Rasmus Hansson (MDG) [13:00:29]: Mitt spørsmål går til fiskeriministeren og lyder:
«Det er igjen dokumentert omfattende urapportert rømming i oppdrettsnæringa. For hver fisk som rapporteres rømt, rømmer fem fisker som ikke rapporteres. I praksis har det etablert seg en kultur for rutinemessig miljøkriminalitet i næringa. Årsaken er få inspeksjoner, lav risiko for å bli oppdaget og svake straffereaksjoner. Situasjonen er en kritisk trussel både mot norsk villaks og næringens omdømme.
Vil statsråden vise mer handlekraft enn sin forgjenger, og påby merking av all oppdrettsfisk og øke bøtenivået?»
Statsråd Elisabeth Aspaker [13:01:13]: Jeg ser alvorlig på rømmingssituasjonen i havbruksnæringen. Derfor er dette et område som vil bli prioritert.
Rømming av laks fra oppdrettsanlegg er et problem som næringen må løse. Regjeringen vil styrke arbeidet mot rømming gjennom forpliktende avtaler med næringen. Denne regjeringen har også økt bevilgningene til overvåking av rømt fisk i elver, som muliggjør en langt mer omfattende overvåking av elver enn tidligere.
Havforskningsinstituttets risikovurdering peker på at faktisk rømming trolig er flere ganger høyere enn rapportert, spesielt for laks som rømmer mens de er små. Dette understreker ytterligere alvoret i situasjonen.
Merking i seg selv løser ikke problemet med genetisk påvirkning av villfisken. Merking vil bare få effekt dersom utfiskingsaktiviteten i elvene intensiveres. De faktiske kostnadene med utfisking bør først og fremst dekkes av dem som står ansvarlig for rømmingene.
Det er derfor ikke aktuelt å kreve merking av oppdrettsfisk uten at det er mulig å spore fisken tilbake til rettmessig eier. Regjeringen ønsker å praktisere prinsippet om at forurenser skal betale også i havbruksnæringen. På denne måten vil vi kunne pålegge den som har ansvaret for rømmingen, også ansvaret for at det ryddes opp. Før vi går til det skritt å påby merking, må vi også forsikre oss om at det er tilgjengelige metoder som er dyrevelferdsmessig forsvarlige, og at kostnadene står i forhold til nytteeffekten.
Flere store aktører i havbruksnæringen varslet nylig at de i samarbeid med Veterinærinstituttet vil teste ut et sporingssystem for oppdrettslaks. Systemet skal gjøre det mulig å spore laks tilbake til bedriften. Metoden kan brukes både til sporing av rømt oppdrettslaks og til sporing ut fra forbruker- og markedshensyn.
Like før nyttår ble akvakulturlovens bestemmelse om tak på overtredelsesgebyr endret. Taket på overtredelsesgebyret fastsatt av forvaltningen er nå på 15 G, eller ca. 1,2 mill. kr, og jeg har ingen ytterligere planer nå om å endre dette. Men jeg vil også legge til at dersom overtredelsen er så alvorlig at et overtredelsesgebyr på 15 G ikke anses som tilstrekkelig, er det Fiskeridirektoratets oppgave å politianmelde saken.
Rasmus Hansson (MDG) [13:03:30]: Som statsråden er kjent med, har situasjonen med rømt oppdrettsfisk og urapportert rømt oppdrettsfisk vedvart i svært mange år, med stadig større negative konsekvenser for villaksen. Også unnskyldningen om at man skal forske på merking, har vedvart i svært mange år. Det er en nær sammenheng mellom dette og det faktum at det ikke kommer ordentlig politisk trykk for å gjennomføre dette.
Det regjeringen derimot har gjort, er å avvikle den ordningen som forrige regjering innførte, med i det minste å opprette et kollektivt ansvar for innfangst av rømt oppdrettsfisk.
Spørsmålet er igjen: Hva vil regjeringen gjøre for å hindre at vi også i årene framover får havet fullt av rømt oppdrettsfisk med enda større negative konsekvenser for villaksen?
Statsråd Elisabeth Aspaker [13:04:29]: Regjeringen er opptatt av at oppdrettsnæringen skal være tuftet på bærekraft. Det innebærer at både lus og rømming og andre typer miljøpåvirkninger følges svært nøye. Vi er interessert i avtaler med næringen for å sikre oss at vi når de målene vi har satt oss om å få rømmingen ned på et absolutt minimum.
Jeg vil også minne representanten om at næringen selv faktisk har en nullvisjon. Jeg synes det står respekt av at man har det, men da må også næringen utfordres på at man må bruke mer penger på forskning og innovasjon, sånn at vi raskere kan finne de løsningene som er nødvendige for å få rømmingen ned.
Så vil jeg til slutt legge til at vi har hatt en formidabel økning av produksjonen innenfor oppdrett det siste tiåret, ca. en dobling. Samtidig er rømmingstallene gått ned. Vi kan allikevel ikke slå oss til ro før vi får disse tallene så nær null som overhodet mulig.
Rasmus Hansson (MDG) [13:05:28]: Statsråden er i den situasjonen at hun kan gjøre mer enn å inngå avtaler med næringen. Statsråden kan bruke de virkemidlene som en regjering har til rådighet, nemlig å stille krav og å gjennomføre straffereaksjoner.
Vi har en lusesituasjon som alle er enige om er uakseptabel, og vi har et veterinærinstitutt og andre fagmyndigheter som sier at verktøykassa for å løse luseproblemet nå er tom, på grunn av multiresistens osv.
Hvilke konkrete tiltak utover avtaler og oppfordringer vil regjeringen og statsråden gjennomføre for å få bukt med luseproblemet, som altså grovt sett har pågått uendret gjennom svært mange år?
Statsråd Elisabeth Aspaker [13:06:21]: Som jeg sa i sted: Lus og rømming er de to mest presserende utfordringene for havbruksnæringen i dag. Derfor har vi veldig fokus på det i departementet, og vi ser nå på hva slags type tiltak vi kan sette i verk, hva slags type forskning som pågår, og hva vi kan trigge for at vi raskere kan finne gode løsninger på dette. Det foregår teknologiutvikling knyttet til lus osv. som kan være avbøtende tiltak.
Jeg sier ikke at vi har en løsning rundt neste sving, men jeg har i hvert fall tatt initiativ til at vi i departementet nå har kvartalsvise møter med Fiskeridirektoratet og med Mattilsynet, hvor vi analyserer og er «hands on» på utviklingen, og så vil vi løpende vurdere hvilke tiltak som skal til både for å få bukt med rømming og for å få bukt med lus.
Så minner jeg om den grønne konsesjonsrunden som nå skal tildeles rundt påske. Forhåpentligvis vil det også der komme forslag og nye løsninger som betyr at vi kan bevege oss i riktig retning på dette området.