Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Arve Kambe (H) [15:46:56]: (ordfører for saken): Først av alt har jeg lyst til å takke komiteen for et godt samarbeid. En takk også til statsråden for gode svar på gode spørsmål underveis i den samme prosessen.
Dette er en proposisjon som først ble fremmet av Stoltenberg-regjeringen den 4. oktober i fjor. Den ble opprettholdt av Solberg-regjeringen nå på senhøsten. Vi avholdt høring i Stortinget den 9. januar, og komiteen har mottatt en rekke innspill.
Det er nå en enstemmig komité i en svært viktig pensjonssak, og jeg legger vekt på brede flertall i saker som gjelder oppfølging av pensjonsforliket på Stortinget. Det er min ambisjon som komitéleder at det skal fortsette i framtiden.
I proposisjonen foreslås det at ny uførepensjon skal være en nettoordning. Det betyr at uførepensjonen skal beregnes som en selvstendig ytelse, og beregningen skal verken være knyttet til beregningen av alderspensjon i tjenestepensjonsordningen eller til beregningen av uføretrygd i folketrygden. Begrunnelsen for forslaget er bl.a. at dette skal gi et enklere regelverk. Dette har fått bred støtte fra både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden i høringsprosessen. Det bidrar til at samordningsreglene faller vekk og gjør beregningene mer forståelige for pensjonsmottakerne.
Komiteen har også merket seg med interesse at det i høringsprosessen har vært en velvilje til at uføreordningen kan bli en ren forsikringsordning i framtiden. Det har både arbeidstakersiden, arbeidsgiversiden og finansnæringen på ulike måter sagt at de kan være positive til under gitte vilkår og dersom det kommer en grundigere vurdering. Her imøteser komiteen en egen sak til Stortinget på egnet måte.
Komiteen forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en utredning for en vurdering av felles ordninger mellom privat og offentlig sektor basert på en forsikringsordning, og ikke bare den ene eller den andre modellen.
Komiteen er også fornøyd med at regjeringen foreslår at det innføres et formelt skille mellom den midlertidige og den varige uførepensjonen. Det er en nødvendig opprydning.
Det er også viktig at det brukes felles sykdomsbegreper i de ulike pensjonsordningene. Det er viktig for å sikre like rettigheter og for å sikre at begrepene er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. På denne bakgrunn har komiteen støttet at det tas inn en bestemmelse om at folketrygdens sykdomsbegrep legges til grunn i alle de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene.
En annen endring som Stortinget i dag inviteres til å vedta, er at det i ny uføretrygd i folketrygden er vedtatt at uføretrygden faller vekk dersom arbeidsinnsatsen trappes opp slik at inntekten utgjør mer enn 80 pst. av inntekten før uførhet.
Komiteen mener at det også i offentlig sektor bør være en nedre grense for størrelsen på det inntektsbortfallet tjenestepensjonene skal dekke, og dermed også en nedre grense for uførhet. Komiteen mener også at dette vil være en administrativ forenkling – og støtter forslaget.
Det har vært diskusjon i komiteen om ulike merknader. Blant annet mener flertallet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, at proposisjonen legger opp til svært høye kompensasjonsgrader i uføreordningen i offentlige tjenestepensjonsordninger, i noen tilfeller over 100 pst. Samordningsreglene er utformet slik at ikke alle ytelser fra folketrygden trekkes fra ved samordning. Dette innebærer at alle med full tjenestetid vil få utbetalt mer enn 66 pst. av tidligere inntekt i samlet uførepensjon, og at gjennomsnittet for denne gruppen har en kompensasjonsgrad på om lag 73 pst.
Regjeringen har i Sundvolden-erklæringen sagt at man vil gå gjennom dagens velferdsordninger for å sikre at det lønner seg å jobbe og fortsette arbeidslinjen. Flertallet sier i komiteens innstilling at vi legger til grunn at en slik gjennomgang også vil inneholde en vurdering av kompensasjonsnivåene i det samlede uføreregelverket.
Det var også en diskusjon i komiteen, i merknadsform, om barnetillegget. Det legges inn en begrensning på 6 G, som er en innstramming. Samtidig får vi en annen innstramming ved at samlet barnetillegg ikke gis for mer enn tre barn, mens det i dag ikke er noe tak.
I regjeringsplattformen har regjeringen sagt at når man skal ha en gjennomgang av dagens velferdsordninger, skal man også utrede barnetillegget. Dermed har vi lagt inn en egen merknad på det i saken.
Komiteen er ellers svært opptatt av arbeidslinjen, og at det legges opp til løsninger som gjør det enklere å kombinere uføretrygd og arbeidsinntekt i framtiden. På denne bakgrunn støtter komiteen proposisjonen som er forelagt oss fra regjeringen.
Lise Christoffersen (A) [15:52:22]: Saksordføreren har redegjort helt greit for denne saken om ny uførepensjonsordning i de offentlige tjenestepensjonsordningene, nærmere bestemt de lovbestemte – og det er kanskje en viktig presisering å ha med seg.
Som saksordføreren sa, ble saken i sin tid fremmet av Stoltenberg II-regjeringa, og er også anbefalt behandlet av den nye regjeringa, så det er en enstemmig komité som har levert innstilling i saken. Jeg skal derfor ikke bruke tid på å gjenta det som saksordføreren allerede har sagt – bare knytte noen korte kommentarer til de merknadene der vi ikke er helt samstemte.
Jeg sa at det er en viktig presisering at dette gjelder de lovfestede tjenestepensjonene, og vi kan alle sammen mene at det er en fordel med like ordninger i hele den offentlige sektor, men når det gjelder de andre ordningene i offentlig sektor – som ikke omfattes av de lovbestemte – er de tariffestet. Vi har tillatt oss å påpeke det, for det betyr at vi ikke har full handlefrihet når det gjelder de framtidige ordningene innenfor det som er et område for forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.
Arbeiderpartiet har også gått en ekstra runde under komitébehandlinga rundt kompensasjonsnivået i de nye ordningene – beregningsgrunnlaget som er lagt til grunn – fordi det var innspill som kom fra alle de ansattes organisasjoner under vår høring. Organisasjonene hadde også noen forslag til endringer som vi har bedt om å få kostnadsberegnet. Vi ba også om kommentarer til innspill som vi har fått om endringer i 80 pst.-regelen, fordi ulike kombinasjoner av inntekter fra private og offentlige arbeidsgivere i noen tilfeller kunne gi utbetaling for inntektsbortfall under 20 pst., mens personer med inntektsbortfall over 20 pst. faktisk kunne få null utbetaling. Jeg understreker at det gjelder fra de offentlige tjenestepensjonsordningene.
Nå ligger svaret på spørsmålene fra statsråden ved innstillinga, og det svaret viser at spørsmålene vi har reist, er spørsmål som har vært vurdert. Det er konkludert med at det er samlet inntekt som bør legges til grunn, og vi slutter oss til det.
Et viktig poeng som jeg har lyst til å framheve særskilt, er at i de lovbestemte og i de tariffestede ordningene er det en ulik foreldelsesfrist for å framsette krav, og den kan være ganske betydelig. Det er sånn i dag, og det kommer til å bli sånn i framtida. Hittil har det vært et problem ved at personer som jobber på samme arbeidsplass, men som er omfattet av to forskjellige typer offentlig tjenestepensjonsordninger, kan komme helt ulikt ut når det gjelder å søke om de rettighetene de faktisk har. Noen har en mye lengre foreldelsesfrist enn andre. Hittil har det vært løst på en ganske lempelig måte gjennom praksis i Statens pensjonskasse. Så har vi fått tilbakemeldinger om at Statens pensjonskasse har varslet en strengere praksis fra 2015, når de nye lovbestemte ordningene trer i kraft. Arbeiderpartiet er veldig fornøyd med at statsråden har presisert at det ikke er lagt til grunn at det skal skje noen praksisendring når det gjelder de unntaksbestemmelsene som finnes i Statens pensjonskasse fra foreldelseskravet, sånn at praksis skal fortsette som i dag. Derfor er vi beroliget.
De ansattes organisasjoner har også gått imot at medregnet tjenestetid skal reduseres fra 70 år til 67 år. Vi støtter forslaget fra regjeringa, men vi har bemerket at i hvert fall foreløpig er uførepensjonister delvis skjermet for levealdersjustering. Vi håper at det fortsetter, og at flertallet velger å ikke kutte i uførepensjonen, som man har varslet på det punktet.
Helt til slutt, som saksordføreren også var inne på: For noen inntektsgrupper er det svært høye kompensasjonsgrader – ja. Arbeiderpartiet er imidlertid ikke like bekymret som flertallet, fordi dette gjelder folk med svært lave inntekter – så lave at verken den lønna en hadde tidligere eller pensjonen, neppe er veldig attraktiv. Det er i hvert fall ikke det som vil hindre folk i å gå tilbake til yrkeslivet. Det skal lønne seg å jobbe, men vi er ikke der at vi vil gå løs på barnetillegget. Barnetillegg er dessuten ikke noen livslang ytelse, så vi er ikke like bekymret for det og ønsker ikke at det skal skje endringer på det området.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tor André Johnsen (FrP) [15:57:42]: Nå var representanten fra Arbeiderpartiet i avslutningen av sitt innlegg inne på det jeg skal ta opp.
På side 28 i Prop. 202 L for 2012–2013, figur 4.2, framgår det at dagens kompensasjonsgrader for uførepensjon er opp mot så mye som hele 150 pst. Nå justeres dette ned, men fortsatt er det, som flertallet i komiteen påpeker, svært høye kompensasjonsgrader. Mindretallet prøver – som jeg ser det – å bagatellisere denne høye kompensasjonsgraden med at det kun gjelder noen få personer som også har svært lavt kompensasjonsgrunnlag.
Jeg lurer litt på: Hvor er logikken i at en som slutter å arbeide, skal få mer penger som ufør enn om han fortsatt hadde vært i jobb? Da lurer jeg også på om Arbeiderpartiet mener at dette er forenlig med arbeidslinjen?
Lise Christoffersen (A) [15:58:31]: Som jeg sa i mitt innlegg, eller som jeg i hvert fall indikerte: Hvis så høye kompensasjonsgrader hadde vært gjennomgående i systemet, hadde det vært noe feil med systemet. Man må prøve å balansere, for det gjelder bare noen få, og det gjelder dem med lave inntekter.
Man må prøve å balansere sånn at man også får et oversiktlig system som det er mulig å begripe uten å måtte gå til mange tekniske justeringer for at det skal bli akkurat lik kompensasjonsgrad for alle.
Som jeg sa, er vi ikke så veldig bekymret når verken lønna eller den pensjonen man får i framtida, er noe veldig å rope hurra for – at det er det som hindrer at folk kommer seg tilbake til yrkeslivet.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Tor André Johnsen (FrP) [15:59:44]: I denne saken om ny uførepensjonsordning er det et bredt politisk flertall, som faktisk er enige om det meste. Det er kun på noen få punkter at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har funnet det nødvendig å skrive egne merknader.
Saken følger opp pensjonsforliket, som Fremskrittspartiet for øvrig ikke var med på. Fremskrittspartiet var som eneste parti i Stortinget imot innføringen av ny alderspensjon i folketrygden. Fremskrittspartiet ønsket ikke å kutte opptjente rettigheter for folk flest. Reformen er begrunnet i at det er nødvendig å justere ned utgiftsnivået fordi antallet pensjonister øker sterkt i tiden framover, og at utgiftene til helse og omsorg også vil øke sterkt.
Siden Fremskrittspartiet gikk mot pensjonsforliket, har det ikke nødvendigvis vært gitt at vi skulle stille oss på flertallets side i saker som følger opp forliket. Men de senere års utvikling, med et økende antall pensjonister og mennesker som forlater arbeidslivet og går over i varig uføretrygd, er bekymringsfull. Jeg vil samtidig understreke at personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke er i stand til helt eller delvis å delta i arbeidslivet, selvfølgelig skal gis en inntektssikring fra samfunnet som gjør det mulig å ha en verdig tilværelse. Det er nettopp en slik inntektssikring Prop. 202 L for 2012–2013 skal sørge for at blir utformet på en best mulig måte.
Regjeringspartiene vil legge til rette for at uføre skal kunne ta i bruk restarbeidsevnen ved å gjennomføre uførereformen. Det vil være et mål at uføregraden i hvert tilfelle skal reflektere den reelle arbeidsevnen, og at gradert uføretrygd skal tas i bruk i langt større grad enn i dag. Det legges det nettopp opp til i denne saken.
Blant annet vil det bli enklere å ha delvis uføregrad når alle i yrkesaktiv alder blir beskattet etter de samme reglene. Det vil også være ønskelig med likere regler for de ulike uføretrygdeordningene.
Prop. 202 L for 2012–2013 viser at det er fullt mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Det er først og fremst viktig for å sikre at de som har en reelt nedsatt arbeidsevne, får et verdig liv. Et verdig liv består i at man har en stødig økonomisk plattform, men også at man gis mulighet til å benytte sin restarbeidsevne for på den måten å kunne ta del i arbeidslivet. Samtidig er det meget viktig å stimulere til at det skal lønne seg å jobbe – dette for at enkeltmennesket skal kunne realisere seg selv, men like viktig for at velferdssamfunnet skal forbli bærekraftig.
Det tas flere grep for å bygge opp under arbeidslinjen. Øvre aldersgrense for å være uførepensjonist endres fra 70 til 67 år. Komiteen påpeker at med dagens regelverk får de som blir uføre, medregnet en lengre tjenestetid enn dem som ikke blir uføre. En enstemmig komité er enig med regjeringen i at dette er urimelig. Det er tross alt ikke vanlig å arbeide utover 67 år, så hvor er logikken i at alle uføre automatisk skal få opptjening som om de faktisk hadde vært i arbeid helt fram til 70 år?
Andre viktige tiltak for å bidra positivt til arbeidslinjen er at noen urimelig høye kompensasjonsgrader reduseres. Normen for offentlige pensjoner er at man får utbetalt 66 pst. av tidligere inntekt i pensjon. Flere i privat virksomhet får faktisk ikke engang så mye som 66 pst. Kompensasjonsgraden for uføre fra offentlig tjenestepensjonsordning kan faktisk ligge på over det dobbelte av 66 pst., opp mot hele 150 pst.
Jeg har lyst til å tillate meg å påpeke – litt tilbake til replikken min i stad – at jeg ikke helt forstår hvordan de rød-grønne kan forsvare at man skal få en økt kompensasjonsgrad som ufør i forhold til at man er arbeidsfør. Får man for høye kompensasjonsgrader, innebærer det en risiko for at arbeidslinjen svekkes. Komiteens flertall påpeker at selv om det er foreslått en reduksjon i forhold til det som er vanlig i dag, legger proposisjonen fortsatt opp til svært høye kompensasjonsgrader.
Følgelig er komiteens flertall veldig tilfreds med at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen, basert på regjeringsplattformen, skal gjennomgå dagens velferdsordninger for å sikre at det skal lønne seg å jobbe. Flertallet, bestående av Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet, legger til grunn at en slik gjennomgang også vil inneholde en vurdering av kompensasjonsnivået i det samlede uføreregelverket.
Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.
Lise Christoffersen (A) [16:04:58]: Siden Fremskrittspartiet ofret en replikk på meg, får jeg vel gi en tilbake.
Representanten startet innlegget sitt med å si at det ikke er noen selvfølge at Fremskrittspartiet stiller seg bak pensjonsforliket. Det skjønner jeg for så vidt, for Fremskrittspartiet gikk ut i valgkampen og kalte pensjonsreformen for et pensjonsran – eller om det var pensjonistran, det husker jeg ikke akkurat i farta.
Men den beslutninga, at Fremskrittspartiet står bak pensjonsforliket, ble vel tatt på Sundvolden. Så det er vel ikke noen tvil nå om at Fremskrittspartiet i den fireårsperioden vi er inne i, stiller seg bak det forliket?
Tor André Johnsen (FrP) [16:05:47]: Takk for spørsmålet. Det er helt riktig som representanten fra Arbeiderpartiet sier: Det er ingen tvil om at Fremskrittspartiet stiller seg bak forliket. Det er en del av enigheten vi har med de andre borgerlige partiene. Men i innlegget mitt minnet jeg om at historisk sett, med Fremskrittspartiets grunnholdning, var vi skeptiske til hele forliket.
Lise Christoffersen (A) [16:06:16]: Da har jeg lyst til å komme inn på det som jeg selv fikk et spørsmål om, for representanten var i sitt innlegg også inne på det og stilte faktisk et spørsmål om hvordan de rød-grønne kunne forsvare kompensasjonsgrader opp mot 150 pst., og var svært glad for at regjeringa vil gå gjennom dagens velferdsordninger for å sikre at det lønner seg å jobbe.
Betyr det at Fremskrittspartiet nå, i tillegg til ønsket om å fjerne levealdersjustering og barnetillegg, også har tenkt å begynne å kutte i pensjonene til de uførepensjonistene som har de aller laveste ytelsene?
Tor André Johnsen (FrP) [16:06:56]: Jeg kan ikke begynne å konkludere noe her om hvordan vi kommer til å håndtere det framover. Det som er viktig å si, er at vi kommer til å gå gjennom hele velferdsstaten, alle ordningene, alle systemer som er der, for å se hvordan vi kan klare å få flere folk ut i arbeid. Det er arbeidslinjen som ligger fast, og da må vi se hvordan det kan gjøres på en mest mulig positiv måte for alle innbyggerne i Norge.
Lise Christoffersen (A) [16:07:26]: Da velger jeg å tolke det i beste mening, sånn at det godt kan hende at de med lave pensjoner får ha pensjonene sine i fred, og at det heller blir satt inn aktive arbeidskvalifiseringstiltak for de uførepensjonistene som har svært lave pensjoner, og som Fremskrittspartiet da er så bekymret for at har for mye penger.
Tor André Johnsen (FrP) [16:07:49]: Jeg føler ikke noe behov for å kommentere akkurat det siste spørsmålet noe mer.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [16:08:03]: Kristelig Folkeparti er glad for den reformen som vi klarte å enes om i forrige periode, og som var bredt forankret. Jeg vil starte mitt innlegg med å understreke viktigheten i at vi får på plass et sikkerhetsnett for dem som av helsemessige årsaker ikke makter å være helt eller delvis i arbeid lenger. Det må være en bærekraftig reform som sikrer anstendige ytelser for dem som er eller blir uføre, og som samtidig sikrer at de som blir uføre i framtida, også får en anstendig ytelse.
Nå sitter ikke vi i komiteen, så jeg ønsker å knytte noen kommentarer til noen av punktene. Ordninga og den nye reformen legger til rette for at de som ønsker og har mulighet til å jobbe, fortsatt skal få mulighet til det. Det mener jeg er viktig. Det er bra, for da kan de bidra med de restarbeidsevnene de har. Men så vil jeg understreke, som jeg også gjorde da vi behandlet reformen sist, at det også krever mye av samfunnet, at arbeidslivet faktisk kan tilrettelegge arbeid som kan være tilpasset noen som ikke nødvendigvis kan yte 100 pst. hele tida, men som ofte er avhengige av ganske små brøker for å kunne få lov til å bruke den restarbeidsevnen. Derfor mener jeg det også er et viktig punkt i den framtidige evalueringa av reformen som vel kommer i 2018.
Vi støtter omlegginga i Statens pensjonskasse som foreslås i dag, som innebærer at det blir en nettoordning, sånn at man slipper samordninga med folketrygden som mange nok har hatt problemer med å forstå. Vi er glade for at ordninga med en lavere uføregrad enn 50 pst. opprettholdes, og selv om det ikke er sånn i dag, godtar vi den minstegrensa som flertallet setter på 20 pst., selv om det er en innstramming i forhold til dagens ordning.
Jeg vil også minne om at da vi behandlet uføremeldinga og den nye uførereformen, var Kristelig Folkeparti opptatt av å forsøke å få til det samme graderte systemet også i folketrygden, at en kunne ha en gradert uføregradhelt ned til 20 pst. Uten at jeg skal kommentere det så mye mer, mener jeg i alle fall at dette er viktig i denne saken.
Så har det vært en replikkordveksling her om enkelte lavtlønte grupper og personer som ofte har lavere deltidsstillinger, som kommer noe dårligere ut i dagens system. Jeg mener det er problematisk, men samtidig er det – som flere har vært inne på – slik at disse gruppene får utbetalt nesten like mye i pensjon som de hadde i arbeidsinntekt. Sett i lys av arbeidslinja er det derfor også for Kristelig Folkepartis del greit å være med på de forslagene som ligger her i dag.
Så vil jeg kommentere barnetillegget. Jeg ser at det er en uenighet i alle fall i merknads form – eller det kan i alle fall være en uenighet i komiteen. Vi mener at det er bra at barnetillegget opprettholdes, og at det bidrar til å heve levegrunnlaget for uføre. Det bidrar til at personer som har lave inntekter, kan få en anstendig inntekt. Jeg vil minne om hvem det er som sliter mest. Det er de fattigste barna, det er barn av uføre, og det er sosial arv – det er et viktig stikkord. Det betyr også at hvis en velger å se seg blind på en fjerning av barnetillegget, er jeg redd for at det vil få konsekvenser i neste runde igjen. Så betyr ikke det at en ikke skal ha tidlig innsats, en skal allikevel fokusere på barna på andre måter.
Jeg ser også at det er bred enighet i komiteen om at overgangen til alderspensjon skal skje ved 67 år, og at tjenestetid ikke lenger blir medregnet. Foreløpig er det en viss skjerming av uføre når det gjelder levealdersjustering i folketrygden. Kristelig Folkeparti støtter den endringa og er glad for den skjerminga som kom, og mener at den saken også blir viktig i framtida. Selv om jeg vet at det er et ønske om å gjøre endringer, vil jeg understreke at levealdersjustering er ett av innsparingstiltakene i reformen, og det er ment at en skal kunne stå lenger i arbeid. Uføre har ikke den samme muligheten, og derfor mener vi det er feil å fjerne den skjerminga som er lagt inn for de uføre.
Når det gjelder utviklinga framover, må en i alle fall vente til en ser utviklinga, for dersom det innrettes på en annen måte, skal jeg heller da være med på å ta diskusjonen. Men så langt det er mulig, mener vi det er viktig at de uføre kan skjermes på den biten.
Sveinung Rotevatn (V) [16:13:07]: Uførereforma frå 2011 har mykje godt ved seg. Ho gjer det enklare å kombinere uføretrygd og arbeid, ho er enklare å forstå, og ho gjer systemet meir berekraftig.
Vi er inne i ei brytningstid for velferdsstaten, der mange ordningar som fungerte godt tidlegare, trenger justeringar og tilpassingar for å fungere godt også i tida vi skal inn i. Særleg gjeld det prinsippet om at det alltid skal lønne seg å jobbe, som fleire har vore innom i dag, og som også Venstre er oppteke av at skal knesetjast gjennomgåande på heile arbeids- og sosialfeltet.
Sjølv om mange har jobb i dette landet – og det skal vi vere glade for – er det heller ingen tvil om at det er for mange som står utanfor arbeidsmarknaden. Vi skal ha eit godt sosialt sikkerheitsnett for dei som treng det, og vi skal akte oss for at det blir til ei hengjekøye. Og for alle dei som har ei restarbeidsevne, er det avgjerande at det å kombinere arbeid med trygd lønner seg.
Heile 80 pst. av uførepensjonistane er klassifiserte som 100 pst. uføre, og heile 15 pst. av befolkninga i yrkesaktiv alder står nesten heilt utanfor arbeidsmarknaden på grunn av varige helseproblem. Og det kjem i tillegg til dei om lag 6 pst. av dei sysselsette som til kvar tid er fråverande på grunn av sjukdom.
Utgiftene til livsopphald for dei som står utanfor arbeidsmarknaden på grunn av kortvarig eller varig sjukdom, legg no beslag på meir enn 5 pst. av den samla verdiskapinga i Noreg. Det er veldig mykje, og det er noko ein skal vere veldig bevisst på.
Forslaget vi har til behandling i dag, er ei naturleg vidareføring av prinsippa frå pensjonsreforma, med etterfølgjande reform av uføreordninga i folketrygda til no også å gjelde dei offentlege tenestepensjonsordningane.
Sidan forslaget vart lagt fram av Stoltenberg II-regjeringa og ikkje er trekt tilbake av Solberg-regjeringa, er det naturleg at det i dag er eit breitt fleirtal som støttar endringane. Det gjer også Venstre, trass i at vi ikkje har sete i nokre av desse regjeringane.
Høyringsrundane viser i det store og heile brei støtte til forslaga til endringar, og dette er viktig å ha med seg når vi snakkar om noko så grunnleggjande som pensjon. Det er viktig med brei støtte i Stortinget for viktige velferdsordningar, dersom dei endringane ein gjer, skal stå seg over tid.
Om lag ein tredjedel av arbeidstakarane i Noreg er omfatta av ei offentleg tenestepensjonsordning. Ordningane blir vedtekne av staten og dannar mønster for andre offentlege tenestepensjonsordningar. Fleirtalet i komiteen legg derfor til grunn at hovudtrekka i lovendringane vi vedtek her i dag, også blir gjorde gjeldande for dei andre offentlege tenestepensjonsordningane, sjølv om vi sjølvsagt er klare over at det vil innebere dialog med partane i arbeidslivet, der det er snakk om tariffesta rettigheiter.
Forslaget til lovendringa vi har framfor oss, svarer ikkje på alle spørsmål rundt framtidige uførepensjonar – f.eks. vil mottakarar med mange barn framleis kunne få relativt høge samla kompensasjonsgrader etter skatt, bl.a. fordi det behovsprøvde barnetillegget i folketrygda aukar. Det same gjeld spørsmålet om ei mogleg omlegging av uføreordninga til ei rein forsikringsordning, noko det har vore stor velvilje til i høyringsprosessen, gjeve tilsvarande endringar for privat sektor.
Vi ser fram til at regjeringa kjem tilbake til Stortinget med grundige drøftingar rundt dei spørsmåla – og andre spørsmål, som framleis står opne – etter at vi har vedteke innstillinga i dag.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:17:08]: Arbeidet med pensjonsreformen har pågått siden 2001. Stortinget vedtok i desember 2011 regler for ny uføretrygd i folketrygden. Uføretrygden skal tilsvare 66 pst. av tidligere inntekt. Det skal bli enklere å kombinere uføretrygd og arbeid, og ytelsen skal skattlegges som lønn.
Også uføreytelser fra tjenestepensjonsordningene skal skattlegges som lønn, og det tas sikte på – som flere har vært inne på – at reglene skal tre i kraft fra 2015. Omlegginga fra uførepensjon til uføretrygd i folketrygden gjør at også uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger må legges om – derfor dagens lovendring.
Det er viktig å ha et godt sikkerhetsnett for uførepensjonister. Jeg vil i dette innlegget fokusere på to forhold, nemlig barnetillegget og utsagnet om at det skal lønne seg å ha inntektsbringende arbeid.
Når det gjelder barnetillegget, viser en samlet komité til at regjeringa i proposisjonen ser at barnetillegget i offentlig tjenestepensjon bidrar til svært høye kompensasjonsgrader, og derfor har det blitt vurdert ulike modeller. Fra Senterpartiets side er det det som er problemet. Det er vanskelig å forsvare barnetillegget for de høye inntektene. Det er der utfordringa ligger. Det er et viktig poeng. Barnetillegget i folketrygden er behovsprøvd. Barnetrygden er universell. Det er et svært bra prinsipp. Barnetillegget i offentlig tjenestepensjon må avgrenses nå. Dette er etter Senterpartiets vurdering riktig, men det er fremdeles grunn til å spørre hvorfor ikke dette også behovsprøves. I den sammenheng sier flertallet at en «viser til at regjeringen i henhold til regjeringsplattformen vil gå gjennom dagens velferdsordninger for å sikre seg at det lønner seg å jobbe», herunder utrede barnetillegget i uføretrygden.
Premisset med at det skal lønne seg å jobbe, er det jeg vil dvele noe mer ved. Det som er utgangspunktet, er at vi har hatt jambyrdige forhold i Norge. Vi har hatt små lønnsforskjeller mellom de ulike yrkesgruppene. Det er et gode som nå er under sterkt press, og økte lønnsforskjeller i Norge, kombinert med økte bo- og levekostnader, medfører at personer med de laveste lønnsinntektene får stadig større utfordringer med å sikre sin familie et trygt levegrunnlag.
På denne bakgrunn må vi som lovgivere sikre at de økonomiske insentivene for å jobbe ikke blir så sterke at personer med lave inntekter og forsørgeransvar mister et anstendig levegrunnlag. Det er det poenget jeg ønsker å utdype videre, og det er svært sentralt at statsråden følger opp dette. Altså: Det at det skal lønne seg å ha et inntektsbringende arbeid, er vi alle enig i, men det er etter hvert en rekke mennesker som er i en slik situasjon i forhold til arbeidsmarkedet at den inntekt de kan få i arbeidsmarkedet, er så svak at hvis vi da ikke har et tilstrekkelig sikkerhetsnett, vil den totale livssituasjonen for disse menneskene etter Senterpartiets vurdering bli uanstendig.
Jeg håper at statsråden følger opp dette, slik at en her greier å ha to tanker i hodet samtidig: At de som har et slikt forhold til arbeidslivet at de har en svak posisjon der, ikke rammes av den endring som måtte komme. Slik kan vi sikre jambyrdigheten, som er overordnet ikke minst med tanke på å sikre gode forhold for ungdommen vår.
Statsråd Robert Eriksson [16:20:52]: Som det er blitt sagt fra talerstolen, er den saken vi behandler i dag, på mange måter en ren oppfølging av den debatten og de vedtak som Stortinget gjorde i 2011, da man fikk de store endringene knyttet til folketrygdens endring av uførepensjon. Den gang så klippet man jo, som kjent, navlestrengen fra uførepensjonsordningen og pensjonssystemet og gikk over til å rendyrke en egen trygdeordning: uføretrygd.
Som sagt trer reglene i kraft fra 2015, og det er – også for å understreke det som er sagt – slik at ny uføretrygdordning skal utgjøre 66 pst. av tidligere inntekt. Vi får en ny uføretrygdordning som gjør det enklere å kombinere arbeid og uføretrygd, og vi får også en tjenestepensjonsordning i uføretrygden som er tilpasset de vedtak som er gjort i uføretrygden i folketrygden.
Jeg vil også vise til at Banklovkommisjonen har kommet med forslag om ny uførepensjon i privat sektor, som er ute på høring, og at Finansdepartementet legger opp til at lovproposisjonen vil bli fremlagt og vil kunne behandles i Stortinget, slik at de nye reglene kan vedtas og iverksettes med virkning fra 2015.
Som det er sagt fra flere av talerne, innebærer forslaget som vi behandler i dag, at vi får en uførepensjon som beregnes som en nettopensjon – på toppen av uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Vi får rett og slett en bedre ordning, en mer fleksibel ordning, en ordning som vil gjøre det lettere å kombinere arbeid og uføretrygd.
Så har jeg lyst til å kommentere noen av de tingene som er tatt opp angående kompensasjonsnivå, særlig for deltidsansatte, som har vært svært høyt. Etter mitt syn er det ikke forsvarlig med et kompensasjonsnivå som er høyere enn det som følger av lovforslaget. Jeg er derfor svært glad for at det er en samlet komité som støtter lovforslaget.
Barnetillegget i offentlig tjenestepensjon bidrar også til svært høye kompensasjonsgrader. I lovforslaget er barnetillegget redusert sammenlignet med dagens ordning, særlig for personer med høy inntekt. For personer med middels og noe lavere inntekt vil reduksjon i barnetillegget fra tjenestepensjonsordningen delvis bli motvirket ved at det behovsprøvde barnetillegget i folketrygden øker. Dermed er det etter mitt skjønn også tatt hensyn til den profilen som representanten Lundteigen peker på.
Jeg mener det er viktig at velferdsordningene er utformet slik at det skal lønne seg å jobbe. Jeg mener det er viktig å styrke arbeidslinjen, og jeg viser til at regjeringen har varslet – som også representanten Lundteigen var inne på – en gjennomgang av dagens velferdsordninger, herunder å utrede barnetillegget i uføretrygden. Jeg mener det er viktig og fornuftig å foreta en helhetlig gjennomgang av våre velferdsordninger, slik at vi får treffsikre velferdsordninger, velferdsordninger som er gode, og som gir et godt sosialt sikkerhetsnett, men samtidig også å dyrke arbeidslinjen, bygge opp under arbeidslinjen og motivere slik at vi får flere i arbeid og færre på trygd. Jeg tror at bl.a. det vi gjør av vedtak her i dag, er en god måte å gjøre det på, og med den nye uførepensjonsordningen som skal tre i kraft i 2015, får man mer fleksible løsninger der man kan kombinere arbeid og uføretrygd, og der det vil lønne seg å kombinere dette på en god måte.
Til slutt vil jeg understreke viktigheten av å få på plass en uførepensjonsordning i offentlig sektor som er tilpasset uføretrygden fra folketrygden, og jeg er glad for at en enstemmig komité slutter seg til forslaget. Det er ikke uventet. Med tanke på det vedtaket som ble gjort i 2011, hadde det vel vært mer oppsiktsvekkende om en hadde kommet frem til en annen beslutning, eller hatt et flertall som ikke hadde fulgt opp i denne salen i dag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr.9.
Votering i sak nr. 9
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning)
I
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse gjøres følgende endringer:
Kapittel 6 skal lyde:
Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon oguførepensjon.
§ 27.Det er et vilkår for rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon at medlemmet har fått evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte i en slik grad at vedkommende ikke kan fortsette i sin vanlige stilling og ikke kan skaffe seg annet høvelig arbeid. Ved vurdering av om det foreligger sykdom gjelder det samme sykdomsbegrepet som i folketrygdloven kapitlene 11 og 12.
Det er et vilkår for uførepensjon at inntektsevnen er varig nedsatt, se folketrygdloven § 12-7 første ledd. Midlertidig uførepensjon gis når det ikke er avklart om inntektsevnen er varig nedsatt. Et medlem som er innvilget arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, får midlertidig uførepensjon. Et medlem som er innvilget uføretrygd fra folketrygden, får uførepensjon.
Dersom medlemmet ikke har tapt hele inntektsevnen i stillingen som gir rett til medlemskap i Pensjonskassen, ytes det redusert (gradert) pensjon svarende til den del av inntektsevnen som er tapt. Ved denne vurderingen tas det hensyn til ethvert arbeid som medlemmet kan utføre. Dersom pensjonisten har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, ytes pensjonen normalt etter samme grad som i folketrygden. Dersom medlemmet ikke hadde full stilling da uførheten inntrådte, fastsettes graden i forhold til inntekten i den reduserte stillingen. Det gis ikke pensjon ved lavere uføregrad enn 20 prosent.
Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon inntrer ikke når inntektsevnen blir nedsatt innen to år etter at medlemmet tiltrådte stillingen, og nedsettelsen skyldes en sykdom eller et lyte som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved tiltredelsen, og som det må antas at han eller hun da kjente til. Det samme gjelder dersom et medlem som har deltidsstilling, får økt stillingsprosenten. Det kan likevel gis hel eller delvis pensjon når særlige grunner taler for det.
Rett til uførepensjon etter kapitlet her har også den som har fratrådt stillingen etter 1. januar 1967 med rett til oppsatt alderspensjon, og som senere blir innvilget uføretrygd fra folketrygden. Uførepensjonen gis fra samme tidspunkt og med samme uføregrad som ytelsen fra folketrygden.
§ 28.Ved beregning av midlertidig uførepensjon og uførepensjon tas det hensyn til hvor stor del av inntektsevnen som er tapt (uføregraden) og medlemmets tjenestetid. Har medlemmet tapt hele inntektsevnen, utgjør full pensjon summen av
a. 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp, likevel ikke mer enn 6 prosent av pensjonsgrunnlaget,
b. 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet og
c. 69 prosent av den delen av pensjonsgrunnlaget som er mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet.
Dersom inntektsevnen er nedsatt, men ikke i en slik grad at medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, beregnes pensjonen etter første ledd og tillegges 66 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet.
Det pensjonsgrunnlaget medlemmet har på det tidspunktet uførepensjonen skal begynne å løpe, benyttes ved beregningen. Pensjonsgrunnlaget fastsettes etter kapittel 3, unntatt bestemmelsene i § 15 om beregning av gjennomsnittsgrunnlag. Dersom sykdommen, skaden eller lytet har redusert inntektsevnen gradvis, kan det ved beregning av pensjonen tas utgangspunkt i det pensjonsgrunnlaget medlemmet hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Den stillingsprosenten medlemmet hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod, skal da legges til grunn ved beregningen.
Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, fastsettes pensjonen til en forholdsmessig andel av beløpet beregnet etter første og andre ledd.
Er tjenestetiden kortere enn 30 år, avkortes pensjonen forholdsmessig. Det skal medregnes tjenestetid medlemmet ville ha fått om han eller hun var blitt stående i stillingen til aldersgrensen (framtidig tjenestetid), men ikke ut over 67 år.
Det medregnes ikke framtidig tjenestetid dersom pensjonen er innvilget etter § 27 femte ledd. Uførepensjonen skal da avkortes etter forholdet mellom tjenestetiden og den tjenestetid vedkommende ville ha fått fra den dag han eller hun ble medlem av Pensjonskassen og fram til aldersgrensen, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.
Skyldes uførheten en skade eller sykdom som er en umiddelbar følge av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle i tjenesten, skal pensjonen beregnes med full tjenestetid.
§ 28 a.Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på 4 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Barnetillegget reduseres forholdsmessig hvis pensjonen er beregnet etter redusert tjenestetid. Det samme gjelder ved redusert uføregrad.
Samlet barnetillegg kan likevel ikke overstige et beløp tilsvarende 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Er barnetillegget redusert etter første ledd annet og tredje punktum, reduseres beløpsgrensen tilsvarende.
Barnetillegg utbetales til og med den måneden barnet fyller 18 år eller i tilfelle måneden etter barnets død.
§ 29.Pensjonen reduseres dersom pensjonisten har inntekt som overstiger en inntektsgrense som beregnes når uførepensjonen innvilges. Inntektsgrensen tilsvarer den inntekten pensjonisten er forutsatt å kunne skaffe seg etter uførheten og oppjusteres i samsvar med senere reguleringer av grunnbeløpet. Mottar pensjonisten uføretrygd fra folketrygden, tillegges inntektsgrensen 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp per kalenderår.
Reduksjonen skal svare til den overskytende inntekten multiplisert med vedkommendes uførepensjon ved 100 prosent uførhet og dividert med pensjonsgrunnlaget.
Som inntekt etter første og andre ledd regnes pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 eller inntekt av samme art fra utlandet. Det kan gjøres unntak for inntekt som skriver seg fra en avsluttet aktivitet.
Den fastsatte uføregraden endres ikke selv om pensjonen reduseres på grunn av inntekt.
Det utbetales ikke pensjon når inntekten utgjør mer enn 80 prosent av samlet inntekt før uførhet.
Barnetillegg etter § 28 a reduseres i samme forhold som pensjonen er redusert etter første og andre ledd.
Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om reduksjon av pensjon på grunn av inntekt.
§ 30.Det er et vilkår for å få rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon at medlemmet setter fram krav om det. Kravet skal settes fram innen ett år etter at medlemmet fratrådte med rett til hel eller delvis pensjon eller har fått permisjon fra sin stilling uten lønn eller med avkortet lønn. Krav om uførepensjon etter § 27 femte ledd skal settes fram innen ett år etter at uføretrygd fra folketrygden er innvilget. Når særlige grunner gjør det rimelig, kan Pensjonskassen etter søknad fra medlemmet gi pensjon selv om krav ikke er satt fram innen fristens utløp.
Et medlem som gjør krav på midlertidig uførepensjon eller uførepensjon, plikter å gi de opplysninger og levere de dokumenter som er nødvendig for at Pensjonskassen skal kunne vurdere om vedkommende har rett til pensjon. Dersom Pensjonskassen finner det nødvendig, kan den som søker pensjon, pålegges å la seg undersøke av en lege etter Pensjonskassens bestemmelse. Pensjonskassen dekker utgiftene ved undersøkelsen.
Et medlem som mottar pensjon, plikter å underrette Pensjonskassen om endringer i forhold som kan være avgjørende for om medlemmet fortsatt har rett til ytelsen. Medlemmet skal opplyse om forventet inntekt og om endringer i inntekten. Dersom medlemmet har fått utbetalt for lite eller for mye pensjon, skal det foretas et etteroppgjør. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om etteroppgjør.
§ 31.Midlertidig uførepensjon og uførepensjon skal utbetales fra og med den måneden medlemmet fyller vilkårene. Pensjonen faller bort i den utstrekning det utbetales lønn under sykdom eller sykepenger fra folketrygden. Etterbetaling av pensjon til medlem som mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 eller uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, skal skje med samme virkningstidspunkt som for folketrygdens ytelser.
Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon faller bort fra og med måneden etter at medlemmet når aldersgrensen for stillingen, men senest fra måneden etter fylte 67 år. Ved dødsfall utbetales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, løper pensjonen ytterligere en måned.
Dersom arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 er redusert eller stanset av andre grunner enn ved samtidig arbeid etter folketrygdloven § 11-18, kan midlertidig uførepensjon reduseres eller stanses tilsvarende.
Et medlem som forsettlig er skyld i at inntektsevnen er nedsatt, har ikke rett til midlertidig uførepensjon eller uførepensjon. Medlemmet har heller ikke rett til pensjon dersom han eller hun uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak. Det samme gjelder dersom medlemmet opptrer på en måte som vedkommende bør forstå kan forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten.
Dersom medlemmet beholder retten til opprinnelig uføregrad etter folketrygdloven § 12-9 tredje ledd (hvilende rett), beholder medlemmet også retten til opprinnelig uføregrad etter loven her i samme tidsrom. Medlemmet må gi Pensjonskassen melding om at retten til opprinnelig uføregrad fra folketrygden er i behold.
§ 31 a.Spørsmålet om rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon kan til enhver tid tas opp til ny behandling.
II
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. gjøres følgende endringer:
Kapittel IV skal lyde:
Kapitel IV. Midlertidig uførepensjon oguførepensjon.
§ 10.Det er et vilkår for rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon at medlemmet har fått evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte i en slik grad at vedkommende ikke kan fortsette i sin vanlige stilling og ikke kan skaffe seg annet høvelig arbeid. Ved vurdering av om det foreligger sykdom gjelder det samme sykdomsbegrepet som i folketrygdloven kapitlene 11 og 12.
Det er et vilkår for uførepensjon at inntektsevnen er varig nedsatt, se folketrygdloven § 12-7 første ledd. Midlertidig uførepensjon gis når det ikke er avklart om inntektsevnen er varig nedsatt. Et medlem som er innvilget arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, får midlertidig uførepensjon. Et medlem som er innvilget uføretrygd fra folketrygden, får uførepensjon.
Dersom medlemmet ikke har tapt hele inntektsevnen i stillingen som gir rett til medlemskap i pensjonsordningen, ytes det redusert (gradert) pensjon svarende til den del av inntektsevnen som er tapt. Ved denne vurderingen tas det hensyn til ethvert arbeid som medlemmet kan utføre. Dersom pensjonisten har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, ytes pensjonen normalt etter samme grad som i folketrygden. Dersom medlemmet ikke hadde full stilling da uførheten inntrådte, fastsettes graden i forhold til inntekten i den reduserte stillingen. Det gis ikke pensjon ved lavere uføregrad enn 20 prosent.
Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon inntrer ikke når inntektsevnen blir nedsatt innen to år etter at medlemmet tiltrådte stillingen, og nedsettelsen skyldes en sykdom eller et lyte som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved tiltredelsen, og som det må antas at han eller hun da kjente til. Det samme gjelder dersom et medlem som har deltidsstilling, får økt stillingsprosenten. Det kan likevel gis hel eller delvis pensjon når særlige grunner taler for det.
Rett til uførepensjon etter kapitlet her har også den som har fratrådt stillingen etter 1. januar 1967 med rett til oppsatt alderspensjon, og som senere blir innvilget uføretrygd fra folketrygden. Uførepensjonen gis fra samme tidspunkt og med samme uføregrad som ytelsen fra folketrygden.
§ 11.Ved beregning av midlertidig uførepensjon og uførepensjon tas det hensyn til hvor stor del av inntektsevnen som er tapt (uføregraden) og medlemmets tjenestetid. Har medlemmet tapt hele inntestsevnen, utgjør full pensjon summen av
a. 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp, likevel ikke mer enn 6 prosent av pensjonsgrunnlaget,
b. 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet og
c. 69 prosent av den delen av pensjonsgrunnlaget som er mellom 6 og 10 ganger grunnbeløpet.
Dersom inntektsevnen er nedsatt, men ikke i en slik grad at medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, beregnes pensjonen etter første ledd og tillegges 66 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet.
Det pensjonsgrunnlaget medlemmet har på det tidspunktet uførepensjonen skal begynne å løpe, benyttes ved beregningen. Pensjonsgrunnlaget fastsettes etter kapittel 3, unntatt bestemmelsene i § 8 nr. 2 om beregning av gjennomsnittsgrunnlag. Dersom sykdommen, skaden eller lytet har redusert inntektsevnen gradvis, kan det ved beregning av pensjonen tas utgangspunkt i det pensjonsgrunnlaget medlemmet hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Den stillingsprosenten medlemmet hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod, skal da legges til grunn ved beregningen.
Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, fastsettes pensjonen til en forholdsmessig andel av beløpet beregnet etter første og andre ledd.
Er tjenestetiden kortere enn 30 år, avkortes pensjonen forholdsmessig. Det skal medregnes tjenestetid medlemmet ville ha fått om han eller hun var blitt stående i stillingen til aldersgrensen (framtidig tjenestetid), men ikke ut over 67 år.
Det medregnes ikke framtidig tjenestetid dersom pensjonen er innvilget etter § 10 femte ledd. Uførepensjonen skal da avkortes etter forholdet mellom tjenestetiden og den tjenestetid vedkommende ville ha fått fra den dag han eller hun ble medlem av pensjonsordningen og fram til aldersgrensen, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.
Skyldes uførheten en skade eller sykdom som er en umiddelbar følge av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle i tjenesten, skal pensjonen beregnes med full tjenestetid.
§ 11 a.Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på 4 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Barnetillegget reduseres forholdsmessig hvis pensjonen er beregnet etter redusert tjenestetid. Det samme gjelder ved redusert uføregrad.
Samlet barnetillegg kan likevel ikke overstige et beløp tilsvarende 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Er barnetillegget redusert etter første ledd annet og tredje punktum, reduseres beløpsgrensen tilsvarende.
Barnetillegg utbetales til og med den måneden barnet fyller 18 år eller i tilfelle måneden etter barnets død.
§ 12.Pensjonen reduseres dersom pensjonisten har inntekt som overstiger en inntektsgrense som beregnes når uførepensjonen innvilges. Inntektsgrensen tilsvarer den inntekten pensjonisten er forutsatt å kunne skaffe seg etter uførheten og oppjusteres i samsvar med senere reguleringer av grunnbeløpet. Mottar pensjonisten uføretrygd fra folketrygden, tillegges inntektsgrensen 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp per kalenderår.
Reduksjonen skal svare til den overskytende inntekten multiplisert med vedkommendes uførepensjon ved 100 prosent uførhet og dividert med pensjonsgrunnlaget.
Som inntekt etter første og andre ledd regnes pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 eller inntekt av samme art fra utlandet. Det kan gjøres unntak for inntekt som skriver seg fra en avsluttet aktivitet.
Den fastsatte uføregraden endres ikke selv om pensjonen reduseres på grunn av inntekt.
Det utbetales ikke pensjon når inntekten utgjør mer enn 80 prosent av samlet inntekt før uførhet.
Barnetillegg etter § 11 a reduseres i samme forhold som pensjonen er redusert etter første og andre ledd.
Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om reduksjon av pensjon på grunn av inntekt.
§ 13.Det er et vilkår for å få rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon at medlemmet setter fram krav om det. Kravet skal settes fram innen ett år etter at medlemmet fratrådte med rett til hel eller delvis pensjon eller har fått permisjon fra sin stilling uten lønn eller med avkortet lønn. Krav om uførepensjon etter § 10 femte ledd skal settes fram innen ett år etter at uføretrygd fra folketrygden er innvilget. Når særlige grunner gjør det rimelig, kan pensjonsordningen etter søknad fra medlemmet gi pensjon selv om krav ikke er satt fram innen fristens utløp.
Et medlem som gjør krav på midlertidig uførepensjon eller uførepensjon, plikter å gi de opplysninger og levere de dokumenter som er nødvendig for at pensjonsordningen skal kunne vurdere om vedkommende har rett til pensjon. Dersom pensjonsordningen finner det nødvendig, kan den som søker pensjon, pålegges å la seg undersøke av en lege etter pensjonsordningens bestemmelse. Pensjonsordningen dekker utgiftene ved undersøkelsen.
Et medlem som mottar pensjon, plikter å underrette pensjonsordningen om endringer i forhold som kan være avgjørende for om medlemmet fortsatt har rett til ytelsen. Medlemmet skal opplyse om forventet inntekt og om endringer i inntekten. Dersom medlemmet har fått utbetalt for lite eller for mye pensjon, skal det foretas et etteroppgjør. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om etteroppgjør.
§ 14.Midlertidig uførepensjon og uførepensjon skal utbetales fra og med den måneden medlemmet fyller vilkårene. Pensjonen faller bort i den utstrekning det utbetales lønn under sykdom eller sykepenger fra folketrygden. Etterbetaling av pensjon til medlem som mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 eller uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, skal skje med samme virkningstidspunkt som for folketrygdens ytelser.
Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon faller bort fra og med måneden etter at medlemmet når aldersgrensen for stillingen, men senest fra måneden etter fylte 67 år. Ved dødsfall utbetales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, løper pensjonen ytterligere én måned.
Dersom arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 er redusert eller stanset av andre grunner enn ved samtidig arbeid etter folketrygdloven § 11-18, kan midlertidig uførepensjon reduseres eller stanses tilsvarende.
Et medlem som forsettlig er skyld i at inntektsevnen er nedsatt, har ikke rett til midlertidig uførepensjon eller uførepensjon. Medlemmet har heller ikke rett til pensjon dersom han eller hun uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak. Det samme gjelder dersom medlemmet opptrer på en måte som vedkommende bør forstå kan forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten.
Dersom medlemmet beholder retten til opprinnelig uføregrad etter folketrygdloven § 12-9 tredje ledd (hvilende rett), beholder medlemmet også retten til opprinnelig uføregrad etter loven her i samme tidsrom. Medlemmet må gi pensjonsordningen melding om at retten til opprinnelig uføregrad fra folketrygden er i behold.
§ 14 a.Spørsmålet om rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon kan til enhver tid tas opp til ny behandling.
III
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere (sykepleierpensjonsloven) gjøres følgende endringer:
Kapittel V skal lyde:
Kapittel V. Midlertidig uførepensjon oguførepensjon.
§ 12.Det er et vilkår for rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon at medlemmet har fått evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte i en slik grad at vedkommende ikke kan fortsette i sin vanlige stilling og ikke kan skaffe seg annet høvelig arbeid. Ved vurdering av om det foreligger sykdom gjelder det samme sykdomsbegrepet som i folketrygdloven kapitlene 11 og 12.
Det er et vilkår for uførepensjon at inntektsevnen er varig nedsatt, se folketrygdloven § 12-7 første ledd. Midlertidig uførepensjon gis når det ikke er avklart om inntektsevnen er varig nedsatt. Et medlem som er innvilget arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, får midlertidig uførepensjon. Et medlem som er innvilget uføretrygd fra folketrygden, får uførepensjon.
Dersom medlemmet ikke har tapt hele inntektsevnen i stillingen som gir rett til medlemskap i pensjonsordningen, ytes det redusert (gradert) pensjon svarende til den del av inntektsevnen som er tapt. Ved denne vurderingen tas det hensyn til ethvert arbeid som medlemmet kan utføre. Dersom pensjonisten har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, ytes pensjonen normalt etter samme grad som i folketrygden. Dersom medlemmet ikke hadde full stilling da uførheten inntrådte, fastsettes graden i forhold til inntekten i den reduserte stillingen. Det gis ikke pensjon ved lavere uføregrad enn 20 prosent.
Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon inntrer ikke når inntektsevnen blir nedsatt innen to år etter at medlemmet tiltrådte stillingen, og nedsettelsen skyldes en sykdom eller et lyte som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved tiltredelsen, og som det må antas at han eller hun da kjente til. Det samme gjelder dersom et medlem som har deltidsstilling, får økt stillingsprosenten. Det kan likevel gis hel eller delvis pensjon når særlige grunner taler for det.
Rett til uførepensjon etter kapitlet her har også den som har fratrådt stillingen etter 1. januar 1967 med rett til oppsatt alderspensjon, og som senere blir innvilget uføretrygd fra folketrygden. Uførepensjonen gis fra samme tidspunkt og med samme uføregrad som ytelsen fra folketrygden.
§ 13.Ved beregning av midlertidig uførepensjon og uførepensjon tas det hensyn til hvor stor del av inntektsevnen som er tapt (uføregraden) og medlemmets tjenestetid. Har medlemmet tapt hele inntektsevnen, utgjør full pensjon summen av
a. 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp, likevel ikke mer enn 6 prosent av pensjonsgrunnlaget,
b. 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet og
c. 69 prosent av den delen av pensjonsgrunnlaget som er mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet.
Dersom inntektsevnen er nedsatt, men ikke i en slik grad at medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, beregnes pensjonen etter første ledd og tillegges 66 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet.
Det pensjonsgrunnlaget medlemmet har på det tidspunktet uførepensjonen skal begynne å løpe, benyttes ved beregningen. Pensjonsgrunnlaget fastsettes etter kapittel IV, unntatt bestemmelsene i § 8 femte til syvende ledd om beregning av gjennomsnittsgrunnlag. Dersom sykdommen, skaden eller lytet har redusert inntektsevnen gradvis, kan det ved beregning av pensjonen tas utgangspunkt i det pensjonsgrunnlaget medlemmet hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Den stillingsprosenten medlemmet hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod, skal da legges til grunn ved beregningen.
Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, fastsettes pensjonen til en forholdsmessig andel av beløpet beregnet etter første og andre ledd.
Er tjenestetiden kortere enn 30 år, avkortes pensjonen forholdsmessig. Det skal medregnes tjenestetid medlemmet ville ha fått om han eller hun var blitt stående i stillingen til aldersgrensen (framtidig tjenestetid), men ikke ut over 67 år.
Det medregnes ikke framtidig tjenestetid dersom pensjonen er innvilget etter § 27 femte ledd. Uførepensjonen skal da avkortes etter forholdet mellom tjenestetiden og den tjenestetid vedkommende ville ha fått fra den dag han eller hun ble medlem av pensjonsordningen og fram til aldersgrensen, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.
Skyldes uførheten en skade eller sykdom som er en umiddelbar følge av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle i tjenesten, skal pensjonen beregnes med full tjenestetid.
§ 14.Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på 4 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Barnetillegget reduseres forholdsmessig hvis pensjonen er beregnet etter redusert tjenestetid. Det samme gjelder ved redusert uføregrad.
Samlet barnetillegg kan likevel ikke overstige et beløp tilsvarende 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til folketrygdens grunnbeløp. Er barnetillegget redusert etter første ledd annet og tredje punktum, reduseres beløpsgrensen tilsvarende.
Barnetillegg utbetales til og med den måneden barnet fyller 18 år eller i tilfelle måneden etter barnets død.
§ 15.Pensjonen reduseres dersom pensjonisten har inntekt som overstiger en inntektsgrense som beregnes når uførepensjonen innvilges. Inntektsgrensen tilsvarer den inntekten pensjonisten er forutsatt å kunne skaffe seg etter uførheten, og oppjusteres i samsvar med senere reguleringer av grunnbeløpet. Mottar pensjonisten uføretrygd fra folketrygden, tillegges inntektsgrensen 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp per kalenderår.
Reduksjonen skal svare til den overskytende inntekten multiplisert med vedkommendes uførepensjon ved 100 prosent uførhet og dividert med pensjonsgrunnlaget.
Som inntekt etter første og andre ledd regnes pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 eller inntekt av samme art fra utlandet. Det kan gjøres unntak for inntekt som skriver seg fra en avsluttet aktivitet.
Den fastsatte uføregraden endres ikke selv om pensjonen reduseres på grunn av inntekt.
Det utbetales ikke pensjon når inntekten utgjør mer enn 80 prosent av samlet inntekt før uførhet.
Barnetillegg etter § 14 reduseres i samme forhold som pensjonen er redusert etter første og andre ledd.
Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om reduksjon av pensjon på grunn av inntekt.
§ 16.Det er et vilkår for å få rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon at medlemmet setter fram krav om det. Kravet skal settes fram innen ett år etter at medlemmet fratrådte med rett til hel eller delvis pensjon eller har fått permisjon fra sin stilling uten lønn eller med avkortet lønn. Krav om uførepensjon etter § 12 femte ledd skal settes fram innen ett år etter at uføretrygd fra folketrygden er innvilget. Når særlige grunner gjør det rimelig, kan pensjonsordningen etter søknad fra medlemmet, gi pensjon selv om krav ikke er satt fram innen fristens utløp.
Et medlem som gjør krav på midlertidig uførepensjon eller uførepensjon, plikter å gi de opplysninger og levere de dokumenter som er nødvendig for at pensjonsordningen skal kunne vurdere om vedkommende har rett til pensjon. Dersom pensjonsordningen finner det nødvendig, kan den som søker pensjon, pålegges å la seg undersøke av en lege etter pensjonsordningens bestemmelse. Pensjonsordningen dekker utgiftene ved undersøkelsen.
Et medlem som mottar pensjon, plikter å underrette pensjonsordningen om endringer i forhold som kan være avgjørende for om medlemmet fortsatt har rett til ytelsen. Medlemmet skal opplyse om forventet inntekt og om endringer i inntekten. Dersom medlemmet har fått utbetalt for lite eller for mye pensjon, skal det foretas et etteroppgjør. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om etteroppgjør.
§ 17.Midlertidig uførepensjon og uførepensjon skal utbetales fra og med den måneden medlemmet fyller vilkårene. Pensjonen faller bort i den utstrekning det utbetales lønn under sykdom eller sykepenger fra folketrygden. Etterbetaling av pensjon til medlem som mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 eller uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, skal skje med samme virkningstidspunkt som for folketrygdens ytelser.
Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon faller bort fra og med måneden etter at medlemmet når aldersgrensen for stillingen, men senest fra måneden etter fylte 67 år. Ved dødsfall utbetales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, løper pensjonen ytterligere én måned.
Dersom arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 er redusert eller stanset av andre grunner enn ved samtidig arbeid etter folketrygdloven § 11-18, kan midlertidig uførepensjon reduseres eller stanses tilsvarende.
Et medlem som forsettlig er skyld i at inntektsevnen er nedsatt, har ikke rett til midlertidig uførepensjon eller uførepensjon. Medlemmet har heller ikke rett til pensjon dersom han eller hun uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak. Det samme gjelder dersom medlemmet opptrer på en måte som vedkommende bør forstå kan forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten.
Dersom medlemmet beholder retten til opprinnelig uføregrad etter folketrygdloven § 12-9 tredje ledd (hvilende rett), beholder medlemmet også retten til opprinnelig uføregrad etter loven her i samme tidsrom. Medlemmet må gi pensjonsordningen melding om at retten til opprinnelig uføregrad fra folketrygden er i behold.
§ 18.Spørsmålet om rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon kan til enhver tid tas opp til ny behandling.
IV
I lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-3 første ledd skal lyde:
Alderspensjon etter kapittel 2 og uførepensjon etter kapittel 5 er nettoberegnede ytelser og skal ikke samordnes etter bestemmelsene i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser.
§ 1-3 andre ledd første punktum skal lyde:
Alderspensjon etter kapitlene 3 og 4 samordnes etter bestemmelsene i samordningsloven.
Kapittel 5 overskriften skal lyde:
Kapittel 5. Midlertidig uførepensjon oguførepensjon.
§ 5-1 skal lyde:
§ 5-1 Virkeområde
Kapitlet gjelder midlertidig uførepensjon og uførepensjon for den som er eller har vært stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem.
§ 5-2 skal lyde:
§ 5-2 Forholdet til lov om Statens pensjonskasse
Reglene om midlertidig uførepensjon og uførepensjon i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse kapittel 6 gjelder så langt ikke annet følger av loven her.
§ 5-3 overskriften skal lyde:
§ 5-3 Rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon
§ 5-3 første ledd skal lyde:
Midlertidig uførepensjon og uførepensjon gis når et medlem må fratre vervet som stortingsrepresentant eller stilling som regjeringsmedlem på grunn av sykdom, skade eller lyte, og vedkommende er under 65 år.
§ 5-3 andre ledd bokstav a skal lyde:
§ 5-4 første ledd skal lyde:
Pensjonsgrunnlaget for den som omfattes av § 5-3 første ledd, er det opptjeningsgrunnlaget som stortingsrepresentanten eller regjeringsmedlemmet har på tidspunktet den midlertidige uførepensjonen eller uførepensjonen gis virkning fra, se § 2-2 andre ledd.
§ 5-6 skal lyde:
§ 5-6. Full opptjeningstid
Når midlertidig uførepensjon og uførepensjon gis etter § 5-3 første ledd, er full opptjeningstid 30 år. Det samme gjelder for den som omfattes av § 5-3 andre ledd og som har opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og statsråder.
Når uførepensjonen gis etter § 5-3 andre ledd og pensjonisten ikke hadde opptjeningstid etter de tidligere lovene om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og statsråder, regnes full opptjeningstid som perioden fra vedkommende ble medlem og fram til 65 år, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.
Beregningen av midlertidig uførepensjon og uførepensjon skjer for øvrig i samsvar med lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse, men med de særskilte beregningsfaktorene som framgår av kapitlet her.
§ 5-7 oppheves.
Någjeldende § 5-8 blir § 5-7 og skal lyde:
§ 5-7 Opphør av midlertidig uførepensjon og uførepensjon
Midlertidig uførepensjon og uførepensjon opphører ved utgangen av måneden pensjonisten fyller 65 år.
Dersom pensjonisten dør før fylte 65 år, opphører midlertidig uførepensjon og uførepensjon ved utgangen av måneden etter dødsfallet. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, utbetales pensjonen i ytterligere én måned.
V
Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
1. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
2. Departementet gir forskrifter om uførepensjon fra tjenestepensjonsordning som omfattes av loven her, og som utbetales når loven trer i kraft, herunder regler om barnetillegg og senere endringer i pensjonene.
3. Uførepensjonister som har fylt 67 år når loven her trer i kraft, går over på alderspensjon fra og med måneden loven trer i kraft.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.