Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti, og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte med 5 replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Første taler er Nikolai Astrup – på vegne av Siri A. Meling, som er ordfører for saken.

Nikolai Astrup (H) [10:33:46]: Det er i Norges interesse å bygge ut flere mellomlandsforbindelser for overføring av kraft. Flere mellomlandsforbindelser gir Norge bedre forsyningssikkerhet i tørre og kalde år og større muligheter for å eksportere kraft i våte og varme år. I sum gir det mer stabile kraftpriser i Norge, og det skaper verdier for fellesskapet når vi kan kjøpe overskuddskraft rimelig fra Nord-Europa når vinden blåser og solen skinner, og selge vår regulerbare kraft når prisene er høye i Europa. I sum er det derfor i vår interesse å bygge ut flere mellomlandsforbindelser, og Høyre mener ambisjonsnivået bør heves på dette området.

Statnett har store oppgaver i Norge. Innenlandsnettet skal bygges ut for mellom 50 mrd. kr og 70 mrd. kr de neste årene. Da snakker vi bare om sentralnettet. Mange store prosjekter er allerede forsinket og dyrere enn planlagt. Det gir derfor mening å avlaste Statnett gjennom å tillate at andre aktører kan bygge ut og drifte utenlandskabler. Endringene i energiloven som regjeringen foreslår, gjør at dette ikke er mulig. Det mener Høyre er uheldig, og vi har vanskeligheter med å forstå begrunnelsen. Regjeringspartiene begrunner Statnetts monopol på bygging og drift av mellomlandsforbindelser med at disse forbindelsene må ses i sammenheng med behovet og begrensningene i det innenlandske nettet. Det er selvsagt ingen som er uenig i det. Men det er ikke et argument mot at andre enn Statnett skal få bygge ut når denne vurderingen er gjort, behovet for forbindelsen er etablert og kapasiteten i det innenlandske nettet er vurdert som tilstrekkelig. Først da vil det bli gitt konsesjon til utbygging, og det er nettopp i konsesjonsbehandlingen at regjeringens motforestillinger skal ivaretas.

Noen uttrykker også bekymring for hvem som sitter igjen med grunnrenten hvis overskuddet på mellomlandsforbindelsen viser seg å være stort og begrunner Statnetts monopol med at grunnrenten skal tilfalle fellesskapet. Høyre er helt enig i at grunnrenten skal tilfalle fellesskapet, men det kan løses gjennom skattesystemet eller på andre måter som sikrer utbygger og operatør en rimelig og forutsigbar avkastning på investeringen, og at overskuddet utover det tilfaller fellesskapet. Dette er måten vi henter ut grunnrenten på på norsk sokkel. Det er ingen i denne sal som mener at Statoil skal ha monopol på olje- og gassproduksjon på norsk sokkel av hensyn til grunnrenten. Det bør derfor ikke være noen grunn til at Statnett skal ha monopol på utenlandskabler av hensyn til grunnrenten – den henter vi ut gjennom skattesystemet.

Det å gi Statnett monopol på eierskapet til mellomlandsforbindelser innebærer i realiteten at myndighetene gir fra seg viktige verktøy for å redusere risiko og kostnader for kundene. Regjeringen mener nettkundene skal ta hele risikoen alene. Flere aktører vil både redusere risikoen og føre til konkurranse og mangfold i prosjektene. Det kan gi bedre prosjekter og større gjennomføringskraft. Høyre mener monopol på mellomlandsforbindelser kan føre til dyrere prosjekter og lavere utbyggingstakt enn det som er tilfellet hvis vi slipper alle gode krefter til i samspill med det offentlige.

Jeg tar opp mindretallets forslag.

Presidenten: Representanten Nikolai Astrup har tatt opp det forslaget han refererte til.

Tor-Arne Strøm (A) [10:37:19]: Energisektoren er i endring både i Norge og i Europa. Stadig mer fornybar energiproduksjon, skifergassrevolusjonen i USA og svært lave kvotepriser gjør det viktig å se nærmere på hvordan vi organiserer oss i energisektoren. Endringene som regjeringen foreslår i Prop. 113 L reiser viktige debatter om eierskap, om utenlandshandel med strøm og har avdekket ulike filosofier blant de politiske partiene om hvordan vi tenker på utenlandshandelen med kraft.

Det er positivt at endringen som regjeringen foreslår i § 3-1 annet ledd og § 5-6, får tilslutning fra en samlet komité. Det er også positivt at mindre vindkraftverk, som i dag konsesjonsbehandles etter energiloven, nå må behandles i kommunene etter plan- og bygningsloven. Det gir større lokal innflytelse, og det frigir viktig kapasitet i konsesjonsbehandlingssystemet. Økt lokal innflytelse over slike saker kan også øke befolkningens aksept for denne typen naturinngrep.

Den store debatten i denne saken har dreid seg om endringene i energilovens regler for eierskap av utenlandskabler. Regjeringen foreslår at kun Statnett, eller selskaper hvor Statnett har bestemmende innflytelse, skal kunne bygge utenlandskabler. Komitéhøringen bar også preg av at dette er noe som engasjerer.

Utenlandskabler er viktige for Norge. Vi har et vannkraftbasert kraftsystem som gjør oss sårbare i år med lite nedbør, spesielt i år med lite nedbør og kalde vintre. Det så vi godt vintrene 2010 og 2011. Vi er avhengig av å være knyttet til landene rundt oss. Det gir oss mulighet til å eksportere kraft når vi kan og importere kraft når vi må. Det gir oss også god økonomi i forbindelse med utenlandskablene. Utenlandskabler er en kritisk infrastruktur. Kontroll over kraftflyten inn og ut av landet er helt sentralt for å sikre at kraftsystemet er i balanse.

Arbeiderpartiet og den rød-grønne regjeringen vil bygge samfunnsøkonomisk lønnsomme kabler til utlandet. Det gir verdiskaping og forsyningssikkerhet. Vi bidrar også til å balansere en økende mengde kraft fra uregulerbare energikilder som vindkraft og småskala vannkraft. Vi vil likevel ikke ha en ubegrenset utbygging, og vi vil sikre offentlig kontroll.

I dag er det bare Statnett som bygger kabler mellom Norge og utlandet. Regjeringens forslag fører ikke til endring av praksis.

Regjeringens forslag til endring i energiloven § 4-2 er viktig av flere grunner. Jeg vil særlig trekke fram noen forhold.

For det første er det slik at overskuddet fra utenlandskablene i dag går til å redusere nettariffen for norske nettkunder. Det er til dels ganske store beløp per år som brukes til å lette regningen for oppgraderinger og vedlikehold – som nettkundene betaler i dag. Jeg mener det er en viktig verdi at overskuddet fra kraftutvekslingen skal gå tilbake til fellesskapet på den måten. Det vil ikke være tilfellet med en privat eier av utenlandskablene.

For det andre fører økt kraftflyt mellom Norge og utlandet til endret kraftflyt i Norge. Det kan føre til behov for utbygging av nett eller økte vedlikeholdskostnader. Derfor er det helt sentralt å sikre at den som bygger og drifter utenlandskabler, er den samme som den som har ansvaret for systemintegriteten i Norge. Nettutvikling er dyrt og belastes kunden direkte gjennom nettariffen. Derfor er det også viktig å ha kontroll med hvilke konsekvenser bygging og drift av kabelen får for nettet.

For det tredje var de sentrale endringene som ble gjort i energiloven i 1991, nettopp at vi skilte mellom produksjon og transport av elektrisk energi – det for å hindre at en aktør får for stor markedsmakt, og for å sikre reell tredjepartsadgang i nettet.

Jeg er ikke overasket over at opposisjonen ønsker å tillate mer privat eierskap i energibransjen. For min del mener jeg at det som er det sentrale i slike spørsmål, er hvordan vi sikrer at overskuddet fra systemer som vi alle er med på å betale for, føres tilbake til det offentlige, og hvordan vi sikrer offentlig kontroll med kritisk infrastruktur. Vi må også ha klart for oss at bygging av utenlandskabler skal komme Norges befolkning til gode.

Regjeringens forslag viser en ideologisk forskjell mellom den rød-grønne regjeringen og opposisjonen. Forslaget fra regjeringen er en riktig endring som ikke minst sikrer offentlig kontroll med utenlandshandel med kraft også i framtiden.

Lars Egeland (SV) [10:42:33]: Vi har satt i gang en storstilt utbygging av fornybar energi i Norge. Denne energien skal brukes til å erstatte bruk av fossil energi, f.eks. ved elektrifisering av plattformer, og til å utvikle egen energikrevende industri som er miljøvennlig, og som bidrar til verdiskaping i Norge. Vi vil heller forsyne Europa med bearbeidet energi, industriprodukter som f.eks. aluminium, enn å være en råvareleverandør av energi. Samtidig ser vi en storstilt utbygging av ikke-regulerbar fornybar energi i Europa, fra sol og vind. Det øker behovet for kraftutveksling, både sånn at vi kan levere energi når vindmøllene i Tyskland står stille, og for at vi kan motta energi når de har for mye vindkraft i Tyskland, som de hadde i romjula i fjor, da prisen på energi faktisk var negativ. Derfor er det viktig å få bygd ut utenlandsforbindelser – for å øke leveringssikkerheten og for å støtte opp om fornybarsatsinga i Europa. Dette er det stor enighet om, med unntak av Fremskrittspartiet.

Uenigheten mellom regjeringspartiene og opposisjonen gjelder eierrettighetene. Som vi har sett på flere andre områder, er høyresiden ikke til å stole på når det gjelder å sikre offentlig folkeeie til naturressurser og viktig infrastruktur knyttet til naturresursene.

En fornuftig utbygging av utenlandskabler vil gi gode inntekter på sikt. Disse inntektene skal komme norske forbrukere til gode. Samtidig vil nye utenlandskabler også føre til behov for opprusting av det innenlandske nettet. Derfor er det nødvendig at eier og utbygger av utenlandskabler er den samme som den som har ansvaret for systemintegriteten i det innenlandske nettet. Det vil bidra til at en ser bygging av utenlandskabler i sammenheng med behovet og begrensningene i nettet i Norge.

Minst like viktig er det å holde på skillet mellom produksjon og transmisjon av kraft. Det er ingen som er overrasket over at kraftprodusentene ønsker å få eierskap til utenlandskablene for å ha full kontroll. Men ser vi på de andre høringsuttalelsene, ser vi at LO ønsker et sterkt offentlig eierskap over naturressursene og infrastrukturen, og de uttaler at de er svært tilfreds med kravet om eierskap til utenlandskablene. Også Energiveteranene og SINTEF mener det er gode grunner til å gi systemansvarlig ansvar for utbygging og drift av utenlandskabler.

Konkurransetilsynet mener det vil være optimalt at en systemoperatør som Statnett er ansvarlig for driften av utenlandsforbindelsene. De påpeker for øvrig at utenlandskablene vil hindre at innenlandske kraftselskap kan manipulere markedet og skape regionvise underskudd med høye priser.

Miljøstiftelsen ZERO har ingen preferanser når det gjelder hvem som eier forbindelsene, men peker på at klima må tas inn som et utbyggingskriterium. Det taler etter min mening for offentlig eierskap.

Når det gjelder fjernvarme, endres energiloven slik at det reguleres en tilgang for tredjepartsleveranse, og det åpnes for – med en rekke forbehold fra komiteen – mulighet for forhandling om tredjepartsadgang. Det er viktig å understreke at formålet med disse endringene er å sørge for at energileverandører, varmeleverandører i nærheten av et fjernvarmenett – de som f.eks. sitter med spillvarme – skal kunne få bruke energien mest mulig effektivt inn i fjernvarmenettet. Endringene er ikke ment for å introdusere konkurranse i fjernvarmenettet, slik man f.eks. har gjort på elnettsiden, siden fjernvarme i dag er utsatt for konkurranse fra elektrisitet gjennom konsesjonsbetingelsene.

Erling Sande (Sp) [10:47:01]: (leiar av komiteen): Eit sentralt formål med utanlandskonsesjonsordninga er å leggje til rette for ei mest mogleg effektiv og trygg kraftutveksling mellom Noreg og utlandet. Her er forsyningssikkerheit, miljø og effektiv ressursforvalting berebjelkar. Senterpartiet meiner at dette dannar ramma kring den saka vi handsamar i dag – og det sentrale spørsmålet er korleis vi best mogeleg kan nå dette målet.

Vårt land er ein del av ein nordisk kraftmarknad med forgreiningar til kraftmarknaden i Europa. Det gjev oss høve til å sikre forsyning av kraft i tider då vi produserer mindre enn det som er vårt lands forbruk, og det gjev oss også ein marknad for overskotskraft.

Endringa vi føretek i dag, klargjer kva som er konsesjonspliktig, kva for kriterium som skal leggjast til grunn for vurderingane av om utanlandskonsesjonane skal gjevast, og kva som skal regulerast i anleggs- og utanlandskonsesjonane. Dernest blir det foreslått at berre den systemansvarlege, eller der denne har bestemmande innflytelse, skal ha utanlandskonsesjon.

Senterpartiet meiner det er gode grunnar til at Statnett skal eige eller ha kontroll over utanlandsforbindelsane. Etablering av sånne kablar fører ofte til at det er turvande med opprusting og styrking av det innanlandske kraftnettet. Då er det av stor betydning at eigar og utbyggar av utanlandskablane også har ansvaret for systemintegriteten til det innanlandske nettet. Utbyggingar vil i større grad bli sett i samanheng, og den samla ressursutnyttinga vil bli betre.

Vidare er Senterpartiet tydeleg på at det kan få uheldige konsekvensar dersom aktørar som produserer kraft, òg skal ha tilgang til å eige og drive det nettet som utvekslar kraft mellom Norge og utlandet. No skal eg ikkje gjenta alle dei gode grunnane som representanten Strøm gjekk igjennom på vegner av regjeringspartia, eg vil berre stille meg bak dei – og leggje til: Straumnettet er samfunnskritisk infrastruktur, og forbindelsane til utlandet meiner vi frå Senterpartiet er rett og riktig at er under fellesskapen sin kontroll.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:49:40]: Kraftutvekslingen med utlandet er viktig for Norge fordi den gjør kraftsystemet vårt, som er basert på vannkraft, mindre sårbart for variasjoner i nedbøren. I perioder med lite nedbør kan vi om nødvendig importere den kraften vi trenger for å tilfredsstille den innenlandske etterspørselen. I perioder med mye nedbør kan kraftprodusentene tilsvarende eksportere kraft til utlandet.

Den daglige kraftutvekslingen mellom Norge og utlandet baserer seg i stor grad på utnyttelsen av ulike teknologier for å produsere elektrisitet. Tilstrekkelig overføringskapasitet til utlandet bidrar derfor til en effektiv utnyttelse av kraftressursene. Det er behov for et overføringsnettverk med kapasitet til å håndtere den økte handelen over landegrensene, dersom et integrert nordisk og europeisk kraftmarked skal fungere på en god måte. Markedsintegreringen krever nye investeringer i overføringskapasitet mellom land. På grunn av flaskehalser i overføringsnettet i det nordiske kraftmarkedet kan det oppstå situasjoner der kraftprisen blir forskjellig i ulike geografiske områder. Sånne flaskehalser kan skape til dels store prisforskjeller mellom prisområdene.

Kristelig Folkepartis utgangspunkt er at mellomlandsforbindelser bidrar til energiomlegging fra fossil til fornybar energi, sånn som vi ser i f.eks. Danmark. Norge kan bidra med mer regulerbar vannkraft også i andre land. Mer nett mellom land er en forutsetning for et framtidig fornybart europeisk kraftsystem. Dersom vi lykkes med elsertifikatordningen og får mye ny fornybar energi, vil det også kunne være energi som kan eksporteres. Derfor mener vi det er viktigere å opprettholde utbyggingstakten av dagens planer for mellomlandsforbindelser og igangsette prosjektering av nye enn å ha eksplisitt statlig eierskap. Vi registrerer også at nærmest samtlige høringsinstanser var skeptiske og kritiske til endringen. Innføring av eksplisitt statlig eierskap vil etter Kristelig Folkepartis syn føre til mindre fokus på utbygging av mellomlandsforbindelser. Lovforslaget vil gi lavere utbyggingstakt av mellomlandsforbindelser og redusere dagens fagmiljø. Lovforslaget vil også monopolisere initiativet til å utvikle nye forbindelser, noe som trolig vil føre til færre nye prosjekter i framtiden. Kommersielle initiativer vil forsvinne ettersom de økonomiske insentivene for aktørene bortfaller. De har bidratt i stor grad til de utbyggingsplanene til kontinentet vi har i dag. Derfor vil lovendringen fjerne en viktig pådriver for norske mellomlandsforbindelser.

Vi vet også at Statnett har mange krevende prosjekter framover. Dagens kapasitetssituasjon vil gjøre det krevende å gjennomføre dagens utbyggingsplaner uten forsinkelser. Det at de nå skal få monopol på mellomlandsforbindelser, gjør situasjonen enda mer krevende. Vi stiller store spørsmål ved om Statnett har nok kapasitet og kapital til å gjennomføre de prosjektene som bør komme.

Et annet aspekt ved eksplisitt statlig eierskap er at all kompetanse vil samles i ett selskap. I tillegg til at alle utbyggingsinitiativer skal komme fra Statnett, vil også alle faglige utredninger, offentlige utspill og faglige innlegg i samfunnsdebatten komme fra Statnett. Det vil skape en lukket debatt. Statlig eierskap krever også at den faglige kompetansen på mellomlandsforbindelser ikke bare holdes ved like, men også styrkes i Statnett. Hvis Norge i framtiden ønsker å satse ambisiøst på mellomlandsforbindelser, kan ikke mangelfull kompetanse og begrenset fagmiljø være til hinder for det. Dette må også inngå i den politiske strategien.

Til slutt: Gjennom konsesjonsbestemmelsene kan myndighetene bestemme hvem som får bygge, en kan vurdere samfunnsøkonomiske hensyn, en kan vurdere effekten på kraftprisene, og en kan ta andre hensyn. Til dem som er opptatt av at de store pengene kan komme på private hender, vil jeg understreke at en gjennom skattesystemet kan sikre at et eventuelt stort overskudd kan tilfalle fellesskapet. Derfor mener vi at det viktigste er at en får bygd kabler, ikke at det er et monopol på det. Derfor stemmer vi mot endringen.

Henning Skumsvoll (FrP) [10:54:27]: Det er en kjensgjerning at vi innen ganske kort tid får mye fornybar kraft i Norge og i Norden som det vil være vanskelig å få brukt innenlands. Jeg vil knytte en kommentar til det representanten Egeland sa – og det er jo uventet å høre fra det holdet: Man kan f.eks. produsere aluminium av noe av den kraften. Det synes jeg er veldig, veldig gledelig. Det har ikke vært slike signaler vi tidligere har mottatt fra SV.

Denne kraften som vi får overskudd av i Norden, og særlig i Norge, må utveksles med utlandet – derom er det ingen uenighet. Vi i opposisjonen mener at det ikke bare må være Statnett som skal produsere kablene. De andre aktørene er stort sett eid av det offentlige – de fleste kraftverk er det enten staten eller kommunene som eier – derfor er det ingen fare med å gi konkurranse. Det ble hevdet fra en av representantene at man kunne manipulere hvis man hadde kontroll over kablene. Kablene kan og bør bygges i konkurranse mellom Statnett og andre aktører, men det må gis konsesjon til driften av disse kablene, sånn at kraften som skal utveksles mot Europa, blir konsesjonsbelagt, selvfølgelig.

Det blir forherliget dette med at det kun er Statnett som kan greie å bygge ut disse kablene, og at det må være i kontroll av det offentlige. Antakeligvis har Statnett så mange prosjekter nå at det blir vanskelig å klare å gjennomføre den prosjektporteføljen de har, på opptil 70 mrd. kr, på ganske kort tid. Det klarer man ikke, og det ville være en styrke for kraftsituasjonen i Norge om man fikk også andre enn Statnett til å bygge disse kablene. Det vil være offentlige eiere. Overskuddet går stort sett til kommunene – kommunene eier jo mye av den offentlige kraften. Det er veldig lite igjen i dette landet som eies av private bedrifter. De private bedriftene er i så fall store selskaper, utenlandske som norske, som eier en del ennå, men det er lite. Derfor vil vi i Fremskrittspartiet gjerne at Statnett får konkurranse. Vi må ha flere – vi opplever jo at har man konkurranse, får man bedre innovasjonsmuligheter og bedre priser. Derfor vil vi gå imot at bare Statnett skal kunne bygge utenlandskabler.

Statsråd Ola Borten Moe [10:57:55]: Regjeringen foreslår endringer i konsesjonsreglene i energiloven på tre områder i denne lovproposisjonen.

For det første foreslås det en oppdatering av dagens lovbestemmelse om konsesjon for utførsel og innførsel av elektrisk kraft. Det vil gi en klargjøring av bl.a. hva som er konsesjonspliktig, hvem som kan gis konsesjon, hva som skal vektlegges ved behandlingen av konsesjonssøknader, og hvilke vilkår som er aktuelle. Det er også et forslag om å klargjøre hvem som kan få konsesjon til å eie eller drive utenlandsforbindelsene. Det skal jeg komme nærmere tilbake til.

For det andre foreslås det en lovendring som åpner for at mindre vindkraftverk, som i dag konsesjonsbehandles etter energiloven, kan behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. Beslutninger som kan treffes lokalt, bør i størst mulig grad treffes lokalt. En konsesjonsgrense knyttet til effekt vil sikre forutsigbarhet med hensyn til hvem som skal behandle saken – hvem som skal behandle hva. Forslaget vil gi en bedre arbeidsdeling mellom stat og kommune for mindre vindkraftsaker. Det er veldig bra og vil forhåpentligvis utløse større interesse for den type prosjekt.

For det tredje foreslår regjeringen å nedfelle nye krav til forhandlingsplikt for fjernvarmekonsesjonærer som mottar en forespørsel om tredjepartsleveranse eller tredjepartsadgang til fjernvarmenettet. Det gjøres for å tilrettelegge for en mer effektiv utnyttelse av fjernvarmeressursene: mer varme levert fra ulike ressurser. Det tror jeg er bra, og det bør kunne utløse nytt potensial. Jeg vil samtidig understreke at forslaget ikke innebærer noen rett til leveranse eller adgang, men forhandlingsrett.

Så vil jeg gå litt nærmere inn på spørsmålet om hvem som skal kunne eie utenlandsforbindelsene. Jeg har merket meg at opposisjonen over lengre tid har rettet sterkt skyts mot denne delen av forslaget. Jeg mener at regjeringen har et godt begrunnet forslag, som sikrer at Statnett – som systemansvarlig for alt vårt overordnede kraftnett og også som eier av det meste av sentralnettet – har et tilsvarende ansvar for utenlandsforbindelsene. Utenlandsforbindelsene er en del av sentralnettet. Det er et naturlig monopol. Det eneste – og dette skulle man tro man var enig i i Høyre – som er verre enn monopol, er altså private monopol.

Strømnettet er samfunnskritisk infrastruktur, og en godt planlagt krafthandel med utlandet i den sammenheng er viktig av mange årsaker. Jeg nøyer meg med å peke på bidraget for forsyningssikkerheten, spesielt i tørrår, og behovet for å gi alle kraftprodusenter samme markedstilgang gjennom Nord Pool.

Planlegging, bygging og drift av det innenlandske kraftnettet og utenlandsforbindelsene henger tett sammen, og den samlede infrastrukturen utgjør et nasjonalt system for strømforsyning. Som systemansvarlig for sentralnettet og en betydelig netteier har Statnett ansvar for å sørge for at det til enhver tid er balanse mellom produksjon og forbruk av elektrisk kraft, og til å foreta nødvendige investeringer i overføringsnettet. Dette skal gjøres ut fra samfunnsøkonomiske vurderinger. Jeg mener at Statnett har de beste forutsetningene for å utvikle nye utenlandsforbindelser, sett opp mot det norske kraftsystemet som helhet.

Opposisjonen mener at aktører som driver kraftproduksjon, også skal kunne eie utenlandskabler. Det ble faktisk gitt enkelte slike tillatelser tidlig på 1990-tallet. De ble aldri realisert. La meg bare henvise til det som skjedde tidlig på 1990-tallet, nemlig til regler om at man skulle skille produksjon og transmisjon. Det var den gang framtidsrettede og gode vedtak. Det er ingen gode grunner til igjen å slippe produsentene inn i sentralnettet gjennom å tillate et privat eierskap av våre utenlandsforbindelser.

La meg også si at jeg ikke ser behovet. Vi har nå en omfattende utbygging av nye utenlandsforbindelser. Vi har allerede bygd til Sverige. Det bygges nå til Danmark. Vi har inngått avtaler med England og Tyskland. Dersom dette realiseres, vil det gi en økning av utvekslingskapasiteten på 3 000 MW innen 2020. Det er en økning på 60 pst., en betydelig økning av den kapasiteten som eksisterer. Vårt system er etter vår vurdering sannsynligvis ikke dimensjonert for å kunne ta ytterligere kapasitetsøkninger i perioden.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Nikolai Astrup (H) [11:03:18]: Det er jo interessant at statsråden mener det er så ille å la private få lov til å bygge og drifte en utenlandskabel, når han synes det er helt greit at private eier Gassled. Hva mener statsråden er den prinsipielle forskjellen på det å la private eie kritisk infrastruktur, som Gassled, innenfor petroleumsvirksomheten og det å la private få eie en mellomlandsforbindelse?

Statsråd Ola Borten Moe [11:03:51]: Hvis dette var et prinsipielt innlegg for å delprivatisere eller selge Statnett og gjøre sentralnettet til en del av en konkurranse, er det en interessant avklaring fra Høyres side. Det har jeg i og for seg ikke registrert.

Mitt utgangspunkt er at utenlandsforbindelsene er en del av sentralnettet. Det er et naturlig monopol, og det bør organiseres og drives på samme vis som resten av vårt sentralnett. Det henger nøye sammen med forsyningssystemet vårt. Hvordan man bygger og drifter det, henger også veldig nøye sammen med hvordan man drifter og sikrer en overordnet, god og sikker kraftforsyning i Norge.

Endelig er det viktig at det er et skille mellom produsenter og transport av energi. Det har vært norsk politikk de siste 25 år. Den gang var det framtidsrettede og gode vedtak. Det er det ennå. Det er ingen grunn til å slippe produsentene inn i sentralnettet igjen.

Gassled er infrastruktur til sjøs. Den er svært viktig for Norge, ja, men også gjenstand for grunnrentebeskatning. Det hører jeg Høyre sier at man skal innføre også på nettet. Det skjønner jeg ikke hvordan skal kunne skje.

Nikolai Astrup (H) [11:05:04]: Gassled har altså et naturlig monopol og kan sammenlignes med en mellomlandsforbindelse. Det er fullt mulig å ta ut grunnrenten på en utenlandsforbindelse ved å si – akkurat som man har gjort med Gassled – at det er sikret en rimelig forutsigbar avkastning for den som bygger og drifter mellomlandsforbindelsen, men at avkastningen utover dette skal tilfalle fellesskapet, nettopp for å betale ned på innenlandsutbyggingen av nett, som jo er dagens system. Det er ingen grunn til at dette ikke skal kunne gjøres gjennom et konsesjons- og skattesystem, der det offentlige sikrer offentlig kontroll, der grunnrenten tilfaller fellesskapet, og der systemintegriteten ivaretas av konsesjonssystemet. Hvorfor mener statsråden at dette er så vanskelig å få til?

Statsråd Ola Borten Moe [11:05:57]: Jeg hører at representanten Astrup hevder at det vil være mulig å ta ut grunnrenten gjennom andre skatteregimer enn det vi per dato har for sentralnettet. Det blir i grunnen en skatteteknisk eller skatteteoretisk øvelse, all den tid den type endringer ikke er foreslått. Jeg kan ikke forstå noe annet enn at det må bety at man ønsker å innføre grunnrenteskatt for nettselskap i Rygge – eller eventuelt kun for utenlandsforbindelsene. Hvordan det skal gjøres i praksis, har jeg ikke noen oppfatning om. Det slipper vi jo å forholde oss til, all den stund dette er en del av et naturlig monopol.

Man løser ikke det overordnede, nemlig at man har et overordnet systemansvar. Dette henger i hop. Hvordan man drifter og bygger ut utenlandsforbindelser, henger sammen med kraftforsyning, kraftbalanse og kraftsikkerhet i nettet for øvrig. For Gassleds vedkommende er hele poenget at man drifter hele systemet under ett og kan optimalisere. Det Høyre nå foreslår, er en oppsplitting av et naturlig monopol.

Henning Skumsvoll (FrP) [11:07:12]: Vi hørte tidligere ofte fra posisjonspartiene at Norge skulle være et grønt batteri mot Europa. Det er blitt betraktelig tonet ned i det siste. Det vi kan se konturene av, er vel egentlig: Har de planlagte kablene nok kapasitet til i det hele tatt å være et batteri? Vil det ikke bli veldig lite strøm vi klarer å utveksle, med dagens planlagte kabler?

Vi i Fremskrittspartiet er derfor litt opptatt av at andre enn Statnett skal kunne bygge dette – for å oppnå tilstrekkelig kapasitet. Kan statsråden si litt om akkurat dette siste?

Statsråd Ola Borten Moe [11:08:07]: De planene som nå foreligger, inkludert utbygging til både Sverige, Danmark – som delvis er realisert – Tyskland og England, innebærer en kapasitetsøkning fram mot 2020 på 3 000 MW, eller 60 pst. Det betyr at vi aldri før i norsk historie har bygd så mye ny utvekslingskapasitet på så kort tid. Jeg synes dermed at påstanden om at vi ikke vil være i stand til å føre betydelige mengder av elektrisitet både inn og ut av Norge og Norden, faller på sin egen urimelighet.

Mellomlandsforbindelser er en lang historie. Den første tror jeg kom på 1960-tallet. Disse krever betydelige investeringer også i bakenforliggende nett. Det holder ikke bare å bygge en kabel og trekke den på land, man er også nødt til å sørge for at det fungerer godt sammen med systemet i hele landet. Det betyr at vi må oppgradere ikke bare mellomlandsforbindelsene, men også hele det nasjonale nettet. Derfor er det utrolig viktig at vi klarer å se dette i sammenheng – og gjør det etter hvert som det er forsvarlig og fornuftig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.