Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten forslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Halleraker (H) [18:09:57]: (ordfører for saken): I denne saken behandler vi et representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å effektivisere arbeidsinnvandringen til Norge gjennom enklere regler, bedre rutiner og raskere saksbehandling. Det er bred politisk enighet om at Norge trenger utenlandsk arbeidskraft. Forslagsstillerne viser bl.a. til behandlingen av St.meld. nr. 18 for 2007–2008 om arbeidsinnvandring, da Stortingets flertall, alle unntatt representantene fra Fremskrittspartiet, var enige om at regelverket på området skulle gjøres enklere og mer oversiktlig. Vi var også enige om at saksbehandlingsprosedyrene skulle forbedres, og at det skulle iverksettes en rekke tiltak for å legge til rette for å dekke behovet for utenlandsk arbeidskraft.

Forslagsstillerne viser til at norsk arbeids- og næringsliv vil ha behov for spesialkompetanse for å klare konkurransen med internasjonale selskaper, og at det av flere grunner ikke er noen selvfølge at den kompetente arbeidskraften søker seg til Norge.

Det er etter hvert bred oppslutning om at Norge er blitt et flerkulturelt land, der innvandrere beriker både samfunnet og arbeidslivet gjennom den erfaring, kunnskap, arbeidsvilje og innsats de bidrar med. De har også ideer som kan bidra som følge av at de har en annen kulturelle bakgrunn.

Samtidig byr det flerkulturelle samfunnet på utfordringer som må løses for å kunne realisere hvert enkelt menneskes muligheter. Et flertall i komiteen mener grunnleggende verdier som demokrati, ytringsfrihet og respekt for enkeltmennesket må ligge til grunn for et flerkulturelt Norge.

Vellykket integrering bygger på gjensidighet i plikter og rettigheter, kommunikasjon, anerkjennelse og respekt for hverandre som mennesker. Derfor er det viktig å styrke innsatsen for å få flere innvandrere til å delta i arbeidslivet.

Det er bred enighet om at utgangspunktet for dem som ikke har et beskyttelsesbehov, må være at de kan forsørge seg selv og sin familie.

Høyre stiller klare økonomiske krav til dem som henter familien til landet. Det å bli fullverdig medlem av det norske samfunnet som statsborger innebærer både rettigheter og plikter. Det stiller krav til den enkelte, men det krever også at samfunnet godtar nye statsborgere. De som får norsk statsborgerskap, har bodd i Norge i flere år. Da må samfunnet forvente at de i løpet av denne perioden har tilegnet seg et kunnskapsnivå om både språk, verdier og samfunnsforhold.

Ethvert rettssamfunn må bekjempe diskriminering uansett på hvilket grunnlag det skjer. Høyres utgangspunkt er at det er enkeltmennesker som blir diskriminert. Beskyttelse mot diskriminering må derfor knyttes til individer, ikke grupper.

Vi har i merknadene i denne saken vist til Høyres representantforslag fra 2011, hvor vi definerte ti punkter for en bedre integrering. Vi foreslo da å styrke innvandrernes muligheter gjennom språk og arbeid, å utrede suksesskriteriene for flerkulturell rekruttering og å foreta språkkartlegging før skolestart. Vi ville, som Venstre, ha noe vi kalte for et hurtigsporsystem for forhåndsgodkjente bedrifter. Vi ville ha en blått kort-ordning. Vi ville ha aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere og gratis kjernetid i barnehagen når mor eller far deltar på introduksjonskurs. Vi ville ha godkjenningsordninger for innvandrernes utdanning. Vi ville styrke boligpolitikken og ha en språk- og kunnskapstest for statsborgerskap.

En rekke av disse forslagene er sammenfallende med intensjonen i Venstres representantforslag, men ikke alle. Men vi signaliserer her og nå at vi vil stemme for Venstres forslag nr. 3, som er lagt ut i salen i dag.

Lise Christoffersen (A) [18:14:52]: Som saksordføreren har redegjort greit for når det gjelder hovedtrekkene i denne saken fra Venstres stortingsgruppe, inneholder saken tolv forslag som Venstre mener vil bidra til enklere regler, bedre rutiner og raskere saksbehandling ved rekruttering av arbeidskraft fra utlandet.

Det var en enstemmig komité som innstilte på at forslagene skulle vedlegges protokollen, så jeg registrerer at Høyre har endret oppfatning siden vi avga innstilling i saken.

Jeg har lyst til å rette blikket bakover, mot perspektivmeldingen, som ble behandlet her i Stortinget 29. april i år. Der beskriver regjeringen framtidige utfordringer og muligheter for norsk økonomi og velferd, herunder den kraftige økningen i arbeidsinnvandringen til Norge etter EU-utvidelsen i 2004. Fra 2005–2012 har det blitt om lag 330 000 flere sysselsatte i landet. Det er mer enn ti ganger så mange som i perioden 2001–2005. Rundt 60 pst. av denne økningen har vært innvandrere.

Bedrifter og offentlige arbeidsgivere ville ikke hatt mulighet til å hente denne arbeidskraften innenlands, så arbeidsinnvandrere representerer et positivt tilskudd til arbeidsstyrken. De bidro til å forlenge den sterke oppgangskonjunkturen i norsk økonomi i forkant av finanskrisen, og de to siste årene har vi igjen sett at arbeidsinnvandring bidrar til økt produksjonskapasitet og evne til omstilling i norsk økonomi. Det er, som saksordføreren sa, bred enighet i Stortinget om at arbeidsinnvandrere representerer en ressurs for Norge, og at det er viktig at vi greier å rekruttere kvalifisert arbeidskraft på en rask og effektiv måte.

Jeg vil samtidig minne om at regjeringen til nå har lagt fram tre handlingsplaner mot sosial dumping. Det er viktig at rekruttering av arbeidskraft skjer innenfor de spillereglene som gjelder i norsk arbeidsliv.

Komiteen fremmet opprinnelig en enstemmig innstilling om at forslagene fra Venstre skulle vedlegges protokollen. Begrunnelse for det er at forslagene enten er gjennomført allerede, har vært vurdert tidligere og/eller anses som en mindre effektiv løsning enn de ordningene som gjelder i dag.

Forslagsstillerne underbygger det de mener er et behov for mer effektive regler med at Norsk Industri i en tidligere høringsuttalelse har vist til stor mangel på arbeidskraft i ulike bransjer. Statsråden påpeker imidlertid i sitt brev til komiteen at det ikke er gitt tilbakemeldinger fra arbeidsgiverhold som tyder på at det er regelverket som er hovedårsaken til det.

Det første forslaget, å gjeninnføre en spesialisthjemmel og utvide den til å omfatte ikke-faglærte arbeidsinnvandrere, er ikke særlig aktuelt. Den hjemmelen vi hadde, ble opphevet fordi den ble misbrukt i betydelig grad og ble et skalkeskjul for sosial dumping. Det samme gjelder forslag nr. 2 om jobbsøkervisum. Forslag nr. 3 om forhåndsgodkjenning, forslag nr. 5 om at arbeidsgiver i større grad skal bestemme kravene til kompetanse, forslag nr. 6 om enklere prosedyrer for fornyet arbeidstillatelse, forslagene nr. 8 og 9 om familieinnvandring ble alle fremmet i representantforslaget fra Høyre som ble behandlet her i salen i november 2011, og de var ikke helt nye den gangen heller.

Forhåndsgodkjenning av bedrifter ble vurdert og forkastet i forbindelse med St.meld. nr. 18 for 2007–2008 Arbeidsinnvandring i juni 2008. I stedet ble det innført en enklere ordning med tidlig arbeidsstart, som også innebærer at det er arbeidsgiveren som vurderer arbeidstakerens kompetanse. I EFFEKT-programmet er det allerede innført enklere prosedyrer for fornyelser. Familieinnvandringssakene fra tredjeland tar nå ca. tre måneder. Siden det er snakk om familieinnvandring, må nesten arbeidsinnvandreren få sin søknad godkjent først.

Forslag nr. 4 omhandler godkjenning av utenlandsk utdanning, og det var et viktig tema da Stortinget i mars i år behandlet integreringsmeldingen. Saken er til oppfølging i Barne- og likestillingsdepartementet. Det samme er spørsmålet om yrkesrettet språkopplæring. Forslag nr. 7 omhandler rask saksbehandling i UDI, som er et arbeid som pågår, som allerede har gitt gode resultater, og som vil bli videreført. Det omfatter også den delen av saksbehandlingen som skjer i politidistriktene. Det jobbes kontinuerlig med bedret informasjon, også i samarbeid med frivillige organisasjoner.

Avslutningsvis er det grunn til å understreke at vi er enige i mange av intensjonene bak de forslagene som fremmes, men at flertallet anser disse intensjonene som godt ivaretatt allerede.

Siden Venstre nå har valgt å droppe fem av de opprinnelige forslagene, tyder det kanskje på at Venstre også er enig i at mye av dette allerede er godt ivaretatt.

Åge Starheim (FrP) [18:20:00]: Eg har berre behov for å kome med ei stemmeforklaring: Framstegspartiet kjem til å støtte Venstres forslag nr. 4, nr. 5, nr. 6 og nr. 7.

Presidenten: Neste taler er representanten Trine Skei Grande, som vi forventer kanskje kommer til å legge fram de forslagene som nå har fått betydelig støtte.

Trine Skei Grande (V) [18:20:37]: Det siste er jeg veldig, veldig glad for.

Jeg vil understreke alt det som representanten Halleraker begynte på om retter og plikter, og at vi må stille krav også til dem som skal bli norske borgere. Men arbeidsinnvandring har ingenting med det å være snill med andre å gjøre. Arbeidsinnvandring er en rent egoistisk handling for Norge, fordi vi trenger folk. Så det er ingen solidaritet, annet enn med oss selv, i det å sørge for at arbeidsinnvandringa går smidig og greit, og at vi får de folkene vi trenger.

Dette er et område som jeg har jobbet mye med. Jeg kan si at på innvandringsfeltet har jeg tre ankepunkter mot regjeringa: Det er byråkratiet knyttet til arbeidsinnvandringa, det er vanskelighetene knyttet til familiegjenforeninger, og det er asylbarna. Dette er da ett av de feltene vi jobbet mye med. Vi besøkte mange bedrifter som er avhengige av å kunne konkurrere om høyt utdannete folk også fra andre land. Mange av dem oppdager at de taper i konkurransen på grunn av at det tar for lang tid. Når IT-bedrifter skal hente inn topp IT-ingeniører, f.eks. fra India, som er så attraktive at de får jobb nesten hvor det skulle være på kloden, taper vi de overgangslukene som er, fordi byråkratiet er for stort, og det tar for lang tid å få en avklaring om ansettelsesforhold – og så har Canada eller andre land snappet de kloke hodene fra oss.

Det er fem forslag i representantforslaget der vi syns at regjeringa har en god forklaring på hvorfor man ikke skal stemme for dem i dag, så det er fem forslag vi har valgt ikke å fremme. Men når det gjelder de andre forslagene, mener vi oppriktig at det ikke ligger noen gode motargumenter i saken.

Det som bekymrer meg, er det store spriket mellom den framstillinga norsk næringsliv gir, og den som regjeringa gir, av hvor bra dette går, og hvor korte fristene er. Jeg tror at når man f.eks. snakker om hvor lang tid UDI bruker på papirene, bare regner med tida i UDI og ikke den tida det tar å levere dem til politikammeret og få dem videre derfra. Vi har opplevd at et stort politikammer som Bergen f.eks., vil behandle saken før man sender den videre til UDI. Man vil, ifølge dem som jeg har snakket med, kvalitetssikre alt i søknaden før den sendes videre – det anser de som en politioppgave. Det er en informasjon som, sett i lys av dagens politianalyse, viser at det er en del steder i politisystemet vårt der det prioriteres ganske feil, og der man er så opptatt av å gjøre jobben ifølge boka at man ikke gjør det på den mest effektive måten: bare la UDI få ta over søknaden med én gang. Jeg tror at det er derfor det er et så enormt stort sprik mellom det som regjeringa sier er fristen, som er UDIs behandlingstid, og den behandlingstida som oppleves for hver enkelt bedrift. Det er så mange skjær i sjøen før man i det hele tatt får levert søknaden dit den skal behandles.

Jeg kunne ha gått inn på flere av forslagene våre, men poenget vårt er at en må lage smidige ordninger som tar utgangspunkt i næringslivets behov og ønsker, for dette er næringslivets behov og ikke folks behov for å komme til Norge – det har vi helt andre ordninger til å ivareta. Vi kan helt klart sette krav til dem som kommer hit, men først og fremst er de vi snakker om her, de som kommer til Norge fordi vi trenger dem for å skape den velferden, de arbeidsplassene og det næringslivet som vi skal leve av, og som våre fellesutgifter skal dekkes av.

Jeg vil gjerne ta opp alle de sju forslagene.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har tatt opp de forslagene hun refererte til, og som nå skal være omdelt på representantenes plasser i salen.

Statsråd Anniken Huitfeldt [18:24:57]: Jeg deler synspunktene til forslagsstilleren om viktigheten av å legge til rette for rask og effektiv rekruttering av kvalifisert arbeidskraft. Gode rutiner, enkle regler og rask saksbehandling er en forutsetning for at Norge kan tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft.

Arbeidsinnvandringen har de siste årene vært rekordhøy – og positiv for Norge. Den bidrar til å dekke etterspørselen etter arbeidskraft og til at viktige oppgaver blir utført, og den tilfører nyttig kompetanse.

Grunnlaget for dagens politikk ble lagt i arbeidsinnvandringsmeldingen som regjeringen la fram i 2008, og målet for politikken er å legge til rette for at bedrifter og virksomheter kan rekruttere kvalifisert arbeidskraft fra utlandet på en enkel og effektiv måte. Samtidig skal hver enkelt arbeidstaker sikres gode forhold i norsk arbeidsliv. Kampen mot sosial dumping er derfor en veldig viktig del av regjeringens arbeidsinnvandringspolitikk. Politikken må utformes slik at arbeidsinnvandring bidrar til en bærekraftig utvikling av velferdssamfunnet. Framtidig etterspørsel etter arbeidskraft bør i hovedsak dekkes ved å mobilisere innenlandske arbeidskraftressurser. Arbeidsinnvandring utover dette skal supplere innenlands arbeidskraft, ikke erstatte den. Slik får vi et velfungerende arbeidsmarked.

Jeg oppfatter det slik at Venstre stiller seg bak hovedlinjene i dagens politikk. Det er bred politisk enighet i Norge om at vi trenger arbeidskraft. Vi har ganske nylig hatt en bred gjennomgang av arbeidsinnvandringspolitikken, og nye ordninger er innført, flere i tråd med Venstres forslag.

Jeg vil knytte noen betraktninger til enkelte av forslagene. Forslagsstiller foreslår å gjeninnføre spesialisthjemmelen, slik at bedrifter kan ansette ikke-faglærte arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området. Det er ikke en gjeninnføring av det den tidligere bestemmelsen var ment å dekke. Formålet med spesialistbestemmelsen var rask og effektiv rekruttering av høyt kvalifisert arbeidskraft fra land utenfor EØS-området. Behovet for ufaglært arbeidskraft dekkes bl.a. av nordmenn og andre borgere i EØS-området. Derfor ønsker vi bare å åpne arbeidsmarkedet for faglært arbeidskraft fra tredjeland.

Forslaget om å utvide «tidlig arbeidsstart» ved forhåndsgodkjenning av bedrifter og utdannings- og forskningsinstitusjoner har vært vurdert tidligere. Vurderingene viste at forhåndsgodkjenning er administrativt krevende og fører til lengre, ikke kortere, saksbehandlingstider. I dag er situasjonen slik at det er få klager på lang saksbehandlingstid i arbeidssaker. Tall og tilbakemeldinger fra arbeidsgivere tyder ikke på at det er store administrative barrierer som vanskeliggjør rekruttering, eller motvirker arbeidsinnvandring til Norge. Saksbehandlingstiden har nemlig gått ned, og selv om sakssammensetting og resultatkrav har endret seg, og tallene ikke kan sammenlignes helt, helt direkte, gir de allikevel et bilde. I slutten av 2009 ble 38 pst. av søknadene fra faglærte behandlet på under én måned, mens hele 28 pst. tok lengre tid enn tre måneder. Nå behandles 65 pst. av sakene innen fire uker og 83 pst. innen åtte uker. Departementet følger saksbehandlingstiden nøye og vurderer løpende tilpasninger og endringer som kan effektivisere ytterligere. Vi ber også stadig om råd fra arbeidsgivere om hvordan vi kan få til et enklere og mer effektivt system.

Forslaget om å endre reglene, slik at kravene til kompetanse som faglært i større grad bestemmes av arbeidsgivere, er gjennomført ved ordningen «tidlig arbeidsstart». Arbeidsgiver har ansvar for at kompetansen er god nok, han rekrutterer direkte, og arbeidstaker kan begynne å arbeide før søknaden er ferdig behandlet. Enkle rutiner for godkjenning av utenlandsk arbeidskraft letter rekrutteringsprosessen. Tiltak som opprettelse av informasjonssenter, oppdatering av databaser for godkjenningsvedtak og styrking av NOKUTs ressurssituasjon er iverksatt for å forbedre ordningen.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Øyvind Halleraker (H) [18:29:37]: Bare helt kort til representanten Lise Christoffersen først: Forslagene fra Venstre ble lagt fram i salen i dag, så derfor må vi gå inn for det i dag.

Det jeg skulle spørre statsråden om, er nettopp dette med å ha en raskere behandling og godkjenning av bedrifter som søker kvalifisert arbeidskraft. Det er forskjell på arbeidskraft, og den kvalifiserte arbeidskraften er det stor konkurranse om både i Europa og på verdensbasis. Som Trine Skei Grande også nevnte, vet vi at kvalifisert arbeidskraft kan gå til andre land som trenger den hvis vi har for lang saksbehandlingstid hos oss. Ser statsråden at dette kan være en ulempe for oss, og at dette særlig gjelder kvalifisert arbeidskraft hvor bedriftene har et behov for å få kjapp saksbehandling?

Statsråd Anniken Huitfeldt [18:30:38]: Svaret på det er at ordningen med «tidlig arbeidsstart» er bedre enn det som foreslås, at enkelte bedrifter skal forhåndsgodkjennes, for det mener vi vil kreve et større byråkrati. Jeg mener at den ordningen vi har valgt, er bedre enn det som foreslås her. Det som er viktig for meg, er at vi får rask behandling av alle bedriftene.

Laila Dåvøy hadde her overtatt presidentplassen.

Trine Skei Grande (V) [18:31:18]: Tidsfristene det opplyses om fra statsråden, bryter så fundamentalt med de tidsfristene som ikke bare de bedriftene jeg har snakket med, forteller om, men også de bedriftene som har som jobb å ta papirarbeid for andre når det gjelder arbeidsinnvandring. De forteller om helt andre bilder og frister enn det som oppgis i statsrådens dokumenter, bl.a. at det tar veldig lang tid å få levert papirer hos politiet, at det er veldig innrammet når og hvordan man kan gjøre det, og at man opplever at det kan gå fram og tilbake i det førsteleddet mange ganger. Mitt spørsmål til statsråden er om hun er helt sikker på at de fristene hun forteller om til Stortinget, er de reelle fristene som folk som begynner å jobbe med en sak, opplever.

Statsråd Anniken Huitfeldt [18:32:09]: Når jeg oppgir prosentvise tall på hvor mange søknader som er ferdigbehandlet på en måned, gjelder det selvfølgelig ikke alle. Jeg ser ikke bort fra at representanten Skei Grande har vært borti tilfeller som har hatt lengre saksbehandlingstid, men det jeg får opplyst om, er tallene på hvor lang tid det tar når det gjelder å behandle alle søknadene. Det er de saksbehandlingstidene jeg får oppgitt.

Vi ber stadig om tilbakemeldinger fra bedriftene på hvordan vi kan lage et enklere system som går fortere. Jeg mener at det med «tidlig arbeidsstart» har vært noe av det viktigste for å sikre at man kan starte tidlig, med en gang man kan.

Trine Skei Grande (V) [18:32:50]: Jeg mistror ikke statsråden, at hun oppgir noe feil når det gjelder UDIs behandlingsprosess eller prosentandel. Spørsmålet mitt er om innlevering, politiets rolle og politiets behandlingsdel er tatt med i de beregningene, eller om de tidsrommene som blir oppgitt, er UDIs behandlingstid av søknaden.

Statsråd Anniken Huitfeldt [18:33:11]: Dette er det jeg har fått opplyst som tiden det tar i UDI. Hvis man skal ha detaljerte svar på hvor mye man har brukt på den enkelte politistasjon osv., må jeg nesten komme tilbake til representanten med det.

Det er ingen tvil om at vi på dette området mottok mange flere klager før enn det vi gjør nå, og at bedriftene i hovedsak er fornøyde med den behandlingen de får. Ikke alle er det, men at det går mye mer effektivt, kan det være liten tvil om.

Trine Skei Grande (V) [18:33:43]: Det virket som statsråden var så sikker på at hun fikk det siste ordet nå, så jeg måtte benytte sjansen. Vi får ganske mange tilbakemeldinger. Det handler om at det er veldig mange flere som har et ønske om å komme inn, og veldig mange flere norske bedrifter har et veldig internasjonalt miljø, så presset blir stort. Da må jeg spørre om statsråden kan tenke seg å ta et initiativ overfor justisministeren når det gjelder å effektivisere politiets del av dette, for det er der vi får klager. Vi får klager på at det både er byråkratisk, tungvint, og setter store kjepper i hjulene for dem som ønsker å få gjennomført dette.

Statsråd Anniken Huitfeldt [18:34:21]: Vi har en løpende dialog med Justisdepartementet om disse sakene. Jeg er glad for at UDIs saksbehandlingstid har gått ned. Hvordan disse oppgavene rent konkret utføres på den enkelte politistasjon, må representanten nesten spørre justisministeren nærmere om.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Lise Christoffersen (A) [18:34:58]: Jeg skal ikke bidra til å hale ut tiden her i salen, men bare på bakgrunn av de siste replikkene fra Trine Skei Grande føye til at en del av EFFEKT-programmet også går ut på å bedre kommunikasjonen mellom politiet og UDI. Det jobbes med dataprogrammer som bl.a. skal kunne muliggjøre det en i sin tid kalte en tjukk førstelinje, slik at til og med flere saker også kan behandles ute og ikke nødvendigvis må inn og sentraliseres. Det er også et arbeid som er i gang. Det er ikke tvil om at representanten Skei Grande har rett i at i de overgangene har det fram til nå og fram til en får skikkelige dataprogrammer på plass, vært mye manuell håndtering, som har tatt mye tid.

Jeg vil bare helt til slutt replisere til representanten Halleraker at det da vitterlig var Venstres opprinnelige tolv forslag vi behandlet i komiteen. Det er ingenting i veien for at andre partier i komiteen kan gjøre de forslagene til sine. Det har vi gjort mange ganger når vi har vært enige. Det var derfor jeg var litt overrasket over at det nå var en endret innstilling, men det er greit.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.