Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Irene Lange Nordahl (Sp) [15:29:53]: (ordfører for saken): Den nye stortingsmeldingen, Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte, er godt mottatt av næringsaktørene og kunnskapsmiljøene i tilknytning til næringen.

Forrige gang regjeringen ba Stortinget ta stilling til overordnet strategi for norsk romvirksomhet, var i forbindelse med St.meld. nr. 13 for 1986–1987 – for 26 år siden. I løpet av disse årene har romvirksomhetens betydning for samfunnet gjennomgått en rivende utvikling. Tjenester som er basert på bruk av satellitter, har blitt en viktig del av vår hverdag, innenfor alt fra taxibestilling til avanserte offshoreoperasjoner.

Den norske romsatsingen kan vise til mange suksesshistorier, som f.eks. den norske AIS-satellitteknologien. Vår styrke ligger i industrielle nisjer og innen anvendelse av rombaserte tjenester.

I komiteen er det bred enighet om norsk romfartspolitikk på tvers av partigrensene. Jeg vil benytte anledningen til å takke komiteen for et godt samarbeid i arbeidet med meldingen.

Norsk politikk for romvirksomhet har alltid vært nytteorientert. Romvirksomhet har ikke vært et mål i seg selv, men et verktøy for å ivareta norske interesser. Den offentlige innsatsen har på bakgrunn av dette i hovedsak vært rettet mot å fremme høyteknologisk verdiskaping i norsk industri, og mot å dekke konkrete behov knyttet til kommunikasjon, navigasjon og jordobservasjon.

Det er i første rekke tre forhold som kan gjøre det nødvendig å justere norsk politikk. Det første er endringer i teknologi. Den teknologiske utviklingen har gjort at mulighetene for hva man kan gjøre med rombasert teknologi, har blitt langt større i løpet av få år.

Det andre forholdet som vil bidra til å forme norsk rompolitikk i årene framover, er endringer i Norges behov.

Det tredje forholdet som vil avgjøre retning og mulighetsrom i årene framover, er endringer i de internasjonale organisasjonene som utgjør ryggraden i norsk satsing på romvirksomhet.

Romvirksomheten er i økende grad en forutsetning for at vi skal kunne opprettholde vår rolle som en stor maritim nasjon, en nordområdenasjon, en teknologinasjon og en miljønasjon.

Romvirksomheten skal fortsatt være et verktøy for norske interesser, og i meldingen settes følgende fire mål for dette arbeidet: Lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting, dekning av viktige samfunns- og brukerbehov, bedre utnyttelse av internasjonalt samarbeid om romvirksomhet og god nasjonal forvaltning av norsk romvirksomhet.

Regjeringen signaliserer i meldingen at det på lik linje med andre næringsområder vil bli vurdert om det er behov for et arenaprosjekt for romrelatert forskning og næringsutvikling – på sikt et NCE-program. Regjeringen vil også videreføre romforskningsprogrammet til Norges forskningsråd.

Vår deltakelse i den europeiske romfartsorganisasjonen, ESA, er avgjørende for norsk romfartsvirksomhet. Komiteen er fornøyd med at regjeringen vil føre en proaktiv politikk for å sikre norske interesser i EUs romprogrammer, og jobbe for å sikre at Copernicus og Galileo får god ytelse over norske interesseområder. Komiteen forventer videre at det føres en aktiv politikk for å ivareta norske interesser i Galileo og Copernicus.

Komiteen støtter regjeringen i at Norsk Romsenter fortsatt skal være statens strategiske, samordnende og utøvende organ for å sikre en effektiv utnyttelse av verdensrommet, til beste for det norske samfunn.

Norges geografiske fortrinn på fastlandet og andre steder der norsk romrelatert bakkeinfrastruktur driftes, har i lang tid blitt utnyttet for å bygge opp aktiviteter som i dag har internasjonalt ledende posisjoner i enkelte nisjer av romvirksomheten. Dette gjelder bl.a. Andøya Rakettskytefelt samt nedlesingsstasjoner for satellitter i polare baner fra Svalbard, Jan Mayen og Antarktis.

Gode satellittløsninger for å dekke norske behov er en av de sentrale målsettingene for norsk romvirksomhet. En viktig utfordring i årene framover blir å legge til rette for at norske myndigheter og brukere kan få tilgang til den rombaserte infrastrukturen som er nødvendig for en sikker, bærekraftig og effektiv bruk av bl.a. nordområdene.

Aktiviteten i nordområdene og Arktis er økende, og offshorenæringen beveger seg stadig lenger inn i Arktis. Redusert isutbredelse er i ferd med å gjøre skipsfartsrutene langs Polhavet kommersielt interessante. En sikker, effektiv og bærekraftig naturressursutnyttelse og skipsfart i nordområdene og Arktis er i stor grad avhengig av bruk av satellittbasert infrastruktur.

Kommunikasjon, navigasjon og overvåking basert på satellitter har blitt svært viktig for å ivareta sikkerhetsrelaterte og beredskapsrelaterte myndighetsoppgaver som sjøredning, oljeberedskap og krisehåndtering. Bruk av satellitter innebærer nye og kostnadseffektive muligheter for å håndtere samfunnets sårbarhet. Komiteen viser også til at samspillet mellom satellitter og ubemannede fly har et stort potensial for å bli et viktig redskap for samfunnet i slike situasjoner.

Statsråd Trond Giske [15:35:13]: Forrige gang regjeringen ba Stortinget ta stilling til en overordnet strategi for norsk romvirksomhet var i1987, ved framleggelsen av St.meld. nr. 13 for 1986–1987, Om norsk romvirksomhet. Svært mye har selvsagt skjedd siden den tid.

Som saksordføreren viste til, har satellittbaserte tjenester blitt en del av nordmenns hverdag

Norge har skutt opp sin første satellitt.

Norge har blitt en betydelig deltaker i ESA. I fjor forpliktet vi oss til å delta med nesten 145 mill. euro i ESAs utviklingsprogrammer. Vi har også sluttet oss til EUs romprogrammer Galileo og Copernicus og samarbeider med Canada om radarsatellitter.

Ikke minst har vi hatt en sterk norsk næringsutvikling hvor norske bedrifter har opparbeidet seg en sterk posisjon innen flere nisjer av romrelatert teknologi.

Samtidig ser vi at rammevilkårene for norsk romvirksomhet er i ferd med å endre seg. Den teknologiske utviklingen har flyttet grensene for hva som kan gjøres med romteknologi. Det blir mer kostnadseffektivt, og det teknologiske handlingsrommet øker. Norge møter også på mange områder nye utfordringer som satellittbaserte systemer kan spille en sentral rolle for å løse: miljø og klima, maritim aktivitet, og offshorevirksomhet i nordområdene – for å nevne noen. Det internasjonale rammeverket for romvirksomhet endrer seg også kraftig.

Derfor mente regjeringen det var på tide at norsk rompolitikk på nytt forankres i Stortinget. Gjennom denne meldingen ønsker vi å legge grunnlaget for en politikk som kan sikre at Norge får størst mulig utbytte av romvirksomhet også i årene framover.

Satsing på romvirksomhet har tjent Norge godt. Hovedtrekkene i norsk politikk på romvirksomheten vil derfor videreføres. Norsk romvirksomhet har alltid vært nytteorientert. Slik skal det fortsette å være. Hovedformålet med norsk romvirksomhet skal være å skaffe verktøy for å ivareta norske interesser.

Regjeringen foreslår i meldingen en rekke tiltak som skal bidra til at Norge drar størst mulig nytte av satsingen på romvirksomhet. Vi vil alltid være avhengig av internasjonalt samarbeid for å få til gode rombaserte løsninger på en effektiv måte. Samarbeid gjennom ESA vil fortsette å være ryggraden i norsk romsatsing, men vi må også samarbeide med EU, og – når det er behov for det – andre land og organisasjoner.

Vi har satt opp fire mål for norsk romvirksomhet:

• lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting

• dekning av viktige samfunns- og brukerbehov

• bedre utnyttelse av internasjonalt samarbeid om romvirksomhet

• god nasjonal forvaltning av romvirksomhet.

Vi vil i tiden framover jobbe videre med å se på konkrete tiltak som kan bidra til at disse målene oppnås.

Romvirksomhet har i løpet av de siste ti årene i stadig større grad blitt en forutsetning for verdiskapning og bærekraft, og for at nordmenn skal kunne leve gode og komfortable liv. Denne meldingen legger grunnlaget for at vi skal kunne ivareta Norges interesser innen romvirksomhet i årene som kommer, både som næringsområde og ikke minst nytten av all den kunnskapen vi får av rombasert satsing.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Steinar Reiten (KrF) [15:38:38]: Som følge av klimaendringene ser det ut til at det i stadig større grad vil bli mulighet til å bruke Nordøstpassasjen som ny rute for skipstrafikk i framtiden. Det er et problem at det er veldig dårlig satellittdekning nord for 75 grader nord – det blir nevnt i meldingen. Dette gjør det vanskelig å få til regularitet i skipstrafikken.

Mener statsråden at det vil være aktuelt med et mer målrettet samarbeid, bl.a. med Russland, for å få til en bedre satellittdekning som vil gjøre skipstrafikken gjennom Nordøstpassasjen lettere?

Statsråd Trond Giske [15:39:13]: Det er veldig klart at for å få en tilstrekkelig dekning av infrastruktur for både navigasjon, kommunikasjon og miljøovervåkning, er det satellitter som er svaret i nord. Da må man ha flere satellitter som går i en nord–sør-bane, i og med at de ekvatorialbaserte satellittene ikke dekker langt nok nord.

Det utformes planer for oppskyting av flere satellitter og en bedre dekning i disse områdene, og vi vil ta aktivt del i det så langt våre budsjetter tilsier det. Dette er et område vi har stor interesse av, og hvor Russland kan være en samarbeidspartner, men jeg tror også andre vil være interessert i den type satsing.

Per Roar Bredvold (FrP) [15:40:20]: Dette er en sak hvor komiteen heldigvis er enig. Det som det er litt debatt om, er midler til forskning. I NIFUs årlige rapport vises det til at det ikke er noen økning i realbevilgningen til forskning fra 2011 til 2012, mens regjeringspartnerne sier at det har vært en økning. Det kunne derfor være spennende å høre hva statsråden sier om denne saken.

Har det vært en reell økning – jeg understreker reell økning – eller har det vært «stand by»?

Statsråd Trond Giske [15:40:51]: I hvert fall når det gjelder romsatsingen har det definitivt vært en enorm økning. Så vidt jeg husker, er det så å si en tredobling siden vi overtok i 2005. Så kan det variere litt fra år til år hvordan de pengene fordeler seg, bl.a. ut fra de internasjonale programmene vi deltar i. Men at romsatsing har vært et viktig område for regjeringen, særlig i det internasjonale samarbeidet, kan det ikke herske noen tvil om ut fra de budsjettene som foreligger.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 19.