Hans Fredrik Grøvan (KrF) [11:04:10]: (ordfører for saken): Målet for Riksrevisjonens undersøkelse av Navs forvaltning av tilretteleggingsgarantien har vært å vurdere hvordan den har blitt benyttet over det ganske land, og belyse forhold som kan forklare eventuelle variasjoner i bruken. Det har også vært viktig å vurdere i hvilken grad ordningen er blitt fulgt opp av overordnet myndighet.

Tilretteleggingsgarantien skal gi personer med nedsatt funksjonsevne trygghet for at de blir gitt nødvendig hjelp som nedsatt funksjonsevne måtte kreve i den konkrete arbeidssituasjonen. Garantiordningen skal sørge for et koordinert tilbud fra Arbeids- og velferdsetaten, og for nødvendig oppfølging i samband med tilsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. Det er likevel grunn til å bemerke at denne ordningen ikke er en garanti i juridisk forstand, men først og fremst et virkemiddel og en arbeidsmetodikk.

Undersøkelsen avdekker flere alvorlige forhold som krever oppmerksomhet og oppfølging. For det første er tilretteleggingsgarantien lite benyttet. Innholdet i tilretteleggingsgarantien synes også å være uklart i forhold til dem som skal forvalte den, og Nav Fylke har tilsynelatende ikke i tilstrekkelig grad prioritert arbeidet med tilretteleggingsgarantien. Ledelsen ved Nav-kontorene følger kun i begrenset grad opp arbeidet med ordningen, og det framkommer vesentlige svakheter i styringsinformasjonen og oppfølgingen av selve ordningen.

Undersøkelsen omfatter perioden fra ordningen ble gjort landsomfattende i 2008, og fram til og med 2012. Bakgrunnen for undersøkelsen er at sysselsettingsnivået for personer med nedsatt funksjonsevne over tid har vært lavt, til tross for at det har vært en klar og uttrykt målsetting om å øke deltakelsen i arbeidslivet for personer med nedsatt funksjonsevne. I perioden 2008–2011 økte antall garantier som ble gitt på landsbasis, fra 100 i 2008 til 716 i 2011. I 2012 opplevde man en ytterligere økning, til 3 563 garantier. Økningen dette året må nok ses i sammenheng med innføringen av ordningen Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Det hersker ikke tvil om at innføringen av denne nye ordningen også skapte en annen oppmerksomhet omkring tilretteleggingsgarantien enn det som hadde vært tilfellet inntil da.

Så kan en stille spørsmål om hvorfor ordningen i så liten grad er blitt benyttet, til tross for stor enighet om målsettingen om å øke deltakelsen i arbeidslivet for nettopp denne gruppen. Komiteen har merket seg at det hersker stor usikkerhet omkring innholdet i selve ordningen. Manglende kompetanse og ikke minst prioritering har bidratt til fortsatt lav yrkesdeltakelse blant denne gruppen mennesker. Heller ikke synes det som om Nav-kontorenes oppfølging av brukerne har vært god nok. Det framkommer store variasjoner fra fylke til fylke og fra Nav-kontor til Nav-kontor. Selve ordningen synes å være lite kjent blant aktuell brukergruppe. I tillegg er det gjort en for dårlig jobb opp mot potensielle arbeidsgivere. Og når man ikke kjenner til en ordning, er det vanskelig å ta den i bruk.

Den koordineringen man så for seg at Nav skulle ta ansvar for gjennom ekstra tildelte ressurser for oppgaven og koordinering av tilbudet mot både arbeidsgiver og arbeidstaker, synes rett og slett ikke å ha vært prioritert høyt nok fra Navs side. Når heller ikke alle fylkeskontorene engang har tatt i bruk de tildelte ekstra midlene til koordinatorstilling, sier det seg vel nærmest selv at resultatet ikke kan bli godt. Det er derfor gode grunner for komiteen til å påpeke det kritikkverdige i manglende fokus, at tildelte ressurser ikke er tatt i bruk, og at oppgavene på dette feltet heller ikke har vært prioritert i tilstrekkelig grad. I det hele tatt virker det som om usikkerheten omkring innholdet i selve ordningen har fått bre seg i hele organisasjonen og gitt seg utslag i lav prioritering og ditto svake resultater på området.

I tilretteleggingsgarantien forpliktes Arbeids- og velferdsetaten til å gi en rask saksbehandling og individuelt tilpasset hjelp. Det inngår i garantien at arbeidsgiver så vel som arbeidstaker får seg tildelt en fast kontaktperson som skal ha et oppfølgingsansvar, og som en kan søke råd, rettledning og støtte hos.

Undersøkelsen avdekker at prioriteringen fra Navs side dessverre har vært tilfeldig. På noen Nav-kontor har man rett og slett behandlet personer med og uten tilretteleggingsgaranti mer eller mindre likt. Fem år etter at ordningen er tatt i bruk, synes det fortsatt å herske stor grad av usikkerhet om ordningens innhold, fra det enkelte Nav-kontor til Nav-fylket – og faktisk helt opp til ledelsen i etaten.

I Riksrevisjonens undersøkelse forsterkes dette inntrykket av at det heller ikke er gjennomført en evaluering eller på annen måte sørget for å innhente systematisk styringsinformasjon om hvordan ordningen har fungert. Så vet vi – noe komiteen har valgt å understreke – at når kunnskapsgrunnlaget er utilstrekkelig, kan heller ikke forvaltningen av ordningen bli tilfredsstillende. Svakheter i styringsinformasjonen vil jo også redusere mulighetene for å kunne sette i verk viktige og korrigerende tiltak for å gjøre ordningen mer målrettet.

Målgruppen for ordningen dreier seg faktisk om mer enn 500 000 personer i alderen 15–66 år. I første kvartal 2012 var 41 pst. av denne gruppen sysselsatt i inntektsgivende arbeid. Mer enn halvparten befant seg altså utenfor arbeidslivet – og det i en periode med gode konjunkturer og stor etterspørsel etter arbeidskraft.

I dypeste forstand handler dette om tilrettelegging for et mer meningsfylt liv for mennesker som står på utsiden av arbeidslivet, men også faktisk om å ta i bruk ledige menneskelige ressurser av hensyn til samfunnsøkonomiske årsaker. For Kristelig Folkeparti har også dette vært viktige målgrupper som vi under flere budsjettbehandlinger har foreslått å styrke innsatsen inn mot. Det er derfor gode og presserende årsaker til at en samlet komité, gjennom sin tilråding, forventer at Riksrevisjonens tilrådinger blir lagt til grunn for det videre arbeidet som må skje fra Arbeids- og velferdsetatens side for at tilretteleggingsordningen skal begynne å fungere etter sin gode hensikt.

Martin Kolberg (A) [11:13:02]: (komiteens leder): Jeg viser her til saksordførerens veldig brede, riktige og gode framstilling av hva som er komiteens oppfatning og standpunkt i denne saken.

Jeg tar ordet for å understreke alvoret i det som er blitt sagt. Jeg gjør det også fordi vi i kontroll- og konstitusjonskomiteen for første gang i denne perioden har, men ofte i forrige periode hadde, Nav til behandling og diskusjon på forskjellig grunnlag. Det er bemerkelsesverdig at når Stortinget utfører sin kontrolloppgave i relasjon til denne delen av norsk samfunnsliv, knytter det seg for ofte ganske alvorlige anmerkninger til Navs utøvelse av det mandatet som Nav har.

Vi har i denne saken egentlig en veldig alvorlig situasjon foran oss. Vi snakker her om noe som denne salen har diskutert veldig mange ganger, og som det er bred enighet om på tvers av alle politiske oppfatninger i Det norske storting, nemlig at vi må legge til rette for at mennesker som har vanskelig for å komme inn i arbeidslivet, kommer inn der på best mulig måte. Derfor har Stortinget vedtatt og bestemt det som altså kalles for tilretteleggingsgarantien. Den er også tilstrekkelig finansiert, som det framgår, men allikevel fungerer det altså ikke.

Nå skal det selvfølgelig sies at det kan være mange individuelle utfordringer knyttet til dette, som jeg selvfølgelig har respekt for. Men det som er synliggjort gjennom saksordførerens gode innlegg og gjennom den rapporten som Riksrevisjonen har lagt fram for Stortinget, er altså at garantien er lite brukt etter fem år, at det gjenstår såkalte uklarheter om hvordan den skal fungere, at den ikke i tilstrekkelig grad følges opp, at fylkeskontorene ikke informerer de andre kontorene om nødvendigheten av å ta dette på tilstrekkelig alvor, og – som saksordføreren sa – at det er indikasjoner om at uklarhetene rundt praktiseringen og alvoret i ordningen går helt til topps i Nav.

Dette er alvorlig. Det som også er bemerkelsesverdig, er jo dette som knytter seg til at til tross for at vi gang på gang i Stortinget håndterer Nav på forskjellig vis – som jeg sa – kommer tingene tilbake. Dette tror jeg hender på tvers av alle partiskiller, og også på tvers av regjeringsspørsmålene.

Jeg ser til min store tilfredshet at regjeringa er svært godt representert her. Og det er fint. Det er det å si til regjeringas representanter at Stortinget har en veldig tung oppmerksomhet på Navs praksis. Som komiteens leder – og det skal jeg ikke si ofte, fordi det høres litt spesielt ut – vil jeg si til regjeringa at man må håndtere Nav på en konkret måte. Det er ikke slik at vi kan diskutere dette gang på gang og om igjen og om igjen i Stortinget, og ha så sterke merknader som det som ligger i det skrevne, og som saksordføreren nå på sin måte har presentert, uten at det får en oppfølging. Det er en frustrasjon, som iallfall jeg føler ganske sterkt – nemlig det at det hjelper liksom ikke hva vi sier, for det går bare videre.

Denne saken handler altså om svake grupper i samfunnet – jeg må få lov til å si det, selv om det ikke er ment i betydningen av ordet – og det er Stortingets vilje at de skal få hjelp for å komme i arbeidslivet. Det er laget system, det er bevilget penger, men det blir ikke fulgt opp. Det er et problem som vi ikke kan leve med. Derfor har komiteen på den måten som vi nå har redegjort for, sagt såpass tunge ting som vi har sagt om dette spørsmålet. Vi håper nå at vi får en bedre rapport ved neste korsvei når det gjelder håndteringen av denne viktige saken for det norske samfunn og for det enkelte menneske.

Karin Andersen (SV) [11:17:39]: Først kan jeg forsøke å hjelpe komiteens leder med ett ord. Jeg bruker å bruke ordet «vanskeligstilt» istedenfor betegnelsen «svake grupper». Det synes jeg beskriver virkeligheten mye mer, for det handler mer om en posisjon i samfunnet enn om at enkelte mennesker eller grupper er svakere enn andre.

Så til saken: Jeg er ellers helt enig i det som både representanten Kolberg og saksordføreren sa om saken. Det som er å si om den, er at dette har det i mange år også vært veldig stor politisk oppmerksomhet om. Statsråden sitter her – vi har sittet i samme komité og jobbet – og jeg vet at det til dels har vært enstemmighet om det meste, i hvert fall om det som handler om disse tingene. Og jeg har sittet og jobbet med det i mange år fra Stortinget, men av og til ikke kjent igjen hva som kommer ut i andre enden når det gjelder det jeg har vært med på å vedta. Derfor mener jeg dette er viktig. Her har Stortinget gjort helt klare vedtak, bl.a. om å bevilge penger direkte til koordinatorstillinger som skulle følge opp denne garantien. Så viser det seg at det ikke er gjort. Det må jeg si er ganske opprørende i en tid der vi vet at det sitter mennesker som mest av alt i livet sitt ønsker å få en jobb, og som ikke får hjelp til det. Så dette må følges opp.

Kontrollkomiteen har ikke denne gangen diskutert andre ting ved Nav enn denne konkrete saken som ligger her – og den er alvorlig nok – men jeg har bare behov for å si at jeg har sett et mønster i dette. Jeg undrer meg over om det er styringsformen i seg sjøl som er vanskelig – altså direktoratstyringen, som gjør at det blir for mange ledd mellom dem som vedtar, og dem som i praksis skal utøve jobben. Det er da tydeligvis et rom for å nedprioritere eller i det hele tatt ikke gjøre de tingene som Stortinget har vedtatt, og det mener jeg er ganske alvorlig.

Derfor vil jeg også oppfordre statsråden, som jeg vet har jobbet mye med disse temaene og har god kjennskap til dem, og har vært med på disse beslutningene i Stortinget, til å se på hvordan denne styringsdialogen skal gjennomføres, slik at det som Stortinget vedtar – til og med enstemmig – faktisk blir gjennomført.

Statsråd Robert Eriksson [11:20:24]: Jeg vil først få lov til å si takk for gode påpekninger og ikke minst innspill. Riksrevisjonens rapport er klar. Jeg vil bare tilkjennegi at regjeringen er svært opptatt av å sørge for at vi får gode ordninger på tilretteleggingsgarantien, nettopp for å lykkes i langt større grad med å få folk som står utenfor arbeidslivet, inn i arbeidslivet.

Derfor er dette viktig. Jeg vil også minne om at de tallene som er lagt fram her, og den evalueringen som er gjort, er for budsjettåret 2012, altså fra forrige år. Vi har allerede startet jobbing med å se på hvordan vi kan få gjort tilretteleggingsgarantien mer tilgjengelig og bedre kjent, for det er helt avgjørende og viktig at man kjenner til ordningen og har god praktisering av den i alle fylker, sånn at alle som er berettiget til å kunne bruke ordningen, blir hjulpet på en god måte. Vi er i gang med å se på hvordan vi kan få dette bedre.

Jeg vil også minne om at både forrige regjering og den nye regjeringen har til hensikt å følge opp en evaluering av tilretteleggingsgarantiordningen og også evalueringen av jobbstrategien.

Til slutt vil jeg bare minne om at regjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av Nav i løpet av perioden, nettopp for å sikre at vi får et Nav som i større grad klarer å håndtere brukerperspektivet på en bedre, mindre byråkratisk og mer effektiv måte for brukerne. Det er et stort og viktig arbeid som jeg håper også Stortinget deltar konstruktivt og godt i.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.