Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:16:36]: Norske veier krevde i 2013 187 menneskeliv. Det er 187 menneskeliv for mange. Mange flere blir skadet for livet og frarøves muligheten til å leve de livene de skulle ha ønsket seg.
Å sørge for bedre trafikksikkerhet er en av enhver regjerings mest krevende oppgaver. Denne regjeringen har som flere tidligere regjeringer slått fast at nullvisjonen skal ligge til grunn for deres arbeid. Det er jeg glad for. Jeg er også veldig glad for at denne regjeringen og samferdselsministeren har trafikksikkerhet så høyt på sin dagsorden.
Etter en nedgang i antall drepte og hardt skadde markerte 2013 et brudd på den trenden. Antall døde økte med 30 pst. Riktignok var det færre døde i trafikken i 2013 enn gjennomsnittet for de ti siste årene, men for pårørende er det en mager trøst, og for oss som politikere er det en påminnelse om at resultatene av trafikksikkerhetsarbeidet ikke kommer av seg selv.
Trafikksikkerhetsarbeidet er omfattende, det griper inn i mange ulike felt. Årsakene til ulykkene er sammensatt, og derfor gleder det meg at denne regjeringen allerede har vist vilje til å ta nødvendige grep innenfor en rekke felt for å styrke trafikksikkerhetsarbeidet. Det er bl.a. bevilget en økning på 3 mill. kr til å sette Vegvesenet i stand til å kontrollere mange flere biler, det skal nå innføres vinterførerkort med obligatorisk glattkjøringskurs for utenlandske sjåfører, og det er bevilget økte midler til rekordmange kontroller. Ikke minst er det iverksatt et internasjonalt arbeid for lettere å kunne slå ned på utenlandske sjåfører som har brutt loven. Men alt dette som er gjort på kort tid og i løpet av de siste månedene, har også vært helt nødvendig. For å styrke trafikksikkerhetsarbeidet må man jobbe på mange fronter, og på kort sikt er en av dem å sikre at tungtransporten som kjører på våre veier, er i sikker stand, og at vi har sjåfører som overholder gjeldende regelverk.
Denne vinteren har vi nok en gang sett eksempler på at trailere og vinterføre kan utgjøre en svært trafikkfarlig og i verste fall dødelig kombinasjon. I november kunne vi på NRK Nordland høre om en trailer som ble stoppet av politiet med blankpolerte dekk påsatt kjettinger som ikke passet, og som derfor var strammet til med stropper. Sjåføren forteller at han aldri har kjørt på vinterveier før. Det er skremmende å høre slike historier, men det er dessverre ikke unikt.
Et annet eksempel, som vi nylig kunne lese om i Adresseavisen, var en semitrailer på vei opp til Meråker som unnlot å stoppe i kontroll, men som Vegvesenet fikk stoppet. Traileren viste seg å ha store mangler og utgjorde en trafikksikkerhetsrisiko på våre veier.
Mange av disse vogntogene overholder heller ikke kjøre- og hviletidsbestemmelsene og utgjør en stor trafikksikkerhetsrisiko også på den måten. Andre ganger blir sjåfører stoppet etter å ha brutt disse bestemmelsene. Selv om lastebilene utstyres med kontrollmekanismer som gjør at sjåførene ikke praktisk kan kjøre lenger enn tillatt, vet vi også at enkelte sjåfører omgår dette ved å bruke ekstra førerkort. Når det er en kollegas førerkort, er det relativt enkelt å avsløre, men i januar ble det avslørt at også falske førerkort som ser helt ekte ut, benyttes. Disse kan ifølge folk i næringen som selv har prøvd, bestilles fra utlandet for bare noen titalls euro. Det skaper en stor usikkerhet for norske trafikanter at man ikke kan vite sikkert om sjåførene man møter i store vogntog, overholder de bestemmelsene og det regelverket som er i Norge, og om det i det hele tatt faktisk er yrkessjåfører som kjører disse bilene.
Heldigvis finnes det lyspunkter. De rekordmange kontrollene som regjeringen har bevilget penger til, har gitt resultater. Ifølge Vegvesenet er det gjennomført tre ganger så mange kontroller som før. Hele 1 400 vogntog har fått kjøreforbud. Nå må vi diskutere hvordan vi skal sørge for at det blir færre. Jeg tror at tiltakene må bli strengere. Det må ikke bare klippes skilt på dårlig skodde biler, det må settes på flere hjullåser. Det må sikres nødvendig sjåførkompetanse, og jeg er glad for at regjeringen er i gang med disse tiltakene.
Jeg er også glad for at bransjen selv sørger for å ta egne initiativ til gode løsninger. En av disse ordningene er Trygg Trailer, et prosjekt som først ble startet som et samarbeid mellom Nova Sea og Statens vegvesen, og som senere har spredt seg til store deler av Nord-Norge, og også sørover. Det er en løsning som er utviklet av bransjen selv, for å bidra til at trafikkfarlige trailere ikke blir sendt ut på veiene.
Det hele startet med at losserne på fiskeforedlingsanlegget til Nova Sea på Lovund på Helgelandskysten ble lært opp av Vegvesenet til å sjekke om trailerne som kom og hentet laks, var riktig skodd og i god stand, ved bruk av en sjekkliste. Dersom de ikke var det, varslet de politi og Vegvesenet, som kunne rykke ut og gi trailerne kjøreforbud. Resultatene var kjempebra. Fra ett år til det neste gikk det fra 4 pst. avvik på skjemaene til bare 1,4 pst. Dette er et eksempel på hva næringen kan gjøre selv. Det er viktig at staten bidrar til å rulle ut dette i flere deler av landet. Men Trygg Trailer er også et godt eksempel på at bransjen selv lanserer gode tiltak for å få bukt med trafikksikkerhetsutfordringene, og slike tiltak håper jeg vi ser flere av i fremtiden.
Et annet eksempel kommer fra lastebilnæringen, som med Norsk Lastebileier-Forbund i spissen har lansert Transportsvanen. Det skal være en sertifiseringsordning som fungerer som et svanemerke for transportfirmaer. En slik bransjeintern godkjenning tror jeg kan være med og bidra til at de som skal ha transportert varene sine, også blir mer bevisst i sine valg av transportfirma. Hvis vi skal lykkes, må alle ledd i kjeden ansvarliggjøres. Det jeg har nevnt nå, er noen eksempler på det.
Hvorfor er de bransjeinitierte løsningene bra? Jo, de er bra fordi det er bransjen selv som tar initiativ til tiltakene. Da kan de i større grad bli mer effektive. Jeg ønsker at staten skal bidra, men ikke så mye at bransjen selv mister eierskapet til tiltakene. Da er jeg redd de mister noe av effekten.
I Aftenposten i dag er kontroller av tungtransport omtalt. Der kommer det frem at det må jobbes på bred front. Man må øke ressursene til kontroll, bedre samarbeidet mellom politi, toll- og vegvesen, og det må ligge et juridisk og økonomisk ansvar hos dem som bestiller transporten. Det er utgangspunktet for det arbeidet som nå er satt i gang for å øke trafikksikkerheten på veiene våre.
Vi kan ikke risikere at 2014 blir et like dårlig år som 2013 var for trafikksikkerheten. Vårt mål i trafikksikkerhetsarbeidet er at det skal føles trygt å kjøre på norske veier. Da må vi ha økt trygghet for at de tunge kjøretøyene vi møter, skal være tilstrekkelig sikre. Jeg synes det er svært positivt at bransjen allerede er i gang, og at regjeringen er så offensiv. Det er fortsatt ting vi må gjøre. Nullvisjonen er en ledestjerne i arbeidet, og vi kan ikke tillate oss å slappe av før dette har blitt en realitet.
Regjeringspartiene i Stortinget ønsker å være offensive i trafikksikkerhetsarbeidet. Det er derfor vi i dag ønsker en debatt i Stortinget om hvordan vi i større grad kan involveres i dette arbeidet, og hvilke tiltak som må settes i gang, slik at vi nå kan gjøre en innsats for å styrke dette arbeidet.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:26:40]: Først en stor takk til interpellanten for å ta opp et veldig viktig tema. Trafikksikkerhet er det aller viktigste for oss. Folk skal være trygge når de kjører på norske veier, de skal vite at de kan komme fram med livet i behold, og at veiinfrastrukturen er så god at den ikke utgjør en fare.
Tiltakspakken basert på Nasjonal transportplan når det gjelder trafikksikkerhet, er snart ferdig og vil bli presentert. Jeg vil sørge for at den også blir omtalt i revidert budsjett, slik at Stortinget kan gi tilbakemeldinger på om de mener at Nasjonal transportplan på området trafikksikkerhet blir fulgt opp slik som en ønsker og forventer.
Dette er et tema som har opptatt både meg og regjeringen fra dag én i regjering. Vi var raskt ute med å øke bevilgningene til tunnelsikkerhet – vi økte med over 50 pst. Vi økte bevilgningene til vedlikehold av veinettet, og vi økte også bevilgningene til Statens vegvesen direkte inn mot kontrollvirksomhet. Bare på det siste ser en forskjell på hvilken regjering som styrer. Denne vinteren vil det sannsynligvis bli gjennomført fire ganger flere kontroller av tunge kjøretøy enn forrige vinter. Det handler om politiske signaler, og det handler om prioriterte midler. Jeg har deltatt på flere kontroller selv, og jeg har møtt Vegvesenet mange steder i landet for å snakke om dette. Jeg er veldig glad for det engasjementet en ser fra Vegvesenets folk, og de initiativene de selv tar til å forbedre systemene, melde tilbake til oss om hva slags ønsker de har, for at de skal kunne jobbe bedre på sin arbeidsplass. Vi har også varslet en rekke grep, og jeg kommer til å ta opp en del av de tingene her.
Trafikksikkerhet handler om mange momenter, både om veiens beskaffenhet og om hvordan vi sikrer den. Det handler om hvordan vi vedlikeholder den, og det handler om sjåførenes ferdigheter og holdninger. Jeg kommer til å fokusere på tungtransport, fordi det også var det interpellanten brukte mest tid på. Det betyr ikke at de andre tingene er glemt, men jeg vil komme tilbake til dem ved andre anledninger.
Norske vinterveier er ganske krevende for trafikantene, ja norske sommerveier kan også være ganske krevende når en tenker på bredden på en del av veiene. Selv våre europaveier mangler gul midtstrek en del steder. Slik ønsker ikke jeg at det skal være, men det tar tid å utbedre det, dessverre. Så er det også utfordringer med kjøretøyene på veiene. Veldig mange transportører, veldig mange sjåfører, er flinke, men det finnes i økende grad – opplever jeg, i hvert fall – trafikkfarlige kjøretøy med sjåfører som ikke har de kjøreegenskapene de burde hatt på norske veier. Det er både norske transportører og et større innslag av utenlandske transportører som slurver.
I og med at problemene er sammensatte og knytter seg til ulike forhold, f.eks. veinett, vær, føreforhold, trafikkvekst og kunnskapen til dem som kjører på veiene, må vi også ha et veldig bredt grep når det gjelder hvilke tiltak vi setter i gang. Vi har alt varslet flere tiltak, og vi har satt i gang flere tiltak allerede. Dette er det også bra at Stortinget engasjerer seg i.
Med hensyn til vei- og infrastrukturtiltak er en kjent med at Statens vegvesen har en landsdekkende standard for vinterdrift. Det har en hatt en stund. Det er viktig at de følger den standarden de har satt, men det er også viktig at de kartlegger spesielle problemstrekninger vinterstid og ser på hvilke ytterligere utbedringstiltak som kan gjøres. En del utbedringstiltak, f.eks. på E39 i Vest-Agder, vil ta tid, for det handler om å bygge bedre vei. Men det å sørge for at en drifter den bedre inntil ny vei er på plass, er også viktig, og der ser en på grep for hvordan en skal være på plass tidligere når en ser at snøen kommer, f.eks. at Utrykningspolitiet og Vegvesenet setter seg ned og ser værmeldingen sammen. Det er noe av det vi har snakket om, og som de skal etablere som rutine, rett og slett for å kunne være i forkant av været, istedenfor først å komme når en ser at det fysisk snør.
En annen ting som vi diskuterer og kommer til å gjøre noe med, er flere oppstillingsplasser for tunge kjøretøy. Når man har kontroller i dag, blir de få parkeringsplassene som er langs veien, raskt fylt opp, og det betyr at kontrollen må avbrytes. Det kan ikke være sånn. Vi må sørge for at det er tilstrekkelig med parkeringsplasser både ved grenseovergangene våre og der en har hyppige kontroller, sånn at en faktisk har rom for å gi biler kjøreforbud og la dem bli stående. I dag kan en spekulere i at få biler stoppes fordi parkeringsplassen fylles opp, og så går trafikken som normalt etterpå.
Fordi en del kontrollstasjoner ved grenseovergangene stenger når arbeidstiden er slutt kl. 16, vet useriøse aktører når det er fornuftig å komme inn i landet ut fra deres perspektiv. Fra vårt perspektiv må vi sørge for at det er grensekontroll hele døgnet, sånn at ikke noen kan spekulere i åpningstidene til Vegvesenet.
Vi må også jobbe for å få etablert flere døgnhvileplasser for yrkessjåfører. Vi skal ha et møte sammen med bensinstasjonsaktørene og andre i bransjen nettopp for å se hvordan vi sammen med dem kan etablere flere steder. Det er naturlig at en ser på muligheten for å ha både drivstoff, mat og andre tilbud når en først har en hvilestasjon, og at det ikke bare blir normale rasteplasser uten noe tilbud. Men her mener jeg at staten ikke skal være den som har ansvaret for driften av bensinstasjoner. Det er de kommersielle aktørene. Men vi må ta initiativ, slik at de også ser muligheter. Vi må se hvordan vi kan legge bedre til rette for at de får lov til å bygge dette uten for mange problemer fra myndighetene.
Vi må sørge for at vi får mer effektive kontroller. Noe av det jeg har observert, er at det brukes mye tid på papirarbeid når en er på kontrollene. Derfor er det viktig at en får automatiske, eller digitale, verktøy, sånn at en kan krysse av på en iPad eller lignende og redusere unødvendig papirarbeid.
Vi skal sørge for at det blir utviklet og forbedret kontrollteknologi, f.eks. automatisk skiltavlesing, sånn at vi kan registrere biler som har vært problembiler før, og lettere stoppe dem, og ikke stoppe alle de som gjennom mange kontroller har vist seg ikke å ha problem. Det er viktig at vi bruker tiden på dem som er utfordrende.
På samme måten kan vi etablere et system som avdekker feil og mangler på f.eks. bremser på kjøretøy ved hjelp av varmesøkende kamera.
Alt dette forenkler hverdagen for dem som jobber her, og forenkler i tillegg hverdagen for dem som har alt i orden.
Så må vi forbedre samhandlingen mellom kontrollinstansene. Jeg har allerede hatt møte med politisk ledelse i Justisdepartementet og representanter for Utrykningspolitiet, Politidirektoratet og Vegdirektoratet for å se hvordan en kan samkjøre deres arbeid bedre. Det betyr også at en del av regelverket må forenkles, sånn at Vegvesenet kan utskrive de bøtene som man i dag trenger å få en politipatrulje på plass for å gjøre, f.eks. hvis det jukses med hviletid og fartsskriver. Det er meningsløst at en må hente politibil for å skrive ut en bot når det er bevist fra Vegvesenets side at kriminaliteten er begått.
Derfor må vi sikre nødvendige hjemler og endringer i lovverket. En av de tingene vi jobber med, er hensiktsmessige tvangsmidler for å stoppe kjøretøy, eller immobilisere kjøretøy, f.eks. bruk av hjullås. Det er helt rart, synes jeg, at det ikke allerede er på plass. Nå er det et prøveprosjekt på Sørlandet. Vi ønsker i regelverket å gjøre det mulig å ta det i bruk alle steder.
Når vi i tillegg endrer vegtrafikkloven § 36 b, får vi større muligheter til å holde tilbake kjøretøy inntil bøter, forelegg eller andre gebyrer er betalt. I dag ser vi at en del transportører bare nekter å vedta forelegget, og så kjører de videre. Så står myndighetene der uten mulighet. Dette burde vært utbedret for lenge siden.
Så er det viktig at vi styrker kjøretøysikkerheten. Arbeiderpartiet er i dag ute i Aftenposten og sier at det må gjøres tiltak. Det er helt riktig. Det ene tiltaket de selv viser til var gjennomført, var kravet om vinterdekk på førerhus på bil. Det synes jeg er viktig, men det er åpenbart altfor lite. Derfor jobber vi også med å stille krav til vinterdekk på tilhenger. Der er det et arbeid på gang. Vegdirektoratet har fått beskjed av meg om å sende forslag til krav om vinterdekk på EØS-høring. Vi ønsker å få et slikt krav iverksatt allerede fra høsten 2014 hvis alt går bra. I tillegg er det viktig at Vegvesenet, når de stopper biler, sjekker om bilene er riktig lastet, sånn at vekten kommer på drivhjulene og ikke ligger helt bak på tilhengeren.
Vi må også stille krav om bedre kjøreferdigheter for sjåførene. Jeg har gitt beskjed til Vegdirektoratet om å utrede handlingsrommet i EØS-avtalen med tanke på å stille krav om et såkalt vinterførerkort. Det var noe som ble tatt opp i Stortinget i hvert fall i 2010. Da ble det avvist fra forrige regjering. Vi akter å få gjennomført det. Derfor reiser jeg også til Brussel på torsdag for å diskutere dette med EU-kommisjonen. Det er viktig at vi her legger vekt på at kravene skal gjelde for alle sjåfører uavhengig av nasjonalitet, og at vi har definerte strekninger der vi stiller sånne krav. Det er viktig for at vi også skal kunne gjennomføre det.
Bruk av falske førerkort bekymrer meg. Derfor er det viktig at vi får opp elektroniske systemer som kommuniserer på tvers av landegrenser, sånn at vi i tillegg til å se på førerkortet også kan kontrollere om førerkortet er registrert i de nasjonale basene rundt omkring. Det er et arbeid vi har iverksatt og vil få resultater av.
Så til slutt: Trygg Trailer, som ble tatt opp av interpellanten, er noe vi, når vi har sett erfaringer fra andre, vil sørge for at det blir en nasjonal runde på sammen med bransjen.
Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:37:02]: Jeg vil takke samferdselsministeren for veldig mange gode svar. Det er positivt å høre at så mange av de tiltakene som undertegnede tar opp i interpellasjonen, blir tatt videre, både med tanke på det som handler om Trygg Trailer, og også at regjeringen ser behovet for å forankre trafikksikkerhetsarbeidet i Stortinget i mye større grad. Derfor ser vi frem til det samferdselsministeren ønsker å gjøre i revidert. Det er viktig.
Det er også viktig at Stortinget erkjenner at man har en lang vei å gå. Sånn sett synes jeg det er greit det Arbeiderpartiet også sier tydelig fra om i Aftenposten i dag. Der sier representanten Trettebergstuen at man har gjort noe. Men det viser seg at vi ikke gjorde nok.
«Det erkjente vi rundt 2011, og da tok vi kontakt med transportnæringen for å finne måter å bekjempe problemet på.»
Jeg er glad for at samferdselsministeren allerede har tatt initiativ til å samle næringen og aktørene og motta innspill fra dem om hvordan vi kan forbedre trafikksikkerhetsarbeidet. Jeg er glad for at vi ikke har en regjering som venter i mange år før man starter med å gjøre noe, men at den allerede har satt i gang mange tiltak.
Det er én ting spesielt som jeg ønsker at statsråden svarer på. I dag er det ingen særlig risiko å kjøre inn i Norge med dårlig utstyrt vogntog. Det er ingen risiko i stor grad verken for sjåfør eller eier av bilen. Jeg mener at samferdselsministeren må vurdere hvordan vi får hevet bøtenivået. Bøter svir, bøter er tydelig språk. Ikke bare rammer det sjåføren, det rammer også eieren av bilen, og det får store økonomiske konsekvenser å transportere en bil inn til Norge som ikke er godt nok utstyrt. Når vi nå etter hvert får på plass en autopassbrikke i disse bilene, er det også mulig å spore tilbake til eieren. Jeg tror det er et viktig signal at norske myndigheter hever bøtenivået. Det er et klart budskap om at vi ikke godtar at man kjører bil inn til Norge som ikke er godt nok utstyrt for norske vinterveier. Jeg håper at samferdselsministeren ønsker å vurdere å gjøre noe med bøtenivået.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:40:25]: Igjen takk til interpellanten. Det er viktig at storting og regjering samarbeider om disse områdene, både når det gjelder tungtransport, som vi primært diskuterer nå, og trafikksikkerhet på andre områder. I den forbindelse vil jeg i morgen ha et lyttemøte med hestenæringen i landet, nettopp med tanke på trafikksikkerhet for å se på hva vi kan gjøre bedre for å sikre at hest og rytter, som er myke trafikanter, bedre kan ivaretas.
Når det gjelder konkurransesituasjonen i transportmarkedet, er det i dag utestående opptil flere hundre millioner kroner – bompenger, bøter og andre ting – som utenlandske transportører ikke har betalt i Norge. Jeg tok opp i mitt innlegg at man i dag ikke kan holdes tilbake når man får forelegg. Man kan bare nekte å vedta det og dermed reise videre. Slik ønsker vi ikke å ha det. Det er viktig i den forbindelse at vi får innkreving av bøter på plass, og at vi sørger for at bøtenivået er såpass høyt at det er avskrekkende for de transportørene som ikke følger reglene. Det å se på bøtenivået er en naturlig del av dette. Det kan jeg bekrefte overfor interpellanten.
Det koster en del penger å ha et vogntog i drift. Hvis noen aktører sniker seg unna å betale bompenger, så lenge vi har det, og sniker seg unna å betale bøter, gir det en uheldig konkurransefordel til de useriøse aktørene. Uavhengig av om de er nordmenn eller utlendinger – vi må sørge for at de betaler for seg. Det betyr at det å ha bøter som svir, er et viktig signal til næringen.
En del kommer til f.eks. Svinesund, blir stoppet og sier at de ikke har penger til å betale sine bøter. Jeg lurer da på hvordan de har penger til å betale drivstoff eller mat. Det er åpenbart at hvis de ikke har med seg kontanter eller kredittkort i vogntoget, har de ikke noe å gjøre på norske veier.
Bombrikke er én måte å sørge for at man kan registrere kjøretøy elektronisk. Krav om dette vil bli innført om kort tid. Å sørge for at man også kan belaste bøter på bombrikken, jobber vi med. Vi må jobbe en del med Datatilsynet for å få det på plass. Det viktige er å sørge for at man vet man har en gyldig adresse å sende regningen til, og at den regningen eventuelt kan tvangsinndrives i de ulike landene. Det er en myndighet vi naturlig nok har i Norge, men det er ikke en myndighet vi har overfor andre land. Dette er en del av et større arbeid som nå pågår i departementet. Det ble satt ned en kabotasjegruppe i 2013, som også ser på de sosiale forholdene og situasjonen i markedet. Dette hadde vi en diskusjon om i Stortinget for noen måneder siden. Det er viktig at vi får inkludert dette, fordi det handler om trafikksikkerhet. Det å sørge for at de seriøse aktørene, med godt teknisk utstyr til vogntogene, er de som vinner konkurransen, er også en måte å sikre bedre trafikksikkerhet på.
Eirin Sund (A) [11:43:45]: Høsten 2006 kom et svenskregistrert vogntog med polsk sjåfør kjørende på E39 ved Lindesnes. Tre av dekkene på traileren var fullstendig nedslitte. Veibanen var våt, vogntoget holdt altfor høy fart og fikk vannplaning. Traileren havnet i feil kjørefelt og frontkolliderte med en personbil. I personbilen satt det en mann i 30-årene, som fikk livsvarige skader i denne tragiske trafikkulykken. Dette er et eksempel på det verste som kan skje når et dårlig skodd vogntog og en risikovillig sjåfør kjører på veiene våre. Slik kan vi ikke ha det.
Hver vinter ser vi det samme – dårlig skodde vogntog, ofte utenlandske, men også norske, takler ikke de norske føreforholdene og skaper kaos, kø og trafikkfarlige situasjoner på våre vinterveier. Det er derfor en viktig problemstilling interpellanten i dag tar opp, som engasjerer mange mennesker og alle partiene her på Stortinget.
Dette er et sammensatt problem. Dels handler det om tekniske faktorer knyttet til kjøretøy og utstyr, dels handler det om førerferdigheter, dels handler det om regelrett kriminalitet, og sist, men kanskje ikke minst handler det om arbeids- og konkurransevilkår i transportsektoren. Det er satt i gang en rekke tiltak for å stanse trafikkfarlige trailere på norske veier, både av den rød-grønne regjeringen og av Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen.
Under den rød-grønne regjeringen ble det innført nye krav til vinterdekk for kjøretøy over 3,5 tonn og påbud om bruk av vinterdekk i vinterperioden. Dette påbudet gjelder også for utenlandske kjøretøy. Hyppige kontroller av vogntog var og er sentralt. Stortinget bevilget før jul, som det ble sagt tidligere, 3 mill. kr ekstra til Statens vegvesen for å styrke kontrollen av tunge kjøretøy, spesielt rettet mot dekk, bremser og kjettinger. Dette har gitt resultater. Som også sagt tidligere, har man hittil i vinter kontrollert tre ganger flere enn i hele forrige vintersesong. Dette er bra, men vi må hele tiden vurdere nye tiltak for å forhindre at farlige vogntog kjører på veiene våre.
I Aftenposten i dag forteller Statens vegvesen at man på en måte fisker i et bunnløst hav. Det sier at vi har utfordringer, og at vi er nødt til å komme med ytterligere tiltak.
Derfor er det positivt at Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet ønsker å ytterligere styrke innsatsen mot tunge kjøretøy. Arbeiderpartiet ønsker en vurdering av et påbud om vinterdekk også for tilhengere. Det er ikke til å komme forbi at det har skjedd store endringer i det norske transportmarkedet de siste årene. Transportbransjen blir mer og mer internasjonal, og antallet utenlandske vogntog på norske veier har økt. Dette skaper et press på lønns- og arbeidsvilkår i næringen. Dette må også ses i sammenheng med den saken vi diskuterer nå, nemlig hvordan tunge vogntog kan true trafikksikkerheten og framkommeligheten på norske veier, spesielt om vinteren.
Arbeiderpartiet har lenge jobbet for å fremme ryddige lønns- og arbeidsvilkår i transportbransjen. Den rød-grønne regjeringen la i mai i fjor fram sin tredje handlingsplan mot sosial dumping. En del av planen var et eget bransjeprogram for veitransporten. Det er satt ned en arbeidsgruppe med partene i arbeidslivet som skal kartlegge arbeidsforholdene i vegsektoren. Denne tiltaksplanen fulgte vi opp med et representantforslag som ligger til behandling i transportkomiteen. Her legger vi fram ti tiltak for å stanse utviklingen med sosial dumping, kriminalitet og økt sikkerhetsrisiko i transportsektoren, som vi ber regjeringen gjennomføre.
Det er viktig å tydeliggjøre transportkjøpernes medansvar. Det skal svi på pungen, som statsråden sa, for dem som velger en billig transportør, men som koster dyrt for samfunnet hvis ulykken er ute. Og det sier seg selv at når transportøren er billig, er timelønna til sjåføren deretter. La meg bruke et eksempel fra mitt hjemfylke, Rogaland. En utenlandsk trailer leverte varer til bedriften NorDan på Moi. Traileren havnet i grøfta tre ganger og måtte ha berging fra Statens vegvesen. Kontrollører avdekket at kjøretøyet var dårlig skodd, og det viste seg at sjåføren heller ikke kunne betale for bergingen. Lensmannen ble koblet inn, og det ble rettet en henvendelse til NorDan for å sikre oppgjør for bergingen. En konsekvens av denne saken er at bedriften NorDan nå vil bli mye mer kritisk når de velger transportører, skrev avisen Dalane Tidende i går.
Vi kommer til å diskutere denne saken i ulike sammenhenger, også når representantforslaget skal diskuteres i komiteen. Jeg må si jeg stusser litt når representanten Helleland løfter trafikksikkerheten så høyt. Et av de viktigste tiltakene som kanskje finnes for å få ned antall skadde og drepte i trafikken, er strekningsvis automatisk trafikkontroll, som denne regjeringen ønsker å ta bort. Jeg skulle ønske at det er noe som ikke blir gjort, men det står i plattformen til regjeringen at de skal gjøre det. Trailere på vinterføre medfører ulykker, med både skadde og drepte, men det er i all hovedsak fart og trafikkførernes atferd som er (presidenten klubber) avgjørende for hvordan dette blir.
Presidenten: Det er tale- og tidsbestemmelser i denne sal som må respekteres, på samme måte som kjøre- og hvilebestemmelsene må respekteres på veien.
Helge Orten (H) [11:49:14]: Det er gledelig å se at både statsråden og regjeringa fokuserer mye på trafikksikkerhetsarbeidet, i dette tilfellet spesielt knyttet til tunge kjøretøy. Det er viktig å redde liv i trafikken – vi har ingen å miste. Det er også viktig å sikre like konkurransevilkår i transportbransjen. Å sette høye sikkerhetskrav og å følge opp disse med kontroller og sanksjoner vil også bidra til å luke ut useriøse aktører.
Trafikksikkerhetsarbeidet starter med en god infrastruktur. Dessverre er for mange av veiene våre ikke bygd for tungtrafikk. Det vises ofte i manglende krabbefelt, for smale og svingete veier og for utilstrekkelige veiskuldrer. Fra mitt eget fylke kan jeg nevne to viktige eksportveier for industrien på Nordvestlandet, rv. 70 og E136, begge med lange strekninger uten tilfredsstillende standard, og jeg er sikker på at de øvrige representantene kunne nevnt flere relevante strekninger fra sine egne fylker. Konsekvensene er at vi hvert år opplever at trailere kjører av veien som følge av for smale veier og, dessverre også i mange tilfeller, for dårlig vinterutrustning. Det er fatalt for trafikksikkerheten, og det fører til lange perioder med stengte veier.
Et godt vintervedlikehold er viktig, men det er også viktig at vi raskest mulig får utbedret flaskehalsene i stamveinettet. Jeg er overbevist om at statsråden og regjeringa vil bidra til det i årene som kommer.
Effektiv kontroll i alle deler av verdikjeden er et viktig virkemiddel for å styrke trafikksikkerheten. De gode eksemplene vi har fra Trygg Trailer, viser at det nytter å ansvarliggjøre alle ledd i kjeden, fra den som kjøper transporttjenesten, via transportøren og til kunden. Med enkle midler kan kontrollen gjennomføres før bilene blir lastet, og oppdragsgiver er dermed sikret en forskriftsmessig transport. At varen kommer trygt fram og til rett tid, vil rett og slett lønne seg.
Slike ordninger må gjennomføres i et nært samarbeid mellom myndigheter og bransjen. Bransjens egenkontroll kan aldri erstatte offentlige kontroller, men det er et godt supplement. Samtidig må myndighetene sørge for at det finnes effektive og gode sanksjonsordninger. Det må svi å bryte reglene. Strenge bøter kan være et slikt virkemiddel, men jeg tror at det som kanskje er aller mest effektivt, er en form for immobilisering av kjøretøyet, f.eks. hjullås, som har vært nevnt tidligere i debatten, eller tilbakehold av kjøretøyet. Slike sanksjoner vil påvirke hele verdikjeden og på sikt atferden til aktørene. Det er da vi har oppnådd det vi ønsker.
Jeg er fornøyd med at statsråden og regjeringa nå har trafikksikkerheten høyt på dagsordenen. Det er helt nødvendig. Samtidig er jeg glad for signalene om at ordninga med Trygg Trailer skal videreføres. Kombinasjonen av økt satsing på infrastruktur, økte kontroller med strenge sanksjoner og økt fokus på trafikksikkerhet i hele verdikjeden er jeg overbevist om vil gi resultat.
Roy Steffensen (FrP) [11:52:53]: Jeg vil benytte anledningen til å rose representanten Hofstad Helleland for interpellasjonen. Både denne og representanten Juviks interpellasjon tidligere i år, om trafikkrisikoen ved tunge kjøretøyer på norske vinterveier, er viktige områder for oss å fokusere på.
Vi har også i år opplevd alvorlige ulykker der sjåfører med dårlig utrustede vogntog har hatt hovedansvaret. I tillegg har vogntog havnet på tvers av veien og ført til lange køer og problemer for all annen trafikk. Forklaringen har bl.a. vært elendige dekk og sjåfører som ikke behersker norsk vinterføre. Mange kaller dette for dødsmaskiner på norske veier, og jeg forstår hvorfor begrepet blir brukt.
Jeg er glad for at vi har fått en regjering som tydelig griper fatt i noe som ser ut til å ha vært et økende problem de siste årene, og jeg setter pris på de tiltakene statsråden nevnte i sitt innlegg.
Jeg er fornøyd med at den nye regjeringen har økt bevilgningene til kontroller av tunge kjøretøy nå i vinter, noe statsråden nevnte har hatt positiv effekt, og jeg håper at vi kan få til flere kontroller i årene som kommer.
Jeg registrerte for øvrig i den anledning at lederartikkelen i lørdagens utgave av Aftenposten valgte å gi ros til Vegvesenet for at de har tredoblet kontrollene av tunge kjøretøy nå i vinter, og at de i den samme artikkelen mente at statssekretær Bård Hoksrud var nølende og avventende til problemstillingen som vi debatterer her i dag. Selv er jeg glad for at statssekretæren ikke har vært nølende og avventende, men tvert imot vært en pådriver for at regjeringen har bevilget 3 mill. kr ekstra til Vegvesenet, slik at de kunne bruke dem til kontroll av dekk, kjettinger og bremser.
Kontrollene må intensiveres ytterligere. Det kommer mer enn 3 500 tunge kjøretøy over grensen hver eneste dag. Av de nesten 40 000 kjøretøyene som har blitt kontrollert i vinter, var tilstanden hos 1 400 så elendig at de fikk kjøreforbud, mens 2 000 ble ilagt gebyrer. Men de fleste slipper fortsatt unna. Derfor er jeg glad for at statsråden tar til orde for å øke intensiteten på grenseovergangene. Jeg håper at det også betyr at stasjonene neste vinter ikke stenger kl. 16, men at vi kan benytte kontrollører også på kveldstid. NRK meldte i desember at på tollvesenets grensestasjon står det en kø av vogntog der sjåfører sitter og kikker på klokka og venter på at Vegvesenets ansatte skal avslutte arbeidet, slå av lyset og gå hjem. Når det er slutt for dagen, kjører de inn i Norge. Det er derfor viktig at vi bestreber oss på å finne midler, slik at kontrollstasjonene i langt større grad kan holde døgnåpent, i hvert fall i de verste periodene, slik at sjansen for å bli stoppet er større.
Av andre tiltak som statsråden nevnte, vil jeg framheve punktene om en mer effektiv kontroll med god samhandling mellom kontrollinstansene og bruk av ny teknologi, muligheten for å benytte hjullås og flere rasteplasser for yrkessjåfører langs norske veier. Dette er noe Fremskrittspartiet har etterlyst lenge, og som vil være med og bidra til at det blir enklere å overholde kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Verdien av å ha sjåfører sovende i en parkert bil på en rasteplass istedenfor sovnende bak rattet kan ikke måles i kroner og øre.
Jeg vil benytte anledningen til å minne statsråden om at jeg ikke vil gi ham fred når det gjelder punktet om nødvendig kompetanse for kjøring på vinterføre, det som den forrige regjeringen i 2010 stemte ned. Her vet jeg at statsråden er godt i gang, og jeg håper at komiteen kan bli holdt orientert om det videre arbeidet framover.
Ellers noterte jeg meg at Eirin Sund tok opp et eksempel fra 2006. Det viser at de har vært klar over problemstillingen i åtte år, men det er først nå når de er i opposisjon, at de kommer med en rekke konkrete forslag om tiltak – forslag som den nye regjeringen allerede er godt i gang med.
Helt til slutt vil jeg minne Stortinget om at det aller beste tiltaket vi kan gjøre for å sørge for økt trafikksikkerhet på norske veier, er å være oss vårt ansvar bevisst når det gjelder budsjettet, og bestrebe oss på å bevilge enda mer penger til samferdsel. Vi må bygge flere midtdelere, vi må bruke mer penger på vedlikehold av eksisterende veinett, og sist, men ikke minst, nye og bedre veier er den beste investeringen vi kan gjøre.
Vi har et massivt vedlikeholdsetterslep på både riks- og fylkesveier, og dette vil koste mye penger framover. Men dette vil være nødvendige og riktige investeringer fordi investering i infrastruktur vil komme både oss og framtidige generasjoner til gode. Jeg håper at Stortinget vil innse at det er nødvendig å bruke mye mer av oljefondet til dette formålet.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [11:57:45]: Interpellanten tar opp sentrale og viktige problemstillinger som vi virkelig har fått demonstrert konsekvensene av denne vinteren. Alvorlige ulykker og mange nestenulykker, hvor sjåfører med dårlig utrustede vogntog har hatt hovedansvaret, har dessverre vært gjengangere så langt denne vinteren.
Tallene fra Vegdirektoratet for 2013 er dystre. Bare i region sør, Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder-fylkene, er 13 pst. av sjåførene på lastebil og vogntog politianmeldt for brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsene. 231 av 1 792 ble anmeldt. Bare anvendt på Kristiansand by betyr det at hver time bryter mer enn ti sjåfører loven døgnet igjennom.
Det er et klart behov for handling. Jeg er derfor helt enig i interpellantens og statsrådens vurderinger av at denne utviklingen må snus, og at det må kreves flere kontroller og sanksjoneringstiltak.
Det er bra at Vegvesenet har tredoblet antall kontroller etter at budsjettet for dette arbeidet ble økt før jul etter forliket mellom de to regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre. Men fortsatt gjenstår en tilrettelegging for ytterligere økning i antall kontroller. Det er gode grunner til å anta at altfor mange fortsatt slipper unna. Bøtenivået synes heller ikke å være avskrekkende nok for å redusere antall lovbrudd; 10 000–15 000 kr synes på ingen måte å være tilstrekkelig for å stille med vogntog i forskriftsmessig stand. Ukyndige sjåfører sendes i hopetall ut på norske veier med altfor dårlig utstyrte kjøretøy, og særlig nå vinterstid. Da blir det spesielt når sjåføren UPs miljøpatrulje stoppet på Sørlandet i vinter, ifølge Fædrelandsvennen sier at det var deilig å bli tatt – et utsagn som legger et ikke ubetydelig ansvar på transportselskapene, når ukyndige sjåfører sendes ut på norske veier med dårlig utstyrte kjøretøy. Presset på å komme fram i tide blir så stort at sjåførene velger å gå på akkord med hviletidsbestemmelsene.
Vi i Kristelig Folkeparti er glad for at regjeringen og statsråden er i gang med et arbeid som forhåpentligvis skal bedre forholdene. Et av tiltakene som vi er opptatt av kan bli realisert, er bl.a. en bedre koordinering av politi, vegvesen og tollvesen gjennom etablering av en ny enhet med et utvidet, koordinert myndighetsområde. Gjennom denne typen samarbeid behøver man ikke vente på hverandre, men stanse, kontrollere og iverksette sanksjoner mot kjøretøyer der og da.
Vi er kjent med at dette er etablert i andre land i Europa. I tillegg er det en koordinering som både lastebilnæringen og veimyndighetene i lang tid har bedt om kan komme på plass.
I Kristelig Folkeparti er vi også opptatt av at det gjøres vurderinger av forslagene Arbeiderpartiet fremmer, om å gi firmaer som kjøper transporttjenester, et større medansvar. Det bør være naturlig at den som kjøper tjenester, har et ansvar for å hindre lovbrudd. Det må være en sentral målsetting i dette arbeidet at vogntogene på norske veier skal være trygge kjøretøy og ha trygge sjåfører. Vi har ikke lov til å gå på akkord med trafikksikkerhetsarbeidet på dette området heller. Dette handler om liv og helse for alle som ferdes på norske veier. Døgnhvileplasser er et annet viktig tiltak som er viktig ikke bare for lastebilsjåfører, men også for oss andre som ferdes på veier. Derfor var det viktig for Kristelig Folkeparti å bidra til at antall hvileplasser ble økt da NTP ble behandlet i fjor. Men trafikksikkerhetsutfordringene på dette området gjør at vi heller ikke må glemme å realisere vår politiske målsetting om at mer gods kan flyttes fra vei til bane og kjøl, i tillegg til at veistandarden kan komme på et høyere nivå enn dagens situasjon. Ikke minst vil jeg gjerne nevne stamveistrekninger som E39 fra Kristiansand og vestover – som også statsråden var inne på – som vi tydelig har fått demonstrert denne vinteren.
Nå bør arbeidet med å få til flere incentiver for kjøpere av transporttjenester for å ta i bruk bane og sjø, intensiveres. Her ligger et ubenyttet potensial som vil kunne få stor betydning for trafikksikkerheten på norske veier. Derfor venter vi nå på nærskipsmeldingen og en tilrettelegging av jernbanelinjene som kan gjøre det mer attraktivt å ta i bruk disse transportformene. Dette handler også om økt trafikksikkerhet.
Willfred Nordlund (Sp) [12:02:49]: I det store bildet er det viktig å fokusere på at jo mer godstransport som kan fraktes til sjøs og med bane, jo mindre problemer vil trailere på vinterføre skape. Det er derfor viktig at vi nå tar vare på transportnæringen som en bransje. Utnyttelse av kabotasjeregelverket, bruken av billig utenlandsk arbeidskraft og ulovligheter knyttet til krav til selve kjøretøyet er en stor trussel mot norsk transportnæring. Statens vegvesen må derfor kontinuerlig arbeide med målretting av kontrollvirksomheter, gjennom bl.a. opplæring av kontrollpersonell og utvikling av nye kontrollverktøy. For å forhindre at utenlandske, dårlig egnede lastebiler i det hele tatt skaper trøbbel på norske vinterveier, må derfor kontrollen av dekk og kjetting intensiveres ved grenseovergangene. Det er derfor gledelig at dette nå gjøres.
Det holder nemlig ikke alltid bare å se at kjettingene er med. Det bør også vurderes å ta stikkprøver av pålegging av kjettinger. Det anses fra Senterpartiets side at dette er en naturlig del av selve sjåførkunnskapen. Det er derfor gledelig å høre at statsråden vil ta tak i det. Det hjelper nemlig lite om trekkvognen har skikkelige vinterdekk, om ikke tilhengeren også har vinterdekk.
Ferske tall fra kontroller utført av Statens vegvesen i Region nord, viser nemlig at mens dekkutrustningen på trekkvogner har blitt noe bedre, mangler nærmest 50 pst. av tilhengerne vinterdekk eller kjettinger. Alle som har kjørt på nordnorske veier, vet at det ikke er holdbart når traileren skal foreta oppbremsing i en sving.
Dette skyldes bl.a. at tilhengerne kommer hit til landet på tog – for så vidt en utvikling som er ønsket. Likevel er det videre helt avgjørende at det settes inn ytterligere ressurser til kontroller som skal utføres at Statens vegvesen, Tollvesenet og politiet.
Det har også blitt et problem at utenlandske vogntog ikke kan gjøre opp for seg, bl.a. ved bergingsoppdrag og bøtlegging. Det er derfor særs viktig at vi nå får på plass et påbud om bompenger for alle tungkjøretøyer, med krav om at det skal være betalt inn penger på de obligatoriske bompengebrikkene før det aktuelle transportmidlet krysser norsk grense. En innføring av obligatorisk brikke med forhåndsbetaling eller kredittkortbetaling vil sikre at det er mulig å inndrive utlegg eller bøter ved en eventuell hendelse. Det er derfor gledelig at statsråden jobber med dette, også opp mot Datatilsynet.
Et sterkere samarbeid mellom de statlige instansene Statens vegvesen, politiet, skatteetaten, Arbeidstilsynet og Tollvesenet vil være et viktig tiltak for å luke ut useriøse aktører og lovbrytere i transportnæringen. En strengere håndheving av kabotasjeregelverket bør komme på plass snarest mulig. Kabotasjekjøring skal ikke være fast eller planlagt. Bakgrunnen for innføringen var at man ønsket å unngå tomme trailere langs norske veier på grunn av klima- og miljøhensyn. Det man derimot ser, er at regelverket utnyttes. Det ser ut til at regelverkets intensjon har feilet grundig. Vi bør derfor stramme inn regelverket i retning av det Finland har gjort. Jeg ønsker å vite om statsråden vurderer dette i fortsettelsen.
Det er videre også viktig å fokusere på vintervedlikeholdet på utsatte fjelloverganger for å opprettholde regulariteten på disse strekningene. Transportkjøper kan, som tidligere talere har nevnt, heller ikke frikjennes for ansvaret for den situasjonen vi har havnet i. Ansvaret må også plasseres hos oppdragsgiver, herunder hvilke vilkår transporten skal foregå under, og hvilket press sjåførene og næringen opplever.
Karin Andersen (SV) [12:07:02]: Jeg vil også takke for denne viktige interpellasjonen. Jeg er vel av dem som alltid forundrer seg over at trafikksikkerhet får så liten oppmerksomhet som det egentlig gjør – når vi vet hvor alvorlig det er. Jeg har lyst til å si at det viktigste når det gjelder trafikksikkerhet, er at føreren følger reglene, og at kjøretøyet er i forskriftsmessig god sikkerhetsstand. Det er det aller viktigste. Flere har snakket om det vi snakket om i forrige interpellasjon, nemlig å tenke langsiktig med tanke på hvordan vi skal få mer gods over på bane. Jeg er fra Hedmark. Hedmark og Oppland er kanskje de største transittfylkene i landet, og trailertrafikken øker voldsomt på vegene våre. Det er farlig, og volumet av dette skaper problemer for både trafikksikkerhet, framkommelighet og vedlikehold. For alle formål er det å få mer av dette godset over på bane eller båt, utrolig viktig.
Men sikkerhet koster. Ulykker er dyre, men det vi snakker om i dag, handler egentlig om sosial dumping – for det er det det er. Det er ekstremt lønnsomt. Derfor der det veldig mange som driver med det, og det er veldig mange i Norge som bidrar til sosial dumping uten at det får den ringeste konsekvens for dem.
Jeg er glad for det jeg leser på nettet, at samferdselsministeren skal møte EU-kommisjonen den 6. mars, og at han skal diskutere helt konkrete tiltak, som f.eks. vinterførerkort. Jeg regner med at han også kommer til å ta opp dette med bompengebrikker og hjullås, for det er helt nødvendig å bruke sterke virkemidler for å komme sosial dumping og denne alvorlige trafikksikkerhetsfaren til livs. At det har vært en tredobling av kontrollene i 2013, og at statsråden nå varsler at de skal økes ytterligere, er bra. Men da må tiltakene som vi bruker på disse kontrollene, faktisk føre til at bilene som er trafikkfarlige, ikke kjører videre, og at de heller ikke kommer igjen. Det må ramme både den som eier og den som kjøper, ikke bare den som kjører, for mange av dem som kjører, er i en svært presset situasjon og blir kanskje tvunget til å kjøre utover sikkerhetsbestemmelsene og hviletidsbestemmelsene. Men de sitter på en måte i en økonomisk veldig vanskelig situasjon og får ofte regningen til slutt. Selv om det er eierne av bilene som skulle betale regningen, viser det seg at mange blir sittende igjen med regningen.
Det er behov for disse økte kontrollene, det er behov for det på grensene og på ferjeanløpene. Sjøl var jeg på Sørlandet i januar og opplevde at trailerne ikke fikk lov til å kjøre videre når det var mye snø. Det var veldig bra, det fungerte, og slikt må vi gjøre mer av.
Jeg hører at statsråden sier at han er positiv til at disse kontrollørene kan skrive ut gebyrer der og da. Det er jeg veldig positiv til. Da håper jeg også at det smitter over på resten av regjeringen når vi har andre forslag på samme område når det gjelder sosial dumping, hvor tilsynsmyndighetene kan skrive ut høye gebyrer der og da – for det virker. Dette handler om penger. Det handler om at det lønner seg. Da må man sikre at alle ledd i kjeden tar ansvar for det som skjer. Det er slik at når noen kjøper noe som de må forstå er sosial dumping, fordi det er så billig, må det også være slik at vi overfor oppdragsgiver må vurdere hvilke tiltak det er som kan iverksettes, akkurat slik representanten fra Kristelig Folkeparti var oppe her i stad og sa.
Så til regelverket for kabotasje: Hvis vi ikke sikrer at regelverket for kabotasje er strengt, vil volumet av disse utenlandske kjøretøyene øke. Den norske transportnæringa vil bli truet, og jeg tror vi vil få et enda større problem med å kontrollere sikkerheten på norske veger. Jeg vil også oppfordre ministeren til å se på reglene fra Finland – de er gode, og de er lovlige, Finland er medlem av EU – fordi det er et legitimt hensyn å ivareta, men det er også tross alt enklere for Norge å kontrollere de bilene som er norske, enn de bilene som er utenlandske.
Lise Christoffersen (A) [12:12:24]: Vanligvis pleier vi å takke interpellanter for å reise viktige temaer som ellers ikke ville stått på Stortingets dagsorden akkurat nå. I denne saken er det litt annerledes. Ja, det er et veldig viktig tema, men saken står allerede på vår dagsorden, dvs. den er til behandling i transportkomiteen, der interpellanten faktisk er leder.
Den 16. januar i år leverte åtte Arbeiderparti-representanter inn representantforslag nr. 18 S for 2013–2014, om innføring av ti nye tiltak mot sosial dumping og kriminalitet i transportbransjen, der trafikksikkerhet er ett av flere viktige mål. Jeg regner med at interpellanten er kjent med det, og at hun bevisst unnlot å nevne det, og at denne interpellasjonen på den måten er et forsøk på å ta tilbake det politiske initiativet i saken. Men jeg synes saken kanskje er best tjent med at alle gode krefter her prøver å samarbeide.
Vi hadde også den 9. januar, uka før representantforslaget vårt ble fremmet, en interpellasjonsdebatt fremmet av representanten Kjell-Idar Juvik fra Arbeiderpartiet, om et tema som han kalte «Trailere i vinterland». Riktignok deltok ikke transportkomiteens leder i den debatten, og faktisk heller ingen andre av Høyres medlemmer i transportkomiteen, men debatten hadde vi altså.
Som medlem av arbeids- og sosialkomiteen vil jeg nå, som for litt under to måneder siden, ta utgangspunkt i utfordringene med sosial dumping i transportbransjen. Det er positivt at kontrollene med tunge kjøretøyer er trappet opp denne vinteren, at det nå vurderes vinterdekk for tilhengere, kjøreforbud og hjullås, og at statsråden drar til Brussel om to dager og reiser spørsmålet om opplæring av sjåfører som skal kjøre på norsk vinterføre. Dette er blant de ti punktene som er tatt opp i representantforslaget fra oss, sammen med registrering av oppdrag og bedre utstyr for å avdekke falske førerkort. Dette er også blant de forslagene transportbransjen selv har tatt til orde for, i tillegg til innstramminger i kabotasjeregelverket, som også Arbeiderpartiet har foreslått.
Likevel må vi altså gå litt lenger ned i materien. Stoltenberg II-regjeringa foreslo et eget bransjeprogram mot sosial dumping i transportbransjen. Ryddige arbeidsforhold og arbeidsgivere som tar sitt samfunnsansvar på alvor, gir både konkurranse på like vilkår og økt trafikksikkerhet. Ansvarlige transportkjøpere, som tar en ekstra sjekk når prisen på transportoppdraget er mistenkelig lav, bidrar til det samme. Dette er tiltak som ville inngått i et eget bransjeprogram om vi fortsatt hadde sittet i posisjon. Men i opposisjon er det altså representantforslag som er vår måte å reise saker på.
Utviklinga viser dessverre at ryddige arbeidsforhold ikke er noe som kommer av seg selv. Vi trenger derfor å få bransjeprogrammet mot sosial dumping i transportbransjen opp å stå. I debatten 9. januar syntes jeg statsråden var relativt uklar akkurat på det punktet, så det kan for så vidt være greit å reise det på ny. For i Sundvolden-erklæringa står det at regjeringa vil
«fortsette arbeidet mot sosial dumping»
– dette både av hensyn til arbeidstakerne og de seriøse bedriftene. Arbeidsministeren har også vært klar på at regjeringa vil luke ut useriøse aktører og legge til rette for rettferdig konkurranse. Men når den samme arbeidsministeren samtidig understreker at han først vil evaluere de tiltakene som har vært mot sosial dumping, før han vurderer eventuelle nye, mener jeg det er grunn til bekymring. Tiltakene er evaluert, og de virker.
Ett av våre forslag er å innføre regionale verneombud for transportsektoren. Hittil har Høyre og Fremskrittspartiet vært imot det i alle bransjer. Hva mener de nå? Interpellanten var selv inne på det magasinet til Norges Lastebileier-Forbund i høst kunne fortelle om Mainstream Norway på Hamarøy, der opplærte ansatte sjekker og varsler om trailere som er for dårlig skodd når de skal hente fisk fra anleggene deres om vinteren. I verste fall nekter de å laste.
Interpellanten nevnte også juridisk og økonomisk medansvar hos dem som bestiller oppdrag. Betyr det at Høyre og Fremskrittspartiet har snudd og nå er for å innføre solidaransvar, bl.a. i transportbransjen? Bøtenivået for dem som utfører oppdraget, er én ting, men det er også noen som kjøper disse oppdragene som altså er så billige at det er for godt til å være sant, og som også bør få merke at det svir med økonomiske sanksjoner.
Jeg synes det ville vært fint om statsråden i sitt sluttinnlegg kunne utdype både saken om regionale verneombud og spørsmålet om solidaransvar.
Abid Q. Raja (V) [12:17:29]: Representanten Christoffersen var noe kritisk til interpellanten og interpellantens intensjoner. Selv om representanten Kjell-Idar Juvik tidligere har hatt en interpellasjon om lignende tema, og det ligger et forslag til behandling i komiteen som handler om sosial dumping i sektoren, mener jeg det likevel er veldig prisverdig at interpellanten Hofstad Helleland tar opp dette temaet og gir det det nødvendige fokus. Jeg mener at dette temaet ikke kan tas opp ofte nok.
Det viser også debatten. Det er i stor grad enighet om mye i salen, og veldig mange har mange sjokkerende historier å fortelle om det som er observert på veiene, og vi har alarmerende tall å vise til. Tv-bildene har vi alle sett. Mange av de tv-bildene framstår som skremmende og farlige. Det virker også unødvendig dumt noen ganger når man ser det man ser, det virker uprofesjonelt, og det virker nesten som enkelte aktører nærmest gir blaffen. Da må vi politikere som ser og følger med på dette, reagere og følge opp. Vi må verne oss mot det som er farlig og skremmende, vi må hindre det dumme, og vi må bidra til å endre atferd, slik at de aktørene som er der, blir nødt til å følge reglene.
Når vi har en ambisjon om null døde i trafikken, er det viktig at man har omfattende tiltak. Noen tiltak er alt igangsatt. Det er blitt nevnt her at man har gitt 3 mill. kr mer til Vegvesenet til økte kontroller, og det er bra. Det at man får på plass at man skal ha glattkjøring og vinterførerkort, er bra, og det er det også at man skal ha rekordmange kontroller og ikke minst få på plass et internasjonalt arbeid for dette. Dette kommer vi til å følge opp, og vi kommer til å støtte statsråden i dette, og ikke minst er vi glade for statsrådens både initiativ og engasjement på dette feltet.
Jeg mener det er uakseptabelt at vi har sjåfører som kommer til Norge og omgår kjørereglene med falske og uekte førerkort. Dette må vi gjøre noe med. Dette er farlig, og dette må vi gjøre alt vi kan for å bøte på. Da må vi ha både gode regler og gode rutiner på plass, og muligens må vi stille spørsmålet: Er vi i Norge egentlig strenge nok? Er det for lett å unngå, bør vi være enda strengere både på bøter, inndragning og forbud, og bør eventuelt nye tiltak vurderes? Utenlandske selskaper bør skjønne at kommer man hit og er dårlig skodd for norsk føre, så vil det bli reaksjoner. Man skal ikke kunne gamble med at vi enten ikke blir stanset, eller at hvis vi først blir stanset, så vil reaksjonene være så få at vi greit kan leve med dem. Og blir vi ikke stanset, så kan vi gamble med at det kommer til å gå bra over fjellet allikevel.
Jeg ser også fram til det viktige arbeidet med å samkoordinere, å skape et bedre samarbeid mellom politi, tollvesen og veivesen, og vi må forsterke kontrollene. Jeg mener det må bli slik at hvis du kommer til norskegrensen og er dårlig skodd, så må det være overveiende sannsynlig at du blir tatt. Og det må svi! Du må skjønne at blir du tatt, så kommer det til å svi.
Det har blitt nevnt tidligere at vi nå ser at mer og mer gods går fra bane og over på vei, og tallene som har blitt lagt fram av næringene, viser at dette bare kommer til å fortsette; vi kommer til å få mer og mer tungtransport på veiene. Derfor er det viktig at norsk jernbane får de midlene som er nødvendig for å hindre ytterligere forfall, og vedlikeholdet må være på plass. Næringen må kunne stole på at banen er sikker, og vi må få mest mulig gods på bane og til sjøs.
Her har budsjettforliket mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringen vist at mye mer kommer til å bli gjort, men i årene framover må vi forsterke denne innsatsen.
Regjeringen kan regne med Venstres støtte til å sikre norske bilister mot uansvarlige trailersjåfører som kommer til norske veier og er helt uforberedt på norsk vinterføre, men vi må også vurdere nye tiltak og vurdere om man skal være enda strengere og følge opp disse kontrollene ytterligere. Så Venstre kommer til å stille seg som en konstruktiv partner for regjeringen, og jeg takker igjen interpellanten for å sette denne viktige problemstillingen på dagsordenen.
Jenny Ellaug Følling (Sp) [12:22:17]: Statsråden opna med å seie at folk skal vere trygge når dei køyrer på norske vegar, og det er eg veldig einig med statsråden i. 2013 synte dessverre ein motsett trend av det det har vore dei siste åra.
Vintervedlikehald og trailerar på glatt føre er ei av dei store utfordringane, og mange – både politi, transportbransjen og fleire – åtvarar mot vogntog som står på kryss og tvers og som gjer det uframkommeleg. Og dette er sjåførar som knapt har køyrt på snøføre.
Dei som kvar haust åtvarar mot vogntogproblema som dei er redde for vil komme – men håper ikkje kjem – om vinteren, dei får dessverre rett. NRK kunne melde at norske vegmyndigheiter denne vinteren har kontrollert tre gonger så mange vogntog som tidlegare, heile 37 000 vogntog, og det var eit nedslåande resultat: 10–15 pst. av dei kontrollerte bilane hadde alvorlege feil og manglar, og utanlandske vogntog er verst. Det er særleg dekka som er problemet, det er nedslitne dekk, nokon er på sommardekk, og nokon køyrer faktisk vidare med punkterte dekk.
Det har vore nemnt i denne debatten mange tiltak som kan hjelpe, alt frå å ha meir transport på bane og kjøl til våre europavegar, som har altfor dårleg standard. Ministeren kjenner nok gjerne til E39 gjennom fylket Sogn og Fjordane, som har fått den tvilsamme tittelen: Landets verste stamvegstandard. Det er viktig at ein får gjort noko med slike tiltak. Samtidig handlar dette òg mykje om korleis vi innrettar regelverket mot transportnæringa, og greier å ta vare på den norske transportbransjen. Og det er ikkje tvil om at vi treng strengare kabotasjereglar, slik bl.a. finnane og andre land har prøvd. Kontrollane er blitt fleire, og eg trur dei må bli enda fleire, og reaksjonane ved lovbrota må bli strengare. Straffene må vere avskrekkande, slik at ein ikkje skal omgå norsk lov. Politi, tollvesen, Arbeidstilsynet, Vegvesenet og andre må samarbeide om å bli kvitt useriøse aktørar som utgjer eit trugsmål for både trafikktryggleik og ryktet til bransjen.
Dei raud-grøne innførte lova om krav om bompengebrikke for tunge køyretøy, og vi må få slutt på at utanlandske vogntog ikkje gjer opp for seg når dei vert bøtelagde eller treng berging. Difor må vi innføre krav om bompengebrikke, og gjerne at dei har betalt inn på ein sånn brikke, slik at dei kan gjere opp for seg, og at ein har moglegheit til å krevje inn bøtene. Det må få konsekvensar når ein gjer lovbrot. Dette må setjast i verk.
Samstundes har eg lyst til å understreke at mykje har òg vore gjort for å betre situasjonen: Dåverande samferdsleministar Marit Arnstad innførde kravet om at køyretøy over 3 500 kg skulle ha minst fem millimeter mønsterdjupne òg på tilhengarar. Arbeidet med innstramminga av kabotasjereglane og betre kontrollar vart sett i gang. Og EU vart utfordra på sitt ønske om å liberalisere kabotasjereglane.
Bruk av hjullås er òg viktig, slik at ein stoppar dei som blir kontrollerte, at dei faktisk ikkje kan køyre vidare når bilane ikkje er i køyrbar stand.
Til slutt har eg eit spørsmål til ministeren, og det gjeld bruken av tollvesenet, som er til stades ved alle grenseovergangane: Blir dette aktivt brukt, og systematisk brukt, slik at ein kan avvise køyretøy som ikkje bør køyre inn i landet, som ikkje er i lovleg, forsvarleg stand.
Kjell-Idar Juvik (A) [12:27:16]: Jeg vil starte med å takke Høyre og lederen av transportkomiteen for at de også setter denne saken på dagsordenen nå, men jeg synes jo det er litt merkelig at man løfter inn denne saken, som allerede er på dagsordenen i Stortinget. Selv hadde jeg, som er nevnt flere ganger, en interpellasjon i Stortinget allerede 9. januar med det samme tema.
Et økende antall trailere skaper stor bekymring og utfordrer trafikksikkerheten på vintervegene våre, mange av disse er utenlandske trailere. Dårlige dekk, manglende kjetting, uegnede kjøretøy, mangel på kunnskap og for få kontroller skaper farlige situasjoner i trafikken. Den siste måneden har vi sett mange eksempler på dette, ikke minst på vegen i Nordland. Dette kan ikke fortsette slik. Dette kan sees i sammenheng med en sterk økning av utenlandske transportører på norske veger, som også gir et press mot lønns- og arbeidsvilkårene for norske transportører. Vi har også sett flere tilfeller av sosial dumping i bransjen. Hva gjør statsråden for å forhindre at tunge kjøretøy utgjør en trafikkrisiko på norske vinterveger?
Om dette hørtes kjent ut, så er det nok det for dem som har fulgt med i debatten, for dette var interpellasjonen min og spørsmålet mitt til ministeren 9. januar. Kort tid etter dette, 16. januar, leverte jeg inn, sammen med sju andre fra Arbeiderpartiet, et representantforslag om innføring av nye tiltak mot sosial dumping og kriminalitet i transportbransjen, der også trafikksikkerhet var ett av flere viktig mål, og forslaget inneholdt som kjent ti konkrete forslag til tiltak. I dag er dette til behandling i komiteen, så dette er nok godt kjent for dagens interpellant, Hofstad Helleland, som er leder av denne komiteen.
Dessverre fortsetter antallet trafikkdrepte å øke. I 2012 var det 145, i 2013 var det 187, og i de to første månedene i 2014 er det faktisk 26 – som igjen er en økning fra 2013. Som jeg sa da vi hadde interpellasjonsdebatten, så er jeg fornøyd med at statsråden har satt dette på dagsordenen, og har satt i verk tiltak, og jeg er også glad for at Høyre nå gjør det samme.
Men jeg må si at jeg blir litt oppgitt når representantene – spesielt representanten Helleland og Steffensen – forsøker å stille spørsmålet om hvorfor Arbeiderpartiet ikke gjorde noe da de var i regjering. Da har man ikke fulgt med i timen, for det er slik at man har gjort det, man har stilt nye krav til utrustning. Det er iverksatt nye tiltak når det gjelder kjetting, dekk og økt antall kontroller, og man har satt ned en egen gruppe som skal se på kabotasje, og som skal legge fram sitt arbeid i mars.
Regjeringen gjennomførte handlingsplan 3 så sent som 7. mai i fjor, som går på tiltak mot sosial dumping.
Så sent som i fjor sommer–høst la Arbeiderpartiet fram sju nye, konkrete tiltak som nå ligger i tipunktsforslagene.
Vi innførte også AutoPASS-ordninger med krav til brikke for biler som veier mer enn 3,5 tonn, og vi venter bare på at de skal fases inn.
Det er prisverdig at ministeren har hatt fokus på dette, men det er jo ikke ministeren alene som har gjort at det har blitt et økt antall kontroller. Det er heller ikke pengene alene som har gjort det, selv om det er viktig. Det har skjedd fordi det har vært et økt fokus på det. Det var det fra den forrige regjeringen, og det er det fra den nye regjeringen, og ikke minst har trøkket som har vært fra UP, media og oss politikere, gjort at det blir et økt fokus på dette.
Det som er bra med dette, er at jeg føler meg trygg på at det nå er stor enighet i Stortinget om å iverksette både nye og skjerpende tiltak, noe som lover godt for Dokument 8-forslaget som snart skal behandles i Stortinget. Der ligger som sagt flere av de tiltakene som også ministeren har vært inne på i dag, og som allerede er tatt tak i av regjeringen. Det er bra.
Jeg er også veldig spent på det med kabotasje. Det ble også nevnt av flere her. Der kunne vi gjort innskjerpinger som dem Finland har gjort, og jeg forventer at vi gjør det også i Norge. Det må ikke noen regelendring til for å gjøre det.
Det er også gledelig å høre om et nytt tiltak, som for så vidt ikke har vært nevnt tidligere: automatisk skiltavlesing. Det er gledelig at også Fremskrittspartiet nå vil ta i bruk tiltak der man setter til side personvernet. Og det forbauser meg da bare enda mer at man setter på vent et annet viktig trafikksikkhetstiltak: streknings-ATK. Fremskrittspartiet sier at det må utredes nærmere og vil ikke være med på det.
Torill Eidsheim (H) [12:32:29]: Eg vil aller først få lov til å takke for det som eg synest er ein viktig interpellasjon, og for eit godt svar frå ministeren, som viser at vi har fått ei regjering som vil ta tak i utfordringane på ein god måte.
Ei hovudoppgåve innanfor samferdsle er faktisk nettopp dette: å sikre at alle kan ferdast i eit trygt lokalmiljø. Vi pliktar å sjå til at bilistar, syklande og gåande kvar dag skal kunne ferdast trygt og fritt på vegane våre. Likevel døyr over 200 menneske i trafikken årleg. Over 1 000 blir hardt skadde. Dette skjer trass målretta grep som kunne gjort norske vegar sikrare. Dei årlege kostnadane forbundne med trafikkulykker, er enorme.
Kvifor gjennomførte då ikkje den raud-grøne meir målretta og gode grep for å oppnå vår felles visjon for trafikksikkerheit? I dag står det å lese i Aftenposten at dei sjølve uttalar at det viser seg at dei ikkje gjorde nok. Då kan det hende at den politiske vinklinga dei siste åra ikkje heilt har gagna trafikksikkerheita.
Å gjere denne debatten til ei sosial dumpingsak er både ugreitt og lite tenleg. Innlegget til representanten Christoffersen viser nettopp at det var svært nødvendig å ta opp denne saka i dag, slik at vi kan få diskusjonen om trafikksikkerheit tilbake på rett spor og ikkje gjere han til ein ugrei sosial dumpingdiskusjon.
Vi har ein felles visjon, og vi kan styrkje innsatsen for å nå målet. Både komitéleiaren og samferdsleministeren har i dag vist at dei er villige til å ta tak i utfordringane på ein god måte, med målretta grep.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [12:35:12]: Jeg har lyst å takke for en veldig god debatt. Jeg synes det har kommet mange gode innspill, og det har vært veldig mange gode innlegg, fra mange partier, om hvilke tiltak vi kan sette i gang for å styrke trafikksikkerhetsarbeidet. Jeg er ikke minst glad for at vi har en samferdselsminister som tar dette så alvorlig, og som er så offensiv i sitt arbeid.
Jeg er også glad for at vi diskuterer hva vi kan gjøre fra myndighetenes side for å styrke trafikksikkerhetsarbeidet. Det er jeg glad for at vi ofte debatterer i Stortinget, og jeg var veldig glad da representanten Juvik fremmet en interpellasjon i januar. Jeg kommer til å være glad hver gang Stortinget debatterer ulike sider ved trafikksikkheten.
Jeg blir litt bekymret når jeg hører enkelte innlegg fra denne talerstolen som kanskje gjør debatten litt vanskelig. Jeg håper alle partier skal bidra for å styrke trafikksikkerhetsarbeidet, gjøre veiene tryggere og sørge for at tungtransporten overholder de lover, regler og betingelser vi setter som krav.
Jeg synes også at det kanskje er litt uheldig at vi gjør hele trafikksikkerhetsdebatten til et spørsmål om sosial dumping. Sosial dumping er et viktig og alvorlig spørsmål, men for oss som sitter i transportkomiteen, kan ikke det være hele utgangspunktet. Vi har et ansvar for å se mange sider av disse utfordringene.
Grunnen til at Høyres representanter ikke var til stede ved den forrige debatten, skyldtes at vi hadde et møte om Nødnett, hvor vi ble orientert om den tragiske ulykken i representanten Christoffersens hjemfylke, akkurat på samme tidspunkt. Jeg håper ikke det blir brukt mot Høyres representanter igjen fra denne talerstolen. Det er denne saken for viktig til. Derfor er vi, fra Høyres og regjeringens side, kjempeglad hver gang dette blir debattert på Stortinget, for det er viktig at trafikksikkerhetsspørsmålet blir forankret her, at vi holder trykket oppe, og at vi har en samferdselsminister som er utålmodig.
Når Arbeiderpartiet skryter av det forslaget som er lagt frem, er det interessant at det i løpet av de åtte årene man satt med makten, ble fremmet kanskje to konkrete tiltak: nedsettelse av arbeidsgruppe og strengere krav til vinterdekk.
Jeg er glad for at vi har en handlekraftig samferdselsminister som er utålmodig, og som vil iverksette tiltak for å styrke trafikksikkerheten.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:38:29]: Jeg vil takke både interpellanten og Stortinget for en god debatt. For meg bekrefter dette at regjeringen er på rett kurs når det gjelder hvilke tiltak vi skal gjøre, og at vi har et rimelig samlet storting bak oss i de tiltakene vi vil gjøre.
Jeg registrerer at enkelte rød-grønne politikere er fornærmet fordi interpellanten tar opp et tema som en mener også er til behandling i komiteen. Jeg synes det er bra at Stortinget tar den diskusjonen, for det er forskjell på sosial dumping og trafikksikkerhet. En kan ikke forklare den økningen i trafikkdrepte en opplevde i fjor, med økt sosial dumping. Det er mye mer komplisert enn som så. Der er treffpunkter, ja, men at det er ensbetydende med hverandre, nei, slik er det ikke.
Jeg er spesielt glad for at så mange rød-grønne politikere er fornøyd med den nye regjeringens politikk. Det blir flere kontroller langs norske veier fordi en har fått en ny regjering som prioriterer dette i både bestillinger og bevilgninger til Vegvesenet.
Jeg er også glad for at Senterpartiet og SV, som satt åtte år i regjering, nå er glad for at den nye regjeringen jobber med å få på plass vinterførerkort. Den forrige regjeringen ga det opp. Vi jobber med det og har gitt beskjed om at vi ønsker å få noe konkret fra Veidirektoratet på dette.
Jeg er glad for at en støtter oss i at vi skal få hjullås på plass for å holde biler tilbake. Det gjorde ikke den forrige regjeringen. Vi ser til Finland når det gjelder kabotasjeproblematikken, og hvordan de har grepet det an der. Vi er inspirert, men vi venter på resultatene fra kabotasjegruppen – det trodde jeg også de rød-grønne partiene var fornøyd med, siden de nedsatte den – men vi skal jobbe kjapt med det når de ganske kjapt kommer.
Arbeiderpartifolk er veldig opptatt av hvem som tar de politiske initiativene. Jeg konstaterer at når de rød-grønne skryter av hva de gjorde på åtte år, er det vinterdekk – som altså ble innført først under den nye regjeringen, men vedtatt under den forrige – og kabotasjegruppen. Det er veldig interessant at Arbeiderpartiet, med en gang de er i opposisjon, plutselig har ti konkrete tiltak – ikke bare de to som de har gjennomført. Men la meg kjapt nevne hva denne regjeringen gjør, for vi har ikke tid til å vente på alt Arbeiderpartiet plutselig skal gjøre i opposisjon. Vi tar for det første initiativ overfor EU-kommisjonen for å være i forkant av regelverksarbeidet. Det skjedde ikke under den rød-grønne regjeringen. Vi har arbeid på gang for å få økt kontrollvirksomhet, få på plass hjullås, for sterkere tilbakeholdsrett for biler som ikke betaler for seg, få på plass vinterdekk på tilhengere, flere oppstillingsplasser og døgnkontroll på grensene, få på plass døgnhvileplasser med aktørene og elektronisk utstyr til gjennomføring av kontroll – for å unngå papirarbeid og for å undersøke kjøretøy, f.eks. sjekke om bremser er rødglødende. Vi har arbeid på gang for bedre samhandling mellom kontrollinstansene – vi har allerede hatt møte mellom politi, toll og vegvesen – og for å få klarere lovverk om hvem som gjør hva. Forhåpentligvis kan alle gjøre alt. Vi har arbeid på gang for å få vinterførerkort og ferdighetskrav, online kontroll av falske førerkort og Trygg Trailer. Dette er ting som skjer fordi vi har fått ny regjering, og jeg er veldig stolt.
Presidenten: Debatten om sak nr. 3 er avsluttet.