Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Are Helseth (A) [11:50:18]: (ordfører for saken): Denne proposisjonen omhandler flytting av regulering av epikriseutsendelse fra forskrift til lov om helsepersonell, videre endring av helsepersonelloven slik at det blir begrenset adgang til å utlevere taushetsbelagte opplysninger til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring – og forslag om enkelte tekniske og begrepsmessige endringer i helseberedskapsloven, helseregisterloven og folkehelseloven.
Forslagene støttes av en samlet komité, og jeg vil kort vise til felles merknader.
Komiteen støtter at regulering av epikriseutsendelse flyttes fra forskrift og inn i helsepersonelloven. Et flertall av høringsinstansene som har kommentert denne delen av høringsnotatet, støtter også forslaget. Fastlege og andre som overtar et behandlingsansvar for pasienter, vil raskt ha behov for det informasjonsgrunnlaget som forelå ved utskrivelse, og komiteen har bemerket at forsinkelse på grunn av venting på prøvesvar som kommer sent, ikke alene kan begrunne sen utsendelse av epikrise.
Proposisjonen fremmer videre forslag om endringer i helsepersonelloven for å åpne for avgrenset utlevering av taushetsbelagt informasjon til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring. Komiteen minner om at taushetsplikten i helsepersonelloven setter strenge vilkår for helsepersonell når det gjelder utlevering av taushetsbelagte opplysninger. Dagens regelverk begrenser muligheten for læring og kvalitetsutvikling, eksempelvis for ambulansepersonell etter avsluttet oppdrag, for personell i akuttmottak etter at pasienten er flyttet til avdeling, og for personell på sykehjem som forbereder en innleggelse til sykehus. Komiteen støtter derfor at det gjøres visse endringer i helsepersonelloven slik at det blir begrenset mulighet til å utlevere taushetsbelagt informasjon i forbindelse med læring og kvalitetssikring. Vi legger vekt på at slik utlevering skal avgrenses slik at inngrepet i personvernet blir minst mulig. Komiteen merker seg at et flertall av høringsinstansene støtter denne delen av høringsnotatet, og at Datatilsynet mener forslaget har et legitimt og viktig formål. Vi er enig i at det skal dokumenteres i pasientens journal at det utleveres opplysninger til kvalitetssikringsformål, slik dette nå er presisert i forslaget til ny § 29 c andre ledd.
Borghild Tenden (V) [11:53:20]: Jeg tar ordet for kort å forklare hvorfor Venstre har fremmet eget forslag i dag. Vi er ikke imot noen av lovforslagene som en enstemmig komité innstiller til Stortinget å vedta, men vi mener to av bestemmelsene bør rammes noe mer inn. I tillegg mener vi at pasienten bør få utlevert sin egen epikrise etter behandling i spesialisthelsetjenesten.
La meg først forklare endringen vi foreslår i § 29 c. Bestemmelsen gjelder utlevering av taushetsbelagte opplysninger til annet helsepersonell som tidligere har ytet helsehjelp til pasienten i et konkret behandlingsforløp. Utleveringen må være begrunnet i lærings- og kvalitetssikringshensyn. Det høres fornuftig ut, og det er viktig for pasientsikkerheten. Kravet fra pasientens side er at vedkommende ikke må motsette seg dette. For å sette det litt på spissen kan dette bety at pasienten må vite om bestemmelsen og aktivt si nei. Det skjer nok ytterst sjelden. Dermed blir pasientens eget ønske en ren formalitetsrettighet. Venstre ønsker i stedet at pasienten må samtykke i en slik utlevering. Vi kan ikke se bort fra at epikriseutsending byr på utfordringer, særlig for pasienter i psykisk helsevern og med rusproblematikk. Noen epikriser inneholder svært mye sensitivt materiale. Det kan virke som en liten detalj, men prinsipielt mener vi det er viktig å holde fast på at pasienten skal ha kontroll på hvem som skal ha taushetsbelagte opplysninger.
Den andre endringen vi foreslår, følger naturlig av den første. I dag følger bestemmelsene av forskrift, og Venstre mener det er fornuftig å lovfeste dette. En enstemmig komité foreslår at epikrisen oversendes til innleggende eller henvisende helsepersonell, til det helsepersonellet som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging, og til pasientens faste lege. Også her mener komiteen det er tilstrekkelig at pasienten ikke motsetter seg oversendelsen. Venstre mener kravet må være at pasienten samtykker. Et spørsmål til pasienten mener vi ikke er unødig og til stor ulempe. Det gir også pasienten en reell mulighet til å motsette seg oversendelsen.
Den siste endringen vi foreslår, er at pasienten skal få kopi av egen epikrise etter undersøkelse/behandling i spesialisthelsetjenesten. Begrunnelsen er åpenbar: En slik rett vil styrke pasientens rett både til informasjon og til medvirkning, noe Venstre mener er svært viktig.
Jeg skulle ønske at statsråden kunne ta ordet og ha noen refleksjoner rundt Venstres forslag i salen her i dag.
Presidenten: Representanten Borghild Tenden har da tatt opp det forslaget hun refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har Borghild Tenden satt frem et forslag på vegne av Venstre. Forslaget er omdelt på representantenes plasser i salen. Forslaget lyder:
«I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. skal det gjøres følgende endringer:
§ 29 c Opplysninger til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring skal lyde:
«Dersom pasienten samtykker, kan taushetsbelagte opplysninger etter særskilt anmodning gis til annet helsepersonell som tidligere har ytet helsehjelp til pasienten i et konkret behandlingsforløp, dersom utleveringen er begrunnet i lærings- og kvalitetssikringshensyn.
Utlevering etter første ledd skal begrenses til de opplysninger som er nødvendige og relevante for formålet. I pasientens journal skal det dokumenteres hvem opplysninger har blitt utlevert til og hvilke opplysninger som har blitt utlevert, jf. § 40.»
§ 45 a Epikrise skal lyde:
«Dersom pasienten samtykker, skal det ved utskrivning fra helseinstitusjon oversendes epikrise til innleggende eller henvisende helsepersonell, til det helsepersonellet som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølgning, og til pasientens faste lege. Det skal også sendes epikrise ved poliklinisk behandling eller behandling hos spesialist. Pasienten skal få kopi av egen epikrise etter undersøkelse/behandling i spesialisthelsetjenesten.
Dersom det ikke er mulig å sende epikrise samtidig med utskrivning, skal epikrise sendes innen forsvarlig tid etter at helsehjelpen er avsluttet.
Med epikrise menes sammendrag av tilgjengelige journalopplysninger i tilknytning til undersøkelse eller behandling av en pasient som er nødvendige for at videre behandling eller oppfølging av pasienten innenfor helse- og omsorgstjenesten kan skje på en forsvarlig måte. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten etter første og andre ledd, herunder hvem epikrise skal sendes til, hvilke opplysninger epikrisen skal inneholde, og når epikrisen skal være sendt.»
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringar i helsepersonelloven m.m. (utsending av epikrisar og utlevering av teiepliktige opplysningar til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring m.m.)
I
I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. skal det gjerast følgjande endringar:
Ny § 29 c skal lyde:
§ 29 c Opplysninger til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring
Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger etter særskilt anmodning gis til annet helsepersonell som tidligere har ytt helsehjelp til pasienten i et konkret behandlingsforløp, dersom utleveringen er begrunnet i lærings- og kvalitetssikringshensyn.
Utlevering etter første ledd skal begrenses til de opplysninger som er nødvendige og relevante for formålet. I pasientens journal skal det dokumenteres hvem opplysninger har blitt utlevert til og hvilke opplysninger som har blitt utlevert, jf. § 40.
Ny § 45 a skal lyde:
§ 45 a Epikrise
Pasienten bør gis anledning til å opplyse hvem epikrise skal sendes til. Med mindre pasienten motsetter seg det, skal det ved utskrivning fra helseinstitusjon oversendes epikrise til innleggende eller henvisende helsepersonell, til det helsepersonellet som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging, og til pasientens faste lege. Det skal også sendes epikrise ved poliklinisk behandling eller behandling hos spesialist.
Dersom det ikke er mulig å sende epikrise samtidig med utskrivning, skal epikrise uansett sendes innen forsvarlig tid etter at helsehjelpen er avsluttet.
Med epikrise menes sammendrag av tilgjengelige journalopplysninger i tilknytning til undersøkelse eller behandling av en pasient som er nødvendige for at videre behandling eller oppfølging av pasienten innenfor helse- og omsorgstjenesten kan skje på en forsvarlig måte. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten etter første og andre ledd, herunder hvem epikrise skal sendes til, hvilke opplysninger epikrisen skal inneholde, og når epikrisen skal være sendt.
II
I lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap skal § 2-2 første ledd lyde:
Kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten plikter å utarbeide en beredskapsplan for de helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester de skal sørge for et tilbud av eller er ansvarlige for. Kommuner skal også utarbeide beredskapsplan for sine oppgaver etter folkehelseloven kapittel 3. Beredskapsplanen skal også omfatte tjenester som etter lov eller avtale tilbys av private virksomheter som en del av de respektive tjenester. Det skal også i nødvendig utstrekning utarbeides delplaner for aktuelle institusjoner og tjenesteområder.
III
I lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger skal det gjerast følgjande endringar:
§ 6 tredje ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om behandling av helseopplysninger i behandlingsrettede helseregistre, herunder om godkjenning av programvare og andre forhold som nevnt i § 16 femte ledd.
§ 16 femte ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om sikkerhet ved behandling av helseopplysninger etter denne lov. Kongen kan herunder sette nærmere krav til elektronisk signatur, kommunikasjon og langtidslagring, om godkjenning (autorisasjon) av programvare, sertifisering og om bruk av standarder, klassifikasjonssystemer og kodeverk, samt hvilke nasjonale eller internasjonale standardsystemer som skal følges.
IV
I lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid skal § 13 andre ledd lyde:
Den som utfører granskingen, skal uhindret ha adgang til å inspisere eiendom og virksomhet og til å ta nødvendige prøver uten godtgjøring. Det kan kreves fremlagt dokumenter og materiale og kreves foretatt undersøkelser som kan ha betydning for kommunens gjøremål etter dette kapittel. Kommunen kan videre pålegge virksomhet å innhente ny vurdering som nevnt i § 10 annet ledd. Omkostninger forbundet med granskingen betales av den ansvarlige for eiendommen eller virksomheten.
V
Lova tek til å gjelde frå det tidspunkt Kongen bestemmer. Kongen kan setje i verk dei einskilde føresegnene til ulik tid.
Presidenten: Det voteres alternativt mellom forslaget fra Venstre og komiteens innstilling til I, ny § 29 og ny § 45 a.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til I, ny § 29 c og ny § 45 a og forslaget fra Venstre ble innstillingen bifalt med 91 mot 3 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.30.20)Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling til II til og med V i innstillingen.
Votering:
Komiteens innstilling til II til og med V ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres så over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget.