Sakene nr. 1-5 ble behandlet under ett.

 

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Presidenten legger til grunn at saksordførerens mulighet til et ubegrenset antall innlegg kun gjelder i tilknytning til den saken en er saksordfører for.

– Det anses vedtatt.

Torgeir Micaelsen (A) [10:04:16]: (komiteens leder og ordfører for sakene nr. 1 og 2): Det er riktig som presidenten sier, at det er flere saker, men jeg skal konsentrere meg om de nødvendige lovendringene som er knyttet til forslag fra regjeringen, og som behandles i Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Innstillingen omhandler også en rekke andre forslag fra mindretallet, som jeg antar at de vil redegjøre for selv.

De aller fleste endringer på skatte- og avgiftsområdet som er foreslått fra regjeringens side, har full tilslutning fra komiteen, men på et par områder er det uenighet. Jeg vil si noe om disse i det følgende.

Den ene konfliktsaken i innstillingen dreier seg om petroleumsskatten og innstramminger i den såkalte friinntekten. Regjeringen har som kjent foreslått å sette ned satsen i friinntekten fra 7,5 pst. til 5,5 pst. Friinntekten er som kjent i praksis en ekstra gunstig avskrivningsmulighet for investeringer på sokkelen. Med dette forslaget reduseres dermed den samlede friinntekten fra 30 pst. til 22 pst.

Ressursene på norsk sokkel tilhører folket i Norge. Petroleumsskatten skal sørge for at når disse verdiene tas opp, skal grunnrenten – den ekstraordinære avkastningen – tilfalle eieren, og eieren er altså det norske folk, det norske fellesskapet. Samtidig er det viktig å ha et system som legger til rette, slik at vi får investeringer der ressursene faktisk blir tatt opp. Disse hensynene – altså et investeringsvennlig skattesystem på den ene siden, men samtidig et skattesystem der grunnrenten tilfaller fellesskapet – er det ikke så mange land som har klart å kombinere i like stor grad som vi har her i Norge. Men vi har altså fått det til, og den moderate innstrammingen i friinntekten, som flertallet i komiteen legger til grunn at Stortinget vedtar, endrer ikke dette bildet. Dette er etter vårt syn en mindre justering av en skjevhet som har gjort at staten over tid har dekket en for stor del av kostnadene ved investeringer på sokkelen. Etter forslaget må selskapene ta en noe større del av kostnadene ved investeringer.

Stabilitet og forutsigbare rammevilkår er, og har vært, en styrke for det norske petroleumsskattesystemet. Hovedtrekkene i dette systemet har ligget fast siden 1992 og gjør det fortsatt. Jeg vil legge til at denne stabiliteten er veldig viktig. Men stabilitet i seg selv kan ikke uten videre stå i veien for endringer – i lys av utviklingen i sektoren og forbedringer av systemet. Selv etter dette moderate, forsiktige innstrammingsforslaget, som det er grunn til å tro får flertall – jeg skal komme til bake til det – vil det fortsatt være et meget investeringsvennlig skatteregime på norsk sokkel. Forslaget som en nå skal gjennomføre, er velkjent, drøftet og analysert av flere regjeringer, men det er først nå det blir gjennomført.

Komiteens flertall mener derfor at endringen over tid – sammen med vekstpakken som regjeringen har foreslått for fastlandet – vil bidra til mer kostnadsbevissthet i næringen, og at den også over tid vil bidra til en mer balansert utvikling i norsk økonomi.

Jeg har merket meg gjennom høringen, i mediene og gjennom innstillingen vi nå debatterer, at det virker å være bred tilslutning til de grepene som er foreslått. At samtlige partier, med unntak av Fremskrittspartiet, stiller seg bak forslaget, skaper forutsigbarhet og trygghet rundt petroleumsskattesystemet. Det er bra og viktig.

Jeg vil til slutt knytte noen kommentarer til et annet forslag det er uenighet om. Det handler om unntak i advokaters taushetsplikt på skatte- og avgiftsområdet. Komiteens flertall støtter den foreslåtte endringen i reglene og begrunner dette med viktigheten av å hindre at skatte- og avgiftspliktige personer og selskaper kan unngå kontroll ved at midler overføres eller oppbevares på konti hos en advokat med taushetsplikt. For å kunne fastsette korrekt skatt og avgift er det sentralt at skatte- og avgiftsmyndighetene får opplysninger om pengetransaksjoner og pengeoverføringer. Myndighetene må få informasjon om hvem som står bak, og hvem som eier de innestående beløp som blir overført.

Komiteens flertall slutter seg derfor til at advokater og andre tredjeparter som har slike opplysninger, skal gi denne informasjonen til skatte- og avgiftsmyndighetene når de krever det, uten hinder fra taushetsplikten.

Dette er det ikke enighet om. Jeg antar at opposisjonen vil redegjøre for sin motstand mot forslaget senere.

Med dette anbefaler jeg innstillingen i de to nevnte sakene.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:09:59]: Innstillingene vi behandler, berører en rekke skatte- og avgiftssaker. Jeg rekker ikke å drøfte alle, men vil gå i detalj på enkelte av dem.

Fremskrittspartiet er enig med regjeringen i at fellesskapet eier ressursene på norsk sokkel, og at inntektene er viktige for den langsiktige finansieringen av velferdssamfunnet. At velferden på sikt til tross for disse inntektene allikevel ikke er bærekraftig, er en diskusjon vi vil komme tilbake til mange ganger i årene som kommer. Men selv om ressursene på norsk sokkel er viktige for fellesskapet, er det ingen direkte korrelasjon mellom skjerpede skattebetingelser og økte skatteinntekter.

Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen mener at skatteskjerpelsen som innføres for friinntekten i petroleumsskatten, vil øke skatteinntektene fra petroleumsnæringen med 70 mrd. kr i årene 2013–2050. Inntektsberegninger 37 år frem i tid bør man være varsom med. Det oser av planøkonomi. Regjeringen beskriver skatteskjerpelsen nærmest som en gavepakke uten negative ringvirkninger: 70 mrd. kr inn uten konsekvenser for næringen? Neppe. Moderat innstramming, som komitélederen hentydet til? Neppe.

Hensikten med friinntekten er å skjerme investeringer med normal lønnsomhet fra særskatt. Skatteendringen vil redusere lønnsomheten i fremtidige prosjekter og vil ramme marginale felt. Dette vil påvirke aktivitetsnivået mange år frem i tid både med hensyn til haleproduksjon og økt utvinning. 2 mrd. kr i året i økt skatt vil merkes.

Hva med stabiliteten i skattesystemet? Jeg registrerer at komitélederen fremhevet at det var stabilitet, men man kan vel ikke endre regimet og hele tiden påstå at det er stabilitet. Det er endring, og det er altså noe som næringen vil merke. Kanskje man burde foreta en faglig utredning før man gjør den type endringer.

I en flertallsmerknad kommenterer regjeringspartiene at skatten vil bidra til en mer balansert utvikling i norsk økonomi. Men er det en selvstendig målsetting? Hva er da poenget med næringsministerens satsingsområder – som innebærer akkurat det motsatte av en balansert utvikling i norsk økonomi? Eller har regjeringen en annen definisjon av hva balansert utvikling i norsk økonomi er?

Norge er et lite land, og vi har ikke forutsetninger for å bli verdensmester i alt. Våre unge kunnskapstalenter må inn i næringer som utvikler avanserte løsninger og ny teknologi – og inntekter. Petroleumsnæringen gjør nettopp det.

Regjeringen foreslår å endre loven slik at advokater kan gi skattemyndighetene opplysninger om sine klienters pengeoverføringer, innskudd og gjeld og hvem som er part i overføringer.

Fremskrittspartiet er enig i at skattemyndighetene skal ha innsyn, men vi stiller oss skeptiske til at advokater pålegges å bryte sin taushetsplikt – en skepsis vi deler med mange instanser. Advokaters taushetsplikt bør ikke svekkes «for the greater good».

I januar ble det nedsatt et utvalg som har mandat til å gjøre en bred vurdering av advokaters taushetsplikt. Fremskrittspartiet mener vi bør la utvalget arbeide seg ferdig før man konkluderer. Fremskrittspartiet går imot regjeringen forslag og fremmer sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre et alternativ hvor vi ber regjeringen komme med «forslag der advokaters klientkontoer håndteres i tråd med Advokatforeningens forslag og slik at unntak fra taushetsplikten ikke er nødvendig».

Fremskrittspartiet fremmer en rekke skatteletteforslag i vårt alternative statsbudsjett. Vi tar ikke omkamp om disse i revideringen av budsjettet, men regner med å få lagt disse inn i statsbudsjettet for 2014 og 2015. Folk flest vil merke at det istedenfor en rød-grønn regjering med forbud, restriksjoner, påbud, reguleringer, gebyrer og straff, vil bli innledet en ny tidsepoke med bruk av positive virkemidler og skatteincentiver som vil oppmuntre til ønsket atferd på en rekke områder. Skattefritak for kollektivkort og treningskort, fjerning av arveavgiften, individuell pensjonssparing og årlig sparebeløp på 40 000 kr, bedret BSU-ordning, bedret vrakpantordning, bedre betingelser for SkatteFUNN, fjerning av arbeidsgiveravgift for lærlinger, for å nevne noen. På denne måten vil folk bli oppmuntret til å ta ansvar for sin egen livssituasjon istedenfor å få passive ytelser fra det offentlige.

Når det gjelder SkatteFUNN helt konkret, foreslår vi å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill. kr og ekstern FoU til 12 mill. kr. Vi vil fjerne regelen om maks timesats på 530 kr og fjerne reglene om at kostnader ved personale og indirekte kostnader for antall timer for egne ansatte er begrenset til maksimalt 1 850 timer per år. Videre ønsker vi å etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for henholdsvis egenutført og innkjøpt FoU i SkatteFUNN-ordningen hvert år.

Vi vil bygge opp under frivilligheten ved å innføre skatteincentiver som gjør frivilligheten mindre avhengig av offentlige overføringer. Vi foreslår derfor sammen med de øvrige opposisjonspartiene å øke skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 25 000 kr for privatpersoner og 100 000 kr for bedrifter. Videre foreslår vi at såkalt herreløs arv tilfaller frivillige organisasjoner.

Jeg ser at tiden løper fra meg.

Da avslutter jeg her og tar opp alle forslagene som Fremskrittspartiet fremmer alene eller sammen med andre.

Presidenten: Representanten Tybring-Gjedde har tatt opp de forslagene han refererte til.

Gunnar Gundersen (H) [10:15:10]: (ordfører for sak nr. 4): Revidert nasjonalbudsjett er nettopp det – det er en revidering av hovedbudsjettet. Vi gjentar jo ikke alle hovedgrepene, særlig ikke på skattesiden, men vi tar noen viktige grep der vi mener det haster, og det kommer jeg litt tilbake til.

Oppløpet til revidert nasjonalbudsjett var kanskje det mest spesielle ved hele budsjettet i år. Man innkalte til en hastepressekonferanse den 5. mai samtidig med at Høyre avsluttet sitt landsmøte. Det var skattegrep som skulle presenteres mot todelingen av norsk økonomi, og det var skogindustrikrisen som lå som bakgrunn. Men da vi så tiltakene, lurte vi på hvorfor slikt hastverk, for ingen av skattegrepene ville få effekt før i 2014, med unntak av endringen for friinntekt for oljeselskapene, som ble innført umiddelbart. Debatten om selskapsskatt, avskrivninger og SkatteFUNN er utsatt til høsten når statsbudsjettet kommer. Der mener Høyre det kanskje haster litt mer, men det kommer jeg som sagt tilbake til.

Men når det gjelder olje, har det det vært bred enighet – som også saksordføreren var inne på – om å ha gunstige betingelser i Nordsjøen, og det kommer det fortsatt til å være. Men vi setter spørsmålstegn ved måten man gjorde dette på. Det er klart at stabilitet og forutsigbarhet er helt avgjørende for så langsiktige investeringer som det vi snakker om i Nordsjøen. Regjeringen har forklart det hele med bl.a. kostnadsutviklingen i norsk økonomi, og dermed legger man også indirekte skylden på olje for det, mens kostnadsutviklingen i norsk økonomi har krøpet jamt og trutt oppover under den rød-grønne regjeringen, fra ca. 20 pst. til 70 pst. over våre nærmeste handelspartnere, og man har ikke viet den veldig mye oppmerksomhet før nå plutselig. Så har man konjunkturreguleringsargumentet. Det er også en dårlig idé når det gjelder så langsiktige investeringer. Dette er snakk om å lage en solid plattform for en virksomhet som er uhyre viktig for Norge. Vi må erkjenne at det er oljen som har gjort at vi kan bæres gjennom den krisen som Europa nå har hatt. Det er vår suverene posisjon når det gjelder oljeinntekter og statens rolle der.

Nå registrerer jeg bl.a. i helgens mediebilde at det kan være en helt annen konjunktursituasjon i Norge. Sånn sett kan man risikere at tiltaket nå rett og slett kommer på toppen av hele bølgen som oljen har brakt oss gjennom. Derfor framsetter vi forslag om at man følger uhyre nøye med på hva som skjer, og eventuelt kommer tilbake til Stortinget ganske kjapt med en vurdering av de konsekvensene som endringen i friinntekten medfører.

Så en liten kommentar til advokaters taushetsplikt. Vi mener det er helt unødvendig å tukle med taushetsplikten, men denne regjeringen har en egen evne til å erte på seg alle interesser som står på skattyters rettssikkerhet. Det har man hatt helt siden Skatteunndragelsesutvalget kom. Jeg finner det ganske bemerkelsesverdig at man finner det nødvendig å tukle med taushetsplikten når det faktisk foreligger forslag her. Både Datatilsynet og andre reagerer i høringsrunden, og Advokatforeningen framsetter et ganske konkret forslag på hvordan man kan ordne det uten at man tukler med taushetsplikten, for vi er alle enige om at det skal være full innsikt i bevegelser, og skattemyndighetene må ha tilgang til informasjon. Så der har vi et alternativt forslag sammen med de andre borgerlige partiene.

Når det gjelder skatteregler for øvrig, mener vi det haster med hensyn til avskrivning. Det har vi hatt i samtlige alternative budsjett med startavskrivninger, det gjentar vi forslag om. Vi tar også fram forslag om SkatteFUNN, som vi har gjentatt gang på gang, og vi finner det ganske bemerkelsesverdig at regjeringen utelukkende spiller på forventninger om hva som skal skje til høsten.

BSU er et annet område hvor vi også foreslår kraftige forbedringer, i tråd med det vi har hatt i våre alternative budsjetter hele tiden.

Så får jeg bruke det siste halve minuttet jeg har til å omtale litt det Dokument nr. 8-forslaget om ROS- og ROT-skattefradrag, som jeg er saksordfører for. Det har vært behandlet en rekke ganger i denne stortingsperioden, og der står partiene på sine standpunkt. Det er en relativt dyr prioritering hvis vi skal gå inn på det.

Finansministerens brev til komiteen avslører at i Sverige koster det nå 16 mrd. kr i året i tapt skatteproveny. Det er en meget omfattende endring, og der står komiteen samlet, bortsett fra Fremskrittspartiet, om at vi holder oss til det systemet vi har i dag.

Presidenten: Representanten ønsker kanskje å ta opp noen forslag som Høyre har alene eller sammen med andre enn Fremskrittspartiet?

Gunnar Gundersen (H) [10:20:28]: Det gjør jeg. Jeg tar opp de forslagene Høyre er alene om.

Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen har tatt opp de forslagene han viste til.

Geir-Ketil Hansen (SV) [10:20:39]: (ordfører for sak nr. 5): Jeg ber om ordet for å kommentere oljeskatten. Jeg konstaterer innledningsvis at det er bred enighet om de forslagene som regjeringen har lagt fram på skatteområdet i revidert, med unntak av justeringen når det gjelder fradragsmulighetene på sokkelen. Det som konkret foreslås, er at selskapene selv må ta en litt større andel av investeringskostnadene på sokkelen enn de tidligere har gjort, og som det står i merknadene fra flertallet:

«Dette er en mindre justering av en skjevhet som har gjort at staten har dekket en for stor del av kostnadene ved investeringer på sokkelen.»

Dette er ett av flere grep som nå tas, og som er helt nødvendig med hensyn til den utviklingen vi har hatt når det gjelder todelingen av norsk økonomi. Oljesektoren har vært, og er, en stor prisdriver, og har vært en bidragsyter til kostnadspresset i norsk økonomi – ikke minst når det gjelder lønnskostnadene. Det har vært, og er, en stor utfordring for oss når det gjelder den øvrige industrien, spesielt den som er konkurranseutsatt i forhold til internasjonal økonomi. Dette har det vært mange debatter om her i salen, og det har vært enighet om at det er en utfordring som man er nødt til å ta grep om. SV er helt enig i de grepene som tas når det gjelder sokkelen. Det er en mindre justering, men ikke minst svært nødvendig.

Jeg registrerer at i innlegget fra representanten Gundersen reiser han tvil om dette er en realitet – om petroleumssektoren representerer den utfordringen for norsk økonomi. Han rister på hodet, og jeg har da misforstått ham. Men det gjøres et stort nummer av prosessen når det gjelder dette grepet som nå tas i oljeindustrien.

Derfor har jeg et spørsmål. I merknadene fra mindretallet sier man at på grunn av at dette grepet allerede er annonsert, er man enig i det. Men man gjør et stort nummer av at det ikke har vært en bredere utredning om det. Det får meg også til å stille spørsmål til Kristelig Folkeparti og representanten Syversen som skal ha ordet etter meg: Er man enig i dette grepet? Miljøpolitisk talsmann i Kristelig Folkeparti, representanten Ropstad, sa like etter at dette ble presentert, at det var en gledens dag, og dette hadde sin fulle tilslutning fra Kristelig Folkeparti. Men i merknadene får man inntrykk av at man er motvillig med på dette. Man vil ha en bredere utredning og en større høringsrunde.

Jeg vil bare understreke at vi i SV er helt enig i det grepet som tas. Det er nødvendig for å dempe kostnadspresset i oljesektoren. Det er nå et investeringsvolum som ligger på over 200 mrd. kr, og prognosene framover tilsier at det fortsatt skal øke. Derfor vil forhåpentligvis det som nå skjer, bidra til at man får en utflating, og at man strekker investeringen lenger utover i tid enn med det presset som har vært til nå.

Derfor er det min utfordring til Syversen, som skal ha ordet etter meg.

Presidenten: Den neste som skal ha ordet, er representanten Magnhild Meltveit Kleppa – deretter representanten Hans Olav Syversen.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:24:36]: Regjeringa har gjennom revidert nasjonalbudsjett for 2013 fremja fleire viktige tiltak for å styrkja norsk næringslivs konkurransekraft. Både vekstpakken for næringslivet og skogpakken er svært viktige. Eg registrerer at opposisjonen meiner at nokon av forslaga er så gode at dei vil framskunda dei til 1. juli i år i staden for iverksetjing frå budsjettåret 2014. Det er forståeleg, men ein må òg finna ei forsvarleg inndekning. Det er rimeleg å setja heile pakken i verk frå same tidspunktet, slik at tapte skatteinntekter kan sjåast i budsjettsamanheng – under føresetnad av auka inntekter.

Forslaget til endringar i petroleumsskatten vil gje meirinntekter, men dette er pengar som etter handlingsregelen går til Statens pensjonsfond utland, og kjem oss alle til gode i eit lenger perspektiv.

Senterpartiet meiner regjeringa sitt forslag om å redusera friinntekter i særskatten, slik at oljeselskapa må ta eit noko større ansvar for oppsamla kostnader til investeringar, er rimeleg. For all del: Vi skal ta signal frå sektoren på alvor og lytta til oljeselskapa, og vi skal fylgja utviklinga nøye. Eg synest saksordførar Micaelsen har gjort ryddig greie for den saka.

Senterpartiet meiner elles at det er samanheng mellom tiltaka regjeringa føreslår. Me snakkar mykje om todeling av norsk næringsliv, der oljesektoren har sterk vekst, medan store delar av vår tradisjonelle fastlandsindustri slit. Det må vera rett å setja i verk tiltak som både bidreg til å sikra ei meir likeverdig konkurransekraft mellom desse industriane, og òg til større bevisstheit om kostnadene i oljesektoren.

Lat meg òg gje ein kort omtale av eit par av mindretalsforslaga. Vi har i den raud-grøne regjeringsperioden gjeve vesentlege lettar i arveavgifta gjennom å heva botnfrådraget. Arveavgifta er redusert med 1,5 mrd. kr sidan vi overtok etter Bondevik II-regjeringa. No ynskjer opposisjonen, med unntak av Kristeleg Folkeparti, å gå lenger gjennom å fjerna heile arveavgifta. I Senterpartiet meiner vi at det bør gjennomførast ytterlegare auke i botnfrådraga i arveavgifta, men at det ikkje er urimeleg at store inntekter i form av arv fortsatt skal underleggjast ei viss skattlegging.

Venstre føreslår å fjerna låg moms på mat og erstatta han med momsfritak på økologiske produkt, frukt og grønt. Venstre bidreg med dette til at barnefamiliar som brukar mykje pengar på basismatvarer, som brød, mjølk, ost, kjøt og fisk, skal få ei stor tilleggsrekning gjennom ein momsauke på 10 pst. Det er bra med prisreduksjonar på frukt, grønt og økologiske produkt, men det er ikkje mogleg å forsvara at rekninga for dette blir send over til dei som frå før har dei høgaste kostnadene til mat.

Vi behandlar i denne debatten òg eit par representantforslag. Lat meg kommentera det som gjeld endring i lov om kompensasjon for meirverdiavgift. Det har vore fleire tilfelle der kommunar har stimulert til etablering av bustadsamvirke for funksjonshemma i kombinasjon med eit kommunalt ansvar for drifta av bustadene. Senterpartiet meiner dette kan vera ein god måte å etablera samarbeidsløysingar mellom funksjonshemma, deira pårørande og kommunale tenesteytarar på. Vi er glad for at vi no vil få ein gjennomgang av kompensasjonsregelverket, slik Finansdepartementet tidlegare har varsla. Vi ser i møte denne gjennomgangen i nasjonalbudsjettet for 2014.

Lov om kompensasjon for meirverdiavgift skal skapa like kostnadsføresetnader mellom private og offentlege tilbydarar av omsorgstenester i bufellesskap. Etter Senterpartiet sitt syn bør dette òg gjelda når kommunar og pårørande inngår samarbeidsavtalar om bygging og drift av omsorgsbustader.

Lat meg så seia at det er fleire andre forslag i revidert som eg no ikkje har kommentert, bl.a. situasjonen på bustadsektoren, der ein i dag òg føreslår grep skattemessig for sekundærbustad. Eg antek dette òg er eit tema som vi kjem tilbake til fredag.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:29:56]: Dette er jo egentlig en forsmak på revidert-debatten, så fra vår side må vi begrense oss til noen av de største skattemessige endringene som regjeringen foreslår.

De fleste talere har nevnt endringene i skattleggingen av petroleumsvirksomheten. Som det fremgår av innstillingen, støtter vi regjeringens konklusjon, men vi har hatt – og har – bemerkninger til hvordan prosessen har vært. Komiteens leder og saksordfører snakket om forutsigbarhet og trygghet for denne typen investeringer, at det har vært en stor fordel for Norge, og det slutter vi oss til. Vi er derfor ikke så begeistret for den fremgangsmåten regjeringen har benyttet i denne saken, som vi mener ikke har bidratt til den forutsigbarhet og trygghet som vi er avhengig av, og som gir Norge et komparativt fortrinn i bransjen som sådan. I likhet med Høyre ber vi regjeringen vurdere effekten av dette fram til fremleggelsen av ordinært statsbudsjett for å se om virkningene kan gjøre at man bør foreta noen justeringer.

Så til representanten Geir-Ketil Hansen som lurte på om vi var strålende fornøyd, eller om vi var betenkt. Det er to forhold her. Det representanten Ropstad har uttalt seg om, er selve utbyggingen av Castberg-feltet. Årsaken til hans – hva skal vi si – gledesutbrudd var ifølge statsråd regjeringens beslutning at man ville avvente utbyggingen av Castberg-feltet. Dette var, etter Ropstads mening, en gledens dag, fordi Statoil hadde valgt et konsept der de ikke ville gå for elektrifisering fra land. For øvrig er det et konsept som statsråden hadde presentert som en mulighet for Stortinget, men som det aldri ble noe av. Gleden går på at vi gjennom utsettelsen kanskje får en ny anledning til å se på om det blir elektrifisering fra land for det utbyggingsprosjektet. Nå kan vi jo i ettertid se – og der tror jeg Geir-Ketil Hansen og undertegnede er enige – at det ikke bare er endringene i petroleumsskatten som er årsaken til at det prosjektet utsettes. Her har også betydelig økte investeringskostnader generelt påvirket Statoil. Det tror jeg er rett å si.

Endringer i advokatforskriften og pålegg om å utlevere opplysninger til myndighetene har også vært nevnt. Vi er helt enig i det regjeringen har som mål, men vi mener at forslaget er for vidtrekkende, og at det kan ivaretas på en bedre måte gjennom det forslaget Advokatforeningen selv har ført fram for Stortinget. I tillegg har vi jo et eget advokatutvalg i sving, så vi mener at det hadde vært en riktigere måte å håndtere disse utfordringene på, også for å få inn opplysninger til myndighetene.

Det er også et par andre forslag fra oss og andre i opposisjonen. Vi foreslår i dette opplegget å øke skattefradraget for gaver som kan gis til frivillige organisasjoner – opp til 25 000 kr for enkeltpersoner og 100 000 kr for bedrifter. Vi er av den klare oppfatning at gaver som kommer inn på denne måten, gir de frivillige organisasjonene frie driftsmidler og ikke bare all den prosjektstøtten som de nå etter hvert har blitt avhengig av. Det tror vi er et gode for Frivillighets-Norge.

Så styrker vi SkatteFUNN, og det gjør vi som en samlet opposisjon. Vi styrker også avskrivningsmulighetene. Det er effekter som ville ha kommet inn allerede i 2013, ikke i 2014.

Med dette tar jeg opp våre forslag i innstillingen.

Presidenten: Da har representanten Hans Olav Syversen tatt opp de forslagene han omtalte.

Borghild Tenden (V) [10:34:51]: Utgangspunktet for Venstres skatte- og avgiftspolitikk er at det skal være lønnsomt å arbeide, spare, investere i norske bedrifter og arbeidsplasser og ikke minst bidra til en miljø- og klimavennlig samfunnsutvikling. Derfor er kjernen i Venstres skatte- og avgiftspolitikk et skifte fra rød til grønn skatt. Med Venstres skattepolitikk vil det bli mer lønnsomt å arbeide og skape verdier, det vil bli mer lønnsomt å leve miljøvennlig, men det vil bli mindre lønnsomt å forurense.

Venstre ønsker å legge til rette for et nyskapende næringsliv, hvor innovasjon og utvikling i eksisterende bedrifter er viktig, og hvor flere starter sin egen bedrift. Venstre vil derfor legge forholdene bedre til rette for enkeltpersonforetak, ikke minst gjelder det bedre og likestilte sosiale rettigheter. Ulike statsråder har på oppfordring fra Venstre gjentatte ganger sagt at de vil vurdere å styrke de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende. Ingenting har skjedd så langt. Derfor er det viktig for de drøyt 230 000 selvstendig næringsdrivende at det blir et regjeringsskifte til høsten.

Venstre fremmer i dag en rekke forslag som vil bedre vilkårene for de selvstendig næringsdrivende; fra bedre sosiale rettigheter, inkludert sykelønn og økt maksimalt sparebeløp i tjenestepensjonsordning, til bedre og mer fornuftige regler når det gjelder innbetaling av skatt. Samtidig som Venstre vil gjøre vilkårene for næringslivet bedre, vil vi stimulere til at næringslivet blir mer klima- og miljøvennlig. Gjennom skattesystemet kan det gjøres på to måter: enten ved å øke miljøavgiftene, eller ved å innføre differensierte satser som premierer ønsket miljø- og klimavennlig atferd. Venstre foreslår derfor at det blir innført en egen miljøavskrivningssats i saldogruppe d, slik at det er mulig med en ytterligere avskrivning på 5 pst. dersom investeringen åpenbart gir en miljø- og/eller klimagevinst.

Samme tankegang følger Venstre når det gjelder SkatteFUNN-ordningen. I dag er det kun 10 pst. av forskningsaktiviteten innenfor SkatteFUNN som kan relateres til klima-, miljø- og effektiviseringsgevinst. Dette vil Venstre øke og foreslår derfor at det innføres egne beløpsgrenser i tillegg for slike FoU-aktiviteter, med henholdsvis 2 mill. kr og 4 mill. kr, avhengig av om forskningen er intern i bedriften eller eksternt utført. Det samme gjelder for Venstres forslag i dag om å innføre skattefritak for arbeidsgiverbetalt månedskort på kollektivtransport og skattefradrag for energiøkonomiseringstiltak i egen bolig.

Venstre mener at det er viktig å stimulere til sparing. Derfor foreslår vi å øke fribeløpet for aksjekjøp i egen bedrift, styrke BSU-ordningen og ordningen med individuell pensjonssparing. Vi foreslår også å avvikle arveavgiften, fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger og gi arbeidsgiveravgiftsfritak for nystartede bedrifter med inntil fem ansatte i de første tre årene.

På tirsdag i forrige uke feiret vi l00-årsjubileet for kvinners stemmerett. Det var en viktig milepæl for likestillingen i Norge. Det betyr imidlertid ikke at vi har reell likestilling på alle områder. Et av områdene hvor det ikke er reell likestilling, er i arbeidslivet. Det er uakseptable lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, og mange arbeidsgivere ansetter heller menn enn kvinner fordi mange kvinner har høyere sykefravær knyttet til bl.a. svangerskap. Venstre foreslår derfor at folketrygdloven endres, slik at det offentlige dekker alle kostnader knyttet til sykefravær under svangerskap. På den måten forsvinner et hinder for reell likestilling i arbeidslivet.

De siste ukene har vi dessverre sett at regjeringen og regjeringspartiene er på vikende front når det gjelder personvern og rettssikkerhet, bl.a. i dag med forslaget om unntak i advokaters taushetsplikt på skatte- og avgiftsområdet. Slik Venstre ser det, er dette et unødvendig forslag som også Riksadvokaten stiller seg sterkt kritisk til. Både Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har begrunnet godt hvorfor vi stemmer imot dette i dag, så det er det unødvendig for meg å gjenta.

Jeg tar til slutt opp Venstres forslag i innstillingen.

Presidenten: Da har representanten Borghild Tenden tatt opp de forslagene hun omtalte.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:39:12]: I dag starter G8-møtet i Belfast. En av sakene som står på dagsordenen, er skatt og den diskusjonen som vi nå ser internasjonalt, som dreier seg om å beskytte skattegrunnlaget og prøve å unngå at skatteoverføringer skjer mellom høy- og lavskatteland. I tillegg er også spørsmålet om opplysninger i skattesaker satt på dagsordenen, ikke minst gjennom det arbeidet som OECD har gjort.

Stortinget blir i dag også invitert til å fatte vedtak om en skatteavtale med USA, den såkalte FATCA-avtalen, som dreier seg om automatisk utveksling av informasjon mellom amerikanske og norske skattemyndigheter. Dette er en type avtale som sannsynligvis også i framtiden vil danne en mal for det vi vil se på det internasjonale skatteområdet. Så dette er viktige områder. Derfor ligger det også et viktig forslag på bordet i det som Stortinget i dag diskuterer – ikke bare spørsmålet om skatteavtalen mellom USA og Norge, men også den skattevekslingen som skjer ved at en vil foreslå innstramminger i fradragsmulighetene for bl.a. flernasjonale selskaper når det gjelder å føre inntekter dit det er lave skattesatser og utgifter dit det er høye skattesatser.

Ut fra dette foreslår regjeringen at en fra 1. januar 2014 skal redusere selskapsskattesatsen med 1 prosentpoeng. Dette skal da bl.a. – og i all hovedsak – dekkes gjennom denne skattevekslingen mellom å stramme inn på fradragsmuligheter og å utvide skattegrunnlaget. Dette er en måte å tenke skatt på som er godt i tråd med grunnleggende prinsipper i norsk skattedebatt. Så vil Scheel-utvalget jobbe videre med problemstillingen fram til høsten 2014.

La meg si noen ord om oljeskatten, i tillegg til det som saksordføreren var inne på. Jeg er enig i at stabilitet og forutsigbarhet er viktig for selskap som gjør store investeringer. Derfor har også hovedtrekkene i oljeskattesystemet ligget fast siden skattereformen i 1992. Likevel har en gjennomført justeringer over tid – bl.a. har skattesystemet på sokkelen gradvis utviklet seg til et system basert på nettoinntekt. Det er også viktig å legge merke til at i motsetning til i mange andre land, har ikke Norge skjerpet vilkårene i oljeskatten den siste tiårsperioden når vi har hatt en sterkt stigende oljepris.

Samtidig er det slik at argumentet om stabilitet ikke er et argument mot å gjøre justeringer eller endringer. Det viktigste er at eventuelle endringer er forutsigbare ut fra et overordnet prinsipp, som vi har vært tydelige på, og dette overordnede prinsippet dreier seg om at grunnrenten i stor del skal tilfalle den som eier ressursen, nemlig det norske folket. Det er også slik at svakheten i oljeskattesystemet har vært diskutert ved ulike anledninger, bl.a. ved oppfølgingen av oljeskatteutvalget fra 2001, og ved oppfølgingen av den såkalte KonKraft-rapporten i revidert nasjonalbudsjett i 2004. Så selskapene kan ikke ha det du kan kalle en «berettiget forventning» om at skjevheter i et skattesystem skal bestå.

For øvrig er det slik at det å foreta enkelte justeringer i oljeskattesystemet, nok ikke er det som først og fremst rokker ved den grunnleggende stabiliteten i oljeselskapene – de store svingningene i oljeprisen viser jo at dette er en sektor som er vant til å forholde seg til store og uforutsigbare endringer. Men som sagt: De endringene vi nå gjør i oljeskattesystemet, er etter mitt syn justeringer og rokker ikke ved den grunnleggende stabiliteten i dette systemet.

La meg til slutt bare si to ord om Dokument 8-110 S, om kompensasjonsordningen. Den ordningen er jo der i dag for at kommuners valg av om en skal drive egenproduksjon eller sette ut produksjon, ikke skal bli påvirket av merverdisystemet. Dette er ingen støtteordning, men en ordning som dekkes inn gjennom inntektssystemet for kommunene. For øvrig vil jeg vise til at Husbanken har ganske omfattende støtteordninger for tilpasning av egen bolig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:44:36]: Jeg vil gjerne at finansministeren skal forklare litt hva som blir konsekvensen av oljeskatteøkningen. Vil det bare være bedre kostnadskontroll som er regjeringens offisielle forklaring, eller vil det bli færre prosjekter som følge av dette? Statsråden skal få tenke på det mens jeg begrunner spørsmålet.

Da revidert budsjett ble lagt fram, sa Torgeir Micaelsen fra Arbeiderpartiet at dette var et stort grep, mens det i dag, i debatten, bare er en mindre justering. Så det er åpenbart at noen har behov for å endre på beskrivelsen.

Da saken ble framlagt, sa representanten Marthinsen fra Arbeiderpartiet at dette ville redusere tendensene til overinvestering – altså at en synes at tempoet er for høyt, og da skal det åpenbart ned. Petoro har også bekreftet at de frykter at det vil bli færre prosjekter som følge av dette. Og SVs Lars Egeland i energi- og miljøkomiteen skrev på sin blogg 5. juni at skatteendringen «vil gjøre det mindre lønnsomt å bygge ut såkalte marginale felter» – altså det samme som vi har skattestimulanser for å oppnå, og da er denne politikken selvmotstridende. Kan regjeringen være ærlig på om dette skal gi færre prosjekter?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:45:43]: Hovedformålet med denne endringen er å bidra til en sterkere kostnadsbevissthet på norsk sokkel, og dette er et tema som jeg har registrert at bl.a. Fremskrittspartiet selv har vært betydelig opptatt av. Senest nå i helgen så jeg i et intervju at representanten Solvik-Olsen nok en gang satte søkelyset på de store og høye investeringer i oljesektoren, men uten egentlig å komme med noen forslag om hva de har tenkt å gjøre med det – men de stemmer jo imot forslaget vi har her i dag.

Men formålet med endringen er først og fremst å bidra til en sterkere kostnadsbevissthet på sokkelen og over tid å bidra til at du får en kostnadsutvikling som viser en annen kurve, og som i sin tur kan bidra til å styrke norsk fastlandsindustri. Det er formålet, og det er poenget med det forslaget som ligger på bordet nå.

Gunnar Gundersen (H) [10:46:44]: Enhver endring av skattesystemet, slik som med friinntekten, medfører at man får et skjæringspunkt som kan innebære både en del utfordringer og problemer. Jeg har hatt kontakt med et par selskaper som befinner seg i en litt spesiell situasjon. De har forpliktet seg til å være med på infrastruktur som senere skulle bli benyttet til et mindre felt, som de har ved siden av det som er hovedfeltet, men hvor nå endringene kan komme til å gjøre at de må regne på nytt.

Og da blir spørsmålet: Vil finansministeren se på tilpasningsordninger her, slik at man unngår de uheldige virkningene for selskaper som har havnet i den typen problemer, som har bundet opp store beløp i investeringer som kanskje ikke kommer dem til nytte fordi man ikke vil bygge ut?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:47:45]: For det første: I forbindelse med det forslaget som ble lagt fram 5. mai, hadde en også en skjæringsdato for selskaper som hadde levert inn såkalt PUD, eller PAD, altså planer som dreier seg om utbygging, og at planene var i departementet. Så her ligger det en overgangsordning som gjør at selskaper som hadde kommet langt i beslutningsprosessen, skjærer fri fra denne endringen.

Det andre som vi ser på, er en egen ordning for det vi kaller «kompenserende virkemidler innen tiltakssonen», altså for Nord-Troms og Finnmark, for der åpner jo EØS-avtalens statsstøtteregelverk for investeringsstøtte på visse vilkår. Denne muligheten ble også benyttet da EFTAs overvåkingsorgan godkjente støtten til LNG-anlegget på Snøhvit. Vi vil nå benytte statsstøtteregelverket slik det ble gjort i Snøhvit-saken, til å etablere en ordning som kan utløse ilandføringsprosjekter i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:49:07]: Det er klart at når det foretas – i hvert fall sett fra selskapenes side – ganske betydelige endringer i et skatteregime, og da snakker jeg om petroleumssektoren, så skaper det en usikkerhet om dette er starten på noe eller om dette er en engangsforeteelse.

Uavhengig av hva vi mener om prosess – og manglende prosess, sett fra vår side – og det som skal skje fremover: Er statsråden enig i at det har vært en stor fordel for oljeselskapene å ha kjennskap til rammene for den virksomheten de har i Norge, også på det skattemessige området? Og er statsråden enig i at det også fremover er viktig for norske myndigheter å fremstå som forutsigbare – ikke minst når det gjelder skatteregimet?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:50:09]: Jeg deler den oppfatningen som representanten Syversen har, at det i stor grad er viktig å ha forutsigbarhet rundt rammevilkår. Samtidig pekte jeg i innlegget mitt på at svingende oljepriser og kostnadsutvikling også er faktorer som denne næringen i aller høyeste grad vil og må leve med i framtiden.

Samtidig har vi vært tydelige på – og det har også vært en diskusjon rundt det – at det er visse svakheter ved oljeskattesystemet, og gjennom det forslaget som ligger her nå i dag, bidrar vi til å rette opp den skjevheten. Regjeringen har ingen ytterligere planer om å endre oljeskattesystemet.

Det er også interessant å se at ved den siste tildelingsrunden som var, var det veldig stor interesse for å delta på norsk sokkel. Det kan tyde på at selskapene ser på deltagelse på norsk sokkel som både forutsigbart og forhåpentligvis også lønnsomt for seg.

Borghild Tenden (V) [10:51:17]: Nytt tema: Venstre foreslår i dag flere endringer i momsreglene. Det gjør vi for å stimulere til sunnere kosthold og for å forenkle systemet. Så sa representanten Kleppa i sitt innlegg at dette vil bety store ekstrautgifter for folk. Er finansministeren enig i det?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:51:44]: Vi har ved ulike anledninger diskutert om en skulle kunne bruke skatte- og avgiftssystemet for å fremme bestemte formål. Det er ikke lenge siden vi hadde en diskusjon om sukkeravgiften. Men den typen spørsmål, om det er mulig på noen områder f.eks. å forsterke avgiftssystemets mulighet for å påvirke folks forbruk og forbruksvaner, er det naturlig at regjeringen ser på i forbindelse med statsbudsjettet. Det er en viktig side ved avgiftssystemet, i tillegg til det at avgiftssystemet også skal skaffe gode inntekter i statskassen.

Men her og nå har jeg ikke tenkt verken å signalisere konkrete endringer eller si at noe skal bli som før, men at dette er et spørsmål som naturlig blir vurdert i forbindelse med statsbudsjettet som legges fram den 14. oktober. – Det er riktig dato, president? Det er bra.

Presidenten: Ja, det skulle tatt seg ut om finansministeren feilinformerte Stortinget.

Replikkordskiftet er omme.

Knut Storberget (A) [10:53:00]: Regjeringa viser gjennom de forslag som vi behandler i dag, men også i dem vi skal behandle på fredag, en forutsigbar og god kurs i skatte- og avgiftspolitikken. Samtidig som man makter å holde sitt løfte om et samlet nivå på skatter og avgifter som i 2004, bruker man strengt tatt – og viktig nok – de muligheter som politikken gir oss til å tilpasse oss en veldig krevende økonomisk situasjon.

Som flere har vært inne på: Vi lever i en tid med betydelige økonomiske utfordringer i landene rundt oss, store statsfinansielle utfordringer, og for mange land kritisk stor ledighet som påvirker oss. Vi ser det allerede i mange lokalsamfunn også hos oss sjøl. Det er ikke blitt lettere å selge våre varer til andre land når kjøpekraften for så mange reduseres dramatisk. Dette merker vi.

Fastlandsnæringslivet møter utfordringer. Eksempelvis velger det multinasjonale selskapet Takeda Nycomed å legge ned sin produksjon av legemidler på Elverum. Nær 200 arbeidsplasser blir borte, til tross for at denne virksomheten drives svært godt av svært kompetente medarbeidere, og mange vil vurdere det dit hen at man fortsatt har en god lønnsomhet – gode overskudd gjennom 40 år, solid arbeidsstokk, god kompetanse. Men de japanske eierne ser mer lønnsomhet i å flytte produksjonen til Polen og Tyskland og til sin ledige kapasitet der.

Jeg beklager selvfølgelig veldig sterkt en slik beslutning, men skjønner på mange måter kapitalismens resonnement. Kostnadsnivået er høyere her. Derfor er det mer enn noen gang avgjørende at vi anstrenger oss for å kunne ta de grep som Stortinget inviteres til i dag, og som vi også skal behandle på fredag, for å kunne få til en mindre todelt økonomi.

Når regjeringa – vedrørende petroleumsskatten – nå foreslår å sette ned satsen på friinntekten og samtidig foreslår å sette ned selskapsskatten, vil dette kunne bidra til å lette situasjonen for mange i fastlandsnæringslivet. Det er et godt grep, det er en god tenkning. Det bidrar fortsatt til at ressursene på sokkelen skal komme den norske befolkningen til gode. Det er vi som eier dem, ressursene er i vårt alles eie. Samtidig er det etter min mening fortsatt slik at beskatningen vil gjøre det svært lønnsomt å operere på norsk sokkel. Det vil fortsatt være gode muligheter for lønnsomme investeringer, og det er en moderat innstramming i friinntekten.

Denne mindre justeringen av skattebyrden rokker ikke ved hensynet til forutsigbarhet og stabilitet i rammevilkårene for næringen. Norsk sokkel innbyr etter min mening fortsatt til et investeringsvennlig regime. Reduksjonen i selskapsskatten vil være et viktig tiltak for å redusere kostnadene på fastlandet. Sånn sett er dette riktig tenkning.

Så noen få ord om to saker som er nevnt av flere. Jeg er helt enig med representanten Gundersen i hans beskrivelse av ROS- og ROT-fradraget. Jeg mener at det for det første er et veldig kostbart forslag som skal ha sin inndekning, men jeg understreker også, og mener, at Finansdepartementet har rett når de i sitt svarbrev skriver at dette også er et forslag som kan ha svært uheldige fordelingsmessige effekter.

Så bare kort til forslaget vedrørende advokaters taushetsplikt og mulighetene for å gi innsyn i klientkonti. Jeg har lyst til bare å bemerke kort til den debatten: Taushetsplikten for advokatene er svært viktig. Taushetsplikten er generelt for mange profesjoner svært viktig, og det er viktig at man har en diskusjon om den. Men det er ikke sånn at taushetsplikten på mange måter er hogd i stein og er en gitt størrelse for evig og alltid. Det er alltid en balansegang mellom det behovet det offentlige har for å få informasjon, og det behovet profesjonen – her advokatene – har for å beskytte sine klienter.

I så måte syns jeg dette er en god endring som også bidrar til å gjøre det mulig og praktisk gjennomførbart å få den informasjonen som er nødvendig for bl.a. å forhindre ulovligheter knyttet til pengetransaksjoner. Det er også sånn at når det gjelder sjølve nivået for taushetsplikt, må det i noen tilfeller være lavere når det gjelder det å beskytte informasjon som vedrører penger, kroner og øre, istedenfor personlige opplysninger som er knyttet til klienter som sådan. I så måte mener jeg at regjeringa er kommet fram til en god løsning som er praktikabel og gjennomførbar.

Robert Eriksson (FrP) [10:58:13]: Jeg har lyst til å si noen ord knyttet til Dokument 8:110 S, representantforslaget om merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av omsorgsboliger for egne barn. Det er et spørsmål som har vært oppe til behandling to ganger i Høyesterett. Den første gangen var den 19. februar 2010, og da gjaldt det den såkalte Alta-saken, der Stiftelsen Utleieboliger i Alta fikk kompensasjon så fremt det var private som drev oppføring og utleie, mens kommunen sto for omsorgstjenestene til beboerne.

Den dommen åpnet for en forståelse for at også flere private kunne starte lignende oppbygging for mennesker som var sterkt funksjonshemmet og ikke hadde egen boevne. Men i høyesterettsdommen fra 5. februar 2013 om Torneby-saken fikk Torneby Sameie avslag da det ble hevdet at de ikke kunne anses som en virksomhet. Det er interessant. Jeg har lyst til bare å referere litt fra premiss 44 i den siste dommen, der det står:

«Selv om det, slik jeg tidligere har påpekt, også i utformingen av formålsbestemmelsen er innebygget en forutsetning om at siktemålet er å hindre konkurransevridning mellom ulike tilbydere, kan det hevdes at det overordnede formål også skulle tilsi at erverv av egen bolig like gjerne burde kunne skje i egenregi, som i regi av kommunen.»

Jeg siterer videre:

«Det at det formål som begrunner regelen også kunne ha begrunnet en mer omfattende regel, kan da ikke i seg selv føre til en annen regel enn den som er gitt.»

Jeg oppfatter det slik at det man egentlig sier, er at på grunn av den måten loven er utformet på, kan man ikke gi momskompensasjon, men at det hadde vært fornuftig å gi i slike tilfeller, som bl.a. Torneby.

Jeg registrerer at finansministeren i et brev den 29. januar 2010 skriver til Stortinget:

«I lys av formålet med momskompensasjonsordningen og av at bygging av boliger for funksjonshemmede/pleietrengende organiseres på ulike måter i kommunene, ser jeg at det kan være behov for en gjennomgang av kompensasjonsregelverket på dette området.»

Derfor hadde det vært ønskelig at regjeringen la frem en gjennomgang av dette. Det er over tre år siden man skrev det ovenstående til Stortinget. Jeg har lyst til å si hva dette egentlig handler om. Jeg har selv besøkt en familie som har et meget sterkt funksjonshemmet barn. Det er en familie med et barn som ikke har fremtidig boevne. Saken ble godt dokumentert og omtalt i Dagbladet den 8. juni. I denne familien forsøker begge foreldrene å være ute i arbeid, begge ønsker selvfølgelig at det funksjonshemmede barnet skal være en del av familien, og man ønsker å ha barnet hjemme. De ønsker å bygge seg et hus, slik at barnet kan bo sammen med dem, og ikke havner på en institusjon.

Finansministeren viste i sitt innlegg til at vi har gode støtteordninger gjennom Husbanken. Men det gjelder ikke for alle. De foreldrene som prioriterer å være delvis eller fullt ute i arbeidslivet, vil mest sannsynligvis ha for høy inntekt til å få støtte fra Husbanken. Dette gjelder iallfall hvis de skal bygge nytt hus. Hadde de kjøpt et gammelt hus og bedt om støtte til ombygging av det huset, som ville blitt dyrere, kunne de fått støtte. Jeg har sett brev til den familien, som jeg viser til, der dette dokumenteres.

Hvis en familie vil bygge en ny bolig i Oslo til 3–4 mill. kr, og man i familien ikke kan jobbe fulltid fordi man må være mye hjemme med barnet, som trenger mye pleie og omsorg, vil man ifølge de nye egenkapitalkravene ikke ha nok egenkapital til å bygge den boligen til 3–4 mill. kr. Hadde man fått momskompensasjon, hadde det vært mulig, for da hadde man hatt et egenkapitalkrav på 750 000–1 mill. kr, som kunne vært brukt til å realisere den drømmen, slik at familien kunne bo sammen. Med tanke på at vi mangler boliger for sterkt funksjonshemmede – og når foreldrene selv tar initiativ for å være sammen med barnet sitt og vil bygge en fremtidsrettet bolig for at det skal kunne fungere – skulle jeg ønske at finansministeren hadde fulgt opp mer av det han sa i sitt innlegg: Skatte- og avgiftssystemet kan man bruke for å oppnå bestemte formål. Jeg skulle ønske at man også kunne bruke det i denne saken for å oppnå et bestemt formål. (Presidenten klubber).

Jeg vil redegjøre for at vi subsidiært vil støtte … (Presidentens klubber)

Presidenten: Det blir ikke noe mer redegjørelse nå. Det begynner å bli lenge siden taletiden var ute.

Arve Kambe (H) [11:03:37]: Først til saken om revidert budsjett. I forbindelse med at Høyre ønsker å fjerne arveavgiften, gjør vi to grep. Høyre foreslår å fjerne det første intervallet, på 470 000 kr, den første satsen. Dessuten, i trinn 2, ønsker vi å halvere de resterende satsene og vil komme tilbake i andre statsbudsjetter når det gjelder å fjerne hele arveavgiften.

Vi har også noen merknader når det gjelder dobbel virkemiddelbruk, som Finansdepartementet, til tross for at dette ble påpekt fra Stortingets og flere aktørers side gang på gang, ikke kommer tilbake til igjen. De gjelder bl.a. gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad – selv om Kårstø riktignok ikke går, og man dermed heller ikke betaler for det – har det noe med dobbel virkemiddelbruk å gjøre, som klimaavtalen sier at man ikke skal ha i Norge.

Vi har også noen merknader når det gjelder oljefyring. Det er fortsatt veldig mange husstander som har oljefyr, deriblant min. Det er en dårlig løsning som må ut. Vi har valgt å støtte opp om økt avgift allerede nå, for vi har også vært med på klimaforliket om at oljefyring skal vekk innen et visst årstall.

Når det gjelder representantforslaget, som nettopp er nevnt, om momskompensasjon for dem som bygger bolig til egne barn med funksjonshemning, er dette egentlig relatert til flere saker, som har vært innom Stortinget i denne perioden, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Alle har følgende forutsetninger til felles: En kommune har behov for at det skal drives og bygges omsorgsboliger, enten for eldre, for funksjonshemmede, for psykisk utviklingshemmede eller for hvem det måtte være. Før Bondevik II-regjeringen var det slik at private som ville tilby dette, hadde 25 pst., eller momssatsen, i tillegg til prisen. Dermed ble selvsagt husleien betydelig høyere enn hvis kommunen gjorde det. Vi i Høyre har sagt at vi må sørge for at det ikke er momsregelverket som skal avgjøre om det blir lønnsomt for en kommune å kjøpe tjenester fra kommunen selv eller ulike private tilbydere, enten det er foretak eller individuelle boliger. Det som har vært viktig for Høyre, er å understreke at når man bygger en bolig til privat bruk, skal man betale moms for dette i dag. Det gjør vi alle som kjøper hus. Så mener vi at dersom kommunen i sin boligsosiale handlingsplan legger den slags boliger inn i planen, kan man få momsrefusjon dersom man blir tildelt en tjeneste fra kommunen og har et behov som er godkjent av kommunen. Det er det som gjør at Høyre har et annet forslag enn Fremskrittspartiet her. Men i praksis er det det samme. Det er et poeng.

Jeg skal ikke sitere høyesterettsdommen fra Alta-saken, men jeg tror førstvoterende i den dommen har en ganske god analyse av hvorfor det må være likebehandling også for framtiden. Det Stortinget har gjort med hensyn til Samhandlingsreformen, det som skjer med helseforetak og botilbud, fører til at kommunene er nødt til å ha større grad av fleksibilitet i forbindelse med botilbudene og tjenestetilbudene sine. Hvis man da med vitende og vilje lager et momsregelverk som man ikke klarer å tilpasse kommunenes ulike behov, er det et kjempeproblem.

I kommunen min, Haugesund, skal man nå lyse ut 20–25 omsorgsboliger. Problemet for veldig mange kommuner er at sentrumsnære tomter ikke lenger er i offentlig eie. Dermed må man bygge på privat grunn eller kanskje kjøpe tomter, som kanskje er verre. Det gjør at man får store utfordringer med rettferdig konkurranse. Vi mener at den generelle betingelsen bør være at folk må stimuleres til å bo i sin egen bolig, også når de er blitt pleietrengende. Da kan ikke staten gjøre det mer lønnsomt for beboerne å bo i kommunal leieleilighet eller i privat leid leilighet eller sin egen leilighet. Det er ikke momskompensasjonsordningen som skal avgjøre det. Det må være opp til den enkelte kommune og den enkelte beboer og ikke Stortinget.

Herved tar jeg opp forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i sak nr. 3.

Presidenten: Da er alle forslag knyttet til de fire sakene der det foreligger forslag, tatt opp.

Dag Ole Teigen (A) [11:08:54]: (ordfører for sak nr. 3): Jeg vil kommentere forslaget om merverdiavgiftskompensasjon i forbindelse med bygging av omsorgsboliger, som både finansministeren og flere andre har vært inne på.

Formålet med den generelle kompensasjonsordningen for kommunesektoren er å nøytralisere de konkurransevridningene som merverdiavgiften kan gi opphav til når kommunene står overfor valget mellom å produsere avgiftspliktige tjenester selv, eller å kjøpe tjenestene fra private virksomheter. Ordningen er finansiert av kommunene selv ved trekk i de statlige overføringene tilsvarende omfanget av ordningen da den ble innført, slik at den på den måten er provenynøytral.

I representantforslaget foreslås det, enkelt oppsummert, at privatpersoner som bygger omsorgsbolig for egne utviklingshemmede barn, blir omfattet av ordningen med momskompensasjon. Dette handler om en gruppe vi absolutt skal ha i tankene når vi utformer politikken på ulike områder. Det er utviklet en låne- og tilskuddsordning, bl.a. for at flere funksjonshemmede skal få økonomisk anledning til å bo i egen bolig. Blant annet gis det tilskudd basert på brutto anleggskostnader, noe som innebærer at merverdiavgiften medregnes ved utmålingen av tilskudd. Jeg vil gi ros til forslagsstillerne for å sette ytterligere søkelys på dette området. Det er likevel flere grunner til at flertallet ikke går inn for at forslaget vedtas.

For det første vil en utvidelse av ordningen bryte med dens grunnleggende formål. Vi synes derfor dette er et område som fortjener grundig vurdering før man eventuelt gjør vedtak om endringer.

For det andre har kompensasjonsordningens grenser vært omdiskutert. Høyesterett har avsagt to dommer, og Riksrevisjonen har undersøkt feilutbetalinger. Flertallet ser det som viktig at det klargjøres hvem som er kompensasjonsberettiget, slik at momskompensasjonsordningen kan virke etter formålet.

Finansdepartementet har uttalt at det kan være behov for å vurdere enkelte presiseringer og eventuelle endringer for å gjøre regelverket klarere og mer brukervennlig. Dette omfatter bl.a. å vurdere utformingen av regelverket nærmere når det gjelder private og ideelle virksomheters rett til kompensasjon ved oppføring av omsorgsboliger. Departementet uttaler at det vil vurdere disse spørsmålene nærmere og eventuelt komme tilbake med konkrete lovforslag på et senere tidspunkt, etter at saken har vært på høring. Komiteens flertall imøteser en gjennomgang av status i nasjonalbudsjettet for 2014. På den måten vil dette området kunne følges opp videre politisk.

I innstillingen viser flertallet til at Norsk Forbund for Utviklingshemmede har foreslått at kompensasjonsloven bør endres slik at det ikke lenger gis kompensasjon for merverdiavgift på anskaffelser til boliger med helseformål eller sosiale formål som er beregnet på å være permanente hjem. NFUs begrunnelse er at kompensasjonsordningen bidrar til en overinvestering i institusjonslignende kompleks, mens det er en politisk målsetting om at mennesker med utviklingshemning i størst mulig grad skal ha ordinære hjem i en ordinær bebyggelse. Flertallet ber Finansdepartementet vurdere innspillet fra NFU, og om avgrensningene av kompensasjonsordningen på dette området er hensiktsmessige ut fra formålet.

Laila Marie Reiertsen (FrP) [11:12:28]: Like sikkert som vi er komne til juni, og at vi er inne i den siste veka på Stortinget for denne gongen, fremmar Framstegspartiet på nytt forslaget om ROT og ROS, dette fordi vi trur på det – og eg trur vi ikkje kjem unna det i framtida.

Bakgrunnen for opprettinga av ROT- og RUT-frådraget har vore å stimulera til auka aktivitet i byggenæringa og skapa fleire arbeidsplassar. I tillegg er det ei klar målsetting i tiltaket å få ned bruken av svart arbeid. Innføringa av desse frådraga har vore ein suksess i Sverige og har ført til at mange fleire har nytta seg av ordninga.

Frådraget handlar om mykje meir enn eit skattefrådrag. Eg registrerer at det i svarbrevet frå statsråden blir uttrykt ei form for bekymring over at skattefrådraget vil ha uheldige fordelingsverknader – og viser med dette til følgjande:

«Det er grunn til å anta at skattytere med høye inntekter vil utnytte fradraget i større grad enn de med lave inntekter, slik tilfellet er i Sverige.»

Dette er ein argumentasjon Framstegspartiet har lita forståing for. I Sverige var dette berre tilfellet då frådraget blei innført i 2007, mens det etter kvart har vist seg å vera flest barnefamiliar med to barn og som er dobbeltarbeidande, og mange pensjonistar, som gjer bruk av frådraget, jf. det svenske firmaet HomeMaid.

Ei undersøking uført av Norstat på vegner av Finn oppdrag viser at 28 pst. av dei spurde har betalt, eller vurderer å betala, handverkaren svart. Ifølge Norstat-undersøkinga er det malearbeid, 36 pst., snikkar- og tømrararbeid, 35 pst., og grovarbeid, 34 pst., som kjem på topp i oversikta over kva for tenester vi i størst grad kjøper svart. Når ein veit at 95 pst. av dei som kjøper reinhaldstenester i heimen sin, kjøper svart arbeid, er det veldig lite igjen. Då er det litt feil å seia at vi må tenkja på at det kostar 16 mrd. kr – om vi innfører dette. Vi må tenkja på at vi får mykje igjen i form av arbeidsgivaravgift, personskatt og ikkje minst moms.

Dagleg er det oppslag om svart arbeid. Eit viktig moment er at vi som samfunnsaktørar også har eit ansvar for å påverka kulturen på ein måte som gjer det meir freistande ikkje å bruka svart arbeid i eller utanfor heimen. Det ønskjer faktisk Framstegspartiet å bidra med med dette forslaget.

Tala si tale er klar: Eit ROT-frådrag vil kunna vera med på å gi større moglegheiter for både praksisplassar og lærlingplassar gjennom seriøse aktørar i både reinhald, bygg- og anleggsbransjen. Noreg vil i framtida få eit aukande behov for bl.a. fagarbeidarar. Inntaket av lærlingar er svært konjunktursensitivt, og næringslivet risikerer å støyta på store utfordringar dei kommande åra. Arbeidsløysa blant unge mellom 15 og 24 år har auka i høve til siste tal frå SSB. Det er bekymringsverdig at fleire unge blir gåande passive på offentlege ytingar i staden for å vera i eit arbeidsrelatert forhold. Vi har også sett at fleire verksemder flytter ut av landet fordi vi har eit skatte- og avgiftsnivå som kan ta knekken på dei fleste som ønskjer og starta opp med noko for seg sjølv.

Eg må seia at i staden for å legga til rette for å løysa dei utfordringane som ligg i svart arbeid, som fører med seg både kriminalitet, menneskehandel, unndraging av skattepengar og ein marknad dominert av useriøse aktørar, er det viktigare for regjeringa å seia nei til forslaget frå Framstegspartiet, med ei grunngivinga om at dette er eit frådrag berre for dei rike. Når sant skal seiast er det mange av dei rike i dette landet som faktisk har sørgja for og skapt både arbeidsplassar og nye verksemder, også til glede for veljarane til denne regjeringa.

Det er synd å måtta vera vitne til at ein ofrar ei heil handverksnæring, og i staden gir kriminelle legitimitet, og med det gir fritt spelerom til uærlege verksemder som bruker den svarte marknaden som eit skalkeskjul for andre typar kriminalitet. Det er svært leit at unge som i dag gjerne vil utdanna seg til eit handverksyrke, kanskje ikkje får moglegheita til det, fordi det ikkje er lærlingplassar. Grunnen er veldig enkel: Dei seriøse handverkarane er ikkje like viktige for denne regjeringa. Ei heil næring blir ofra til fordel for useriøse bedrifter.

Næringa sjølv roper på at ein må innføra ROT, slik som i Sverige, for å kunna overleva. Framstegspartiet lyttar til desse aktørane, dei er ekspertar på si eiga næring. Denne månaden har det vore like mange konkursar som det var under finanskrisa – kanskje endå eit varsel om at ein må bidra med tiltak. Dette er eit av våre bidrag til at næringslivet skal overleva – og då kvitt.

Til sist kan eg berre konstatera: Bak skyene er himmelen alltid blå, og Framstegspartiet skal kjempa for at den seriøse delen av byggenæringa skal bestå.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Gunvor Eldegard (A) [11:17:41]: Me har fleire gonger i denne perioden diskutert både ROS og ROT, skattefrådrag for handverkstenester og serviceoppdrag i eigen bustad og fritidsbustad. I år er det det same: Det er berre Framstegspartiet som går inn for forslaget, dei andre stemmer imot. Det er eg glad for. Eg vil seia at eg er einig med saksordføraren i hans merknader i saka.

I Sverige er skatteutgiftene, eller tapt proveny, sett til 13,7 mrd. kr for handverkstenester og 2,5 mrd. kr for serviceoppdrag i heimen.

Så skriv forslagsstillarane at bakgrunnen for forslaget «har vært å stimulere til økt aktivitet i byggenæringen og skape flere arbeidsplasser». No er det sånn at byggjenæringa går veldig bra i Noreg, og me har veldig låg arbeidsløyse i Noreg. Me er vel òg i ein situasjon som tilseier at me ikkje bør bruka endå sterkare incentiv når det gjeld å investera i eigne bustader.

Når det gjeld dette med svart arbeid, er det på ein måte litt rart, synest eg, at me er nøydde til å innføra eit skattefrådrag for at ei næring skal følgja lover og reglar.

Eg jobba litt med forslaget for to år sidan, saman med utgreiingsseksjonen her på Stortinget. Ein annan ting er at det er mange fleire sjølveigarar her i Noreg. Det vil seia at overslaget hadde vore endå større, for i Sverige er det berre dei som er sjølveigarar, som har moglegheit til å bruka dette frådraget.

Når det gjeld frådrag som gjeld tenester i heimen, er det sånn at det berre er dei med store inntekter som har moglegheita til å gjera bruk av desse frådraga. For dei som har låge inntekter, har så låge inntekter at dei faktisk ikkje kjem inn når det gjeld grensene eingong. Ein har heller ikkje i Sverige faktatal på kor stor sysselsetjingseffekt dette frådraget har.

Så har eg lyst til å koma med berre ein liten kommentar til ein annan: I replikkordvekslinga med statsråden før i dag var Venstre opptatt av sunt kosthald, og ønskte å endra momsreglane. Likevel står dei inne for eit forslag, saman med Høgre, i saka om å fjerna skulefrukta – eitt av dei beste tiltaka for sunt kosthald for alle. Eg synest at det forslaget er dagens pinlegaste forslag og årets ròtnaste epleslang.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:20:53]: Jeg ønsker å gi finansministeren muligheten igjen til å gi et klart svar i denne sal – det kunne vært en fin avslutning på hans periode som finansminister. Jeg kommer til å komme inn på oljeskatten, så statsråden kan finne papir og blyant mens jeg snakker, for jeg skal først avlegge representanten Meltveit Kleppa en liten visitt.

Når opposisjonen foreslår endringer i næringsbeskatningen for å imøtekomme utfordringene, som også regjeringen nå ser, knyttet til en todeling i norsk økonomi, sier representanten Meltveit Kleppa at vi ikke kan gjennomføre dette nå, vi må vente til hele pakken gjennomføres i sin helhet, både skatteøkning og skattelettelser. Men da glemmer representanten Meltveit Kleppa at de allerede gjennomfører deler av den pakken man la fram under Høyres landsmøte, for skatteendringene for oljen kommer nå. Hvordan kan det ha seg at de skal gjennomføres nå, mens alt det andre skal vente? Representanten Meltveit Kleppa har rett og slett ikke helhet i sin egen politikk. Da bør hun være forsiktig med å påpeke det hos andre som faktisk har helheten.

Når det gjelder treforedlingspakken som representanten Meltveit Kleppa og andre skryter av: La oss huske at to tredjedeler av de bevilgningene er utenfor handlingsregelen. Hadde de pengene vært innenfor handlingsregelen, kunne ikke finansministeren skrytt av at han brukte mindre penger enn det som var planlagt i tråd med handlingsregelen. Men her har han altså flyttet penger til Investinor utenfor handlingsregelen – et selskap som har 2,5 mrd. kr på konto allerede, og så skal regjeringen skryte av at de skal få 0,5 mrd. kr til, som skal stå på konto. Hvorfor ikke heller gi de pengene til veibygging og avskrivingsregler i dag, sånn at treforedlingsnæringen får forbedringer i dag, istedenfor at et selskap som allerede er stint av penger, skal få penger som de kanskje bruker om mange, mange år? Det er handlingsregelen som skaper problemer, fordi regjeringen skal skryte av at de holder seg innenfor handlingsregelen samtidig som de må komme opp med en treforedlingspakke – men med virkemidler som ikke har noen effekt.

Noen her mener at ROT- og ROS-forslaget til Fremskrittspartiet er unødvendig – det koster bare penger. Det er interessant å merke seg at alle de som vanligvis er bekymret for svart arbeid, for hvordan det ødelegger for ærlige bedrifter og tapper staten for mye penger, plutselig mener at svart arbeid ikke er et problem. I Sverige får en skrive av utgifter på skatten, og så taper staten de skatteinntektene, men poenget fra Sverige er at det plutselig er mange håndverksbedrifter som begynner å få synliggjort sine inntekter. Hvis en tar begge sider av dette regnestykket, ser en at den svenske stat sannsynligvis har tjent penger på dette, fordi en mengde håndverkere nå begynner å betale skatt for sine inntekter. Og det er poenget, da sørger en for at en får en bane der de ærlige konkurrerer på like fot med de uærlige, istedenfor – sånn som vi ser norske håndverksbedrifter bekymrer seg over – at de blir utkonkurrert av de uærlige.

Så til finansministeren: Vil skatteøkningen for oljeselskapene medføre at det blir færre oljeprosjekter, eller blir det like mange? Hvis det blir like mange, klarer ikke jeg å se hvordan det skal motvirke todelingen i norsk økonomi, som statsråden hevder er poenget. Kunne statsråden svare på det, hadde jeg blitt veldig glad.

Gunnar Gundersen (H) [11:24:06]: Det er et par innlegg som jeg har lyst til å kommentere. Jeg synes at en må holde tungen rett i munnen, og enhver skatteendring bør ses i lys av at man bør få et best mulig samsvar mellom samfunnets interesser og den enkelte beslutningstakers interesser. Det bør ligge som en overordnet leveregel. Da sikrer man også stabilitet, forutsigbarhet, langsiktighet osv., for da blir det ikke nødvendig med store endringer brått.

Det er i det lyset jeg finner det litt underlig å høre på Geir-Ketil Hansen og i og for seg også Knut Storberget. Finansministeren sa at vi har beholdt gunstige skatteregler for oljenæringen gjennom en lang oppgangsperiode når det gjelder oljepris – det er vi også enige om. Da vil særlig Geir-Ketil Hansens innlegg kunne ses på som en kritikk av regjeringens eget arbeid. Hvis man skal bruke det som konjunkturvirkemiddel, hvilket jeg mener er en dårlig idé, burde man vært ute mye tidligere. Man kunne heller snakke om den næringsdiskriminering som har foregått i forhold til mye annet næringsliv. Vi vet at avskrivningsreglene er dårligere enn hos våre handelspartnere, veier, samferdsel, alt sammen – man har forsømt investeringer som kan kompensere for det kostnadsnivået vi har. Vi kan ikke si at det er et problem at vi har en næring som til de grader bringer penger inn i statskassen – at det er en utfordring, er noe annet, og det var derfor jeg ristet på hodet, men et problem er det ikke.

Jeg må si at jeg reagerer ganske kraftig når jeg leser leserinnlegg av bl.a. Karin Andersen, som kaller oljenæringen en gjøkunge. Da er det noe Stortinget har gjort galt, og ikke noe galt med næringen, for å si det sånn. Jeg tror at særlig SV, som er så glad i å bruke penger, bør sette enormt pris på at det er noen som faktisk bringer dem inn også – de kan jo tenke litt gjennom det innimellom.

Jeg synes også det blir litt spesielt å bringe Takeda Nycomed inn i dette. Det er et faktum at regjeringen har sittet og sett på en kostnadsutvikling som har gått fra 20 pst. til 70 pst. På ett eller annet tidspunkt vil da en internasjonal eier si at den flytter produksjonen utenlands. Det er det man har gjort ved å åpne landet for mange utenlandske investeringer, og diskriminere privat norsk eierskap, hvilket virkelig har gjort seg utslag i den farmasøytiske bransjen, som i løpet av en 10–15-årsperiode stort sett har gått fra å bestå av mange norskeide bedrifter til snart ikke noen. Så det ligger mye kritikk av egen regjering i både Geir-Ketil Hansens innlegg og Knut Storbergets innlegg.

Laila Marie Reiertsen (FrP) [11:27:14]: Det var representanten frå Arbeidarpartiet som gjorde at eg tok ordet igjen. Eg blir litt forundra og forskrekka over at ein nærast seier at det går så bra her i landet, og at alt er så fint og så flott at vi faktisk ikkje treng fleire nye arbeidsplassar – og ikkje minst anstendige arbeidsplassar. Det er uroande å høyra, men eg berre håpar at folk merkar seg det.

Ein annan ting er at ein ikkje vil lytta til næringa i det heile. Det er fleire næringsaktørar som har ropt og skrike om dette over lang, lang tid: Noko må gjerast, elles et det svarte arbeidet seg inn over oss som driv seriøst. Det vil heller ikkje regjeringa lytta til.

Så er det ca.170 000 kvinner i dette landet som driv med reinhald i heimar, og desse 170 000 kvinnene har ikkje skikkelege arbeidsvilkår. Regjeringa seier at dei berre får halda på. Ho vil ikkje ha skikkelege pensjonsordningar, ho vil ikkje ha skikkeleg lønn, og ho vil ikkje ha skikkelege rettar til sjukefråvære og permisjonar. Eg håpar folk merkar seg det.

Ein annan ting som eg er skuffa over, er det at ein ikkje vil jobba for å få ein ny kultur, ei haldningsendring i heile landet, for at det skal svara seg å kjøpa kvitt arbeid i staden for svart arbeid.

Borghild Tenden (V) [11:28:46]: Jeg vil bare si helt kort – for helsefolkene har kommet – til representanten Eldegard: Jeg ser på ingen måte det ulogiske i det hun refererte til. Bakgrunnen for vårt forslag om å droppe skolefrukt er jo at vi prioriterer, og det Venstre prioriterer, er kunnskap og etterutdanning av lærere. Kunnskap er det vi skal leve av i fremtiden, og en ny regjering må definitivt bruke mer ressurser på kunnskap enn det denne regjeringen gjør. Når det gjelder frukt og grønt, vil foreldre få rikelig adgang til å kjøpe billigere frukt og grønt, så dette var, med respekt å melde, en underlig angrep.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:29:54]: Dette er nok et forsøk fra undertegnede på å få finansministeren til å engasjere seg i debatten i Stortinget om et tema som de selv har tatt initiativ til.

Men la meg først få gi støtte til representanten Tenden. Selv om vi ikke stemmer for forslaget, mener jeg at måten de rød-grønne har behandlet det på, er ganske rar. Spesielt rart er det når representanten Meltveit Kleppa er bekymret over at matprisene kan gå opp for enkelte husholdninger. Jeg har aldri registrert en slik bekymring fra Senterpartiet når en har behandlet landbruksoppgjøret, som faktisk innebærer at både direkte og indirekte kostnader for husholdninger går betydelig opp. Jeg håper at representanten Meltveit Kleppa nå kan gå opp på talerstolen og skissere en ny retning fra Senterpartiet om dette temaet.

Så tilbake til oljeskatten. Regjeringen har sagt at oljeskatteendringen er for å stimulere til kostnadseffektivitet på norsk sokkel, slik at en bidrar til å redusere todelingen i norsk økonomi. Men for at dette skal skje, må det investeres mindre på norsk sokkel, slik at en skal kunne gi bedre vilkår andre steder, under forutsetning av at kapitalen som en ville investert på norsk sokkel, heller investeres i Norge og ikke forsvinner ut av landet. Alternativ forklaring er at mindre press på norsk sokkel gjør at lønnsnivået ikke presses opp på samme måten. Det vil bedre situasjonen for norsk industri.

Regjeringens forutsetning er at det som skaper todeling i norsk økonomi, er ikke nivået i seg selv, men overskridelsene i prosjektene. Den logikken ser ikke jeg. Derfor hadde det vært interessant om finansministeren kunne forklart: Er det færre prosjekter som er hensikten, eller skal en opprettholde prosjektene? Hvis hensikten er færre prosjekter, er det logikk i det regjeringen foreslår, mens hvis en egentlig sier at antall prosjekter skal opprettholdes, kan en ikke si at denne oljeskatteøkningen medfører mindre todeling av norsk økonomi – for det er de samme prosjektene som kjemper om de samme folkene. Og da er det noe hult her. Da er dette bare en vanlig skatteøkning fra regjeringens side for å fylle oljefondet og spare mer penger i utlandet. Det ser jeg ikke poenget i. Petoro, statens eget oljeselskap, har sagt at de frykter at det blir færre prosjekter. Da er det en logikk i det regjeringen holder på med.

Jeg skulle gjerne sett at regjeringen innrømmet dette. Finansministeren har talerstolen her i dag til å kunne det. Men han vet utmerket godt at hvis han er ærlig om dette, kommer store deler av LO-systemet som ønsker alt det beste for oljenæringen, til å gå i taket. Derfor driver han med tåketale i denne saken og vil ikke si hva dette handler om. Representanten Lars Egeland, fra SV, var svært ærlig på sin blogg. Han sa at skatteendringen skal gjøre det mindre lønnsomt å bygge ut marginale felt. Det vil være godt for klimapolitikken, for da reduserer en utslippene – ergo har mindre oljeproduksjon.

Det er et ærlig standpunkt. Regjeringen kan ikke si at den har et godt skatteforslag når de rød-grønne politikerne ikke klarer å være enige om hva konsekvensene av skatteendringen skal være. Da trenger vi en finansminister som oppklarer.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Knut Storberget (A) [11:33:09]: Det var representanten Gundersen som fikk meg til igjen å ta ordet.

Jeg syns det er underlig at når man står overfor forslag fra regjeringa om endringer av skatte- og avgiftsregimet som også kan ha en viss innvirkning på den økonomiske fordelingen i dette landet, blir det med en gang noen fra de rød-grønne går opp på denne talerstolen, nærmest oppfattet som en kritikk av regjeringa. Det må snarere være motsatt. Som vel både Meltveit Kleppa, Geir-Ketil Hansen, undertegnede og flere andre har påpekt i sine innlegg: Når man gjør de grep som nå gjøres, som har betydning for hvordan økonomien vår er delt, og for hvordan vi skal få en mindre todelt økonomi, oppfatter vi det som viktige og riktige tiltak. Men vi oppfatter det også sånn at for hver måned – holdt jeg på å si – er vi avhengige av et finansdepartement og en regjering som er parat til å gjøre de nødvendige grep for å møte den vanskelige økonomiske situasjonen hele Europa befinner seg i.

Jeg oppfatter ikke dette som engangstiltak. Jeg syns regjeringa gjennom flere år har vist at den har den dynamikken og den fleksibiliteten som skal til for å justere kursen på flere områder, når det er nødvendig. Treforedlingssatsingen som nå har kommet, er en god oppfølger til hva man gjorde i fjor på samme tidspunkt. Sånn sett er ikke dette noe som plutselig har dukket opp av hatten.

Jeg er av den oppfatning at regjeringa gjennom disse årene har klart å sikre at vi fortsatt får vekst, at vi har så høy sysselsetting som vi har, og å bidra til å gi næringslivet de nødvendige signaler som gjør det mulig å drive næringsvirksomhet i en svært broket tid.

En av grunnene til at jeg trakk fram Takeda Nycomed, er at det er et veldig godt eksempel på hva slags type utfordringer vi står overfor. Jeg syns representanten Gundersens stadige argumentering om at det nærmest er norsk formuesskattelovgivning som har gjort det vanskelig for denne bedriften, er helt på siden – virkelig helt på siden. Jeg tror ikke norsk formuesskatt var særlig med i vurderingene til de internasjonale selskapene da de kjøpte seg opp i Norge. Og det kan umulig være utslagsgivende når det gjelder spørsmålet om man skal trekke seg ut av Norge, all den tid de eierne som i dag sitter på aksjene i Takeda Nycomed, ikke betaler en øre i formuesskatt til Norge.

Jeg syns at man noen ganger må stikke fingeren i jorda og spørre: Hva er driven i det som skjer? I så måte syns jeg at de tiltak som man behandler i dag, og tiltak i forbindelse med særlig selskapsskatten, som skal behandles på fredag, er gode tiltak for rett og slett å bidra til å sikre at flere arbeidsplasser blir værende i Norge.

Geir-Ketil Hansen (SV) [11:36:24]: Bare et kort svar til Gundersen når det gjelder oljebeskatningen, den moderate skjerpelsen og fradragsmulighetene.

Jeg legger ikke skjul på at SV er veldig glad for at dette grepet nå blir tatt. Vi har over lengre tid vært utålmodige fordi vi frykter konsekvensen av det presset på norsk økonomi som de stadig økte investeringene på sokkelen har bidratt til. Det er et press som er svært alvorlig, og som kan bidra til at en rekke bedrifter i annen industri kan gå over ende – ikke minst innen treforedling, som jeg vet Gundersen er opptatt av.

Derfor er dette tiltaket riktig. Det er svært bra om det bidrar til at investeringer i en del felt blir utsatt, slik at dette blir gjort over lengre tid. Det er et nødvendig og et riktig grep, som jeg er glad for at regjeringen har tatt.

Når jeg hører på Gundersen, konstaterer jeg at Høyre begrenser seg til å kommentere det problemet som dette presset, denne todelingen, medfører. Selv har de ingen relevante tiltak mot dette, annet enn den tradisjonelle skattelettepolitikken som Høyre har stått for over tid. 25 mrd. kr har de ikke har finansiering for – ut fra de påplussinger på andre budsjetter som de bidrar med her i salen. Høyre har begrenset seg til kun å konstatere dette problemet, men har ingen politikk for å motvirke det. Det har derimot regjeringen. Derfor er dette tiltaket så riktig.

Bare en kort merknad til Venstre, som markerer seg med en kritisk merknad til frukt i skolen – nå er jo helsekomiteen kommet til salen, og de skal debattere folkehelsemeldingen senere i denne uken. Det er helt riktig som representanten Eldegard kommenterte: Det er ikke sammenheng i Venstres politikk når det gjelder forebyggende helse, når de går imot et så godt forslag og et så godt tiltak som frukt i skolen.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:38:49]: Den rød-grønne perioden på Stortinget startet med at enkelte partier i konstellasjonen sto ute på plenen og protesterte mot sin egen regjering. Jeg har registrert at det har skjedd også i dag. Det er en fin måte å markere slutten på en rød-grønn periode på.

Jeg venter fortsatt på at finansministeren skal engasjere seg i denne debatten. Det er et paradoks at regjeringen på den ene siden har innført et oljeskatteregime som stimulerer til økt letevirksomhet – ved at en faktisk får kontant betaling når en gjennomfører det, som et forskudd på skatt – men på den andre siden skal ha en politikk som reduserer antall prosjekter som blir realisert, som følge av denne letevirksomheten. Det virker litt selvmotsigende.

Finansministeren har altså ikke villet delta i denne debatten. Hadde en vært fra et av de andre partiene, hadde en gjerne sagt det var feigt. Slike ord bruker vi ikke i Fremskrittspartiet. Jeg er veldig glad for at i hvert fall SV har avklart hva som er regjeringens politikk, nemlig at prosjektene skal utsettes og skal avlyses. Det fikk vi bekreftet av forrige taler. Jeg håper at også Arbeiderpartiet er mann nok til å vedkjenne seg – når de er ute i debatter – hva som er konsekvensene av deres politikk.

Presidenten: Neste taler er representanten Gunnar Gundersen. Gundersen er saksordfører i sak nr. 4, og dersom innlegget gjelder sak nr. 4, har han en taletid på 3 minutter. Det ristes på hodet, da har han 1 minutts taletid.

Gunnar Gundersen (H) [11:40:09]: Det er helt riktig, president.

Jeg måtte reagere når Geir-Ketil Hansen sier at vi ikke har finansiering. Kan Geir-Ketil Hansen påpeke ett budsjett hvor vi ikke har holdt oss innenfor samme ramme som regjeringen? I revidert nasjonalbudsjett nå bruker vi 800 mill. kr mindre, nettopp fordi vi ikke gjentar mye av skatteopplegget vårt – det finner vi ganske fornuftig. Det kan i hvert fall ikke bli stående at Høyre ikke stiller med finansiering. Vi har en rekke tiltak som vi har klart å prioritere innenfor samme ramme som regjeringen. Det gjelder bl.a. bedre samferdsel, forskning og utvikling, det gjelder å stimulere norsk eierskap, og det gjelder å gi skattemessige betingelser som er konkurransedyktige med internasjonalt næringsliv gjennom avskrivningsregler, SkatteFUNN og den type ting. Jeg måtte bare si fra at det innlegget til Geir-Ketil Hansen mer viste at han ikke har fulgt med i timen, enn at vi ikke har presentert alternativer.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:41:13]: Jeg har svart på spørsmålet fra representanten Solvik-Olsen i replikkvekslingen. Det kan så være at representanten Solvik-Olsen ikke var fornøyd med svaret, ikke tok innover seg svaret eller ikke skjønte svaret – det må representanten Solvik-Olsen for så vidt forholde seg til selv.

Det andre jeg vil si, er at finansministeren verken er feig eller ønsker å unngå debatt. Et velment råd til representanten Solvik-Olsen: Et minstemål av saklighet er på sin plass.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:42:08]: Med fare for – for min del òg – for ettertida å bli skulda for å vera feig, lat meg berre klargjera nokre få ting. For det fyrste gjeld det Venstre sitt forslag om reduksjon av momsen på frukt og grønt mot å heva den generelle matmomsen med 10 pst. Det at vi var imot det, tok Solvik-Olsen som eit teikn på ein ny landbrukspolitikk. Eg kan roe både han og dei som er meir opptekne av norsk landbrukspolitikk enn Solvik-Olsen: Den store ueinigheita som er mellom Framstegspartiet og Senterpartiet på det feltet, ligg nok fast.

Så til petroleumsskatten. Når regjeringa varsla dette grepet den 5. mai, sette det i verk frå same tid og la til grunn overgangsordninger for dei prosjekta som er komne i departementet, synest vi i Senterpartiet at det er ei ryddig ordning. Desse ulike pakkane inneheld fleire delelement som skal verka saman, både vekstpakken og pakken for treindustrien.

Så må eg seia at det er rimeleg spesielt å stå her så – eg må nesten bruka uttrykket – sjølvtilfreds og trekkja konklusjonar fordi det her kan vera nyansar i syn mellom Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV i enkeltspørsmål. Det skulle jo berre mangla. Det verkar rimeleg sjølvtilfreds å stå her då, som representant frå eit parti som kallar handlingsregelen ein «huskeregel». Heile innstillinga til revidert viser at det på den eine sida er fire parti som seier til det norske folk at dei vil regjera saman frå hausten av, men du verden så store punkt med ueinigheit det er. Det blir ikkje enkelt – verken for dei eller for veljarane – å forhalda seg til det.

Presidenten: En rekke av de debattene det nå vises til, kommer i løpet av den uka vi nå er inne i, og man kan kanskje ha de innleggene i de debattene!

Representanten Borghild Tenden har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Borghild Tenden (V) [11:45:31]: Veldig, veldig kort: Jeg tar ordet på grunn av det representanten Geir-Ketil Hansen sa. Hadde regjeringspartiene vært opptatt av sunn mat og sunn livsstil, hadde de gått for Venstres forslag, som går på momsfritak for frukt, grønt og økologisk mat. Det undrer meg at partiet SV ikke ser at dette er en klok måte å drive skattepolitikk på.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:46:20]: Jeg må delta litt i debatten mellom statsråden og representanten Solvik-Olsen, jeg også. Jeg undrer meg over at statsråden etter mye om og men endelig går opp på talerstolen for ikke å utdype hva han faktisk ønsker å mene om en skatt på 70 mrd. kr. Er det slik at 70 mrd. kr mer i skatt over 35 år – 2 mrd. kr i året – gjør at det blir færre prosjekter, altså at lønnsomheten til bedriftene vil si at det blir færre prosjekter, og at regjeringens mål om mindre todeling i norsk økonomi står ved lag? Hvis det ikke blir færre prosjekter – som statsråden antydet i sitt svar til Solvik-Olsen – hvordan kan det da bli mindre todeling i norsk økonomi? Da blir det akkurat de samme ingeniørene og de samme talentene som går ut i bransjen og fortsetter å være i bransjen, og todelingen fortsetter som før. Man kan ikke gjøre begge deler, både tilfredsstille SV på den ene siden og lure velgerne på den andre siden.

Jeg må si at statsråden skal ha all mulig respekt, men han kan også vise respekt tilbake til representantene i salen. Å si at Ketil Solvik-Olsen ikke var saklig i sitt innlegg, er meningsløst. Det som mangler her nå, er et svar på spørsmålet. Statsråden kan komme opp her og si om det blir færre prosjekter, flere prosjekter eller like mange prosjekter. Det synes jeg statsråden kan svare på.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1–5.

Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 6 og 7 behandles under ett. – Det anses vedtatt.