Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Solveig Horne (FrP) [14:58:56]: (ordfører for saken): I år det ca. ti år siden det berømmelige barnehageforliket kom på plass – et forlik som skulle sikre likebehandling og ikke minst lik finansiering for private og kommunale barnehager. Et av hovedmålene med forliket var å sikre lavere foreldrebetaling og utbygging av sektoren.

Vi har de siste ti årene sett en storstilt utbygging av barnehager, og vi har nå nesten full barnehagedekning. Både kommunale og ikke minst private barnehageeiere har bidratt i den store dugnaden som vi har sett de siste ti årene. Over 90 pst. av alle barn går nå i barnehage, og barnehagens betydning og anseelse i samfunnet har økt de senere årene.

Nå er det på tide å sikre god og likeverdig kvalitet i alle barnehager og bidra til at alle barn får en god start.

Den gode barnehagen skal fylle mange roller. Foruten forutsigbar finansiering til barnehagene skal barna våre ha trygghet, voksenkontakt, bli sett og hørt, og ikke minst er det viktig at vi har kvalifiserte ansatte og god foreldrekontakt.

Alt dette skal være med og forme framtidens barnehage – en barnehage som ikke er et oppbevaringssted, men et sted som foreldrene kan være trygge for å sende sine barn til hver dag. Det er derfor gledelig at komiteen stort sett er enig i hvordan framtidens barnehage skal være – med diverse små uenigheter som jeg er sikker på at hvert enkelt parti vil poengtere.

Det har vært knyttet en stor del spenning til forslagene som skulle komme i stortingsmeldingen, men en må vel bare erkjenne at en stor del av forslagene skal en komme tilbake til. De kommer også til å ha budsjettmessige konsekvenser.

For Fremskrittspartiet har det hele tiden etter barnehageforliket vært viktig å få på plass likeverdig finansiering som sikrer en forutsigbarhet til alle barnehager. Dette er en viktig forutsetning for at vi kan ha fokus på kvalitet. Å løfte kvaliteten før vi har dette på plass, er vanskelig. En kan si det er gledelig at regjeringen nå øker likebehandlingen med 2 pst. i revidert nasjonalbudsjett, men en kan vel heller se på det som en erkjennelse av at omleggingen til kommunerammen ikke har vært særlig vellykket når en midt i året gjør dette grepet. Fremskrittspartiet mener 2,5 år med rammefinansiering er nok, og vi har nå erfaringer som slår fast at dette ikke har fungert. De signaler som kommer fra Barnehage-Norge nå, er bekymringsfulle, og jeg er redd regjeringen ikke har oversikt over de konsekvensene denne omleggingen har fått, eller har viljen til å rydde opp. Derfor vil jeg utfordre regjeringen på at det er ingen skam å snu, for endringer må vi få på plass.

Alle partiene snakker nå om at vi må få på plass flere opptak, uten at det blir gjort noe. Ja, det koster. Men den rettigheten som vi har i dag, forskjellsbehandler familier og gjør at en i stor grad ser at en må planlegge graviditet og fødsel ut fra en kunstig dato – noe vi alle vet er vanskelig. Det er derfor viktig å sikre at alle ettåringer som trenger barnehageplass, får plass, før en snakker om at en har full barnehagedekning.

Vi skal sikre et mangfold i barnehagetilbudet. Det er verdifullt med variasjon i pedagogisk innhold og ulike temabarnehager. Fleksible løsninger og forutsigbarhet er nøkkelen til å sikre dette.

Det har vært mye snakk om bemanningsnorm eller ikke. Regjeringens forslag er å innføre dette fra 2020. For dem som liker å drive med skremselspropaganda og si at det ikke kommer til å bli bemanningsnorm med en ny regjering, kan vi vel også si at det blir det ikke med dagens regjering heller.

For Fremskrittspartiet er det viktig å sikre en god og stabil grunnbemanning, men også å gi barnehagene fleksibilitet til selv å sørge for nok voksne per barn. Vi registrerer også at KS sier at en må rette opp underfinansieringen i sektoren før en lanserer nye, dyre og krevende reformer. Vi har i dag allerede en pedagognorm som vi ikke klarer å oppfylle. La oss heller fokusere på den store utfordringen. Det er kanskje en av de største utfordringene vi har i dag, at søknaden til barnehageutdanningen går ned, og at over 17 000 jobber i andre yrker.

Det er mye som kunne vært tatt opp i dette innlegget om denne saken, men jeg vil få avslutte med hvor viktige de ansatte i barnehagen er. Jeg hospiterte i en barnehage i Stavanger i fjor sommer og fikk se de ansatte – faglærte og ufaglærte – som viste meg at det viktige er å sikre at de har tid til å lytte til og se barna. Vi må anerkjenne forskjellige pedagoger og gi de ufaglærte tid til videreutvikling og kompetanseheving. Da får vi kvalitet i barnehagene. Da får vi trygge barn, fornøyde foreldre og tilfredse ansatte som gir oss framtidens barnehage.

Jeg vil med dette ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet står bak i innstillingen, og vil også signalisere at vi kommer til å støtte Venstres forslag nr. 11, 12, 15 og 16.

Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Da forstår presidenten det slik at familie- og kulturkomiteen likevel har bedt om replikker til representantenes innlegg. Det betyr at det åpnes for replikkordskifte.

Den første replikanten som har meldt seg på, er Gunn Karin Gjul. Det er nå anledning til inntil tre replikker, slik presidenten forstår det.

Gunn Karin Gjul (A) [15:04:25]: Tusen takk for at presidenten åpner for replikkordskifte.

Jeg vil først starte med å rose representanten Horne for at hun har gjort en god og grundig saksbehandlerjobb. Men det jeg aller mest har lyst til å rose Fremskrittspartiet for, er at de har vært veldig lojale overfor barnehageforliket. Fra forliket ble inngått for over ti år siden har det vært lojalt fulgt opp av Fremskrittspartiet fra dag én og fram til nå.

Det som i større grad forundrer meg, er at vi nå på en måte er kommet til et nytt veiskille, og det dreier seg om at vi har vi gått fra å ha full barnehagedekning og det som går på at vi får plass til barna, til at vi nå skal få god kvalitet. Det forundrer meg at Fremskrittspartiet ikke vil være med på å få på plass en bemanningsnorm. Ikke minst for de minste barna er det kjempeviktig at man har omsorgsfulle voksenpersoner, og at det er mange av dem for at de skal få en trygg plass i barnehagen. Jeg forstår ikke hvorfor ikke Fremskrittspartiet vil sikre god kvalitet i barnehagene i årene framover, når de har vært med på å få full barnehagedekning.

Solveig Horne (FrP) [15:05:33]: Først har jeg lyst til å takke for ros.

Fremskrittspartiet har vært lojale mot barnehageforliket hele veien – i motsetning til regjeringspartiene, som ennå ikke har klart å fullfinansiere de private barnehagene. Det er skuffende at ikke regjeringspartiene har klart det til nå.

Så snakkes det mye om bemanningsnorm og kvalitet i barnehagene. For Fremskrittspartiet har det vært viktig å få på plass finansieringen og ha tro på at den dagen vi får 100 pst. likebehandling av de private og kommunale barnehagene, får også barnehagene en stabil og forutsigbar finansiering.

Jeg er redd for at med dagens rammefinansiering er det regjeringspartiene som kommer til å svekke kvaliteten i de framtidige barnehagene. Jeg vil også minne representanten Gjul om at bemanningsnormen som regjeringspartiene nå skryter av, ikke skal innføres før i 2020. Det er mye som kan skje i denne sal før 2020.

Rannveig Kvifte Andresen (SV) [15:06:43]: Representanten Horne argumenterte jo her for viktigheten av at man får flere barnehageopptak i året, av hensyn til at barna ikke skal være opptil to år før de får plass i barnehage. Tilsvarende har Fremskrittspartiet i sitt handlingsprogram vedtatt at de vil ha et løpende barnehageopptak.

I dagens innstilling mener de det er passivt av regjeringa kun å foreslå en gradvis opptrapping til to opptak i året. Men det foreslås ikke noe annet fra Fremskrittspartiet i gjeldende innstilling – ei heller har det vært satt av penger til flere opptak i Fremskrittspartiets alternative budsjett, annet enn å vise til kommunerammene og økning der.

Så mitt spørsmål til representanten Horne er: Hvordan ønsker Fremskrittspartiet å jobbe for at de skal innføre forpliktelsene som er satt i handlingsprogrammet om løpende barnehageopptak?

Solveig Horne (FrP) [15:07:38]: Jeg takker for spørsmålet og er også glad for at SV så klart og tydelig har signalisert at de ønsker flere opptak enn det vi har i dag.

Fremskrittspartiet mener at den rettigheten som er i dag, ved at man må være født før 1. september, er feil, og at det er veldig mange familier som lider under dette. Derfor ønsker Fremskrittspartiet at det skal være en rettighet for alle ettåringer å få barnehageplass når de trenger det. Derfor har Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for dette året sikret at alle ettåringer som er født i 2012, skal kunne ha rett til barnehageplass. Det er penger som vi har lagt inn i våre budsjetter for å sikre de barna i det året, og så må vi komme tilbake i budsjettet for neste år. Vi ser helt klart at dette koster, men vi er villige til å bruke penger på at alle ettåringer som har behov for barnehageplass, skal få den rettigheten oppfylt.

Olov Grøtting (Sp) [15:08:46]: Fremskrittspartiet går til kraftig angrep på dagens ordning med offentlige tilskudd i barnehagene. Videre foreslår de at støtten til barnehagene skal basere seg på antall barn og antall timer i den enkelte barnehage. Betyr det at Fremskrittspartiet mener at alle barn er like og krever den samme oppfølgingen? Og er Fremskrittspartiet villig til å gjennomføre en slik ordning, selv om det vil gå ut over alle de små barnehagene som finnes utover i landet?

Solveig Horne (FrP) [15:09:23]: Jeg må si at jeg stusser over spørsmålet.

Barnehageforliket sa helt klart at det skulle være en statlig finansiering av barnehagene, og vi skulle ha en likebehandling av private og offentlige barnehager. Det var altså en finansiering der en fikk betalt etter hvor mange barn en hadde i barnehagen.

I 2011 innførte regjeringen en rammefinansiering, noe som har vist at vi har fått store forskjeller rundt i hele Barnehage-Norge. De private barnehagene har nå fått en verre hverdag. Vi ser at de kommunale barnehagene har kuttet i sine budsjetter. Vi ser også at de kommunale barnehagene skjuler en del ting i sine budsjetter, som igjen forårsaker at de private får mindre utbetalt.

Det viktigste her er å sikre lik og forutsigbar finansiering. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å snu slik at vi får tilbake den finansieringsordningen vi hadde i 2011 – da det var en statlig stykkprisfinansiering, og barnehagene fikk betalt per barn de hadde i barnehagen.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Arild Stokkan-Grande (A) [15:10:38]: Barnehagene representerer noe av det fineste vi har i det norske samfunnet. Her kan ungene få oppleve trygghet, få omsorg, treffe andre og leke. Det har vært en enorm samfunnsdugnad, og situasjonen, som den er i dag, hadde ikke vært mulig uten et sterkt fellesskap av bygdekvinner og ildsjeler, enkeltpersoner og grupper, foreldre og lokalsamfunn som har stått på – eller uten storsamfunnet. Noen, også i denne sal, vil påstå at fellesskapet begrenser folks frihet. Jeg vil heller si at fellesskapet er grunnlaget for folks frihet. Det ser vi tydelig på barnehagefeltet. Hvordan var det før, da man selv måtte ordne med barnepass, og det var stive priser?

Vi skal derfor takke alle som har stått på for at vi er der vi er i dag. Vi hadde aldri kommet hit uten deres innsats, og heller ikke uten regjeringen, som har vært villig til å prioritere penger til dette – eller uten at folk hadde vært villig til å bidra til finansiering gjennom å betale skatt. Uten foreldre og bygdesamfunn som hadde stilt opp på utallige dugnadstimer, hadde vi heller ikke hatt den situasjonen vi har i dag.

Ikke minst skal vi takke de ansatte, som hver dag gjør en stor jobb for våre barn. Mange av dem forteller om en frustrerende hverdag med for lite tid til barna. Min søster jobber i barnehage, og hun fortalte om en fireåring som sa til henne etter at han hadde ventet på hjelp en stund, og hun hadde lovet å komme snart: «Laila, jeg synes snart er veldig lenge».

Derfor er hovedgrepene vi har tatt i denne meldingen – flere ansatte, mer kompetanse og innstramming i dispensasjonsadgangen – svært viktig.

Vi ønsker et samfunn som beskytter familien og enkeltmennesket: gjennom god foreldrepermisjon for begge foreldre i barnets første leveår, gjennom full barnehagedekning og etter hvert flere opptak – for både barnas og foreldrenes skyld – og gjennom trygghet i arbeidslivet som sikrer muligheten for både jobb og omsorg. Og vi skal kjempe mot høyresidens ønske om flere midlertidige stillinger og mer bruk av overtid.

Det er dette som skaper reell frihet for småbarnsfamiliene, og det bygger sterke fellesskap. Når vi går sammen i barnehagen og på skolen, kommer vi nærere hverandre, vi stoler mer på andre, og vi føler at vi betyr noe for andre. Derfor må flere få oppleve barnehage som et reelt tilbud. Det har vi sikret gjennom maksprisen, men det er også viktig å være tydelig på kommunenes ansvar for å tilby moderasjonsordninger og tilbud for barn med særskilte behov. Dette arbeidet må forsterkes.

Urolighetene utenfor Stockholm og andre europeiske byer viser oss hva som skjer når fellesskapet kollapser. Folk trives ikke med avstand, urettferdighet og urimelighet. Vi kan fortelle en annen historie i Norge. Se bare på den utrolige utviklingen når det gjelder dekningsgrad for minoritetsspråklige barn i barnehage: Da den rød-grønne regjeringen tiltrådte i 2005, gikk 53,6 pst. i barnehage, og i 2011 gikk 73 pst. av minoritetsspråklige barn i barnehage. Og vi skal videre.

Det kan være fristende å spørre hvor mange framtidige demonstrasjoner dette har hindret. Hvor mange flere som tar høyere utdanning, bidrar dette til? Dette viser hva fellesskapsløsninger bidrar til. Hvis vi i tillegg klarer å fange opp problemer som enkelte barn sliter med, kan vi bidra til en god barndom som vil medføre at hver enkelt selv kan ta sine livsvalg. Det er dette denne stortingsmeldingen egentlig handler om.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Solveig Horne (FrP) [15:15:05]: Representanten Stokkan-Grande er alltid engasjert i sine innlegg, og jeg er fullt klar over at han er engasjert når det gjelder barnehagesaker. Det har han vist denne perioden, også gjennom flere oppslag der han snakker varmt både om døgnåpne og fleksible åpningstider i barnehager, som han vil arbeide for, og om flere opptak. Senest i august i fjor var representanten ute og sa at det nå var viktig å få på plass flere opptak.

Mine spørsmål til representanten er: Er dette bare noe han er ute og sier i avisen? Når vil representanten Stokkan-Grande påse at det kommer på plass flere opptak, slik at vi sikrer alle ettåringer reell plass i barnehagene når de trenger det?

Arild Stokkan-Grande (A) [15:15:53]: Jeg takker for Solveig Hornes store interesse for mitt virke som stortingsrepresentant. Det er alltid hyggelig å bli referert, og at det man sier, blir tatt på alvor.

Når det gjelder flere opptak, viser vi gjennom det som skisseres i denne stortingsmeldingen, at man faktisk skal ta grep gjennom at man nå gradvis skal trappe opp til to opptak i året. Dette er man villig til å forplikte seg til, men det er runder man må ta i sammenheng med statsbudsjettet. Dette er ingen budsjettdebatt.

Det er viktig å minne om at kommunene står fritt til å ha flere, og gjerne løpende, opptak. Mange kommuner har det. Det er også sånn at mange private barnehager i dag tar opp barn som egentlig ikke har rett til barnehageplass. Det har de full adgang til. I veldig mange sammenhenger løser dette seg til beste for barna, men vi må videre, for det er mange som opplever ikke å få plass. Derfor forplikter vi oss til gradvis å innføre to opptak i året, og det står vi for.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [15:17:06]: Jeg vil også henlede oppmerksomheten på noen sitater fra medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet Hege Valås, som skriver i lederartikkelen i denne månedens utgave av Utdanningsforbundets blad «Første steg».

«Kontaktforums leder er skuffet – tiltak og forpliktelser er for vage og tidsperspektivet er for langt i meldingen om Framtidens barnehage.»

Og videre:

«Mange med meg hadde nok forventet at regjeringen nå ville «lande» konkrete tiltak for økt kvalitet. Det vi ser, er i realiteten en ny utsettelse av konkrete forpliktende tiltak.»

Og til slutt:

«Jeg er skuffet, ikke grunnet de ambisjonene meldingene har, men fordi tiltakene og forpliktelsene er for vage og har et tidsperspektiv som ikke er sektoren verdig.»

Tar medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet feil, eller har hun et poeng i sin vurdering av barnehagemeldingen?

Arild Stokkan-Grande (A) [15:18:18]: Jeg registrerer at mange av dem som uttrykker skuffelse – eller hva man skal kalle det – ikke er uenige med regjeringen i det som foreslås, men man kunne kanskje tenke seg at ting gikk raskere, og det er vi mange i denne sal som gjerne skulle ønsket. Men dette skal veies opp mot andre hensyn i budsjettsammenheng, og det er viktig at man tar opptrappingen gradvis, sånn at også barnehageeierne får tid til å omstille seg med hensyn til f.eks. kravet om økt grunnbemanning.

Det er også en kjensgjerning, basert på det vi ser av merknader fra komiteens side, at med Høyre blir det dyrere barnehageplasser, med Fremskrittspartiet blir det ingen opptrapping i grunnbemanningen, og med Kristelig Folkeparti blir det et mer rigid system med hensyn til åpningstider i barnehager. Jeg tror ikke dette framstår som fristende alternativ for dem som i dag har store ambisjoner på vegne av barn, og som vi står skulder ved skulder med.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:19:28]: Jeg skulle gjerne ha utfordret representanten til å utdype det siste, men det skal jeg ikke bruke tid på.

Representanten Stokkan-Grande var veldig opptatt av kvaliteten i barnehagehverdagen, og det er Kristelig Folkeparti også, og det er bra. Han sier at der hvor det er barn som kanskje ikke opplever hverdagen sin så bra, skal man nå bl.a. sette inn en bemanningsnorm og øke bemanningen.

Da må jeg nesten spørre representanten Stokkan-Grande, siden dette viktige tiltaket skal innføres senest i 2020 – altså etter at dagens barnehagebarn for lengst er ferdig i barnehagen og har begynt på skolen: Hadde fireåringen i barnehagen der representantens slektning jobber, kanskje et poeng? Kanskje «snart» er veldig lenge i barnehagen og vil være det i mange år framover, hvis regjeringen får viljen sin?

Arild Stokkan-Grande (A) [15:20:38]: Jeg deler Håbrekkes engasjement for økt kvalitet, og jeg ser også – i likhet med Håbrekke – at dette i veldig stor grad handler om de ansatte, om deres kompetanse og at de har tilstrekkelig bemanning. Jeg deler også representantens utålmodighet når det gjelder å innføre dette.

Så må vi samtidig se litt på realitetene. Det er ikke veldig mange utdannede førskolelærere som i dag er arbeidsledige. De jobber gjerne i andre yrker, mange av dem jobber i skole. Mange barnehageeiere har behov for å være forberedt på den utviklingen som kommer, og det er viktig å se at økte krav til økt bemanning også har budsjettmessige konsekvenser i form av statsbudsjettet. Derfor mener vi at det er en fornuftig tilnærming å ha en gradvis opptrapping, men jeg forventer jo at barnehageeiere umiddelbart setter i gang med planer for hvordan de skal øke bemanningen, og at de i hvert fall ikke skjærer ned, sånn som vi ser eksempler på i enkelte barnehager. Da er behovet for økt likeverdig behandling mellom barnehager – private og kommunale – veldig viktig.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [15:22:08]: Barnehagen skal gi barn trygg og god omsorg. Den skal stimulere barn til lek, utvikling og læring gjennom høy kvalitet i det pedagogiske tilbudet. Barn er i konstant utvikling, og de lærer noe nytt hver dag. Barnehagene bidrar til å styrke barnas utvikling på deres egne premisser. Det gjøres best ved å se hvert enkelt barn og sørge for nødvendig hjelp og oppfølging, selvsagt i god dialog med foreldrene.

Høyre mener de ansatte er barnehagens viktigste ressurs. En styrking av de ansattes kompetanse hever dermed kvaliteten på barnehagens innhold. Kompetente ansatte og trygge voksenpersoner er noe av nøkkelen til glade barnehagebarn og tilfredse foreldre. Høyre vil gjøre barnehagen til en attraktiv arbeidsplass med høyt faglig nivå, sånn at pedagogene søker seg til barnehagene. Svært mange kvalifiserte pedagoger velger å jobbe utenfor barnehagen i dag. En viktig grunn til at de slutter i barnehagen er – ifølge mange – mangelen på et fagmiljø, fordi det er mange ufaglærte assistenter og veldig stor gjennomtrekk.

Høyre vil ha en helhetlig kompetansestrategi i barnehagen, hvor barnehageeier får ansvar for å bidra i stor grad. Høyre vil heve kompetansen for alle som jobber i barnehagen, ved å satse på etter- og videreutdanning for alle. Vi er skuffet over at barnehagemeldingen ikke legger større vekt på det. Vi hadde forventet – i likhet med veldig mange andre – at meldingen ville komme med et kvalitetsløft. Derfor er vi skuffet over hvor lite meldingen møter behovet for en helhetlig kompetansesatsing for alle ansatte, ikke minst den store mangelen på fokus på god ledelse som preger meldingen.

For Høyre kan barnehagen aldri bli en erstatning for familiens ansvar, men vi anerkjenner barnehagens viktige rolle i mange barns liv. De fleste barn går i barnehagen før de begynner på skolen, og det har ført til at barnehagen, i tillegg til familien, er blitt en vesentlig arena for utvikling og mestring.

6 000 pedagoger jobber på dispensasjon, ifølge Utdanningsforbundet. 17 000 barnehagelærere jobber utenfor sektoren. Søkningen til barnehagelærerutdanningen gikk ned med 18,1 pst., fikk vi høre for noen uker siden. Det er ikke gledelige tall vi kan lese for barnehagesektoren. Det har vært mange store ord om de små fra denne regjeringen den siste tiden. Derfor var det ikke rart mange ble skuffet, for ambisjonene har vært så store, og det var så lite som kom i meldingen. Jeg vil trekke frem Utdanningsforbundet, og det som Morten Solheim, høyskolelektor ved lærerutdanningen i Oslo og Akershus, og Lene Chathrin Hansen, som fullfører sin master i barnehagepedagogikk, skriver:

«Foreldre har gått i tog, førskolelærere har streiket, bestemødre har signert, Barneombudet har advart, aviser har spandert atskillige spaltemillimetere og Kunnskapsministeren har takket for engasjementet. Men fra å ta til etterretning og til å sette politisk handling bak kravene, synes veien uendelig lang.»

Og videre:

«Vi føler også avmakt fordi brødteksten i meldingen repeterer det vi har hørt om kvalitet i barnehager gjennom de siste to tiårene. Repeterende mantraer om kvalitet som raskt reduseres til floskler når det ikke følges opp i konkrete politiske tiltak.»

Dette er rene ord for pengene. Det er ingen tvil om at veldig mange i sektoren er skuffet fordi man har gjort så lite for å løfte kvaliteten, for å sørge for at vi raskere får nok kompetente voksne i barnehagen, for å styrke kompetansen og gjøre det enda mer attraktivt som arbeidsplass. Dette må gjøres for at vi kan gi barna den mest verdifulle barnehagehverdagen de kan ha.

Presidenten: Representanten bør kanskje ta opp forslag?

Linda C. Hofstad Helleland (H) [15:27:20]: Ja, jeg tar med dette opp forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Da har representanten Linda C. Hofstad Helleland tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Arild Stokkan-Grande (A) [15:27:41]: Representanten Hofstad Helleland sa i sitt innlegg at for Høyre er de ansatte den viktigste ressursen. Det står i en veldig skarp kontrast til uttalelsen fra Torger Ødegård, som styrer barnehagesektoren i Oslo, som sier at det ikke er noen sammenheng mellom antall ansatte og kvaliteten i barnehager. Samtidig vet vi at Oslo er en av få kommuner i Norge – kanskje den eneste – hvor det det siste året har vært streik blant foreldre og ansatte fordi de er misfornøyd med måten politikken styres på i byen.

Tok representanten Hofstad Helleland med dette avstand fra Ødegårds uttalelse og fra måten Oslo Høyre styrer denne byen på?

Linda C. Hofstad Helleland (H) [15:28:30]: Jeg er veldig glad for at Oslo Høyre sammen med SV nå har fått til en norm i Oslo som skal iverksettes allerede fra januar 2014. Det står i skarp kontrast til det regjeringen gjør, som innfører en norm fra 2020. Høyre er med og støtter den normen fordi det var det som kom i denne meldingen. Mens Oslo Høyre nå får til en norm fra januar 2014, legger regjeringen frem en norm som skal være fra 2020.

Høyre på Stortinget og jeg er ikke i tvil om at kvalitet i barnehager henger sammen med nok kompetente voksne. Derfor er vi – i likhet med veldig mange andre – skuffet over at regjeringen ikke i større grad satser på å få flere kompetente ansatte i barnehagen enn det de gjør i denne meldingen.

Rannveig Kvifte Andresen (SV) [15:29:53]: Jeg trodde det var sånn at denne bemanningsnormen som nå blir innført, var noe Høyre ikke ønsket i Oslo, at det var en avtale som lå der mellom byrådet og Utdanningsforbundet. Så ble den sagt opp av Høyre, og så er det da – på bakgrunn av en avtale som mange her i denne salen er fornøyd med, bl.a. jeg – igjen kommet påtrykk om å innføre denne bemanningsnormen fra januar 2014, som jo er vel og bra, og det er godt at Hofstad Helleland nå støtter den.

Men spørsmålet mitt skal ikke dreie seg om det. Nå sier jo Høyre at man skal sørge for at kommunene skal legge til rette for løpende barnehageopptak. Høyre ønsker å innføre inntektsgradering i barnehagene, og i dagens innstilling går de også inn for en bemanningsnorm. Samtidig loves det store skatteletter, og de ønsker et samarbeid med Fremskrittspartiet – som ikke ønsker mye av dette, og som også ønsker mye mer skatteletter. Mitt spørsmål er: Hvordan skal Hofstad Helleland sørge for at Høyre får gjennomslag for alle disse gode tiltakene som er foreslått?

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [15:30:59]: Det er jeg veldig glad for å få svare på, og det skal jeg bidra med, til at Høyre blir størst mulig ved høstens valg, som også gir oss mulighet til å foreta store endringer i barnehagepolitikken. Vi ser nå at det særlig blant foreldre og ute i sektoren er et veldig sterkt ønske om større handling når det gjelder å øke kompetansen blant ansatte og styrke fagmiljøene, sånn at en ikke får den gjennomtrekken som er der nå. For det å ha forutsigbarhet blant de ansatte har mye å si for ungenes trygghet. Så ønsker vi større fleksibilitet i barnehageopptaket. Nå er foreldre nødt til å planlegge fødselen ut fra den kunstige datoen som regjeringen har satt for barnehageopptak, og det er vanskelig å innfri for mange foreldre. Så ønsker vi å bidra til et større mangfold, og også å sikre (presidenten klubber) alle de private bedre rammevilkår enn det regjeringen har … (presidenten klubber).

Olov Grøtting (Sp) [15:32:18]: Jeg vil følge opp spørsmålet fra representanten Kvifte Andresen. Høyre vil – og det ble jo referert i stad – «sikre alle barn reell rett til barnehageplass, uavhengig av når på året barnet er født». Dette vil koste mye, og det vil også kreve mange nye pedagoger, noe vi har vært inne på før, og som representanten Hofstad Helleland selv var inne på. Regjeringen har beregnet at to opptak koster om lag 1,3 mrd. kr årlig, og jeg har ikke tall på hva løpende opptak koster, men det er mye.

Vi vet jo fra før at Fremskrittspartiet, som også støtter dette tiltaket, vil kutte betydelig i skattenivået. Da kunne det være interessant å høre hva Høyre har tenkt å gjøre. Har Høyre tenkt å øke skattene, eller fra hvilken post vil de ta penger for å finansiere dette tiltaket?

Linda C. Hofstad Helleland (H) [15:33:16]: Nå føler jeg ikke at det er min oppgave å argumentere for Fremskrittspartiets politikk, men jeg skal argumentere for Høyres politikk og forklare representanten fra Senterpartiet hva Høyre foreslår når det gjelder fleksible opptak. I revidert budsjett nå setter vi av midler til 2 000 plasser som er fullfinansiert, og som skal benyttes til å trappe opp fleksibelt opptak. Grunnen til at vi ønsker fleksibelt opptak og setter av midler til de 2 000 barnehageplassene nå, er at vi blir advart fra sektoren om ikke å innføre to hovedopptak, fordi det er veldig byråkratisk, og det er ikke det foreldrene ønsker seg. Foreldrene ønsker fleksibelt barnehageopptak, og Høyre tar foreldrenes ønske på alvor, ikke minst ønsket til alle de kvinnene som nå tar ulønnet permisjon, og som også taper pensjonsinntjening. For det er ofte de som går hjemme når man ikke får barnehageplass (presidenten klubber), og det er en dårlig likestillingspolitikk, synes Høyre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Rannveig Kvifte Andresen (SV) [15:34:45]: Da jeg var i førskolealder, fantes det knapt barnehager. Jeg fikk mulighet til å være sammen med andre barn noen få parktimer i uka som fireåring. Da min bror var fire år, fikk han barnehageplass i et nybygd boligområde hvor kampvillige kvinner hadde kjempet fram barnehage som et naturlig bygg i området, men hvor bare et fåtall fikk plass. Selv måtte jeg gjennom ankebehandling som alenemor for å få barnehageplass til min datter – mens min datterdatter nå har rett på barnehageplass fra 1. august i år. Da er hun riktignok ett og et halvt år og har det siste halvåret blitt passet bl.a. her på Stortinget. Jeg har også fått muligheten til å være med henne i åpen barnehage og har erfart at dette er et nyttig tilbud til dem som av en eller annen grunn ikke har barnehageplass. Her får de mulighet til å møte andre barn, et første pedagogisk tilbud og en tilnærming til ordinær barnehage.

Men det hadde selvfølgelig vært bedre for både barnebarnet og hennes foreldre med barnehageplass også dette semesteret. Og med vedtak om å innføre to barnehageopptak i året – riktignok gjennom en gradvis opptrapping – vil flere få rett til plass ved fylte ett år.

Gjennom kamp og politisk vilje fikk vi på plass barnehageløftet – en revolusjon for barnefamiliene, noe SV gjerne skryter hemningsløst av å ha fått på plass. Det har gitt 77 000 flere barn plass i barnehage – og det til en lavere pris enn tidligere. SV har jo som kjent mål om gratis barnehagetilbud til alle på sikt.

Når alle barn nå har rett til barnehageplass, er jeg glad for å få behandlet denne stortingsmeldingen hvor hovedvekten er på tiltak som skal øke kvaliteten i barnehagene. Viktige tiltak her er god bemanning og ansatte med solid kompetanse.

Til høsten begynner altså barnebarnet mitt i barnehage. Der skal hun leke, lære og gi og få omsorg. Barnehagen er det første steget i utdanningsløpet for de fleste barn i dag, en viktig arena for sosial utvikling, språkutvikling og læring. Det som er viktig for meg, er at hun møter en forutsigbar hverdag med en fast og ikke altfor stor gruppe, og ikke minst kompetente og mange nok voksne som kan følge opp og ivareta hennes behov. For halvannetåringen er det viktig med en trygg tilknytning i barnehagen. Hun vil trenge omsorg og nærhet, støtte og trøst, hjelp med å bygge relasjoner og kompetente voksne som kan støtte opp under all læring som skal finne sted. Og nå har vi til behandling forslag som ivaretar nettopp dette.

Ved å innføre krav om grunnbemanning i barnehagene på én voksen per tre barn for småbarnsplasser og én voksen per seks barn for storebarnsplasser, sørger vi for en minimumsbemanning i barnehagene, som er et nødvendig skritt for å sikre høy og likeverdig kvalitet i alle barnehager. Forskning er tydelig på at antall barn per voksen er en av faktorene med størst betydning for barns trivsel og utvikling.

Ved å innføre innstramminger i muligheten til å innvilge varig dispensasjon fra utdanningskravet til pedagogisk leder og styrer vil vi bidra til at flere gjennomfører barnehagelærerutdanning for å få fast ansettelse. Og gjennom varslet kompetansestrategi for ansatte i barnehagen, som framlegges til høsten, skal kompetansen til de ansatte økes og kvalifisert personale rekrutteres.

SV har programfestet at vi vil øke kompetansekravene til de ansatte i barnehagene og trappe opp mot at minst halvparten av de ansatte i barnehagene skal ha pedagogisk kompetanse. Men da må vi først ha på plass en minimumsbemanning i barnehagene, som nå sikres.

Særlig for de minste barna viser forskning at det er viktig med stabilitet og å tilhøre en ikke for stor barnehagegruppe. Jeg er derfor glad for at regjeringa vil vurdere å innføre en bestemmelse i barnehageloven som tydeliggjør at barn har rett til å tilhøre en barnegruppe, og at barnegruppens størrelse skal være forsvarlig. Målet er å skape trygghet og tilhørighet og å unngå en utvikling i retning av større barnegrupper, noe Barnehageutvalget uttrykte en viss bekymring for.

Jeg finner det merkelig at Høyre og Fremskrittspartiet i saken støtter opp om at stabilitet og små grupper er viktig for kvaliteten på barnehagene, men likevel ikke ønsker å støtte forslag om forsvarlig gruppestørrelse.

Du verden så heldige vi er i Norge – hvor barns beste i stadig større grad settes i sentrum, hvor vi sørger for gode muligheter for familiene til å kombinere arbeid og omsorg, og hvor vi har en helhetlig tanke for mennesket fra barnehage til etter- og videreutdanning i voksen alder. Men dette har ikke kommet uten politisk kamp og vilje. Med en barnehageminister fra SV har vi nå en god barnehagemelding til behandling og vedtar en rekke tiltak som gjør at kvaliteten i barnehagen blir enda bedre – til beste for barna, og deriblant mitt barnebarn!

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Solveig Horne (FrP) [15:39:49]: Vi er heldige i Norge som har den barnehagen vi har, og takket være et forlik mellom Fremskrittspartiet og SV har vi fått på plass en utbygging av barnehager som veldig mange land misunner oss.

Representanten Kvifte Andresen snakker om sitt barnebarn som skal begynne i barnehage nå, og om hvor viktig det er med en stabil og god bemanning, også i forhold til bemanningsnormen. Men den bemanningsnormen som regjeringen legger opp til her, skal ikke tre i kraft før i 2020. Så det er bare å beklage, men representantens kjære barnebarn kommer ikke til å få oppleve den bemanningsnormen.

Mange barnehager har i dag god bemanning. Vi vet at det vi især mangler, er førskolelærere. Det er ikke det at barnehagene ikke vil ansette førskolelærere, men de finnes ikke, og en bemanningsnorm i seg selv skaffer ikke nye førskolelærere. Så mitt spørsmål til representanten er: Hva vil SV gjøre for å sikre at vi får flere førskolelærere?

Rannveig Kvifte Andresen (SV) [15:40:49]: I likhet med representanten Horne er jeg selvfølgelig utålmodig når det gjelder bemanningsnormen og skulle ønske den var på plass fra høsten, sånn at mitt barnebarn fikk nyte godt av den. Nå bor hun i en kommune som har tilnærmet bemanning ifølge bemanningsnormen, men dessverre ikke fullt ut. Men som representanten Stokkan-Grande også var inne på, tar det tid å komme opp i nok bemanning med tilstrekkelig kompetent personale. For det er viktig at det er ansatte med barnefaglig kompetanse som i størst grad jobber i barnehagene, og tilstrekkelig antall pedagoger.

Representanten Horne stiller spørsmål om hvordan vi kan sikre dette på en best mulig måte. Veldig mye av svaret ligger i å gjøre barnehageyrket mest mulig attraktivt, og det er en god del viktige tiltak som fremmes her i planen – bl.a. en kompetansestrategi som legges fram til høsten – i håp om å styrke kompetansen til alle og gjøre det mer attraktivt å komme tilbake til barnehagene.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [15:42:03]: Da de gikk inn i regjering, hadde SV store ambisjoner om å avskaffe barnefattigdommen. Dessverre har det ikke gått helt som SV kanskje så for seg. Det har blitt flere fattige barn under denne regjeringen, og det var kanskje ikke så lett å fjerne fattigdommen som SV hadde sett for seg.

Det er også derfor Høyre og Kristelig Folkeparti legger inn forslag om at barnerike familier, lavinntektsfamilier og aleneforsørgere skal ha mulighet til å betale mindre for en barnehageplass. Barnehagemaksprisen og foreldrebetalingen i barnehagen har kommet – kan man si – middelklassen til gode. Man betaler mye mindre for en barnehageplass nå enn man gjorde for noen år siden, men for dem med lavest inntekt er ikke situasjonen sånn.

Hvorfor vil ikke SV være med og støtte et forslag med inntektsgradert foreldrebetaling, sånn at lavinntektsfamilier skal få billigere barnehage enn i dag?

Rannveig Kvifte Andresen (SV) [15:43:09]: Nå ligger det i forskrift en mulighet og en oppfordring til kommuner om å innføre moderasjonsordninger både i forbindelse med søskenmoderasjon og for lavinntektsfamilier. Det som blir nevnt i innstillingen, er at man i større grad bør gjøre kommunene oppmerksom på den plikten de har til også å avhjelpe de familiene som sliter med å betale for barnehageplassen. Det er et kjempeløft at vi nå har en barnehagepris som er langt lavere enn det den var for mange år siden, så det er langt færre som sliter med den nå.

Så er det sånn at Høyre har ordføreren i 119 av landets kommuner. I Narvik, Moss, Eidsberg, Ski, Kongsvinger, Sør-Odal, Øyer osv. – 69 Høyre-kommuner – har man valgt ikke å innføre noen moderasjonsordninger, selv om det altså i forskrift sies at det skal kommunene gjøre.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:44:17]: Representanten Kvifte Andresen viser til forskning når hun begrunner betydningen av økt bemanning og å innføre en bemanningsnorm. Da må spørsmålet bli, til SV og representanten: Sier den forskningen representanten viser til, noe om hvorvidt det er forskjell på betydningen av bemanning for barn som har vært i barnehagen før 2020, og dem som går i barnehagen etter 2020?

Rannveig Kvifte Andresen (SV) [15:44:45]: Der tror jeg representanten Håbrekke vet svaret, at det selvfølgelig er i dagens situasjon at man mener at en større voksentetthet vil gi økt kvalitet. Derfor er det viktig for SV å jobbe for en styrket bemanningsnorm. Men så er det ikke sånn at vi har nok personale til å innføre den normen i morgen, og ute blant dem som kjenner Barnehage-Norge, blir vi også møtt med at det er fornuftig å ha en gradvis innføring av bemanningsnormen.

Jeg skulle ønske vi kunne fått det på plass fra denne høsten, men det lar seg ikke gjøre. Vi har rett og slett ikke nok personale, vi har ikke midlene som skal til for å skaffe det per i dag. Men forhåpentligvis er det mange kommuner som innfører bemanningsnormen før 2020, fordi de vet at det er siste frist for å innføre den bemanningsnormen som blir vedtatt her i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Olov Grøtting (Sp) [15:45:56]: I dag tar alle småbarnsforeldre det som en selvfølge at så snart permisjonstiden er over, eller så snart de har tenkt seg tilbake til jobb, får de barnehageplass.

Det høres ut som en helt annen tidsalder enn da jeg hadde små barn. Jeg har følelsen av å ha vært med på en tidsreise – fra barnehagens steinalder og fram til i dag. Som ung mor kjempet jeg for heldags barnehagetilbud i kommunen jeg bor. Det var slett ingen selvfølge å få det, og i møte med skolesjefen sa han: Dere må huske det, jenter, at det er dyrt å ha ungene i barnehagen.

Maken til hersketeknikk.

Og ja, det var dyrt, men det var enda dyrere å ha dem hos dagmamma. Så det er også en del av tidsreisen, at i dag er det faktisk svært rimelig å ha barna i barnehage – omtrent halve prisen av hva jeg betalte, eller kanskje enda mindre.

Det er takket være den rød-grønne regjeringen at småbarnsfamiliene med den største selvfølgelighet forventer barnehageplass i dag. Og det er takket være den rød-grønne regjeringen at en i dag har en makspris på ca. 2 300 kr, slik at alle som ønsker det, skal ha råd til å ha barna i barnehage.

Vi i Senterpartiet er veldig glad for at vi i dag behandler saken om framtidens barnehage, for selv om det har skjedd en voldsom utvikling i antallet barnehageplasser, er vi slett ikke fornøyd bare med det. Nå er det kvaliteten som må sikres.

Først vil jeg si at det er mange, mange gode barnehager rundt om i Norge. Det er slett ikke slik at vi har dårlige barnehager, selv om det mange steder har blitt fokusert på kvantitet. Noen steder har man ikke satset nok på det som er viktigst, nemlig kompetanse og voksentetthet.

De siste årene er det blitt mange flere små barn i barnehagene enn tidligere, barn fra ett år og oppover. Mange tar til orde for at man ikke vet nok om følgene av at så små barn er i barnehagen. Senterpartiet ønsker at det skal forskes på disse barnas barnehagehverdag, og hva som skal til for at de får det best mulig. Men uten å forske kan vi si at kvaliteten på bemanning, gruppestørrelse, voksentetthet og ikke minst kontinuitet hos de ansatte er viktige faktorer for at små barn skal ha en god barnehagehverdag.

Dette er vi i Senterpartiet og den rød-grønne regjeringen opptatt av, og derfor har vi falt ned på at vi trenger en bemanningsnorm. Når vi har satt tidspunktet til 2020, er det fordi vi vil gi barnehagene tid til å rekruttere tilstrekkelig med kompetanse. For det handler slett ikke bare om voksne, men hvilke voksne som skal jobbe i barnehagene. Kvalitet og kompetanse henger nøye sammen.

Vi har en viktig jobb som skal gjøres når det gjelder utdanning av barnehagepersonale. Jeg ønsker at vi skal nå Øie-utvalgets pedagognorm, men ser at vi i dag sliter med å oppfylle dagens norm, og vi har altfor mange pedagogiske ledere som har dispensasjon fra utdanningskravet. Et paradoks er det, for en som kommer fra mer rurale strøk, at det faktisk er Akershus og Oslo som har flest på dispensasjon.

Derfor mener Senterpartiet at det er klokt å satse på utdanning av barnehagelærere og kompetanseheving av øvrig personale. Vi er opptatt av at barnehagelærerutdanningen utvikles, og at den sikres flere plasser på høgskolene rundt om i landet, og ikke minst er vi opptatt av de desentrale utdanningstilbudene.

Skal vi sikre barna våre de beste barnehagelærerne, og skal vi sikre at ungdom av begge kjønn ønsker å gå inn i dette yrket, må statusen for utdanningen og for selve yrket heves. Yrket må snakkes opp, og det er mulig en må se på lønn som et virkemiddel, ikke minst for å få flere menn til å søke denne utdanningen.

De private barnehagene er viktige for at vi skal ha nok plasser, men ikke minst bidrar de også til et mangfold av barnehager, med sine gårdsbarnehager, friluftsbarnehager og andre typer temabarnehager.

Senterpartiet er opptatt av at vi sikrer disse barnehagene likebehandling med de offentlige, og vi er glad for at vi i regjeringspartiene er enige om å få 100 pst. finansiering av de private barnehagene fra 2014.

Så skal de også reelt likestilles. Det er viktig. Senterpartiet er ikke for øremerking, men vi ser at det er for stor forskjell i beregningsgrunnlaget for utbetalinger til de private barnehagene. Derfor må vi lage gode retningslinjer for hvordan kommunene skal beregne dette for å sikre reell likebehandling med offentlige barnehager.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Solveig Horne (FrP) [15:50:50]: Representanten avsluttet med å si at hun skulle sikre de private barnehagene lik finansiering og også lik forskriftsbehandling som de offentlige barnehagene. I dag ser vi at mange private barnehager sliter finansielt fordi en del kommunale barnehager kutter i sine budsjetter, og de har andre forskrifter å føre regnskap etter, noe som gir store utslag. Senterpartiet var også med på barnehageforliket som sa at en skal reelt likebehandle de private og de kommunale barnehagene. Mitt spørsmål blir da: Er representanten enig i at omleggingen til rammefinansiering ikke har vært vellykket?

Olov Grøtting (Sp) [15:51:38]: Jeg kan ikke si at jeg er enig i at omleggingen til rammefinansiering ikke har vært vellykket, fordi den er ikke kommet i mål ennå. Men den er for dårlig så langt.

Dette er komplisert. Vi ønsker ikke øremerking av midlene. Vi ønsker ikke at det skal stykkprisfinansieres og betales per stykk. Dersom vi f. eks. har en liten barnehage et sted med ti unger, så får de bare stykkprisen for de ti ungene. Dette er komplisert, og kommunene har ikke helt fått til en likebehandling av barnehagene. Her er det en jobb som departementet må gjøre i dialog med Private Barnehagers Landsforbund for å lage retningslinjer som er enklere å forholde seg til for kommunen.

Linda Hofstad Helleland (H) [15:52:53]: Representanten Grøtting og undertegnede var nylig med på en debatt hos Private Barnehagers Landsforbund. Der uttalte representanten Grøtting at Senterpartiet var garantisten for å sikre de private barnehagene gode rammevilkår. Det synes jeg var en veldig interessant uttalelse. Jeg lurer på hva det er Senterpartiet har sørget for? Er det Senterpartiet som nå har sikret en bedre likebehandling, eller hva annet er det Senterpartiet har fått gjennomslag for i regjeringen?

Olov Grøtting (Sp) [15:53:42]: Da tror jeg representanten Hofstad Helleland hørte litt feil. Jeg sa ikke at vi var garantisten for private barnehager. Jeg sa at vi var garantisten i den rød-grønne regjeringen for private barnehager. Vi har vært veldig opptatt av det. De andre partiene i den rød-grønne regjeringen er med på det – for all del – men vi i Senterpartiet er fryktelig opptatt av det. Vi når 100 pst. likefinansiering fra 2014. Det har vært en opptrapping – nå er den på 96 pst. Som jeg sa: Vi er nødt til å sikre regelverket slik at det blir likebehandling fra kommune til kommune. Dette er vi opptatt av, dette jobber vi med, og dette vil vi lykkes med.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:55:05]: Barnehagen er til for ungene, men barnehagen er også til for arbeidslivet. Dette spenningsforholdet må vi være åpne og ærlige overfor, fordi det betinger en stor aktsomhet fra oss som politikere for å sikre at barnehagen blir et godt sted å være, og at ungenes hverdag ikke blir prisgitt helt andre hensyn, som f.eks. arbeidslivets premisser. Dette må være et grunnleggende hensyn i barnehagepolitikken. Det holder derfor ikke som flertallet innleder innstillingen med å si, at barnets beste skal tillegges vekt. Hva i all verden betyr det?

Kristelig Folkeparti er glad for at vi nå endelig ser ut til å få en bred politisk enighet om et kvalitetsløft for barnehagen. Vi har vært gjennom en periode med rask utbygging. Det har vært en stor omveltning i barnehagepolitikken, men også for hverdagen til norske unger – og for hele det norske samfunnet egentlig – når vi har gått fra en situasjon der vi for 20 år siden hadde bare et lite mindretall av ettåringene i barnehage, til vi i dag har de fleste ettåringene i barnehage.

Barnehagen har ikke i tilstrekkelig grad tatt inn over seg denne utviklingen. Kristelig Folkeparti mener derfor at nå er det på tide med et løft for kvaliteten for de minste ungene særskilt. Vi ser det kommer forskningsrapporter som tyder på at stresshormonet kortisol får en kraftig vekst hos mange unger den første tiden i barnehagen, og at dette varer lenger enn man ofte har trodd. Innpassing og tilvenning i barnehagen er derfor helt sentralt. Kristelig Folkeparti mener det bør vurderes å innføre en ny praksis med rett til fri fra jobb i forbindelse med barnehagestart i to uker istedenfor tre dager, og der ungen skal møtes av én og samme person hver dag de første ukene. Vi må ta de minste ungene på alvor i barnehagen. Jeg er forundret over at Kristelig Folkeparti står alene om å løfte opp dette viktige temaet.

Vi har vært gjennom en omveltning de siste tjue årene – vi vet ikke hvor vi er om tjue år. Den utviklinga fortsetter, og samfunnets tenkning, bevissthet og forståelse om dette er i stadig utvikling. Det skal vi ha ydmykhet overfor, og derfor skal vi legge opp til en valgfrihet for småbarnsfamiliene, der de kan velge mellom ulike alternativ. Det er fortsatt mange foreldre som synes det er for tidlig å sende ettåringene i barnehagen.

Vi står foran et kvalitetsløft. Men da er det viktig å definere: Hva er kvalitet? Innholdet i barnehagen skal ikke være at barnehagen først og fremst er en del av utdanningsløpet. Det skal heller først og fremst være at det forebygger problem senere i livet. Hovedfokuset i barnehagen skal være barndommens egenverdi med fokus på omsorg, lek, danning og utvikling. Jeg vil bemerke at det har vært en positiv endring i fokus siden forrige melding om barnehagen. Det vil jeg gi statsråden honnør for.

Små unger trenger voksne – hele tiden. Bemanningsnorm er det viktigste tiltaket for å heve kvaliteten framover. Det er fint å høre representanten Stokkan-Grande si at man forutsetter at kommunen begynner med en gang å trappe opp bemanningen i tråd med denne bemanningsnormen. Men det er ikke veldig attraktivt å lyse ut en stilling der teksten i stillingsannonsen lyder som følger: «Tiltredelse 2020». «Snart» er veldig lenge i den rød-grønne barnehagepolitikken.

Så vil jeg understreke betydningen av at vi ikke bare får en bemanningsnorm, men at den får en betydning i hverdagen, også når de ansatte er syke. Sykefravær må ikke være en unnskyldning for å unngå en bemanningsnorm.

Så vil jeg si at et kvalitetsløft må innebære økt bemanning, mer fokus på de minste, flere pedagoger, færre dispensasjoner og flere opptak for å sikre bedre valgfrihet og fleksibilitet for barnefamiliene.

Jeg vil komme tilbake til det øvrige i mitt neste innlegg.

Jeg tar opp de forslagene som Kristelig Folkeparti har alene, og som de står sammen med andre om.

Presidenten: Representanten Øyvind Håbrekke har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Arild Stokkan-Grande (A) [16:00:38]: Jeg var i mitt innlegg opptatt av at vi trenger en politikk som beskytter familien, og det er noe jeg registrerer at representanten Håbrekke også er opptatt av i sitt innlegg – og i mange innlegg i flere debatter i denne salen.

Kristelig Folkeparti ønsker tettere samarbeid på borgerlig side. Vi vet at det sannsynligvis vil bety en fjerning av fedrekvoten – altså mindre mulighet til å være hjemme med barn. Det vil kunne bety dyrere barnehageplass, og at det vil framstå som mindre attraktivt for mange å ha barn i barnehage. Det vil bli økt bruk av midlertidige stillinger, kanskje over tid, som vil legge ytterligere press på familien, og økt bruk av privatisering, noe som legger et større kommersielt press på familien. Spørsmålet er: Vil representanten Håbrekke og Kristelig Folkeparti kjempe mot en sånn samfunnsutvikling, eller vil man sette seg i førersetet med tanke på denne type samfunnsutvikling? Når vi vet at man lover skattekutt i milliardklassen: Tror representanten Håbrekke at det vil bli rom for alle de flotte (presidenten klubber) løftene som Kristelig Folkeparti har?

Øyvind Håbrekke (KrF) [16:01:48]: Jeg kan ikke si at jeg er helt overrasket at spørsmålet kom på denne måten, men det ligger jo relativt langt utenfor den saken vi behandler her.

Jeg vil allikevel si at når det gjelder f.eks. pappapermisjonen, er det sånn at Kristelig Folkeparti forsvarer en fedrekvote. Vi tror at det sikrer valgfrihet, og det sikrer familiene bedre rammevilkår.

Det er jo sånn at de rød-grønne vil bruke fedrekvoten til å detaljstyre familienes hverdag på en måte som vi ikke kan stå inne for. Tilsvarende er det sånn i barnehagepolitikken at vi vil ha økt bemanning og økt satsing på barnehagene, men de rød-grønne vil jo vente med det viktigste tiltaket til ut i neste periode. Hadde vi samarbeidet den veien – hvilket vi ikke er invitert til – hadde vi heller ikke fått støtte for å styrke bemanningen i barnehagen i neste periode. Kristelig Folkeparti står (presidenten klubber) trygt plassert … (presidenten klubber).

Presidenten: Taletiden er omme.

Rannveig Kvifte Andresen (SV) [16:03:04]: Kristelig Folkeparti uttaler ofte – og det gjorde også representanten Håbrekke i sitt innlegg nå – at det er viktig med fleksibilitet for familiene. Fleksibilitet, eller valgfrihet, blir bl.a. brukt som et argument for kontantstøtte. Men Kristelig Folkeparti ønsker ikke barnehager med fleksible åpningstider og fremmer i dag også forslag om en regulering av maksimal oppholdstid for barna på 47,5 timer per uke. Nå er det kun 1,2 pst. av barna som oppholder seg mer enn 47 timer i uken i barnehagen, så forslaget som er fremmet her, vil ikke føre til store konsekvenser.

Hvordan ønsker Kristelig Folkeparti å legge til rette for fleksibilitet for de foreldrene som jobber skift- og turnusarbeid, som har lang reisevei, aleneforeldre, osv.?

Øyvind Håbrekke (KrF) [16:04:02]: Jeg er veldig glad for at jeg får det spørsmålet – det var en av de tingene jeg ikke rakk å komme inn på i mitt innlegg.

Vi står foran et kvalitetsløft i barnehagesektoren som Kristelig Folkeparti er veldig opptatt av. Det må bety økt fokus på de minste ungene, styrket bemanning, flere pedagoger og flere opptak for å sikre valgfriheten. Jeg er veldig spørrende til at flertallet i innstillingen og flertallet i salen her er så positive til å legge til rette for lengre åpningstider og kveldsåpne barnehager i et sånt bilde. Hvordan i all verden er det rom for milliarder i bevilgninger, som det da vil være behov for for å få til en sånn reform, hvis man i tillegg skal styrke bemanningen og styrke pedagogandelen i barnehagene – og flere opptak? Det er rett og slett ikke rom for det. Hvis man da strekker ut åpningstiden utover kveldene, vil det føre til redusert kvalitet – man strekker bemanningen. En maksimaltid må ta hensyn til hverdagen til familiene (presidenten), og man vil ikke kunne kompensere (presidenten klubber) for det.

Presidenten: Presidenten ber om at talerne holder seg innenfor den reglementsmessige taletiden.

Olov Grøtting (Sp) [16:05:24]: Kristelig Folkeparti er opptatt av en bemanningsnorm, og det er vel og bra. De vil gå lenger enn noen andre og ønsker å ha én voksen per to barn under tre år og fem barn over tre år. Det er mye, og det er veldig bra, men det må utdannes svært mange for å få nok kompetanse for en bemanningsnorm på tre barn under tre år per voksen og seks barn over tre år.

Spørsmålet er: Hvordan har Kristelig Folkeparti tenkt å klare å finne nok kvalifisert bemanning til barnehagene med et slikt krav? Et spørsmål til – for Kristelig Folkeparti har heller ikke tenkt at styrer skal regnes med i grunnbemanningen, og i mange små barnehager er det sånn at man trenger ikke styrer i 100 pst. stilling: Hvordan har man tenkt at små barnehager rundt omkring i landet skal klare å oppfylle den bemanningsnormen man krever?

Øyvind Håbrekke (KrF) [16:06:22]: Jeg er veldig glad for at jeg også fikk det spørsmålet, for da kan jeg oppklare hva vi legger i det.

Det er ikke sånn at Kristelig Folkeparti i innstillingen går inn for mindretallets forslag i Barnehagelovutvalget, der man legger en strengere bemanningsnorm til grunn. Vi har i innstillingen valgt å henvise til det forslaget. Det har vi gjort helt bevisst, for vi ser at vi er ennå ikke er ferdig med diskusjonen om hva som er god nok kvalitet for unger i barnehagen. Vi har altfor lite forskning på det – jeg gir honnør til regjeringen for at man legger opp til å satse mer på det. Nå har vi et forslag om én voksen per tre barn, for de minste ungene. Det er fortsatt usikkerhet, vil jeg si, om det er nok, men det vet vi kanskje mer om om fem eller ti år. Derfor har vi bevisst valgt å henvise til det. Dette er en diskusjon vi fortsatt må ha. I framtiden får vi kanskje kunnskap som tilsier at vi må gå enda lenger.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Trine Skei Grande (V) [16:07:46]: Det er nesten 300 000 barn som går i barnehage hver dag. Det er utrolig mange unger. Jeg vil begynne å gi litt ros til SV for at de har hatt et så stort trøkk på å få barnehageplasser til så mange som vi har klart.

Det som er utfordringen for barnehagene i dag, er: Hva er en god barnehage? En barnehage skal både gi trygghet, trivsel og lek, men den skal også være en arena der unger får utvikle seg, og der man også bekjemper alle de problemene som kan komme de første årene i et menneskets liv. Man må ha gode fagfolk og nok voksne til å se disse utfordringene og ta ungene på alvor, kunne gripe inn tidlig nok, og å kunne alle de små, fikse metodene – som man blir imponert over at gode fagfolk i barnehagen kan – for å få en unge til å slutte å bite eller slutte med å ta leker fra andre. Dette er bittesmå utfordringer når man er tre–fire år, men som er store spørsmål i livet, og som kan bli kjempestore utfordringer senere i livet hvis ingen gode voksne tar tak i det på en ordentlig måte.

Da er spørsmålet: Hvordan skal vi klare å få nok barnehagelærere, som det nå heter, for å dekke dette behovet? Vi vet også at 40 000 ansatte mangler barnefaglig utdannelse.

Vi har lagt fram en rekke forslag her i dag. Jeg har ikke så lang tid, så jeg tenkte å bruke mest tid på dem.

Det første er at man bør ha et forslag, gjerne vedtatt her i Stortinget, om en forpliktende opptrappingsplan for å nå målsettingen om at 50 pst. av de ansatte skal ha relevant pedagogisk utdannelse. Det tror jeg at man bør ha en politisk dugnad på. Det bør ikke være et regjeringsdokument, men det bør være noe som vi alle sammen er enige om, og at alle ideer blir lagt på bordet.

Vi vil ha et eget kvalifiseringsprogram for ufaglærte i barnehagesektoren, sånn som vi også ønsker i skolesektoren. Det er veldig viktig å se på hvordan vi enkelt kan legge til rette for at folk får den kompetansen de trenger i arbeidshverdagen sin. Vi vil også at regjeringa, med utgangspunkt i kompetansehevingsstrategien i skolesektoren, som heter Kompetanse for kvalitet, i den forbindelse varsler et system for kompetanseutvikling i hele barnehagesektoren også.

Så mener vi at det som Oslo nå har gjort, og som Venstre er veldig for, egentlig burde ha vært malen for resten av landet også. Hvis vi skal klare å bygge opp den kompetansen rundt omkring i hele landet, er det fint å sette seg et mål for 2020, men jeg tror at hver enkelt kommune bør ha en plan for hvordan man skal nå 2020. Det mener jeg man hadde gjort best ved at alle kommuner hadde begynt å lage sine kommunale mål for bemanning i barnehagene sine. Hvis vi hadde laget en sånn plan i alle kommunene, hadde vi nådd det fortere, tror jeg, for dess fortere vi får de grepene gjort, dess fortere klarer vi å nå fram.

Venstre mener at maksprisordningen hadde sin klare funksjon da den ble innført. Nå er den mer en hemsko, spesielt for sosial utjevning. Vi ser at mange plasser velger man ikke å ha en differensiert foreldrebetaling. Innføring av maksprisordninger har ført til at færre har en differensiert foreldrebetaling. Jeg tror at differensiering av foreldrebetaling er veldig viktig for å slippe inn i barnehagen de familiene som aller mest trenger det. Det gjør en ikke bare ved hjelp av kjernetid, en gjør det også ved å gjøre barnehagen veldig billig for dem som har dårlig råd. Vi har alt lagt inn dette i våre budsjetter, men vi legger også fram et verbalforslag her i dag, forslag nr. 14 – som jeg hadde håpet skulle få tilslutning, i hvert fall skulle vi ha fått tilslutning ut fra dagens oppslag i Dagbladet – for å få det inn som en del av barnehagepolitikken også.

Så har vi lagt inn et forslag om studentbarnehager, som vi mener har sakket akterut, og ett om mer fleksible åpningstider.

Da tar jeg opp forslagene nr. 10–16.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Kristin Halvorsen [16:13:09]: Barnehagereformen er det største og viktigste løftet som er gjort i det norske velferdssamfunnet de siste ti årene. Siden den historiske barnehageavtalen ble inngått i 2003, har 81 000 flere barn fått plass i barnehage, og prisen på en barnehageplass har reelt sett gått ned med 44 pst. Vi har innført rett til plass, og de offentlige bevilgningene til barnehager har reelt økt med over 20 mrd. kr. Det er nå 32 800 flere ansatte i barnehagene enn for ti år siden. Ingenting av dette hadde vært mulig hvis ikke det hadde vært et omfattende samarbeid mellom staten, kommunene og de private, og jeg er stolt av det vi har fått til i fellesskap de senere årene.

Mange er historiene om dem som bekymret seg for om en dagmamma som de ikke kjente helt, egentlig var en god dagmamma. Det har vært veldig varierende kvalitet på det tilbudet de som ikke fikk en barnehageplass, fikk – også i barnehagesektoren, f.eks. innenfor familiebarnehagene.

Barnehagen er det velferdsgodet som har bidratt mest til at vi har et velutviklet næringsliv og høy sysselsetting i Norge, og til at vi klarer å kombinere å ha høye fødselstall, samtidig som vi har mange kvinner som er yrkesaktive. Barnehagene er et slags kinderegg: Det er godt for næringslivet, det er godt for yrkesdeltakelse, og – det viktigste med barnehagene – det skal være et godt sted for barn å være.

I Norge har vi en veldig verdifull barnehagetradisjon som jeg er veldig opptatt av at vi skal bevare, og jeg er veldig glad for at komiteen samlet står bak det at vi har noen kvaliteter ved vår måte å drive barnehage på som vi skal ta utgangspunkt i, og forsterke. Det viktigste ved det er at barnehagen tar utgangspunkt i at barndom har en verdi i seg selv. Barndom er ikke bare et stoppunkt mens du venter på å bli voksen. Alle små og store opplevelser har verdi i seg selv, og derfor er barnehagen så utrolig viktig. Rammeplanen for barnehagen bygger på et helhetlig læringsbegrep, med omsorg, danning, lek og læring som viktige elementer, og det er det vi nå skal ta videre.

Gjennom hele denne voldsomme utbyggingen av barnehagene har vi klart å holde samme kvalitet gjennom ti år. Vi har ca. 30 pst. pedagoger i barnehagene – det hadde vi for ti år siden, det har vi nå. Det diskusjonen nå dreier seg om, er hvordan vi skal klare å løfte kvaliteten i barnehagetilbudet videre oppover. Til hjelp i dette arbeidet har vi hatt mange offentlige utredninger som har vært innom barnehageområdet, men den viktigste har vært NOU-en som heter Til barnas beste. Utvalget har gjort en veldig bra jobb som har vært veldig viktig drahjelp for de nye tiltakene vi nå foreslår.

Vi har mange utfordringer, men et godt utgangspunkt. Man trenger ikke være dårlig for å bli bedre. La meg ta noen av de tingene som vi først og fremst foreslår: Hovedgrepet for å sikre kvaliteten framover er å varsle lovfesting av en bemanningsnorm som skal virke senest innen 2020. Det er viktig, fordi det begynte å gå rykter, og jeg fikk mange henvendelser fra fortvilte foreldre som sa at nå strammer de inn på bemanningen i vår barnehage. Hvordan skal vi klare å stoppe det? Ved å si tydelig fra at vi skal vi ha en lovfestet norm fra 2020 som skal innfris av alle kommuner og alle private barnehager innen 2020, satte vi proppen i det badekaret. Det er utrolig viktig, fordi bemanningen i barnehagen er et utgangspunkt for å sikre god kvalitet. Vi har høy bemanning i norske barnehager – det er det vi tar vare på, og så skal vi trappe videre opp. Vi har i snitt tre og et halvt barn – vi kan jo ikke snakke om halve barn, men i snitt kan vi det – under tre år per voksen i barnehagen og fem og et halvt barn mellom tre og seks år per voksen i barnehagen, og det er et godt utgangspunkt for å gå videre.

I tillegg har vi mangedoblet innsatsen når det gjelder å heve kompetansen. Vi kommer tilbake med et eget løft for kompetanse i barnehagene, for den viktigste ressursen i barnehagene er ikke bare hvor mange som jobber der, men også hva slags kompetanse de har.

Utover det foreslår vi mange andre innstramminger i loven.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Solveig Horne (FrP) [16:18:30]: Det er mange spørsmål jeg kunne stilt til statsråden, men jeg kommer ikke unna å stille et spørsmål om finansiering.

I to og et halvt år har rammefinansieringen virket, og vi hørte representanten fra Senterpartiet innrømme at det ikke har fungert godt nok, og at departementet må følge opp og påse at det kommer på plass. Mange private barnehager har de siste to og et halvt årene fått det verre. Veldig mange av de private barnehagene er små. De har ikke anledning til å måtte vente på at kommunene skal regne ferdig og få kontroll på dette, og mange kommuner vet faktisk ikke heller hvordan de skal regne ut dette. Mitt spørsmål til statsråden blir så enkelt som dette: Hvor lenge vil statsråden sitte i ro og se på at kommunene ikke følger opp med riktig finansiering til de private barnehagene?

Statsråd Kristin Halvorsen [16:19:21]: Jeg kan forsikre representanten Horne om at jeg aldri er i ro, og dette problemet har jeg allerede tatt tak i. Før sommeren kommer Utdanningsdirektoratet til å få i oppdrag å komme med forslag til hvordan vi kan få dette bedre til.

Gjennom barnehagereformen har det hele veien ligget som et premiss at i det øyeblikket vi har full dekning, skal kommunene ha ansvar for barnehager på samme måte som de har ansvar for skole og eldreomsorg, og man skal erstatte øremerkingen med et tilskudd til rammene. Regjeringen Bondevik varslet at det skulle komme i 2007, vi innførte det fra 2011.

Vi utsatte det, nettopp fordi vi skulle ha en bedre trygghet for at vi skulle lykkes.

Men vi er ikke fornøyd med hvordan det fungerer – først og fremst fordi det er veldig uforutsigbart for de private barnehagene hvordan man skal drive i løpet av et år. Jeg har hatt god dialog med Private Barnehagers Landsforbund om dette spørsmålet. De har kommet med mye informasjon til meg. Vi har samarbeidet med Kommunenes Sentralforbund for å få dette på plass, for forutsigbarhet er viktig.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [16:20:35]: Det har den siste tiden vært mange utredninger og utvalg. Det har vært gjort en grundig jobb for å få et godt grunnlag – som vi politikere kan ta utgangspunkt i – for å heve kvaliteten i barnehagene. Jeg tror at Kristin Halvorsen har jobbet som bare det for å være mer konkret og ambisiøs, og så er det kanskje noen andre i regjeringen som har bremset opp litt. Det tror jeg det er ganske mange som skjønner.

Det vi er skuffet over, er at også på dette området viser regjeringen en mangel på gjennomføringskraft. Det er så tynt i denne meldingen – om ledelse, om styrerens rolle, om kompetanseløft. Når man sier – etter åtte år i regjering og når alle tiltakene fra sektoren ligger på bordet – at man skal komme tilbake med et kompetanseløft, er statsråden stolt av det?

Statsråd Kristin Halvorsen [16:21:45]: Jeg synes det er så underlig å høre på Høyre i barnehagediskusjoner. Man skulle jo tro at Høyre ville vært de som virkelig hadde gått i bresjen for barnehageutbygging – for å få lavest mulig pris, for å sikre at alle barn får plass. Og så er det jo motsatt. Høyre har vært dratt igjennom barnehagereformen mothårs – mothårs. At de nå plutselig skal svinge seg til de store retoriske høyder, synes jeg er fascinerende, la meg si det sånn.

Når det gjelder barnehagene og bemanningsnorm, synes jeg man skal legge merke til at det er på ett område vi skal få en lovfestet voksentetthet eller bemanningsnorm. Det er på barnehageområdet. Vi har det ikke på skoleområdet, vi har det ikke på eldreomsorgsområdet – vi har det ikke på noen andre velferdsområder. Dette er et stort gjennomslag for alle som er opptatt av barnehager. At det skal lovfestes, betyr (presidenten klubber) at vi har hørt (presidenten klubber) på andre enn på Ødegaard, nemlig hvor viktig det er med mange … (presidenten klubber).

Presidenten: Taletiden er ute. Presidenten vet ikke om det er pensum i barnehagen å kunne klokken, men representanter og statsråder bør iallfall kunne forholde seg til den taletiden som er tildelt.

Øyvind Håbrekke (KrF) [16:23:13]: Det er mye jeg kunne ha lyst til å spørre statsråden om. Ikke minst vil jeg understreke at når statsråden er opptatt av kvalitet i barnehagene, må hun framover også fokusere mye på likebehandling av kommunale og private – ikke bare på prosentandel, men også på regelverket her.

Jeg vil allikevel rette oppmerksomheten mot et tema som så langt i debatten knapt nok er berørt, men som Kristelig Folkeparti er opptatt av, nemlig de åpne barnehagene. Det er veldig godt å se at det er en samlet komité som understreker at åpne barnehager må «anerkjennes som del av det norske barnehagetilbudet», og at de må sikres «drivverdige rammevilkår». Hvordan vil statsråden følge opp de åpne barnehagene og sikre drivverdige rammevilkår? Mange av dem opplever stor usikkerhet omkring finansieringen.

Statsråd Kristin Halvorsen [16:24:13]: De åpne barnehagene er et sted – et tilbud – der foreldre og barn sammen kan være i felleskap med andre barn. Det er ikke et barnehagetilbud i den forstand som vi diskuterer gjennom barnehageloven, med krav til pedagogiske ledere og nå også bemanningsnorm, men det er et veldig viktig introduksjonstilbud for mange som senere ønsker seg en barnehageplass, og særlig for minoritetskvinner og -barn. Vi oppfordrer sterkt kommunene til å ha et slikt tilbud. Jeg vet at mange har det, nettopp for å introdusere barnehagen som et trygt sted for minoritetsforeldre å sende barna sine til. Men det er ikke rimelig å regulere de åpne barnehagene på samme måten som vi regulerer det ordinære barnehagetilbudet.

Trine Skei Grande (V) [16:25:21]: Det er mye jeg har lyst til å spørre statsråden om, men egentlig burde vi hyllet hverandre. Venstre var veldig uenig da Høyre og Fremskrittsparti-byrådet i Oslo sa opp bemanningsnormen, og er veldig glad for at SV er med på laget når vi nå skal innføre den igjen. Jeg kunne ha spurt statsråden om hvorfor hun ikke pålegger alle kommuner å lage normer, men jeg tenkte egentlig jeg skulle spørre om noe annet.

Maksprisen hadde sin klare funksjon: å gjøre barnehager billigere. Nå er den i ferd med å hindre at mange kommuner gjør barnehagene billigere for dem med dårligst råd. Jeg tror det er et veldig viktig fattigdomstiltak å sørge for at det blir billigere for familier med dårlig råd å sende barna i barnehage. Det er bra for barna, det er bra for familiene, og det er bra for familieøkonomien. Spørsmålet er: Hvorfor vil ikke statsråden lene seg mot de virkemidlene som gjør at vi får mer bruk av inntektsdifferensiering i barnehagene rundt omkring i landet?

Statsråd Kristin Halvorsen [16:26:26]: Først en liten kommentar til bemanningsnormen i Oslo. Venstre sitter jo i byrådet i Oslo sammen med Høyre og Fremskrittspartiet og …

Trine Skei Grande (V) [16:26:33]: Nei, vi gjør ikke det.

Statsråd Kristin Halvorsen [16:26:35]: … støtter byrådet i Oslo og står bak det som har skjedd med bemanningsnormen. Det regner jeg med, de er i hvert fall en del av det flertallet. Jeg synes det er kjempefint at SV presset Høyre til å skrive under på denne avtalen på nytt, fordi det var en del av avtalen om det nye Munch-museet. Det var det ene.

Det andre gjelder makspris. Det er ikke maksprisen som hindrer kommunene i å sørge for at de har gode og rimelige barnehager for dem som har dårlig råd. Det har kommunene plikt til å ha. Vi skal sørge for at kommunene får klarere beskjed om hva som skal til for å innfri det kravet, både når det gjelder søskenmoderasjon, og når det gjelder lavere pris for familier som har dårlig råd.

Trine Skei Grande (V) [16:27:22]: Åpenbar misforståelse!

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande – til ny replikk.

Trine Skei Grande (V) [16:27:25]: Venstre har aldri sittet i byrådet i Oslo sammen med Fremskrittspartiet. De kommer nok ikke til å gjøre det heller.

Statsråd Kristin Halvorsen [16:27:35]: Men Høyre vil vel Venstre kanskje vedkjenne seg. (Presidenten klubber.)

Presidenten: Det er presidenten som leder denne debatten. De som skal ha ordet i denne salen, får ordet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 10 og 11 behandles under ett.

– Det anses vedtatt.