Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er representanten Stein Erik Lauvås, for saksordføreren.

Stein Erik Lauvås (A) [10:08:50]: Justis- og beredskapsdepartementet fremmer i proposisjonen lovforslag om endringer i lov av 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her.

Det vises i proposisjonen til at klageinstansen i utlendingssaker, Utlendingsnemnda, hvert år mottar og behandler et stort antall anmodninger om omgjøring av endelige vedtak. De færreste anmodninger fører til at vedtaket blir omgjort, og i mange tilfeller er det helt åpenbart at anmodningen ikke kan føre fram. Adgangen til omgjøring er nødvendig for å ivareta Norges folkerettslige forpliktelser og må opprettholdes. Saksbehandling av slike anmodninger beslaglegger imidlertid altfor store ressurser, slik situasjonen er i dag. Det framgår av proposisjonen at det derfor er ønskelig både å effektivisere behandlingen og å redusere antallet anmodninger som blir levert.

Komiteen viser til at omfanget av omgjøringsanmodninger er stort. Det er også i mange tilfeller åpenbart at anmodningen ikke kan føre fram. Dette binder store ressurser i forvaltningen.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag om at det som hovedregel ikke skal gis individualisert begrunnelse i svaret fra UNE dersom det er åpenbart at anmodningen om omgjøring ikke vil føre fram. Komiteen understreker at dette ikke innebærer innføring av strengere vilkår for å få opphold på grunnlag av en omgjøringsanmodning, og slutter seg til regjeringens vurdering om at det ikke er aktuelt å innføre en slik regel. Komiteen viser videre til at utlendinger som søker opphold og beskyttelse i riket, har plikt til å underrette politiet om skifte av bopel fram til de forlater riket. Komiteens flertall slutter seg til vurderingen om at anledningen til å avvise omgjøringsanmodninger fra utlendinger gis uttrykkelig forankring i forskrift. Flertallet støtter videre vurderingen om at UNE gis adgang til å avvise omgjøringsanmodninger, og at regelen ikke innebærer at anmodningene skal avvises.

Komiteen understreker også at Norges internasjonale forpliktelser som følger av EMK, artikkel 3, og FNs flyktningkonvensjon, artikkel 33, gir et absolutt vern mot utsending til områder der en kan bli utsatt for forfølgelse, umenneskelig eller nedverdigende behandling. Dette vernet må ha konsekvenser for hvordan utlendingsmyndighetene innretter sin praksis. Dette vil da gjelde både i saker hvor utlendingen ikke har kjent tilholdssted og i saker hvor eventuelle forskriftsfestede formkrav ikke er oppfylt. Jeg stopper der.

Frank J. Jenssen (H) [10:11:38]: Saksordføreren har redegjort godt for saken, og fra Høyres side stiller vi oss bak proposisjonen og forslaget.

En kjede er jo ikke sterkere enn det svakeste leddet. Utlendingsforvaltningen vår utgjør en lang kjede av instanser, ulike behandlinger, vurderinger og tiltak. Når det oppdages svakheter i denne kjeden – i dette tilfellet en opphopning og en betydelig mengde av omgjøringsanmodninger som i realiteten ikke har en sjanse til å føre fram – må vi gjøre forbedringer og forenklinger. Nye regler med forenklet behandling av slike saker som åpenbart ikke fører fram, gir en raskere avklaring og mindre usikkerhet for dem som får avslag, slik at man – selv om man ikke er tilfreds med vedtaket – også raskere kan få innrettet seg på den framtiden man har foran seg. Det er også en styrke for dem som skal ha opphold, bosettes og integreres, eller som venter på å få saken sin endelig avgjort, fordi dette tiltaket vil bidra til en betydelig frigjøring av kapasitet og ressurser i utlendingsforvaltningen vår, i dette tilfellet i Utlendingsnemnda.

Bare i 2012 var det omtrent 6 000 omgjøringsanmodninger, hvorav 10 pst. fikk medhold. Vi skal sikre en effektiv og god saksbehandling, og også sikre at de som har krav på å få en grundig vurdering av omgjøringsanmodningen, har mulighet til det. En effektiv og god saksbehandling som også ivaretar god rettssikkerhet, vil være en styrke samlet sett for utlendingsforvaltningen og sikre at vi også kan få til en effektiv og god politikk på dette området. Vi styrker dermed med dette tiltaket et viktig ledd i den sammenhengende kjeden i utlendingsforvaltningen vår.

Mazyar Keshvari (FrP) [10:14:11]: Jeg er glad for at det er en bred enighet om hovedlinjene i denne proposisjonen. Fremskrittspartiet har i en årrekke argumentert for at saksbehandlingen på utlendingsfeltet må forenkles. Denne proposisjonen er derfor på mange måter en seier for Fremskrittspartiet, og jeg vil utfordre opposisjonen til å se på andre deler av innvandringspolitikken med like konstruktive øyne som i denne saken.

Det har vært et stort problem at det har blitt framsatt uforholdsmessig mange omgjøringsanmodninger. Klageinstansen i Utlendingsnemnda mottar og behandler hvert år et stort antall anmodninger om omgjøring av endelige vedtak. Det ble fremmet – som representanten fra Høyre var inne på – om lag 6 000 omgjøringsanmodninger i 2012. Dette utgjør nesten halvparten av alle realitetsbehandlede saker på asylfeltet. De aller færreste klagene fører til omgjøring, og i mange tilfeller er det helt åpenbart at anmodningen ikke kan føre fram. Det er derfor ønskelig både å effektivisere behandlingen og å redusere antallet anmodninger som blir levert.

Vi vet at kapasiteten på asylfeltet er sprengt, 5 500 mennesker står i bosettingskø og like mange venter på uttransportering. Fremskrittspartiet har alltid vært helt klare på at vi skal ha en rask og effektiv saksbehandling på en måte som ivaretar rettssikkerheten til den enkelte. En lang ventetid er uverdig for den enkelte asylsøker som får livet sitt satt på vent, det er dyrt for samfunnet og det er dårlig for integreringen. Lovforslaget gjør at de omgjøringsanmodningene som åpenbart ikke kan føre fram, gis en forenklet behandling. Dette er veldig positivt for asylprosessen, og jeg ser fram til ytterligere forslag til forbedringer av asylprosedyren fra regjeringen.

Skal vi unngå de situasjoner vi har sett de senere år, der barn og andre tilbringer årevis i limbo mens man avventer asylbehandlingen, er det viktig at UDI og UNE sørger for en rask avklaring. I denne sammenheng er utlendingsforvaltningens totale saksbehandlingskapasitet i aller høyeste grad relevant. Jeg er derfor glad for dette forslaget, der det i større grad kan gis standardiserte svar på omgjøringsanmodninger. Det vil føre til at utlendingsforvaltningen vil få frigjort kapasitet til å kunne behandle asylsøknader raskere i første instans. Har søkeren et reelt beskyttelsesbehov, skal dette avklares raskt. Tilsvarende skal en asylsøker som ikke har beskyttelsesbehov raskt sendes ut av landet. Lovforslaget inneholder også en rekke innstramminger, som er positivt. Tidligere har det vært mulig å få behandlet en omgjøringsbegjæring selv om søkeren ikke oppga bosted eller hadde ukjent oppholdssted. Den nye hovedregelen er at denne typen søknader nå skal avvises. Det finnes ingen god og nøyaktig oversikt, men det er anslag på at det er så mye som 20 000 illegale innvandrere bare i Oslo-området. Det er derfor av stor samfunnsmessig betydning at vi har kontroll på bostedsadressen til personer som ennå ikke har fått opphold. Det vil i samråd med samarbeidsavtalen være enkelte unntak for barn, og det er noe man ser på i forhandlingene mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene. Det er allikevel positivt at vi nå får på plass en slik viktig og generell innstramming.

Asylsystemet er overmodent for reform, og det å gi omgjøringsanmodninger som åpenbart ikke kan føre fram, en forenklet behandling, er et riktig skritt på veien. Vi i Fremskrittspartiet er glade for at vi har klart å sette dagsordenen i denne type saker, og jeg kan forsikre alle om at Fremskrittspartiet vil arbeide hardt hver eneste dag framover for en helt nødvendig opprydding i norsk asylpolitikk.

Geir S. Toskedal (KrF) [10:18:27]: Det er viktig å få til en mer effektiv prosess for å avklare menneskers framtid – eller ikke framtid – her i landet. Det er i tråd med Kristelig Folkepartis menneske- og samfunnssyn, der viktige prinsipp om rettferdighet, forutsigbarhet og human saksbehandling skal ivaretas.

Verken enkeltpersoner eller samfunn tjener på uklar ventetid i spørsmålet om oppholdstillatelse. Vi har altfor mange eksempler på at enkeltpersoner og familier blir sittende i uvisshet og spenning i mottak i årevis. Det er derfor til det beste for alle parter at prosesser omkring omgjøringsanmodninger blir kvalitetssikret og avsluttet mer effektivt.

Kristelig Folkeparti støtter forslagene fra departementet i denne saken. Utlendingsnemnda får nå mulighet til å gi standardiserte avslag på omgjøringsanmodninger i saker hvor det er helt åpenbart at anmodningen ikke kan føre fram. Det gir en mindre ressurskrevende og mer effektiv behandling av saker der det ikke foreligger ny informasjon eller i tilfeller hvor vedtaket av andre grunner åpenbart ikke vil bli omgjort.

Når vi nå åpner for standardiserte avslag, er det imidlertid viktig at vi beholder dagens praksis med at det gis individuelle begrunnelser når det er særlig grunn for det. Jeg vil spesielt løfte fram saker hvor barn er involvert. Vurderingen av hva som er barnets beste må begrunnes og komme tydelig fram.

Dette vil, i de fleste tilfeller, gi økt forståelse for vedtaket og større trygghet for at saken har fått en skikkelig behandling. I saker hvor det ikke er helt åpenbart at vedtaket skal omgjøres, eller når situasjonen er spesiell på andre måter, synliggjør en slik begrunnelse hvorfor omgjøringsanmodningen blir avvist.

Så til det andre forslaget i denne saken, spørsmålet om kjent eller ukjent bosted. Kristelig Folkeparti støtter også forskriftsendringen av UNEs rett til å avvise omgjøringsanmodninger hvis personens bosted er ukjent. Det er alltid best for et velorganisert samfunn at myndighetene vet hvor både utlendinger og innbyggere har sitt bosted. Likevel vil Kristelig Folkeparti, sammen med Venstre og SV, vektlegge UNEs ansvar for å gi alle en grundig og rettferdig saksbehandling.

Jeg ønsker å begrunne det. Myndighetene har plikt til å se på og omgjøre vedtak som er ugyldige. Som oftest vil det være grunn til å behandle en omgjøringsanmodning fordi klager mener han eller hun har rett til å bli i landet. UNE har da plikt til å realitetsbehandle saker hvor det kan ha skjedd feil i saksbehandlingen, eller hvis det har kommet inn ny informasjon om personens situasjon eller nye forhold som kan vente hvis retur til hjemlandet. I slike tilfeller må utlendingsmyndighetene oppfylle sin plikt og realitetsbehandle anmodningen, også om bosted skulle være ukjent. Det kan være årsaker til at bosted holdes skjult som kan angå saken med avgjørende betydning.

Ellers mener vi at alle omgjøringsbegjæringer som berører barn, skal realitetsbehandles. Slik mener vi, sammen med Venstre og SV, at vi best sikrer barnets beste. Begrepet «barnets beste» må fylles med innhold og vises i handling. Foreldrenes bosted kan være av mindre betydning, sett fra barnets ståsted.

Jeg innledet med å si at det er viktig med en effektiv og rask prosess, men for Kristelig Folkeparti er det minst like viktig at alle som søker om opphold i Norge, får en rettferdig og skikkelig behandling av søknadene sine. Jeg viser derfor til, og er glad for, samarbeidsavtalen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, som innehar formuleringen:

«Rettsikkerheten skal ivaretas og ordningen skal evalueres».

Heidi Greni (Sp) [10:22:47]: Senterpartiet vil føre en innvandringspolitikk som setter menneskeverdet i fokus, og der enkeltmennesket har klare rettigheter og plikter, som det heter i programmet vårt. Denne saken handler om de vanskelige avveiningene om på den ene siden å sikre asylsøkere og andre innvandrere rettferdig behandling og rett til å klage på vedtak, samtidig som vi på den andre siden unngår at sakene blir liggende uavklart i år etter år på grunn av gjentatte klager og tunge prosedyrer for klagebehandling.

Jeg mener Stortinget er på trygg grunn når vi slutter oss til regjeringens forslag om at det som hovedregel ikke skal gis individualisert begrunnelse i svaret fra UNE i saker der det er åpenbart at ønsket om omgjøringsvedtak ikke vil føre fram. Vi innfører ikke med dette strengere vilkår for opphold på grunnlag av omgjøringsvedtak, men vi sikrer oss en mulighet til raskere saksbehandling og til å bruke mindre ressurser på saker som åpenbart ikke vil føre fram. Det kommer ikke minst dem med mer relevante klagesaker til gode, ved at behandlingstiden for deres saker nå må forventes å bli kortere.

Enkelte høringsinstanser er skeptiske til en omlegging der ny behandling av omgjøringsvedtak skal forutsette at det er sannsynlighetsovervekt for omgjøring. Jeg kan forstå de rent prinsipielle betraktningene disse høringsinstansene anfører. Likevel må jeg få minne om at alle synes å være enige om at køen av klager, uten at det foreligger nye opplysninger i saken, er et stort problem som lager propper i behandlingssystemet, og som rammer omgjøringsanmodninger der det foreligger nye opplysninger som kan endre vedtakene.

Det er ikke slik at gjennomføring av regjeringens forslag til nye retningslinjer for behandling av omgjøringsvedtak skaper stor fare for at noen ikke vil bli hørt gjennom klagebehandling. I proposisjonen vises det til at UNE i 2012 behandlet i overkant av 4 000 omgjøringsanmodninger. 10 pst. av disse fikk medhold. Det antas at de nye retningslinjene vil gjelde om lag 25 pst. av sakene, altså en relativt begrenset del.

Vi politikere har lenge vært tverrpolitisk enige om at køene er for lange og at saksbehandlingstiden må ned. Vi har økt ressursene til UNE, og nå inviteres vi til å gjøre noe med premissene for klagebehandling. I sum bør dette føre til at vi får en forsvarlig behandling av sakene, samtidig som vi holder fast ved den enkeltes rettssikkerhet, og vi får en mer effektiv behandling.

Vi skal føre en flyktning- og asylpolitikk som ivaretar våre internasjonale forpliktelser. Vi skal også sørge for at den enkelte kjenner trygghet for at deres sak blir hørt, og at deres rettssikkerhet blir ivaretatt. Det mener jeg vi gjør gjennom å følge opp de forslagene som den rød-grønne regjeringen fremmet i Prop. 180 L for 2012–2013, og som nå får sin sluttbehandling her i Stortinget.

Karin Andersen (SV) [10:26:11]: Jeg vil starte med å si at Norge har internasjonale forpliktelser som vi må følge, i Den europeiske menneskerettighetskommisjonens artikkel 3 og FNs flyktningkonvensjons artikkel 33. De vil gjelde uavhengig av hvordan vi innretter regelverket nå. Spørsmålet er om det vi gjør nå, bedrer rettssikkerheten for flyktningene eller ikke. Det må være utgangspunktet når vi skal oppfylle våre internasjonale forpliktelser – å sikre at flyktninger faktisk får en rettssikker og god behandling som beskytter dem. Det er SVs utgangspunkt i denne saken.

Når det er så mange som flere hundre som får omgjort saken sin etter en omgjøringsbegjæring, forteller det at det er veldig mange som er i en situasjon der det er reell grunn til å gjøre om i den saken som har vært behandlet i flere instanser før. Det er grunnen til at vi går imot to av punktene i proposisjonen.

Det første punktet, at man har en forenklet behandling i saker der det ikke er nye temaer inne i bildet, oppfatter vi for så vidt at er i tråd med dagens praksis. En omgjøringsbegjæring er jo slik at det skal være nye momenter i saken for at den i det hele tatt skal kunne tas opp. Men når det gjelder det å stille formkrav til en sak som skal behandles, mener vi det er et viktig prinsipp at de som har en sak de skal fremme, skal kunne fremme den uten å måtte ha hjelp av profesjonelle – altså at du sjøl skal kunne ivareta og fremme saken din. Det er mange som strever både med de formkrav som er der, og med språk og forståelse av regelverket. Det er viktig at man i en sak som kan være reell, ikke blir stoppet av at formkravet ligger der. Det må være sakens reelle innhold som avgjør om man skal få opphold eller ikke, og ikke om man har fylt ut skjemaet på riktig måte. Jeg er bekymret for at det nå skal få for stor vekt.

Det andre punktet handler om kjent bosted. Der vil jeg vise til noen av de innsigelsene som har kommet fra høringsinstanser, og som lå i mindretallets innstilling i klagesaksutvalget, NOU 2010:12. Der vises det til at det av og til er veldig gode grunner til at folk ikke oppgir sin adresse. Det kan f.eks. være kvinner og barn som oppholder seg på krisesenter, det er flyktninger og asylsøkere som er utsatt for alvorlige voldstrusler og for organisert menneskehandel, det kan være fordi man har vitnet mot personer, og man kan være truet av internasjonal kriminalitet. Jeg så på nyhetene i dag at man er bekymret for at det skal komme spioner inn og søke asyl for å spionere på sine landsmenn og melde tilbake. Det kan være veldig gode grunner for folk til ikke å oppgi sin adresse.

Jeg viser også til høringsinstansen Juss-Buss, som var i Stortinget og viste til konkrete saker som de hadde tatt opp, der personen hadde ukjent bosted, og der det viste seg at vedkommende hadde grunn til å få opphold, og fikk det.

Grunnen til at vi går imot disse punktene, er at vi ser at flyktninginstituttets natur gjør at det å stille formkrav og stille krav til å oppgi bosted kan innebære en risiko for at en del av dem som faktisk har nye punkter i sin søknad som kan gi grunnlag for opphold, på grunn av de nye kravene som stilles opp nå, kan bli avvist. Det er utelukkende av den grunn.

Vi ser også at det sendes mange omgjøringsbegjæringer. Derfor går vi med på det første punktet, som sier at hvis du ikke har noen nye punkter å komme med, kan man lage en forenklet behandling av dem. Det er åpenbart. Men disse andre kravene som nå stilles opp, mener vi gjør at situasjonen for noen av de mest utsatte asylsøkerne blir verre, og at rettssikkerheten derfor ikke blir godt nok ivaretatt.

Statsråd Anders Anundsen [10:31:29]: La meg takke for en god og reflektert debatt. Det har vært mange gode innlegg fra talerstolen i dag. Og så vil jeg takke komiteen for at de støtter forslaget om at Utlendingsnemnda som hovedregel ikke skal gi en individualisert begrunnelse i svar på omgjøringsanmodninger som åpenbart ikke kan føre frem.

Det er viktig å ta i bruk virkemidler som kan redusere de ressursene som brukes på å behandle omgjøringsbegjæringer. Lovforslaget kan forhåpentligvis også ha en viss signaleffekt, som gjør at det på sikt leveres færre omgjøringsanmodninger. I 2013 var antallet omgjøringsanmodninger ganske høyt. Det ble levert 5 700 stykker. 4 150 av dem gjaldt asylsaker. Det utgjør 43 pst. av UNEs innkomne asylsaker. Det sier litt om den ressursbruken som omgjøringsanmodninger fører til i UNE.

I proposisjonen foreslås det også hjemmel for forskriftsbestemmelser om å avvise omgjøringsanmodninger som ikke fyller nærmere angitte formkrav. Jeg har merket meg, som også foregående taler var inne på, at medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Venstre og SV er opptatt av at det ikke må stilles så strenge formkrav at en må ha profesjonell bistand for å fremme omgjøringsanmodning. Som det er redegjort for i proposisjonen, opererer UNE allerede i dag med ulike formkrav. Lovforslaget må således forstås slik at formålet er å gi et tydelig hjemmelsgrunnlag for den typen regulering. Det mener jeg er riktig og ryddig, og det sikrer også mulighet for drøftelse av de enkelte formkrav gjennom offentlig høring om forskriftsreglene. Det burde på en ganske god måte ivareta også SVs interesser i så henseende.

Jeg mener også det er viktig at det som utgangspunkt må kunne stilles krav om at personer som ønsker saken sin vurdert på nytt, må gjøre kjent for myndighetene hvor de oppholder seg. Jeg ser veldig få betenkeligheter med det, når det i tillegg er forutsatt i proposisjonen at man skal videreføre den typen unntak som allerede følger av UNEs retningslinjer. Retningslinjene fastsetter i dag unntak for saker hvor det er knyttet anførsler til barns situasjon, saker hvor UNE har plikt til å revurdere tidligere vedtak fordi nye opplysninger viser at utlendingen likevel har krav på beskyttelse, og saker hvor UNE oppdager en saksbehandlingsfeil av betydning for tidligere vedtak. De premissene ivaretar egentlig den frykten som representanten fra SV ga uttrykk for fra talerstolen.

Jeg tar også til orientering at SV i merknadene har varslet et representantforslag om å etablere en særskilt domstol for utlendingssaker. Det er også omtalt i regjeringserklæringen, og vi arbeider nå med dette og hvorvidt det er fornuftig å gjøre om UNE til en forvaltningsdomstol i utlendingssaker. Det vil vi da komme tilbake til uavhengig av et eventuelt representantforslag fra SV.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin Andersen (SV) [10:34:55]: Når det gjelder det forsterkede formkravet som nå skal forskriftsfestes, er det klart at det er en form for innstramming. Spørsmålet er bare hvordan et slikt formkrav skal kunne virke begrensende på åpenbart grunnløse omgjøringsanmodninger. Det er faktisk mulig å fylle formkravene, men ha en åpenbart grunnløs omgjøringsbegjæring. Jeg vil tro at mange av dem som er ressurssterke vil kunne søke hjelp til dette, så formkravet blir opprettholdt, men at man kan levere inn like mange omgjøringsbegjæringer, mens det kan hindre noen av dem som ikke har så mye profesjonell hjelp til å fylle ut søknadene. Så det er vanskelig å se hvordan dette formkravet i seg sjøl skal kunne begrense antallet. Og det var vel hensikten?

Statsråd Anders Anundsen [10:35:49]: Mye av hensikten er å gjøre saksbehandlingen enklere og mer effektiv. Det er, som jeg nevnte i mitt innlegg, allerede i dag formkrav for omgjøringsbegjæringer. Det som nå skjer, er at det er foreslått en hjemmel for å forskriftsfeste disse formkravene. Det vil bidra til at vi kan ha en offentlig debatt gjennom høringsrunden på hva slags formkrav det er relevant å stille. Og så må vi da komme tilbake til hvilke formkrav som er aktuelle etter den høringsrunden.

Karin Andersen (SV) [10:36:20]: Jeg forstår ikke helt at det var et svar på det jeg spurte om. Er det ikke sånn at sjøl om man har en grunnløs søknad, kan man oppfylle disse formkravene, og man kan allikevel levere inn en omgjøringsbegjæring? Det er veldig vanskelig å forstå hvordan dette kravet skal føre til det som jeg forstår er Fremskrittspartiets ønske, å begrense antall innvandrere, eller antall søknader. Det er fullt mulig å lage grunnløse søknader som fyller et formkrav.

Statsråd Anders Anundsen [10:36:56]: Jeg tror det er en viss begrepsforvirring her. Vi snakker altså ikke om innlevering av asylsøknader. Vi snakker om omgjøringsbegjæring av søknader som allerede er avslått. Det å stille formkrav bidrar i alle fall til at du får en enklere oppfølging saksbehandlingsmessig. Det er allerede formkrav i dag, som jeg har vært inne på, men det vil naturligvis ikke bidra til å hindre at noen som i utgangspunktet har fått avslag, kan innlevere omgjøringsbegjæring. Det vil selvfølgelig det øvrige forslaget i proposisjonen bidra til når man kan forenkle saksbehandlingen av åpenbart ubegrunnede omgjøringsbegjæringer. Jeg tror rett og slett ikke det er så stor uenighet på akkurat det punktet, med mindre jeg har oppfattet spørsmålet på en uriktig måte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.