Martin Kolberg (A) [00:28:58]: (ordfører for saken): Jeg legger fram en enstemmig innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.

I Riksrevisjonens årsmelding gjøres det rede for Riksrevisjonens rammevilkår, styringssystem og måloppnåelsen for 2012. Komiteen har merket seg og støtter at Riksrevisjonens visjon er å bidra effektivt til Stortingets kontroll og å fremme den gode forvaltning. Det er i tråd med det jeg oppfatter som Riksrevisjonens rolle i norsk politikk og i norsk forvaltning. I et demokratisk samfunn er det helt nødvendig med kontroll av forvaltningen.

Riksrevisjonen er Stortingets største eksterne kontrollorgan, og det er viktig for Stortinget at det er en kontinuerlig gjennomgang av forvaltningens evne og vilje til å følge opp Stortingets beslutninger – ikke minst fordi vi som folkevalgte skal ivareta enhver borgers rett til og krav om å få vite om ressursene brukes effektivt og i tråd med politiske vedtak. Jeg er derfor glad for at en enstemmig komité mener at årsmeldingen viser at Riksrevisjonen arbeider iherdig og målrettet for dette ambisiøse målet om effektiv kontroll og en bedre forvaltning.

Det er verdt å merke seg at Riksrevisjonen i ulike opinionsundersøkelser scorer svært høyt på både troverdighet, integritet, profesjonalitet og kompetanse. Videre har komiteen merket seg at forvaltningen i det store og hele synes å være tilfreds med det arbeidet Riksrevisjonen utfører. Brukerundersøkelsene har dokumentert at forvaltningen særlig opplever en god dialog med Riksrevisjonen. Det kommer også fram at 82 pst. av respondentene i forvaltningen opplever at Riksrevisjonen har tilstrekkelig kompetanse i gjennomføringen av oppgavene.

Det finnes – nær sagt selvfølgelig – imidlertid forbedringspunkter også for Riksrevisjonen. På to punkter sier brukerundersøkelsene at det er varierende resultater for måloppnåelse: god rettledning og presentasjon av revisjonsresultatene. Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen selv gir uttrykk for at den vil legge vekt på å forbedre disse to punktene.

I 2012 sendte Riksrevisjonen 15 forvaltningsrapporter til Stortinget. Rapportene viser – om enn på litt ulike måter – at forvaltningen bør tilpasses styring, oppfølging og kontroll bedre til de mål og krav som gjelder for virksomhetene eller området.

Det er avgjørende viktig at Riksrevisjonen følger med i de reformer, utviklingsprosesser og planer som til enhver tid skjer i norsk forvaltning. Årsmeldingen gir oss en god oversikt over en bred virksomhet som det er viktig for Stortinget å få informasjon om for å kunne fylle sitt ansvar som konstitusjonelt kontrollorgan.

Komiteen mener det er viktig at Riksrevisjonen tar tak i problemstillinger som går på tvers av departementene. Et tverrsektorielt blikk er både fornuftig og nødvendig, ikke minst fordi politikkområder henger sammen, og fordi de påvirker hverandre.

Riksrevisjonen har listet opp utviklingstrekk innen forvaltningen som vil ha betydning framover. Det gjelder bærekraften i den offentlige velferdsordningen, økonomiske rammer og effektiv ressursbruk i staten, kommunal tjenesteproduksjon, helse og omsorg, samfunnssikkerhet og beredskap, miljø- og klimautfordringer – for å nevne noen. Dette er områder som angår oss alle, og som har stor innvirkning på den enkeltes levekår og muligheten til livsutfoldelse. Komiteen er derfor glad for og slutter seg til at Riksrevisjonen retter sin oppmerksomhet mot disse områdene i årene framover. Det er viktig at Stortingets målsettinger nås, og det er en forutsetning for et godt samfunn.

Til slutt vil jeg trekke fram Riksrevisjonens internasjonale arbeid og aktiviteter. Det er bra at Riksrevisjonen bistår til utvikling av riksrevisjoner for å fremme bedre og mer effektive styresett i utviklingsland. Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen medvirker til større åpenhet og bedre forvaltning i de internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen konstaterer at de internasjonale aktivitetene er i pakt med Riksrevisjonens målsetting om å være en ledende aktør innen utviklingen av offentlige revisjoner internasjonalt.

Dag Terje Andersen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [00:34:35]: Jeg vil slutte meg til saksordførerens beskrivelse av at Riksrevisjonen gjør et bra arbeid.

Riksrevisjonens visjon er å bidra effektivt til Stortingets kontroll og fremme god forvaltning. Når vi så ser i det som er framlagt for oss, at i 2012 sendte Riksrevisjonen 15 forvaltningsrevisjonsrapporter til Stortinget, og disse forvaltningsrevisjonene dokumenterer svak måloppnåelse, lav effektivitet og/eller forvaltningspraksis på de undersøkte områdene, er jo det imidlertid tegn på at den erfaringa som en har trukket ut av forvaltningsrevisjonsrapportene hittil, ikke har vært tilstrekkelig til å få den nødvendige forbedring – sjøl om vi skal være klar over at de områdene som her er forvaltningsrevidert, er områder som en har hatt grunn til å se at det er størst behov for å gjøre noe med.

Det jeg ønsker med dette innlegget, er å rette oppmerksomheten mot hvordan norsk offentlig forvaltning i dag ledes, hvordan ledelse utøves. Vi har vært inne på dette i forhold til beredskapsorganisasjoner, vi er ganske ofte inne på det i forbindelse med spesialisthelsetjenesten, og mange har meninger om det i forhold til Nav. Svært mange som er berørt av det, har en mening om det i forhold til barnevernet, og senest i dag fikk vi et presseoppslag om hvordan forvaltninga er innenfor Jernbaneverket.

Jeg syns at dette temaet om ledelse har altfor lite fokus, og at det er for lite debatt rundt de rapportene som Riksrevisjonen gjør, som etterlater det inntrykk at her er det store forbedringsmuligheter. Det ble mye diskutert i forbindelse med kontrollkomiteens innstilling om 22. juli-tragedien, hvor en i kapittel 3.8.1 i regjeringspartienes merknad gikk inn på det som er kalt for «oppdragsbasert ledelse», en ny desentralisert ledelsesfilosofi for å sikre initiativ, kreativitet og eierforhold til arbeidsoppgavene, ansvarsfølelse og dermed en kollektiv forpliktelse, hvor hensikten er at den som har den beste situasjonsforståelsen, skal innse viktigheten av og øves opp til å handle sjølstendig, men i tråd med det overordnede nivåets intensjon, som det den gang het.

Sjølsagt må ledelse utøves forskjellig enten det er forvaltningsorganer, der rettsstatsverdier har høy prioritet, eller i beredskapsorganisasjoner, men nøkkelordet er det å ta ansvar, det å ha en ledelse som er slik at en gir ansvar, og at en dekker opp de personer som står i førstelinja.

Jeg tror det er vesentlig at vi ut ifra Riksrevisjonens forvaltningsrevisjonsrapporter får mer diskusjon om hvordan vi utøver ledelse i det offentlige, sånn at vi sikrer at dette ansvaret blir bedre, og at det dermed blir en mer effektiv, mer rettssikker og en bedre forvaltning av det som er så vesentlig for å sikre rettferdighet og trygghet for innbyggerne.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 27.

Vi behandler nå sakene nr. 28–45 samlet. Alle sakene gjelder andre gangs behandling av lovsaker. Det er lovvedtak fra og med nr. 73 og til og med nr. 90.