16]: Jeg er ganske overrasket over den vendinga denne debatten har fått. Hva er det problemet som Høyre og Fremskrittspartiet presenterer? Og for en voldsom skråsikkerhet som finnes hos Høyre og Fremskrittspartiet. Jeg synes disse spørsmålene er vanskelige. Det er argumenter for forslaget fra Fremskrittspartiet, men det er flere argumenter imot. Det er argumenter for at man skal tillate andre hodeplagg i Politiet, men det er flere argumenter imot. Og det er altså ingen uenighet mellom kulturministeren og forsvarsministeren. Det er jo en merkelig framstilling. Det er full enighet om at det skal være forskjellige regler i Forsvaret og Politiet.

Det som kanskje er overraskende, er at flere av dem som har hatt ordet, åpenbart ikke ser forskjell på politi og forsvar. Det er riktignok en del regimer i verden hvor det er vanskelig å se forskjell på politi og forsvar, men i Norge har vi et lovverk hvor det er helt klart definert hva som er Politiets oppgaver, og hva som er Forsvarets oppgaver. Derfor kan vi også lage forskjellige regler for Politiet og Forsvaret. At det skal være så vanskelig å skjønne, er for meg totalt ubegripelig.

Så må vi også presisere, for det høres ut, når vi har hørt på Høyre og Fremskrittspartiet i denne debatten, at det liksom er fritt fram for å bruke alt man vil av symboler og hodeplagg i Forsvaret: Det er jo ikke det. Det er faktisk ganske strengt regulert. Det skal være forenlig med tjenestens innhold, det skal kunne kombineres med operative hensyn, og det må fungere sikkerhetsmessig. Forsvarssjefen har meg bekjent til og med utarbeidet retningslinjer for dette for å få lik praksis i hele Forsvaret. Det er ikke fritt fram å bruke symboler og hodeplagg som du vil. Når det gjelder eksemplet som Staahle nevnte fra Garden, vil jeg tru at hvis det er uforenlig med å bruke Gardens uniform, vil du ikke få lov til å bruke et slikt plagg.

Så jeg er overrasket, for Fremskrittspartiet i Norge er blitt sånn at hvis det er noe vi ikke liker i samfunnet, forbyr vi det. Det er blitt et veldig forbudsparti – det er bare å vedta et forbud mot det vi ikke liker. Det har vel vært partijubileum nå – har det ikke det – og jeg trur kanskje partistifteren hadde blitt litt overrasket over den store trua på forbudslinja som nå finnes i Fremskrittspartiet.

Vi må få denne debatten ned på landjorda. Dette er ikke noe problem. Jeg har sittet i utenriks- og forsvarskomiteen i snart fire år nå og møtt utallige representanter for soldater og personellorganisasjoner, og jeg har besøkt en rekke av Forsvarets avdelinger. Jeg har aldri hørt at dette har vært et problem, det har aldri blitt tatt opp på noe møte. Dette fungerer meget bra i dag. La oss ikke fra Stortingets side lage problemer av noe som det ikke finnes problemer med.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:21:42]: Representanten Sverre Myrli oppsummerte egentlig veldig godt hva denne debatten faktisk dreier seg om, og hva den ikke burde dreie seg om.

Men la meg komme med et par kommentarer: Dette dreier seg ikke om politiske symboler, for politiske symboler er ikke tillatt per i dag. Det må være religiøse symboler det dreier seg om. Som jeg også sa tidligere, er det slik at forsvarssjefen er opptatt av at vi skal ha et mangfold i Forsvaret. Han mener faktisk at et mangfold styrker operativ evne. Det er sterkt understreket også i kompetansemeldingen som er lagt fram for Stortinget, og som skal behandles i juni. Derfor er dette helt grunnleggende. Uniformsreglementet ivaretar individets rettigheter, men også den rollebevisstheten som man er nødt til å ha. Derfor har jeg lyst til å klare opp i én ting: Det ble spurt om Hans Majestets Kongens Garde. Der gjelder det egne bestemmelser for uniformsreglementet – som også representanten Myrli var inne på.

Jeg vil igjen understreke at Forsvaret overhodet ikke er verdinøytralt, og det ønsker ikke å være det. Jeg sitter med to dokumenter som er ganske små og lette å lese, og som beskriver Forsvarets verdigrunnlag tydelig. Det er viktig for Forsvaret å identifisere seg med det som er kjerneverdiene – åpenhet, vidsyn, respekt, ansvar og mot.

Presidenten: Representanten Tom Staahle har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Tom Staahle (FrP) [13:23:41]: Jeg gjør statsråden oppmerksom på at det ligger et representantforslag her som sier at man skal forby både religiøse og politiske symboler. Det er det som ligger i forslaget som skal behandles her i dag.

Så må jeg si at jeg er litt forundret over representanten Myrli som gjør seg høy og mørk og blåser seg opp til de store høyder i innlegget sitt. Det er slik at samfunnet vårt går igjennom forandringer, og som representanten Myrli var inne på, har det over tid vært debatter om dette temaet i ulike sammenhenger. Det er ikke unaturlig at man også tar debatten når det er knyttet opp mot Forsvaret.

Jeg registrerer at det er noen av hans partikollegaer i Akershus – som han selv var inne på – som har forstått noe av dette ved å stemme for den forbudslinjen som gjelder bruk av denne typen symboler i norske skoler. Jeg er helt sikker på at denne debatten ikke stopper med denne saken.

Snorre Serigstad Valen (SV) [13:24:52]: Takk for debatten.

I sitt siste innlegg oppsummerer representanten Staahle at han ikke har forstått poenget med det vi sier. Det er et gap mellom det å forby heldekkende plagg i undervisningssituasjoner i skolen – ut fra en helt annen logikk og et helt annet rasjonale – og det å skulle forby religiøse plagg i Forsvaret. Der avslørte Fremskrittspartiet hva de jobber med. De er nemlig imot religiøse plagg – uansett. Det er derfor de ikke ser forskjellen på en streng linje hva angår religiøse plagg i Politiet, som har maktmonopol i Norge, i Forsvaret, som har verneplikt og skal speile mangfoldet i samfunnet og i undervisningssituasjoner, hvor lærere har behov for god interaksjon med elevene.

Det er ingen andre fellesnevnere i disse sakene enn Fremskrittspartiets angst for religiøse symboler – så fremt de ikke er kristne. Beklager at jeg sier det, men det blir ikke mer åpenbart enn representanten Staahle selv gjør det akkurat nå. Det er veldig synd, for dette er en viktig og prinsipiell debatt. Jeg synes f.eks. selv det er veldig vanskelig å ta stilling til bruk av religiøse symboler i Politiet. Det er gode argumenter for og imot. Kristelig Folkeparti bidro med en veldig god merknad ved behandling av saken her, som gjelder noe helt annet, nemlig bruken av religiøse symboler i en tjeneste som alle i prinsippet er nødt til å gjennomføre. Den debatten kan bli god og verdifull, men ikke hvis utgangspunktet er et monomant fokus på at religiøse symboler i seg selv er et problem, for det er de ikke. Det kan være et problem i gitte sammenhenger – i undervisningssituasjoner, i praktisering av statens voldsmonopol – men ikke i seg selv.

På en måte er det bra at Fremskrittspartiet er så tydelige som representanten Staahle var her på slutten – og som representanten Leirstein er på sin blogg. Men det tjener ikke debatten, og det tjener ikke vår alles felles hensikt, nemlig å ta Norge videre som et flerkulturelt og inkluderende samfunn.

Ivar Kristiansen (H) [13:27:09]: Jeg er ganske sikker på at Fremskrittspartiet er godt i stand til å forsvare seg selv. Men jeg registrerer at partiets talsmann har brukt opp sin taletid.

Jeg er overbevist om at det ikke er dagens sosialistiske partier som har monopol på hva som er sannhet, korrekthet og hvordan like saker skal behandles, og har det objektive svaret på dette. Men jeg tror vi alle vil stå oss på å diskutere denne saken med litt større respekt enn å benytte denne hersketeknikken som jeg registrerer at saksordføreren og en del andre representanter nå gjør seg til talsmenn for. Saksordføreren tillater seg å si at ingen andre forstår hva som er poenget i saken. Men det var faktisk han som startet med å sammenligne det å spille med landslagsdrakt på det norske fotballandslaget med det å ha en norsk soldatuniform på seg.

Jeg tror at i en sak som dette, der både Fremskrittspartiet og Høyre drar sammenligningen med praksis i rettsvesen og politi, burde man unngå å bruke denne typen hersketeknikk. Det er et lavmål i den politiske debatten. Jeg registrerer – etter å ha lyttet litt til andre saker i løpet av formiddagen – at den lange valgkampen er godt i gang. Ethvert relevant argument som kan tjene saken og være et indirekte angrep på en politisk motstander, er da tillatt. Det er ikke det denne saken handler om.

Jeg tror man vil stå seg på å vise større respekt for en sak og i omtalen av en politisk motstander, og også i tilnærmingen til en sak som åpenbart kan ha flere innfallsvinkler, enn det dagens flertallspartier gjør seg til talskvinner og talsmenn for.

Snorre Serigstad Valen (SV) [13:29:23]: Jeg vet at representanten Kristiansen fra Høyre besitter et høyere nivå enn dette. Jeg har på ingen måte sidestilt det å spille fotball med det å tjenestegjøre i Forsvaret. Kristiansen trenger bare et kort dypdykk i Stortingets protokoller for å slå fast at det han sa i stad, selvfølgelig er helt feil. Men det er jo representantene for flertallet i komiteen samt forsvarsministeren som har presentert en rekke prinsipielle vurderinger og saklig funderte argumenter for hvorfor man ikke kan trekke paralleller mellom skole, politi og forsvar. Dette er en komplisert debatt. Det har ikke vært vilje til, verken fra Fremskrittspartiet eller representanten Kristiansen fra Høyre, å imøtegå disse argumentene. Det er ikke lavmål. Det er ikke hersketeknikker. Det er rett og slett å være ydmyk overfor det som er et komplekst saksfelt, der vi i flertallet ikke føler samme behov for å konkludere like bombastisk og helt uten basis i empiri fra Forsvaret som det mindretallet i komiteen gjør.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:30:47]: Jeg er faktisk enig i at dette er interessante debatter og viktige debatter, fordi det er viktige spørsmål dette dreier seg om. Det dreier seg egentlig om hvorvidt vi skal avskaffe en praksis som har vært i Forsvaret i 24 år, ved å tillate religiøse symboler innenfor veldig strenge rammer, som er fastsatt for vel ett år siden av forsvarssjefen.

Men grunnen til at jeg syntes det var viktig å ta ordet igjen, var at det ble stilt spørsmål om politiske symboler. Representanten Staahle var opptatt av at han selv hadde lest uniformsreglementet til Forsvaret. Politiske symboler er ikke tillatt. Det er religiøse symboler, som også er veldig definert, som det dreier seg om.

Laila Gustavsen (A) [13:31:53]: Jeg tok ordet fordi Ivar Kristiansen gjennom sitt innlegg avslørte at han kanskje er ekspert på hersketeknikker. Når Ivar Kristiansen snakker om at andre bruker hersketeknikker, var vel hele hans innlegg et eksempel på at han selv i hvert fall er i god stand til å bruke dem – gjennom å anklage at vi bruker dem, og beskrive det på den måten han gjør.

Jeg har lyst til å si at Forsvaret har praktisert denne ordningen med å kombinere religiøse symboler med uniformen siden 1989. Så dukket det opp en sak, fordi forsvarssjefen la det inn i et reglement for å sikre ensartet praksis overalt i Forsvaret og i alle avdelinger i Forsvaret. Da først ble dette en sak.

Jeg har et spørsmål til Ivar Kristiansen: Hvis dette har vært et så stort problem for Forsvaret å praktisere siden 1989, hvorfor har ikke Høyre fremmet forslag om dette i Stortinget tidligere? Hva er det som nå gjør at dette er så viktig?

Jeg har også fulgt nøye med på hva som har skjedd på Høyres landsmøte i forbindelse med flere gode programdebatter som har vært der, bl.a. om kjønnsnøytral verneplikt – gratulerer med det! Jeg har også sett med interesse at Høyre fortsatt vil ha et vernepliktsforsvar, og at man ikke fullt ut vil gå inn for en vervet modell. Det synes jo jeg er bra, for jeg tilhører et parti som er for et vernepliktsforsvar. Men spørsmålet er jo hva Høyre i tilfelle har tenkt å gjøre hvis det kommer en svært motivert, godt egnet sikh som vil uteksamineres med en turban – som vi har hatt eksempler på – eller, for den saks skyld, om det kommer en kvinne som er godt motivert og svært godt egnet, og Forsvaret ønsker å rekruttere inn til førstegangstjeneste, men som da har en hijab, som er så viktig for hennes identitet og tro. Spørsmålet er: Hva slags system vil Høyre etablere for å hindre dem i å komme inn i Forsvaret?

Kanskje er det nettopp i et samfunn som vårt, med et forsvar som vårt, at vi må legge til rette for, enda bedre enn i dag, at en kvinne med en muslimsk bakgrunn også kan tjenestegjøre i Forsvaret.

Sverre Myrli (A) [13:35:07]: Det var en åpenbart såret Ivar Kristiansen som kunne konstatere at dagens sosialistiske flertall ville avvise forslaget fra Fremskrittspartiet. Jeg tror ikke Kristelig Folkeparti føler seg helt bekvem med å bli kalt det sosialistiske flertallet. Når vi kommer til votering senere i dag, er jeg ganske sikker på at også Venstre, som ikke er representert i komiteen, kommer til å stemme imot forslaget. Så det er altså Høyre og Fremskrittspartiet mot røkla.

Så vil jeg også si: Det er ikke vi fra regjeringspartienes side som har fremmet noe forslag. Det er altså andre, som ønsker å piske i rørt vann, som har dratt i gang denne debatten. Så får jeg da overfor Ivar Kristiansen nesten beklage at posisjonens representanter engasjerer seg i spørsmål og argumenterer mot de forslag som en er imot.

Helt til slutt: Staahle avslørte jo at Fremskrittspartiet ikke ønsker å forstå dette. Diskusjonen i Akershus fylkesting gjaldt heldekkende plagg i klasserommet. Det er selvsagt noe helt annet enn hva vi diskuterer i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.