Svein Flåtten (H) [11:26:09]: Spørsmålet til landbruks- og matministeren er slik:
«Ifølge en forskningsrapport fra AgriAnalyse kommer både melkeproduksjon og sauebruk ut med store tap med dagens inntjening i landbruket og eksisterende avgrensninger i investeringstilskudd hvis de utvider virksomheten med nyinvesteringer.
Med rapporten som utgangspunkt, vil statsråden ta initiativ til å se om det er produksjonsbegrensninger eller tilskuddsinnretninger i landbruket som også bidrar til at investeringer i økt kapasitet ikke gir økt lønnsomhet?»
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:26:46]: AgriAnalyse – tidligere Landbrukets Utredningskontor – har som mål å være en faglig premissleverandør og et kompetent utredningsmiljø i spørsmål knyttet til landbruk og landbrukspolitikk. Det kommer mange interessante og nyttige utredninger fra dem som innspill til landbrukspolitiske problemstillinger og til debatt.
Forskningsrapporter vil i betydelig grad være påvirket av en rekke valg og forutsetninger som legges inn i kalkylene. Dersom andre forutsetninger var valgt i rapporten, som representanten Flåtten nevner, f.eks. om at nyinvesteringer gir redusert arbeidsforbruk, ville resultatene blitt annerledes.
Stortinget behandlet i 2012 melding nr. 9 om landbruks- og matpolitikken. Meldingen formulerer en rekke mål for politikken. Sentralt her er bl.a. at det skal legges til rette for landbruk over hele landet med sikte på matproduksjon, verdiskaping, bosetting, sysselsetting og ivaretakelse av kulturlandskapet. For å få god måloppnåelse er det viktig og nødvendig og vurdere helheten i både mål og virkemidler. Blant annet derfor er det nødvendig å ha et melkekvotesystem som sikrer at melkeproduksjon opprettholdes i alle fylker, og at tilskuddsordninger, som stimulerer til en variert bruksstruktur, tilpasses de geografiske rammebetingelsene som varierer betydelig i landet. Jeg vil opplyse om at det bare er et fåtall gårdsbruk som i dag faktisk produserer opp til kvotetaket for melk. Det betyr at de fleste produsentene kan øke sin produksjon innenfor gjeldende regelverk gjennom kjøp av kvoter. For andre storfe og sau eksisterer det ingen slike produksjonsregulerende begrensninger i dag.
Et flertall i næringskomiteen er opptatt av å be regjeringen om å legge til rette for en god inntektsutvikling for aktive bønder – både for dem som er store og små i driftsomfang. Den viktigste forutsetningen for å stimulere til lønnsomme investeringer er at produksjonen gir avkastning. Jeg mener det er godt belegg for at den rød-grønne regjeringen har fulgt opp på en annen måte enn regjeringen før oss. Vi har nettopp gjennomført et jordbruksoppgjør som gir landbruksnæringen økte inntektsmuligheter tilsvarende ca. 31 000 kr per årsverk, noe som er mer enn for andre grupper. I det samme jordbruksoppgjøret har vi også gjort endringer i investeringsvirkemidlene for å stimulere til nyinvesteringer. Jeg vil også minne om at den rød-grønne regjeringen har økt avskrivingssatsen for husdyrbygninger fra 4 til 6 pst. og endret regelverket slik at B-tilskuddene er gjort avskrivbare i det distriktspolitiske virkemiddelområdet. Budsjettnemnda for jordbruket prognoserer en økning på 3,6 pst. i investeringene eksklusiv verdistigning i 2013. Nemnda regner med vekst i bygningsinvesteringene og om lag uendrede investeringer i maskiner og redskaper. Dette er før årets jordbruksoppgjør, som jeg både håper og tror vil bidra til økt optimisme og enda større framtidstro og investeringslyst i landbruket.
Svein Flåtten (H) [11:29:37]: Jeg takker for svaret, som for så vidt er interessant nok. Jeg oppfatter vel egentlig at statsråden ikke legger så veldig mye vekt på forskningsrapporter som kommer fra AgriAnalyse fordi de ikke tar opp i seg helheten i regjeringens landbruksmelding. Men det vesentlige her er, som statsråden peker på, at produksjonen må gi avkastning – ikke bare må den gi avkastning, den må gi mest mulig avkastning, slik at den gir lønnsomhet til nye investeringer og til å øke nettopp den inntekten som det stadig er diskusjoner om, og som vi nå nettopp har hatt en runde på i forbindelse med jordbruksmeldingen.
Jeg må gjenta spørsmålet mitt: Ser ikke statsråden at det i det hele tatt finnes produksjonsbegrensninger, vridninger i tilskuddene, som gjør at lønnsomheten blir dårligere?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:30:36]: Noe av det viktigste med at det skal være lønnsomhet i investeringene er at det er lønnsomhet i å produsere produktene. Det vi gjorde nå i forbindelse med jordbruksoppgjøret, var en oppfølging av det tollgrepet vi gjorde i fjor høst som ga økte muligheter for at man kan ha en prisutvikling, bl.a. på melk, der vi økte målprisene med 23 øre. Den riktigste måten, mener jeg, å bidra til lønnsomhet i næringen på er at folk kan klare å forrente investeringen ved at de tjener penger på de produktene de produserer. Den endringen i toll var viktig for meg og regjeringen, fordi man da kunne ha en pris og et virkemiddel framover – at de som er dyktige og flinke produsenter, får betalt for å være det, og at de dermed også får vilje og evne til å gjøre nye investeringer.
Svein Flåtten (H) [11:31:31]: Det er ikke første gang jeg tar opp disse tingene. Som alltid flykter statsråden inn i en tolldebatt, men det er ikke det dette gjelder. Spørsmålet mitt er kort og godt om statsråden er villig til å se på om det finnes noen begrensninger i produksjonstak, i reguleringer, i innretning av budsjettstøtten som hindrer det å utnytte kapasiteten og få full lønnsomhet. For det er ikke slik som statsråden sier, at det bare er pris og tilskudd som gir lønnsomhet. Det bidrar selvsagt til lønnsomhet, men hvis det finnes begrensninger som hindrer å utnytte kapasiteten for å få en større avkastning og lønnsomhet på enkeltbruk, kan jeg ikke skjønne at det kan være noe problem for statsråden å ta et initiativ til å gå inn og i hvert fall se på det. Han behøver ikke å love meg noen verdens ting annet enn at han mener at det er et godt utgangspunkt.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:32:37]: Det er ingen tvil om at for en melkeprodusent som produserer – la meg si – 300 000 liter, er det for henne eller ham en stor fordel at man kan få bedre betalt for produktet sitt. Det gir bedre lønnsomhet. Det er det umulig å være uenig i. Det har det tollgrepet som Svein Flåtten var imot, bidratt til at vi nå kan klare å få gjort.
Så er det de andre virkemidlene vi har i landbrukspolitikken. Jeg har et helt praktisk forhold til det og gjør endringer når det er fornuftig, som jeg f.eks. gjorde på konsesjonsregelverket for kylling tidligere i vinter, hvor jeg så at der var det en kapasitet, og det var mulighet for markedet å gjøre det. Men de som tror at man bare kan endre konsesjonsregelverkene blindt, tar veldig feil, for man ser nå f.eks. i svinenæringen, der vi har overproduksjon, at den største utfordringen i årets oppgjør er situasjonen innenfor svin på grunn av at de ikke klarer å ta ut målpris, de får høyere omsetningsavgift og taper store penger på det. Endringer av regelverket i matproduksjon må man gjøre veldig forsiktig, så det ikke kan bidra til overproduksjonsproblemer, for overproduksjon er særdeles kostbart for de bøndene som har investert i norsk landbruk.
Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.