Presidenten: Ønsker sakens ordfører ordet?

André Oktay Dahl – vær så god.

André Oktay Dahl (H) [13:40:04]: Først må jeg få klarhet i om det er justisministeren som skal holde innlegget her. Vi er varslet om at utenriksministeren er den det sorterer under, og da har vi en utfordring ved at utenriksministeren ikke er til stede.

Presidenten: Men én statsråd er til stede, og der kommer det en til, uten at det vil endre saken. Vi har minst én statsråd til stede, og da kan vi fortsette behandlingen.

André Oktay Dahl (H) [13:40:30]: (ordfører for saken): Komiteen har behandlet et forslag fra Venstre som omhandler at FNs generalforsamling siden 1993 har anbefalt statene å ha en nasjonal institusjon for menneskerettigheter i henhold til de såkalte Paris-prinsippene. Disse inneholder anbefalinger om nasjonale institusjoner, bl.a. for å sikre deres uavhengighet.

Norges nasjonale institusjon, Norsk senter for menneskerettigheter, ble i 2006 gitt såkalt A-status og dermed vurdert til fullt ut å være i samsvar med Paris-prinsippene. I en rapport fra mars 2011 – den såkalte Sveaas-rapporten – ble det imidlertid konkludert med at tilknytningen til Universitetet i Oslo har begrenset den nasjonale institusjonens mulighet til å ivareta rollen som overvåker og pådriver i menneskerettighetsspørsmål. I november 2012 kom anbefalingen om nedgradering til B-status. Komiteen er opptatt av at Norge fortsatt skal være en pådriver i menneskerettighetsspørsmål – både nasjonalt og internasjonalt – og forutsetter at regjeringen tar dette på alvor.

Komiteen har merket seg at regjeringen i 2012 besluttet å opprette en arbeidsgruppe for å vurdere om dagens ordning bør endres og om det bør etableres en ny nasjonal institusjon. Arbeidsgruppen har avsluttet sitt arbeid, og komiteen har merket seg at rapporten vil bli sendt ut på alminnelig høring. Komiteen viser til at finansieringen må avklares som en del oppfølgingen av dette arbeidet. En enstemmig komité forutsetter at regjeringen sikrer den nødvendige fremdrift og at statsråden, eller den som føler seg kallet, i sitt innlegg klargjør når dette kan være på plass. Det er litt av grunnen til at jeg gjerne skulle hatt en statsråd her som hadde mulighet til å gi …

(Utenriksminister Espen Barth Eide kommer inn i stortingssalen og tar plass.)

Det er veldig bra! Da kan komiteen få klarhet i når dette kan være på plass, for det er bakgrunnen for at komiteen ellers foreslår å vedlegge forslaget protokollen, hvis statsråden eventuelt ikke er offensiv nok i sitt svar.

Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at en regjering kun har to ministre, resten er statsråder. Den benevnelsen gjelder sånn sett alle som er til stede i salen på første benk.

Trine Skei Grande (V) [13:43:02]: Forslaget vi har fremmet, er fremmet pga. at Norge mistet sin status fordi vårt senter for menneskerettigheter ikke ble sett på som uavhengig nok.

Jeg tror det er viktig at man løfter menneskerettigheter høyt nasjonalt for å kunne løfte menneskerettigheter høyt internasjonalt. Jeg har tatt det opp en rekke ganger og i flere debatter at når Norge begynner å skli når det gjelder menneskerettigheter, mister vi autoriteten vår internasjonalt når vi snakker om det i andre land. Derfor er det viktig å ha på plass institusjonene som kan ivareta de viktige funksjonene som skal ivaretas, for å kunne si at vi ivaretar menneskerettighetene på et høyt nivå.

Vi ser i dag at vi har en stor jobb på gang med å inkorporere menneskerettighetene i vår grunnlov. Jeg antar at det vil bli en av de store jobbene det neste stortinget står overfor. La oss håpe at det blir mange liberalere der som kan hjelpe til med det arbeidet. Men vi trenger også å ha institusjonene på plass. Vi har mange ulike grader av institusjoner, som ikke er direkte underlagt regjeringa, men som likevel blir debattert i Stortinget. Vi har f.eks. Datatilsynets årsmelding som blir underlagt debatt rett i Stortinget. Vi har Sivilombudsmannen, som har en spesiell posisjon i norsk konstitusjon, og som utnevnes av Stortinget. Men det går an å ha en ulik grad av kontakt mellom Stortinget og et sånt organ for å få det til å fungere godt og uavhengig nok – som er litt av poenget her. Da syns vi at modellen med at Stortinget oppnevner leder, eller at man har en debatt knyttet til årsmeldinga til et sånt organ, eller at man bruker noen av de andre modellene som vi har brukt i parlamentet for å ivareta den rollen, er aktuelle.

Derfor har vi lagt fram et forslag, som vi har delt opp i mange biter, i håp om å få støtte for noen av bitene. Det er fullt mulig for representantene å stemme for hele modellen, eller man kan stemme for biter av den for å øke presset på regjeringa for å få dette på plass. For det har tatt ganske lang tid å få denne utredninga på plass, og det svekker Norge internasjonalt at vi ikke har alle deler av overvåkinga av menneskerettighetssituasjonen på plass.

Jeg tar på vegne av Venstre opp de forslagene som er omdelt i salen.

Presidenten: Representanten Skei Grande har tatt opp de forslagene hun refererte til. Neste taler er statsråd Heikki Eidsvoll Holmås.

Statsråd Heikki Eidsvoll Holmås (fra salen): Jeg frafaller ordet, siden utenriksminister Espen Barth Eide nå er her.

Presidenten: Javel, det er godt at regjeringen er fleksibel – i hvert fall internt. Da gir jeg ikke ordet til statsråd Heikki Eidsvoll Holmås, som har tegnet seg, men til utenriksminister Espen Barth Eide.

Utenriksminister Espen Barth Eide (fra salen): Som også har tegnet seg.

Presidenten: Jada, og som får ordet.

Utenriksminister Espen Barth Eide [13:46:18]: Norge er og skal fortsatt være en pådriver i menneskerettighetsspørsmål, både nasjonalt og internasjonalt. I Norge har menneskerettighetene er meget sterkt rettsvern. Takket være loven av 1999 om menneskerettigheter, gis menneskerettigheter forrang fremfor annen lov, der det skulle være motstrid, og det er en godt utviklet rettspraksis i Norge for at dette gjelder.

Samtidig er det viktig at Norge har en nasjonal institusjon for menneskerettigheter i samsvar med de internasjonale standardene som fremgår av Paris-prinsippene av 1993, slik vi også hadde fram til i fjor. Norge ønsker naturligvis å ha en institusjon som kan oppnå A-status i det internasjonale nettverket av nasjonale institusjoner, og regjeringen prioriterer dette arbeidet høyt.

Som komiteen har merket seg, har en tverrdepartemental arbeidsgruppe nettopp avsluttet sitt arbeid med å vurdere om det bør etableres en ny nasjonal institusjon, hvilke oppgaver institusjonen bør ha, og hvilken organisasjonsform som vil være best egnet. På grunnlag av rapporten utarbeider Utenriksdepartementet et høringsdokument som vil sendes på alminnelig høring om kort tid. Jeg håper på bred deltakelse i høringsrunden. Endelig konklusjon vil bli trukket når innspillene fra høringsrunden foreligger.

Utenriksdepartementet har innhentet synspunkter fra en rekke menneskerettighetsaktører inkludert ombudene og sivilsamfunnet. Det er tatt hensyn til disse synspunktene i utformingen av de anbefalinger som vil inngå i høringsdokumentet.

I sin gjennomgang av dagens situasjon har utredningen konkludert med at Norge har et godt utbygd, men noe fragmentert system for overvåkning av menneskerettighetene. Det er behov for å ha en ny institusjon for å styrke samordning og systematisering av menneskerettighetsarbeidet i Norge. En ny institusjon bør utgjøre et faglig tyngdepunkt som kan bistå både myndigheter og sivilt samfunn i menneskerettighetsspørsmål, samtidig som den inntar en aktiv overvåknings- og pådriverrolle.

Utenriksdepartementet har vurdert ulike organisasjonsformer, og også muligheten for at oppgaven som nasjonal institusjon legges til eksisterende institusjoner. I høringsdokumentet anbefales det å opprette et nytt, uavhengig forvaltningsorgan administrativt underlagt UD, og at institusjonens formål, uavhengighet, virkemåte, oppgaver, organisering og ledelse lovfestes i en ny lov. Det foreslås at institusjonen gis et bredt mandat til å fremme og beskytte menneskerettighetene. Det foreslås videre at nasjonal institusjon ledes av et styre og en direktør. Styret forutsettes å gi generelle retningslinjer for arbeidet, mens direktøren skal ha det daglige ansvaret for virksomheten og representere institusjonen utad. Videre anbefales det at en ny institusjon knytter seg til et rådgivende utvalg bestående av representanter fra frivillige organisasjoner, ombudene, andre særlig berørte offentlige institusjoner, det akademiske miljø og særlig berørte profesjonsgrupper.

Myndigheten til å oppnevne styre for institusjonen bør deles mellom Stortinget, Kongen i statsråd, Sametinget og rådgivende utvalg. Forslag til kandidater innhentes fra et bredt utvalg organer og institusjoner.

Jeg mener at denne modellen vil være helt i samsvar med de internasjonale standardene og vil legge til rette for at en uavhengig institusjon, som kan reflektere mangfoldet i samfunnet, blir etablert.

Selv om det i høringsdokumentet foreslås at en nasjonal institusjon opprettes som et nytt, uavhengig forvaltningsorgan, pekes det også på at det ville være mulig å legge oppgaven som nasjonal institusjon til et eksisterende organ. I høringsdokumentet drøftes mulighetene for å legge en ny nasjonal institusjon under Stortinget, enten som et nytt organ eller ved Sivilombudsmannen. Høringsdokumentet belyser fordeler og ulemper knyttet til de ulike alternativene og gir et nyttig bidrag til diskusjonen om hvilken form nasjonal institusjon bør gis videre. Jeg vil understreke at regjeringen ikke har tatt stilling til hvilken organisasjonsform som bør legges til grunn, og heller ikke til finansieringen. Det viktige nå er å legge til rette for en bred og god debatt før vi konkluderer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trine Skei Grande (V) [13:50:38]: Jeg skjønner at statsråden vil ha litt mer tid, og jeg kan ikke akkurat anklage denne statsråden for at det har tatt så lang tid – det kunne jeg ha anklaget noen andre for.

Jeg vil likevel spørre statsråden om et prinsipp, for FNs høykommissær for menneskerettigheter mener at en nasjonal institusjon bør rapportere årlig til nasjonalforsamlinga, og at nasjonalforsamlinga fortrinnsvis bør utnevne leder for institusjonen. Det er i hvert fall to prinsipper som man kan ta stilling til, før man bestemmer hele organiseringa og forslagsprosedyren og hvordan man skal integrere NGO-verdenen i Norge i en slik prosess.

Utenriksminister Espen Barth Eide [13:51:19]: Gjennom en bred høring har vi et godt grunnlag for den diskusjonen vi nå skal ha. Dette vil selvfølgelig være viktige perspektiver i en slik diskusjon. Jeg vil legge opp til at vi nå legger til grunn den utredningen som er gjort, at den diskuteres, og at vi trekker konklusjonene på fritt grunnlag i tråd med det. Men det det ikke skal være noen tvil om, er at vi ønsker at dette skal være en institusjon som både fungerer reelt, godt og effektivt, og at den skal oppfylle alle de kriterier som gjør at den vil ha A-status. Det tror jeg er den inngangsverdien vi skal ha, for øvrig avventer vi den debatten som nå vil komme.

André Oktay Dahl (H) [13:52:13]: Spørsmålet er rett og slett: Når mener statsråden at det er realistisk at vi i det hele tatt kan få en institusjon på plass?

Utenriksminister Espen Barth Eide [13:52:27]: Jeg tror det riktige svaret på det er: Så raskt som overhodet mulig, hensyntatt at vi også skal ha et godt ordskifte i lys av denne høringen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.