Ingrid Heggø (A) [13:29:11]: «Regjeringa har signalisert at dei vil satse på landsdekkande ordningar i Innovasjon Norge. Dette vil medføre at det vert mindre til distriktsretta midlar om ikkje totalpotten vert auka. På årets budsjett vert det i tillegg kutta 430 mill. kr i dei regionale utviklingsmidlane, og det er med bekymring vi ser at regjeringa svekker ei rekkje ordninger for næringsutviklinga i distrikta.
Korleis vil statsråden sikre at også distrikta får adgang til næringspolitisk verkemiddel?»
Statsråd Elisabeth Aspaker [13:29:48]: De viktigste ordninger for å utløse innovasjon og næringsutvikling i Norge er de landsdekkende ordningene i det offentlige virkemiddelapparatet. Disse ordningene er også tilgjengelig i distriktene.
Hovedandelen av midlene som tildeles gjennom Innovasjon Norge og de andre offentlige virkemiddelaktørene, er landsdekkende og skal støtte de beste prosjektene, uavhengig av geografi. I tillegg til midlene som finnes i de landsdekkende ordningene, er det bevilget nesten 1,2 mrd. kr i regionale utviklingsmidler i 2014. Disse midlene gir fylkeskommunene anledning til å spisse innsatsen mot innovasjon og nyskaping.
For å stimulere til økte investeringer i forskning og innovasjon i næringslivet ble ordningen Brukerstyrt innovasjonsarena, BIA, i Norges forskningsråd styrket med 80 mill. kr i 2014 sammenlignet med budsjettforslaget fra Stoltenberg II-regjeringen. Tilsvarende ble rammene for det årlige skattefradraget for egenutført FoU gjennom skatteFUNN-ordningen økt fra 5,5 mill. kr til 8 mill. kr. Flere vil dermed omfattes av ordningen, og foretak med økende forskningsaktivitet kan utnytte ordningen lenger. Begge ordningene er tilgjengelig for bedrifter landet over.
Foruten styrking av BIA- og SkatteFUNN-ordningene har regjeringen en rekke andre tiltak for å utvikle norsk næringsliv. Vi vil bruke skattesystemet aktivt til å gi bedre vilkår for norsk næringsliv. Regjeringen reduserer samlede skatter og avgifter med til sammen 7,3 mrd. kr i 2014, og lettelser som vil gjøre norsk økonomi mer vekstkraftig, blir prioritert.
Regjeringen vil også satse på infrastruktur. I 2014-budsjettet omprioriterte vi 250 mill. kr fra de regionalpolitiske midlene til opprustning av fylkesveiene. Den samlede satsingen på opprusting av fylkesveiene i 2014 er nå på 780 mill. kr, og i tillegg er bevilgningene til nye investeringer, drift og vedlikehold av riksveier økt med 1,1 mrd. kr.
Administrative kostnader og unødvendig byråkrati tapper norsk næringsliv for konkurransekraft. Gründere, bedriftseiere og ansatte skal få bruke mer tid på verdiskaping. Vi har derfor intensivert arbeidet med forenkling. Forenkling av regelverk og økt digitalisering av offentlige tjenester skal gi næringslivet en enklere hverdag.
Arbeidet med å fremme næringsutvikling og innovasjon i hele landet har høy prioritet i regjeringen. Næringspolitikken favner mye bredere enn det som ofte assosieres med næringspolitiske virkemidler. Det er summen av rammebetingelsene som påvirker næringslivet, som er viktig for vår fremtidige evne til verdiskaping. Samferdsel, forskning og forbedrede rammebetingelser for næringslivet er noen av de områdene der regjeringen allerede har tatt grep for å styrke vekstkraften i norsk næringsliv.
I politiske debatter fokuseres det ofte på virkemidler og offentlig støtte, men det viktigste for nasjonalt og regionalt næringsliv er konkurransedyktige rammebetingelser, god infrastruktur og enkle og forståelige regelverk.
Ingrid Heggø (A) [13:32:40]: Fleire ministrar har i dag drege fram at det ikkje er snakk om kutt, men omprioriteringar – det sa òg denne ministeren – og desse omprioriteringane er regionale utviklingsmidlar som da er omprioriterte til veg. For Sogn og Fjordane medførte denne «omprioriteringa» minus 11 mill. kr.
Eg vil dra fram ei anna næring, reiseliv, som er ei typisk næring for heile landet, der byane greier seg relativt godt året rundt, medan distrikta slit med lønnsemd og heilårs arbeidsplassar. Regjeringa Solberg reduserte overføringa til reiselivet med 25 mill. kr. Det var eit av dei første negative tiltaka. I tillegg stod det i Dagens Næringsliv i går at staten ikkje vil vera med på å finansiera regionalselskapa. Dette er stikk i strid med det ein samla komité sa i desember 2012. Kvifor har regjeringa endra meining?
Statsråd Elisabeth Aspaker [13:33:40]: Jeg synes representanten Heggø nå går i den fella at man ser på enkle virkemidler løsrevet og unnlater å ta inn over seg at det er de totale rammebetingelsene som virkelig betyr noe for norsk næringsliv. Det betyr noe at man har orden i økonomien, det betyr noe hva slags skatte- og avgiftsnivå man har, det betyr noe at man kan drive med forskning og innovasjon – og det er her regjeringen har prioritert.
Så har jeg lyst til å si at jeg drev valgkamp i Nord-Norge, og jeg var veldig ærlig på hvordan Høyre ønsket å prioritere dersom vi kom i regjering, altså mindre til regionale utviklingsmidler og mer penger til vei. Den type prioriteringer fikk faktisk applaus i møte med næringslivet, for så viktig er faktisk noen av de samferdselsutfordringene vi har, og så hemmende er dårlige veier hvis det f.eks. er fisk som skal raskt ut av landet. Tid er penger for distriktsnæringslivet.
Ingrid Heggø (A) [13:34:36]: Heilskapen for Sogn og Fjordane i regionale utviklingsmidlar kontra vegmidlar vart minus 11 mill. kr. Det er heilskapen.
Du svarte ikkje på kva som gjorde at ein hadde ombestemt seg frå det ein samla komité sa, så du skal få ein ny sjanse til å svara på det.
Eg har òg lyst til å dra fram at i spørjetimen for 14 dagar sidan, trur eg det var, så sa næringsministeren at ho var imot strategiar, samtidig som ho varsla at det skulle koma ein ny strategi for reiselivet. Kan vi forventa at den nye strategien har nokon konkrete tiltak, etter det som ministeren no har svart, eller vil det berre verta ord?
Statsråd Elisabeth Aspaker [13:35:23]: Jeg er kjent med at det foregår et arbeid med hensyn til hvordan norsk reiseliv skal organisere seg fremover og hvordan man på en best mulig måte skal kunne profilere Norge. Det er et arbeid som går, og som jeg forutsetter at vi kommer tilbake til Stortinget med orientering om på en egnet måte.
Men jeg har lyst til å si at det som virkelig betyr noe for reiselivet, er jo også disse overordnede rammebetingelsene. Når jeg møter reiselivet, så spør de etter bedre veier. Når jeg møter reiselivet, så spør de etter forenkling. Når jeg møter reiselivet, så ber de om lavere skatte- og avgiftstrykk. Så jeg mener jo at fjerning av arveavgiften, lettelser i forbindelse med generasjonsskifter, også i mange små og mellomstore reiselivsbedrifter, faktisk er ønsker og behov som reiselivet har hatt og som de har ytret.
Men jeg kan berolige representanten Heggø med at vi kommer til å komme tilbake til Stortinget, og Stortinget vil få alle mulige anledninger også til å diskutere reiseliv i fremtiden.
Presidenten: Spørsmål 17 er besvart tidligere, før spørsmål 4.