Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Magne Rommetveit (A) [12:06:18]: (ordførar for saka): Her er det berre snakk om samferdselsprosjekt på Vestlandet til 9,5 mrd. kr, men det er ikkje ei mindre viktig sak for det.

Stortinget har ved tidlegare høve også hatt oppe sak om Bergensprogrammet, men i denne proposisjonen vert det lagt fram forslag om utviding og vidare finansiering av Bergensprogrammet, m.a. med ein tredje etappe av Bybanen, og vidare er dei største endringane innanfor bompengetakstane og rabattordningane knytte til desse.

Bybanen har vorte ein stor suksess for Bergen, både som effektivt og miljøretta kollektivtransportsystem, men også som ein viktig faktor for å oppnå ønskt byutvikling. For sørkorridoren i Bergen vil Bybanen utgjera hovudstamma i kollektivtransportsystemet. Med den tredje etappen ferdig utbygd vil Bybanen framstå som eit vesentleg betre kollektivtilbod også for Bergen lufthamn, Flesland. Det er planlagt oppstart på denne etappen no i inneverande år, og ferdiggjering med oppstart for trafikk er sett til 2016.

Andre etappen av Ringveg vest, ei tunnelstrekning på om lag 4,3 km mellom Sandeide og Liavatnet, er også ein del av proposisjonen, og han er planlagd opna for trafikk i 2015.

Programområda er også ein viktig del av Bergensprogrammet. Desse omfattar i hovudsak mindre tiltak langs eksisterande vegar, miljøtiltak i sentrum, gang- og sykkelvegar og mindre kollektiv- og trafikksikringstiltak. I tillegg kjem planlegging av nye prosjekt og tiltak inn her – og ikkje minst det viktige arbeidet med vidare planlegging av Bybanen.

Den største endringa no er altså endringane i takstane og i rabattordningane. Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune legg i endringane det er søkt om, opp til auke i takstane for lette køyretøy frå l5 til 25 kr, og frå 30 til 50 kr for køyretøy over 3 500 kg. Vidare vert rabattane ved forskottsbetaling reduserte frå 40 og 30 pst. til 20 pst.

Desse endringane skal leggja til rette for å sikra ei kontinuerleg utbygging av tredje etappe av Bybanen og at endringane også, i samsvar med tiltaksplan for belønningsmidlar, skal fungera som restriktivt verkemiddel for reduksjon av biltrafikken i Bergensområdet. Skansentunnelen frå Bergen sentrum og fram til området nord for Bryggen er eit miljø- og utviklingsprosjekt som er meint å avlasta sentrum for biltrafikk, men det er også eit siktemål med denne å redusera konfliktane med kulturminne, kulturmiljø og mjuke trafikantar.

Det ligg enno ikkje føre godkjende planar med tilhøyrande kostnadsoverslag for prosjektet, og kostnadane er også på dette tidspunktet svært usikre. Det vert ut frå dette ikkje teke stilling til finansiering av Skansentunnelen i denne proposisjonen. Skansentunnelen er ein del av Bergensprogrammet, men det må arbeidast vidare med planlegging av denne for at ein så kan koma attende til Stortinget når tilstrekkelege avklaringar ligg føre.

Den økonomiske ramma for Bergensprogrammet er på 9 420 mill. kr omrekna til 2013-prisnivå. Det er ikkje riksvegmidlar i Bergensprogrammet etter at forvaltningsreforma vart gjennomført. Den statlege delen av finansieringa skjer gjennom rammetilskotet til fylkeskommunen og gjennom midlar frå belønningsordninga. Bergensprogrammet er ei bompengepakke der omfanget av utbygginga sjølvsagt må tilpassast den økonomiske ramma. Aktuelle prosjekt og tiltak må vurderast stegvis, og samfunnsøkonomisk lønsemd må vektleggast ved prioritering av prosjekt.

Alle partia som er representerte i transport- og kommunikasjonskomiteen, bortsett frå Framstegspartiet, står bak innstillinga slik den no ligg føre. Eg vil gjerne presisera at dei forslaga som proposisjonen bygger på, er tilrådde av Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune etter lokalpolitisk handsaming vinteren 2012.

Eg går ut frå at Framstegspartiet sjølv vil gjera greie for sitt forslag.

Arne Sortevik (FrP) [12:10:59]: Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag fra innstillingen.

Fremskrittspartiet mener transportsystemet i de største byene er et statlig ansvar. Fremskrittspartiet mener derfor at videreføring av Bergensprogrammet, som gjelder transportsystemet i Bergen, skal finansieres av staten og ikke av bilistene som bruker veinettet i Bergen, spesielt fordi hovedtiltaket i denne pakken er videre utbygging av Bybanen; kollektivtiltak og ikke veitiltak. Fremskrittspartiet mener bilistene verken skal betale særskatt for å bygge et tjenlig veinett, eller videre utbygging av Bybanen i Bergen.

La meg legge til: Det er beklagelig at det som ikke er med i denne bompengepakken, er ferdigstillelse av Ringveg vest. Der mangler finansieringen av det tredje og siste av i alt tre byggetrinn. Det mangler også 900 mill. kr for å få dette på plass.

Fremskrittspartiet har ment og mener at bygging av bybane til Flesland er et lite lurt tiltak. Fremskrittspartiet har ment og mener at Bybanen er et tiltak som ikke svarer på de store utfordringene Bergen og Bergensregionen har innenfor persontransport i tiårene som kommer. Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen helt overlater til et politisk flertall, lokalt og regionalt, å velge bybane fremfor bussbasert system; å velge «light rail» fremfor jernbane koblet til nasjonalt jernbanenett. Slik saken står, mener Fremskrittspartiet at det viktigste nå er å sørge for at bilistene slipper å betale denne ekstraskatten, og at staten tar regningen for videre utbygging av tjenlig transportnett i Norges nest største by.

Fremskrittspartiet mener fortsatt at bybane er et lite lurt tiltak. Videreføring av kollektivsatsingen i Bergen når det gjelder skinnebasert løsning, mener Fremskrittspartiet bør skje med jernbane koblet til eksisterende jernbanenett.

Fremskrittspartiet anbefaler jernbane via bydelen Fyllingsdalen, der det bor 30 000 mennesker, og frem til Flesland flyplass, som er landets nest største, via Sandsli og Kokstad. Da får Bergen flytog og lokaltog til Fyllingsdalen. Når det blir ny godshavn på Flesland, blir det også mulig å knytte jernbanen til havn og samlokalisere dette med ny jernbaneterminal i Bergen utenfor sentrum. Fremskrittspartiet mener også at jernbanen bør videreføres til Åsane, der det bor 40 000 mennesker.

Fremskrittspartiet mener også at ny Ringveg øst og ny Ringveg syd må bygges så snart som mulig for å få på plass et fullverdig ringveisystem i Bergen. Det er på denne måten de store transportmessige og miljømessige utfordringer i Bergen og Bergensregionen kan møtes på en god og effektiv måte. Fremskrittspartiet mener store deler av kollektivtransporten i Bergen fortsatt må skje med buss. Da er det viktig at veiene i Bergen bygges ut og at staten tar ansvaret for veiutbygging, også finansieringsansvaret.

Fremskrittspartiet konstaterer at effekten av Bybanen fra åpningen i 2011 ikke er målt. Bussnettet er lagt betydelig om i søndre bydel. Direkte bussruter er erstattet av matebuss til bybane. Antall påstigninger er økt, men uten dokumentert effekt på kollektivandelen i Bergen: i søndre bydel der Bybanen går og i selve Bybanetraseen. Fremskrittspartiet mener det er uklokt å velge videre utbygging uten at effektmåling foreligger. Full bybane er ingen bekreftelse på høyere kollektivandel når bussbasert løsning erstattes av buss til bane, og når flere får flere omstigninger.

Fremskrittspartiet foreslår statlig fullfinansiering av Bergensprogrammets tredje del, som vi behandler i dag. Fremskrittspartiet avviser at veibrukerne i Bergen skal betale 5 800 mill. kr for å bidra med knappe 3 000 mill. kr til gjennomføring av prosjektene i pakken – der vei er det minste investeringsområdet – og at de skal betale over 2 200 mill. kr i rentekostnader og 600 mill. kr i innkreving. Det er denne regningen som Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre jubler for at bilistene, næringslivet og arbeidstakerne skal betale.

Fremskrittspartiet mener dette er økonomisk unødvendig og uanstendig dyrt.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp det forslaget han viste til.

Trond Helleland (H) [12:15:55]: Det blir mye ros til saksordfører Rommetveit i dag, men han tåler vel det. Flertallet og Høyre slutter seg til hans merknader.

På min første komitéreise med transportkomiteen i forrige periode hadde jeg sammen med enkelte andre her gleden av en flott tur i Hordaland, der det første vi gjorde var å ha folkemøte og åpen høring i Eidfjord om Hardangerbrua. Så reiste vi videre til Bergen og hadde høring om Bybanen. Jeg kan med glede konstatere at Bybanen er ferdig og at Hardangerbrua åpner snart, så det går i hvert fall an å få gjort noe på et par perioder. Det som er flott å merke seg, er at det er bred lokal tilslutning til videre utvikling av Bybanen, og Høyre vil naturligvis støtte opp om det når vi vet at Høyre er rimelig sentral i både fylkes- og bypolitikken i Bergen.

Jeg har lyst til å legge til at vi er glad for at Skansentunnelen er omtalt i denne saken, men at man naturligvis må komme tilbake til Stortinget med tilstrekkelige avklaringer når saken er klar. Det som er viktig, er at det slås fast at Skansentunnelen er et viktig miljø- og byutviklingsprosjekt som skal avlaste sentrum for biltrafikk. Derfor vil Høyre være veldig opptatt av at det prosjektet blir fullført.

Bybanen har etter vår mening vært en suksess. Derfor støtter vi også utvikling av en tredje etappe fram mot Flesland. Det er mange andre måter å frakte passasjerer til Flesland på som kunne vært aktuelle, men nå er Bybanen der, og det er et godt og tjenlig virkemiddel i Bergen. Jeg husker også debatter med Sortevik om andre former for transport – uten skinner, men med hjul – og det er spennende tanker, men nå har vi en bybane, og vi ønsker å videreutvikle den.

Vi støtter merknadene i denne saken og slutter oss til det brede flertallet.

Hallgeir H. Langeland (SV) [12:18:26]: Eg sluttar meg til Høgres ros av Arbeidarpartiets saksordførar Rommetveit i denne saka: godt presentert for oss, og godt ført gjennom i komiteen. Bybanen har så langt vore ein gedigen suksess, ikkje minst ser ein det på investeringane langs linja. Det blir faktisk etablert masse bedrifter, og tomtene er utruleg attraktive. Det gjer òg at Bybanen gjev moglegheit for å oppfylla det som står i klimaforliket, som alle partia unntatt Framstegspartiet er med på, nemleg at veksten i byane skal takast kollektivt. Det er òg veldig positivt sett med SV sine auge. Den moglegheita har ein no.

På same måte som Helleland hugsar eg godt den komitéturen me var på i Hardanger, og i Hordaland i forbindelse med møtet i Bergen og den stemninga som Framstegspartiet og eit eige mot-bybane-parti skapte i 2006. Ein kunna nærmast tru at verda kom til å gå under hvis Bybanen blei bygd. Verda gjekk ikkje under, men eg forstår på Framstegspartiet at dei framleis er delvis imot Bybanen og meiner at det må vera i strid med slagordet til Framstegspartiet: «Vi fornyer Norge». Det høyrest ikkje ut som ein vil vera med på den fornyinga som no skjer i Bergen i forbindelse med Bybanen.

Til slutt litt om bompengar: Når det gjeld dette med «rein og rank», som Framstegspartiet no forsøker å vera, så begynner det etter mi meining å bli meir og meir problematisk for Framstegspartiet. Ein har no gått inn for å ha brikke i tyngre bilar, som ein skal køyra rundt med utan at den skal brukast, men som alle skal ha. Ein sit altså i ulike styre, bl.a. i Rogaland der Framstegspartiet har styreleiarvervet i bompengeselskapet, som altså «raner til seg» pengar frå bilistane, men som blir administrerte av Framstegspartiet – tydelegvis med fornøyelse, når det blir bygd så mykje vegar.

Så eg ser for meg at det ikkje er lenge før Framstegspartiet vil gå inn for at bilistane ikkje berre skal kjøpa brikka, og ha brikka, men òg at dei skal ta brikka i bruk.

Statsråd Marit Arnstad [12:21:19]: Bergensområdet står overfor en vesentlig vekst i folketall og trafikk i årene framover. Hovedutfordringen er å håndtere folketallsveksten gjennom et tilpasset, effektivt og miljøvennlig transportsystem.

Siden opprettelsen av programmet i 1986 er det gjennomført en rekke store prosjekter i Bergen, og gjennom det utvidede Bergensprogrammet blir det nå lagt til rette for en videre utvikling av et samlet transportsystem der kollektivtilbudet og tilbudet til fotgjengere og syklister vil være viktige elementer.

Bybanen skal utgjøre hovedstammen i kollektivtransportsystemet i Bergen. Med tredje etappe, som omfatter strekningen Rådal–Flesland, vil Bybanen gi et vesentlig bedre kollektivtilbud til og fra Bergen lufthavn, Flesland. Det er lagt opp til å starte anleggsarbeidene i år, med planlagt åpning for trafikk i 2016.

Tiltak innenfor programområdene omfatter i hovedsak mindre tiltak langs eksisterende veger, miljøtiltak i sentrum, gang- og sykkelveger, og mindre kollektiv- og trafikksikkerhetstiltak. I tillegg kommer midler til planlegging av nye prosjekter, inkludert til videre planlegging av Bybanen. Med unntak av planer om utvidelse av Busstasjonen i Bergen er ikke andre tiltak nærmere spesifisert. Det er lagt opp til at de konkrete prioriteringene skal skje i forbindelse med senere revisjoner av handlingsprogrammet og i forbindelse med årsbudsjett og årlige byggeprogram.

Andre etappe av Ringveg vest omfatter den 4,3 km lange strekningen mellom Sandeide og Liavatnet i tunnel og er planlagt åpnet for trafikk i 2015. Finansiering av tredje etappe inngikk ikke i bompengesøknaden fra Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune og er derfor heller ikke tatt med i denne proposisjonen.

Prosjektet Skansentunnelen er en tunnel fra Bergen sentrum til området nord for Bryggen, og det er en del av Bergensprogrammet. Det foreligger imidlertid ikke godkjente planer med tilhørende kostnadsoverslag for prosjektet, og både trasévalg og kostnader er usikre. Det har derfor ikke vært tilstrekkelige avklaringer til at prosjektet har kunnet gjennomgå ekstern kvalitetssikring, KS2, og Samferdselsdepartementet legger til grunn at prosjektet ikke blir finansiert gjennom finansieringsopplegget for denne proposisjonen. Saken vil imidlertid bli forelagt Stortinget når tilstrekkelige avklaringer foreligger.

Den økonomiske rammen for perioden 2012–2025 er på om lag 9,4 mrd. kr, inkludert 3 mrd. kr i fylkeskommunale midler og 5,8 mrd. kr i bompenger. I rammen inngår også midler fra den statlige belønningsordningen.

Rammeverket for helhetlige bymiljøavtaler, som er presentert i Nasjonal transportplan, og som vil bli behandlet i Stortinget senere i vår, skal legges til grunn når Bergensprogrammet eventuelt skal reforhandles etter 2013. Det innebærer at en skal legge opp til et mål om redusert biltrafikk og satsing på kollektivtransport, og at dette vil være en forutsetning for framtidige forhandlinger om bymiljøavtalen mellom stat og byområder, som igjen skal danne grunnlaget for langsiktige partnerskap mellom byene og staten.

I bompengeproposisjonen er det lagt opp til å øke satsene for lette kjøretøy fra 15 til 25 kr, og for tunge kjøretøy fra 30 til 50 kr. Endringene legger til rette for å sikre en kontinuerlig utbygging av Bybanen tredje etappe og vil også fungere som restriktivt virkemiddel for å redusere biltrafikken i Bergensområdet, i samsvar med tiltaksplanen for oppfølging av avtalen om belønningsmidler i perioden 2011–2014.

Jeg legger stor vekt på at det er lokalpolitisk tilslutning til å utvide Bergensprogrammet. Bergensregionen er en av de viktigste økonomi-, kompetanse- og innovasjonsregionene i landet. Regionen er i sterk utvikling, og det er forventet kraftig vekst i folketall og trafikk, og samtidig er det i sentrale områder perioder med akutte forurensningsproblemer. Utvidelsen av Bergensprogrammet vil underbygge målene for langsiktig utvikling av transportsystemet i Bergensregionen.

Helt på tampen vil jeg gjerne få takke komiteen for en rask og god behandling av denne saken.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [12:25:52]: Noe av dette siste som statsråden var inne på, nemlig at det blir en god effekt av en del av tiltakene i tredje programpakke, er jeg enig i. Nettopp derfor er jo fraværet av statlige kroner i tredje del av Bergensprogrammet ganske forunderlig, spesielt i forhold til det regjeringen selv sier i NTP, som vi har til separat behandling, hvor det bl.a. heter – jeg siterer fra kapittel 9 om byområdene:

«Regjeringen åpner derfor for at det kan gis statlig investeringsstøtte gjennom de helhetlige bymiljøavtalene til fylkeskommunal kollektivinfrastruktur av stor nasjonal interesse, for eksempel» – og her blir det gitt flere eksempler – «bybane i Bergen.»

Betyr det at vi kan få investeringsstøtte på etterskudd til denne tredje delen av Bergensprogrammet, eller er det snakk om kanskje en gang i fremtiden for ytterligere etapper? Jeg vil gjerne ha en avklaring på det.

Statsråd Marit Arnstad [12:26:52]: La meg for det første få understreke at selv om det ikke lenger er statlige midler til veg- og baneprosjekter, overordnet sett, i Bergensprogrammet i perioden 2011–2014, ligger det jo inne totalt sett nærmere en halv milliard kroner i statlige midler til Bergen gjennom belønningsordningen.

Så er det riktig, som representanten Sortevik sier, at i årene framover ligger det en større mulighet enn noen gang tidligere til å kunne forhandle seg fram til bymiljøavtaler, som vil innebære en større andel av statlige midler, men vi kan sjølsagt ikke foregripe den behandlingen Stortinget skal ha av Nasjonal transportplan. Først må vi behandle Nasjonal transportplan, og deretter håper jo regjeringen at det er mulig å få en dialog mellom stat og de store byområdene når det gjelder bymiljøavtaler, for der vil det ligge en økt andel av ressurser, men også en større grad av langsiktighet, noe jeg tror en rekke av byområdene vil synes er positivt.

Arne Sortevik (FrP) [12:27:51]: Takk for svaret. Men i denne tredje delen av Bergensprogrammet som vi behandler i dag, ligger det altså en investering i bybanenettet på over 4 mrd. kr. Og det er åpenbart at i den grad staten gjennom bymiljøavtaler vil bidra også med investeringsstøtte, så vil den regningen som nå legges på bilistene de nesten 15 årene, kunne endre seg dramatisk. Derfor er det jo fortsatt underlig at det ikke engang gis noen tydeligere signaler om statlig medvirkning enn det vi ser i denne pakken, og at dét holdes helt utenfor saken. Så det hadde fortsatt vært interessant å få et litt mer forpliktende utsagn om man kan vente seg hjelp til å redusere denne bompengeregningen som man nå legger på bilistene, eller om dette vil være på kommende etapper, for en videre utbygging av Bybanen.

Statsråd Marit Arnstad [12:28:51]: Det er vel egentlig noen enkle årsaker til at en ikke kan foregripe ting mer i dag. For det første kan en ikke foregripe Stortingets behandling av Nasjonal transportplan, der jo det store grepet som regjeringen foreslår knyttet til byområder, skal behandles. For det andre kan du ikke foregripe forhandlinger som eventuelt ikke er gjennomført. Hvis du skal ha reelle forhandlinger, må de også gjennomføres før en eventuelt sier noe om økte statlige bidrag. Det betyr at hvis en skal holde framdriften i bybaneutbyggingen slik den nå ligger, så er det forslaget som i dag kommer til å bli vedtatt, det beste forslaget. En eventuell foregripelse av nye grep i NTP ville ha utsatt utbyggingen av Bybanen. Fremskrittspartiets forslag om å gjøre dette til et statlig anliggende ville også ha utsatt utbyggingen av Bybanen og dermed gjennomføringen av hele Bergensprogrammet, noe jeg tror både folk i Bergen og de politiske myndighetene i Bergen og Hordaland fylkeskommune ville ha vært meget misfornøyd med.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.