Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunvor Eldegard (A) [12:16:57]: (ordførar for saka): Me er alle einige om at det er viktig med godt arbeid og aktiv innsats for å førebyggja smugling og ulovleg innvandring. Det er allereie sett i verk mykje godt arbeid hjå både politi- og tolletaten, og mykje vil verta styrkt framover. I revidert nasjonalbudsjett, som Stortinget skal behandla 21. juni, er det òg auka løyvingar til dette arbeidet.

Eit av toll- og avgiftsetaten sine hovudmål er at etaten skal motverka inn- og utførsel av ulovlege varer til Noreg. Det inneber at etaten kontinuerleg jobbar mot smugling. Regjeringa har sidan 2005 styrkt grensekontrollen vesentleg. Det er løyvd om lag 180 mill. kr til dette arbeidet. Av dette er i overkant av 100 mill. kr til investeringar, medan etaten si driftsramme er styrkt med om lag 75 mill. kr på dette området.

Regjeringa har òg gjeve etaten nye fullmakter i grensekontrollen. Utover kameraovervaking langs grensa vert det i desse dagar sett i gang eit prøveprosjekt med bruk av utrykkingskøyretøy langs grensa mot Sverige. Med dette som bakgrunn, ser ikkje eg behov for ein eigen handlingsplan mot smugling og ulovleg innvandring.

Skannarar er eit effektivt og avgjerande verkemiddel i grensekontrollen, og tolletaten har ein plan for utskifting av skannarutstyr. Det Toll- og avgiftsdirektoratet har anbefalt, er mobile skannarar, som etter risikovurderingar kan nyttast i heile – og ved behov på tvers av – tollregioner, framfor å skaffa faste skannarar på alle grenseovergangar. I revidert nasjonalbudsjett for 2013 foreslår regjeringa å auka talet på grenseovergangar med kamera.

Når det gjeld lagringstid, har Finansdepartementet i februar i år sendt ut ei høyring om eit forslag om nye lovbestemmingar for tollkontroll. Forslaget inneheldt m.a. ein lovheimel som tydeleggjer ein meir generell åtgang til elektronisk nærvære ved grensa. Etter forslaget skal tolletaten kunna lagra kameraobservasjonane så lenge som dei ser det nødvendig, men ikkje lenger enn eitt år. Det er fleire høyringsinstansar som har kome med merknader til denne delen av forslaget, og departementet jobbar vidare med dette og med eit eventuelt lovforslag.

Inn- og utreisekontroll av personar vert gjennomført ved ytre Schengen-grense, såframt det ikkje er innført mellombels grensekontroll ved indre Schengen-grense etter utlendingslova § 14.

Når det gjeld Schengen Information System-registeret, SIS, får Toll- og avgiftsdirektoratet eigen tilgang til dette i 2013. Men dei har ikke tilgang til Visa Information System, VIS, og ein vurderer det heller ikkje som aktuelt å endra på det.

Som ein kan sjå av innstillinga, er alle parti – utanom forslagsstillar – einige om merknadane, men kanskje ikke om vedtaket, for Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre ynskjer å leggja forslaget ved protokollen, mens fleirtalet tilrår at forslaget ikkje vert vedteke.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:21:07]: Det er ingen tvil om at toll- og avgiftsetaten i Norge gjør en god jobb når det gjelder å avsløre både ulovlig innvandring og narkotikasmugling, på tross av de ressursene de har til rådighet. Tolletaten er avhengig av godt utstyr og nok utstyr, og den er avhengig av gode tjenestemenn og nok tjenestemenn for å kunne utføre oppgaven sin.

Utfordringene til denne etaten er store. Vi ser stadig medieoppslag om at det er gjort store narkotikabeslag på de forskjellige grensestasjonene i Norge. Det er positivt, men vi vet også at mørketallene er store, og tolletaten sier selv at de kun klarer å ta en brøkdel av det som kommer.

Når det gjelder den ulovlige innvandringen, er det også en del utfordringer. Over Svinesund går det fire tog i døgnet fra Sverige. I 2011 utførte tolletaten 26 kontroller. Det gjelder en forsvinnende liten del av de togene som kjørte over grensen. I 2011 tok de i gjennomsnitt 1,2 personer som ulovlige innvandrere. I 2012 økte dette til mellom 5 og 6. Da er det tydelig at her trengs det å settes inn ressurser for å få kontroll med dette. Det begynner å bli mange som kommer, det er mange ulovlige innvandrere, og det er en stor fordel for Norge å få stoppet disse og eventuelt få sendt dem tilbake. Tolletaten sier selv at den ved enkelte av kontrollene kunne ha tatt flere på samme tog, men problemet er at fremmedpolitiet kun har to ansatte i Hedmark. De skal dekke hele fylket og har ikke mulighet til å gjøre en bedre jobb enn de gjør, når de er så få.

Når det gjelder selve forslaget, er det slik at når du utarbeider en handlingsplan for spesifikke ting – i dette tilfellet smugling og ulovlig innvandring – vil det bli fokusert mye på det. Og det er viktig å ha fokus på akkurat denne utfordringen. Smugling og ulovlig innvandring er en stor utfordring for Norge, og da er det også viktig å ha fokus på det. Jeg har aldri hørt at det har vært skadelig for en sak å lage handlingsplaner.

Når det gjelder skannere, er det selvfølgelig ønskelig at det er så mange som mulig, og at hver eneste grensestasjon i Norge har muligheten til å bruke slike. I dag er det kun i Sør-Norge man har muligheten. Nord-Norge har den bare unntaksvis når de mobile skannerne kan fraktes dit. Det hadde vært ønskelig at alle større overganger hadde en skanner, og at mindre overganger hadde mobil skanner tilgjengelig. Det samme gjelder kameraovervåkingsutstyr. Det vil være en stor fordel at de fleste overganger har kamerautstyr, men det som er aller, aller viktigst, er at de har en lagringstid på data som gjør at både tolletaten og politiet har mulighet til å gjennomgå disse dataene før lagringstiden er gått ut. Ifølge etaten selv er en time noe snaut, for å si det mildt. Fremskrittspartiet har foreslått en uke, noe som vil hjelpe situasjonen betraktelig, men hvis dagens regjeringspartier foreslår et år, skal vi ikke se bort fra at Fremskrittspartiet kommer til å støtte et slikt forslag. Men det kan jo hende at det ordner seg etter valget uansett.

Når det gjelder tilgang til Visa Information System og Schengen Information System, bør det være en selvfølge at også tolletaten har tilgang til dette og mulighet til å bruke det. For det første er det toll- og avgiftsetaten som er først inne i bildet, og som er i førstelinjen. For det andre vil dette også avhjelpe politiet, som strengt tatt heller ikke er overfinansiert og har overkapasitet på ressurser. Så en slik tilgang vil være en stor fordel, både for tolletaten og for politietaten, og for det norske samfunnet.

Vi ber i dette forslaget om at toll- og avgiftsetaten får begrenset politimyndighet. Begrenset politimyndighet vil si at de har myndighet innen spesifikke områder. Blant annet gjelder dette muligheten for å utvise og sende tilbake personer som har tatt seg ulovlig inn i landet. Det blir sagt at dette ikke er forenlig med utlendingsloven. Men hvis toll- og avgiftsetaten får begrenset politimyndighet, er det i tråd med utlendingsloven – det kan utføres, og jeg tror det ville vært en stor fordel.

Presidenten: Jeg antar at representanten også skulle ta opp forslaget.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:26:07]: Det stemmer.

Presidenten: Representanten Ørsal Johansen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Arve Kambe (H) [12:26:29]: Den innsatsen som regjeringen nå legger opp til i forbindelse med revidert budsjett – med å styrke kameraovervåkingen og styrke de mobile anleggene – får Høyres støtte.

Vi har også skrevet oss inn i merknadene sammen med regjeringspartiene og de andre partiene. Vi ønsker ikke en egen plan for å bekjempe smugling og ulovlig innvandring utover de planene som allerede foreligger. Det er nettopp for å gjøre dette vi har politi, toll- og avgiftsdirektorat og tollvesen, og de styrer etter gode betingelser.

Finanskomiteen skal nå snart til Svinesund og se på tollstasjonen og anleggene der. Vi har også vært i Finnmark og sett tilsvarende. Vi har hatt en dialog når det gjelder grenseovergangene, og «utvidet politimakt» er jo nesten allerede innført ved at finansministeren faktisk har gitt tollerne mulighet til å bruke blålys. Når det gjelder å utvide det – enten til pågripelse, tilbakeholdelse eller også andre ting som Fremskrittspartiet foreslår – har Høyre sagt at dét kan det hende det er gode grunner for på enkelte områder, men en kan ikke nødvendigvis vedta det rett over bordet. Det må en helt annen utredning og en prinsipiell argumentasjon og tilnærming til for å avgjøre hvem som faktisk skal ha lov til å ha politimyndighet i Norge.

Så jeg trenger ikke å si så mye mer enn det.

Presidenten: Vil representanten ta opp forslag?

Arve Kambe (H) [12:28.38]: Jeg tar opp forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Da har representanten Arve Kambe tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:28:51]: Takk, jeg synes representanten Kambe nå holdt et forbilledlig innlegg. Det er bra, og det viser jo at det er ganske bred enighet om dette. Jeg vil også si til Fremskrittspartiets representant at ja, tolletaten er en bra etat; den gjør en god jobb. Det er det ingen tvil om, og jeg vil nok også si at denne regjeringen har bidratt betydelig til at tolletaten får gjort jobben sin på en god og fornuftig måte. Det faktum at tolletaten avslører betydelige mengder smuglergods, både ved grenseoverganger og på flyplasser, er jo et bevis på at de både er flinke og at en har fått ressurser som gjør det mulig for tolletaten å gjøre jobben sin på en god måte.

Jeg viser for så vidt til brevet som jeg har sendt til komiteen, som kommenterer de enkelte forslagene, men jeg har lyst til å gjøre noen få presiseringer. Det er en arbeidsdeling mellom toll og politi. Det er tolletaten som passer på varestrømmer ut og inn av landet, mens det er politiet og dermed også Justisdepartementet som har ansvaret for personkontrollen. Det er et godt samarbeid mellom disse etatene som jeg skal komme tilbake til.

Bare så det er sagt, i løpet av de siste åtte årene har man økt bevilgningene til grensekontrollen med i underkant av 200 mill. kr – rundt 180 mill. kr. Brorparten av det har gått til investeringer, ca. 100 mill. kr, herunder å kjøpe inn skannere og annet utstyr som brukes på grensen, mens ca. 75–80 mill. kr har gått til å styrke driftsrammen og dermed også bemanningen i etaten.

Når det gjelder skannere, er det helt riktig at de gir gode resultater. Der er det slik at noen grenseoverganger har skannere som står fast på gulvet – for å si det slik – ikke mobile skannere. De krever ganske mye ressurser, men samtidig har de en veldig god effekt. I tillegg har vi mobile skannere som viser seg å ha veldig god virkning fordi en kan sette dem inn der behovet er størst. Det vi har planer om, er å oppgradere og erstatte gamle skannere, og vi vil også se på muligheten for å anskaffe nytt utstyr, men det er selvsagt også et budsjettspørsmål.

Så vil jeg også vise til det som står i revidert nasjonalbudsjett, der vi foreslår å styrke grensekontrollen gjennom kameraer.

Når det gjelder det som dreier seg om eventuell politimyndighet til tolletaten, synes jeg representanten Kambe hadde et godt innlegg, og jeg tror at slik som vi har det i dag, fungerer det på en god måte. Jeg ser ikke behov for å endre på den arbeidsfordelingen som er mellom toll og politi.

Det var noe tull med klokken, men jeg skal ikke prate lenger nå – dette var finansministerens innlegg.

Presidenten: Da har Morten Ørsal Johansen tegnet seg til replikk, men det er ikke replikker i denne saken. Det går an å få ordet likevel.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:32:46]: Da får vi gjøre om replikken til et kort innlegg.

Det var fint å høre at tolletaten har fått blålys. Det var etter påtrykk og forslag fra Fremskrittspartiet, selv om regjeringen brukte år og dag på å finne ut at dette var lurt.

Når det gjelder politimyndighet, er det også sikkert noe dagens regjering vil bruke år og dag på å finne ut om er lurt. Men at det er en fordel, er det ingen tvil om. Når vi i dag har et jaktoppsyn som har begrenset politimyndighet, men ikke en toll- og avgiftsetat som har det, klarer ikke jeg helt å skjønne logikken. Jeg vil gjerne høre om statsråden har noen logisk forklaring på det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6