Presidenten: Etter ønske fra familie- og kultuturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Håbrekke (KrF) [13:37:14]: (ordfører for saken): Familie- og kulturkomiteen har hatt til behandling Dokument 8:50 S for 2012–2013 om – som presidenten sa – en nasjonal folkeavstemning i forbindelse med søknad om å arrangere OL og Paralympics i Oslo i 2022.

Forslagsstillerne viser til at Oslo kommune har vedtatt lokal folkeavstemning om å arrangere OL i Oslo i 2022 i forbindelse med stortingsvalget i 2013. Forslagsstillerne mener at en bred folkelig forankring er av stor betydning for en ryddig og demokratisk prosess, som sikrer et slikt arrangement den nødvendige legitimitet i befolkningen.

Forslagsstillerne viser videre til at risikoen vil ligge hos landets skattebetalere gjennom den nødvendige statsgarantien, og en statsgaranti bør, ifølge forslagsstillerne, forankres gjennom en folkeavstemning.

Flertallet i familie- og kulturkomiteen tilråder at forslaget ikke bifalles. Det har i nyere tid kun vært avholdt to folkeavstemninger i Norge. Det var folkeavstemning i 1972 om hvorvidt Norge skulle bli medlem av Det europeiske fellesskap. Det var også folkeavstemning i 1994 om hvorvidt Norge skulle bli medlem av Den europeiske union.

Siden folkeavstemning ikke har noen plass i den norske grunnloven, har disse folkeavstemningene blitt ansett som rådgivende. Flertallet viser derfor til at Stortinget, som folkets valgte representanter, har en rett og en plikt til å fatte beslutninger på vegne av det norske folk. I et representativt demokrati som Norge er det de folkevalgtes oppgave å veie ulike interesser og fatte beslutninger på vegne av folket. Stortinget er satt til å forvalte en beslutningsmyndighet der partiene og den enkelte representant stilles til ansvar gjennom valg. Det er altså en rett vi har som valgte representanter, og det er en plikt vi har som folkets valgte representanter.

På det grunnlaget går som sagt flertallet i komiteen imot forslaget.

Når det er sagt, er det selvsagt viktig foran en slik beslutning som forslaget omhandler, at det legges til rette for gode prosesser som sikrer legitimitet til de beslutningene som fattes, som i alle andre saker vi behandler i storting og regjering.

Da går jeg ut fra at forslagsstillerne og mindretallet gjør rede for sitt syn og henviser for øvrig til innstillingen.

Øyvind Korsberg (FrP) [13:40:49]: La meg først si at jeg er glad for at det er en felles komité som er enig med forslagsstillerne i at et eventuelt OL og Paralympics i Oslo må ha den nødvendige legitimitet i befolkningen for å kunne gjennomføres, og likeledes at det er viktig med en ryddig og demokratisk prosess både i idrettens organer og ellers, og at en eventuell beslutning om statsgaranti bør forankres på et bredt nasjonalt plan. Det er det viktigste elementet i det representantforslaget vi har fremmet, om at det skal være en nasjonal folkeavstemning. Når man kommer konkret til forslaget, ønsker ikke de andre partiene i denne salen at man skal gjøre det. Skulle man gitt en statsgaranti på rundt 30 mrd. kr, som det har framkommet i media, er det en av de største garantiene som noen gang er gitt, og et av de største prosjektene som det noen gang vil bli gitt en garanti til.

Vi er for demokratiet, og et mer direkte demokrati enn en folkeavstemning finner man ikke. Det er helt riktig at man har hatt en tradisjon i Norge for ikke å ha folkeavstemning. Man har hatt det to ganger, og det har vist seg at det har fungert veldig godt. Det er fullt mulig å gjøre det denne gangen, og det er vel et av argumentene for at Oslo vil avholde denne folkeavstemningen. En mer legitimitet i befolkningen enn en folkeavstemning i hele landet kan man vel knapt finne, så jeg er forundret over at flertallet ikke ønsker å gå inn i det.

Vi mener også at det er viktig med åpne og inkluderende prosesser. For noen dager siden ble det i media avslørt at IOC har laget et 7 000 sider langt dokument som ikke er åpent. Det er bare noen få som har fått se det, det er en kravspesifikasjon for å kunne arrangere et OL. Det er grunnlaget man skal ta beslutninger på, bl.a. et dokument som de folkevalgte ikke får se.

Jeg er ikke i tvil om at det sikkert kommer til å bli et flertall i Oslo for å arrangere et OL, men det er altså hele landet som skal være med og betale regningen. Da kunne det absolutt ha vært på sin plass å spørre hele landet. Det er også flere kommuner rundt Oslo som kommer til å bli berørt av dette, og de får heller ikke en mulighet til å si sin mening.

En annen positiv effekt man har hatt av folkeavstemninger tidligere, er at valgdeltakelsen har vært svært høy. Det ville man også hatt muligheten til denne gangen, hvis man ønsker et direkte demokrati.

Jeg tror det er mange som er engasjert i økonomi og ikke minst innenfor idretten, som kunne tenke seg å ha en folkeavstemning, all den tiden at under den sittende regjeringen har etterslepet når det gjelder midler til å bygge idrettsanlegg, økt kraftig. Idretten er presset bakover på banen når det gjelder det økonomiske, og det har skjedd under denne regjeringen. Likevel har kulturministeren etter hvert begynt å nærme seg idretten svært mye ved å gi en slik statsgaranti. Man ser bokstavelig talt at hun blir omfavnet tettere og tettere av Norges idrettsforbund og de som ønsker å arrangere OL. Det er en interessant observasjon.

Jeg skulle ønske at idretten hadde kjørt dette i mer åpne, demokratiske prosesser og tort å ta initiativ til en nasjonal folkeavstemning. Samtidig er det enorme beløp som eventuelt skal bevilges, og det – så vidt jeg har skjønt – skal tas innenfor den økonomiske rammen og handlingsregelen som man opererer med. Det betyr at man må prioritere ned på andre områder. Hvor man prioriterer ned, vet jeg ikke. Det kan være innenfor helse, det kan være innenfor kreftbehandling, det kan være innenfor samferdsel, det kan være at kommunene får mindre midler. Det er problemstillinger som jeg mener hadde vært viktig å få fram i den offentlige debatten om OL, som er ganske stor allerede, og jeg hadde ikke hatt noe problem om det ble en viktig del av valgkampen i forbindelse med avstemningen.

Fremskrittspartiet er for åpenhet, vi er for demokrati, og vi er også for folkeavstemning. På den bakgrunnen tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har tatt opp det forslaget han refererte til.

Irene Lange Nordahl (Sp) [13:46:14]: Debatten om OL i Oslo 2022 skaper bred debatt og et stort engasjement over hele landet, ikke minst gjelder det i mitt eget hjemfylke, Troms. La meg også legge til at vi er mange som deltar aktivt i denne debatten om hvorvidt det skal arrangeres et OL i Oslo eller ikke.

Det denne saken imidlertid handler om i dag, er hvorvidt det skal være en nasjonal folkeavstemning om saken. Det er ikke et spørsmål om for eller imot OL i Oslo.

I Oslo ser vi at byrådet vil arrangere en såkalt lokal folkeavstemning samtidig med stortingsvalget 9. september. Jeg vil understreke at en slik folkeavstemning kun er en lokal meningsmåling blant innbyggerne i Oslo. Den må derfor ikke tillegges mer vekt enn dette i debatten framover. Det er heller ikke slik at denne avstemningen – eller meningsmålingen, som jeg vil understeke at det er – vil være utslagsgivende for denne debatten videre.

Det er med denne forståelsen i bunnen at flertallet i denne saken viser til at det er Stortinget, som folkets valgte representanter, som har en rett og plikt til å fatte beslutninger på vegne av det norske folk. Slik vil det også være i denne saken.

I et representativt demokrati som Norge er det de folkevalgtes oppgave å veie ulike interesser og å fatte beslutninger på vegne av folket.

Det er liten tradisjon for å avholde nasjonale folkeavstemninger i Norge, og flertallet viser i saken til at det er Stortinget som er satt til å forvalte beslutningsmyndighet hvor partiene og den enkelte representant stilles til ansvar gjennom valg. Det er bred tradisjon i Norge for at Stortinget ikke frasier seg dette ansvaret.

I nyere tid har det kun vært avholdt folkeavstemninger to ganger i Norge og begge gangene om hvorvidt Norge skulle bli medlem i EF eller EU. Dette innebar om nasjonen skulle avgi suverenitet eller ikke. Dette er saker som skiller seg vesentlig fra spørsmålet om statsgaranti for OL og Paralympics. Som kjent har folket stemt nei begge gangene.

Spørsmålet om Norge skal være arrangør for et OL i Oslo 2022 er et spørsmål som kommer til å være et brennhett politisk tema framover. Et så kostbart prosjekt er en omfattende sak med et sterkt engasjement. Dette handler ikke minst om hvor mye penger Norge som nasjon er villig til å bruke på utbygging av infrastruktur i det sentrale Oslo-området.

Jeg kommer til å delta aktivt i denne debatten, og jeg er særdeles skeptisk til denne saken, sammen med svært mange andre både i denne salen og i resten av landet. Jeg regner med at veldig mange av representantene i salen vil delta i denne debatten framover. Senterpartiet har også uttrykt tidligere at vi er skeptisk til denne store infrastrukturutbyggingen som det her tas til orde for i Oslo, i et område som er preget av press og har veldig stor utvikling framover.

Statsråd Hadia Tajik [13:49:22]: Stortinget sin familie- og kulturkomité gjer tilråding om at regjeringa ikkje skal leggje til rette for at det skal haldast ei nasjonal folkerøysting om tilskot og garanti til eventuelle olympiske og paralympiske leikar i 2022. Heile komiteen, unntatt Framstegspartiet sine representantar, stiller seg bak denne tilrådinga. Eg synest det er ei klok tilråding, og eg stør òg komiteen si grunngjeving.

Det er, som det har vore sagt fleire gonger frå denne talarstolen, liten tradisjon for å halde folkerøystingar i Noreg. I nyare tid har me berre gjort det to gonger før. Begge gongene har det vore i forbindelse med EF eller EU. Eg trur at dei fleste er einige med meg i at spørsmålet om Noreg skal verte medlem av EF eller EU, er eit spørsmål av heilt anna betyding og konsekvens enn spørsmålet om det skal verte gjeve statsgaranti og tilskot til eit idrettsarrangement, sjølv om det måtte vere snakk om eit OL.

Som komiteen skriv i si innstilling, er det i eit representativt demokrati, som vårt, slik at folket vel sine representantar til Stortinget for å gjere vedtak på vegner av folket. Derfor er det òg Stortingets oppgåve å vege dei ulike omsyna opp mot kvarandre, og ta stilling til om staten skal gje ein garanti og tilskot til å arrangere olympiske og paralympiske leikar i 2022. Det å leggje ei slik sak ut til folkerøysting vil etter mitt syn vere å ta frå Stortinget myndigheit i ei veldig viktig løyvingssak.

Det er liten tvil om at eit OL vil verte kostbart òg for staten. Eg er derfor einig med forslagsstillarane i at eit eventuelt OL i 2022 må ha legitimitet og brei forankring i både idretten og befolkninga, og det kan me sikre gjennom dei demokratiske prosessane som allereie er etablerte i idretten og elles.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.