Presidenten: Etter ønske fra komiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter, og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikkordskifte.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Olemic Thommessen (H) [17:44:48]: (ordfører for saken): Regjeringens forslag til endringer i lov om folkebibliotek får bred tilslutning i Stortinget. Med unntak av at Kristelig Folkeparti går mot å oppheve § 6 om samarbeid mellom folkebibliotek og skolebibliotek, noe jeg regner med at Kristelig Folkeparti selv vil redegjøre nærmere for, vil alle partier støtte regjeringens forslag.

Høyre mener regjeringens forslag er riktige grep for å gi større fleksibilitet og bedre omstillingsevne. Endringene gjøres i forlengelse av behandlingen av St.meld. nr. 23 for 2008–2009, Bibliotek Kunnskapsalmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid, og er i tråd med de intensjoner Stortinget hadde ved behandlingen av denne meldingen.

Litteraturfeltet er i sterk endring når det gjelder formidling, noe bibliotekene også vil merke. Det er derfor viktig at bibliotekssektoren er nær sitt publikum, og makter å fange opp de endringer utviklingen fører med seg. Biblioteket er et viktig møtested, som også må finne sin plass og utvikle sine oppgaver i årene som kommer. Den interessen lokale politikere viser i denne sammenheng vil være viktig, for ikke å si avgjørende, for utviklingen av Bibliotek-Norge.

Gjennom forslagene til endringer bidrar regjeringen til nettopp å understreke dette ansvaret ved å gi større rom for lokal utvikling på dette området.

Med dette slutter jeg meg på vegne av komiteen, med det unntaket som er nevnt for Kristelig Folkeparti, til regjeringens forslag.

Øyvind Håbrekke (KrF) [17:46:49]: Jeg vil slutte meg til saksordførerens innlegg om helheten i det som komiteen tilråder. Det er stor grad av enighet, men jeg vil bare kort kommentere det ene punktet knyttet til § 6, der KrF har et avvikende standpunkt. Bibliotekene er preget av den omstillingen som hele litteraturfeltet gjennomgår som følge av teknologiske endringer, nye muligheter og nye utfordringer.

Gode bibliotek gir bedre lesere, og bedre lesere gir kompetanse i arbeidslivet. Høyere deltagelse i arbeidslivet gir et mer engasjert samfunn, et bedre demokrati. Skolebibliotekene er manges første møte nettopp med bibliotekene og den verdenen som da kan åpne seg på litteraturens område. Derfor er Kristelig Folkeparti opptatt av at vi sikrer kompetansen i skolebibliotekene og mulighetene som ligger der, og vi tror at samarbeidet mellom folkebibliotek og skolebibliotek er veldig viktig i så måte.

Jeg har forståelse for innvendingene, at det kan oppfattes som detaljstyrende å pålegge et slikt samarbeid i lovverket, men jeg tror realitetene likevel er sånn at den paragrafen har sin funksjon for videreutvikling av bibliotekssektoren, og i særdeleshet skolebibliotekene. På dette grunnlaget velger Kristelig Folkeparti å stemme for å beholde den gamle § 6, som det framgår av innstillingen.

Trine Skei Grande (V) [17:49:04]: Ettersom Venstre ikke er representert i komitéen, har jeg også lyst til å komme med noen bemerkninger.

Vi kommer også til å stemme for regjeringas forslag, og støtter heller ikke Kristelig Folkepartis mindretall. Bibliotekene har en viktig funksjon, ikke bare som utjevning av levekårsforskjeller, men også som demokratiinstitusjon – og som noe av kjernen for offentlig debatt når det fungerer godt. Hvis Venstre hadde fått anledning til å begynne på nytt med en slik lov, hadde nok vi lagt dette inn i en felles kulturlov som inneholdt både museum, bibliotek og arkiv, for å få muligheten til å se lovgivninga der i sammenheng. Det ville også gitt innhold i den kulturloven som regjeringa har fått gjennomført, og som vel ikke har så stor betydning i praksis, annet enn som et symbol. Men hvis vi hadde lagt kulturlovene våre inn i én lov, ville en sånn lov hatt mer tyngde.

I en digital hverdag vil bibliotekene våre nå være i en rivende utvikling, og ingen av oss vet helt hvor de kommer til å ende. Da syns jeg det er viktig å bruke anledninga til kanskje å rive ned noen murer – mellom bibliotek og andre institusjoner, men også mellom de ulike bibliotektypene.

Jeg som kommer fra Oslo, vet jo at man nå holder på med et områdeløft for et område som trenger det, nemlig Tøyen. Der har man et folkebibliotek, og så har man et stort vitenskapsbibliotek knyttet til de naturvitenskaplige samlingene som også ligger på Tøyen. Min drøm er at skolebibliotek, folkebibliotek og universitetsbibliotek hadde vært ett bibliotek på Tøyen. Hvilken fantastisk mulighet man da ville hatt til både å koble kompetanse og gi ungene et tilbud som kanskje ingen andre har! Og slik ser jeg for meg at vi i framtida må kunne rive ned disse barrierene.

På samme måte har bibliotekarene en unik kompetanse innen det å finne fram i informasjonssamfunnet. Sjøl om vi i Venstre er kjempeopptatt av at biblioteket skal være gratis, og at alle basistilbudene skal være gratis, tror jeg vi må satse på sånne ting som å koble fagbibliotek – f.eks. for ulike yrkesgrupper – inn mot bibliotek, slik at f.eks. homeopatene i Oslo kan leie en bibliotektjeneste av et bibliotek for å bygge opp et fagbibliotek og følge med på fagdebatter. Sånne ting tror jeg vi må satse på framover. Dette er de utviklingsarenaene vi har for bibliotekene framover, og det er viktig å legge rammer for det.

Så vi kommer til å stemme for forslaget sånn som det ligger fra regjeringa. Men jeg tror at dette er et veldig spennende felt å følge videre, og jeg tror at poenget er å rive ned skott og gi handlingsrom til utvikling – for ingen av oss vet helt hvordan et bibliotek ser ut om 30–40 år.

Statsråd Hadia Tajik [17:52:30]: Folkebiblioteka har ein grunnleggande viktig demokratisk funksjon, og eg er veldig glad for den breie tilslutninga som komiteen gir til forslaga til endringar i lov om folkebibliotek.

Regjeringas ambisjonar for biblioteksektoren vart omtalte i bibliotekmeldinga som vart fremma for Stortinget i 2009. Som ei oppfølging av meldinga har regjeringa nå fremma ein lovproposisjon om å endre lov om folkebibliotek, og målet er å legge til rette for robuste, omstillingsdyktige folkebibliotek slik at alle innbyggarar i landet kan få gode bibliotektenester.

Den digitale utviklinga – det at kunnskapskjeldene og litteraturen i stadig større grad vert tilgjengeleg på nett – gjer òg at biblioteka si rolle i samfunnet er i ferd med å endre seg. Det er viktig at biblioteka fyller sin funksjon både fysisk og digitalt. Folkebiblioteka skal oppfylle sitt demokratiske mandat digitalt ved at PC-ar er gratis tilgjengelege for bruk, og ved å bruke bibliotekaranes kompetanse til å systematisere og filtrere det vell av data og informasjon som er tilgjengelig, digitalt. Tilgjengeleggjering av e-bøker skal vere ein naturlig del av tenestene til folkebiblioteka, og i dag er dette eit kommunalt ansvar.

Når det gjeld bøker frå innkjøpsordningane, har Kulturrådet i tillegg sett i gang eit prøveprosjekt der forskjellige distribusjonsløysingar vil gi eit erfaringsgrunnlag som det kan byggast vidare på i kommunane. Sjølv om bøker og litteratur er kjernen i eit bibliotek, viser undersøkingar at det er under halvparten av brukarane som låner bøker på biblioteket. Dette viser godt korleis biblioteka si rolle i samfunnet er i ferd med å endre seg.

I mange kommunar har biblioteka utvikla seg til å vere møtestader i lokalsamfunnet, møtestader som vert opplevde som både opne og relevante for alle. Denne viktige funksjonen foreslår regjeringa at òg vert spegla av i lov om folkebibliotek ved at biblioteka som ein uavhengig møteplass og arena for offentleg samtale og debatt, vert slått fast i formålsparagrafen.

Sjølv om gjeldande lov berre pålegg biblioteka å stille bøker gratis til disposisjon, har folkebiblioteka i stor grad òg drive aktiv formidling. Nå foreslår regjeringa at aktiv formidling òg vert framheva i formålsparagrafen som ei sentral oppgåve ved eit folkebibliotek.

Fagleg relevant kompetanse er grunnleggande for gode bibliotektenester og ei framtidsretta utvikling. Regjeringa foreslår at det framleis vert stilt krav om fagutdanna biblioteksjef, og i forskriftsarbeidet som vil følgje lovendringa, vil krava til kva som kvalifiserer ein fagutdanna biblioteksjef, verte reviderte. Det har skjedd ei utvikling i kva for type utdanning som er relevant for ein biblioteksjef, og utdanninga har endra seg frå eit gitt studieløp til ein samansetnad av forskjellige fagkombinasjonar.

For å vareta kommunen sitt sjølvstyre, foreslår regjeringa at det framleis skal vere mogleg å dispensere frå kompetansekravet dersom det ikkje melder seg ein kvalifisert søkar. I forskrift vil det verte fastsett vilkår for dispensasjon og den mellombelse dispensasjonen vert fjerna. Det er viktig at kommunane satsar på å utvikle den som vert tilsett i stillinga som biblioteksjef, frå første stund, noko som den mellombelse dispensasjonen har vore til hinder for.

Fylkeskommunane står midt i ein endringsprosess der fylkeskommunale oppgåver vert innretta mot rettleiing og koordinering. I dag er bibliotekfunksjonane i fylka organiserte svært forskjellig, og i lovforslaget foreslår regjeringa ei oppdatering av loven for å reflektere dette. Det er ikkje lenger naturleg at fylkeskommunane vert pålagt å oppretthalde fylkesbiblioteket som ein eigen organisasjon, og me foreslår å legge betre til rette for ei utvikling av fylket sine bibliotekoppgåver mot rettleiing og koordinering. Me meiner likevel at det er viktig at fylkeskommunen har bibliotekfagleg kompetanse på leiarnivå, og me opprettheld eit krav om det.

Pålegget om samarbeid mellom folke- og skolebibliotek vert fjerna. Det er det enkelte som har reagert på. Men årsaka er at det er heilt opplagt at desse to institusjonane bør samarbeide, men det er unødvendig å pålegge ei organisatorisk eining i ein kommune å samarbeide med ei anna organisatorisk eining i same kommune. Det føreset eg at dei gjer. Det er òg eit poeng at pålegget slik det var utforma, berre gjaldt folkebiblioteka og ikkje skolebiblioteka. Samtidig fjernar me ei rekke kan-bestemmingar, altså oppgåver som kommunen og fylkeskommunane framleis står fritt til å utføre, og som vil bidra til betre bibliotektenester, men som det ikkje er noko krav om at dei skal gjere, og som det derfor ikkje er like naturleg at vert omtalte i lovverket.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 19.