Sakene nr. 23-25 ble behandlet under ett.

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter hver til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anders Anundsen (FrP) [23:52:42]: (komiteens leder og ordfører for sakene): Det var ikke verst at vi fikk startet på saken 10. juni, på ferden mot 11. juni.

I denne debatten behandles, som presidenten opplyste, tre saker som er ganske ulike, men som har det til felles at de har noe med EOS-utvalget å gjøre.

Jeg skal ta dem i rekkefølge.

Årsmeldingen fra EOS-utvalget gir et godt innblikk i virksomheten til EOS-utvalget i 2012. Komiteen er gjennomgående godt fornøyd med EOS-utvalgets arbeid og understreker den avgjørende rolle utvalget spiller for å sikre god demokratisk kontroll med de hemmelige tjenestene. Samtidig vil kontrollvirksomheten også bidra til å sikre de hemmelige tjenestenes legitimitet. Et liberalt samfunn må ha funksjonelle hemmelige tjenester som arbeider til beste for rikets sikkerhet, kombinert med gode kontrollrutiner.

I 2012 har EOS-utvalget gjennomført 30 inspeksjoner, hvorav en uvarslet kontroll. Komiteen registrerer at EOS-utvalget har oppfylt kravene i kontrollinstruksen, men understreker at det må anses som et minstekrav til kontrollvirksomheten, hvilket betyr at utvalget står helt fritt til å gjennomføre flere kontroller. I tillegg må EOS-utvalget selv vurdere fremtidig bruk av uvarslede kontroller. Komiteen mener det som virkemiddel kan være effektivt i en del sammenhenger.

Det er behandlet 21 klager i 2012, og flere av disse klagene avvises fordi det ikke er grunnlag for å reise klagesak. Komiteen har i innstillingen pekt på nødvendigheten av å ha notoritet også for de klagesakene som avvises.

De siste årene har samhandlingen mellom PST og E-tjenesten utviklet seg. Det er bra, men det samarbeidet kan også bidra til å skape en del nye kontrollutfordringer fordi hjemmelsgrunnlaget for de ulike tjenestene er ulikt. Komiteen mener en slik utvikling kan øke behovet for kontroller ytterligere, og ber EOS-utvalget være særlig oppmerksomme på behov for eventuelle regelendringer som følge av dette nærmere samarbeidet.

Det er satt av lite tid i denne saken, så jeg må rett og slett hoppe over mye og lande hos Etterretningsbataljonen. Etter klage var EOS-utvalget på uvarslet kontroll der, og det ble funnet ulovlige registreringer og opplysninger om to konkrete journalister – klagerne. Det er overraskende at Etterretningsbataljonen bryter loven på denne måten. Det er sterkt bekymringsfullt dersom den ulovlige registreringen skyldtes deres journalistiske virksomhet. Vi har, og skal ha, en kritisk presse, og det er fullstendig uakseptabelt at myndighetene driver ulovlig registrering av arbeid og personopplysninger om journalister.

EOS-utvalget har også gjennomført et større prosjekt der de har undersøkt PSTs registreringer av personer knyttet til to konkrete muslimske miljøer. Det er en særskilt melding fra EOS-utvalget, og la meg først slå fast at EOS-utvalget konkluderer med at PST hadde grunn til å overvåke personer knyttet til disse to miljøene, men at personkretsen var blitt for stor. Det var flere registreringer på personer med utgangspunkt i deres tilknytning til det religiøse miljøet, uten at det lå andre tilleggsmomenter til grunn for registreringen. Det er i strid med PST-instruksen, § 15. Komiteen mener det er viktig at PST nøye forholder seg til de juridiske rammene som er lagt for virksomheten, og muligheten til å registrere personer samt nødvendige rutiner for å følge opp registreringer og slette registerføringer som det ikke lenger er grunnlag for. Underveis i EOS-utvalgets arbeid tok PST selv initiativ til en ny gjennomgang av disse registreringene, hvilket resulterte i et stort antall slettinger fra PSTs register. Det er nødvendig for tilliten til PST at disse rutinene forbedres, og at det sørges for at disse registreringene er innenfor regelverkets grenser.

Jeg vil også legge til at det er en iboende utfordring for de hemmelige tjenestene at de på den ene siden får kritikk for ikke å oppdage eller registrere personer som senere kan knyttes til terrorhandlinger eller forberedelseshandlinger, mens de på den annen side får kritikk for å registrere for mange. Det er en utfordrende balanseøvelse som tjenesten må leve i daglig.

Til sist noen korte – det vil i hvert fall si raske – ord om representantforslaget, Dokument 8:130 L for 2012–2013, hvor alle partier – og det er svært gledelig – er enige om at EOS-utvalgets innsynsrett overfor teleselskaper som utfører tjenester for de hemmelige tjenestene, skal gjelde universelt. I dag er det slik at tilgangen for EOS-utvalgets kontroll er begrenset til de selskapene som staten selv eier. I praksis har det vært Telenor, mens de ikke har hatt muligheten til å kontrollere de øvrige teleselskapene.

Med denne lovendringen blir innsynsretten til EOS-utvalget gjort universell, uavhengig av hvem som eier teleleverandøren. Det er viktig, og det er bra.

Med det er saksordførerjobben fullført, om enn med altfor kort taletid – og der gikk tiden ut.

Martin Kolberg (A) [23:57:59]: Vi har veldig klart for oss når vi behandler EOS-utvalgets innstilling, at utvalget har flere oppgaver, men jeg tror det er viktig, selv om det nå er langt på natt og vi begynner å bli slitne alle sammen, å holde et sterkt fokus på at dette utvalgets særlige oppgave er å sørge for å kontrollere at de hemmelige tjenestene ikke utsetter enkeltpersoner og borgere i Norge for overgrep. Det er alt i alt det aller viktigste.

Jeg er veldig glad for at det overhodet ikke er noen debatt, heller ikke i tjenestene, om at disse tjenestene skal være under demokratisk kontroll. Det er helt avgjørende for disse tjenestenes legitimitet, og det er ikke bare EOS-utvalget som besøker disse tjenestene. Det gjør også vi, og vi hører veldig tydelig at de slutter seg til en slik forståelse. Det tror jeg Stortinget skal være glad for i alle sammenhenger.

Så vil jeg si at slik som vi leser EOS-utvalgets innstilling, ser vi veldig tydelig at de hemmelige tjenestene i all, all hovedsak gjør en veldig god jobb. Det er viktig å få sagt det, slik at det ikke går oss forbi.

Samtidig vil jeg uttrykke de samme bekymringene som saksordføreren, representanten Anundsen, nå også uttrykte fra sin posisjon, nemlig de to betydelige merknadene som EOS-utvalget har ved denne behandlingen. Den ene gjelder dette med føringen i PST, der det ble krav om sletting av 120 personer. Det er altfor mye. Det er helt nødvendig at PST tar de nødvendige gjennomganger av sin egen kultur og av sine administrative rutiner for å få vekk den type praksis.

Det har vært mye oppmerksom rundt E-bataljonen, som den kalles. Det som er den store betenkeligheten med det som skjedde der, nemlig ulovlig registrering av norske journalister, stiller jo det avgjørende spørsmålet fra oss i denne salen: Hvorfor i all verden gjør de det, når de åpenbart vet at det er ulovlig? Det spørsmålet er ikke ordentlig besvart. Det er sagt at det ikke skal gjenta seg, så man har gjennomgått alle rutinene, men vi har ikke fått svar på akkurat det spørsmålet. Det er det nødvendig å framheve i denne diskusjonen.

Jeg skal ikke stresse det mer, som det heter, men jeg vil gjerne ha sagt at det spørsmålet henger faktisk enda litt i luften. Jeg vil si at det er veldig nødvendig for dem som hører på dette, og som leser referatene fra disse diskusjonene med seriøsitet, at de merker seg at Stortinget er klar over at det spørsmålet ikke er besvart. Jeg regner med at EOS-utvalget som sådant følger dette opp. Som representanten Anundsen sa, handler dette altså om kontroll av noe av kjernevirksomheten i demokratiet, nemlig journalistenes rett til å beskytte sine kilder, til å utføre sine oppdrag. Der står Stortinget og norsk presse i samme skole, for å si det slik – riktignok på hver sin side, men i samme skole – og det er veldig nødvendig at det understrekes fra denne talerstol at dette ikke er akseptabelt. Jeg er glad for at EOS-utvalget så dette, og jeg er glad for at forsvarsledelsen og forsvarsministeren også så veldig tydelig har tatt avstand fra det.

Så har jeg bare lyst til å si at det er mange elementer i PSTs arbeid som jo er tatt opp i innstillingen. Jeg vil bare slutte meg til det som er sagt i innstillingen, for det er viktig å få sagt at PST må være proaktive. Det er veldig viktig at PST klarer å følge med i utviklingen, at de er proaktive, og at den politiske ledelsen i de respektive departementer sørger for – og nå ser jeg at begge statsrådene er til stede – at det er godt samarbeid mellom E-tjenesten og PST. Det er faktisk en forutsetning for framtiden når det gjelder gode tjenester.

Til sist vil jeg si at Arbeiderpartiet slutter seg til den merknaden i innstillingen som går ut på at man sender et brev til presidentskapet, hvor man ber om at presidentskapet går gjennom de bestemmelsene i reglene for EOS-utvalget som det er nødvendig å gjøre, slik at vi kan få et helt oppdatert lovverk.

Per-Kristian Foss (H) [00:03:14]: Mitt innlegg gjelder kun Innst. 376 S, i en av de tre sakene vi behandler, og jeg har to merknader.

Den første er den mest sjokkerende, og det er merknaden om Etterretningsbataljonen – E-bataljonen, som det visstnok heter. Jeg må si at jeg er som norsk borger skuffet og litt sjokkert over at Forsvaret handler i strid med norsk lov. Særlig gjelder det på et område som ofte særmerker autoritære regimer, nemlig å kartlegge og forfølge journalister. Journalisters jobb er å være kritiske til makten, dvs. den politiske makt, være kritiske til myndigheter og gjerne drive gravende journalistikk. Det kan være ubehagelig, og i regimer vi ikke liker å sammenligne oss med, bruker de militære metoder for å komme dette til livs. Dette minner om noe av det samme, og jeg liker det ikke.

Jeg velger jo å tro at Forsvaret er kjent med norsk lov, men allikevel handlet i strid med den. Jeg er enig med representanten Kolberg i at svar på denne saken fortsatt henger i luften. Det nytter ikke i all evighet å henvise til at saken er under etterforskning, og at det vil komme resultater ut av det. Men jeg vil bare henstille til EOS-utvalget å forfølge denne saken videre, eller ha den under overvåking. Selv om Stortinget nå politisk tar en slags ferie i noen måneder, tror jeg nok at også forsvarsministeren må regne med å bli spurt om hva utfallet av saken var, utover det brevet som er sendt komiteen, hvor det vises til etterforskningen.

Min andre kommentar gjelder det komiteen faktisk ber Stortingets presidentskap om å se på. Det gjelder en del forhold som jeg er usikker på om fungerer godt nok. Her går ikke vår henvendelse til statsråden, fordi EOS-utvalget jo er Stortingets kontrollorgan, og derfor er det Stortinget som må klargjøre dette. Derfor er henvendelsen rettet til presidentskapet. Jeg legger særlig vekt på de to første forholdene man vil be om i brevet, som er referert til i innstillingen på side 4, nemlig om ikke utvalget i dag faktisk «bør ha ubegrenset adgang til å kreve innsyn i alle dokumenter utvalget måtte mene er relevante». Man vil be om at «prinsippet om at etatene selv kan bestemme overfor utvalget hvorvidt dokumenter kan av- eller nedgraderes, kan innebære en potensiell begrensning i EOS-utvalgets rapporteringsmuligheter».

Jeg regner med at det nye presidentskapet vil ta dette opp i en dialog med utvalget for å se på om dette er reelle problemer, og sørge for at eventuell lovgivning blir endret hvis det er nødvendig.

Det er faktisk ikke en samlet komité som ber om dette. For én gangs skyld må jeg si at jeg ikke skjønner hva Fremskrittspartiet mener, for de skriver i innstillingen:

«Disse medlemmer anser en slik henvendelse for å være et anliggende for de involverte partigrupper.»

Ja, og jeg representerer Høyre. Derfor slutter jeg meg til den henvendelsen, og den naturlige måten å gjøre det på er faktisk gjennom innstillingen.

Hallgeir H. Langeland (SV) [00:06:50]: Lat meg òg starta med E-bataljonen og undra meg litt over at det er mogleg at Forsvaret faktisk på denne måten bryt norsk lov – og sannsynlegvis veit at dei gjer det.

Då må ein spørja seg sjølv: Er det ein kultur i noko miljø i Noreg som gjer det mogleg å halda fram sånn? For SV sin del kjenner me jo til gjennom historia at dette har skjedd før. Men at det no held fram inn i 2010, 2011, 2012 – at det framleis går føre seg slike ting, ikkje minst mot journalistar – meiner eg er svært alvorleg, og eg forventar veldig sterkt at det blir følgt opp på ein grundig og skikkeleg måte. Det må me få slutt på, det må bli historie at offentlege tenestemenn bryt norsk lov.

Som fleire har vore inne på, har me bl.a. etter initiativ frå SV og dei raud-grøne sendt eit skriv til presidentskapet der me ønskjer å gje EOS-utvalet endå betre arbeidsvilkår enn det me meiner dei har i dag, sånn at dei skal kunna krevja innsyn i det dei meiner er nyttig for arbeidet sitt, same kva dei ulike departementa måtte meina. Så det er eit av dei elementa som blir tatt opp.

Det er òg mange fleire element som me ønskjer presidentskapet skal vurdera, bl.a. med omsyn til bruk av eksterne, tidlegare bistandspersonar – eller personar som har vore EOS-tenestemenn, som kan brukast som bistandspersonar – eller korleis dei hemmelege tenestenes forhold til sivile informantar er, og kva slags rutinar det skal vera for det. Me kjem heilt sikkert tilbake til ei sak som gjeld dette, men me ønskjer å få ei sak frå presidentskapet som går gjennom fleire element knytte til EOS-utvalets arbeid, sånn at dei skal få betre arbeidsvilkår og få betre innsyn enn det dei har i dag. Det kan jo verka som om det er heilt nødvendig, når me får saker som E-bataljonen og overvaking, som PST hadde av 120 personar i nokre religiøse miljø.

Det er jo ikkje tvil om at det gjennom Traavik-rapporten og gjennom Gjørv-rapporten blir stilt alvorlege spørsmål knytte til korleis f.eks. PST arbeider. Når me no har fått ei ny leiing i PST, har eg håp om at det blir gripe fatt i dei problemstillingane som bl.a. Traavik og Gjørv tar opp. Ikkje minst sa Gjørv-rapporten heilt tydeleg at med ei anna fokusering kunne kanskje 22. juli ha vore forhindra. Det er eit kjempestort spørsmål, som seier noko om at ein må innretta tenestene etter dei grupperingane og personane som kan tenkjast å gå til angrep på Noreg med terrorhandlingar, slik som det skjedde den 22. juli.

Her håpar eg at PST si nye leiing grip fatt i kritikken som kjem, og sørgjer for å rydda opp i dette.

Lat meg til slutt spekulera litt om noko som ikkje står i innstillinga, men som dei raud-grøne for så vidt har diskutert, med utgangspunkt i SV: Er det presidentskapet som skal ha kontakt med EOS-utvalet, eller er det kontrollkomiteen som skal ha kontakt med EOS-utvalet? I presidentskapet er ikkje alle partia representerte. I kontrollkomiteen er alle partia representerte. Då er det kanskje naturleg å rapportera direkte til kontrollkomiteen, eller – viss det var problem med innsyn eller trøbbel nokon plass – at ein konsulterte kontrollkomiteen og ikkje presidentskapet. Det er ein debatt ein kan koma tilbake til når ein får svar frå presidentskapet, men det er ei problemstilling som ikkje er reist når det gjeld det brevet som er sendt av underskrivne på vegner av alle parti, med unntak av Framstegspartiet.

Til liks med representanten Foss undrar det meg òg at ein ikkje har den prosedyren som dette brevet legg opp til, nemleg at me sender eit brev og får ei sak tilbake til Stortinget som gruppene kan diskutera. Då verkar det rart at ein på ein måte seier det motsette: at ein skal ha gruppene først – i staden for å gjera det som er ordinær saksbehandling. Eg veit ikkje om det ligg andre motiv bak for ikkje å vera med på dette brevet.

Heilt til slutt: Den varsla saka som no pågår i USA, blir det interessant å sjå om kan koma inn i EOS-utvalet sin neste rapport. Det verkar som det er svært alvorlege ting som har skjedd i den varslarsaka i USA.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [00:12:16]: Jeg vil også knytte noen merknader til årsmeldinga fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.

Etterretning er en nødvendig del av nasjonalstatens arbeid med å sikre befolkninga trygghet. Men etterretning er også som en løk. Det er skall på skall, og nye skall skapes innenfra til enhver tid. Det er altså mer enn krevende å ha demokratisk kontroll over en organisasjon som har, og må ha, en slik vekst.

Det å sikre tillit gjennom demokratisk kontroll og ha demokratisk styring over dette, sånn at Etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjenesten ikke går inn på tiltak som er knyttet til alminnelige personlige forhold eller sterke politiske meninger i et demokratisk ordskifte, er svært krevende.

Det som er kommet fram gjennom EOS-utvalgets uanmeldte besøk hos Etterretningsbataljonen, er at det er lagret opplysninger om enkelte journalister. Det er publiserte nyhetsartikler, det er åpen informasjon. Det er ikke av de sterkeste forsømmelser eller de alvorligste brudd en kan gjøre, men ut fra dagens lovverk er det i strid med personopplysningsloven og med den norm vi har satt for hva som skal skje.

Jeg har undret meg over hvorfor ikke etterretningsbataljonenes – ulike etterretningsbataljoner i Forsvaret – arbeid kommer inn under lov om etterretningstjeneste. Jeg hadde kanskje hatt lyst til å høre statsrådens forklaring på hvorfor det ikke er sånn, og om hun ikke bør drøfte det, slik at en har et tydeligere lovgrunnlag.

Jeg vil også, som flere har vært inne på, understreke det som står i innstillinga, og som er sendt i brev til Stortingets presidentskap, om at en skal se på om ikke EOS-utvalget skal ha ubegrenset adgang til å kreve innsyn i alle dokumenter, noe som vil være med på å sikre den tilliten som er helt nødvendig for at vi skal ha trygghet for at alt foregår slik det skal – og tilsvarende at en også skal se på bruk av personer som tidligere har virket i EOS-tjenesten som bistandspersoner.

Jeg vil helt til slutt si at det her er spørsmål om demokratisk tillit til en virksomhet som jeg vil karakterisere som et nødvendig onde, men som er helt nødvendig i enhver rettsstat, i enhver nasjonalstat. Men da må vi sikre at denne løken har en kontroll over seg, slik at den ikke får utvikle seg med ukulturer, i strid med det som er demokratisk vilje.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [00:16:06]: Det er av stor betydning at innbyggerne har tillit til de hemmelige tjenestene, og til at disse ikke går utover de lover og instrukser som gjelder.

EOS-utvalget bidrar gjennom sitt arbeid og sine kontroller til å skape tillit, og utvalget gir Stortinget nyttig informasjon om arbeidet til de hemmelige tjenestene.

Utvalget gjennomfører mest forhåndsvarslede inspeksjoner. Vi ser at dette kan være formålstjenlig for å få best mulig informasjon så raskt som mulig når den kommer. Samtidig kan det i noen tilfeller være nødvendig med uvarslede inspeksjoner. Hvordan inspeksjonene skal foregå, må utvalget vurdere i det enkelte tilfellet. Kun én av utvalgets kontroller er gjennomført som en uvarslet kontroll. Den ble, som flere har sagt, rettet mot Etterretningsbataljonen på Setermoen under en klagebehandling – en klage fra to journalister. Her ble det, som sagt, avdekket at Etterretningsbataljonen hadde lagret opplysninger om journalister – navn, bilde, utdanning og arbeidshistorikk hentet fra publiserte nyhetsartikler – noe utvalget konkluderte med at Etterretningsbataljonen ikke hadde rettslig grunnlag for.

Dette viser betydningen av utvalgets undersøkelser, og en samlet komité legger til grunn at EOS-utvalget kontrollerer relevante enheter i Forsvaret jevnlig, på lik linje og med samme rettigheter og fullmakter som de har overfor E-tjenesten for øvrig.

Så noen ord om EOS-utvalgets særskilte melding til Stortinget angående PSTs registrering av personer tilknyttet to muslimske miljøer. Det er viktig å presisere at PST har som en av sine viktigste oppgaver å forebygge hendelser som kan undergrave nasjonens sikkerhet og skade vitale samfunnsinteresser. I den forbindelse har PST hjemmel for å overvåke personer der tjenesten finner grunn til å undersøke om noen forbereder en straffbar handling, et straffbart forhold, som PST har som oppgave å forebygge. Men her finnes det også helt klare begrensninger. I PSTs instruks § 15 gis det ikke åpning for å registrere personer kun på bakgrunn av deres politiske eller religiøse overbevisning. Denne bestemmelsen setter grenser for hvilke personer tjenesten har rettslig grunnlag for å overvåke på bakgrunn av forebygging. EOS-utvalgets undersøkelser gjelder altså PSTs overvåkning av to muslimske miljøer, og hensikten var å se om dette kunne være problematisk i forhold til PSTs instruks § 15.

Nå skal det sies at EOS-utvalget slår fast at PST har i utgangspunktet hatt grunnlag for å overvåke sentrale personer knyttet til dette miljøet. Utfordringen i saken viser seg å være at PST i tillegg har behandlet opplysninger om et titalls personer hvor tilknytningen til disse miljøene har vært fjern og perifer, i hvert fall så fjern og perifer at kravene om registrering ikke synes å ha vært oppfylt. Sånn sett kan tjenesten ha registrert opplysninger om disse som ikke ha vært nødvendig for tjenesten å følge med på. Vi snakker her om en rekke personer som er registrert kun på bakgrunn av hva som er kjent om deres religiøse overbevisning, og der registreringen kommer i strid med den omtalte § 15. PST har hatt tak i dette og satt i verk flere tiltak for å rydde opp i registreringspraksisen, og det er bra.

Kristelig Folkeparti mener det er viktig at de hemmelige tjenestene er under demokratisk kontroll og demokratisk styring, og som jeg innledet med: EOS-utvalget bidrar gjennom sitt arbeid og sine undersøkelser til å skape tillit, samtidig som Stortinget får nyttig informasjon om arbeidet til de hemmelige tjenestene.

For ytterligere å bedre EOS-utvalgets arbeidsforhold og kontrollfunksjon er også Kristelig Folkeparti med på å fremme en lovendring og presisering av EOS-loven § 4, slik at utvalget får hjemmel også til å inspisere private selskaper som bistår PST i sin oppgaveutføring.

Trine Skei Grande (V) [00:20:48]: Jeg har ikke ambisjoner om å utvide talerlista med mitt innlegg. Jeg har lyst til å ta opp to aspekter når det gjelder årsmeldinga og de spesialrapportene som vi har.

Det første er at vi snart skal vedta nye terrorlover i Stortinget, noe som jo vil øke muligheten for bruk av ganske inngripende overvåkingsmetoder, ganske enkelt. Dette vil føye seg inn i rekken av mange ting som har skjedd de siste årene, som egentlig tilsier at EOS-utvalget får en større og større jobb å gjøre, både med tanke på den kompetansen de må besitte, og med tanke på det omfanget de må kunne forholde seg til. Jeg tror det er på tide at Stortinget har en ordentlig debatt om hvorvidt vi har de riktige ressursene på plass med hensyn til de utfordringene vi ser foran oss når det gjelder overvåking, i hvert fall hvis det viser seg at de terrorlovene som justiskomiteen enstemmig har innstilt til, faktisk blir vedtatt. Da vil det settes veldig store krav til et EOS-utvalg, og det må følges opp med flere ressurser hvis det skal kunne gjøres på en ordentlig måte.

Det andre momentet er en særmerknad som Venstre har i innstillingen. EOS-utvalget har gjort akkurat som de har fått beskjed om, og som de har mandat til i varslingsstrukturen. Vi syns likevel det er rart at man må klage for å få beskjed om at man har blitt ulovlig overvåket. Jeg skjønner at det ikke går an å varsle alle, både fordi alvorlighetsgraden er ulik, og fordi man ved å varsle at noen har blitt overvåket feil, kan komme til å røpe noen som har blitt overvåket riktig. Det er en balansegang i dette, men jeg syns det er mange gode poenger i brevet fra Norsk Redaktørforening og andre innenfor medieverdenen, hvor de sier de syns det er underlig at de journalistene som spør, får svar, mens de som ikke gjør det, ikke blir varslet. Jeg tror det kan føre til mye negativt, for EOS-utvalget får veldig mange spørsmål som de kanskje ikke hadde trengt å bruke ressurser på, fordi folk spør for sikkerhets skyld. Jeg tror vi må ha bedre rutiner for dette, og folk må føle at det er en sammenheng mellom det å bli avslørt ulovlig overvåket og den oppfølginga man får i ettertid. Dette er en jobb som presidentskapet nå har fått, men vi mener at vi her må ha en ordentlig gjennomgang av hele regelverket, for dette henger ikke sammen med folks rettsoppfattelse og deres oppfattelse av hvordan systemet skal være.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 23, 24 og 25.