Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Magne Rommetveit (A) [18:28:01]: (ordførar for saka): Den framlagde stortingsmeldinga om verksemda i Avinor gjev eit godt bilete av utviklinga i selskapet sidan den førre eigarmeldinga vart lagd fram i 2009. Dei overordna strategiane for Avinor har i hovudsak lege fast sidan selskapet vart skipa i 2003, og meldinga legg heller ikkje opp til å endra desse.

Avinor sitt samfunnsoppdrag er å eiga, driva og utvikla eit landsomfattande nett av lufthamner for sivil sektor og ei samla flysikringsteneste for sivil og militær sektor.

Hovudregelen må vera at drift og utvikling av flyplassar skal handterast innanfor Avinor-systemet. Den solidariske ordninga der overskotet frå dei bedriftsøkonomisk lønsame lufthamnene er med på å drifta og utvikla dei flyplassane som ikkje går med overskot, er svært viktig for å oppnå regional utvikling.

Dei største inntektsbringande lufthamnene må sikrast gode rammevilkår for at dei også i framtida skal kunna bidra positivt både økonomisk og trafikkmessig i det store lufthamnnettet. Likeeins må dei mindre lufthamnene sikrast ein operativ standard som sikrar at den viktige rolla dei har i det samla lufthamnnettet, ikkje vert svekt. Så er det slik mange stader i landet vårt at lufthamnene og rutenettet er avgjerande for busetnad og for næringsliv.

I samband med finanskrisa var det ein nedgang i flytrafikken i åra 2008 og 2009, men åra etter dette har det vore stor vekst, og prognosane tilseier no ein trafikkvekst på 2,3 pst. i åra framover.

Noreg har teke på seg eit internasjonalt samarbeid ved å slutta seg til NEFAB, og ein samla komité er oppteken av at dette samarbeidet vert ført vidare med sikte på å oppnå ei felles luftromsblokk, der også Sverige og Danmark er med.

Komiteen ser positivt på at Samferdselsdepartementet ønskjer å leggja til rette for fleire direkteruter mellom utlandet og fleire av lufthamnene våre, men me er også samla i å uttrykka eit klart ønske om at me må få tidssparande og effektiviserande endringar i det systemet som i dag gjeld for tollhandsaming for flyreisande i transfer på norske lufthamner. Forenkling på dette feltet vil vera positivt for dei reisande, og det vil gjera norske lufthamner endå meir attraktive.

Når det gjeld investering i nye lufthamner, ser ein samla komité positivt på at Avinor planlegg vidare med sikte på investering i ny lufthamn på Helgeland – i Mo i Rana – og ny lufthamn i Hammerfest, og at det vert arbeidd vidare med utgreiing av spørsmålet om ny løysing for lufthamnene i Lofoten. Det vert her lagt til grunn at Avinor vert tilført midlar for å kunna gjennomføra investeringar i nye lufthamner på Helgeland og i Hammerfest.

I komiteen sine merknadar peikar opposisjonspartia på trongen for investeringar ved ei rekke andre lufthamner, medan regjeringspartia i den samanhengen syner til investeringsplanen og omtale i NTP når det gjeld realiseringa av dei einskilde prosjekta.

Når det gjeld flysikringstenesta, sluttar komiteen seg til at Avinor kan skilja ut flysikringsdivisjonen innanfor Avinor AS i eit dotterselskap, og det vert understreka at Avinor har ansvaret for at det til kvar tid er tilstrekkeleg bemanning ved flysikringstenesta. Situasjonar av den typen som oppstod i flygekontrolltenesta sommaren 2012, kan ikkje aksepterast.

Avinor legg opp til eit høgt investeringsnivå i åra framover. Komiteen sluttar seg til investeringsplanen, men vil likevel understreka at staten som eigar må følgja nøye med på den finansielle situasjonen og koma attende til Stortinget med ei oppdatering av framdrifta i investeringsplanen og ei fornya vurdering av dei finansielle rammevilkåra for Avinor.

Transport- og kommunikasjonskomiteen har gjennom meldinga og høyringar fått eit breitt og godt innsyn i eit felt som er svært viktig for å knyta landet og folket vårt saman. Den norske luftfartsmodellen er ein suksess, og eg har god tru på Avinor – også for framtida.

Presidenten: Før neste taler får ordet, vil presidenten bare gjøre oppmerksom på at denne saken er uten dissenser, og at taletidsopplegget ikke innebærer et pålegg om å ta ordet, heller ikke et pålegg om å bruke hele taletiden.

Dette er en generell bemerkning og ikke rettet spesielt til neste taler, som er representanten Jan-Henrik Fredriksen.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [18:33:15]: Luftfart i Norge er viktig, og i så måte er denne meldingen om Avinor et godt bidrag til å sette luftfart på dagsordenen. Luftfarten gir det reisetilbudet i Norge som faktisk er det reelt landsdekkende reisetilbudet vi har. Det er derfor kjempeviktig både for de større flyplassene – med befolkningskonsentrasjoner – og for de mindre stedene, som har en avhengighet til luftfart, på samme måte som sentrale strøk, til alt fra ambulanser til syketransport. Behovet er landsdekkende, stort og viktig.

Luftfarten må gjennom hele virksomhetskjeden baseres på sunn konkurranse for å gi passasjerene det beste tilbudet. Det bør legges til rette for konkurranse om kontrakter for drift, vedlikehold og utvikling av våre flyplasser med klare og tydelige kvalitetskrav og sikkerhetskrav. For Fremskrittspartiet er det svært viktig at også flyplasser som ikke er underlagt Avinor-systemet, blir likebehandlet med lufthavner i Avinor-systemet. Dette gjelder Sandefjord lufthavn, Torp, og Moss lufthavn, Rygge, hvor åpningsbestemmelsene som må håndheves, har lik praksis med dem som blir brukt på lufthavner underlagt Avinor.

Men også Notodden, Skien og Stord befinner seg i en situasjon på utsiden av Avinor-systemet og bør likebehandles gjennom dagens kryssfinansieringsopplegg. Det blir veldig fort feil når næringslivet på Stord er viktig nok som begrunnelse for å komme inn under kryssfinansieringen, mens næringslivet i Skien og Notodden ikke er det. Derfor foreslår Fremskrittspartiet i innstillingen om NTP å innlemme Notodden og Skien i Avinors kryssfinansieringssystem. Det ser nærmest ut som om noen har snakket sammen og fått godkjent noe, men for denne sal bør likebehandling være et prinsipp.

Fremskrittspartiet ønsker en effektiv luftfart og ser at det er store effektiviseringsmuligheter når det gjelder de reisende i dag. Reisende og persongods som kommer til Norge via Gardermoen, må tollbehandles på Gardermoen. En bedre løsning ville være at det ble opprettet en «transit gate» for reisende, slik at passasjerer kan gå direkte fra utland og over til innland med fortolling på sluttdestinasjon. Hver passasjer kaster bort nærmere én time på å vente på bagasjen, for deretter å fortolle og så stille seg i kø for ny innsjekk på Gardermoen. Dette vil også bedre situasjonen for flyselskapene. Det blir litt meningsløst når regjeringen hevder at det er nedsatt arbeidsgrupper som skal ivareta dette og få fram en løsning. Det er tid for handling. EU-land som Sverige og Danmark har dette på plass, og tiden er overmoden for at vi også i Norge får det på plass.

Fremskrittspartiet er, i likhet med Samferdselsdepartementet, kritisk til utviklingen av Avinors kommersielle virksomhet som ikke støtter opp under kjernevirksomheten. Det siktes til eiendomsselskap, hotelldrift, parkeringshus og parkeringsplasser. En utvidelse av virksomheten kan fort komme i konflikt med lokalt, regionalt og nasjonalt næringsliv.

Fremskrittspartiet er positive til at flysikring etableres i et eget aksjeselskap, noe som for øvrig er helt nødvendig for å ivareta krav som uavhengig økonomi etter nye EU-regler. Men Fremskrittspartiet er uenig i at dette skal måtte være et datterselskap av Avinor. Et slikt selskap – eid av Avinor – blir nok en monopolist eid og drevet av en annen monopolist, Avinor, hvor eierselskapet til enhver tid kan styre bunnlinjen slik man selv ønsker det gjennom prisfastsettelse.

Helt til slutt: Fremskrittspartiet støtter Avinors arbeid med å få på plass fjernstyring av mindre flyplasser og forutsetter at sikkerheten også her blir ivaretatt på en god måte.

Lars Myraune (H) [18:37:56]: Jeg skal forsøke å ta presidentens anmodning om ikke å bruke full taletid ad notam.

Bondevik II-regjeringen moderniserte norsk luftfart betydelig. Avinor fikk da muligheten til å utvikle seg og legge gode investeringsplaner for framtiden. Vi ser at det har virket. Derfor er Høyre i all hovedsak svært fornøyd med den tjenesten som Avinor utfører, og ser fram til at det skal være like bra i framtiden.

Et godt flytransporttilbud er helt avgjørende for befolkningen og næringen i distriktene. I dag står Avinor overfor store investeringer – ca. 20 mrd. kr til sammen. Det dreier seg først og fremst om de store flyplassene som går med overskudd, men som har en kraftig økning i trafikken. Det dreier seg også om Helgeland, Lofoten og Hammerfest, som alle tre trenger en viss forlengelse – og en av dem også helt ny flyplass.

Vi er fornøyd med at regjeringen sier at hvis disse utbyggingene skal gjennomføres, vil det komme midler. Det må det, og det er vi glad for blir sagt her.

Vi er også enig i den kryssfinansieringen som regjeringen foreslår, hvor det overføres midler fra de store til de små, og vel er det riktig å fokusere på kostnadsnivået på de små flyplassene. Det mener vi er veldig viktig, og det er gjort med programmet «Remote Tower», som er prøvd i Lofoten med kontroll fra Bodø. Dette er etter vår mening meget vellykket.

For ett år siden hadde vi problemer med uro hos flygelederne. Det tror vi er løst for denne sommeren, og det er vi veldig glad for. Likevel mener vi at flysikringstjenesten bør skilles ut fra lufthavntjenestene. Det høres helt naturlig ut.

Vi vil også poengtere at flygelederne – i den grad det kan oppstå konflikt – ikke behøver å kunne norsk, fordi arbeidsspråket i alle fall er engelsk. Vi er også opptatt av at Rygge og Torp skal ha samme rammebetingelser som de 46 flyplassene som drives av Avinor, både når det gjelder åpningstid, og når det gjelder kostnader for øvrig.

En annen ting jeg vil ta opp, er bagasjehåndteringen når man kommer fra utlandet. Det har vi gjort over noe tid nå. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som vel er i ferd med å levere sin innstilling, og vi håper at vi kan få en rask håndtering av dette spørsmålet. Vi mener at de fire store flyplassene bør innlemmes i dette, så lenge passasjerene skal til en flyplass som det er tollpraksis på.

Til slutt noen kostnadssaker. Vi er litt bekymret over kostnadsutviklingen. German Airport Performance, som hadde en gjennomgang av Avinor for litt siden, kom fram til at effektiviteten var mindre i dag enn i 2002. Vi vet at mye går veldig bra, men at deler av virksomheten er litt kostbar. Når vi vet at man i europeisk luftfart har en intensjon om at man skal redusere kostnadene i lufttrafikken med minst en tredjepart, vil dette bli en utfordring. Det håper vi at selskapet er i stand til å håndtere. Vi får ønske dem lykke til videre.

Hallgeir H. Langeland (SV) [18:41:35]: På oppmoding frå presidenten har eg gjort betydelege reduksjonar i manuskriptet. Derfor vil eg i hovudsak berre slutta meg til saksordførarens glimrande innlegg, ikkje minst til det som knyter seg til den arbeidsgruppa som jobbar med tollbehandling for å få til ei forenkling der. Den konklusjonen må komma snart. Det kjem vel ikkje først og fremst an på Avinor, men vel heller på eit anna departement enn Samferdselsdepartementet, trur eg.

Så synest eg leiinga i Avinor gjev inntrykk av at ein arbeider godt og har ro i rekkene – i alle fall for tida. Ein får ofte gjort meir når ein spelar på lag.

Til slutt er det to ting som eg ønskjer at Avinor skal ta enda større omsyn til. Eg får ein del spørsmål knytte til støy, ikkje minst når det gjeld min eigen flyplass – Sola. Går det an å gjera meir for å sørgja for at naboane ikkje får så mykje trøbbel med støy frå flyplassen?

Det andre gjeld universell utforming. Nokre rullestolbrukarar fortel meg at eitt flyselskap oppsøkjer gater som er universelt utforma, og at rullestolbrukarar dermed kan køyra på vanleg vis, men at andre selskap køyrer til dei gatene der du må ned trappa, og dermed må ha assistanse for å komma seg ned. Viss det var mogleg å gjera noko med det, ville ein få enda fleire fornøgde brukarar.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [18:43:24]: Senterpartiet vil understreke at Avinors samfunnsoppdrag er å eie, drive og utvikle et landsomfattende nett av lufthavner og flysikringstjenester for sivil og militær sektor. Når jeg sier dette, er det fordi jeg er opptatt av at man fra Avinors side ikke skal spre virksomheten på så veldig mange andre områder enn det som er kjernevirksomheten. Det er òg meget viktig å understreke at den solidariske ordningen der overskuddet fra de bedriftsøkonomisk lønnsomme lufthavnene skal bidra til å drifte de lufthavnene som ikke går med overskudd, videreføres. Det er nettopp solidarisk å sikre at hele landet kan ha et finmasket nett av lufthavner til gode for landets befolkning.

Senterpartiet er derfor positiv til en videre investering i lufthavner. Jeg kan nevne Stokka og Stokmarknes, at det planlegges videre når det gjelder ny lufthavn i Mo i Rana og i Hammerfest, og at avklaringen knyttet til ny lufthavn i Lofoten vil videreføres. Videre er det viktig at de mindre lufthavnene sikres en operativ standard som sikrer den viktige rollen de har; at den rollen ikke svekkes. For mange med meg er dette en del av det viktigste kollektivtilbudet vi har. Det sikrer at vi kan reise effektivt fra nord til sør og vice versa, også internt i landsdeler og regioner.

Jeg har også et oppdrag som jeg har lyst til å nevne for Avinor. Det er at man må legge godt til rette for at kollektivtilbudet kan utvikles rundt lufthavnene. Det er viktig at man med hensyn til kollektivtilbudet får mest mulig sømløse reiser.

I likhet med flere av de foregående talerne er også Senterpartiet positiv til at vi skal få på plass en enklere og mer effektiv tollavklaring for reisende i transfer på norske lufthavner.

Til slutt: Senterpartiet slutter opp om den investeringsplanen som Avinor legger opp til, men ser at det er viktig at staten følger nøye med, sånn at de skisserte investeringene kan realiseres.

Knut Arild Hareide (KrF) [18:45:41]: (leiar i komiteen): Avinor er ei suksesshistorie. Forvandlinga som gjorde Luftfartsverket til Avinor, har gått føre seg over fleire år, og me ser nå resultatet – svært god drift. Det er noko å tenkje på at òg Jernbaneverket var inne i den same positive omstillinga og kunne ha vore i ein langt betre posisjon om ikkje dei raud-grøne hadde valt å avslutte den fornyingsprosessen som var på gang der.

Eg har lyst til å peike på ei sak som òg saksordføraren tok opp. Det gjeld korleis me behandlar dei passasjerane som reiser transfer, eller som reiser vidare. Dette var ei sak eg tok opp med dåverande samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa i Stortinget 10. november 2009. Eg viste til den praksis som er på Arlanda, og Meltveit Kleppa sa ho ville følgje opp dette. Det gjekk nesten to år før me fekk ei arbeidsgruppe. Den arbeidsgruppa blei sett ned sommaren 2011. Nå er det gått snart to år. Me har ikkje fått noko resultat frå dette arbeidet. Me kan nå altså berre sjå på at svenskane gjer dette på ein betre måte, som er meir venleg for dei reisande. Framleis ventar me på svar. Kanskje statsråden kan seie noko om dette?

Det overordna er at me har fått ei modernisering av norsk luftfart. Avinor, tidlegare Luftfartsverket, blei omdanna til eit statleg AS. Avinor har fått heilt andre moglegheiter. Dei kan leggje planar, og ikkje minst kan dei vere framsynte og sikre i det dei gjer. Nå er det tid for å ta nye steg. Det legg òg regjeringa opp til. Dei vil skilje ut flysikringsdivisjonen. Det kan gi moglegheiter for eit nordisk samarbeid – sjølv om det er noko me ikkje veit – men det gir nye og større moglegheiter for Avinor.

Avinor skal i perioden 2013–2017 gjere investeringar for 20,6 mrd. kr. Me veit at det er store investeringar. Det er likevel noko eg uroar meg for, og det gjeld situasjonen på Flesland. Investeringar som er heilt nødvendige å gjere på Flesland, men som ikkje er på plass fordi ein investerer andre plassar, gjer at Flesland nå blir hangande etter. Me ser at situasjonen på Flesland er ganske kritisk, og det er derfor viktig at dette arbeidet følgjer dei opphavlege planane til Avinor.

Statsråd Marit Arnstad [18:48:39]: I et grisgrendt land som Norge er luftfarten viktig for at vi skal kunne opprettholde bosetting og sysselsetting i alle deler av landet. For regjeringen er det statlige eierskapet av Avinor et sentralt politisk virkemiddel for at hele landet skal ha et godt luftfartstilbud.

Samfunnsoppdraget til Avinor er å eie, drive og utvikle et landsomfattende nett av lufthavner for sivil luftfart og en samlet flysikringstjeneste, og det er staten som avgjør hvilke lufthavner selskapet skal drive. Avinor skal i størst mulig grad være sjølfinansierende, og den solidariske samfinansieringen mellom lufthavner – såkalt kryssubsidiering – skal videreføres. I meldingen har regjeringen understreket at den vil sikre Avinor rammebetingelser som gjør selskapet i stand til å opprettholde og videreutvikle et framtidsrettet og effektivt lufthavnnett.

Som følge av trafikkvekst står Avinor overfor store investeringer de neste årene. Avinors investeringsplan for 2013–2017 omfatter investeringer på 20,6 mrd. kr. Regjeringen er positiv til investeringsplanen og legger til grunn at hoveddelen av investeringene skal kunne gjennomføres innenfor dagens rammevilkår.

I meldingen er det likevel vist til at regjeringen vil følge situasjonen nøye og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2014 med en oppdatering av framdriften i investeringsplanene og en fornyet vurdering av Avinors rammevilkår.

Etter at meldingen ble lagt fram, har jeg blitt orientert av Avinor om overskridelser ved utbyggingen på Gardermoen. Det er uheldig med en slik type overskridelse, og Samferdselsdepartementet vil følge dette nøye opp overfor Avinor. Samtidig er også den type overskridelse noe som regjeringen vil måtte ta med i vurderingene når vi kommer tilbake til Stortinget i 2014.

Samferdselsdepartementet har merket seg at det er et effektiviseringspotensial i Avinor, og jeg legger til grunn en forventning om en effektivisering i selskapet.

I meldingen har regjeringen vist til at den er positiv til at Avinor planlegger videre med sikte på investeringer i nye lufthavner på Helgeland, i Mo i Rana og i Hammerfest. I tråd med Nasjonal transportplan skal det arbeides videre med regionalpolitiske avklaringer og en bredere vurdering av de regionalpolitiske konsekvensene for Helgeland, mens det for Hammerfest er behov for ytterligere utredninger av lokaliseringsspørsmålet. Ingen av disse prosjektene ligger inne i Avinors investeringsplan, og regjeringen legger til grunn at Avinor vil bli tilført midler for å gjennomføre disse investeringene.

Som det ble varslet i NTP, er det videre behov for utredning av spørsmålet om ny lufthavnløsning for Lofoten. Ut fra NTP følger det også at det skal startes opp en prosess for å få på plass en langsiktig løsning for sivil luftfart i Bodø. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan eventuell statlig støtte skal innrettes ved endringer i lufthavnstrukturen.

Utviklingen innen flysikringstjenesten er viet stor plass i meldingen. Flysikring og lufthavnsdrift er to forskjellige forretningsområder, og Samferdselsdepartementet vil åpne for at Avinor kan skille ut flysikringsdivisjonen som et eget datterselskap av Avinor AS.

Samferdselsdepartementet vil ellers ikke åpne for at Avinor skal kunne engasjere seg i leveranse av flysikringstjenester i utlandet, utover det som måtte følge av Norges deltakelse i den nordeuropeiske luftromsblokken NEFAB. Samferdselsdepartementet vurderer det heller ikke som formålstjenlig å konkurranseutsette flysikringstjenestene i Norge. Departementet vil likevel åpne for at lufthavner utenfor Avinor som i dag kjøper flysikringstjenester av Avinor, sjøl skal kunne velge om de vil kjøpe derfra eller kjøpe flysikringstjenester fra andre leverandører.

Representanten Hareide stilte meg et spørsmål om forenklet transfer og viste til den forhistorien som den saken har. Det er riktig at det har vært nedsatt en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å gå igjennom den problematikken, og de avgir sin innstilling i disse dager. Regjeringen tar da sikte på å kunne komme tilbake med en videre vurdering og avklaring av det spørsmålet ganske raskt.

Som en oppsummering vil jeg vise til at meldingen legger et solid grunnlag for en god utvikling av Avinor de neste årene, slik at selskapet kan oppfylle det viktige samfunnsoppdraget de har, også i tiden framover. Og jeg må si at jeg er glad for at det er en samstemt komité som står bak dagens innstilling.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [18:53:38]: Vi ser at Avinor har store investeringsbehov de neste årene, og selv om jeg forstår at de fire største lufthavnene har prioritet, så må også Avinor investere en rekke andre steder – fra Kjevik, Kristiansand, i sør til Kirkenes og Hammerfest i nord. Hva mener statsråden om dagens utbyttepolitikk, hvor vi i dag tar over 500 mill. kr i utbytte, som blir overført til fordel for statskassa – penger som Avinor meget vel kunne ha investert i utbedringer av flyplasser? Og er det ikke slik at Avinor har best bruk for disse pengene selv, når vi ser hvilke oppgaver de faktisk har stående foran seg?

Statsråd Marit Arnstad [18:54:34]: Regjeringen legger ikke til grunn noen endringer i dagens utbyttepolitikk, som jo for så vidt ikke er særegen for Avinor, men som på generelt grunnlag gjelder for statlige selskap, og som alle statlige selskap – også Avinor – blir nødt til å forholde seg til. Så vi har ikke koblet utbyttepolitikken med de behovene de nødvendigvis har i sin investeringsplan, men vi sier jo også i meldingen at vi vil komme tilbake til spørsmålet om en mulig tilføring av midler, bl.a. når det gjelder den type lufthavner som representanten her nevner, og også når det gjelder andre deler av investeringsplanen til Avinor.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [18:55:40]: Dette har vært en fornøyelig debatt – ukontroversielt, og alle jubler. En viktig del av norsk infrastruktur er flyttet på utsiden av statsbudsjettet til et eget selskap som får gjøre sine egne vurderinger, sine egne investeringsplaner, får ha sitt eget budsjett, kan be om å få tilført egenkapital fra staten – som vil være penger som tilføres utenfor handlingsregelen – og alle er strålende fornøyd og jubler over at Avinor er flinke. En er litt bekymret over en mulig overskridelse på investeringer, men ingen stiller spørsmål ved måten dette skjer på, ingen stiller spørsmål ved organiseringen. Tvert imot er en veldig fornøyd.

Da begynner jeg å lure: Når dette er en suksess, hvorfor kikker vi ikke på dette som en måte å organisere veibygging og jernbaneutbygging på – i tråd med det som finansministeren anbefalte før han ble finansminister, nemlig f.eks. å organisere Statens vegvesen – eller Jernbaneverket – på samme måten som Avinor? For da kunne vi jo gitt også dem den samme muligheten til å planlegge langsiktig, ha eget budsjett og gjennomføre prosjektene bedre og billigere enn i dag.

En er altså samstemt om at Avinor er en god idé, og jeg håper denne debatten også har inspirert til å kikke på måten å organisere øvrig infrastruktur på. En har fått det til på flyplasser, en har fått det til på kraftlinjer, en har fått det til på kraftproduksjon, på oppdrettsanlegg – men dessverre ikke på vei og jernbane.

Jeg skal ikke hale ut debatten mer, utover å håpe at i hvert fall samferdselsministeren reflekterer litt over dette. Hun skulle være et friskt pust i regjeringen, men så langt er hun dessverre en brems.

Tone Merete Sønsterud (A) [18:57:35]: Representanten Hareide, og nå Solvik-Olsen, snakket i sine innlegg om organiseringen av Avinor og fortalte oss at den var vellykket og at selskapet driftes bra. Det er jo greit, og det er vi for så vidt enig i, men jeg vil nok understreke at det har vært noen skjær i sjøen på veien fra Luftfartsverket og fram til i dag, for å si det mildt, men vi gleder oss over at det er et selskap som i dag går bra.

Men enda mer interessant er det når representanten Hareide sammenligner Avinor med Jernbaneverket. Det er jo en litt snodig sammenligning. Avinor har bl.a. helt andre inntektsmuligheter enn det Jernbaneverket har, bl.a. taxfree. Mener Kristelig Folkeparti at det er en idé å åpne for dette også på jernbanestasjoner?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.