Sakene nr. 20 og 21 ble behandlet under ett.

 

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 1 time og 10 minutter og fordeles slik:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lillian Hansen (A) [20:50:55]: (ordfører for sak nr. 20): Det er en stor glede for meg å legge fram innstillingen til sjømatmeldingen,Verdens fremste sjømatnasjon, for Stortinget.

Meldingen er god og ble tatt godt i mot av næringen. Gjennom stortingsbehandlingen har vi gjort den enda bedre. Dette vil jeg komme tilbake til.

Helt siden den første spede tilflyttingen begynte for vel 10 000 år siden, har tilpassing til marine ressurser, særlig fiske, vært bestemmende for bosettingsmønsteret, sysselsetting og økonomisk utvikling langs kysten. Fiskeriene har i så måte tilpasset seg tidvis kraftige naturlige svingninger, men med den massive teknologiske utviklingen innen fiskeflåten nasjonalt og internasjonalt etter 1900-tallet ble snart hovedutfordringen å tilpasse og regulere fangstuttaket i forhold til de naturgitte ressursene. Dette har vært, og er fremdeles, svært krevende og kompliserte prosesser.

Jeg vil understreke at fiskeressursene og andre marine ressurser er fellesskapets eiendom, og havressursloven slår fast viktigheten av å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk forvaltning, som igjen skal sikre sysselsetting og bosetting langs kysten.

Med våre hav- og kystområder har Norge særlig naturgitte fortrinn sammenlignet med andre nasjoner. De naturgitte fortrinnene gir oss spesielt ansvar for å produsere mat, fôr til oppdrett og andre viktige innsatsfaktorer basert på marine biologiske ressurser. I tillegg har Norge med sin sterke posisjon innen de store havnæringene, fiskeri, skipsfart, olje og gass en helt unik posisjon og mulighet til å være verdensledende innen teknologi, kompetanse og verdiskaping fra havet. Norge skal ha ambisjoner om å være en verdensledende havnasjon, og vi politikere skal legge til rette for dette gjennom gode rammebetingelser og sikre at vi forvalter ressursene på en bærekraftig måte.

Vi er veldig fornøyd med at vår fiskeri- og kystminister tidlig annonserte at hun ville fremme en sjømatmelding for Stortinget, og at Norge som verdens fremste sjømatnasjon ikke bare er en visjon, men en realistisk og riktig målsetting. Det viser også denne meldingen.

2013 er året da regjeringen gjorde opp status og staket ut kursen framover. Vi vedtar i dag en langsiktig politikk som legger rammene for norsk sjømatnæring i årene som kommer. Stortingsmeldingen beskriver hvordan Norge kan utvikle seg som sjømatnasjon.

Norske fjord- og havområder er utrolige skattkamre. Det finnes en rekke ressurser som i liten grad utnyttes, og som kan gi opphav til ny marin verdiskaping. Jeg er fornøyd med at det i behandlingen synes å være stor enighet om å legge til rette for ny marin vekst.

På flere områder er Norge allerede en av verdens fremste sjømatnasjoner. Vi er verdens nest største eksportør av sjømat. Vår forvaltning av fiskeri og havbruk er blant det fremste i verden når det gjelder kompetanse og forvaltning. Mange land ser til oss med undring og lurer på hvordan vi får det til.

Flere sentrale rapporter og strategier peker på den industrielle styrken og vekstpotensialet i de marine næringene. Felles for flere av rapportene er synet på at norsk sjømatnæring vil spille en viktig nasjonal og internasjonal rolle.

Sjømatindustrien spiller en viktig rolle i arbeidet med å utvikle Norge som verdens fremste sjømatnasjon.

Men lønnsomheten i landindustrien har over lang tid vært svak, særlig innenfor filetindustrien. Det kan være mange årsaker til det. Produksjon av konsumferdige produkter og direkte kontakt med markedet er avgjørende for en dynamisk sjømatnæring som skal oppnå høyest mulig verdiskaping basert på våre marine ressurser.

Samtidig opererer sjømatindustrien i markeder som preges av sterk konkurranse både i råvare- og ferdigmarkedet.

Derfor er vi glad for at industrien har fått en sentral rolle i sjømatmeldingen. Jeg vil spesielt nevne et par av tiltakene. Det ene er at det skal nedsettes et offentlig utvalg som innen utgangen av 2014 skal gjennomgå sjømatindustriens rammevilkår. Det andre er at forskningsmidlene skal målrettes mot markeds-, teknologi- og produktutvikling samt bedre utnyttelse av restråstoffet.

Det er en utfordring å utvikle en mer konkurransedyktig sjømatindustri og samtidig sikre at verdiskaping og arbeidsplasser kommer kystsamfunnene til gode.

95 prosent av all sjømat som produseres i Norge, eksporteres. Det er derfor viktig at regjeringen har en aktiv politikk for å sikre norsk sjømat markedsadgang i internasjonale markeder.

Markedsrettet arbeid er veldig viktig for at norsk sjømatnæring skal ha stabile rammevilkår, og for å sikre at næringen kan møte etterspørselen etter sjømat fra Norge.

Norsk sjømatindustri har et godt utgangspunkt med nærhet til store fiskeressurser fra fiskeri og havbruk kombinert med kort vei til et godt betalende marked i Europa og Russland. Men dersom Norge skal bli best på sjømat, må kvaliteten på råstoffet være i verdensklasse. Slik er det ikke i dag. Fiskerne må her ta et mye større ansvar selv for kvalitet på råstoffet.

Vi støtter forslaget om å styrke tilsynet med råstoffkvalitet og råstoffbehandling i regi av fiskesalgslagene. Jeg merker meg for øvrig at Fremskrittspartiet går imot dette, dessverre.

Investeringer i innovasjon og teknologiutvikling er viktig for å sikre lønnsom landindustri i framtiden. Det næringspolitiske virkemiddelapparatet spiller en viktig rolle i den forbindelse, og det samme gjør ordninger som SkatteFUNN, som Regjeringen styrker i revidert nasjonalbudsjett.

Det er et politisk mål å opprettholde en variert fiskeflåte langs kysten og å legge til rette for en kontrollert strukturering i tråd med behovet for økt inntekt. Tilpasningene skal være innenfor rammen av en styrt strukturpolitikk som skal gjøre det mulig å ivareta fiskeripolitiske målsettinger.

Regjeringen foreslår i sjømatmeldingen å justere kvotetaket for flåten over 11 meter, og at det legges til rette for en større grad av spesialisering.

Vi fikk tydelige tilbakemeldinger i høringen om at fiskerne selv ønsket valgfrihet når det gjaldt kvotesammensetning ved strukturering. Dette har vi lyttet til og i lag med Fiskeri- og kystdepartementet kommet fram til en omforent løsning, som jeg registrerer at næringen nå er godt fornøyd med.

Ut fra en helhetsvurdering innføres ikke strukturkvoteordning for flåten under 11 meter. Spørsmålet om kvotetilgang og lønnsomhet vil bli utredet. Imens vil den midlertidige samfiskeordningen bli videreført.

Vi støtter forslaget om ikke å endre kvoteåret, og at spørsmålet om kvotefleksibilitet skal vurderes. Dette kan være et godt tiltak for å sikre råvarer til industrien.

Det er også veldig bra at helseperspektivet løftes fram, og at det fokuseres på å sikre forbrukerne trygg og god mat av høy kvalitet.

Investeringer i kunnskap er en rød tråd i hele meldingen. Regjeringen vil styrke den offentlig finansierte marineforskningen, og jeg merker meg at dette er noe det synes å være tverrpolitisk enighet om. Vi støtter regjeringens overordnede målsetting om videre vekst i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer.

Det er ingen tvil om at næringens viktigste miljøutfordringer på kort sikt er knyttet til rømming og lakselus, og den påvirkningen dette kan ha på villaksen.

Det foreslås derfor å etablere metoder for å overvåke og måle påvirkning fra rømming og lakselus. Når grenseverdier overskrides, skal tiltak vurderes. Dette skal gi forvaltningen bedre muligheter for å regulere havbruksnæringen på en miljømessig bærekraftig måte.

På lang sikt vil det trolig være arealdisponering som blir den største utfordringen for næringen. Det er derfor bra at en sonebasert arealstruktur i havbruksnæringen skal utvikles. Det er viktig at hensynet til små- og mellomstore aktører ivaretas på en god måte.

I tillegg er det viktig at kommunene får deler av vederlaget ved tildeling av nye tillatelser – dette for å gi kommunene et incitament til å planlegge for havbruk.

Som en oppsummering: Dette er en viktig og god sjømatmelding med mange gode tiltak som jeg registrerer at også opposisjonen i stor grad stiller seg bak.

Så sier opposisjonen i en merknad at vi nå stiller klokken tilbake til Svein Ludvigsens tid, men det er selvsagt ikke rett.

Så registrerer jeg også at Høyres fiskeripolitiske talsmann, Frank Bakke-Jensen, var tidlig ute og kritiserte vår sjømatmelding. Faktisk var han ute samme dag som den ble lansert, og ga tydelig uttrykk for at han var dypt skuffet, og at Høyre ville komme tilbake med en motmelding. Og siden har vi ventet. Høyre burde ha klarlagt for lenge siden hvilken fiskeripolitikk de vil føre i tiden framover.

Vi har de siste åtte årene ført en ansvarlig og god fiskeripolitikk som har gitt næringen lønnsomhet og sikret bærekraftige bestander, også for ettertiden.

Dette er en viktig dag for norsk sjømatnæring, og jeg ser virkelig fram til denne debatten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [21:01:06]: Jeg har funnet et spørsmål til representanten fra Arbeiderpartiet. Vi har også akvakulturloven til behandling nå, og en av de tingene som endres i akvakulturloven, er eierskapsbegrensningen på 25 pst., som nå oppheves i loven. Og statsråden har sendt eierkontrollforskriften på høring – dette med å åpne opp for å øke prosentandelen på eierskap til inntil 40 pst. Nå er vi jo i den lovgivende forsamling, og sånn sett blir det interessant å høre svaret på det spørsmålet jeg har tenkt å stille representanten Lillian Hansen. I det høringsutkastet som nå er sendt ut, henviser man til at man må øke bearbeidingsplikten og en del andre faktorer for å kunne få det økte eierskapet i oppdrettsnæringen.

Mitt spørsmål til representanten er: Hvis dette etter en tid ikke lenger blir overholdt, hva vil da skje? Her snakker vi om store internasjonale konsern. Hva vil skje hvis de ikke overholder bearbeidingsplikten?

Lillian Hansen (A) [21:02:18]: Det vi har vært tydelige på i merknadene til sjømatmeldingen, er at hvis det ligger krav til plikten, og den ikke overholdes, så skal den inndras.

Frank Bakke-Jensen (H) [21:02:47]: For åtte år siden førte Arbeiderpartiet en valgkamp der de på fiskerisiden ga klar beskjed om at strukturmodellen skulle stoppes, den skulle reverseres og den skulle oppheves. Så tok man 18 måneders strukturpause, og så kom man på banen med en modell som man har fortsatt med, og i dag er vi omtrent tilbake der Svein Ludvigsen var da han var fiskeriminister for åtte år siden.

Representanten Hansen sier at man ikke er tilbake der Svein Ludvigsen var, men at man tvert imot har ført en ansvarlig fiskeripolitikk i disse åtte årene. For Høyre er forutsigbarhet for næringsutøvere en viktig verdi. Hvordan kan representanten Hansen forklare meg det at man frøs strukturordningen, og så har man sluppet opp litt og litt og er nå tilbake der man var for åtte år siden? Hvor ligger ansvarlighetselementet i den politiske jobben regjeringen har gjort her?

Lillian Hansen (A) [21:03:50]: Først har jeg lyst til å si at Høyre først må få bestemt seg for om det er negativt eller positivt at man går tilbake til Ludvigsen-tiden. Det er usikkerhet rundt akkurat det. Akkurat nå oppfattet jeg det slik at det var negativt, men det er mulig at jeg misforsto.

Som jeg sa i mitt innlegg, har vi landet på en strukturkvoteordning som vi er kommet fram til etter å ha lyttet til fiskerinæringen. Fiskerinæringen var veldig tydelig, og har vært tydelig i mange år, på at de ønsket 3+3 når det gjelder strukturering. Nå har vi valgt en ordning som går på valgfrihet, og som jeg sa i mitt innlegg, har vi mottatt svar fra næringen om at de er veldig fornøyde med det vi har landet på.

Steinar Reiten (KrF) [21:04:54]: I meldingens kapittel om havbruk kunngjør regjeringen at de vil innføre bærekraftsindikatorer og grenseverdier når det gjelder negativ påvirkning på miljøet. Det er vi i Kristelig Folkeparti enig i.

På side 122 i meldingen er det en stor og fin figur som viser hva en skal gjøre hvis bærekraftsindikatorene viser at grenseverdiene er overskredet. Ved indikasjoner skal en vurdere tiltak, og det synes vi også høres fornuftig ut, men så står det videre nedover i figuren: Ved «verifisering av tilstand» gjennom «direkte metode som måler faktisk påvirkning», kan en da komme fram med en stor grad av vitenskapelig verifisering om tilstanden for miljøet er god, middels eller dårlig. Og i alle tre tilfeller står det fortsatt at en skal «vurdere tiltak» og «videre økt overvåking».

Er ikke representanten enig i at hvis en har vitenskapelige fakta som viser en dårlig miljøtilstand, kan det være på tide å iverksette tiltak?

Lillian Hansen (A) [21:05:53]: Jeg merket meg nå at Kristelig Folkeparti langt på vei insinuerer at vi i Arbeiderpartiet mener at hensynet til havbruksnæringen skal veie tyngre enn miljø. Det er feil. Det er så feil som det kan bli. Vi tar grep, og hvis jeg ikke har misforstått Kristelig Folkeparti nå, så er det bra at også Kristelig Folkeparti støtter de tiltakene som ligger i meldingen og for så vidt også i akvakulturloven.

Så må vi erkjenne at all oppdrett – som all annen matproduksjon – påvirker miljøet, og i enhver sak må det også være fullt mulig å se på flere hensyn når vi endelig skal ta en beslutning.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Harald T. Nesvik (FrP) [21:07:19]: (ordfører for sak nr. 21): Jeg skal innlede om akvakulturloven, der jeg er saksordfører.

Regjeringen har gjennom framleggelse av Prop. 103 L for 2012–2013 hatt en etterkontroll av akvakulturloven. I den forbindelse har man kommet fram til en rekke forslag knyttet til å endre loven, og man har også kommet med en til dels betydelig endring i politikk.

Noen av områdene dreier seg ikke nødvendigvis om vedtak som vil kunne få konsekvenser i dag, fordi teknologien ennå ikke er på plass. Det dreier seg bl.a. om åpning for å kunne kreve merking av oppdrettsfisk. Teknologien er ikke i bruk i dag, men fra regjeringens side åpner man for å få på plass en hjemmel. Man åpner også for å kunne kreve en solidarisk ordning der oppdretterne dekker kostnadene for utfisking av rømt oppdrettsfisk i prioriterte vassdrag. Der finnes det allerede en ordning i dag, en ordning som oppdretterne selv har iverksatt, som de finansierer, og som fungerer veldig bra.

Videre legges det opp til innkreving av statlig avgift fra oppdretterne til miljøovervåking. Det legges opp til strengere sanksjonsregler. Det gjelder da særlig overtredelsesgebyret, som nå vil kunne medføre at man i stedet for å måtte gå i rettsapparatet, vil kunne få et rent forvaltningsmessig gebyr knyttet til oppdrettsnæringen. Dette mener i hvert fall et mindretall i komiteen er svært problematisk rettssikkerhetsmessig. Det foreligger også en betenkning fra et advokatkontor som påpeker det samme.

Så har et mindretall fremmet et forslag i innstillingen om at dette gebyret skal begrenses til å gjelde opptil 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Utover det skal det kunne anmeldes og kjøres som en vanlig straffesak i rettsapparatet.

Videre åpner man for at Fiskeridirektoratet lettere skal kunne utveksle opplysninger med andre myndigheter som fører tilsyn med akvakulturnæringen. Det er et fornuftig tiltak. Det skulle bare mangle at man ikke skal kunne utveksle informasjon mellom etatene. Det er også et mulig fremtidig krav til bruk av steril fisk. Heller ikke der er vi på plass med den teknologiske biten. Det er vi heller ikke når det gjelder merking, der man vel fortsatt ikke har tatt en beslutning om bl.a. det veterinær- og fiskehelsemessige, knyttet til bl.a. fettfinneklipping, som har vært et av de alternativene som ligger der.

Innstillingene og posisjonen til flertallskonstellasjonen har vi allerede fått i disse sakene. Nå har vi fått mer av det, så jeg vil gå over til mitt eget innlegg knyttet til den politiske delen av disse sakene.

I den forbindelse må jeg få lov til å si følgende: I replikkordskiftet vi nettopp har hatt, framkom det et oppsiktsvekkende svar fra representanten Lillian Hansen. På mitt spørsmål til representanten om hva som skjer hvis et selskap får en større eierskapsandel enn 25 pst., i henhold til bl.a. det høringsutkastet som statsråden har sendt ut; hvis man f.eks. kjøper seg opp i et selskap til 35 pst. – børsnoterte selskap, store internasjonale konserner – og man da etter en stund ser at det ikke er økonomi til å klare å overholde de nye kravene som foreligger, sier altså representanten i denne forsamling at da skal dette inndras.

Da er spørsmålet: Hva skal inndras? Aksjene er allerede kjøpt. Selskapet er allerede etablert. Da er spørsmålet man ikke får svar på: Skal man da tvangsselge de aksjene? Det forventer jeg at representanter fra regjeringspartiene i denne sal klargjør, nettopp fordi det er en meget alvorlig situasjon dersom dette skulle inntreffe. Men jeg regner med at statsråden, når hun er ferdig med høringsutkastet, og man skal fatte det endelige regelverket til den saken, har et helt annet utgangspunkt enn det som representanten Lillian Hansen, som fiskeripolitisk talsperson på vegne av regjeringspartiene, nettopp hadde i sitt svar.

Jeg skal nå gå over til det som har med sjømatmeldingen å gjøre, og jeg vil ta punkt for punkt innenfor en del forskjellige områder. Jeg vil begynne med oppdrettsnæringen, havbruk.

Norge har et enormt potensial, og vi har så sent som i dag sett at det er betydelig interesse for norske oppdrettsselskaper. Vi har fulgt med på nyhetene så sent som i ettermiddag, der statsråd Trond Giske bl.a. har varslet mulige endringer i eierkonstellasjoner – den nest siste uken i Stortinget. Så får vi oss forelagt en proposisjon i morgen tidlig, knyttet til muligheten for både totalt nedsalg i Cermaq ASA eller et eventuelt oppkjøp i Cermaq ASA. Man ber altså i morgen om fullmakt til et nedsalg, som så sent som for en måned siden i denne forsamlingen ble nedstemt av regjeringspartiene, i forbindelse med behandlingen av Cermaq-saken og oppkjøp av Copeinca.

Den andre delen går på oppkjøp, men det viser at det er interesse for disse selskapene. Det er veldig bra, for det er et enormt potensial i denne næringen. Vi har gode områder, vi har gode arealer, men da er vi også nødt til å sørge for at vi legger til rette for at også kommunene kan ta en større del av den verdiskapningen som skjer der ute.

I forbindelse med tildelingen av de 45 grønne laksekonsesjonene fremmet Fremskrittspartiet forslag om at en del av disse pengene ikke skulle gå til fylkeskommunene eller staten, men skulle tilfalle de kommunene der konsesjonene var hjemmehørende. Det stemte Stortinget ned, slik at man mistet muligheten i den runden. Det kan dessverre se ut som, i hvert fall med denne regjeringen, at det kan ta lang tid før vi får neste konsesjonsrunde. Men det som er viktig, er at vi nettopp sørger for å gi den muligheten til kommunene. Gjennom meldingen sier man nettopp det, at nå skal man begynne å se på om ikke kommunene skal få en større del av den kaken. Det mener jeg også man burde gjort for lenge siden.

Sanksjonsmuligheter har jeg allerede vært inne på, og en del av de andre begrepene skal jeg ta hvis jeg får tid til det til slutt, men jeg tar herved opp alle de forslag vi er med på i alle sakene vi skal behandle nå, slik at det er gjort. Det gjelder i alle tre sakene, også fiskesalgslagsloven, så vi har gjort det under ett.

Når det gjelder fiskeriflåten, er det også her store muligheter og stort potensial. Vi har allerede hørt regjeringens standpunkt om hva som er valgfrihet innenfor kystflåten, knyttet til det som har med kvotene å gjøre, i forbindelse med at man er fullstrukturert og skal kunne velge mellom torskesektor om bord i båten eller pelagisk sektor når det gjelder disse fordelingene. Fremskrittspartiet ønsker at det skal være full valgfrihet i den sammenhengen. Det må være opp til den enkelte fartøyeier å kunne profesjonalisere og effektivisere sitt eget fiske, noe som nettopp gjør dette til et lønnsomt fiskeri.

Glem ikke én ting: Det er ikke bare rederne som eier fangsten om bord i båten. Gjennom det lottsystemet man har i Norge i dag, er også den aktive fisker om bord i båten medeier i fangsten. La dem selv få lov til å være med å treffe beslutninger som optimaliserer den fangsten de skal levere til et eller annet mottak.

Videre, når det gjelder filetindustrien: De aller fleste av oss som sitter her i salen, leser Fiskeribladet Fiskaren. Denne uken har vi bl.a. fått presentert årsregnskapet fra fjoråret for Nergård-konsernet – betydelig minus. Vi har fått oss forelagt regnskapet knyttet til Norway Seafoods – betydelig minus. Det er altså den næringen vi må sørge for skal være oppebærende i dette landet, som skal sørge for at det flotte råstoffet vi gjennom fiskeflåten vår bringer til lands, skal bearbeides og sendes ut til et marked som forhåpentligvis er villig til å betale høy pris for god kvalitet. Men da er vi nødt til å ha noen fiskesalgslag som på en bedre måte enn det som er tilfellet i dag, klarer å omsette det kvalitetsmessig beste råstoffet til en høyere pris enn det råstoffet som generelt sett kommer. Det fungerer ikke optimalt.

Vi er nødt til å sørge for at den industrien som skal få til produksjonen sin, har en økonomi som gjør at de kan profesjonalisere og investere i teknologiske løsninger som gjør at man kan bli konkurransedyktig bl.a. overfor andre land der arbeidskraftkostnaden er betydelig lavere enn det vi har i Norge. I dag sender man mye fisk fra Norge til Kina. Fisken fileteres i Kina, sendes tilbake til Norge og selges ut til markedet som norsk fisk. Det måtte da ha vært bedre å sørge for at industrien vår hadde hatt den økonomiske ryggraden til å kunne foreta investeringer i det beste utstyret og fått videreutviklet nytt utstyr, som både kunne ha lest fiskens størrelse og filettype og samtidig skåret ut buklister uten at det måtte gjøres for hånd – som vi gjør i industrien i dag som følge av forskjellig størrelse på fisken – og sørge for at vi skal kunne få et godt utbytte av den fisken vi skal produsere.

Men hva er tilsvaret? Jo, tilsvaret er å opprettholde alle de løsningene som har ligget der, som ikke er noen løsning, men noe som har blitt sementert over tid og ikke tar hensyn til det å kunne effektivisere, rasjonalisere og bli konkurransedyktig, men utelukkende har vært knyttet opp til det man har snakket om som ren leveringsplikt, knyttet til en spesifikk kai i en spesifikk kommune – og dit skal fisken, enten man vil ha den eller ikke. Det er ikke bare leveringsplikt man har på disse anleggene. Det ligger også en kjøpsplikt i dette systemet.

Tiden er overmoden for å se på disse ordningene, men la meg få slå fast fra denne talerstolen en gang for alle – så kan kanskje en del bruke tiden sin i replikkordskiftet på noe annet enn akkurat dette: Leveringsforpliktelsene som de foreligger, er inngåtte avtaler. Inngåtte avtaler skal respekteres og overholdes – punktum. Det er nå klarert fra vår og fra andres side. De avtaleverkene skal respekteres og holdes.

Videre vil jeg også gå inn på noen få andre områder innenfor fiskerinæringen. Det gjelder bl.a. ressursene våre i havet. Jeg vil gi regjeringen honnør når det gjelder feltet som er knyttet til fiskeriforvaltning. Vi har vært flinke i Norge på det feltet. Det har vært gjort mye bra. Vi har likevel fortsatt steg å ta knyttet til forskning og utvikling. Det er på tide at vi sørger for å forbedre SkatteFUNN-ordningen. Slik vil denne næringen kunne bruke en større del av investeringene knyttet til innovasjon, nytenkning, produktutvikling og andre ting i nye produksjonslinjer, ved selv å investere i det de faktisk medvirker til. Da er SkatteFUNN-ordningen eller direkte skattefradrag knyttet til de investeringene man gjør innenfor innovasjon, den beste ordningen vi har. Det samme gjelder BIA-programmet, Brukerstyrt innovasjonsarena. Det gir fantastiske muligheter. Men vi må ha et økonomisk fundament som gjør oss i stand til å kunne bruke disse ordningene. Da er igjen økonomi et nøkkelord.

Vi må sørge for at næringene våre er robuste. Når det gjelder næringskjeden, både innenfor havbruk og hvitfisk og pelagisk fisk, og hva det måtte være, må vi hele veien tenke på markedet. Det hjelper ikke at vi har gode tanker i Norge hvis markedet vil det annerledes. Hvis det er for dyrt å produsere fisken i Norge, kjøper markedet tilapia og pangasius ute i verden. Vi må sørge for at vi er konkurransedyktige. Prisen på torsk har blitt fryktelig lav. Jeg synes det er trist at torsken har fått så lav pris.

Derfor vil jeg utfordre statsråden på at vi ikke bare må ha en ferskfiskstrategi. Det må være mulig å ivareta de fantastisk gode frossenproduktene som vi har. Det gjelder også ombordfrysing i båtene. I dag har Norge tre fabrikktrålere igjen som produserer frossenfilet om bord. Det er ingen som skal fortelle meg at fisken ikke er av god kvalitet. Man må sørge for større frihet for de mindre båtene, slik at de kan sette opp en liten filetlinje om bord i båten og produsere et førsteklasses produkt som kan selges i markedet, uten å bli uglesett fordi man har produsert det om bord i båten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lillian Hansen (A) [21:22:42]: Når vi snakker om oppsiktsvekkende, må jeg si at den informasjonen vi nå fikk fra talerstolen når det gjelder leveringsplikten, var oppsiktsvekkende. Fremskrittspartiet har jo stått for en helt annen linje når det gjelder leveringsplikten – det er ingen vei å gå å stramme inn. Nå forstår jeg det slik at man her har gjort helomvending.

Til noe annet: Nesvik var inne på det å levere på spesifikke kaier i spesifikke kommuner. Fremskrittspartiet er tydelig i denne og andre innstillinger: Man ønsker ikke å se distriktspolitikk i sammenheng med fiskeripolitikk. Man ønsker større regioner, flere fabrikktrålere, mer ombordfrysing, mer kjøp og salg av kvoter – noe som vil ha konsekvenser for bosetting og sysselsetting i distriktene. Ser ikke Fremskrittspartiet dette?

Harald T. Nesvik (FrP) [21:23:46]: Det er åpenbart at jeg må gi representanten Lillian Hansen lesehjelp. Når det gjelder leveringsplikten, har Fremskrittspartiet sagt klart fra at vi sier nei til å utvide den. Vi sier nei til å gjøre det enda verre for både industrien og dem som skal levere. Det vi har sagt – jeg får gjenta det, så representanten Lillian Hansen får det med seg – er at inngåtte avtaler skal respekteres. Det betyr at i samband med de avtalene som allerede er skrevet under på – når man har fått kvoter til redusert pris – skal man forholde seg til den rabatten man faktisk har fått.

Vi har ikke sagt at vi ikke skal ta distriktsmessige hensyn. Men i stedet for å se på leveringsplikten for en spesifikk kai, en spesifikk kommune, har vi sagt: La oss se dette i sammenheng med en større region, slik at man får økt lønnsomhet, mulighet til å investere og mulighet til å bo ute i distriktene i stedet for å leve i en fantasiverden.

Irene Lange Nordahl (Sp) [21:24:58]: I den senere tid har vi sett at Fremskrittspartiet har hatt ulike holdninger til og budskap om den nye fiskesalgslagsloven etter hvilke møter de har deltatt i. I debatten under jubileet til Norges Råfisklag den 30. mai sa Fremskrittspartiets representant, Øyvind Korsberg, at Fremskrittspartiet ikke ville endre loven. I Fiskeribladet Fiskaren 5. juni uttaler imidlertid Nesvik at Fremskrittspartiet ønsker omkamp om hele loven etter valget. Mitt spørsmål til Nesvik blir derfor følgende: Når Fremskrittspartiet i forslag til denne saken sier at de vil be regjeringen om å foreta en helhetlig gjennomgang av førstehåndsomsetningen og revidering av ordningen med fastsetting av minstepris, spør jeg om dette er i tråd med det Øyvind Korsberg sa på møtet i Råfisklaget i Tromsø 30. mai, eller om det innebærer at Fremskrittspartiet vil ha omkamp om hele loven, slik at industrien får økt innflytelse.

Harald T. Nesvik (FrP) [21:25:55]: Vi forholder oss til det som foreligger i dag. Svaret på om jeg og Korsberg er enige om framstillingen av ansvaret, er ja. Vi stemmer nemlig for hele loven i dag. Vi har sagt at når det kommer til stykket, vil vi revurdere dette. Det er fordi vi vil se dette i en total gjennomgang for å se om det kan være andre måter å gjøre ting på. En av de tingene kan gjelde pelagisk sektor, som i stor utstrekning bruker auksjonsprinsippet for sine fangster, men for fangster under 50 tonn bruker man i større grad minsteprissystemet. Dette er én ting som kan ses på. Noe annet som kan ses på, er selve regelverket, den monopolistiske biten av dette. Men vi slår fast i innstillingen – og det har representanten også lest – at vi støtter opp om disse tingene. Vi støtter opp om det som foreligger. Vi har ingen alternative forslag til lovtekst.

Irene Lange Nordahl (Sp) [21:26:45]: Så enkelt er det dog ikke. Representanten Øyvind Korsberg sa på møtet i Tromsø at han var helt enig med de rød-grønne. Det Harald T. Nesvik fra Fremskrittspartiet nå sier, er stikk i strid med det de rød-grønne sier. Vi hører her uttalelser om en monopolist som skal fastsette pris. Vi hører hvordan Fremskrittspartiet har tenkt å uthule denne loven. Med respekt å melde er ikke dette det de rød-grønne legger fram i dag om ny fiskesalgslagslov. Det er på tide at Fremskrittspartiet er tydelig og klar overfor fiskerne og kysten på hva de faktisk mener, og ikke farer med løgn og snur kappen etter vinden avhengig av hvilket møte de befinner seg på.

Harald T. Nesvik (FrP) [21:27:34]: Flere ganger i denne salen de siste tre årene vi har debattert, har de rød-grønne politikerne kategorisk sagt at det ikke er aktuelt å endre råfiskloven. I dag ligger det på bordet revidert utkast, endring av loven, endring av strukturen, til og med endring av lovens navn og ny formålsparagraf. Jeg synes representanten Lange Nordahl skal gå tilbake til sine egne referater og se at det ikke er alt man sier, som er hogd i stein. Det gjelder også lovsaker: Ting må revideres underveis. Vi stemmer for prinsippet som foreligger her i dag. Vi stemmer for loven. Men på sikt vil vi revidere for å se – når vi eventuelt har et apparat rundt oss og kan bruke eksterne personer – hva som vil være det mest lønnsomme for næringen selv, og se hvordan vi kan få opp prisnivået og gjøre dette bedre for alle. Da vil vi komme tilbake til dette, og da skal Stortinget få lov til å treffe sine beslutninger på det feltet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Frank Bakke-Jensen (H) [21:28:37]: Det hersker i dag bred enighet om at sjømatnæringen er en av de viktigste eksportnæringene vi har. Sjømatnæringen treffer oss på mange måter også, både på det kulturelle plan, som tradisjonsbærer, som bærer av kystkultur, og som identitetsskaper for folk som har sitt virke i næringen. I tillegg skal det nevnes at det hjelper på interessen når man leverer vel 50 mrd. kr i eksportinntekter årlig.

Denne regjeringen har valgt forskjellige metoder for å forankre politiske ideer. For mineralnæringen og reiselivet fikk vi regjeringens strategier. Grundige prosesser ligger nok også bak disse arbeidene, men de har etter min mening et lite minus ved seg. De er faktisk ikke tilstrekkelig forankret i Stortinget.

Statsråd Berg-Hansen skal ha honnør for å ta næringen så på alvor at hun fremmer en stortingsmelding om saken. Det fører med sin komitébehandling, involvering av alle partier og ekstra høringsrunder til en mye grundigere prosess. Denne grundige prosessen og den brede involveringen fører etter min mening også til den økte statusen vi ønsker næringen skal få i den politiske debatten.

Vi har tidligere omtalt de fiskeripolitiske debattene som debatter for nerdene. Ved å fremme stortingsmeldingen tar statsråden et viktig grep i arbeidet med å øke sjømatnæringens politiske status. Det synes jeg statsråden bør ha honnør for, i tillegg til at andre rød-grønne statsråder faktisk kan ha noe å lære her.

I Høyre var vi tidlig ute og varslet at vi ville fremme en motmelding. Det ble av posisjonen oppfattet som om vi var i mot regjeringens stortingsmelding. Det er selvfølgelig ikke så enkelt. Men vi har andre ideer og bedre løsninger på deler av meldingen som statsråden har presentert for oss. Disse forskjellene synes vi det er viktig å få fram, ikke primært fordi vi tror at det har gått posisjonspolitikerne hus forbi. Vi har jo registrert at regjeringen kommer oss i møte på en rekke av de områdene som de har stemt oss ned i denne salen i de siste fire årene. Posisjonen kan derfor smykke seg med at de har lært mye av Høyres politikk. Allikevel er det ennå felter der vi er uenige med regjeringen. Vi fremmer vår motmelding for å synliggjøre ute i næringen hva som er vår politikk.

Jeg må bruke noen ekstra oppklarende ord om dette. De rød-grønne har hatt to innfallsvinklinger når de skal kritisere at vi varsler en motmelding. For det første så mente de at vi ikke kunne varsle en melding før vi hadde sett hva regjeringen kom med. Til det er det å si at vi ikke har sovet de siste årene når vi har vært i denne salen, vi har jobbet. Vi vet derfor at det er nok temaer hvor vi har forskjellig politikk. Den andre finurlige måten å kritisere oss på, er å påstå at vi skal si én ting i merknadene og deretter noe annet i vår egen melding. Det skal vi selvfølgelig ikke gjøre.

Overraskende for noen er det kanskje, men det er ikke veldig mange ute i næringen som setter seg ned og leser merknader til stortingsmeldinger. Vi har derfor gode erfaringer i Høyre med å fremme egne motmeldinger til viktige saker, det er en god måte å kommunisere ut hva som er vår politikk. Sist gjorde vi dette med landbruksmeldingen. Denne ble veldig godt mottatt i landbruket da den på en bedre måte tydeliggjorde hva politikken til Høyre innebar. Slik skal det også bli med Høyres sjømatmelding. Åpenhet om politikk er et gode, mener vi i Høyre. Jeg registrerer at man mener at vi er sene, og at man i posisjonen er utålmodig etter å se hva vi kommer med. Det tar jeg som et godt tegn. Det er en sunn interesse, og meldingen vår skal komme.

Hva mener så Høyre om regjeringens melding? Vi mener at det er en melding som inneholder viktige beskrivelser av den totale sjømatnæringen. Den strekker begrepet sjømatnæring til også å inkludere nye felt der vi ennå ikke er helt oppe i verdenstoppen, men der potensialet er stort. Det er bra. I Høyre mener vi at det er et viktig poeng at man nå i større grad ser på dette som én næring, selv om den er fragmentert i flere lag – med kystfiskerlag, fiskerlag, Pelagisk Forening og Fiskebåt på sjøsiden, og med FHL og NSL på land. Dette er nok riktig sett fra et demokratisk ståsted – og organisasjonsfrihet er en verdi det er viktig å slåss for – men for næringens del er det viktig at den blir oppfattet samlet utad. En samlet sjømatnæring, og sjømatnæringen som begrep, blir det viktig å rendyrke i tiden framover, og det har man behandlet bra i den meldingen som nå har kommet. Begrunnelsen for dette er at næringen skal ut å konkurrere – om arealer, ressurser, personell, forskningsmidler, kapital, infrastrukturmidler osv. For å eksemplifisere er det faktisk slik at det er mer tyngde over argumentasjonen hvis seismikkskytingen tar seg til rette på bekostning av sjømatnæringen, enn om det skulle være et problem for fem flyndrefiskere.

Sjømatmeldingen skal altså kort oppsummert gi oss en politikk som legger til rette for sjømatnæringens utvikling nasjonalt. En av våre tre viktigste kunnskapsklynger skal vokse flere ganger, for at Norge som nasjon skal nå visjonen om «verdens fremste sjømatnasjon».

Hvor skilles våre veier? Som i landbruksmeldingen er denne meldingen full av mål, men ikke like krystallklar på hvordan man skal nå disse målene. Sjømatnæringen er, som det har vært sagt tidligere, en forholdsvis gjennomregulert næring. For Høyre er det viktig at næringspolitikk legger til rette for vekst og lønnsomhet, og ikke minst vektlegger vi mulighetene for vekst og lønnsom drift. Derfor er forutsigbarhet og mulighet til langsiktig planlegging viktige faktorer for oss. Vi mener at regjeringen i meldingen fortsatt sår uklarhet om hvilke rammefaktorer næringsutøverne kan se for seg i framtiden. Hvilke strukturmodeller skal gjelde? Man har fram til midt i komitébehandlingen levert én modell, så har man snudd underveis, og presenterer nå den fleksibiliteten som næringen vil ha. Dette er ikke noe som man har fått vite de siste 14 dagene, så man styrer, men man styrer vinglete. Hvordan regulere vekst i havbruksnæringen? Hva skal styre hvor stort eierskap man kan sitte med i både flåte, industri og havbruk? På alle disse områdene vil det være viktig med forutsigbare rammebetingelser hvis næringen skal vokse så mye som vi ønsker at den skal.

Høyre mener at sjømatnæringen, som den globale næringen vi beskriver den som, i større grad må ha markedet som rettesnor. Eksisterende markeder må pleies, og nye markeder skal opparbeides. For å lykkes med dette, må man ha tilgjengelig råstoff av rett kvalitet når markedet krever det. Dette gjelder både hvitfisk, havbruk og pelagisk næring. Det er altså slik at politikken må legge opp til at dette blir mulig.

De foreslåtte endringene i høringsnotatet om leveringsforpliktelsene for eksempel, kan dessverre heller føre til en forverring enn en forbedring da man overhode ikke tar hensyn til hva markedet vil ha, men legger opp til en regulering som fort kan føre til en forsterkning av problemet med for mye fisk på land i de fire første månedene av året. Slik kan man foreta en gjennomgang av en rekke reguleringer innenfor sjømatnæringen – man regulerer seg bort fra markedsrettet drift istedenfor å pleie markedet når det er der.

Hvis vi skal nå visjonen, må vi forske mer. Vi må på grunn av et høyt kostnadsnivå og en krevende konkurransesituasjon, gjøre ting smartere enn våre konkurrentland. Jeg viser derfor til våre merknader, der vi i Høyre har en betydelig høyere satsning på forskning enn regjeringspartiene. Vår politikk legger også til rette for mer forskning initiert av bedriftene selv. Dette er etter vår mening veldig viktig, og selve nøkkelen hvis vi skal lykkes med å kommersialisere mer av vår forskningsinnsats: tett samarbeid mellom forskningsmiljøene og et næringsliv med forskningsfokus.

Jeg registrerer at representant Hansen tar frem SkatteFUNN som det nye verktøyet, på vegne av regjeringen. Der må jeg få lov å arrestere representanten. Det er faktisk ikke slik at man har forbedret SkatteFUNN. Man har i utgangspunktet strammet det inn, og så har man varslet en forbedring, men denne har man altså ikke levert. Den kan komme til høsten. Den var varslet i forskningsmeldingen og den varsles i denne meldingen, men man har ikke levert. Det er erfaringsmessig greit å vente til ting blir levert før man jubler.

I Høyre mener vi at mer av verdiskapningen må tilfalle lokalsamfunnene direkte. Dette for å gi incentiv til å tilrettelegge for næringsaktivitet. Vi har derfor foreslått at en større del av selskapsskatten bør tilfalle kommunene direkte. I tillegg bør konsesjonsavgift og avgift på MTB tilfalle aktuelle kommuner.

Høyre ser på forutsigbar vekst som et godt verktøy for at næringen skal forske mer og utvikle både flere produkter og flere markeder. Vi tror også at kravet om bærekraftig vekst oppnås best ved at man tilrettelegger for forutsigbar vekst. Bærekraft hegner vi også om ved å framføre prinsippet om at hver forurenser betaler. I Høyre tror vi ikke på at et solidarisk fond er den riktige veien å gå. Vi mener at ansvarlig oppdretter også må ta belastningen ved gjenfangst og opprydding. Dette virker etter vår mening mer preventivt, og setter høyere krav til den enkelte om å oppfylle bærekraftskriteriene.

Kort oppsummert: Vi har i merknadene beskrevet tre viktige politiske prinsipper. Politikk skal primært legge til rette for, ikke utøve næringsaktivitet og verdiskaping. At mer av verdiskapningen tilfaller aktuelle lokalsamfunn, handler om maktfordeling. Høyre bygger politikken nedenfra og opp, og da må man gi rammer som tillater lokalsamfunnene å legge til rette for verdiskaping av alle slag. Langsiktighet og forutsigbare rammer gir robuste vekstvilkår, noe som vil være nødvendig hvis vi skal nå visjonen om å bli verdens fremste sjømatnasjon.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Jeg antar at representanten skal ta opp forslag.

Frank Bakke-Jensen (H) [21:38:09]: Jeg tar opp de forslagene som foreligger fra Høyre.

Presidenten: Representanten Bakke-Jensen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Lillian Hansen (A) [21:38:31]: Jeg registrerte at representanten Bakke-Jensen sa at deres alternative landbruksmelding ble tatt godt i mot av næringen. Jeg vil si det slik at dette er en stor omgåelse av sannheten. Men i Høyres program, og også i merknadene, så er Høyre veldig – for å si det mildt – diffuse på hva de egentlig mener. For eksempel varsler de at reguleringene er for strenge, at forvaltningen bør være mer enhetlig, og at fiskernes rettssikkerhet ikke ivaretas på en god måte, samtidig som de sier at de går tilbake til den fiskeripolitikken Høyres egen fiskeriminister Svein Ludvigsen førte i 2005. Hva mener Høyre egentlig? Kan vi forvente at den varslede motmeldingen kommer med en ny politikk som ikke framgår av denne innstillingen? Da er det vel kanskje på sin plass i dag å fortelle mer om det og hvilken kurs Høyre ser ut til å stake for fiskeripolitikken i årene som kommer.

Frank Bakke-Jensen (H) [21:39:29]: Det var et forholdsvis omfattende spørsmål til et svar på ett minutt, men vi skal gjøre et forsøk. Når det gjelder Svein Ludvigsens modell, er det vanligvis strukturmodellen vi viser til. Det var faktisk slik at Svein Ludvigsen innførte strukturering i flåten. Det ble stoppet av Arbeiderpartiet for åtte år siden. Man brukte 18 måneder på en tenkepause, og så viste det seg at dette var den rette veien å gå, og så har man akt sakte «på ræva», som vi sier i Finnmark, til man nå har kommet til en modell som næringen har grått og bedt om i alle disse årene. Det er den delen som har med struktur å gjøre, og som er Svein Ludvigsen-modellen.

Når det gjelder rettssikkerhet, er jeg forbauset over spørsmålet. Det er da vitterlig sånn at Lillian Hansen i denne sal – tre ganger i denne fireårsperioden – har stemt ned forslag fra Høyre som går på rettssikkerhet. Det første vi fremmet, gikk på rettssikkerhet innenfor havbrukssektoren. I dag behandler Fremskrittspartiet litt av problematikken med tanke på rettsgebyr. Det neste forslaget gikk på rettssikkerhet for fiskerne. Det tredje var et generelt forslag som gikk på rettssikkerhet for næringsutøverne.

Det bør ikke være ukjent for representanten hva Høyre mener om det, i og med at hun har stemt imot forslagene våre.

Alf Egil Holmelid (SV) [21:40:47]: Eg har merka meg at Høgre har utvikla dobbeltkommunikasjon til ein kunst i denne valkampen.

Nå merka eg meg at i dei sakene som vi behandlar i dag, argumenterer Høgre ganske sterkt i gruppa og i merknadene for strukturering av fartøy under 11 meter, men dei stemmer imot strukturering av fartøy under 11 meter i vedtaks form. Kva er det eigentleg Høgre meiner?

Frank Bakke-Jensen (H) [21:41:18]: Høyre mener at det bør være mulighet for strukturering også for dem under 11 meter. Samtidig har det i en del av de lokale fiskerlagene og fylkeslagene kommet opp et argument mot struktureringen som går på at det kan bli problematisk for rekrutteringens del, at når det gjelder flåten med fartøy under 11 meter, bør man være varsom med tanke på struktureringen. Vi har sagt at vi har vært positive i alle år med tanke på strukturering også for den delen av flåten, for det er en viktig flåte å modernisere. Det er også viktig at flåten med fartøy under 11 meter får et så stort ressursgrunnlag at man kan bygge seg nye båter og få mer moderne arbeidsplasser. Vi skal lytte til fylkeslagene, bl.a. Nordland Fylkes Fiskarlag, som har sagt at det kan være problematisk med tanke på rekruttering.

Vi er positive til dette, men vi stemmer ikke for forslaget. Vi vil ha en utredning med tanke på rekrutteringsdelen her.

Irene Lange Nordahl (Sp) [21:42:26]: Høyre har lenge varslet en motmelding til sjømatmeldingen. Vi har ikke sett noe til denne meldingen, men det er bebudet at den skal komme – og den som venter får se. Jeg vil også legge til at landbruksmeldingen til Høyre ble alt annet enn godt mottatt i næringen.

Det er spesielt at Høyre ikke kommer med sin egen politikk for fiskeri- og havbruksnæringen før etter at Stortinget er ferdig med behandlingen av sjømatmeldingen.

Mitt spørsmål til Høyre er derfor: Hvilke omkamper kan vi forvente når det gjelder råfiskloven, den nye fiskesalgslagsloven, leveringsforpliktelser og eierskap i havbruksnæringen når Høyres motmelding legges fram?

Frank Bakke-Jensen (H) [21:43:06]: Det er nesten sånn at det ikke burde være lov å skrive spørsmål til replikkrunden før man har hørt innlegget til taleren. Nå redegjorde jeg forholdsvis klart om sjømatmeldingen vår, hva meningen er med den. Det er ingen omkamper. Det er ikke sånn at vi sier noe i merknadene i saken, og så sier vi noe annet i sjømatmeldingen. Sjømatmeldingen bruker vi for å kommunisere ut til næringen hva vi mener er retningen for sjømatnæringen.

Det er faktisk litt uærbødig av representanten. For det første sier hun at landbruksmeldingen ikke ble godt mottatt. Den ble veldig godt mottatt. Hvis den ikke hadde blitt godt mottatt, hadde ikke Høyre vært det nest største partiet blant bøndene på meningsmålingene. Vel er vi slått dyktig ned i støvlene av Senterpartiet – det lever vi godt med – men det er faktisk sånn at Høyre er et parti å regne med også blant bøndene.

Det vil være sånn at Høyre virkelig er å regne med når vi har levert meldingen om sjømatpolitikken vår til næringen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Alf Egil Holmelid (SV) [21:44:36]: Noreg har naturlege føresetnader for å vere verdas fremste sjømatnasjon. Vi har ei lang kyststripe, og kontinentalsokkelen utanfor kysten er viktige gyte- og oppvekstområde. Ifølge Havforskningsinstituttet har 70 pst. av all fisken i Norskehavet og Barentshavet gyteområde eller oppvekstområde på den smale kontinentalsokkelen utanfor Lofoten og Vesterålen.

Fiskeressursane og andre marine ressursar er fellesskapet sin eigedom. Fiskeressursane er fornybare ressursar når vi forvaltar dei berekraftig. Ein samla komité legg derfor vekt på føre-var-prinsippet og økosystemtilnærming i fiskeriforvaltinga. Reine, rike og produktive økosystem er ein føresetnad for å nå måla om å bli verdas fremste sjømatnasjon.

Havressurslova slår fast at marine viltlevande ressursar skal bidra til å sikre sysselsetting og busetting i kystsamfunna. SV er opptatt av å føre ein politikk som tar omsyn til denne målsettinga. Kystfiskeflåten, og ikkje minst den minste flåten, er viktig for mange lokalsamfunn, noko også Høgre nettopp innrømte.

Gruppa under 11 meter er viktig for busetnaden langs kysten. Ho er også viktig for rekruttering til fiskaryrket. Derfor foreslår ikkje regjeringa strukturering i gruppa under 11 meter. Det er ulike syn på økonomien i denne gruppa. Derfor er SV glad for at det blir foreslått å utgreie økonomien i gruppa. SV er opptatt av å styrke økonomien utan strukturering.

Verdas fremste sjømatnasjon må også ligge i front når det gjeld marin forsking. Dette er eit område som regjeringa prioriterer både i sjømatmeldinga og i forskingsmeldinga. Etter kvart som vi utviklar betre fangstmetodar, er det viktig å ha god kunnskap om økosystema. Vi treng også forsking som kan få ned kostnadene både i fiskeria og i fiskeindustrien, og som kan auke prisane i marknaden.

Oppdrettsnæringa har vakse raskt, og næringa står overfor utfordringar når det gjeld miljømessig berekraft. Det kan få store konsekvensar for villaksen og andre deler av økosystemet dersom vi ikkje tar desse utfordringane på alvor. Det kan også øydelegge den økonomiske berekrafta til næringa.

Derfor er det positivt at ein samla komité konstaterer at vidare vekst i næringa er avhengig av at ein løyser dei miljømessige utfordringane, og at ein også løyser utfordringane med fôr på ein berekraftig måte. Dette er jo eit forhold som har blitt aktualisert etter dagens oppslag i media.

Her er det naturleg å gå over til å snakke om akvakulturlova. Skal vi nå måla i sjømatmeldinga, er det viktig å ha lover og reglar som kan bidra til miljømessig berekraft i oppdrettsnæringa. Det er viktig for miljøet og for næringa sjølv. All erfaring frå andre næringar viser at strenge miljøkrav skaper innovasjon som er til gagn for næringa.

Akvakulturlova trådde i kraft 1. januar 2006. Det er no aktuelt å gjere ein del oppdateringar av lova basert på erfaringar så langt. Her, som ofte elles, er førebygging det beste. Regjeringa har foreslått å endre § 10 andre ledd slik at kravet til å drive førebyggande miljøarbeid kjem klarare fram. Det er noko som SV er opptatt av. Førebygging er alltid det beste miljøarbeidet – betre enn reparasjon i etterkant.

Regjeringa foreslår også å endre § 10 andre ledd slik at departementet får heimel til å innføre krav om merking av fisk. Formålet er å få betre kontroll med innblanding av rømt oppdrettsfisk i elvane, og å kunne spore dei tilbake til oppdrettsanlegget – når vi får tilstrekkelege metodar for det. Det er viktig at ein i det vidare arbeidet med merking legg vekt på dyrehelse og god kontakt med næringa, som ein samla komité har lagt vekt på.

Regjeringa foreslår også å endre § 11, slik at ein får heimel til å krevje at oppdrettarane utfører eller finansierer nødvendig miljøundersøking innanfor lokaliteten sitt influensområde.

Regjeringa foreslår også å innføre eit økonomisk fellesansvar for å fjerne rømt oppdrettslaks i elvane. Det er viktig og riktig at næringa ryddar opp etter seg. Kristeleg Folkeparti foreslår å gjere innbetalinga avhengig av rømmingsrisikoen i anlegget. Intensjonen kan vere god, men det kan vere vanskeleg å finne ei rettferdig praktisering av ei slik differensiering.

Til slutt: Målet om å bli verdas fremste sjømatnasjon er ambisiøst, men realistisk. Vi kan nå det ved å satse på kunnskap og forvalting – for miljømessig og ressursmessig berekraft.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [21:49:56]: Mitt spørsmål er knyttet til akvakulturloven. Fremskrittspartiet mener at det er svært viktig å få bukt med rømming av oppdrettsfisk fra merdene. Vi anser at rømt oppdrettsfisk er miljøforurensning, og da gjelder prinsippet om at forurenser skal betale.

Regjeringens svar i en sak som dette, er et solidaransvar for finansiering av et fond. Det vil si at man ikke skal finne vedkommende anlegg som dette kommer fra, for å kunne påføre dem den regningen en har, slik at en får en læringsprosess og iverksetter tiltak. Nei, man vil gå videre med et solidarisk finansiert fond. Dette kommer til å medføre at man ikke får den effekten man ønsker, nemlig det å spore tilbake til det enkelte anlegg – det er faktisk teknologisk mulig i dag. Hvorfor stemmer SV imot både forslaget om sporbarhet innen 2015, og det at den enkelte forurenser skal betale?

Alf Egil Holmelid (SV) [21:51:01]: For det første vil eg seie at vi er for at vi skal ha system som gir sporbarheit tilbake til oppdrettsanlegga, men vi må vere sikre på at vi har ordningar som fungerer godt, som tar alle nødvendige dyrehelseomsyn, og som er kvalitetssikra på ein god måte. Vi meiner at tida ikkje er moden for å slå fast at det finst system som vi kan innføre i dag. Inntil vi får på plass system som kan gi sporbarheit tilbake til den riktige årsaka, er det mogleg å gi solidarisk ansvar ut frå dei prinsippa som ligg i meldinga, og som departementets drøfting viser er i samsvar med grunnloven og menneskerettskonvensjonen.

Frank Bakke-Jensen (H) [21:52:01]: Jeg skal ikke bruke det billige retoriske poenget om dobbeltkommunikasjon, men jeg skal gi representanten Holmelid mulighet til å oppklare litt på vegne av SV. På det mye omtalte jubileumsårsmøtet til Norges Råfisklag i Tromsø var vi i en paneldebatt, en rekke politikere. Der var det også en frisk, ung politiker fra Troms som representerte SV. I debatten, da vi begynte å diskutere struktur, ga han klar beskjed om at SV var imot strukturordningen, SV gikk til valg på å reversere den, og på at man var imot alle former for liberalisering i denne næringen. Nå har SV i regjering varslet at man går for strukturmodellen. Kan man forvente at SV vil drive en valgkamp, eventuelt komme i en ny regjering, som skal starte å jobbe mot struktureringen igjen?

Alf Egil Holmelid (SV) [21:52:56]: Det SV er veldig fornøgd med i denne meldinga, er for så vidt det same som også Høgre har blitt einig i, nemleg at det er uheldig for den minste flåten, med fartøy som er under 11 meter, å strukturere. Det har Høgre argumentert veldig sterkt for diverse gonger her i salen, og også i andre samanhengar. Nå har SV og regjeringa kome fram til at vi ikkje skal ha strukturering under 11 meter, og det ser ut til at også Høgre begynner å hamne på den linja.

Når det gjeld strukturering for fartøy over 11 meter, er det framleis ein diskusjon i partiet vårt. Det står ting i vårt partiprogram som ikkje har gjennomslag i regjeringa på det noverande tidspunktet.

Steinar Reiten (KrF) [21:53:47]: SV ønsker å framstå som et miljøparti. Det har de greid flere ganger når det gjelder hensynet til rent hav og fiskerinæringen i Lofoten og Vesterålen, såpass at det har knaket i sammenføyningene i regjeringen mer enn én gang.

Men når det kommer til miljøproblematikken knyttet til oppdrettsnæringen, mener vi i Kristelig Folkeparti at SV har vært påfallende fraværende. Vi stilte bl.a. spørsmål ved hvorfor de grønne konsesjonene ble utlyst som teknologinøytrale. Vi har skrevet merknader om det, og vi ser ikke noe til SV når det gjelder støtte i den saken. Vi ber om å få fortgang i merking av oppdrettslaks, når vi vet at det allerede foreligger moden merketeknologi. Føler ikke representanten Holmelid seg noe ubekvem med at SV er så til de grader fraværende når det gjelder miljøspørsmål knyttet til oppdrettsnæringen?

Alf Egil Holmelid (SV) [21:54:35]: Eg er veldig stolt over det SV har fått til når det gjeld oppdrettsnæringa. I motsetning til Kristeleg Folkeparti har vi fått gjennomslag for grøne konsesjonar, som er eit verkeleg løft. For første gong får vi verkeleg trykk på at vi skal forbetre teknologien for oppdrettsnæringa. Eg er 110 pst. sikker på – det var kanskje litt sterkt sagt for ein matematikar, men eg er svært sikker på – at den lukka teknologien er så god at når det blir utlyst konsesjonar, kjem vi heilt sikkert til å få søknader baserte på lukka teknologi. Eg er òg overtydd om at den teknologien kjem til å vinne fram med dei premissane som nå er lagde for dei grøne konsesjonane, så eg ønsker verkeleg at Kristeleg Folkeparti kan vere offensive og få til handling, og ikkje berre etterlyse handling.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

Irene Lange Nordahl (Sp) [21:55:52]: Historien om norsk sjømatnæring er historien om hvordan en tusenårig tradisjon med høsting av havets rike ressurser, har lagt grunnlaget for at Norge i dag er en stormakt innen sjømat. Over 150 land importerer villfanget og oppdrettet fisk fra Norge. Omregnet i antall middagsporsjoner eksporterer Norge i alt 36 millioner sjømatmåltider hver dag. Eksportverdien utgjorde i 2012 hele 51,6 mrd. kr, og dette er Norges tredje største eksportnæring. Dette er en næring for framtiden, og de veivalg vi nå gjør, vil være avgjørende for både næringen og våre livskraftige kystsamfunn. Senterpartiet er derfor fornøyd med regjeringens store visjon i sjømatmeldingen om at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon.

Senterpartiet er opptatt av å legge til rette for en framtidsrettet sjømatnæring – en næring med et stort potensial for utvikling langs hele kysten. Det er derfor viktig at meldingen omfatter hele verdikjeden, fra primærledd til marked. Regjeringen er opptatt av å styrke Norges allerede sterke posisjon som sjømatnasjon på det globale markedet, og på den måten ta ansvar for å øke mattilførselen og styrke matsikkerheten i en verden med stor befolkningsvekst. For å klare dette må vi ligge kunnskapsmessig i front på områder som bærekraftig ressursbruk, havmiljø, klima, produktutvikling, kvalitet og marked. I tiden framover blir særlig fokus på marked og markedsføring viktig. Samtidig er Senterpartiet og regjeringen opptatt av at sjømatnæringen skal komme kysten og kystbefolkningen til gode og bidra til å skape livskraftige kystsamfunn. For Senterpartiet er dette perspektivet helt avgjørende.

Bærekraftig ressursforvaltning er avgjørende for å sikre en lønnsom sjømatnæring. Senterpartiet og regjeringen vil at fiskeri- og havbrukspolitikken skal utformes sånn at den kan bidra til å sikre lønnsomme bedrifter både på hav og på land, og ivareta distriktspolitiske målsettinger som arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunn.

Senterpartiet er tilfreds med at sjømatmeldingen slår fast at det skal legges til rette for vekst i havbruksnæringen. Denne næringen har et stort potensial for vekst og kan bli Norges nye eventyr til havs.

Vi er også svært opptatt av at det skal legges til rette for en variert struktur i næringen. Senterpartiet er særlig opptatt av de lokalt forankrede selskapene, med mange små og mellomstore bedrifter – dette fordi det særlig er disse bedriftene som er viktige samfunnsbyggere i sine lokalsamfunn.

Senterpartiet er også tilfreds med at det i meldingen varsles at kommunene skal få en del av det økonomiske vederlaget fra nye konsesjoner i havbruksnæringen. Med dette tiltaket får kommunene mer tilbake for å stille sine arealer til disposisjon for havbruksnæringen.

Senterpartiet er fornøyd med at det i meldingen legges opp til en framtidig arealstruktur som ivaretar hensynet til små og mellomstore aktører i oppdrettsnæringen, og tar opp i seg de erfaringene som finnes fra lokalt og frivillig arbeid. Senterpartiet vil understreke betydningen av dette arbeidet når det nå skal utarbeides videre opplegg for produksjonsområder, soner og branngater. Dette innebærer at den modellen som ble lansert i Arealutvalget, eller det såkalte Gullestad-utvalget, ikke blir gjennomført.

Senterpartiet vil understreke at det allerede gjøres viktig og koordinert arbeid i næringen – med synkronisert utsett og brakklegging – og at det er viktig å bygge videre på de erfaringene som er gjort.

Vi vil også understreke betydningen av lokal og regional kystsoneplanlegging. Det er i denne sammenhengen svært viktig med et godt samspill mellom kommunene i de ulike regionene og fylkeskommunen.

Bærekraftig utvikling er viktig for havbruksnæringen, og det er derfor av stor betydning at næringen arbeider videre med de utfordringer den har med lus og rømming. Dette er områder som de må vie stor oppmerksomhet i tiden framover.

Fiskerinæringen er grunnlaget for bosetting i mange kystsamfunn, og Senterpartiet er opptatt av å styrke fiskerinæringen ved å sikre en variert, lønnsom og framtidsrettet flåte som gir grunnlag for rekruttering og fornying av kystflåten.

Senterpartiet har alltid hatt en forsiktig tilnærming til struktur, men støtter regjeringens forslag til justering av kvotegrunnlaget innenfor de enkelte flåtegruppene, med sikte på å styrke lønnsomheten i kystflåten – dette for å rydde opp i de ulike ordningene vi har i næringen i dag for fartøygruppene over 11 meter, slik at vi sikrer mest mulig like forhold. Derfor er vi veldig fornøyd med at vi nå får en valgfri strukturordning for flåten over 11 meter.

Fartøygruppen under 11 meter får fortsette som før – uten struktur – inkludert samfiskeordningen. Det er vi i Senterpartiet fornøyd med. Det skal også lages en egen utredning om kvotetilgang og lønnsomhet for denne gruppen.

La meg også understreke at vi slår ring om prinsippene i råfiskloven og deltakerloven, som vi kommer tilbake til.

Sjømatindustrien skal få en egen utredning framover. Det er særdeles viktig.

Sjømatmeldingen har blitt særdeles godt mottatt langs kysten. Det viser at den rød-grønne regjeringen satser offensivt for å nå visjonen om Norge som verdens fremste sjømatnasjon.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [22:01:14]: Jeg vil sitere fra forslag til ny § 11 i akvakulturloven:

«… den som har eller søker om akvakulturtillatelse skal foreta eller bekoste nødvendige miljøundersøkelser for å dokumentere miljøtilstanden innenfor lokalitetens influensområde ved etablering, drift og avvikling av akvakultur».

Forsøk foretatt knyttet til utslipp av fisk langs kysten viser at rømt oppdrettsfisk vil man kunne finne igjen langs hele kystlinjen. Om man slipper ut fisken utenfor Rogaland, kan man finne den i Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Finnmark etc. Mitt spørsmål til representanten er følgende: Hvor slutter influensområdet?

Irene Lange Nordahl (Sp) [22:01:58]: Det er særdeles viktig at næringen får bukt med utfordringene med lus og rømning. Her er det viktig at næringen ikke minst utvikler teknologi som sikrer at man ikke får rømning.

Når det gjelder influensområdet – det er et viktig spørsmål som representanten tar opp – er det først og fremst vesentlig at vi sikrer anleggene, slik at vi ikke får denne situasjonen. Når det gjelder det som jeg oppfatter at representanten tar opp, ansvarsforholdene – jeg oppfatter det slik at det er det representanten egentlig er ute etter – er det viktig at vi legger opp til en forvaltning som ikke er urimelig for de enkelte aktørene.

Frank Bakke-Jensen (H) [22:02:55]: Leveringsforpliktelsene har i månedsvis vært et viktig og hett tema nordpå. Formålet med leveringsforpliktelsene er at industrien skal få egnet råstoff på land, slik at de skal kunne produsere lønnsomme produkter og holde folk på landanleggene i arbeid.

Med regjeringens ferskfiskstrategi og med de nye tankene i sjømatmeldingen – om å satse mer på levende lagring av bl.a. torsk, slik at man kan strekke produksjonen og ha råstoff tilgjengelig når markedet vil ha det – mener representanten at det å vurdere om kystflåten kunne få en del av de rettighetene som det i dag er knyttet leveringsforpliktelser til, kunne egne seg til å oppfylle flere av regjeringens visjoner? Kystflåten kan fiske levende fisk, kystflåten kan levere fersk fisk av ypperlig kvalitet, og kystflåten er faktisk også såpass liten at den kan levere til alle de kaiene som i dag påberoper seg leveringsplikt.

Irene Lange Nordahl (Sp) [22:04:00]: Senterpartiet er veldig klar på at leveringsforpliktelsene skal overholdes. Det var også på dette grunnlaget disse konsesjonene ble gitt.

Kystflåten er i dag særdeles viktig for å forsyne veldig mange anlegg med fersk fisk. Hvis leveringsforpliktelsene framover ikke blir overholdt, må man ha en ny diskusjon om hvem rettighetene skal gå til. Hvis det er dette representanten her tar opp, at man da skal flytte grunnlaget over til kystflåten, får man ta det opp dersom leveringsforpliktelsene ikke blir opprettholdt – når kravene nå blir innskjerpet.

Vi er fra Senterpartiets side opptatt av at kystflåten skal ha en sterk rolle. Det skal den fortsatt ha. Samtidig vet vi at veldig mange landanlegg var tuftet på at leveringsforpliktelsene skulle bli opprettholdt. Det må vi sørge for at de blir.

Steinar Reiten (KrF) [22:05:11]: I november i fjor sendte regjeringen ut et høringsnotat om leveringsplikt for fartøy med torsketrålløyve. La meg først av alt fastslå at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er helt enige om at leveringsplikten er et viktig tiltak – distriktspolitisk og for arbeidsplasser og bosetting i Nord-Norge. Høringsnotatet viser også at leveringsplikten ikke er oppfylt i Finnmark. En innstramming her er på sin plass.

En av de tingene som regjeringen ba om å få tilbakemelding på, var å innføre bearbeidingsplikt når det gjaldt hyse. 90 pst. av landet hyse skal bearbeides. Høringssvarene har en fått. Der blir det, etter min mening, utvetydig påvist at det i historisk tid ikke har vært mulig å tjene penger på å filetere hyse i Nord-Norge. Det kunne være greit å få høre representantens mening – om dette er et høringsforslag som bør omsettes i praktisk politikk.

Irene Lange Nordahl (Sp) [22:06:16]: Til spørsmålet fra Steinar Reiten vil jeg si at for Senterpartiet er det overmåte viktig at leveringsforpliktelsene blir opprettholdt. Det er også viktig at kravet til bearbeidingsplikt blir gjennomført. Så får vi se nærmere på de høringsinnspillene som er kommet, om det skal være enkelte justeringer av dette forslaget.

Bearbeidingsplikten handler om at man ikke bare skal kunne ta fisken på land og så sende den videre. Vi er opptatt av at dette skal gi arbeidsplasser på land, og da er det viktig at det er stilt krav om at den skal bearbeides, slik at det skal være mulig å skape videre aktivitet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Steinar Reiten (KrF) [22:07:17]: Selve tittelen på sjømatmeldingen fra regjeringen er en programerklæring som har bred, tverrpolitisk tilslutning. Vår felles visjon er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon nå og i framtiden.

Ifølge en rapport som regjeringen har fått utarbeidet, vil norsk sjømatnæring ha et økonomisk omsetningspotensial på hele 550 mrd. kr i 2050, altså en seksdobling i forhold til i dag. Det store spørsmålet blir da: Hvordan kan næringen i dialog og samarbeid med politiske myndigheter nå et så ambisiøst mål?

La meg innledningsvis understreke at Kristelig Folkeparti stiller seg bak visjonen om fortsatt vekst i alle sektorer av norsk sjømatnæring. Samtidig vektlegger vi, med utgangspunkt i vår ideologiske forankring, prinsippet om et aktivt forvalteransvar når det gjelder ressurser og miljø. Vi merker oss derfor med tilfredshet at sjømatmeldingen inneholder et helt kapittel om bærekraftig forvaltning av naturressursene.

Regjeringen legger til grunn at sjømatnæringen skal utvikle seg videre innenfor rammen av sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Det blir også understreket at forvaltningen av sjømatnæringen skal baseres på prinsippet om føre-var-tilnærming og økosystemtilnærming. Dette er sterke, klare og viktige signaler fra regjeringen, som Kristelig Folkeparti vil støtte. Vi vil i vår praktiske politikk også gjøre vårt ytterste for at disse ordene skal bli fylt med innhold når politiske myndigheter skal legge rammer for forvaltningen av norsk sjømatnæring.

I et kort innlegg er det ikke mulig å komme inn på alle sider ved utviklingen av norsk sjømatnæring slik den blir beskrevet i sjømatmeldingen. Jeg må derfor innskrenke meg til noen forhold som har vært viktige for Kristelig Folkeparti i arbeidet med behandlingen av meldingen.

Spørsmålet om innretningen på kvoteordningen for kystflåten fikk stor oppmerksomhet i forbindelse med framleggelsen av sjømatmeldingen. Regjeringen signaliserte i utgangspunktet en heving av kvotetaket både for fartøy over 15 meter og for fartøygruppen 11–15 meter. Samtidig ble det gitt klare signaler om at regjeringen ønsker en økt spesialisering for det enkelte fartøy innen enten pelagisk sektor eller torskesektoren når kvotetaket er nådd. Regjeringen uttrykte derfor en målsetting om å innføre en kvotefordeling på 4+2 for fartøy over 15 meter og 3+1 i fartøygruppen 11–15 meter.

Vi i Kristelig Folkeparti har merket oss at Norges Fiskarlag i sine høringsuttalelser til sjømatmeldingen argumenterte sterkt imot at kystfiskeflåten skulle tvinges inn i et system med økt spesialisering. Kristelig Folkeparti tok derfor på et tidlig tidspunkt til orde for frivillighet for det enkelte fartøy når det gjelder kvotefordeling mellom pelagisk sektor og torskesektor. Vi fremmer i dag, sammen med Fremskrittspartiet og Høyre, forslag om å be regjeringen sikre en slik valgfrihet ved at eier av fartøy over 15 meter og eier av fartøy i kategorien 11–15 meter også kan velge en kvotefordeling på henholdsvis 3+3 eller 2+2 innenfor kvotetaket.

Vi er samtidig glade for å se at samtlige parti – også regjeringspartiene – etter hvert sluttet opp om det som hele tiden har vært primærstandpunktet til Kristelig Folkeparti. Dette er et svært viktig spørsmål for kystfiskerne. Det bør derfor være gledelig for hele fiskerinæringen å se at politikere i alle parti er villig til å lytte til saklig og god argumentasjon fra fiskernes egne organisasjoner. Det at regjeringen er villig til å gå så langt som til å justere sin egen politikk i forhold til nylig avgitt stortingsmelding, tyder også på fleksibilitet og god evne til å lytte. Derfor ønsker vi å tolke kursendringen til regjeringen positivt i denne saken. Men der slutter også godordene fra Kristelig Folkeparti til regjeringen. Sjømatmeldingen inneholder nemlig også et kapittel om havbruk, der regjeringen trekker opp linjene for framtidige rammevilkår for oppdrettsnæringen. Her er det adskillig å sette fingeren på i regjeringens beskrivelser av miljøtiltak og avveininger mellom hensynet til næringsvirksomhet og miljø. Det vil vi komme tilbake til i et senere innlegg.

Til slutt vil jeg nevne et viktig forhold der Kristelig Folkeparti ser ut til å bli stående alene med sitt standpunkt. Samtlige parti i Stortinget vil åpne for en form for kompensasjon til kommunene ved etablering av drift av oppdrettsanlegg. Flertallet ønsker at dette skal være et engangsvederlag i form av en del av konsesjonsavgiften. Kristelig Folkeparti foreslår derimot en modell tilsvarende den som Nettverk fjord- og kystkommuner tar til orde for i sin høringsuttalelse, nemlig en årlig avgift beregnet ut fra areal på oppdrettsanleggene. Vi setter da som en forutsetning at dette ikke skal føre til økte utgifter for oppdrettsselskapene, men at arealavgiften skal være fradragsberettiget ved utligning av skatt.

På vegne av Kristelig Folkeparti fremmer jeg forslagene nr. 1, 2 og 6.

Presidenten: Representanten Steinar Reiten har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Lillian Hansen (A) [22:11:53]: Kristelig Folkeparti ser ut til å være enig – uansett havbruk eller ikke – med mye av vår fiskeripolitikk. Det gjelder bl.a. forholdet til bærekraftig vekst i havbruksnæringen. Vi har gode, felles merknader om dette – strukturering for flåten under 11 meter, kvoteåret, rekrutteringskvote og leveringsplikt, og ikke minst når det gjelder viktigheten av å knytte fiskeripolitikken opp mot distriktspolitiske hensyn. I dagens Fiskeribladet Fiskaren, kan vi også lese om merknader der Fremskrittspartiet og Høyre har funnet sammen, som Kristelig Folkeparti ikke støtter. Med dette som bakgrunn, den behandlingen vi nå har hatt, ser det ut som det er langt fram til enighet mellom Kristelig Folkeparti og høyrepartiene i fiskeripolitikken.

Jeg skal bruke samme ord som ble brukt mot SV: Føler Kristelig Folkeparti seg bekvem med at man står nærmere de rød-grønne enn høyrepartiene i fiskeripolitikken?

Steinar Reiten (KrF) [22:12:56]: Jeg vil aller først si at jeg synes det er kjekt å legge merke til at vi blir oppfattet som tydelige i spørsmål som gjelder fiskeripolitikk og distriktspolitikk. Vi var sammen i Tromsø, og representanten Hansen vet at jeg der også var veldig tydelig og sa klart ifra bl.a. om at prinsippet om at fiskersiden skal ha siste ordet når det gjelder fastsettelse av minstepris, ligger fast for oss, i tillegg til prinsippet om leveringsplikt for fartøy med torsketrålkonsesjoner. Der sa jeg også at dette er prinsipp som er viktige for oss, også når vi skal forhandle med andre parti. Vi er villige til å snakke med alle, men jeg tror nok også mine gode kolleger i Høyre og Fremskrittspartiet vil være enige i at når vi skal komme fram til enighet, er kanskje ikke det det første vi skal begynne å snakke om.

Alf Egil Holmelid (SV) [22:13:53]: Kristeleg Folkeparti er opptatt av miljø når det kjem til akvakultur. Regjeringa foreslår å endre akvakulturlova § 11 sånn at vi kan påleggje aktørane å betale nødvendige miljøundersøkingar. Den merknaden sluttar ikkje Kristeleg Folkeparti seg til i innstillinga. Kva er grunnen til det?

Steinar Reiten (KrF) [22:14:21]: Grunnen til det er at vi i Kristelig Folkeparti i den merknaden også så mellom linjene at dette prinsippet om et solidarisk ansvar der alle skal betale likt, ligger inne. Vi har i en særmerknad sagt ifra om at vi mener at en sånn ordning vil gi et disincentiv i og med at så lenge alle skal betale likt, vil en ikke ha noe «drive» til å innføre ny teknologi som kan redusere faren for bl.a. lus og rømming av fisk. Vi ønsker altså istedenfor en modell der selskapene, når de kan dokumentere at de har innført tiltak for bedret sikkerhet og miljø, skal få betale inn mindre til en slik ordning og dermed få et økonomisk incentiv til å innføre ny teknologi.

Irene Lange Nordahl (Sp) [22:15:27]: I merknadene til endring i akvakulturloven er ikke Kristelig Folkeparti en del av merknaden som beskriver oppdrettsnæringen som en suksesshistorie, med den veksten næringen har hatt og den effekten dette har hatt på sysselsetting og verdiskaping langs kysten. I andre merknader uttaler Kristelig Folkeparti seg særdeles kritisk til oppdrettsnæringen.

Mitt spørsmål til Kristelig Folkeparti er derfor: Ser Kristelig Folkeparti at oppdrettsnæringen, med sitt mangfold av eierskap, med mange små og mellomstore bedrifter, utgjør viktige hjørnesteinsbedrifter i mange kystsamfunn med stort potensial for utvikling, eller er Kristelig Folkeparti opptatt av å innføre en forvaltning og krav som vil gjøre det umulig for disse bedriftene å utvikle seg videre?

Steinar Reiten (KrF) [22:16:09]: Jeg er glad for det spørsmålet. Jo, Kristelig Folkeparti mener at dette er en svært viktig næring, som har et potensial for å vokse. Men i meldingen snakker en om økonomisk, sosial og biologisk bærekraft. Skal utviklingen kunne karakteriseres som en suksess, må en jo drive i samsvar med alle bærekraftkriteriene. Når det gjelder mengden volum fisk i sjøen, har det vært en suksess. Når det gjelder antallet arbeidsplasser som er skapt og verdier som er skapt, har det absolutt vært en suksess. Men når det gjelder miljøet, mener faktisk vi i Kristelig Folkeparti at det er et godt stykke igjen før vi kan si at oppdrettsnæringen har vært en ubetinget suksess de siste ti årene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [22:17:18]: Dette er en dag jeg har gledet meg til, og jammen ble det fisk i alle kanaler i dag – selv om det kanskje ikke var akkurat sjømatmeldingen som gikk igjen i dagens nyhetsbilde.

Vi har en lang og rik historie som sjømatnasjon, og debatten i dag handler om hvordan vi kan forvalte denne stolte historien og ta Norge videre som verdens fremste sjømatnasjon. Med sjømatmeldingen tar vi veivalgene som gjør det mulig å realisere det enorme potensialet som er skissert for denne næringen. Vi fikk det formidlet gjennom rapporten som sa at vi kan nå en omsetning i næringen på 550 mrd. kr innen 2050, i Norge. Tydeligst blir det dersom vi tar innover oss veksten i verdens befolkning. Samtidig vet vi at mye av jordas mulige landbruksareal er benyttet, mens bare knappe 2 pst. av matvareressursene kommer fra havet, som faktisk utgjør 70 pst. av kloden.

Kofi Annan sa da han besøkte konferansen AquaVision i Stavanger:

«Jeg har lite kunnskap om havbruk, men kan så altfor mye om sult».

Hans budskap til oss var tydelig. Det var ikke først og fremst fisken han ville vi skulle bidra med, men kunnskapen.

Satsing på kunnskap, forskning, innovasjon og utvikling går som en rød tråd gjennom meldingen. Vi er helt tydelige på at vi skal styrke marin forskning. Årlig bruker vi i overkant av 3 mrd. kr på marin forskning. Det offentlige står for en stor del av den marine forskningen, med over 60 pst. finansiert av myndighetene. Vi skal styrke den offentlige delen, men næringen må også selv være med. Derfor har jeg foreslått å øke forskningsavgiften, som i praksis er et stort spleiselag fra ulike deler av næringen, og åpne for at denne også kan brukes til tiltak som øker den samlede kompetansen i næringen.

Å investere i og videreutvikle og foredle den enorme kunnskapen som fiskere, oppdrettere og andre sitter på, er en av de beste investeringene vi kan gjøre.

Det er nettopp det tette samspillet mellom sjømatnæringa og leverandørindustrien som har gjort at vi leverer utstyr til fiskeri og oppdrett over hele verden, og vi – regjeringen – vil bygge opp under dette samspillet. For to år siden ba jeg noen av Norges beste kompetansemiljøer i skjæringspunktet mellom forskning og næringsutvikling samle innspill fra forskningsmiljøene og næringen – og gi oss råd om hvordan vi strategisk burde rette inn forskningsinnsatsen på havområdene. Deres arbeid munnet ut i rapporten «HAV21 – en havnasjon av format». Rapporten vil vi følge opp i handlingsplanen Marint kunnskapsløft. Vi håper å kunne legge fram handlingsplanen allerede til høsten.

En annen bærebjelke i stortingsmeldingen er lønnsomhet.

Diskusjonen om struktur i fiskeflåten illustrerer samspillet mellom politikk og regulering i en næring der vi høster av livet i havet. Styrket satsing på forskning har gitt oss økt kunnskap om bestandene i havet.

Regulering og en strategisk satsing på samarbeid med våre naboland om ressursforvaltning har bidratt til solide bestander.

Naturen setter likevel begrensninger for hva vi kan ta ut. På den annen side har teknologisk utvikling og bedre metoder gitt fiskerne mulighet til å drive mer effektivt og med færre mannskap.

Skal fiskerne ha inntekter som gir lønnsom drift, og ikke minst midler til å investere, må inntektene følge pris- og lønnsutviklingen i samfunnet ellers. Dette er viktig for rekrutteringen.

I sjømatmeldingen åpner vi for at fiskerne kan samle flere fiskekvoter på én båt. Det betyr at det blir færre båter og færre fiskere. Enkelte spør om det er negativt. Til det er svaret at det ikke er et mål i seg selv å ha så mange fiskere som mulig. Men det er absolutt et viktig mål at folk vil bli fiskere – at det blir sett på som et attraktivt yrke, at det gir en god inntekt å leve av, og at fiskerne, som bedriftseiere, kan investere i virksomheten sin. Fiskere skal også kunne kombinere det å drive fiske med et liv på land. Da må vi også gi dem mulighet til økt lønnsomhet og til å drive flere sammen på én båt. Det siste har med økt sikkerhet å gjøre.

I dette spørsmålet har vi vært svært opptatt av å ha dialog med fiskerne selv, og jeg vil benytte anledningen til å rose Norges Fiskarlag for det gode samarbeidet vi har hatt om dette og om andre spørsmål.

Også for industrien – landdelen av sjømatnæringen – er lønnsomhet avgjørende. Det er utfordrende å drive fiskeforedling i et land med høye lønnskostnader, men det er absolutt mulig.

Regjeringen har en ambisjon om at vi skal videreforedle mer av fisken i Norge. Det er ikke bare fordi vi ønsker arbeidsplassene som selve videreforedlingen gir – det er viktig nok – men sender vi fisken ubearbeidet ut av landet, går vi ikke bare glipp av verdiskapingen, men også av restråstoffet og mulighetene det gir for ny kunnskapsbasert næringsvirksomhet. Verdens fremste sjømatnasjon må også ha som ambisjon å være best i verden på marine oljer, proteiner og andre komponenter.

La meg slå fast at bærekraft er et utgangspunkt for alt vi driver med – spesielt miljømessig bærekraft, selv om de andre to komponentene i bærekraft også er viktige. I stortingsmeldingen foreslår vi viktige tiltak på miljøsiden for å bidra til at sjømatnæringen fortsatt skal være en miljønæring. Endringene vi foreslår i akvakulturloven, handler mye om å styrke miljøkapitlet i loven.

Leverandørindustrien vies en viktig plass – et område som har et stort potensial. Det er mange rammevilkår vi som politikere setter for næringen. Det viktigste for en eksportrettet industri, til tross for at jeg mener den meldingen vi diskuterer her i dag, er verdens viktigste, så må jeg likevel erkjenne at en trygg økonomisk politikk er hakket viktigere.

Jeg må derfor benytte anledningen til å understreke at situasjonen for deler av næringen – særlig i hvitfiskindustrien – er krevende. Denne situasjonen kommer, er jeg redd, til å vedvare en stund, og da er ikke dette tiden for økonomisk sjansespill, og jeg vil advare mot Fremskrittspartiets tilnærming til handlingsregelen. Jeg er en forsvarer av en stram økonomisk politikk – ikke fordi jeg ikke ønsker meg flere veier i distriktene, men fordi konsekvensen av en uansvarlig pengebruk fort kan bli at det ikke lenger ligger et fiskemottak ved enden av den samme veien.

For noen uker siden sendte en gruppe engasjerte studenter i faget kjemisk prosessteknologi ved NTNU et prosjektarbeid til meg. Prosjektet handlet om makroalger, eller det mange på godt norsk vil kalle tang og tare. De peker på potensielle bruksområder, som menneskemat, dyrefôr og ikke minst biodrivstoff. Kan biodrivstoff fra makroalger være et alternativ til biodrivstoff produsert på mulig matjord, spør studentene. Det synes jeg er et godt spørsmål. Jeg har ikke svaret – derfor ønsker jeg at flere stiller slike spørsmål og ønsker å finne svar.

Potensialet for å øke produksjonen fra havet er kanskje større enn vi i dag helt evner å forstå. Med denne stortingsmeldingen bereder vi grunnen for at vi kan bli «verdens fremste sjømatnasjon».

Presidenten: Det blir replikkordskifte .

Harald T. Nesvik (FrP) [22:27:03]: Jeg har to raske spørsmål til statsråden. Kan statsråden avkrefte at man vil kreve tvangssalg av aksjer i selskap som er utvidet som følge av opphevelsen av 25 pst-regelen, i eierskapsbegrensninger – slik at vi får ryddet opp i det i denne salen? Spørsmål nummer to er knyttet til settefisk. Det er nå gitt tillatelse til å kunne ha settefisk på opptil ett kilo på land før man setter den ut i sjøen. Spørsmålet til statsråden er: Hvordan kategoriseres denne fisken? Blir fisken å anse som en del av en matfiskkonsesjon – som vil begrense hvor mye et anlegg kan ha på land – eller vil det kunne være en mulighet for at dette er settefisk? For dersom du slakter denne fisken – når den veier ett kilo og ikke setter den ut igjen i sjøen – kan du faktisk lage et nytt produkt som ikke går ut over matfiskkonsesjonen.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [22:28:05]: Jeg kan absolutt avkrefte at vi skal tvangsselge aksjer. Når det er sagt, burde spørsmålet kanskje ha vært stilt på en annen måte. Representanten Nesvik stilte spørsmålet: Hva vil skje hvis man bryter allerede inngått avtale? Dette regelverket og disse forskriftene er nå på høring – med høringsfrist 20. juni. Det vil helt naturlig være akvakulturloven – og de sanksjonene vi har i akvakulturloven – som vil komme til anvendelse. Det vil komme an på den sanksjonsrekken man eventuelt har, og i ytterste konsekvens er det opplagt at inndragning av konsesjon kan være et virkemiddel. Jeg legger til grunn at selskapene innretter seg etter de avtalene som er inngått på dette området. Jeg registrerer at det mest berørte selskapet syntes at det var kloke, men tøffe krav man satte i et nytt eierskapsbegrensningsregelverk.

Frank Bakke-Jensen (H) [22:29:18]: I et bærekraftperspektiv snakker man om økonomisk bærekraft, økologisk bærekraft – gjerne sosial bærekraft. Når det gjelder havbruksnæringen, har man over år vokst, innovert og forbedret seg miljømessig på bærekraft. Nå er man kommet til det punkt at man først skal stille kravene, så er det kanskje mulighet for at man kan få være med, og så skal man ikke få informasjon om mulighetene for vekst hvis man får en konsesjon.

Vi har foreslått at vi kikker på en modell der man har mer forutsigbar vekst, samtidig som det følger strenge bærekraftkriterier med den – å bruke forutsigbar vekst og mulighet til økt produksjon og økt lønnsomhet samtidig som man forsterker modellen for å innovere innen miljøbærekraft: Ser statsråden at det kan være en vei å gå, sånn at vi i hvert fall når den veksten vi vil ha?

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [22:30:24]: Det er mulig at det er langt på dag og jeg ikke er helt med, men jeg er litt i tvil om hva spørsmålet egentlig var. Det skal jeg ta på min kappe.

Det vi har gjort når det gjelder vekst, er nettopp å stille krav til framtidig vekst på miljømessig bærekraft. Her må man innfri på en del miljøparametrer. Det handler ikke minst om at fisken skal være inni merden, at man godtgjør så rømningssikre anlegg som mulig, og at man godtgjør at man har nye, gode løsninger knyttet til lus. Så blir det opp til de forskjellige aktørene å vise at de har løsninger som tilfredsstiller det. Jeg tror det er en ganske vanlig metode for å nå viktige målsettinger på forskjellige områder. Industrien – det vi kan kalle den gammeldagse industrien – har vært trukket fram. Bilindustrien er kanskje det beste eksempelet, der man har stilt krav om miljøresultater.

Steinar Reiten (KrF) [22:31:40]: I sjømatmeldingen går regjeringen inn for å innføre et prinsipp om gjennomsnittlig rullerende maksimal tillatt biomasse. I den forbindelse er vi i Kristelig Folkeparti litt bekymret, for så langt som vi forstår det prinsippet, betyr det at det i deler av året vil stå til dels betydelig mer fisk i sjøen enn det har gjort til nå. Det kan også være på tider av året der sjøtemperaturen er høy, med dertil store problemer med lakselus.

Er det en bekymring statsråden deler – at luseproblematikken kan bli forverret med gjennomsnittlig rullerende MTB? Eller er det en problemstilling som statsråden mener er avklart?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [22:32:34]: Det vi har sagt og skrevet, er at det er en interessant måte å se på framtidig avgrensning på. Men nettopp med bakgrunn i at det her er ting vi må avklare – hva det vil bety knyttet til f.eks. lus og, ikke minst, hva det kan bety når det gjelder marked – har vi sagt at vi må gjennomgå noen grundige analyser av det spørsmålet. Det har vi varslet gjennom meldingen, og det er et arbeid vi selvfølgelig vil gjennomføre. Vi må ha god kunnskap om effektene av en gjennomsnittlig rullerende MTB.

Men når det er sagt, har jeg veldig stor forståelse for – særlig når det gjelder den delen av laksenæringen som driver med videreforedling – at det er en stor utfordring for dem å være leveringsdyktige 364 dager i året med den faste MTB-en, slik den er nå. Men vi skal utrede effektene av det.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Terje Aasland (A) [22:33:56]: (komiteens leder): En skal ikke ha oppholdt seg lenge langs norskekysten før en har erfart at fiskeripolitikk er en vanskelig balansegang. Etter min vurdering skal det derfor godt gjøres å legge fram en sjømatmelding med bred tilslutning ute i sjømatsektoren. Men det har faktisk regjeringen denne gangen klart å gjøre. Det er en rekke tiltak på en rekke områder som foreslås i sjømatmeldingen, og gjennom høringen fikk komiteen understreket at det var bred tilslutning til meldingen.

Det var også en bred tilslutning til det strukturforslaget regjeringen hadde lagt fram – i høringen. Men det var ett ankepunkt i tilknytning til den strukturordningen som var foreslått, og det var at de fleste ønsket større grad av valgfrihet i tilknytning til strukturordningen. Det har vi imøtekommet. Vi har ikke snudd, men vi har lyttet, og så har vi imøtekommet det som var det eneste vesentlige ankepunktet mot den sjømatmeldingen som var lagt fram. Sånn sett er det godt innfridd, og vi har imøtekommet fiskernes synspunkter i tilknytning til den sjømatmeldingen som er lagt fram. Vi har altså en sjømatmelding med en rekke tiltak som lanseres, sånn at vi kan nå målene våre og visjonene som ligger for Norge som sjømatnasjon i de neste årene, og ikke minst ta del i en verdiskapingsøkning som er mulig.

Fra det tidspunktet sjømatmeldingen ble lagt fram – og kanskje også noen tid før det – varslet Høyre sin alternative melding, slik saksordføreren var inne på. Så blir det forsøkt pratet bort i denne salen at denne meldingen nå ikke er lagt fram. Jeg trodde Høyre hadde en egeninteresse i at Stortinget kunne se hva Høyre mente om sjømatsektoren når en har denne behandlingen. Men det har de altså valgt ikke å gjøre. De har valgt ikke å legge den fram, men skal visstnok komme med den senere i uken. Det synes jeg er meget underlig, så lenge de skal skrive alternative meldinger, slik de gjorde med landbruksmeldingen. Og jeg tror jeg må friske opp representanten Bakke-Jensens hukommelse. Min opplevelse var i hvert fall ikke at den ble godt mottatt. Det eneste stedet den i så fall kan ha blitt godt mottatt, må ha vært i Høyres Hus. Så prøver Høyre å gjøre et poeng av at vi nå går tilbake igjen til Ludvigsens tid. Nei, heldigvis gjør vi ikke det. Ja, vi gjennomfører en videreføring av strukturkvoteordningen. Men det er et grunnleggende prinsipp som ikke ligger i det flertallet nå gjør, og det er å foreslå evigvarende kvoter. Er det noe som er å understreke at fiskeriressursene er fellesskapets eie, så er det altså ikke å tildele evigvarende kvoter. Gjennom den innstillingen som foreligger, er jeg usikker på om Høyre og Kristelig Folkeparti har forlatt det de mente i 2007. Da var de veldig for evigvarende kvoter. Det hadde vært greit å få avklart i denne debatten om Kristelig Folkeparti og Høyre nå synes det er greit med den tidsavgrensningen som foreligger, eller ikke. Jeg tror jeg har lest av innstillingen at Fremskrittspartiet er for evigvarende kvoter så lenge det er omsettelighet – salg og kjøp – av kvoter. Så de har i hvert fall opprettholdt sitt synspunkt fra 2006. Men det er greit å få avklart det, for det er ganske vesentlig for hvordan en da tenker seg ressursene.

Jeg er veldig glad for at fiskeriministeren veldig tydelig presiserer den merknaden som vi har skrevet inn om konsesjoner. Hvis ikke betingelsene oppfylles, kan konsesjoner inndras. Ja, det skulle bare mangle. Hvis myndighetene setter konsesjonskrav, enten det er ved en eiersits ut over 25 pst., eller det er andre betingelser i tilknytning til en konsesjon, må jo betingelsene oppfylles og følges opp i ettertid. Det er en konsekvens av at betingelsene er satt – noe annet ville jo vært sterkt urimelig.

Så til slutt: Når det gjelder akvakulturloven, er alle enig om at det er viktig med bærekraft. Men på de andre punktene, hvor en går inn for å sette strengere regler og strengere forhold og reguleringer i tilknytning til miljømessig bærekraft, spriker opposisjonen i alle retninger. Jeg må konstatere, eller jeg tror, at det vil være ubehagelig å være KrF-er i den erkjennelsen.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Ingrid Heggø (A) [22:39:17]: Fisken i havet har vore vårt gull i mange hundre år. Sjømatnæringa har stor betyding for verdiskaping, sysselsetting og busetting langs kysten. Forvaltar vi ressursane rett, har vi faktisk noko evigvarande.

Noreg kan ikkje verta best i verda på alt, men vi må vera kunnskapsleiande på dei områda der vi har strategiske fortrinn, og eit strategisk fortrinn har vi verkeleg innanfor sjømat.

Når det gjeld areal, utgjer kyst- og havområda våre sju ganger landareala våre, og på fleire område er Noreg alt verdas fremste sjømatnasjon.

Vi er verdas nest største eksportør av sjømat, vår forvalting av fiskeri og havbruk er blant det fremste i verda når det gjeld kompetanse, utforming av reguleringar, evne til å implementera reguleringane og andre tiltak, ikkje minst innanfor berekraft.

Sjømatindustrien er avhengig av lønsame bedrifter for å kunna sikra framtidig utvikling og vekst. Fiskeressursane er fellesskapet sin eigedom og skal derfor brukast på ein måte som bidreg til høgast mogleg verdiskaping gjennom heile verdikjeda, innanfor berekraftige rammer. Det er gode tiltak i sjømatmeldinga for å styrkja sjømatindustrien sine rammevilkår, m.a. at næringsansvaret for råstoffkvalitet og råstoffbehandling vert skjerpa og lagt til fiskesalslaga og meir målretta innretning av forskingsmidlane til markedsretting, teknologi- og produktutvikling og utnytting av restråstoff.

Det er bra at det vert sett ned eit utval som skal gjennomgå sjømatindustrien sine rammevilkår i ein NOU, som skal innehalda tiltak for auka lønsemd og verdiskaping i eit marknadsmessig perspektiv. Utvalet skal òg vurdera regionale verknadar og leggja til grunn berekraftig produksjon.

Arbeidarpartiet er òg svært nøgd med innspela frå høyringa i komiteen, og saksordføraren sitt syn vedrørande strukturering vert teken til følgje, og at vi dermed gjev valfridom på strukturering over 11 meter. Dette vil styrkja næringa.

Tidlegare i dag diskuterte vi forskingsmeldinga, og vi i Arbeidarpartiet er glade for styrkinga av den offentlege finansierte marine forskinga som ligg i meldinga. Eit marint kunnskapsløft og ein handlingsplan for marin forsking og kompetanse er viktige tiltak for å sikra lønsemd og berekraft.

Kunnskapsløftet handlar ikkje berre om meir pengar til forsking. Vi må òg sikra at forskinga vert brukt på riktige område, og at forskinga vert teken i bruk. Næringa må ha tilgang til arbeidskraft med rett kompetanse. Auke av rekrutteringskvotar kan vera eit viktig bidrag her. Det er òg viktig at vi styrkjer både den langsiktige grunnleggjande forskinga og den brukarnære forskinga.

Verda har et stadig aukande behov for mat, og Noreg kan spela ei sentral rolle i å auka matproduksjonen. Vårt mål er derfor at Noreg skal verta verdas fremste sjømatnasjon, og sjømatmeldinga dreg opp viktige ambisjonar for framtida.

Lars Egeland (SV) [22:42:36]: Regjeringa understreker i meldinga målet om å ha en havbruksnæring som står for en økologisk bærekraftig matproduksjon samt å ha en havbruksnæring som ivaretar miljø- og sykdomshensyn.

Jeg har stor tro på at norsk havbruksnæring har en stor framtid, men det er åpenbart at næringa har store utfordringer når det gjelder bærekraft. Det er ikke akseptabelt. Fortsatt er rømminger et problem og spredning av lus og sykdommer. Dette må løses. Det er behov for økt kontroll med produksjonsbetingelsene. Lukkede merder gir en sånn kontroll, og jeg tror det vil vinne fram.

Vi skal ikke bare være verdens største eksportør av oppdrettsfisk, vi skal også være fremst når det gjelder kvalitet. På sikt er kvaliteten nødvendig for næringas framtid. Jeg spiser oppdrettsfisk uten å være redd for helsa, og jeg deler Mattilsynets syn på at helsegevinsten ved å spise oppdrettsfisk er større enn faren for helseproblemer med den samme fisken. Men det er ingen grunn til at man skal stoppe arbeidet med å få bort helserisikoen ved oppdrettsfisk. Vi må ikke ha en situasjon der hensynet til kortsiktig gevinst går ut over hensynet til bærekraftighet eller kvalitet.

Det betyr at vi må være opptatt av fôret til fisken. I dag er over 70 pst. av fiskefôret vegetabilsk. Andelen omega 3 i fisken har gått kraftig ned på bekostning av omega 6. Omega 6 har vi for mye av, mens begrunnelsen for å spise fisk nettopp er at vi skal få i oss omega 3. Men fisken blir som oss – et resultat av hva den spiser.

Når det gjelder fiskefôr fra marine ressurser, er problemet at fisken får i seg miljøgifter. Tranen som vi drikker, er renset for disse miljøgiftene. Det er sterk kontroll med norsk fiskemat, sånn at det som leveres til markedet, holder seg under grenseverdiene. Deler av bransjen jobber også mot EU for å få hevet disse grenseverdiene, men jeg mener at vi skal være opptatt av hvordan vi kan sikre at innholdet av omega 3 er stort i fisken, at det fortsatt er en fisk – ikke en flytende kylling, som noen kaller det – og hvordan vi kan redusere miljøgiftene ytterligere, sånn at vi stolt kan si til verden at vi bringer dem bærekraftig og kvalitetsmessig sunn mat.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [22:45:17]: Jeg fortsetter i samme spor som min gode komitékollega, representanten Lars Egeland, som holdt et viktig innlegg knyttet til havbruksnæringen og bærekraft.

Havbruksnæringen er svært viktig for mange kystsamfunn når det gjelder sysselsetting og verdiskaping i dag, og vi håper og tror at næringen skal bli enda viktigere i framtiden. Samtidig er vi i Kristelig Folkeparti klokkeklare på at en videre vekst forutsetter kontroll med negativ miljøpåvirkning fra oppdrettsanlegg. Før det er oppnådd, kan vi ikke tillate en vekst i samlet biomasse som igjen vil innebære en økt belastning på miljøet.

Vi er glade for at regjeringen nå vil innføre bærekraftsindikatorer og grenseverdier for rømming av oppdrettslaks og spredning av lakselus. Vi er tilsvarende skuffet over den defensive ordbruken fra regjeringen når det gjelder beskrivelsen av prosedyrer ved overskridelse av grenseverdier, for i sjømatmeldingen brukes konsekvent ordene «vurdere tiltak» også etter at verifiseringen av tilstanden viser at grenseverdiene er overskredet. Vi mener da at det er naturlig å iverksette tiltak.

Kristelig Folkeparti er også skuffet over at regjeringen har valgt å gjøre utlysningen av såkalte grønne konsesjoner teknologinøytrale. Vi konstaterer at teknologien for lukkede anlegg har nådd et modenhetsnivå som gjør at den er klar til å tas i bruk på kommersiell basis. Derfor mener vi at det burde blitt stilt krav om lukkede anlegg og/eller annen ny teknologi som en forutsetning for tildeling av grønne konsesjoner.

Regjeringen foreslår i Prop. 103 L å innføre en hjemmel for å påby merking av oppdrettsfisk. Kristelig Folkeparti støtter dette forslaget. Vi registrerer samtidig at det allerede eksisterer moden merketeknologi, bl.a. snutemerking i forbindelse med vaksinering. Denne formen for merking gjør det mulig å spore rømt fisk tilbake til det enkelte anlegg. Vi mener derfor det ikke er noen grunn til at det skal dra ut i tid med en forskrift som påbyr merking av oppdrettsfisk. I og med at det vil være relativt enkelt å innføre effektiv merking til en overkommelig pris for næringen, mener vi det også blir feil å innføre en ordning med økonomisk fellesansvar for å fjerne rømt oppdrettslaks i elvene. Regjeringen foreslår dette i Prop. 103 L. Kristelig Folkeparti mener at så lenge innbetalingene til fondet ikke blir differensiert på bakgrunn av sikkerhetstiltak og risiko for rømming, vil ordningen gi disincentiver til å investere i teknologisk utvikling i form av tryggere anlegg, da byrden for rømming blir delt likt.

Kristelig Folkeparti foreslår derfor at regjeringen i stedet innfører en ordning der innbetalinger til opprydningsfondet blir differensiert på bakgrunn av faktorer som bl.a. sikkerhetsnivå på anlegg, sporing av fisk og andre sikkerhetstiltak.

Lars Peder Brekk (Sp) [22:48:31]: Gjennom sjømatmeldingen som vi nå behandler, viser regjeringen at den er opptatt av å styrke Norges allerede sterke posisjon som sjømatnasjon på det globale markedet, og på den måten ta et ansvar for å øke mattilførsel og styrke matsikkerhet i en verden med stor befolkningsvekst. Meldingen sier mye om hva dette vil kreve av oss og viser tydelig at behovet for kunnskap innenfor en rekke områder vil være stort i årene framover.

Sjømatmeldingen er, slik vi ser det, en seier for mangfoldet, for de lokalt forankrede selskapene i havbruksnæringen. I Senterpartiet er vi svært tilfreds med at Arealutvalgets forslag om forvaltning at sjøarealene nå legges bort i sin opprinnelige form. Forslagene fra det såkalte Gullestad-utvalget favoriserte bokstavelig talt de største landsdekkende selskapene i havbruksnæringen, og derfor har vi kjempet en kamp mot dette.

For de deler av landet som har mange små og mellomstore oppdrettere, mange med egne slakteri, ville dette utvalgets forslag kanskje ha betydd at disse etter tre års drift hadde måttet brakklegge anleggene det fjerde året, med den alvorlige konsekvens at salg av lokalt eide oppdrettsanlegg hadde vært eneste løsning.

Dette kunne ha blitt svært utfordrende for vitale fiskerisamfunn langs kysten, når man vet hvilke enorme positive ringvirkninger lokalt eierskap i oppdrettsnæringen har.

Fra Senterpartiets side har vi vært opptatt av de små og mellomstore lokalt eide havbruksbedriftene – at de får opprettholde sin aktivitet og får mulighet til vekst. Det har lenge vært en uttrykt bekymring blant de små og mellomstore oppdrettsselskapene for forslagene fra Arealutvalget, og det er derfor en stor lettelse for næringen at den nå kan se framover og styrke sin aktivitet. Senterpartiet har bestandig kjempet kampen på vegne av de mange små lokalsamfunnene langs kysten, og dette er særdeles viktig.

Senterpartiet er også opptatt av å sikre en lønnsom tradisjonell fiskerinæring. Sjømatmeldingen varsler tiltak som styrker kystflåten for å sikre rekruttering og fornying. Vårt utgangspunkt for det arbeidet var å styrke kvotegrunnlaget for kystflåten mellom 11 og 15 meter, og å få mest mulig like ordninger for kystflåten over 15 meter.

Senterpartiet har bestandig vært tilbakeholden og skeptisk til omfattende strukturpolitikk. For fartøy under 11 meter tar således ikke meldingen til orde for strukturering, noe vi i Senterpartiet er tilfreds med. Men meldingen varsler en utredning om kvotetilgang og lønnsomhet for denne flåtegruppen, noe vi mener er riktig, sett i lys av de utfordringene flåtegruppen har i dag.

Til slutt: Senterpartiet er opptatt av å styrke lønnsomheten i sjømatindustrien, og vi synes det er positivt at det nå nedsettes et eget offentlig utvalg som skal komme med forslag til tiltak for økt lønnsomhet for denne industrien.

Bendiks H. Arnesen (A) [22:51:57]: Vi vet alle hvor viktig havets ressurser har vært og er i dag, og vil bli for Norge også i framtiden. Men når vi ser den tomme presselosjen, skulle man ikke tro at det var slik.

Kysten er en utrolig viktig ressurskilde for oss alle. Derfor er det så viktig hva vi foretar oss politisk. Visjonen om å være verdens fremste sjømatnasjon er meget krevende, men dersom vi gir utviklingsmuligheter for en differensiert flåte, et levende kystsamfunn og en landbasert industri i toppklasse, er denne visjonen meget realistisk.

Vi må ikke miste av syne den viktige distriktspolitiske rollen som fiskeriene og sjømatindustrien har hatt og har, og skal ha også i årene som kommer. Etter min mening er det intet som tilsier at dette i framtiden skal være en konkurransemessig bakdel – snarere tvert imot. Viktig i dette bildet er det at rekrutteringen til næringen blir slik at dette viktige potensialet kan utnyttes i tiden som kommer. Dette mener jeg nå følges opp på en god måte gjennom bl.a. rekrutteringskvotene.

Bærekraftig forvaltning, god ressurskontroll og bekjempelse av ulovlig fiske osv. har bidratt til å styrke bestandene på en måte som alle nå ser gevinsten av. Dette skal den rød-grønne regjeringen ha honnør for. Den norske rekeindustrien består i dag av fem bedrifter. Tre av disse ligger i Troms fylke, og de er av stor betydning der. Dette er topp moderne bedrifter, men den internasjonale konkurransen er stor, og mangel på råstoff er en økende utfordring. Jeg synes det ville være veldig trist dersom en så tradisjonsrik og viktig del av fiskerinæringen skulle bli nødt til å stoppe driften av de grunnene. Derfor håper jeg at det framover jobbes med å finne gode løsninger som sikrer denne næringen gode driftsmuligheter.

Jeg er veldig glad for at en samlet komité veldig klart har slått fast at de marine ressursene er fellesskapets eiendom. Slik skal det være.

Havbruksnæringens betydning for våre kystsamfunn er udiskutabel. Etter min mening ligger det godt til rette for videre vekst i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer langs kysten vår. For å ha bosetting, sysselsetting og verdiskaping trenger vi en framtidsrettet fiskerinæring, slik denne meldingen legger veldig godt opp til.

Hilde Magnusson (A) [22:55:05]: Dette er en god melding fra regjeringen, som viser bredden i næringen. Akvakulturloven legger et godt rammeverk for dem som skal drive med fiske.

Sjømat er en av de viktigste næringene på Vestlandet. I Hordaland har vi oppdrettsanlegg inne i fjordene våre, og vi har villfisk – side om side. Så har vi store fiskebåtredere ute ved kysten, som i Austevoll kommune.

Det er viktig at denne næringen er bærekraftig, som flere har vært inne på, med tanke på balansen mellom oppdrettsnæringen og det miljømessige – hensynet til miljøet. Hordalandsbenken her på Stortinget har jevnlig møter med næringen – med dem som representerer oppdrettsnæringen, og med dem som representerer de som har interesse for villaksen.

Jeg ønsker å trekke fram et eksempel på hvordan man kan ta tak i villaksen for at den skal klare å holde seg, nemlig Vossolaksen. Man har hatt et prosjekt med Uni Research, som har jobbet iherdig med å få klekking av rogn på den stammen som Vossolaksen hører til. Jeg, som er fra Voss, husker disse engelske lordene som kom til Bolstad, og som var der for å fiske. Mitt poeng er at reiselivet og rammen dette har, og alle dem som har rettigheter i fjordene og i elvene når det gjelder laks og annen fisk, er viktig for at vi skal klare å holde rammene rundt miljø, sånn at begge deler kan være side om side.

Da er forskningen særdeles viktig – det med ny teknologi, se på hvordan vi kan klare å stoppe rømning av laks eller annen oppdrettsfisk, og også det med lus. Der har vi kommet langt på vei. Jeg føler også at oppdrettsnæringen er imøtekommende og vil dette til livs.

Er det mulig å få flere landanlegg, er det mulig å få flere lukkede anlegg til sjøs, og er det mulig å få anleggene lenger ut i sjøen? Dette er ting som vi må se på, og som også vil bedre det miljømessige. Er det mulig at vi kan bruke alternativ medisinering på fisken? Og ikke minst det med fôr: Hvordan skal vi fôre fisken som vi bruker til mat?

Så skal det være lønnsomhet i alle ledd i verdikjeden når det gjelder fiskenæringen. Da er spørsmålet: Kan vi klare å ha mer foredling i Norge – er det mulig med tanke på den sterke konkurransen som er der ute? Et viktig poeng der er hvordan vi strukturerer flåten, noe som meldingen tar opp, og som er bra.

Så til rammevilkårene i bransjen. Det at Hardangerfjordforskriften ble trukket tilbake, var fint for oppdrettsnæringen i Hordaland, men allikevel: Det å ha med seg hva som skal skje med villaksen, er viktig.

Norge skal ha en internasjonal rolle når det gjelder matsikkerhet. Der må vi gå i front, for det har vi muligheter og ressurser til.

Til slutt vil jeg gi honnør til dem som jobber med havrett – et politisk felt som også er med på å gjøre at Norge kan være en av verdens fremste sjømatnasjoner, ved at de legger til rette for norske rettigheter i havet.

Ingalill Olsen (A) [22:58:21]: For å se framover må vi også se bakover. Da Høyres tidligere fiskeriminister Svein Ludvigsen gjorde trålernes leveringsplikt om til tilbudsplikt, gjorde han en stor urett mot fiskerisamfunnene som er avhengig av fiskeri. Det gjelder i særlig grad Nordland – og i enda større grad Finnmark.

Bosettingen langs kysten av Finnmark skyldes kun en ting: stor tilgang til fisk. Trålerne som fikk de gullkantede trålkonsesjonene, tok i mot dem, og de var fullstendig klar over betingelsene. Fisken skulle leveres ved spesifikke anlegg, i angitte kommuner eller regioner. Hensikten var å skaffe råstoff til fiskeindustrien og aktivitet på land. Trålerne hadde leveringsplikt. Denne endret Svein Ludvigsen til tilbudsplikt.

Tilbudsplikten ble etter hvert så uthult at svært lite av fisken som skulle komme på land i Finnmark, ble landet i Finnmark. Fisken havnet på frysehotell i Tromsø, i Ålesund eller andre steder, bare ikke der den skulle landes – i Finnmark. Kystbefolkningen i Finnmark har hatt ett legitimt krav: at fisken som er gitt til Finnmark, skal leveres til og skape aktivitet i Finnmark. Vi er glade for at Fiskeri- og kystdepartementet har hatt på høring endringer i leveringsbetingelsene for torsketrålerne, og at departementet jobber med disse endringene.

Som representant for Finnmark forventer jeg innstramming. Jeg vet at når det først er gitt et frislipp, er det vanskelig å reversere. Men dette handler om fellesskapets ressurser og politisk styring av en næring. Politisk styring må også hensynta arbeidsplasser både på sjø og på land. I tillegg vet vi at markedssituasjonen for norsk fisk nå er svært vanskelig, med store kvoter, lave priser og en finanskrise i Europa – Norges viktigste marked.

Jeg er litt forundret over Høyres uklare merknader, og det har vært Høyres stil i det siste. Høyre sier at det er uheldig at regjeringen, når den setter ned et utvalg som skal se på leveringsplikten, i løpet av et kort tidsrom kommer med ulike signaler til næringen. De sier ingenting om at det er uheldig og uverdig for kystsamfunnene at fisken som er konsesjonsbelagt og skal leveres til anlegg i f.eks. Mehamn, ikke kommer dit. Denne uklarheten har Frank Bakke-Jensen levert i hver eneste debatt om leveringsplikt, og hans parti, Høyre, fortsetter også i behandlingen av denne saken. Det er neppe uten grunn at Høyre ikke flagger sitt syn i denne saken. Frank Bakke-Jensen vet at det er en overveldende støtte i hele Finnmark til innstramming av leveringsforpliktelsene. Jeg imøteser innstrammingen og mener at konsesjonsvilkårene skal oppfylles.

Alf Egil Holmelid (SV) [23:01:44]: Vi i SV er ikkje berre opptekne av miljø; vi er også opptekne av solidaritet, og vi er veldig stolte av at denne meldinga inneheld eit eige kapittel om internasjonalt utviklingssamarbeid. Det er litt overraskande at ingen andre har nemnt dette hittil i debatten, derfor tenkte eg at vi kan ikkje ha ein sånn debatt utan at det til slutt vert teke opp.

Når 70 pst. av verdas sjømatproduksjon føregår i utviklingsland – ein stor del skjer i småskala fiskeri - veit vi at dersom vi kan bidra med vår kompetanse, sånn at ein kan ta vare på desse ressursane på ein berekraftig måte, og ta vare på vidareforedlinga på ein god måte, er det kanskje noko av det beste utviklingsarbeidet vi kan gjere, i den forstand at vi kan overføre den kompetansen som det er overkommeleg å kunne bruke.

I tillegg til kompetanse om berekraft og fiskeri vil det vere veldig viktig å samarbeide om forvaltingskompetanse. Dersom småskalafiskarane kan unngå at store internasjonale konsern kjem og tek maten ut av hendene på dei, har vi gjort veldig mykje bra for verdas fattige befolkning. Så det å satse på fiskeri, der vi har brei forvaltingskompetanse, er viktig. Kanskje vel så viktig som å satse på samarbeid om oljeforvalting, er det å satse på samarbeid om fiskeriforvalting.

Vi har også lange tradisjonar gjennom forskingsfartøy, og vi får no bekrefta i meldinga at vi skal få eit nytt i 2016. Dette er ei sak som fortener å bli sett tydeleg på kartet når vi har ein slik diskusjon, for å sjå breidda i vår fiskerikompetanse med omsyn til kva vi kan utføre internasjonalt, ikkje berre med tanke på å spreie våre eigne ressursar til resten av verda, men for å bidra til at resten av verda kan ta vare på sine ressursar.

Så vil eg berre ta ein liten replikk på representanten Reiten med omsyn til den diskusjonen vi hadde i ei replikkveksling om miljøovervaking. Dersom ein ser på merknaden, står også Kristeleg Folkeparti utanfor når det gjeld støtte til å kunne påleggje den enkelte miljøovervaking – og ikkje berre solidarisk.

Harald T. Nesvik (FrP) [23:04:32]: Jeg vil bringe inn et nytt moment i debatten. Nå er det sikkert flere her som begynner å svette, og som tenker: Skal vi ha en ny debatt? Ja, det burde vi faktisk hatt.

Denne meldingen er på 139 sider. Sjøpattedyr er ikke nevnt. Vi tar altså ikke inn over oss at sjøpattedyr også er en del av det som havet og sjøen gir oss. Det går på høsting av denne ressursen. Man har altså ikke funnet rom for i denne meldingen – og i denne debatten vi har hatt – å ta inn over seg det faktum.

Det er et faktum at vi har en hvalbestand, en vågehvalbestand, som er i svært godt hold, som vi godt kan fangste mer på, som gir oss fantastisk god mat, og som vi må utnytte på en god måte. Vi har en selbestand som er fullstendig ute av kontroll, der vi er nødt til å få ned bestanden, nettopp på grunn av den mengden fisk som selen spiser. I den forbindelse er det litt rart at vi ikke har funnet rom for å ta den debatten her.

De forskjellige predatorene påvirker hverandre, og det er klart at hvis hvalbestanden og selbestanden fortsetter å øke, vil det på sikt gå ut over kvotene og det vi kan ta ut av biomasse på de forskjellige fiskebestandene våre.

Det er bekymringsfullt når vi ser antallet selskuter som går i isen for å fangste. Det er bekymringsfullt når vi ser bestanden vokse – vi husker noen år tilbake i tid, da vi fikk en selinvasjon langs kysten. Jeg ser med gru på at vi kan få en sånn situasjon igjen, der fjordfiskerne våre ikke får solgt produktene sine på grunn av sykdom og kveis. Det er veldig rart at vi ikke har tatt oss tid til å sørge for at dette blir omhandlet i denne debatten. Det er like mye Fremskrittspartiets ansvar at vi ikke har lagt inn merknader om dette. Derfor valgte jeg å bruke dette innlegget til å snakke om viktigheten av å sørge for at vi holder ved lag disse bestandene, som påvirker hverandre. Da må vi sørge for at mottaksapparatet for sel er på plass. Da må vi sørge for at hvalskutene våre har rammebetingelser til å kunne fangste det som de skal. Da må vi sørge for at regelverk knyttet til om du går inn eller ut av en sone for å fangste vågehvalen, er av mer eller mindre akademisk art knyttet til disse reguleringene, når vi vet at det er samme bestand. Disse tingene må vi ta med oss, og vi må forvente at det blir fanget bedre opp i framtiden.

Frank Bakke-Jensen (H) [23:07:50]: Jeg skal bare kort kvittere ut en del av de innspillene som har kommet i dag.

Når det gjelder næringspolitikk, er det et viktig poeng for Høyre at den i størst mulig grad skal være forutsigbar, og at rammevilkårene for næringsdrivende skal være så langsiktige som mulig. Det er også en del av de tingene vi har vektlagt i merknadene våre.

Så var næringskomiteens leder, Terje Aasland, oppe og kritiserte Høyre for at vi ikke hadde lagt fram vår egen sjømatmelding nå, og sa at Stortinget må vite hva som er Høyres politikk. Vel, Stortinget vet hva som er Høyres politikk gjennom de forslagene vi har fremmet i løpet av denne fireårsperioden, og gjennom de merknadene vi har levert i innstillingen til stortingsmeldingen. Det er ikke sånn at næringskomiteens leder ikke har vært med i prosessen og ikke evner å lese merknader. Den sjømatmeldingen vi leverer, leverer vi for å kommunisere ut hva som er vår næringspolitikk – som vi har sagt tidligere i dag – og den skal komme.

Så et lite poeng i forbindelse med evigvarende kvote: Det er for så vidt en viktig debatt, men husk på at evigvarende kvote ikke gir evig liv! Det kan man av og til få inntrykk av i debatten. Det er ikke slik. Det er snakk om et regnskapsmessig spørsmål som går på hvor lenge du skal ha retten til å fangste, og hva slags avskrivningsregler som økonomisk skal brukes i regnskapet. Til debatten om evigvarende kvote, og at det da var noen som satt på den i 400 år: Så galt er det faktisk ikke. Men regnskapsmessig er det et viktig poeng, det kan jeg være med på.

Så til slutt til representanten Olsen fra Finnmark når det gjelder leveringsforpliktelsene: Jeg er klar over at det er behagelig å lime oss til at vi er uklare her. Nå er det slik at vi har fremmet forslag i Stortinget om en gjennomgang av leveringsforpliktelsene, med det mål å få en forskrift som oppfyller formålet med leveringsforpliktelsene. Der er alle enige. Dette råstoffet skal på land, og det skal skape aktivitet på land.

Så blir vi beskyldt for å si flere ting. Erna Solberg har sagt at der det foreligger en forpliktelse for en rettighet, skal forpliktelsen overholdes – enkelt og greit. Det mener Høyre – det har jeg sagt, det har Svein Flåtten sagt, og det har Erna Solberg sagt. Hvis dere ikke tror det, er det ok. Men i utgangspunktet er det så enkelt vi har sagt det, og vi mener det er på tide med en gjennomgang av leveringsforpliktelsene. Forskriften, slik som den foreligger i dag, passer ikke med tiden vi lever i. Vi registrerer at statsråden har kommet fram til den samme konklusjonen, så den jobben er nå startet.

Lillian Hansen (A) [23:10:53]: Jeg trodde en stund at jeg skulle bli den siste taleren i denne debatten, så jeg skulle egentlig takke for en god debatt, men nå ser jeg at noen har tegnet seg etter meg.

Som saksordfører vil jeg likevel takke for en god debatt, som for så vidt har vært ganske forutsigbar og preget av at vi er i en valgkamp. Jeg synes for øvrig representanten Frank Bakke-Jensen har en merkelig måte å kvittere ut kritikken mot at de enda ikke er kommet med en motmelding til vår sjømatmelding på. Jeg synes det er merkelig av den grunn at representanten Bakke-Jensen var tidlig ute – ja, samme dag – og kritiserte vår sjømatmelding momentant, og varslet at de ville komme med en motmelding. Da er det ikke så rart at den etterspørres både politisk og også i næringen.

Så hva har vi hørt her i dag? Jo, Høyre vil plutselig – eller er usikre på om de vil – strukturere flåten under 11 meter. Høyre er diffus på hva som er deres helhetlige og framtidige fiskeripolitikk, og vi får leve i uvisse til vi får den såkalte motmeldingen.

Så har jeg lyst til å si at vi har en valgkamp, og jeg vil nok en gang presisere – som jeg har sagt flere ganger i debatter her i Stortinget – at det er ikke politikken til Høyre som har forandret seg, det er retorikken. Politikken vil etter hvert vise seg å være akkurat den samme. Ingalill Olsen hadde i sitt innlegg rett i akkurat det. Når man da på toppen av det hele får høre at landbruksnæringen tok godt imot Høyres motmelding, reagerer mange med meg. Det næringen sa den gangen, var: Vi blir ikke mette av skattelette. Det sa bøndene.

Vi har også hørt i dagens debatt at det ikke vil komme omkamper om vedtatt politikk, som vi debatterer i dag, i Høyres motmelding. Det er bra.

Når det gjelder Fremskrittspartiet, har jeg bare en oppsummering å komme med, og det er at liberaliseringen går for sakte. Det sto nedfelt i det forrige programmet til Fremskrittspartiet. Det er mulig det ikke gjør det nå – det kan vi stort sett oppsummere denne debatten med.

Jeg har lyst til å si at jeg ser fram til at vi fortsatt skal beholde regjeringsmakten, slik at vi kan sette iverk sjømatmeldingen som vi skal vedta i dag. Sjømatnæringen i Norge har en strålende framtid.

Når det gjelder sjøpattedyrmeldingen, etterlyste jeg det tidlig i prosessen og fikk tilbakemelding om at det er gjeldende politikk som gjelder for sjømatmeldingen og sjøpattedyr, noe jeg syntes var veldig greit.

Harald T. Nesvik (FrP) [23:14:20]: Hvis det vi nettopp hørte var en oppsummering av debatten, og at debatten nå skulle være over, må jeg holde et innlegg som åpner debatten igjen – da tror jeg at vi må ordlegge oss litt annerledes. De innleggene som er holdt her fra opposisjonspartiene, med den samme meldingen – det samme innlegget – for snart femte gang, regner jeg med at vi nå er i gang igjen. Jeg har god tid. Det er ikke så mye jeg skal gjøre i kveld, og jeg har som saksordfører i den andre saken ubegrenset antall med 3-minutters innlegg, så det skal gå bra. Her skal vi være en stund. Jeg vil prøve å oppsummere – ikke nødvendigvis kvittere ut – et par av de tingene som er kommet opp i debatten.

Statsråden viste til handlingsregelen og advarte mot Fremskrittspartiet som et økonomisk eksperiment. Det har jeg hørt statsråden si flere ganger. Det er en sånn innøvd runde eller setning som statsråden har tatt det siste året. La meg bare si et par små ting til det. Vi har kritisert handlingsregelen, for handlingsregelen skiller ikke mellom investering og drift. Men hvis statsråden går inn i de budsjettene som Fremskrittspartiet har fremmet de senere årene, er de innenfor 4 pst.-banen til handlingsregelen. Innenfor den summen som man sier at handlingsregelen skal ligge, altså 4 pst.-banen, har alle Fremskrittspartiets budsjetter ligget – vi snakker om de senere årene. Fremskrittspartiet har i tillegg fremmet forslag nettopp om å skille mellom investering og drift, for det er forskjell på måten å bruke pengene på.

Så til en sak til som jeg er veldig glad for at jeg kvitterte ut, og det er nettopp det med at vi endret 25 pst.-grensen, hvis den da f.eks. går opp til 40 pst. Men det er ikke slik at det bare er konsesjoner man snakker om, dette er oppkjøp av selskaper. Man går inn og kjøper selskaper – det er jo det som skjer her. Jeg er helt enig med statsråden i at det er fantastisk flott. Jo mer man bearbeider, jo flere arbeidsplasser klarer vi å skaffe. Det er veldig positivt for Norge. Men jeg sier at vi må også ta inn over oss hva som vil skje hvis man endrer på vilkårene, eller at man ikke er i stand til å følge opp vilkårene.

Så er det snakk om en sak til som jeg er veldig forundret over at særlig SV ikke er med på – miljøpartiet SV. De er ikke med på å gå inn og ta ut eller straffe de oppdretterne som er årsaken til fiskerømming. Man sier at det ansvaret skal alle sammen ha solidarisk. Da har man ingen incitament til å sette inn ekstra tiltak for å forhindre rømming. Der forundrer SV.

Ingalill Olsen (A) [23:17:43]: Opposisjonens rolle er å gi posisjonen kritikk. Det er slik det skal være. Men noen ganger blir man litt forundret, for jeg kunne lese i Finnmarkspressen – før meldingen kom – at Høyres fiskeripolitiske talsperson, Frank Bakke-Jensen, var kritisk til meldingen, og han forventet ingen ting. Jeg lurte nesten på om mannen var blitt synsk, men det er i hvert fall et eksempel på å snakke ned en næring og en melding – før den kommer.

Jeg synes det er bra at den samme Bakke-Jensen er mer positiv i salen, men han har hatt en replikkveksling med Irene Lange Nordahl som har vært forunderlig. Han stilte henne spørsmål om kystflåten kunne få en del av leveringsforpliktelsene for trålerne, og samtidig sa han at kystflåten er såpass liten at den kan levere til alle de kaiene som påberoper seg leveringsplikt. Dette utsagnet sier vel alt om Høyre og Bakke-Jensens holdning til saken knyttet til leveringsplikt.

Det kan hende at Bakke-Jensen – i Høyres motmelding til sjømatmeldingen – kan opplyse forsamlingen om hvilke kaier som påberoper seg leveringsplikt. Det ville være interessant å få vite. Dette er en alvorlig sak for et fylke, og jeg synes utsagnet og spørsmålet fra Bakke-Jensen til Irene Lange Nordahl var meget underlig.

Terje Aasland (A) [23:19:40]: Bare noen korte merknader til representanten Nesvik om sjøpattedyr: Det kan hende det hadde vært greit å få belyst situasjonen omkring sjøpattedyr igjen, men etter det jeg kan huske, er det ca. tre og et halvt år siden vi sist behandlet en sjøpattedyrmelding i Stortinget, Nesvik var saksordfører, og jeg tror merknadene og innstillingen fra den gang egentlig står seg ganske greit fremdeles. Det kan være ulik oppfatning av det, men jeg er enig i at sjøpattedyr er et vesentlig tema for Norge.

Så til diskusjonen om leveringsforpliktelser og sjømatindustri. Jeg skal ikke gå inn på leveringsforpliktelsene. Det er godt nok uttrykt fra denne talerstolen. Jeg vil bare gjøre oppmerksom på at i sjømatmeldingen er det varslet at en ønsker å sette ned et offentlig utvalg for å gjennomgå – i full bredde – sjømatindustriens rammebetingelser. Det tror jeg i erkjennelsen av de utfordringene sjømatindustrien står overfor, er et helt nødvendig og riktig grep fra regjeringens side.

Så var det greit å få avklart Høyres, skal vi si, beskrivelse av det som skal være en motmelding. Det vi nå har fått referert, er at det er en oppsummering av Høyres merknader og forslag de siste fire årene. Sånn sett er det kanskje mer en historiebeskrivelse de legger fram, eller, som vi kaller det i Arbeiderpartiet, en årsberetning, men ikke særlig spennende med tanke på fiskeripolitikk. Jeg står inne for det jeg sa innledningsvis i mitt første innlegg. Jeg mener at det som er lagt fram fra regjeringen, som regjeringspartiene nå slutter seg til innenfor et særdeles, skal vi si, vanskelig område å balansere, som fiskeripolitikken er, er en stortingsmelding om verdens fremste sjømatnasjon med særdeles høyt presisjonsnivå.

Steinar Reiten (KrF) [23:21:54]: Representanten Alf Egil Holmelid er en skarp observatør, og ved nærmere ettersyn viser det seg at han har helt rett i at Kristelig Folkeparti ikke står inne i en merknad der det egentlig var meningen at vi skulle stå. Derfor må jeg ta ordet igjen, for iallfall å sørge for at det kommer inn i referatet. Det jeg har å vise, er sjetteutkastet av komitéinnstillingen, der jeg har skrevet det inn i margen, men det har ikke kommet med, og det må vi ta på vår kappe. Men vi støtter altså regjeringen i synet på at influensområdet skal være et større område enn den umiddelbare nærheten rundt en oppdrettslokalitet, og vi støtter også prinsippet om at det skal kunne avkreves et gebyr som blir brukt til miljøundersøkelser. Så skal det være rettet opp, iallfall i referatet fra dagens forhandlinger.

Presidenten: Da er det notert.

Presidenten: Alf Egil Holmelid har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Alf Egil Holmelid (SV) [23:23:03]: Ein liten kommentar til representanten Nesvik: Det er ikkje sånn at det å innføre solidarisk ansvar betyr at vi sluttar å sanksjonere der vi kan påvise at det er gjort utslepp av oppdrettslaks. Poenget er at der vi kan påvise kvar oppdrettslaksen kjem frå, har vi klare sanksjonsmoglegheiter allereie. Det vi snakkar om her, er der vi ikkje har noka moglegheit for å gå på den enkelte. Då har vi eit solidarisk ansvar. Men det er jo ikkje til hinder for å sanksjonere der vi kan påvise kvar laksen kjem frå.

Presidenten: Frank Bakke-Jensen har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Frank Bakke-Jensen (H) [23:23:52]: Når det gjelder leveringsplikten, er det faktisk slik at det er kaier som påberoper seg rett til kvoter. Hvis man følger med i media der oppe, vil en se at sist var det bruket i Kiberg som mente at det ville ha en del av en kvote. For å være mer spesifikk: Det skulle ha en tredjedel av det som fra før het Kerak-kvoten, som var en tråler. Kiberg er faktisk også i den situasjonen at der er det ikke mulig å komme inn med en tråler. Det er litt av det kompliserte bildet vi beskrev da vi ba om en gjennomgang av leveringsforpliktelsene.

Så tilbake til komiteens leder, Aasland – om årsberetningen osv. Vi har altså varslet at hvis komiteens leder vil finne ut hva som er Høyres politikk, bør han følge med i komitébehandlingen og lese merknadene og meldingen slik som de foreligger, og slik som det vil bli vedtatt i kveld. Det er et godt innspill for en politiker. Men så finnes det noen utenfor huset her som gjerne vil få dette kommunisert på en annen måte. Til dem skal vi levere den alternative sjømatmeldingen.

Harald T. Nesvik (FrP) [23:25:09]: For å respondere til representanten Holmelid: Mitt utgangspunkt er at representanten Holmelid og regjeringspartiene både stemmer imot at det skal være på plass et sporbarhetssystem innen 2015 og i tillegg vil ha solidariske fond istedenfor at vi skal spore tilbake og sende regningen til dem som står for disse rømningene, nettopp for å ha det forebyggende perspektivet. Det er det som er selve problemet i saken i den sammenheng.

Men det er dessverre slik at jeg er nødt til å etterlyse et svar fra statsråden. Hun rakk ikke å svare i replikkordskiftet – det skjønner jeg godt, for man har 1 minutt på seg. Spørsmålet er knyttet til matfiskkonsesjoner og settefisk på 1 kg. Det er ikke kommet en avklaring, så vidt undertegnede har sett i hvert fall, på hvordan en skal beregne denne fisken. For så lenge man gir konsesjon til at settefisken kan gå fra 200 gram og opp til 1 kg, kan produktet brukes til andre ting enn å settes ut i merder. Da er spørsmålet mitt til statsråden: Hvordan skal dette forstås? Skal det volumet, den MTB-en som framgår av settefisken her, altså det du har f.eks. på land, være en del av matfiskkonsesjonen, eller kan du bruke den på en annen måte så lenge du ikke setter den ut i sjøen? Det kan være greit å få klarlagt, for hvis ikke kan det også være et nytt og fantastisk marked knyttet til kilosfisk som kommer fra denne industrien, uten at det går utover selve matfiskkonsesjonen som du har knyttet til merder.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [23:27:02]: Hvis det er i orden, svarer jeg fra denne talerstolen, så sparer vi litt tid – det er sent på kveld.

Som representanten Nesvik etterlyste, fikk jeg dessverre ikke tid til å svare på spørsmålet i replikkrunden. Jeg tror jeg husker rett, at vi har hatt diskusjon rundt akkurat det samme temaet knyttet til en annen debatt, men iallfall, det vi har åpnet opp for, er først og fremst en prøveordning, kall det det, for å se om det er mulig å kunne ha settefisken på land, opp til 1 kg. Så langt, med forbehold om at jeg ikke har totaloversikt, har det vel ikke vært, for å si det på folkelig språk, et renn av henvendelser for å få etablere den produksjonen. For å si det sånn, med min kunnskap om oppdrettsnæringen tror jeg heller ikke at dette blir en landbasert matfiskproduksjon, i den forstand at det ikke vil være økonomisk bærekraftig.

Da vi ga mulighet til å ha settefisken på land lenger, var det rett og slett ut fra det synspunkt og den tanken at det ville redusere ikke minst luseplagen, at en kan ha fisken, altså da settefisken, på land etter at den verste lusesesongen er over. Logisk sett skulle en tro at i hvert fall det var mulig. Men så får vi nå se hvor stor interessen er. Det er uansett sånn å forstå at det er settefisk på land og ikke matfiskproduksjon vi snakker om i forbindelse med det spørsmålet, når en skal drive på land.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 20 og 21.