Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Håkon Haugli (A) [12:16:38]: Vi skal i dag gjøre to viktige og gjensidig uavhengige endringer i bioteknologiloven: Vi åpner for at hivpositive kan få barn på en trygg måte, og vi tydeliggjør at privatpersoner ikke skal kunne straffes etter bioteknologiloven.

I Arbeiderpartiet er vi glade for at ny bioteknologi gradvis er tatt i bruk i Norge. Mona Susanne Tetlie var Norges førstefødte såkalte prøverørsbarn i 1984, og i 2006 ble hun selv mor til en liten jente på Oppdal fødestue. Hun er et av mange, mange eksempler på at ny teknologi har skapt glede, nye liv og familier, og bidratt til at vi er blitt flere i Norge. Det er grunnleggende bra at folk får barn.

Den første lovendringen åpner for at hivpositive kan få barn uten den smitterisikoen som naturlig befruktning innebærer. Par med hiv eller andre alvorlige seksuelt overførbare kroniske sykdommer vil heretter kunne få barn ved assistert befruktning. Hiv er en alvorlig kronisk sykdom, men ikke lenger dødelig slik som før. Nye medisiner gjør, heldigvis, at de fleste hivpositive i Norge er friske og lever gode liv. Mange ønsker å få barn. Risikoen for å overføre smitte til partneren og til barnet kan reduseres kraftig dersom paret får assistert befruktning. Slik bioteknologiloven er i dag, har sykehusene ikke anledning til å tilby disse parene denne form for behandling. Det er dette vi nå endrer.

For Arbeiderpartiet har det vært avgjørende at lovendringen har bred støtte i fagmiljøene, at assistert befruktning skal tilbys basert på en grundig individuell vurdering, og det viktigste temaet i vurderingen må være risikoen for overføring av smitte til barnet. Når mannen er hivpositiv, er risikoen nesten null. Når det er kvinnen som er hivpositiv, er risikoen mindre enn 1 pst. dersom hun får medisinsk behandling og ikke ammer. Det er viktig å minne om at ingen svangerskap er uten risiko, og for oss er det også viktig å peke på at alternativet for mange friske hivpositive vil være – og er – å få barn ved naturmetoden. Siden 2000 er det ikke født hivpositive barn i Norge. Det er ingen selvfølge, og vi er glad for at vi i dag gjør lovendringer som gir hivpositive foreldre større trygghet.

Jeg må kort kommentere Fremskrittspartiets merknader til denne delen av forslaget. Partiet argumenterer med at «offentlige midler» skal brukes på assistert befruktning for personer som er «befruktningsdyktige». Dette resonnementet har jeg vanskelig for å følge, og det framstår ganske brutalt. På hvilken måte er det bedre for barna og deres foreldre at hivpositive tvinges til å ta risikoen med å få barn uten medisinsk bistand? Den menneskelige kostnaden ved at det fødes hivpositive barn vil være betydelig, og om det vil spare offentlige utgifter, er vanskelig å se for seg.

Den andre lovendringen presiserer gjeldende rett. Bioteknologiloven § 7-5 gjør det straffbart å overtre eller medvirke til overtredelse av loven. Det har vært skapt tvil om hvor langt dette straffeansvaret strekker seg – kun mot helsepersonell, eller kan pasienter også straffes? Det er også reist tvil om privatpersoner som medvirker til at folk benytter seg av tilbud som er lovlige i utlandet, men ikke tillatt i Norge, kan straffes.

Arbeiderpartiets stortingsgruppe stilte i 2004 spørsmål til daværende helseminister Dagfinn Høybråten om dette og fikk da presisert den lovforståelsen vi nå legger til grunn: Hensikten har ikke vært å straffe privatpersoner. Arbeiderpartiet mener det er riktig å beholde muligheten for å straffe profesjonelle aktører som medvirker til brudd på bioteknologiloven, men vi er opptatt av å tydeliggjøre at privatpersoner ikke skal straffes.

Vi registrerer at Kristelig Folkeparti også ved denne korsveien ønsker å reise en bred surrogatidebatt. Til det er det flere ting å si. For det første: Den store gruppen dette gjelder, er etter all sannsynlighet enslige kvinner som reiser til utlandet for å få assistert befruktning. For det andre: Det er bred enighet om at surrogati ikke skal tillates i Norge. Surrogati reiser problemstillinger som må løses gjennom internasjonalt samarbeid. Arbeiderpartiet er opptatt av at Norge skal delta aktivt i det arbeidet som foregår internasjonalt. For det tredje: Dette lovforslaget har ikke hatt til hensikt å utrede eller ta endelig stilling til kontroversielle spørsmål. Lovendringene innebærer kun at dagens praktisering av lovverket videreføres.

Arbeiderpartiet støtter fullt ut de lovendringene regjeringen har foreslått. For oss handler det om trygghet og frihet, for barn og foreldre.

Per Arne Olsen (FrP) [12:21:17]: Etter lang og grundig behandling i Fremskrittspartiets gruppe har vi i denne saken, hvor det som så ofte før står et tidligere enstemmig prinsipp mot ny politikk, kommet til at vi vil stå ved Stortingets tidligere vedtatte politikk.

I slike saker må man selvfølgelig – som alltid – vurdere om det å endre vil bety så store forskjeller at det igjen vil gjøre det fornuftig å foreta denne endringen.

Det har altså tidligere vært bred enighet i denne sal om at assistert befruktning skal være forbeholdt par der én eller begge parter ikke er befruktningsdyktige. Mye tyder på at det dessverre er slik at det også i fremtiden vil kunne bli født barn med hivsmitte, uavhengig av innføringen av muligheten for å oppnå assistert befruktning. Imidlertid viser det faktum at det heldigvis ikke er født barn med påvist hiv i Norge siden 2000 – under dagens lovverk – at behovet for tiltak forhåpentligvis er begrenset.

Praksis i Sverige er at det gis tilbud om assistert befruktning i tilfeller hvor mannen er hivpositiv, men der hvor kvinnen er hivpositiv, gis det ikke et slikt tilbud på grunn av den potensielle faren som foreligger for smitte fra kvinnen til barnet. I Danmark kreves det at viruset fjernes før inseminasjon finner sted. Selv da er det imidlertid fortsatt en risiko – riktig nok liten – for overføring av smitte fra mor til barn gjennom svangerskapet, under fødselen og eventuelt ved amming.

Fremskrittspartiet er i den anledning også litt bekymret med tanke på det økte offentlige ansvaret som vil måtte oppstå som følge av en slik hendelse ved denne lovendringen. Vi ønsker derfor å videreføre prinsippet om at manglende fruktbarhet skal legges til grunn ved tilbud om assistert befruktning, rent generelt.

På denne bakgrunn vil Fremskrittspartiet stemme mot forslaget til endring av § 2-3 i bioteknologiloven. Men når det gjelder den andre endringen, nemlig § 7-5 nytt annet ledd, er Fremskrittspartiet – og det er jeg glad for – en del av flertallet.

Vi er enig med regjeringen, som mener at det aldri har vært meningen å straffe pasienter og/eller privatpersoner som medvirker til en handling som er lovlig i utlandet, men som ikke er lovlig i Norge. Lovforslaget legger til grunn at den foreslåtte lovendringen rett og slett klargjør gjeldende rett.

Vi støtter derfor intensjonene i regjeringens forslag til ny § 7-5 i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. Imidlertid er vi enig i Den Norske Advokatforenings høringsuttalelse, som har en annen lovtekst de mener vil være enda mer presis. Vi vil derfor få lov til å fremme det forslag som er referert i saken.

Presidenten: Da har representanten Per Arne Olsen tatt opp det forslaget han refererte til.

Bent Høie (H) [12:25:00]: (komiteens leder): Høyre har kommet fram til at vi støtter regjeringens forslag til lovendring når det gjelder assistert befruktning, og er enig i den presiseringen i loven som gjøres når det gjelder hvem som kan straffes etter lovens paragrafer.

Det første spørsmålet var også et sentralt spørsmål i forbindelse med den forrige stortingsmeldingen om bioteknologi. Den gangen var det betydelig større usikkerhet knyttet til den metoden, og vi valgte derfor å gå videre med et forbud. Prinsippet knyttet til at dette kun skal gis til personer der den ene ikke er fruktbar, ble forlatt i forbindelse med den nye ekteskapsloven, der en åpnet opp for assistert befruktning for lesbiske par. Så det spørsmålet oppfatter jeg ikke er et prinsippspørsmål denne gangen.

Vi mener at det å gi assistert befruktning til hivpositive må være underlagt de samme prioriteringshensyn og faglige hensyn som all annen medisinsk behandling, men med utgangspunkt i de erfaringene som nå er gjort siden sist dette ble diskutert, er det ikke lenger noe grunnlag for å opprettholde et lovforbud på det området.

Når det gjelder presiseringen, er den nødvendig, fordi det har oppstått usikkerhet og diskusjon rundt det som i hvert fall jeg oppfatter var Stortingets klare intensjon da vi behandlet bioteknologiloven bredt forrige gang, nemlig at dette er en lov som i hovedsak omhandler helsepersonell og folk som gir et tilbud, og at den ikke er ment som en lov som skal omhandle det å straffeforfølge personer som benytter seg av disse tilbudene.

I denne diskusjonen, som spesielt i denne omgang har vært knyttet til surrogati, har enkelte hevdet at det er ulogisk at en skal ha lov til å gjøre i utlandet noe en ikke har lov til å gjøre i Norge. Men det er faktisk ikke tilfellet. Det er ikke ulovlig å få utført surrogati i Norge, for den som får det utført, og det er heller ikke ulovlig å gjøre det i utlandet. I Norge er det ulovlig å tilby å gjennomføre surrogati, og Norge ville ikke på noen som helst måte hatt mulighet til å straffeforfølge personer som utfører og gjennomfører surrogati i utlandet, altså det medisinske personellet. Så dette er en lov som også etter denne presiseringen er logisk.

Jeg mener også at det er riktig å ha en lov på dette området som er sånn som den er. En tanke om at man skulle innført en lov som straffeforfulgte mennesker som fikk barn, etter at barnet var født, mener jeg ville vært feil. Ingen barn er ulovlige, alle barn er velkomne. Vår viktigste oppgave er å sikre et regelverk rundt barna som er best mulig, og ikke lar barna bli straffelidende for valg som voksne har tatt, selv om vi skal være veldig tydelige på at surrogati er en ikke ønsket metode å benytte i Norge. Det er ikke ønskelig at nordmenn reiser til utlandet og gjennomfører det. Men vi kan ikke la det å få barn bli straffbart.

Audun Lysbakken (SV) [12:28:27]: Når det gjelder den delen av forslaget som omhandler assistert befruktning, vil jeg på vegne av SV bare slutte meg til det representantene Haugli og Høie har sagt, som gode begrunnelser for flertallets syn.

Jeg vil gjerne knytte noen korte kommentarer til det som handler om straffebestemmelsen i bioteknologiloven og advare mot at det gjøres til en generell surrogatidebatt. Det er bred politisk enighet om at vi ikke ønsker å åpne for tilbud om surrogati i Norge. SV har det klare syn at vi ikke ønsker en utvikling der nordmenn i større grad benytter seg av kommersiell surrogati i utlandet. Vi mener det er en betydelig fare for at det legger et utilbørlig press på bl.a. fattige kvinner i fattige land, og at det å bære fram et barn for andre er en oppgave så stor, med så store konsekvenser for den enkelte kvinne, at det ikke er riktig at det skal tilbys på et kommersielt marked.

Men når det er sagt, er vi svært opptatt av å skille mellom debatten om kommersiell surrogati og bruken av den, og de barna som har kommet til Norge som følge av bruken av surrogati i utlandet. Da må barnas rettigheter komme først. Da er det vår oppgave å legge til rette for at de barna får et familieliv og en hverdag mest mulig lik den alle andre har, og en trygghet i forholdet til sine omsorgspersoner som andre barn har. Derfor har regjeringen vært opptatt av å legge til rette for å få formalisert disse foreldreskapene på en best mulig måte. Derfor bør vi også avfeie enhver tvil om at disse familiene på noe vis kan straffeforfølges etter at de kommer til Norge. Det ville være feil måte å prøve å motvirke bruken av surrogati på.

Det er dessuten slik – og jeg vil slutte meg til det som representanten Høie nettopp sa – at vi må skille mellom det som reguleres av norsk lov, som er tilbud av tjenester i Norge, og det som vi ikke har muligheten til å regulere på noen annen måte enn gjennom internasjonalt samarbeid. Det er et stort behov for internasjonalt samarbeid, mener jeg, for å håndtere den framvoksende surrogatiindustrien. Men det må man altså gjøre på samme måte som man har klart å få til internasjonal enighet om adopsjonslovgivning gjennom internasjonale prosesser. I tillegg bør Stortinget og regjeringen stå fast på sitt prinsipielle syn og klart tilrå nordmenn til ikke å benytte seg av denne typen tjenester i andre land.

Men det er fornuftig å gjøre den presiseringen av straffebestemmelsen som flertallet i dag går inn for. Det viser også at vi klarer å ha to tanker i hodet på én gang – at vi både er prinsipielle i vår tilnærming til surrogatispørsmålet og holder fast ved at det ikke er noe ønsker i Norge, og samtidig setter hensynet til de barna som har kommet hit, som vi ønsker hjertelig velkommen, aller først.

Kjersti Toppe (Sp) [12:32:08]: Regjeringa har lagt fram forslag om endring i bioteknologilova som opnar for assistert befruktning av fertile par med seksuelt overførbare sjukdomar, og endringar i lovas straffeføresegn.

Senterpartiet har på same måte som Bioteknologinemnda vore skeptisk til å innføra tilbod om assistert befruktning der kvinna er hiv-positiv, ut frå at det då er ein ikkje ubetydeleg smitterisiko for barnet. Den same utfordringa gjeld ikkje dersom mannen er hiv-positiv.

Når Senterpartiet no sluttar seg til forslaget om å gjera tilbodet kjønnsnøytralt, vil vi understreka det som departementet skriv i saka, at det skal gjerast ei konkret vurdering av om det er fagleg forsvarleg å gi assistert befruktning i det enkelte tilfellet, og at infeksjonsmedisinarar må vera med på denne vurderinga. Å avgrensa smitterisikoen til barnet må vera det overordna.

Regjeringa har òg lagt fram forslag om å endra straffeføresegna i bioteknologilova, slik at ho ikkje skal gjelda for privatpersoner som søkjer eller nyttar tilbod som er i strid med lova, den som donerer egg, sæd eller befrukta egg, eller forskingsdeltakarar.

Bakgrunnen for endringa er at det har vore reist spørsmål om rekkjevidda av straffeføresegna og særleg om straffeføresegna gjeld privatpersonar. Senterpartiet har som kjent ei restriktiv linje på bioteknologifeltet. Vi meiner at bio- og genteknologi opnar for viktige spørsmål som må verta sett i ein etisk og verdimessig samanheng. Bioteknologilova omhandlar felt der vi vert utfordra på vårt verdigrunnlag, og der vi bl.a. må stå til ansvar for om ordningar som er tillatt, er til barns beste, og om barn sine rettar vert varetatt.

Surrogati er eit felt som er særleg problematisk. Senterpartiet meiner at surrogati ikkje er etisk, medisinsk eller ressursmessig akseptabelt. Landsmøtet til Senterpartiet har vedtatt at vi vil innskrenka moglegheita til å nytta surrogatitenester i utlandet og oppretthalda det nasjonale forbodet mot surrogati. Endringa i bioteknologilova gjeld ikkje forbodet mot surrogati, men endringar i straffeføresegna. Det skal framleis vera straffbart å overtre forsettleg eller medverka til å overtre bioteknologilova eller forskrifter gitt i medhald av lova. Men regjeringa og fleirtalet meiner at det ikkje har vore meininga å straffa privatpersonar som nyttar behandlingstilbod som er i strid med bioteknologilova, og vil gi desse fritak frå straffeføresegna.

Senterpartiets stortingsgruppe vil i dag gi tilslutning til dette synet. Men for meg framstår denne saka annleis. For meg er dette ei grunnleggjande viktig verdisak. Eg har i merknad i innstillinga forklart kvifor eg ikkje vil eller kan støtta regjeringas forslag til endringar i straffeføresegna. Eg vil òg stemma mot forslaget i salen i dag.

Fem høyringsintansar går mot forslaget frå regjeringa. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet meiner at assistert befruktning som ikkje er tillatt i Noreg, og all form for medverknad til slik assistert befrukting, må vera straffbart for alle, også for privatpersonar.

Bufdir peikar på at omsynet til samanheng i regelverket, at forboda må vera reelle, og omsynet til moglege alvorlege konsekvensar for barn taler for at privatpersonar bør straffast. Tunsberg biskop og Kyrkjerådet peikar i sine høyringsfråsegner på at handlingar i strid med bioteknologilova bør vera ulovlege og gi straff, men at normalreaksjonen overfor privatpersonar bør vera påtaleunnlating. På den måten meiner dei at ein vernar om respekten for lova.

Eg meiner det er diskutabelt om det som regjeringa foreslår, og som Stortinget vedtar i dag, er vidareføring av gjeldande rett. Forståinga av straffeføresegna er lagd fram for Lovavdelinga i Justis- og beredskapsdepartementet. Dei svarar at mange av forbodsføresegnene i bioteknologilova, inkludert surrogatiforbodet i § 2-15, er av ein slik karakter i utforming og verdigrunnlag at det synest rimeleg å halda fast ved utgangspunktet om at medverknad frå norsk territorium til slike handlingar i utlandet vert ramma av den generelle straffestrusselen i § 7-5. Lovavdelinga legg altså til grunn at medverknadsansvaret etter bioteknologilova ikkje berre gjeld helsepersonell. Eg støttar dette.

Det er eit faktum at ein paragraf med straffeføresegner har ein haldningsskapande effekt. Denne forsvinn når Stortinget i dag fjernar straffeføresegna for privatpersonar. Når ein så eksplisitt slår fast at det ikkje vil få nokon konsekvensar for privatpersonar om ein planlegg og reiser til India for å kjøpa seg eit surrogatbarn, er det mi overtyding at dette er med på å legitimera slike handlingar og gjera det enklare å nytta surrogati. Det er eg sterkt imot.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:37:26]: Kristelig Folkeparti mener det er positivt at det gis tilbud om behandling og tilrettelegging for at hivpositive som ønsker det, kan få barn, uten at barn og partner utsettes for smitte.

Kristelig Folkeparti mener i likhet med Bioteknologinemdas flertall at det er en stor etisk forskjell på tilbud om inseminasjon til par der mannen er hivpositiv, og til par der kvinnen er hivpositiv. Kristelig Folkeparti stemmer i dag ikke for regjeringens forslag til endring i bioteknologilovens § 2-3, fordi vi mener at gjenværende risiko for at barnet kan bli hivsmittet eller får effekter av medikamenter når kvinnen er hivpositiv, er for etisk problematisk.

For Kristelig Folkeparti handler dette om at hensynet til barnet må være overordnet også i denne sammenheng. Kristelig Folkeparti fremmer imidlertid et forslag som åpner for assistert befruktning i tilfeller der mannen er hivsmittet. Her kan behandling hindre at kvinnen utsettes for smitte. En unngår dermed at barnet smittes, og hindrer at barnet får to hivpositive foreldre.

Når Kristelig Folkeparti i dag stemmer mot regjeringens forslag til endring i straffebestemmelsens § 7-5 andre ledd, gjør vi det fordi vi mener denne endringen sender helt feil signaler. Vi er opptatt av at bioteknologilovens formål og dens bestemmelser skal respekteres, og at loven virker preventivt. Poenget med et straffansvar, som vi i denne sammenheng diskuterer, er ikke først og fremst hvor mange rettssaker med fellende dom en kan oppnå, men det faktum at en paragraf som medfører et straffansvar, har en holdningsskapende effekt. En rekke høringsinstanser, som Bioteknologinemda og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, regjeringens egne fagorganer på dette området, advarer regjeringen mot å gjøre den lovendringen som flertallet i dag går inn for, fordi et prinsipielt fritak fra straffansvar for noen grupper kan undergrave bioteknologiloven som sådan.

Bioteknologinemda mener signaleffekten av å få fritak for straffansvar kan føre til en økning i bruk av ukontrollerte eller uregulerte tilbud fra privatpersoner. Jeg synes det er merkelig at regjeringen – eller Arbeiderpartiet og SV – ikke ser denne faren eller i alle fall diskuterer denne faren.

Etter Bufdirs syn framstår det som uetisk om det skal være tillatt at nordmenn benytter surrogatmor i utlandet, når dette er en form for assistert befruktning som ikke er tillatt i Norge. Straffansvar vil etter Bufdirs syn kunne bidra til å redusere etterspørsel og også bidra til holdningsendringer. Regjeringen er imot surrogati i Norge, men vil åpne for at enkeltpersoner eksplisitt kan benytte seg av dette i utlandet.

Kristelig Folkeparti støtter ikke regjeringens forslag til nytt andre ledd i bioteknologiloven § 7-5. Men vi er åpne for å vurdere hva som er en hensiktsmessig utforming av straffebestemmelsen sett i lys av utviklingen.

Bufdir er i sitt høringssvar opptatt av utviklingen, og jeg har lyst til å sitere:

«Det er først i de senere år vi har ervervet sikker kunnskap om at nordmenn reiser til utlandet og kjøper slike tjenester. Rekkevidden av straffebestemmelsen bør derfor ses i lys av og tilpasses samfunnets utvikling.»

Mye har endret seg siden straffebestemmelsen forrige gang ble diskutert. Det globale markedet for bioteknologiske tjenester er enormt. Mens tjenestene tidligere var utilgjengelige for de fleste, er markedet i dag tilgjengelig for svært mange.

Det er et svært sterkt signal eksplisitt å presisere strafffrihet for privatpersoner i lovverket, særlig ettersom utviklingen de siste ti årene har vist at det nettopp er privatpersoners bruk av utenlandske tjenester som legger press på det norske lovverket. Før var det ekspertenes marked, nå er det privatpersonenes marked – det er ditt og mitt.

Bioteknologiloven omfatter en rekke ulike temaer, og straffebestemmelsen regulerer således mange ulike tilbud. Vi utfordrer regjeringen til å vurdere om man ikke bør bruke samme tankerekken som man gjorde i forbindelse med sexkjøploven, som forbyr kjøp av sex også i utlandet. Vi håper regjeringen vurderer dette i forbindelse med den paragrafen vi nå diskuterer.

Presidenten: Ønsker representanten Hjemdal å ta opp forslaget i innstillingen?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:42:46]: Representanten tar opp det forslaget.

Presidenten: Representanten Line Henriette Hjemdal har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Jonas Gahr Støre [12:42:58]: Mange hivsmittede ønsker å stifte familie og få barn. Men disse parene møter i dag en spesiell utfordring, som vi vet. Dersom de forsøker å få barn ved naturlig unnfangelse, kan den hivpositive risikere å overføre infeksjonen til sin partner. De kan også risikere at barnet blir smittet. Denne risikoen vet vi kan reduseres dersom paret får assistert befruktning. Men slik loven er i dag, har sykehusene ikke anledning til å tilby disse parene denne behandlingen. Det er utgangspunktet for denne saken. Regjeringen ønsker å endre på dette – og er glad for at vi har bred støtte til det.

Jeg skal ikke gå nærmere inn på omstendighetene rundt det, for jeg opplever at innleggene og innstillingen har gitt et godt bilde av det. Vi mener at behandlende lege må gjøre en konkret og individuell vurdering av smitterisikoen før legen avgjør om det er forsvarlig å gi paret assistert befruktning. I den vurderingen er det viktig at infeksjonsmedisinere er med. Da har samfunnet tatt gode forbehold for å kunne håndtere dette på en ansvarlig måte.

Så til forslaget til klargjøringer i straffebestemmelsen.

I de senere årene har det vært stilt spørsmål om hvor langt straffansvaret etter bioteknologiloven rekker. Et sentralt spørsmål har vært om straffebestemmelsen kun retter seg mot helsepersonell, eller om den også gjelder privatpersoner som mottar tjenester.

Det har også vært reist tvil om pasienter og privatpersoner som benytter seg av tilbud i utlandet som ikke er tillatt i Norge, kan straffes som medvirker dersom de gjør forberedelser i Norge. Det kan f.eks. være dersom man fra norsk jord knytter kontakt og skriver kontrakt med en klinikk i utlandet.

Regjeringen mener det er viktig at bestemmelsen blir tydeliggjort, slik at det går klart fram av ordlyden hvem som kan straffes for brudd på lovens bestemmelser. Det er etter min mening lovgivers ansvar å sørge for at det er klarhet rundt lovens forståelse. Forslaget som nå behandles, er først og fremst en klargjøring for å fjerne den tvilen som har vært om straffansvarets rekkevidde. Regjeringen har f.eks. ikke – med dette lovforslaget – hatt til hensikt å utrede og ta stilling til hele problemkomplekset som surrogati reiser. Dette var også representanten Lysbakken inne på. Den foreslåtte klargjøringen er i tråd med dagens praktisering av straffebestemmelsen.

Dersom forslaget vedtas, vil det være klart at norske kvinner og par som reiser til utlandet for behandling som er forbudt i Norge, ikke kan straffes dersom de gjør forberedelser i Norge. Dette gjelder f.eks. enslige kvinner som får assistert befruktning i Danmark, og norske par som får eggdonasjon i Danmark eller i andre land. Som det ble sagt: Det er vel hovedtyngden av den gruppen som er berørt av dette.

Det vil fortsatt være straffbart for helsepersonell i Norge å tilby behandling i strid med loven, å drive formidlingsvirksomhet for slik behandling eller å medvirke fra Norge til at par får behandling i utlandet som ikke er tillatt etter norsk lov. Det vil også være straffbart for virksomheter, foreninger, organisasjoner eller privatpersoner i Norge å medvirke til at andre får barn ved hjelp av f.eks. surrogati, ved å drive formidlingsvirksomhet. Det er bare å understreke: Surrogati er ikke tillatt i Norge, forslaget endrer ikke på det. Regjeringen ønsker ikke at det skal være lovlig å benytte seg av surrogatmor i Norge, og kommer ikke til å foreslå å åpne for det.

Norske myndigheter fraråder norske borgere å inngå avtaler om surrogati i utlandet. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og flere utenriksstasjoner har lagt ut informasjon om dette og om risikoen ved å benytte surrogatmor i utlandet.

Norske myndigheter utsteder heller ikke den dokumentasjon som indiske myndigheter nå krever for å gi visum til dem som ønsker å få barn ved hjelp av surrogati. Det skulle – i praksis – gjøre dette til en ikke-eksisterende praksis i India.

Surrogati er et globalt fenomen og bør diskuteres i globale sammenhenger. Haag-konferansen for internasjonal privatrett, der også Norge er medlem, utreder problemstillinger knyttet til surrogati. Haag-konferansens sekretariat har avgitt foreløpige rapporter i mars 2011 og i mars 2012. Her kartlegges og beskrives ulike former for nasjonal lovgivning, menneskerettigheter, partenes sårbarhet og risiko ved å bruke surrogati. Dette er et viktig arbeid som regjeringen følger nøye med på.

Presidenten: Det blir åpnet opp for replikkordskifte.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:47:12]: Jeg lurer på om statsråden ser de signaleffektene som denne endringen av § 7-5 kan innebære.

Bioteknologinemnda sier:

«Selv om en eventuell straff i verste fall ville innebære en bot, kan signaleffekten av å frita for straffansvar føre til en økning i bruken av ukontrollerte eller uregulerte tilbud fra privatpersoner.»

Ser statsråden de utfordringene som Bioteknologinemnda – statsrådens eget fagorgan på dette området – uttrykker bekymring for?

Statsråd Jonas Gahr Støre [12:47:53]: Det er et vanskelig felt. Det er et vanskelig felt å vite hva som påvirker adferd og motivasjonen for å foreta den ene eller andre handlingen. Jeg undervurderer ikke at det er komplekse forhold som fører til at et par eller en enkeltperson benytter seg av slike tilbud.

Men jeg vil si det på denne måten: Det var ikke hensikten å åpne for strafforfølgning av enkelt- og privatpersoner, slik vi tolker forarbeidene til det opprinnelige forslaget, som ble fremmet av representantens partikollega. Jeg oppfatter ikke at behandlingen her i Stortinget åpner for det. Jeg oppfatter det slik at det er uheldig at det er uklarheter rundt lovforståelsen på et så viktig felt. Det vi har forsøkt å gjøre – samvittighetsfullt – med dette forslaget, er å rydde opp i det, slik at den uklarheten ikke består.

Vi har lyttet til mange av de innspillene som har kommet fra høringsinstansene, og de har trukket i flere retninger enn det representanten her har sitert. Vi føler at vi sånn sett har truffet dette på en god måte, og er glad for at det er bredt flertall for det i Stortinget.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:48:55]: Det jeg da lurer på: Siden det arbeidet ble gjort – det er gått ti år siden denne paragrafen var til behandling her i Stortinget – har det skjedd mye. Ja, det skjedde noe for ti år siden – jeg kjenner selv til det arbeidet i departementet.

Men nå er det privatpersoners marked mye mer. Før var det noen som benyttet seg av det. Det at det er privatpersoners marked på en helt annen måte enn det det var for ti år siden, hvilke refleksjoner har regjeringen gjort rundt det – når man lander på det unntaket som man gjør i dag, når verden har gått videre, og når Bufdir sier at den vurderingen burde vært lagt til grunn? Dette gjenspeiler jo ikke den lovproposisjonen som vi har til behandling i dag – en vurdering av at det har gått ti år, og at utviklingen har gått videre siden da.

Statsråd Jonas Gahr Støre [12:49:47]: Det jeg er enig i, er at utviklingen har gått videre på de ti årene, og den kommer til å gå videre de neste ti. Hvorvidt den utviklingen trekker i retning av det representanten sier, at det nå blir privatpersoners marked, vil jeg ikke utfordre, men det kan være forskjellige måter å beskrive det på. Essensen er etter min mening den samme: Det vil være tilbud i andre land med ulik lovgivning. Det er veldig ulikt bare i Europa og i våre nærmeste områder. Så vi må nok leve med at nordmenn, med et sterkt ønske om å få barn, vil benytte seg av tilbud i utlandet som ikke nødvendigvis er tillatt i Norge. Var det meningen at det skulle straffes i Norge fordi det ikke er tillatt i Norge? Nei, det var ikke meningen. Derfor vil jeg i større grad legge vekt på det og at vi er konsistente i det forhold.

Så trekker representanten gjerne fram Bufdirs uttalelse. Den har vi lest med interesse, men jeg vil si at det er ikke slik at fordi et fagorgan kommer med sine uttalelser, står det over departementets ansvar for å gjøre en helhetsvurdering. Vi har gjort den helhetsvurderingen og er glade for at det synes å ha truffet såpass bredt i Stortinget. Vi sikret et veldig bredt flertall for denne presiseringen.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:50:51]: Jeg takker for svaret.

Min neste replikk går på det regjeringen skriver om sårbare: Foreldre som kommer til landet, eventuelt med surrogatbarn, er sårbare, er i en sårbar fase. I annen strafferett i Norge tar man ikke hensyn til at man kommer fra utlandet med et barn. Vi har tilfeller av det – da må man sone sin dom hvis man har fått en dom i utlandet. Hvorfor blir det om akkurat denne gruppen brukt ordet «sårbare»? Man har med seg et nytt familiemedlem som er ønsket, som er elsket, og som det er stor lykke rundt, og blir behandlet som en sårbar gruppe.

Statsråd Jonas Gahr Støre [12:51:39]: Det blir en filosofisk debatt om begrep og ord – at man bruker «sårbar» om én kategori, fratar det en mulighet til å kunne bruke det på andre grupper? Tanken har vært å prøve å gjennomføre et tankeeksperiment: Hvis man er en familie som kommer hjem, og er tre og ikke to, eller en enslig mor som kommer hjem etter å ha fått befruktning f.eks. i Danmark – at det skulle påkalle arrestasjon eller bøtelegging ved ankomst Gardermoen, mener vi medfører sårbarhet i de tilfellene hvor det er et barn med, eller en mor som er blitt gravid. Det at vi bruker ordet «sårbar» for denne gruppen og ikke i andre sammenhenger, vil ikke jeg trekke noe mer konsekvens ut av, men det er for å tydeliggjøre at konsekvensen av det forslaget som representanten her åpner for – nemlig at man skulle straffeforfølge – er en praksis som jeg mener stortingsflertallet i 2003 ikke gikk inn for, og som jeg er glad for at stortingsflertallet i 2013 heller ikke går inn for.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:52:58]: Det har vært interessant å følge debatten, ikke minst replikkordskiftet. Det har vært en ganske lang reise fra Kristelig Folkepartis side for å få klarhet i hva som egentlig har vært regjeringens holdning i dette spørsmålet som går på straffansvar for privatpersoner. Undertegnede, representanten Håbrekke mfl. har i flere omganger søkt å få avklart regjeringens standpunkt, først hos daværende justisminister og etter hvert også hos nåværende helseminister. Det har ikke vært enkelt, for å si det forsiktig. Det har vært interessant å se hvor ulik argumentasjon man har brukt for ikke å svare, men nå har vi i hvert fall fått et svar gjennom dette lovforslaget og presiseringen av det.

Det jeg synes er interessant, hvis en først skal tenke prinsipielt – og det var representanten Hjemdal inne på i sin siste replikk – er at man bruker hensynet til en tredjepart som argument for hvorfor man ikke vil straffe handlinger. Det er et tilnærmet nytt prinsipp, og jeg forutsetter at regjeringen i hvert fall tenker igjennom hvilke konsekvenser dette har for andre lovområder, ikke minst innenfor utlendingsfeltet. Det skal vi selvfølgelig komme tilbake til, men jeg regner med at man har tenkt på om dette er et prinsipielt standpunkt eller et standpunkt helt tilpasset denne saken. Jeg synes det Bufdir skriver, er helt på sin plass. De sier at dette virkelig ikke kan tillegges vesentlig vekt. Det vises til andre som er gravide, eller har små barn, men likevel blir straffet. Så dette er en debatt vi imøteser at regjeringen reiser på et mer prinsipielt nivå.

Det som uansett må bli konklusjonen, er at regjeringen og flertallet her – og det er vi helt enige om – sier at vi ikke ønsker surrogati, men det får heller ingen konsekvenser dersom man selv har sørget for det. Tvert imot, som Bufdir også har vist, har offentlige myndigheter vist seg mer beredvillige overfor denne gruppen enn svært mange andre.

Når det gjelder selve surrogatispørsmålet, kan jeg bare anbefale alle som er opptatt av det, å lese dagens Vårt Land og kronikken fra Sara Azmeh Rasmussen med overskriften «Feminister burde ane uråd» – meget lesverdig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 2.