Martin Kolberg (A) [11:52:08]: (komiteens leder og ordfører for saken): Nå skal Stortinget behandle Dokument 3:1, som omtaler oppfølginga av tolv forvaltningsrevisjoner, og Riksrevisjonen har avsluttet ni av disse sakene. Det er tre saker som skal følges opp videre. Det er:

• Riksrevisjonens undersøking av korleis Miljøverndepartementet varetek det nasjonale ansvaret sitt for freda og verneverdige bygningar

• Riksrevisjonens undersøkelse av Enova SFs drift og forvaltning

• Riksrevisjonens undersøkelse om oppfølging av og kvalitet i private institusjoner innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige

For flere av de avsluttede sakene har Riksrevisjonen lagt til grunn at det er gjort nødvendige endringer – etter tre år! – slik at sakene ikke følges opp igjen neste år. Det er vi selvfølgelig glad for, selv om vi strengt tatt vil mene at det skal være en selvfølge at sakene følges opp når feil er blitt påpekt, og at tempoet i oppfølginga kunne vært raskere. Jeg sier det igjen her, og jeg viser til det jeg sa under behandlinga av forrige sak.

For noen av sakene som Riksrevisjonen har avsluttet, vil utviklinga bli fulgt gjennom de årlige revisjonene. Jeg skal kommentere kort de tre sakene som nå må følges opp videre.

Først til Miljøverndepartementet og deres håndtering av sitt nasjonale ansvar for å sikre at fredede og verneverdige bygninger blir ivaretatt slik at de nasjonale målene på området kan nås. Komiteen har også tidligere hatt denne saka til behandling og uttrykt stor bekymring for hvordan det nasjonale ansvaret for fredede og verneverdige bygninger blir ivaretatt. Den gang mente komiteen at Miljøverndepartementets manglende oppfølging av verneverdige bygninger økte sannsynligheten for at Stortingets ønske om å minimalisere tapet av verneverdige bygninger innen 2020, ikke ville bli realisert. Derfor har nåværende komité uttrykt sin tilfredshet med at Riksrevisjonen i 2013 ba Miljøverndepartementet redegjøre for status og iverksatte tiltak relatert til forholdene som ble tatt opp i den innstillinga som det ble referert til. Vi er selvfølgelig fornøyd med at Riksrevisjonen har gjennomført samtaler med Riksantikvaren og Sametinget om kartlegging av status og utvikling samt oppfølging av de automatisk fredede samiske bygningene. Vi konstaterer også at Miljøverndepartementet har arbeidet systematisk for å kunne nå målene for 2020. Blant annet er det utviklet mål- og rapporteringssystemer, og man har initiert Kunnskapsløft for kulturminneforvaltning. Riksantikvaren har på sin side gjennomført en kartlegging av hva som er fredet, og hva som mangler. Det er også igangsatt et arbeid med å kartlegge og registrere samiske bygninger. Dette ser komiteen svært positivt på.

Samtidig registrerer vi at det ikke er etablert et rapporteringssystem for verneverdige bygninger, at fylkeskommunene i for liten grad prioriterer fredningsarbeidet, og at det vil ta lang tid før målet om ordinært vedlikehold av samiske fredede bygninger er realisert, slik Stortinget har ønsket. Det er imidlertid fortsatt ikke avklart hvordan kulturminnelovens bestemmelser om automatisk fredede kulturminner skal forstås og brukes. Riksrevisjonen mener departementet bør prioritere dette området. Det gjør også komiteen.

Når det gjelder vurderinga av om Enova effektivt fremmer miljøvennlig omlegging av produksjon og forbruk av energi, er vi tilfreds med at Riksrevisjonen i brev av 11. april 2013 ba Olje- og energidepartementet redegjøre for hvilke endringer og tiltak som er iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens tidligere funn og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader i Innst. 298 S for 2009–2010 om Enova SFs drift og forvaltning.

Vi ser at mange av de uheldige forholdene som ble påpekt etter forrige behandling i Stortinget, nå er under kontroll og fungerer tilfredsstillende, og at departementet har styrket oppfølginga av Enova på en god måte. Riksrevisjonen utviser tilfredshet med utviklinga, men påpeker samtidig at rapporteringa fra Enova viser at samlet kontraktsfestet resultat er lavere enn det burde ha vært for å nå målet som er satt for perioden 2012–2015. Enova viser på sin side til at det er flere faktorer – som lavere pris på elektrisitet, fall i kvotepriser, osv. – som påvirker muligheten for å oppnå det målet Stortinget har satt.

Riksrevisjonen stiller på denne bakgrunn spørsmål om hvorvidt Enova har de nødvendige virkemidlene for å oppfylle Stortingets ambisjoner innenfor energiomlegging. En samlet komité er enig med Riksrevisjonen og mener arbeidet med å gjennomgå Enovas virkemidler bør igangsettes snarest.

Så til den tredje saken som Riksrevisjonen vil følge opp videre. Formålet med Riksrevisjonens undersøkelser var å vurdere om Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene har etablert et hensiktsmessig system for oppfølging av tilbud ved private institusjoner innenfor tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige, eller TSB, som er forkortelsen. Formålet var også å vurdere hvordan det avtalefestede private institusjonstilbudet sørger for at kravene til kvalitet i internkontrollen og individuell plan ivaretas. Vi er tilfreds med at Riksrevisjonen i brev av 2. mai 2013 ba Helse- og omsorgsdepartementet redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å følge opp komiteens merknader i Innst. 266 S for 2009–2010 om oppfølging av tverrfaglig spesialisert behandling i private institusjoner. Helse- og omsorgsdepartementets svar viser at departementet arbeider med å oppfylle de krav og påpekninger som ble gjort av Stortinget i forrige runde, hva gjelder både faglige retningslinjer, oppfølging av internkontroll, ettervern og forskning.

En samlet komité understreker i sine merknader til Stortinget at anbudssystemet ikke er presist nok, og at langsiktige avtaler med krav til kvalitet bør være målet for framtida. Videre mener vi at ettervern er svært avhengig av et godt kommunalt tilbud, der bostedstilbud og arbeidstilbud i dag er sentrale mangler.

Komiteen er tilfreds med at det er tatt flere initiativ for å styrke systemet for oppfølging av den tverrfaglige spesialiserte behandlingen av rusmiddelavhengige i private institusjoner, men har i likhet med Riksrevisjonen merket seg at de fleste tiltakene er i startfasen. Derfor er vi enig med Riksrevisjonen i at det er for tidlig å si om tiltakene har tilstrekkelig virkning, og vi er tilfreds med at Riksrevisjonen vil følge denne saken videre. Det vil også Stortinget gjøre.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:00:58]: Eg viser til innlegget mitt i den førre debatten. Der tok eg bl.a. opp det som kom fram i Dokument 3 om Riksrevisjonens oppfølging av tiltaka i helsetenesta, i helseføretaka og i politiet. Eg har eigentleg berre tenkt å stille eit spørsmål til finansministeren i denne saka. Vi var jo veldig einige i at den detaljerte målstyringa er ein uting og noko vi må gå bort frå. Så seier Riksrevisjonen:

«Ettersom økonomistyringen og kostnadskontrollen har utviklet seg positivt de siste årene, har departementet lagt større vekt på å etablere mål og styringsparametere for kvaliteten i tjenestene. Riksrevisjonen ser positivt på at departementet nå vil starte en prosess med å gjennomgå styringsdokumentene for 2014.»

På liknande måte og med same tenking seier Riksrevisjonen om politiet:

«De fleste politidistriktene er helt eller delvis enige i at dagens mål og parametere for politiets arbeid ikke fanger opp innsatsen mot organisert kriminalitet. Riksrevisjonen mener det er viktig at dette arbeidet gis høy prioritet. Hensiktsmessige mål og parametere vil etter Riksrevisjonens vurdering kunne være et viktig bidrag for å sikre at innsatsen mot organisert kriminalitet fanges opp.»

Altså – for å komme seg ut av den situasjonen ein har med 120 mål for politiet og 285 mål for helsetenesta, foreslår Riksrevisjonen at vi skal få fleire. Spørsmålet mitt er veldig enkelt: Kan finansministeren love at det ikkje blir fleire måleparametrar som konsekvens av denne prosessen, men at det heller blir færre og smartare parametrar?

Statsråd Siv Jensen [12:03:04]: Jeg leser ikke Riksrevisjonens merknader slik representanten Fylkesnes nettopp refererte. Det er helt nødvendig at man går igjennom styringsmålene for alle etater. Det har denne regjeringen gjort. I tildelingsbrevene vi sendte ut i år, har vi lagt vekt på betydelig færre mål – men tydeligere mål. Det handler om å være tydelig på hva man ønsker å oppnå. Vi har vært veldig tydelige på at man ikke løser utfordringer ved å sende av gårde enda flere mål; man løser utfordringene gjennom å sende tydelige mål. Jeg oppfatter ikke at det er noen konflikt mellom det regjeringen nå gjør, og de merknadene som er fremkommet fra Riksrevisjonen knyttet til de sakene som behandles i salen i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.