Presidenten: Første hovedspørsmål er fra representanten Helga Pedersen.
Helga Pedersen (A) [10:04:20]: En ansvarlig økonomisk politikk er en forutsetning for å sikre arbeidsplasser og folks trygghet i hverdagen. Den nye regjeringen overtar styringen av et Norge der ting går godt; ledigheten er lav, og sysselsettingen er høy. Det har ikke kommet av seg selv, og det er heller ikke noen selvfølge at det fortsetter.
Dette var også et veldig sentralt tema i valgkampen, og da var ikke minst Høyre kritisk til bruken av oljepenger. I den store økonomidebatten på NRK i valgkampen sa Erna Solberg at den rød-grønne regjeringen bruker pengene for raskt. Ikke bare ble det brukt for mye penger for raskt under den rød-grønne regjeringen, men pengene ble også brukt feil. Høyre kritiserte den rød-grønne regjeringen bl.a. for å ha brukt mindre enn to av ti nye oljekroner på å stimulere til varig vekst i fastlandsøkonomien. Det etterlatte inntrykket var at Høyre skulle bruke mindre penger, saktere og på en annen måte.
Nå ser vi at LO, NHO og norsk industri advarer mot økt pengebruk av hensyn til konkurranseutsatt næringsliv. Med dette bakteppet var det nok mange som ble litt overrasket da man kunne lese i Dagens Næringsliv tidligere denne uken at regjeringen faktisk legger opp til å bruke mer oljepenger til neste år.
Vi ser at det på mange områder, som bompenger, egenkapitalkrav til unge boligsøkere og helse, er veldig stor avstand mellom det Høyre og Fremskrittspartiet sa i valgkampen, og det de sier etter at de har dannet regjering.
Mitt spørsmål til statsministeren er derfor: Kan hun forsikre om at det på et så sentralt politikkområde som oljepengebruk, vil være større sammenheng mellom det man sa i valgkampen, og det man vil gjøre etter valget?
Statsminister Erna Solberg [10:06:30]: Det var med litt forbauselse jeg lyttet til argumentasjonen. Jeg tror ikke at det var så veldig mange som oppfattet at Arbeiderpartiet oppfattet, gjennom valgkampen, at vi mente vi skulle føre en ansvarlig økonomisk politikk. Men jeg er glad for at den erkjennelsen etter hvert seg inn også hos Arbeiderpartiets representanter.
Vi kommer til å føre en ansvarlig økonomisk politikk, og vi kommer til å gjøre det som har vært hovedkritikken vår mot det den rød-grønne regjeringen gjorde, nemlig bruke mer penger på å investere i vekstfremmende tiltak gjennom budsjettet – det som var bakgrunnen for og en del av hele kompromisset da vi laget handlingsregelen. Derfor kommer vi til å bruke mer penger på utdanningssystemet vårt og på forskning. Vi kommer til å bruke mer penger på infrastruktur i årene fremover. Vi kommer til å følge opp det vi har sagt i plattformen om å satse på det som er vekstfremmende, også når det gjelder å gjøre endringer i skatteopplegget.
Det kommer til å bety at vi har en økonomisk politikk som er god på kort sikt, men som ikke minst også sørger for at vi langsiktig bygger dette landet, slik at vi er i stand til å gi våre fremtidige generasjoner et land som har vekstevne. Det har vært den forpliktelsen vi har snakket om i valgkampen, og den kommer vi til å holde i hvert eneste budsjett i årene fremover.
Økonomisk politikk kommer vi også tilbake til på fredag, når rammebetingelsene legges frem, med de faktiske prioriteringene i endringene vi har gjort. Men jeg har lyst å si: Ja, vi overtar et land som er bra, men som også har en del svakhetstegn. Ledigheten har økt det siste året, og veksten har avtatt det siste året. Heldigvis er det en viss endring i den internasjonale økonomien som har små sporer til bedre utvikling. Men vi må passe på, og vi må også passe på den økonomiske politikken, for det er langt fra sikkert at vindene blåser i god retning i årene fremover, etter en periode hvor Norge har brukt penger på feil måte.
Presidenten: Presidenten vil åpne for seks oppfølgingsspørsmål – først Helga Pedersen.
Helga Pedersen (A) [10:08:42]: Jeg takker for svaret.
Jeg forventer ikke at statsministeren i dag legger fram budsjettallene som skal legges fram på fredag, men spørsmålet mitt var om statsministeren står ved analysen hun hadde i valgkampen. Det er hensynet til økonomien – ikke bare størrelsen på oljefondet – som må dimensjonere oljepengebruken.
I forlengelsen av det vi nå har snakket om, uttrykte både Høyre og Fremskrittspartiet i valgkampen bekymring for Norges oljeavhengighet. Fremskrittspartiet mente at vi hadde gjort oss for avhengige av inntektene fra olje og gass, og Erna Solberg sa selv at arven etter åtte år med Jens Stoltenberg er økt oljeavhengighet. Det hadde blitt brukt for mye oljepenger, og det ble knyttet til begrepet «oljeavhengighet».
Mener statsministeren fortsatt at det å bruke mindre oljepenger vil gjøre Norge mindre oljeavhengig, mens det å øke oljepengebruken vil gjøre Norge mer oljeavhengig?
Statsminister Erna Solberg [10:09:51]: Jeg hører at Arbeiderpartiet har forsøkt å refortelle historien om hva vi har sagt i valgkampen. Det synes jeg de skal slutte med.
Vi har brukt omtrent akkurat like mye penger som den tidligere regjeringen de siste årene i våre alternative budsjetter, men vi har ikke brukt dem på samme måten. Vi har ikke anklaget den regjeringen som gikk av for å bruke for mye penger, men for å bruke pengene feil. Nå synes jeg Arbeiderpartiet må slutte med å starte en historiefortelling om hva som var argumentene fra andre partier.
De har brukt pengene feil. Det betyr at vi er blitt mer oljeavhengig. Det er ikke på grunn av pengebruken vi er blitt mer oljeavhengig, men på grunn av feilbruken av penger. Vi har investert for lite i forskning, og vi har gitt for dårlige rammebetingelser til norsk næringsliv. Det er den langsomme vekstkraften som må løftes i andre deler av norsk næringsliv i årene fremover. Vi har tenkt å bruke oljepengene sånn som vi var enige om i 2001, nemlig å sørge for at det løfter vekstevnen i andre deler av økonomien, sånn at våre barn arver et samfunn som ikke bare er oljefinansiert, men også har vekstevne for fremtiden. Der feilet den forrige regjeringen – det har vi tenkt å gjøre annerledes.
Presidenten: Jonas Gahr Støre – til oppfølgingsspørsmål.
Jonas Gahr Støre (A) [10:10:57]: Vi venter til den store økonomiske debatten på fredag – jeg ser fram til det.
Jeg har likevel lyst til å stille statsministeren et spørsmål knyttet til virkningen av budsjettet, for det er jo et av de viktigste virkemidlene vi har som regjering, og som storting når vi vedtar det.
I et blogginnlegg med overskriften «Små forskjeller er et gode» fra 2010 skriver Erna Solberg:
«Norge er et samfunn med små forskjeller, det er et gode vi må jobbe for å ta vare på. Det finnes nemlig ingen garantier for at det vil bli slik fremover. Flere internasjonale undersøkelser har påpekt en utvikling hvor globaliseringen gir mindre forskjeller mellom land, men hvor forskjellene øker blant borgerne i det enkelte land – særlig i Europa. Vi kan få en utvikling som minner mer om den amerikanske, hvor velstandsveksten er ekstremt ujevnt fordelt.»
Mener statsministeren fortsatt at små forskjeller er et gode, og hvordan tenker hun å bruke statsbudsjettet for å bidra til å hindre at forskjellene øker i Norge?
Statsminister Erna Solberg [10:11:57]: Ja, jeg mener at små forskjeller er et gode. Jeg mener at nærheten og likheten i det norske samfunnet faktisk er et av våre konkurransefortrinn. Jeg mener det er viktig at vi bygger tilliten og samholdet slik at vi ikke skal oppleve at forskjellene blir for store.
Vår største utfordring når det gjelder forskjeller, står mellom dem som står utenfor arbeidslivet og dem som er innenfor. Alle de menneskene som egentlig føler at de kunne bidratt, men som ikke får bidra, enten fordi vi ikke har vært flinke nok til å utruste dem med kompetanse som gjør at de kan bidra, eller fordi vi ikke har klart å tilrettelegge godt nok i arbeidslivet. Det er en viktig prioritering som vi skal jobbe med: å få flere til å kunne delta.
Den andre utfordringen er at når du vokser opp i et samfunn hvor du ikke klarer å ta del i dette utdanningssamfunnet på en god måte, enten fordi du har psykiske problemer eller fordi foreldrene dine har problemer som igjen påfører deg problemer, ja, så gir det deg et dårlig utgangspunkt for å delta. Det er viktige diskusjoner, og det er også viktige prioriteringer for denne regjeringen å sørge for at sikkerhetsnettet vårt blir bedre også for de mest utsatte gruppene.
Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:13:15]: For å utfylle det bildet hovedspørsmålet gikk på, hadde vi i finanskomiteen også høring med LO i går. Der kunne LO selv si at sysselsettingsgraden for dem mellom 25 og 54 år nå er 3 pst. lavere enn før finanskrisen inntraff. – Det er et litt annet bilde enn det representanten Helga Pedersen presenterte.
Så til dette med oljepengebruk. Jeg er ikke av dem som mener at Arbeiderpartiet alene har definisjonsmakten på akkurat hvor den krittstreken bør gå, men det er allikevel noen interessante vurderinger som gis fra flere hold. Sentralbanksjefen sa noe om at en heller bør gå fra 4 pst. til 3 pst. Pensjonsfondets leder sier at forventet avkastning fremover antakeligvis vil ligge nærmere 3 pst. enn 4 pst.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvordan resonnerer hun rundt disse vurderingene fra de ovennevnte?
Statsminister Erna Solberg [10:14:22]: Det er viktig å stille seg det grunnleggende spørsmålet: Er pensjonsfondet et fond som vi varig skal bruke avkastningen av, eller er det et fond som vi på en måte skal risikere å bygge ned i fremtiden – altså bruke mer penger? Det er litt av resonnementet fra sentralbanksjefen om fokuseringen på avkastningen. Hvis vi hadde gått opp til 4 pst., hadde vi brukt mer enn avkastningen. Det betyr at vi i alle fall i den perioden hvor vi ikke hadde puttet mer penger inn i fondet, hadde vi gått ned.
Jeg er opptatt av at vi alltid må føre en ansvarlig økonomisk politikk. Det viktigste vi gjør, er å bygge vekstkraften i norsk økonomi med de pengene vi tar inn. Så er det selvfølgelig sånn at økonomisk politikk fungerer litt ulikt, avhengig av hvilke virkemidler du har. Stimulerer du mer til sparing, er det mindre pressvirkning, men det kan gi mer investeringsmidler i fremtiden f.eks. Men vi er opptatt av at vi må passe på at vi ikke bruker mer penger enn det som både er langsiktig og bærekraftig og det som er kortsiktig mulig å sørge for uten at vi lager vanskelige forhold i økonomien.
Presidenten: Liv Signe Navarsete – til oppfølgingsspørsmål.
Liv Signe Navarsete (Sp) [10:15:43]: Norsk industri er ein viktig del av norsk økonomi. I Sundvolden-plattforma skriv regjeringa:
«Regjeringen vil føre en politikk som gir næringslivet økt konkurransekraft og dermed mulighet til å skape større verdier.»
Konsernsjefen i Orkla, Åge Korsvold, åtvarar i Dagens Næringsliv mot å leggje om og svekkje tollvernet og den eksisterande RÅK-ordninga, fordi det vil ramme landbruket og ikkje minst ramme matindustrien. Konsekvensen kan verte at Orkla vil flytte verksemda si til utlandet.
Matindustrien produserer verdiar for 170 mrd. kr, har meir enn ca. 50 000 arbeidsplassar og er den næringsgreina som faktisk har hatt vekst både i talet på bedrifter, produksjonsverdi, verdiskaping, investeringar – større enn industrien elles dei siste åra.
Så spørsmålet mitt er: Er statsministeren usamd med Orkla-sjef Åge Korsvold sitt syn på tollvern, eller vil regjeringa arbeide for å styrkje importvernet for å sikre vidare vekst i matindustrien i Noreg?
Statsminister Erna Solberg [10:16:46]: Tollvernet er en viktig del av landbrukspolitikken i Norge og kommer til å være en viktig del av den. Likevel er det behov for å se på endringer på enkelte tollområder. Vi har et tollsystem som absolutt er modent for revisjon på flere områder.
Så leste jeg hele artikkelen, og det var ganske interessant, fordi det man sa, var at man ikke ensidig måtte sette ned tollsatser. Blant annet var det viktig hvis man skulle sette ned ferdigvaretollen, at man også måtte sette ned råvaretollen, sånn at næringsmiddelindustrien kunne importere mer til en lavere pris for å være konkurransedyktige med de andre landene.
Hovedutfordringen for norsk næringsmiddelindustri er på samme måten den hovedutfordringen vi har for veldig mange andre næringsgrener i Norge. Lønnsnivået, kostnadsnivået er mye høyere enn i de sammenlignbare landene. Det må vi svare på: Vi skal verne om at vi har en god landbrukspolitikk i årene fremover hvor landbruket skal utvikle seg, og hvor det fortsatt er tollvern. Men vi må også fokusere på å bli mer konkurransedyktige på alle de andre områdene, noe som gjør at kostnadsnivået går ned for at også næringsmiddelindustrien blir mer konkurransedyktig mot konkurranse andre steder fra.
Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.
Audun Lysbakken (SV) [10:18:08]: Før valget var vår nye statsminister prisverdig klar på at en tiltagende todeling av norsk økonomi i en oljesektor hvor det går svært fort rundt, og en fastlandsøkonomi som henger etter, er en stor utfordring for Norge.
Jeg hadde gleden av å høre statsministerens tale på Zeros klimakonferanse i går, og la merke til at hun der ikke brukte muligheten til å gi noen signaler om hva regjeringen vil gjøre for å redusere Norges oljeavhengighet. Jeg vil derfor gjerne gi statsministeren en ny sjanse til å si noe om det. Vi vet at fastlandsindustrien er avhengig av å kunne konkurrere om arbeidskraft, kompetanse, er avhengig av at ikke presset på kronekursen blir for høy og avhengig av en regjering som legger til rette for utvikling andre steder enn i oljesektoren.
Vil statsministeren ta initiativ til å redusere oljeavhengigheten gjennom å bremse oljeinvesteringene og framtidig utvinningstempo?
Statsminister Erna Solberg [10:19:13]: Representanten Lysbakken har helt rett i at vår valgkamp dreide seg også mye om å fokusere på todelingen i norsk økonomi. Men vi var også forbilledlig klare på, tror jeg, gjennom hele valgkampen, at svaret vårt ikke var at vi skulle redusere olje- og gassvirksomheten i Norge, men at vi skulle bedre konkurranseforholdene for de andre delene av norsk næringsliv – noe jeg også snakket om på Zero-konferansen i går, da jeg snakket om at miljøteknologi kommer til å være en viktig del av konkurransekraften vår i årene fremover. Derfor har denne regjeringen som utgangspunkt et annet avkastningssystem, som gir mer penger fra miljøteknologifondet for å løfte også norske bedrifter som ikke er olje- og gassrelaterte videre inn i en mer miljøvennlig retning, og som vil bidra til deres bedrede konkurranseevne.
I går registrerte jeg for øvrig at de fleste kommentarene etter min tale i går, uttrykte skuffelse over at det omtrent var som med den rød-grønne regjeringen. Jeg vet ikke om det er den skuffelsen også Lysbakken har, at det ikke var så store skiller mellom oss.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:20:33]: Det er første gong Stortinget er samla etter den fryktelege hendinga i nærleiken av Årdal. Tre personar blei drepne, og våre tankar går til lokalsamfunn, dei pårørande, og dei som har mista sine kjære. Me kjenner selvfølgeleg ikkje heile biletet og alle detaljane i denne saka, og me må derfor vere forsiktige med å dra konklusjonar, men eg ser at politidirektør Humlegård allereie er klar på at det tok for lang tid før politiet var på plass, og justisministeren hadde i går eit pressepunkt der han gjekk langt i å antyde det same. Tillitsvald for Politiets Fellesforbund i Sogn og Fjordane meiner det er meir ein hovudregel enn eit unntak at ambulanse og brannbil er framme på åstaden før politiet, og i denne konkrete saka kan mykje tyde på at ambulansen var på plass ein time før politiet kom til åstaden.
Da Gjørv-kommisjonen la fram sin rapport i fjor haust, konkluderte dei med at politiets responstid er for lang. Med denne tragiske saka får me ei ny påminning om at me er nøydd til å prioritere responstida.
Eg vil ikkje kritisere verken etatar eller enkeltpersonar, men eg ønskjer å stille eit prinsipielt spørsmål om politiets responstid. Mitt spørsmål til statsministeren er om det no er på tide å stille krav om responstid for politiet på lik linje med det me har for nødetatane innanfor brann og ambulanse.
Statsminister Erna Solberg [10:22:37]: For det første vil jeg si at dette var en tragisk ulykke. Den burde aldri ha skjedd. Dessverre har den skjedd, og det viktigste vi gjør er å lære av det som har skjedd rundt den, både med hensyn til hvordan vi håndterer og plasserer asylsøkere, hvilket psykisk hjelpetilbud vi har til dem, hvordan vi sørger for sikkerhet rundt personer som kan være psykisk ustabile, men også – helt naturlig – når det gjelder politiets reaksjonsevne og hvor raskt ting skjer. For å lære av dette bør vi også ta oss tid til å ta en god gjennomgang av hvilke beslutninger som ble tatt, for her er en kombinasjon av hvilken vei man valgte å kjøre og hvor langt vekk politipatruljen var på det aktuelle tidspunktet.
Til det konkrete spørsmålet som Hareide stiller, må jeg få lov å si at jeg tror at dette er en naturlig diskusjon i forbindelse med politianalysen: Skal vi stille krav til responstid, og i så fall hvilket krav vi skal stille? Men det har ganske stor betydning, for det betyr også at vi må sørge for at det er nok ressurser i politiet i årene fremover. I plattformen til Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen har vi sagt at vi skal øke politibemanningen, og vi må selvfølgelig også sørge for at den økte politibemanningen betyr at vi får raskere reaksjonsevne. Vi er langt fra å være i den situasjonen at vi både kan håndtere kriminalitetsbildet og de beredskapsjobbene som politiet skal gjøre med den bemanningen og den ressurssituasjonen politiet har per dags dato. Derfor er det fortsatt sånn at det trengs en opptrapping av de ressursene. Først når vi har ressurser nok, kan vi også være sikre på at vi kan respondere raskt nok.
Jeg mener at responstid er et viktig element i hvordan vi skal dimensjonere våre polititjenester i årene fremover. En viktig grunn til det er at vi – hver gang vi har diskutert det – også har vært opptatt av at det skal være tilstedeværende nærpoliti med kunnskap om områdene i den reformen som ligger foran oss.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:24:38]: Eg vil takke for svaret. Eg er glad for dei signala som statsministeren gir, at dette er eit spørsmål det er naturleg å sjå på når vi no har fått ein politianalyse på bordet. I analysen foreslår ein å redusere både politidistrikt og talet på lensmannskontor betydeleg. Eg vil seie at det ikkje er nokon fasit. Det viktige for Kristeleg Folkeparti er at me får ei ny reform der me sikrar eit sterkare nærpoliti som er til stades når det skjer, og der det skjer. Eg meiner at responstida sjølvsagt vil vere ulik i ulike delar av landet, men me veit at ulike nødetatar har dette.
Mitt spørsmål er derfor så enkelt, sjølv om eg forstår at regjeringa ikkje har konkludert enno: Når denne saka kjem til Stortinget, vil responstid for politiet vere ein del av vurderinga?
Statsminister Erna Solberg [10:25:47]: Jeg må innrømme at det er mye denne regjeringen ikke har konkludert på. Høringsfristen på selve politianalysen gikk ut i begynnelsen av oktober, og det reelle arbeidet med den er ikke begynt. Vi har sittet i regjering i tre uker, så jeg kan ikke love hva som kommer til å være vurderingene etter hvert som det går. Men det er naturlig å diskutere hvordan vi i fremtiden skal få et politi som har operativ kapasitet i respons. Det er viktig å si at det er den operative kapasiteten i responsen som er viktig. Det blir ofte sett på som synonymt med at man skal ha lensmannskontorer eller annet alle steder. Det er ofte kontor som er åpne noen få timer om dagen, og som driver siviltjeneste mer enn de driver politifaglig tjeneste. Det vi trenger er faktisk den kapasiteten som er ute på hjul, og som raskt kan komme til stedet, og det må være en prioritet gjennom det arbeidet som skal skje med politianalysen. Jeg mener at responstid er blant de dimensjonerende kravene som man må diskutere.
Presidenten: Det åpnes for fire oppfølgingsspørsmål – først Kjell Ingolf Ropstad.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:26:56]: Hvis det ikke kommer, kan vi i hvert fall love at det blir løftet inn i Stortinget, sånn at responstid vil bli diskutert.
Politiet har vært gjennom turbulente år, og det er satt mye søkelys og har vært mye snakk om omorganisering. Derfor er det viktig at vi som politikere får tatt de avgjørelsene som trengs for å peke ut hvordan vi ønsker at politiet skal være dimensjonert for framtida.
For Kristelig Folkeparti er det viktig at vi har et politi som kan drive aktiv forebygging, som kan være til stede og kontrollere hverdagskriminalitet, og som også kan være der når det skjer alvorlige hendelser. Derfor er jeg enig med statsministeren i hennes analyse av hva som gjelder når det er operative styrker som er viktig.
Men jeg ønsker å utfordre statsministeren på hva hun vil vektlegge når hun ønsker å dimensjonere politiet for framtida. Når politiet er så tydelig på at de ønsker endring, er det sånn at den saken vil komme til Stortinget allerede til våren?
Statsminister Erna Solberg [10:27:59]: Siden jeg nettopp sa at vi egentlig ikke har begynt arbeidet med dette, er det vanskelig for meg å konkludere bombastisk på om dette kommer til våren. Jeg mener vi skal ha en ambisjon om å få frem dette arbeidet raskt. Vi har fra Høyres side etterlyst en politistudie i mange år. Vi synes nok fortsatt det kanskje er noen dimensjoner som ikke ble godt nok belyst i den analysen som ble laget. Vi burde bl.a. sett mer på hva slags kriminalitetsbilde vi vil møte i fremtiden. Vi vet at vi har et kriminalitetsbilde som kommer til å flytte seg mer over i cyberspace. Vi vet at vi kommer til å ha mer trykk utenfra. Men det er veldig viktig for meg at vi samtidig sørger for å forebygge her hjemme. Det å jobbe aktivt i forhold til ungdom som er på vei inn i en kriminell løpebane, sparer vårt samfunn for millioner og milliarder årlig. Derfor må vi i blikket på de nye truslene ikke miste de gamle av syne, nemlig at enhver ungdom som stoppes fra å få en kriminell løpebane, er en netto gevinst for ungdommen selv, familien og ikke minst for resten av samfunnet.
Presidenten: Hadia Tajik – til oppfølgingsspørsmål.
Hadia Tajik (A) [10:29:19]: Det er for tidleg, som statsministeren seier, å trekkja konklusjonar på basis av tragedien i Årdal, så det må ein venta med å gjera. Men hendinga har reist nokre reint prinsipielle spørsmål omkring korleis ein ønskjer at ein krise skal verte handtert. For responstid handlar ikkje minst om god samordning, og det handlar om å agera raskt på dei beskjedane ein får.
På NRK Kveldsnytt på laurdag kunne me høyra at pilotprosjektet om felles nødnummer i Drammen er lagt vekk. Det er eit pilotprosjekt som vil kunne gje informasjon om det reint praktiske ved det å ha eit felles nødnummer. Det er slike ting det er vanskeleg å få fram gjennom skrivebordsarbeid. Eg er bekymra for om nedlegginga av pilotprosjektet òg vil bety at arbeidet for å få eit felles nødnummer er lagt på is. Det er grunn til å tru at det vil vera uheldig for beredskapsarbeidet. Spørsmålet er: Korleis har statsministeren tenkt å skaffa den praktiske informasjonen som eit pilotprosjekt kan gje, og kva er framdrifta for eit felles nødnummer?
Statsminister Erna Solberg [10:30:27]: Jeg mener at det viktige er at vi går gjennom de erfaringene vi har fått fra Drammen så langt. Vi må gå gjennom andre erfaringer fra andre land, for å se hvordan felles nødnummer virker. Det er veldig mange bekymringsmeldinger, særlig fra helsesektoren, knyttet til felles nødnummer. Det har dreid seg om at i dag fungerer våre AMK-sentraler veldig godt. Det sitter kvalifisert personell som kan veilede fra det øyeblikket telefonen kommer, som kan hjelpe. Vi vet at det er nødvendig. Vi vet at når folk får hjerteattakk, er det hjelp de første minuttene som er nødvendig for at man kan få gjort ting raskt nok, slik at den som er til stede, kan få hjelp med hva som skjer. Vi må ta på alvor den utfordringen som kommer fra helsesektoren om de nødsituasjonene som de fleste av oss vil oppleve, som er de nødsituasjonene når noen rundt oss blir akutt syke og trenger hjelp.
Det har vært en av grunnene til at vi på nytt er nødt til å se på hvordan dette kan organiseres. Vi har i Norge et godt AMK-system for helse. Vi må passe på at vi ikke mister det på vei inn i et nødnummersystem.
Presidenten: Liv Signe Navarsete – til oppfølgingsspørsmål.
Liv Signe Navarsete (Sp) [10:31:44]: Den tragiske hendinga i Årdal har skaka ein heil nasjon. Me kan ikkje dra konklusjonar i dag på grunnlag av det. Me kan gje vår støtte til dei som har det veldig vondt i nabobygda mi, heime i Sogn.
Men det reiser nokre spørsmål, som det har vore sagt her, ikkje minst knytt til responstid. Denne patruljen var tilfeldigvis i Lærdal. Den kunne ha vore i Flåm, i Aurland. Det ville ha gjort at responstida hadde auka ytterlegare. Dette er berre eit døme, for det er mange andre situasjonar som er samanfallande. Me veit òg at responstida til politiet nærast er dobbelt så høg i spreidd bygde strok som ho er i byområde. Me er opptekne av at alle skal kjenne tryggleik. Då er spørsmålet mitt: Vil statsministeren vurdere ei geografisk differensiert responstid når ein skal arbeide med politianalysen, som òg tek høgd for at det er store avstandar i mange delar av dette landet?
Statsminister Erna Solberg [10:32:51]: Hvis vi vedtar responstid, er geografisk differensiering helt nødvendig. Jeg tror ikke vi kan operere med de samme avstandene og forventet responstid i sentrale strøk som vi gjør i distriktene. Men jeg tror nøkkelen til responstid er politiressurser. Det er de som skal sitte i bilen og det utstyret de har, som vi faktisk må se på. Noe av det nøkterne vi må begynne med, er å analysere: Hva har vi av ressurser og mennesker med tanke på responstid i dag? Én ting er at vi skal ha en forventning til hva politiet kan levere sett ut fra de ressursene de har. Setter vi responstid som er urealistisk i forhold til ressurssituasjonen, så må vi ha en opptrapping når det gjelder hvordan ressurssituasjonen kan bli bedre. Det man kan si var et hell, var at det denne gangen ikke skjedde to uhell på én gang. Vi vet at man rundt omkring i landet er sårbare. Hvis noe skjer i den ene delen av et distrikts område, vil det være veldig vanskelig å håndtere en vanskelig situasjon et annet sted – så store er disse områdene i dagens situasjon.
Presidenten: Iselin Nybø – til oppfølgingsspørsmål.
Iselin Nybø (V) [10:34:16]: Som mange har vært inne på, er politiet én av nødetatene. Når det skjer noe, har folk en forventning om at man skal få hjelp relativt raskt, og akkurat der man er når det skjer noe. Derfor må det være viktig, når man snakker om responstid, å si at dette gjelder to ting, både den tiden politiet bruker før de rykker ut, og den tiden det tar før folk får hjelp der hendelsen er. Så mitt spørsmål til statsministeren er: I forbindelse med politianalysen, ser statsministeren viktigheten av at man belyser begge de to tingene, både kravet til utrykning – altså når utrykningen skal skje – og den tiden det tar til folk får hjelp, slik at folk kan føle seg trygge på at hjelpen kommer når de har behov for det og der de har behov for det?
Statsminister Erna Solberg [10:35:23]: Jeg tror nok at skal vi definere en responstid, må det selvfølgelig inneholde begge disse elementene: hvor raskt man kan komme seg av gårde til stedet og hvor raskt man kan gi hjelp. Så er det viktig å si at med dagens ressurssituasjon for politiet er nok forventningene fra oss i det politiske liv og fra befolkningen større enn det politiet er i stand til å levere. Det betyr at vi også er nødt til å prioritere hvilke forventninger man skal nå først. De alvorlige episodene og de farlige, akutte situasjonene skal alltid ha prioritet. Men det finnes selvfølgelig mange andre forventningsmål vi skal ha ambisjoner om å nå, men det kommer til å kreve både omorganisering, bedre ledelse og ressurser i årene fremover for å kunne nå det. Vi trenger bedre investeringer når det gjelder teknologi og sambandsutstyr. Vi trenger bedre øvelser – vi vet at politiet er inne i skarpe oppdrag. Så det er mange utfordringer som vi må se i en sammenheng.
Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.
Liv Signe Navarsete (Sp) [10:36:43]: Mitt hovudspørsmål til statsministeren er knytt til den same saka. Dette er eit tema som angår alle. At folk skal kjenne tryggleik, uansett kor dei bur, er noko av det viktigaste me som politikarar har ansvar for. Folk skal vite at dersom noko skjer, skal ikkje hjelpa vere langt unna, anten det gjeld brann, helse eller politiet sine tenester. Me har i seinare tid sett at det har vore fleire tragiske hendingar, ikkje minst i den delen av landet som eg kjem frå. Det samanfallande for dei hendingane er at politiet har vore dei som har kome sist til staden uavhengig av kva type hending det har vore.
Me skal ikkje dra konklusjonar i dag, har mange sagt. Eg er samd i det. Men denne type hendingar krev at me reflekterer rundt det og lærer av dei, og at me diskuterer korleis me kan betre tryggleiken for dei som bur rundt om i landet.
Me er einige om at politiet kom for seint her. Granskingane skal vise kva som svikta. Men dette er altså berre ei av mange hendingar som viser at politiet kjem sist, og for seint til staden. Den største utfordringa ligg utanfor dei store byane. Det har kome ein politianalyse som legg opp til stor sentralisering av politiressursane. Den er grundig på nokre område, samtidig som den ber preg av mål om effektivisering – det å samle store kompetanseeiningar og å styrkje etterforsking av alvorleg kriminalitet. Det er spørsmål om korleis dette skal samanfalle med at folk skal kjenne tryggleik der dei bur. Eg vil derfor spørje statsministeren: Meiner ho at færre politi i distrikta vil gjere at politiet kjem raskare fram til ulukkesstader, der kriminaliteten skjer? For det kunne ha kome utrykking frå lensmannskontoret i Årdal, som var berre 20 minutt unna, ved hendinga i Årdal nyleg.
Statsminister Erna Solberg [10:38:48]: For det første har jeg lyst til å si meg enig med representanten Navarsete i at det er veldig viktig at vi tar oss tid til å reflektere over det som har skjedd og hva som hadde vært mulig å gjøre annerledes. Det gjelder alle etatene som har vært involvert. Det gjelder selvfølgelig også hvordan vi organiserer asylområdet når det gjelder disse spørsmålene. Det er mange spørsmål. Det jeg synes er viktig, er at vi ikke rusher inn med konklusjoner basert på én hendelse og har et dugnadsarbeid akkurat nå, for at arbeidet senere skal stoppe opp. I 2004, som en konklusjon etter det forrige buss- og trikkedrapet, laget vi en handlingsplan f.eks. for psykisk helse. Den hadde en rekke oppfølgingspunkter, om at man skulle jobbe med asylsøkere, flere ressurser og annet. Det virket som at ettersom tiden gikk, så bleknet det – innsatsen ble litt roligere på det området. Jeg tror det er veldig viktig at vi minner oss selv om at vi skal passe på dette hele veien.
Så er spørsmålet politianalysen. Den legger opp til en sentralisering av de administrative nivåene. Jeg har flere ganger uttalt meg skeptisk til en så sterk sentralisering. Jeg har sagt at det er viktig at vi har det forebyggende perspektivet med oss, at vi har tilstedeværelsen av politi, men det er viktig å sørge for at vi har operativ kapasitet til stede. Det blir en litt falsk trygghet å tro at det at man har et lensmannskontor som ikke har den kapasiteten som skal til i en situasjon, utgjør den tryggheten man trenger. Det man trenger, er politi med utrykningsmulighet, og det må vi altså gå gjennom dimensjoneringen for. Det kan en godt ha med et mer sentralisert system på toppen, ved at en har mer tilstedeværende politi på hjul ute, men det er veldig viktige krav som vi som politikere må stille i en sånn reform.
Liv Signe Navarsete (Sp) [10:40:56]: Eg takkar for svaret. Det gav vel ikkje heilt svar på spørsmålet om korleis ein vil sikre betre og kortare responstid der folk bur, for ein patrulje kan vere veldig mange kilometer eller mange mil unna. Viss det som skjedde i Årdal, hadde skjedd i Oslo-området, ville avstanden vore ca. frå Oslo til Sarpsborg, berre for å setje litt i perspektiv kva for avstandar me snakkar om. Han kunne vore endå større viss den patruljen hadde vore på ein annan stad i sitt område.
I mitt tilleggsspørsmål til førre hovudspørsmål knytte eg det opp mot distriktsstruktur. Det vart i svaret sagt at ein vil auke talet på politifolk, og målet er å auke det frå éin til to per tusen innbyggjarar. Vil statsministeren sikre at den fordelinga kjem heile landet til gode, slik at ein kan få kortare avstand og meir politi også i dei grisgrendte områda som i dag har altfor lang avstand til sitt politi?
Statsminister Erna Solberg [10:41:57]: Ja, det vil i årene fremover også være sånn at vi skal øke politiressursene i Distrikts-Norge, men nøkkelen to politimenn per tusen innbyggere kan vi nok ikke si skal gjennomføres på alle kontorer rundt omkring. Den innebærer jo også de spesialiserte funksjonene knyttet til Kripos og andre store sentrale ledd, så vi kan ikke ta det måltallet som Stortinget har satt tidligere, og overføre det til hvert enkelt politidistrikt eller hvert enkelt område. Det vil vi ikke ha ressurser til å gjøre når vi samtidig må sørge for god kapasitet på de mer sentraliserte funksjonene – f.eks. skal vi sørge for at vi slår ned på miljøkriminalitet, vi skal sørge for at vi kan slå ned på økonomisk kriminalitet, vi skal sørge for at vi har kapasitet på de store drapssakene – hvor vi kan hente inn ressurser. Det er også en del av det måltallet som ligger til grunn, og som vi altså har ambisjoner om å nå raskere enn det som så langt har vært tilfellet. Måltallet har jo vært der, men det har gått feil vei de siste årene.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Jenny Klinge.
Jenny Klinge (Sp) [10:43:13]: Først vil eg understreke at nærpolitiet har mange andre viktige oppgåver i tillegg til beredskap og utrykking, som også er viktige for å unngå kriminalitet og førebyggje drap. Omgrepet «politi på hjul» er eit bra omgrep. Det er kjempeviktig når det først smell. Spørsmålet er kor desse hjula rullar, og avstandane mellom patruljane. Dei nye arbeidstidsbestemmingane i politiet gjer at det for døgnkontinuerleg vakt- og patruljeberedskap krevst 18 polititenestefolk. Det krev sjølvsagt mykje ressursar. Det er tverrpolitisk semje om at ein skal ha to polititenestemenn per tusen innbyggjarar innan 2020. Vil statsministeren sikre at denne auken blir målt ikkje berre på landsnivå, men også på politi- og lensmannsdistriktsnivå, og dermed sikre at det blir mogleg med politi på hjul i heile landet? Kjernespørsmålet er eigentleg: Vil avstandane mellom operativt politi og det som skjer akutt, bli mindre med grepa til den nye regjeringa?
Statsminister Erna Solberg [10:44:18]: Denne regjeringen er valgt på en plattform hvor vi har sagt at vi skal styrke politiet i årene fremover, og det kommer vi til å gjøre. Vi kan ikke overføre måltallet to politier per tusen innbyggere til alle politidistrikter nedover – det har aldri vært forutsetningen fra Stortinget. Det ville i så fall bety en betydelig større ambisjon, for vi skal ha disse sentrale delene også oppe og fungere som en del av hele satsingen. Men jeg tror at representanten Klinge vil se at den nye regjeringen har tenkt å ha en mer ambisiøs satsing i årene fremover enn det vi har hatt de siste årene, sånn at vi kommer nærmere målet om to politier per tusen innbyggere – istedenfor å fjerne seg fra det målet, sånn som det har vært de siste årene.
Presidenten: Hadia Tajik – til oppfølgingsspørsmål.
Hadia Tajik (A) [10:45:23]: I spørsmålet om responstid og kor operative ein er med tanke på beredskapsarbeidet, er samordning og koordinering viktig. Det er viktig i nødetatane, men ikkje minst er det viktig politisk. Statsministeren har teke initiativ til å ha eit beredskapselement på Statsministerens kontor. Det er forankra i regjeringsplattforma, og statsministeren har sjølv løfta det fram som viktig. Sett utanfrå er det likevel litt uklart korleis det skal fungera i praksis. Korleis har statsministeren f.eks. tenkt å unngå at elementet vert eit ytterlegare byråkratiserande element i eit system som må vera kjapt og stringent? Er det sånn at ansvarsområdet til elementet overlappar med ansvaret til justis- og beredskapsministeren? Kva for avgjerdsfullmakt har elementet? Kva for portefølje har elementet? Er det sånn at justis- og beredskapsministeren rapporterer til beredskapselementet, og kva betyr i så fall det for hans formelle og konstitusjonelle ansvar?
Presidenten: Presidenten vil minne om at man skal holde seg til hovedspørsmålet, men gir ordet til statsminister Erna Solberg.
Statsminister Erna Solberg [10:46:28]: Vi jobber fortsatt med spørsmålet om akkurat hvordan det skal gjøres, og hvem som eventuelt skal utgjøre dette elementet eller denne styrkingen av Statsministerens kontor, men jeg har lyst til å si med en gang at det ikke er slik at justis- og beredskapsministeren rapporterer til byråkrater eller ansatte på Statsministerens kontor. Justis- og beredskapsministeren rapporterer til Stortinget og til regjeringen og statsministeren. Det er «chain of command» og kommer alltid til å være det. Det som skal styrkes på Statsministerens kontor, er statsministerens mulighet til å ha overoppsikt med beredskapsutviklingen og til å sørge for å tilrettelegge bedre for de beslutningene som regjeringen fatter. Det konstitusjonelle ansvaret, pådriveransvaret og det operative ansvaret ligger innenfor de etablerte eksisterende strukturene, men vi mener at Statsministerens kontor har et behov for å styrkes på disse områdene. Det så vi etter 22. juli. Vi ser at alt ansvaret til slutt havner på Statsministerens kontor – med sikring av spørsmål om regjeringen har håndtert oppgavene godt nok, og da må man også ha ressurser til å kunne gjøre det.
Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:47:41]: Jeg vil først si at jeg er enig med statsministeren i at det å måle to politier per tusen innbyggere i hvert eneste politi- eller lensmannsdistrikt ville blitt voldsomt. Jeg kommer fra et område der det knapt ville vært folk på jobb i det hele tatt hvis en skulle fulgt det målet slavisk. Det viktigste er å få et synlig og tilstedeværende nærpoliti. Men jeg vil også anbefale statsministeren – når hun ser engasjementet i Stortinget – å prøve å få til en bred reform når politianalysen skal følges opp i Stortinget. Hvis en ser på den forrige reformen som Stortinget vedtok for ikke så veldig mange år siden, var målet å få et mer synlig politi og flere politifolk på jobb, men effektiviteten førte ikke nødvendigvis til det. Det synes jeg også statsministeren skal ha med seg.
Til responstid: Både ambulansetjenesten og brannvesenet har responstid. For ambulansetjenesten er målet at i grisgrendte strøk skal 90 pst. av befolkningen nås innen 25 minutter, men Stortinget har sagt at det er ikke et krav, men en anbefaling. Hvorfor er det sånn at det er vanskeligere for politiet enn for ambulansetjenesten og brannvesenet å sette en sånn type responstid?
Statsminister Erna Solberg [10:48:48]: Jeg vet ikke om det er vanskeligere, vi har bare ikke kommet til den konklusjonen ennå, for vi har ikke kommet så langt i arbeidet. Jeg har sagt at vi kommer til å komme tilbake til diskusjonen om responstid, om vi skal gjennomføre det, eventuelt på hvilke vilkår, men det er klart at det har noe med hvordan ressursene er fordelt å gjøre. Hvis en tar brannvesenet som eksempel: Det er en kommunal tjeneste, det er til stede i hver enkelt kommune. Det er et kommunalt ansvar og er derfor nærmere enn nesten alle andre nødetater. Derfor er det veldig bra at vi har en veldig godt utdannet branntjeneste, som ofte også gjør ting som ambulansepersonell senere vil gjøre. Ofte er også ambulanser knyttet opp til branntjenesten i det koordinerte arbeidet. Men dette er først og fremst et spørsmål om ressurser, tror jeg, for å være sikker på at vi kan sette den typen responstid. Vi kan ikke sette en responstid uten at vi har kartlagt at ressursene er der, at politiet kan møte der. Det er dette politianalysen og det videre arbeidet må gjøre.
Jeg ønsker gjerne et bredt forlik – vi får se hvordan det går.
Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV) [10:50:04]: Først vil jeg si at jeg er glad for at statsministeren ikke vil konkludere – etter de forferdelige drapene som skjedde på Vestlandet. Det må tenkes igjennom hva man kan gjøre.
Når det gjelder politiet, er responstid viktig. Det handler ikke nødvendigvis bare om minutter, men om at folk opplever at politiet kommer når det er som verst. Og noen ganger når det er som verst, handler det om vold i nære relasjoner. Dette forekommer dessverre over hele landet. Det er en debatt nå om hvorvidt vi har satt for mange mål for politiet – det kan godt hende vi har det. Men en av målsettingene handler om at folk som opplever vold i nære relasjoner, også der det er barn, skal være en viktig og prioritert oppgave for politiet, og om at vi skal undersøke om politiet gjør denne jobben når det er som verst for veldig mange der de skulle være tryggest. Kan statsministeren forsikre om at målsettingen på akkurat dette området ikke vil forsvinne når politireformen skal gjennomføres?
Statsminister Erna Solberg [10:51:13]: Jeg synes det er litt tidlig å avkreve svar på en analyse og et arbeid som vi skal gjøre, og som jeg nettopp har sagt at vi ikke har startet med i regjeringskollegiet som sådant. Det er under en måned siden høringsfristen for høringsetatene var ute.
Jeg har lyst til å understreke at spørsmålet om vold i nære relasjoner er viktig. Det er viktig for denne regjeringen å sørge for politiets håndhevelse på dette området. Særlig er det viktig at man fokuserer på dette når barn er innblandet – om dette da blir i den målstrukturen som er i dag.
Vi har nok en ambisjon om å lage en enklere målstruktur for politiet – ikke minst ikke telle aktivitet, dvs. sette merkelapper på enkelte politifolk slik at de jobber med det og det, men heller se på resultatene.
Det vil i årene som kommer bli et viktig skifte i måten vi styrer offentlig sektor på. Vi må være opptatt av hvilke resultater vi oppnår, ikke av hvilken aktivitet som utøves. Dette er også viktig med hensyn til hvordan vi jobber med politiet.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:52:25]: De siste ukene har Europa vært preget av avsløringer knyttet til overvåking av europeiske borgere generelt, men også av statsledere.
Diktaturers framtreden overfor naboland og samarbeidspartnere har vi én type forventning til. Vi har en annen type forventning til demokratiers forhold til hverandre – at demokratiske spilleregler skal speiles mellom venner. Avsløringene der man påstår at USA massivt har overvåket europeiske borgere generelt, men også europeiske statsledere, har ført til at atmosfæren mellom statsledere i Vesten har blitt betraktelig dårligere. Det er viktig at man har tiltro til sine venner, at man har et samspill med sine venner, og at man har regler for samspillet med sine venner som øker tiltroen. Både europeiske borgere generelt og europeiske statsledere må kunne føle seg trygge på at man har noen demokratiske spilleregler også når det gjelder samkvemmet mellom stater.
Mitt spørsmål er: Hva har statsministeren gjort for å forsikre seg om at dette ikke har skjedd i Norge?
Statsminister Erna Solberg [10:53:54]: Under den tidligere regjeringen var det dialog med amerikanske myndigheter om dette.
Vi har instruert vår ambassade i Washington om å ta opp disse spørsmålene med amerikanske myndigheter for å få kartlagt hva som har skjedd, og om Norge har vært utsatt for denne typen overvåking. Denne dialogen starter forhåpentligvis snart. Vi har altså tatt dette opp og har bedt om et møte med amerikanske myndigheter. Så må vi se på hvilke svar vi får.
Det er interessant å registrere at mange av oppslagene rundt omkring i verden etter hvert korrigeres. Det viser seg at det er landets egne myndigheter som i antiterrorarbeidet har samlet inn en del av disse metadataene.
Jeg har lyst til å si at vi skal være veldig tydelige og klare på at vi ikke aksepterer at venner overvåker oss – vi bør heller ikke akseptere at uvenner overvåker oss, men jeg går ut fra at det gjør litt mindre inntrykk at vi sier det til dem. Vi bør også være klare og tydelige på at etterretningsvirksomhet er legitimt. Det å forsvare nasjonens interesser, det å sørge for å forhindre at terrorhandlinger skjer, er også en plikt et land har. Det er også en plikt å samarbeide med andre land for å få data som kan forhindre terrorvirksomhet. Det at det har vært avverget mange terrorangrep i løpet av de senere årene, både i USA og i Europa, er fordi det har vært drevet etterretningsvirksomhet. Man har fulgt med på mistenkte, man har fulgt med på informasjonen man har fått. Det har avverget – og det har gitt borgere i Europa bedre sikkerhet. Dette mener jeg det er legitimt for land å gjøre.
Trine Skei Grande (V) [10:55:49]: Selvfølgelig er det legitimt å drive med etterretning. Selvfølgelig er det legitimt å forfølge terrorister også med informasjonskontroll. Men det er vel ikke like reelt å tro at Angela Merkel er den store terroristen i Europa som det er viktig å overvåke for å hindre terrorhandlinger.
Staten legger til rette for også denne type overvåking, og det bekymrer oss i Venstre. De avsløringene som ble gjort i Spania, viser en ren innsamling – helt i tråd med det som etter datalagringsdirektivet skal samles inn. Datalagringsdirektivet gir en enorm mulighet til å samle informasjon ett sted, noe som gjør det veldig lett også for fremmede makter å tilegne seg den informasjonen som vi i dag anklager land for å innhente. Mitt spørsmål til statsministeren er: Er man bekymret for at man med datalagringsdirektivet legger til rette for overvåking av norske borgere også av fremmede makter?
Statsminister Erna Solberg [10:56:49]: Jeg er ikke bekymret for overvåking fra andre lands myndigheter, så lenge de personvernforordninger som vi var enige om i forbindelse med kompromisset her i Stortinget, gjennomføres. Det å sikre at disse dataene ikke kan tas ut – annet enn basert på de legale instrumentene som vi har lagt inn i dette – hindrer at de blir tilgjengelig for andre. Det vil være brudd på norsk lov hvis andre land får dette – et lovbrudd som ikke skal forekomme. Det vil i så fall være de som har utlevert opplysningene, som har begått lovbruddet. De opplysningene som hentes ut, skal altså følge personvernspørsmålene. Det kan på et tidspunkt selvfølgelig hentes ut opplysninger om personer som er mistenkt for å ville gjøre noe. Da er vi tilbake til dette at det er legitimt at man forsvarer landets interesser.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Ketil Kjenseth.
Ketil Kjenseth (V) [10:58:07]: Etter initiativ fra Venstre nedsatte den forrige regjeringa en egen personvernkommisjon, som bl.a. skulle se på mulige tiltak og virkemidler for bedre oppfølging og etterleving av regelverk som tar vare på personvern og grenseoverskridende overvåking i Norge. Personvernkommisjonen avga sin rapport i januar 2009 og foreslo en rekke tiltak for å bedre personvernets kår i Norge, ikke minst innenfor IKT-området. Problemet er bare at den forrige regjeringa i svært liten grad fulgte opp personvernkommisjonens anbefalinger. Rapporten ble lagt i skuffen – og har blitt der.
I regjeringserklæringen fra den nye regjeringa heter det at regjeringa vil føre «en offensiv IKT-politikk som tar personvern på alvor». Mitt spørsmål til statsministeren blir derfor – naturlig nok – følgende: Vil den nye regjeringa ta fram personvernkommisjonens rapport og gjøre en ny og selvstendig vurdering av de mange gode forslag fra den som vil styrke personvernets stilling, og vurdere tiltak mot grenseoverskridende overvåking i Norge?
Statsminister Erna Solberg [10:59:09]: Ja, vi vil foreta en gjennomgang av de tiltakene som ikke er gjennomført, og vurdere hvilke tiltak som eventuelt bør gjennomføres. Det er en helt naturlig del av oppfølgingen av vår plattform. Vi vil se både på forslagene som ligger der, og på innretning.
Utviklingen på disse områdene går lynraskt. Det betyr at det vil være nye områder vi må se på. Jeg tror det er utrolig viktig at vi hele tiden tenker over hvordan teknologien utvikler seg. Da er det viktig å ha noen generelle prinsipper for hvordan man sikrer personvernet. Det dreier seg bl.a. om alltid å ha sporbarhet når det gjelder data som er samlet inn: Hvem henter ut? Hvem gjør noe? Det dreier seg altså om å kunne etterspore hvem som har vært inne og sett på noe, og også om å stille folk til ansvar for at de har gjort det. Det dreier seg om å sørge for å kryptere der hvor det er nødvendig. Så må vi sørge for at vi har lovhjemler når det dreier seg om straffemessige spørsmål, dvs. hvem som kan hente ut, og hvordan dette oppbevares.
Det er mye som må gjøres i årene fremover når det gjelder personvern.
Presidenten: Snorre Serigstad Valen – til oppfølgingsspørsmål.
Snorre Serigstad Valen (SV) [11:00:20]: Statsministeren uttaler at venner ikke overvåker hverandre, nærmest som om det er noe formildende i at det er venner som har overvåket statsledere. Det bør det jo ikke være, det er tvert imot det som gjør saken ekstra alvorlig.
Jeg tror ingen er uenig i at etterretningsvirksomhet er legitimt og viktig. Det tror jeg også Edward Snowden mener, og det var jo derfor han bestemte seg for å varsle om at den formidable overvåkingskapasiteten som NSA har, ble brukt både til illegitim overvåking av statsledere og angrep på mange millioner menneskers privatliv.
Fra ulike representanter i Høyre og Fremskrittspartiet har vi fått høre at Edward Snowden er en forræder og ikke en varsler. Så mitt spørsmål til statsministeren er: Er Edward Snowden en varsler eller en landsforræder?
Statsminister Erna Solberg [11:01:10]: Jeg mener at når mennesker som har undertegnet taushetserklæringer, offentliggjør store bunker av materiale som også kan være farlig, har de gått over en grense. Jeg mener det er varslingsmekanismer i det amerikanske samfunnet som Snowden kunne brukt til å varsle internt, til å ta det opp med sine egne kongressrepresentanter, til faktisk å reagere den veien fremfor å offentliggjøre det i det store samfunnet.
Etterretningsvirksomhet baserer seg også på kilder som står i fare for å miste livet hvis de blir «blåst». Derfor er det viktig at vi passer på at man ikke legitimerer at folk som har fått tilgang til hemmelige opplysninger, bare kan kalle seg varslere og gå ut.
Hadde man forsøkt de andre veiene, hadde jeg vært litt mer imponert over Snowdens handlinger – og hvis han da hadde blitt avvist – men han har altså valgt å gå ut i det store, åpne. Jeg vil ikke kalle ham en forræder, men jeg vil heller ikke si at han er en varsler, fordi varslere bør bruke den veien landenes egne myndigheter har, og USA har mulighet for at man kan varsle internt om den type ting.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Audun Lysbakken (SV) [11:02:38]: I den avgåtte regjeringens budsjettforslag lå det inne et forslag om en bevilgning på 241 mill. kr til å utvide den lovfestede retten til barnehageplass. Det er ment å sikre at også de barn som fyller 1 år i september og oktober, skal kunne få barnehageplass det året de fyller 1 år, og at vi med det tar et viktig steg i retning målet om to barnehageopptak i året – det neste store løftet i barnehagereformen.
Regjeringen som nylig gikk av, har gjennomført et formidabelt løft for barnehagesektoren. Likevel opplevde vi gjentatte ganger at Høyre fra Stortinget kritiserte arbeidet med barnehagene, og ønsket at det skulle gå enda fortere, bl.a. i retning av flere opptak. Jeg fant et sitat fra Dagsavisen 16. november i fjor der Høyres talsperson Linda Hofstad Helleland sa at regjeringen «har sviktet alle barn født etter 1. september». Hun lovet da, på vegne av Høyre, at det skulle innføres løpende opptak i barnehagene, altså enda mer offensivt enn det som har vært vårt mål; om i første omgang å nå to opptak i året. Det var derfor med forbauselse jeg leste Dagbladet i går, som mente å kunne erfare at løftet om to barnehageopptak i året droppes, og at forslaget om nå å utvide den lovfestede retten, ikke vil bli fulgt opp i regjeringens tilleggsproposisjon. Jeg går ut fra at statsministeren her og nå kan avkrefte dette, siden det motsatte ville være – med Høyres egne ord – å svikte barn født etter 1. september.
Statsminister Erna Solberg [11:04:37]: Dette var et forsøk på å fritte ut hva som kommer på fredag i budsjettet. Jeg henviser til fredagen. Det er vanlig kutyme i Stortinget at vi ikke kommenterer fremtidige budsjettfremlegg verken positivt eller negativt med tanke på hva som står der.
Audun Lysbakken (SV) [11:04:58]: Det er selvfølgelig – som statsministeren utmerket godt vet – ingenting som hindrer henne i å avkrefte en sånn opplysning. Derfor synes jeg det er interessant om hun velger ikke å gjøre det.
Men la meg da følge opp med et beslektet spørsmål, som gjelder statsministerens ambisjoner for denne sektoren framover. I regjeringsplattformen står det at regjeringen vil ha «økt fleksibilitet» i barnehageopptaket, altså en langt vagere formulering enn det Høyre har snakket om gjennom hele foregående periode, med løpende opptak. Jeg synes det er oppsiktsvekkende, fordi denne regjeringen har snakket mye om gjennomføringskraft, og en skulle tro at det enkleste når det gjelder gjennomføringskraft, er å få sine egne valgløfter ned på papiret. Men på punktet som gjelder barnehager, er det altså en tydelig gjennomføringsflopp vi har med å gjøre så langt. Da er mitt spørsmål om statsministeren har ambisjon om – som Høyre har lovet – å innføre løpende opptak i løpet av perioden, eller i det minste innføre to opptak i barnehagene i løpet av perioden.
Statsminister Erna Solberg [11:06:02]: Jeg har lyst til å understreke at vårt program ikke innebærer at vi har lovet to opptak i året eller annet. Det oppslaget med Linda Hofstad Helleland var knyttet til et programforslag, som var et innspill som ikke fikk flertall i prioriteringene på landsmøtet vårt. Å si at vi har valgløfter vi ikke innfrir når vi ikke har gitt noen valgløfter, tror jeg blir litt vanskelig. Det vil være mange partier som har hatt den diskusjonen om politiske saker – som ikke er valgløfter.
Vi er opptatt av at vi skal ha et mer fleksibelt opptak, og vi er opptatt av at barn skal få tilbud om barnehage, men vi har gjort en veldig klar prioritering på at vi ønsker en bedre kvalitet på barnehagene i årene fremover. Så må vi jo begynne å gjøre de tingene vi har lovet. En av tingene den rød-grønne regjeringen ikke gjorde som de hadde lovet – ikke bare for neste periode, men faktisk før forrige periode – var å sikre likebehandling mellom offentlige og private barnehager. Det hadde man ikke prioritert, selv om man hadde gitt veldig mange av dem som driver barnehager, den forhåpningen at det skulle komme. Så å sortere i løftene på barnehagesektoren kan kanskje også Lysbakken begynne med.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Torgeir Knag Fylkesnes.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:07:26]: Innføringa av maksprisen har vore ei gåve til småbarnsforeldra i landet. Ein kan nesten betrakte det som ein gigantisk skattelette for dei som har små barn. For ein småbarnsfamilie med barn i ein offentleg barnehage har maksprisen ført til 20 000 kroner i reduserte utgifter, og enda meir for dei som har barn i private barnehagar.
Maksprisen har òg ført til at prisen på barnehagar har blitt redusert med ein tredjedel. For eit parti som er opptatt av folks økonomi, og spesielt da kanskje den gruppa i samfunnet som er mest pressa på tid og økonomi, er spørsmålet til statsministeren om statsministeren kan garantere at småbarnsforeldra ikkje vil få ei auka rekning i posten i det kommande året, og – sidan ein allereie har sagt at dette er det veldig vanskeleg å svare på – seie om ein har planar om å redusere maksprisen.
Statsminister Erna Solberg [11:08:34]: Det er riktig at innføringen av makspris var en skattelettelse til dem som betalte mer enn maksprisen før. Da jeg hadde små barn og dette vedtaket først ble fattet i Stortinget, betød det at jeg på det tidspunktet – med statsrådslønn – ville fått 25 000 kr lavere kostnader i året, mens min søster, som på det tidspunktet var enslig forsørger og betalte under maksprisen, fikk økt pris på barnehage. Det var faktisk det som var realiteten. Prisen ble økt for de med lavest inntekter og lavere for de med høyest inntekter. Det er mulig at det er SVs strategi, men det var altså resultatet av det de gjorde den gangen.
Vi er opptatt av at det fortsatt skal være fornuftige og lave priser knyttet til barnehagetilbudet, men vi har også vært opptatt av at vi skal sørge for at de med de laveste inntektene, betaler mindre. Derfor er et av de tiltakene som ligger i plattformen, at vi skal se på hvordan vi kan sørge for at vi har en pakke som er rettet mot fattige familier, som nå etter maksprisvedtaket opplever å betale mer enn det man gjorde tidligere.
Presidenten: Rigmor Aasrud – til oppfølgingsspørsmål.
Rigmor Aasrud (A) [11:09:51]: Statsministerens svar til Audun Lysbakken var overraskende, for i Høyres program står det på side 10 at man skal sørge for at kommunene legger til rette for løpende opptak i barnehagene. Og så sent som 6. september skrev Fremskrittspartiet at man skal «gi barnehagerett for 1-åringer med løpende barnehageopptak».
Representanten Hofstad Helleland har karakterisert dagens ordning som en ordning som har gått ut på dato. Da er mitt spørsmål til statsministeren, som ikke vil svare på budsjettspørsmål: Hvilke andre og nye løsninger kommer de foreldrene som har barn i den aktuelle alderen, til å få fra Høyre, dersom man ikke står ved løftene som er gitt både i programmet og i valgkampen?
Statsminister Erna Solberg [11:10:44]: Det jeg sa, var at vi ikke hadde lovet å ha to opptak. Vi skal legge til rette for at kommunene kan gjennomføre løpende opptak. Det kommer vi til å gjøre gradvis gjennom denne perioden.
Presidenten: Geir Jørgen Bekkevold – til oppfølgingsspørsmål.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:11:05]: Jeg har lyst til å gi regjeringen ros for at den nå setter i gang et stort arbeid når det gjelder kompetanseløft for lærere. Men i barns læringsløp er også barnehagen viktig. Mitt spørsmål er kanskje litt generelt, men hva slags ambisjoner har denne regjeringen for å løfte kvaliteten også i barnehagene og sørge for at man har god kompetanse hos dem som jobber der? Hva slags ambisjoner har denne regjeringen for barnehagesektoren?
Statsminister Erna Solberg [11:11:45]: Vi har ambisjoner om at vi skal løfte kvaliteten. Noe av det vil selvfølgelig dreie seg om kompetanseløft også for dem som jobber der. Ikke minst dreier det seg om å sørge for at vi i årene fremover får nok ansatte som har en pedagogisk utdanning. Det er et viktig rekrutteringsarbeid som må gjøres, for å sørge for at kvaliteten blir god.
Når vi prioriterer kompetanseløft for lærere høyest nå, er det fordi det kanskje er det tydeligste og sterkeste valgløftet vi har hatt. For det å jobbe med å løfte utdanningen og kunnskapen blant elevene dreier seg først og fremst om å ha gode, kompetente lærere i klasserommet – lærere som klarer å utvikle dynamikken knyttet til dette.
Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:12:38]: Barnehagereformen har vært en enorm valgfrihetsreform for alle landets småbarnsforeldre. Målrettingen av kontantstøtten mot de minste barna, der vi økte støttebeløpet til 5 000 kroner, har også gjort at mange flere i den fasen har fått større fleksibilitet og større valgfrihet i overgangen fra permisjon til arbeid. Det neste steget nå – for å få mer valgfrihet i den fasen – var å innføre to årlige opptak. Jeg har skjønt at det er usikkerhet rundt det, så da er mitt spørsmål til statsministeren: Hva er regjeringens grep for å gi økt fleksibilitet og økt valgfrihet i overgangen fra permisjon til arbeid?
Statsminister Erna Solberg [11:13:20]: Det å bygge ut barnehager har vært et felles mål for et helt storting siden man laget et kompromiss våren 1989. Så har man måttet forsterke virkemidlene for å få det til i løpet av perioden. Det gjorde man på 1990-tallet, og man gjorde det på ny på 2000-tallet ved makspris og ambisjon om full barnehagedekning i barnehageforliket.
Jeg er helt enig i at det å ha et barnehagetilbud er en viktig frihetsreform. Det er også en viktig trygghetsreform for foreldre fordi mange andre omsorgsformer blir oppfattet som litt tilfeldige og litt vanskelige å organisere. Det er ingen grunn til å si at ikke barnehagereformen har vært viktig, og at det har vært et vellykket tiltak.
Så er det viktig å sørge for at familier får mulighet til valgfrihet ved å bestemme litt mer selv. Vi gir f.eks. valgfrihet gjennom å gjøre endringer innenfor fordelingen av svangerskapspermisjon. Vi gjør det lettere for de gruppene som i dag opplever ikke å kunne ta ut hele svangerskapspermisjonen for sine barn, fordi det ikke er mulig med den typen mønster familiene har.
Presidenten: Vi går til neste og siste hovedspørsmål.
Dag Terje Andersen (A) [11:14:34]: Statsminister Solberg overtok ansvaret for ledelsen av landet i en situasjon der FN en rekke ganger har kåret Norge til verdens beste land å bo i. Den viktigste årsaken til det er selvfølgelig at vi, til tross for at vi har en eksportavhengig økonomi, har lav ledighet i en situasjon der det er store økonomiske utfordringer rundt oss i våre viktigste eksportmarkeder.
De virkelige heltene i den historien er selvfølgelig dem som daglig går til arbeid på kontoret sitt, i skolen, i helsesektoren, i private bedrifter eller i egen virksomhet. Det er de som er heltene – som gir grunnlaget for velferden.
Politikkens bidrag er en aktiv, målrettet næringspolitikk som har bidratt til tidenes høyeste sysselsetting og et stort antall nye arbeidsplasser i privat sektor i Norge. Barnehageplasser, som akkurat nå har vært tema, til en overkommelig pris, gode permisjonsordninger for foreldre, en god skole og en god skolefritidsordning bidrar til at begge kjønn får bedre mulighet til å bidra i arbeidslivet. En aktiv arbeidsmarkedspolitikk og ikke minst samarbeid med partene i arbeidslivet gir innovasjon, omstillingsevne og vekst. Stø økonomisk styring, som vi allerede har vært inne på i dag, med lav rente og stabil kronekurs er de viktigste forutsetningene for det konkurranseutsatte næringslivet.
Vil statsminister Solberg videreføre den forrige regjeringas ambisjon om å ha Europas laveste arbeidsledighet og videreføre de tiltakene som har gjort det mulig?
Statsminister Erna Solberg [11:16:44]: Lav ledighet er et av våre viktigste velferdsgoder. Det å sørge for at mennesker har en jobb å gå til, betyr at de har trygghet for at de kan betale regningen sin neste måned. Det betyr at de har en sikkerhet rundt situasjonen. Den velferdsdimensjonen er stor, og den er det utrolig viktig å sikre. Derfor var en av Høyres viktigste valgkampsaker å sørge for å skape trygge arbeidsplasser. Derfor kommer vi til å fortsette å ha en strategi for å skape trygge arbeidsplasser.
Jeg vil vel kanskje si at i det bildet som ble tegnet av hvorfor vi er der vi er i dag, manglet det noen dimensjoner. Det manglet f.eks. en dimensjon som dreide seg om at vi faktisk – i motsetning til mange andre land – har store oljeinntekter som bidrar til at vi har sluppet en del vanskelige valg som andre land har hatt, og som bidrar til at vi kan smøre en offentlig sektor uten at skattenivået har vært så høyt som det ville vært hvis vi ikke hadde hatt oljeinntektene. Det er viktig å huske at det er én av forklaringene på at vi også ses på som et annerledesland. Det kommer ikke til å vare i all fremtid. Derfor er det viktig å fornye strategiene for å ha trygge arbeidsplasser i Norge. Derfor er det ekstremt viktig at vi i årene som kommer, sørger for bedre konkurransekraft for flere næringer. Det betyr at vi skal ha en aktiv næringspolitikk. Jeg er ikke alltid sikker på hva Arbeiderpartiets representanter mener når de sier det, for det blir ofte et fyndord uten innhold. For åtte år siden var det mye aktiv prat og litt lite aktiv handling. Men i det store bildet dreier dette seg om konkurransekraften til norsk næringsliv. Det dreier seg om å sørge for at vi har et skattenivå som er levelig for norske bedrifter. Det dreier seg om at vi stimulerer til investeringer også i de sektorer som ikke er oljerelaterte. Det dreier seg om å løfte kompetansen og kunnskapen, slik at vi blir smartere. Det er det som skal sørge for at vi i årene fremover kommer til å kunne klare å opprettholde et samfunn som er verdens beste land å bo i. Det var det for øvrig faktisk også under regjeringen før den forrige.
Dag Terje Andersen (A) [11:18:52]: Jeg registrerer at det er stor enighet mellom den forrige regjeringa og den nåværende regjeringa om at en av utfordringene i næringspolitikken er den todelte utviklinga i forholdet mellom den oljerelaterte industrien og den ikke oljebaserte industrien. Det er vi enige om er en utfordring. Jeg tror likevel det er farlig å gi inntrykk av at det at vi er så heldige å ha oljeinntekter, automatisk fører til at vi kommer til å ha full sysselsetting. Til tross for at vi har hatt oljeinntekter, har vi tidligere opplevd at utfordringene fra den øvrige industrien har vært så store at vi ikke til enhver tid – heller ikke i oljealderen – har hatt Europas laveste ledighet. Ledigheten er også et resultat av politiske valg. Da vi møtte finanskrisen for noen år siden, brukte vi omtrent like mye ekstrapenger i forhold til brutto nasjonalinntekt som Sverige gjorde. Men vi fikk helt andre resultater, fordi vi valgte andre løsninger. Derfor gjentar jeg spørsmålet: Vil de løsningene, som gjør at vi fortsatt kan ha Europas laveste ledighet, bli videreført?
Statsminister Erna Solberg [11:20:08]: Når det gjelder et generelt spørsmål om ting blir videreført, tror jeg ikke jeg kan gi et generelt svar på at alt vil bli videreført – det blir selvfølgelig forandringer. Det blir en mer aktiv politikk for å sikre konkurransekraften til norsk næringsliv med den nye regjeringen i forhold til den forrige regjeringen. Det blir mer fokus på å forenkle Norge med den nye regjeringen enn med den forrige regjeringen. Begge deler kommer til å bidra til konkurransekraft. Det kommer til å bli mer satsing på kunnskap, det kommer til å bli mer satsing på forskning og utvikling og på å sørge for at norske bedrifter blir mer innovative. Vi vil forsterke muligheten til å skape trygge arbeidsplasser både på kort og – ikke minst – på lang sikt. Våre barn fortjener politikere som har mer enn en fireårshorisont, som har en generasjonshorisont, og det har vi som politikere planer om å ha.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Else-May Botten.
Else-May Botten (A) [11:21:07]: Statsministeren og jeg er begge fra kysten, og det tror jeg vi er veldig stolte av. Det gjør også at vi er veldig opptatt av næringspolitikk. Vi har veldig mange næringsrettede næringsklynger som er eksportrettet, og jeg tenker at en aktiv næringspolitikk er viktig for dem.
Forrige regjering la veldig opp til å satse på fem områder – marint område, maritimt område, reiseliv, energi og miljøteknologi – fem veldig viktige satsingsområder som var med og bidro til å skape flere arbeidsplasser, trygge arbeidsplasser, økt verdiskaping og ikke minst god konkurransekraft for viktige næringer for landet.
Vil statsministeren framover fortsette med den aktive næringspolitikken, eller er det noe nytt? Og: Er det nye løsninger eventuelt å demontere den verktøykassen som vi har hatt?
Statsminister Erna Solberg [11:21:59]: Det vil fortsatt være slik at vi innenfor forsknings- og innovasjonsapparatet vårt vil prioritere områder vi er sterke på, men vi vil i tillegg til det prioritere områder som vi trenger å bli sterkere på i fremtiden. Et av de grepene vi må tenke gjennom, er hvordan vi bygger flere næringer som skal bære oss etter oljealderen. Det betyr at vi er nødt til å se på andre områder enn bare de områdene som vi i dag ser som sterke områder. Vi må også se på virkemidler som er mer generelle, og bidra til det. En av de tingene som vi har sagt, f.eks. på områder hvor det offentlige er en stor innkjøper av tjenester, er: Hvordan kan vi gjennom offentlig innkjøpsvirksomhet bidra til å stimulere innovasjon og nyskaping som gir oss bedre løsninger for innbyggerne i Norge, det være seg velferdsteknologi eller på andre områder, men som også gir oss næringsvirksomhet som vi kan leve av i fremtiden? For etterspørselen etter hjelp i alderdommen er ikke begrenset bare til Norge, den er i mange land.
Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [11:23:08]: Det å ha høy sysselsetting handler ikke bare om det å ha et godt næringsliv og skaperkraft i det som skaper arbeidsplasser, men det handler også om alle dem som er støtt ut av arbeidsmarkedet i dag. Uten å røpe hva som kommer i Venstres alternative budsjett, og uten å røpe hva Venstre kommer til å prioritere når vi skal forhandle om budsjettet med regjeringa, har jeg i hvert fall forventninger om at regjeringa skal ha en annen takt og en annen tilnærming overfor alle dem som blir støtt ut av arbeidslivet, som f.eks. mange av de funksjonshemmede som har lyst til å jobbe, men som ikke får muligheten til å gjøre det fordi systemene ikke er tilrettelagt for det – de passer ikke inn i firkanten. Da passer de heller ikke inn i tiltakene.
Mitt spørsmål til statsministeren er om hun vil tenke nytt og tenke annerledes enn den forrige regjeringa når det gjelder det utenforskapet som mange føler i det norske arbeidsmarkedet.
Statsminister Erna Solberg [11:24:00]: Jeg mener at en av svakhetene ved velferdssamfunnet Norge nettopp er at det er for mange som skulle ønske at de kunne jobbe, og som ikke kommer inn i arbeidslivet. Det krever nye tiltak, det krever at vi hele tiden ser kritisk på det vi gjør i dag – vi bruker mye penger innenfor tiltaksapparatet, innenfor trygdeområdene og annet – at vi kan bruke de pengene på en bedre måte og vri dem slik at det gjør det lettere for folk å komme ut i arbeid. Jeg mener bl.a. at samarbeid med arbeidsgiverne, f.eks. med utstrakt og mer bruk av lønnstilskudd, er en måte å få til bedre løsninger på på dette området. Men jeg synes at dette er en så stor oppgave at vi alle skal være med på diskusjonen om hva som er de beste tiltakene, for det er bidragsytende både til opplevelsen av vanskeligheter ved vårt samfunn og til fattigdomsspørsmål, at så mange som hadde ønsket å være i jobb, står utenfor arbeidslivet. Veldig mange føler at de ikke får brukt kreftene sine, og det oppleves meget negativt.
Presidenten: Johnny Ingebrigtsen – til oppfølgingsspørsmål.
Johnny Ingebrigtsen (SV) [11:25:18]: Arbeidsminister Robert Eriksson sier i dag i Dagens Næringsliv at ungdommen må komme seg opp om morgenen. Det er jeg helt enig i. Det er også veldig bra for å se livet og se dagen. Jeg kan ikke med min beste vilje se sammenhengen mellom denne plikten til aktivitet og spørsmålet om sosialhjelp. De aller fleste som mottar sosialhjelp, får det bare i en svært begrenset periode. Det er støtte til å komme seg over en kneik, sosialhjelpen er strengt begrenset, og det er full anledning til at Nav kan stille krav om aktivitet eller annet dersom det er det som skal til for at folk skal klare å komme seg i arbeid eller utdanning.
Hva er grunnen til at arbeidsministeren varsler en generell aktivitetsplikt, når vi vet at de aller fleste slutter med sosialhjelp svært raskt allerede i dag?
Presidenten: Presidenten vil igjen minne om sammenhengen mellom hovedspørsmål og oppfølgingsspørsmål, men har tiltro til at statsministeren også gjerne svarer på dette siste oppfølgingsspørsmålet.
Statsminister Erna Solberg [11:26:27]: Det gjør jeg gjerne.
Jeg mener det er utrolig viktig at vi har et apparat som – ikke minst – møter ungdom med aktivitet fra dag én og ikke med passive ytelser. Jeg mener at det å gi dem et tilbud som gjør at de kommer inn i regelmessige livsformer, er til stede et sted og får både opplæring og arbeidstrening, er veldig viktig for egen mestringsfølelse. Jeg har vært og sett på en del av de prosjektene som drives rundt omkring, og jeg har møtt brukerne av disse, som nettopp har sagt at det er det som har snudd deres utvikling. Jeg var i Lillesand i begynnelsen av valgkampen og traff en ung jente. Hun fortalte nettopp det – at hun ble grepet fatt i, satt inn i et system med et hjelpetilbud og en aktivitetsplikt fra dag én, gjorde at hun nå hadde snudd opp ned og gått tilbake til utdanningssystemet igjen. Jeg mener at arbeidsplikt er kjærlighet til de folkene – og særlig ungdom – som trenger den støtten i kritiske tidspunkt hvor de er på vei til å ramle ut. Det å vente for lenge med å gi et tilbud, er faktisk å sørge for at flere ungdommer ramler ut av systemene våre og blir passive.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme, og vi går videre til den ordinære spørretimen.