Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Siv Jensen, Vidar Helgesen og Monica Mæland vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Lisbeth Berg-Hansen.

Lisbeth Berg-Hansen (A) [10:00:56]: Jeg har et spørsmål til finansministeren.

Den 13. mars la regjeringen ut en pressemelding om nytt arbeidsgiveravgiftregime som sendte sjokkbølger gjennom store deler av nordnorsk næringsliv. Her får flere hundre bedrifter beskjed om at arbeidsgiveravgiften går – for noens vedkommende fra 0 – opp til 14,1 pst. fra 1. juli. Nord-Norge får her en regning på mellom 1 og 1,5 mrd. kr. 42 000 arbeidsplasser er berørt i de tre nordligste fylkene. Bare innenfor transport er det bortimot 14 000 ansatte, noe som tilsvarer ca. 6 pst. av den totale sysselsettingen i landsdelen. Transportnæringen i Nord-Norge – i likhet med resten av landet – har gjennomgående lav lønnsomhet. I Nord-Norge var det i 2012 294 bedrifter som hadde negativt driftsresultat. Med innføring av full arbeidsgiveravgift vil altså to tredeler av driftsresultatet forsvinne. Bedrifter vil gå konkurs!

Med dette alvorlige bakteppet spør mange om alle steiner er snudd. 21. januar sa statsministeren til Nordlys at hele Nord-Norge skal ha lav arbeidsgiveravgift, og så sent som 5. februar svarte finansministeren til Stortinget at:

«Omfanget av dei nye vilkåra er noe usikre, og regjeringa arbeider aktivt for å få rask avklaring i EU-kommisjonen og ESA.»

Det er ingen tvil om at regjeringen har arbeidet raskt, for som kjent kom beslutningen 13. mars. Men hva skjedde mellom 5. februar og 13. mars som gjorde regjeringen skråsikker på at transport og de andre sektorene må få full arbeidsgiveravgift?

Statsråd Siv Jensen [10:02:59]: La meg først si at jeg er glad for at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift nå blir videreført til 2020. Det har vært bred politisk enighet om at det er ett viktig virkemiddel i både næringspolitikken og den økonomiske politikken.

Så er jeg også glad for det arbeidet som den forrige regjeringen la ned overfor ESA, for å sikre en best mulig ordning. Det som nå ser ut til å skje, er at vi klarer å få 31 nye kommuner inn i ordningen, og det er bra. Samtidig besluttet EU i juni i fjor – altså før denne regjeringen tiltrådte – at det ville være visse sektorer som ble tatt ut av ordningen. Det har vært uklart og er fortsatt uklart hvordan denne innrammingen vil skje. Derfor har regjeringen arbeidet med – og vi fortsetter med – å være i dialog med ESA for å finne en best mulig avgrensing av sektorunntakene.

Når det er sagt, er det nå enda viktigere for denne regjeringen å jobbe frem mot revidert budsjett, hvor dette vil bli lagt frem for Stortinget, med egnede og mest mulig treffsikre kompenserende tiltak. Der har vi selvfølgelig også den utfordring at statsstøtteregelverket kan komme i veien. Derfor jobber regjeringen nå aktivt for å finne best mulig virkemidler for å kompensere for dette. Men vi er fortsatt i løpende dialog med ESA for å få en smalest mulig definisjon av sektorunntakene.

Lisbeth Berg-Hansen (A) [10:04:41]: Vi er alle veldig glade for det som er videreført, og det som er kommet på plass knyttet til regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. Vi er selvfølgelig også veldig glade for de nye kommunene som blir involvert, og de nye områdene.

Men jeg føler fortsatt ikke at vi har fått svar på hva som skjedde fra det var uklart – også for dagens finansminister og dagens regjering – til det i løpet av så få dager plutselig ble så klart at det er umulig å fortsette å jobbe videre med dette.

Jeg er glad for signalene om at det faktisk jobbes videre, men jeg har en følelse av, som jeg håper finansministeren kan avkrefte, at man på en måte har gitt opp å jobbe for at alle disse sektorene skal innlemmes i differensiert arbeidsgiveravgift. Derfor er det særlig viktig med kompensasjonsordninger. Jeg ber også finansministeren bekrefte det som tidligere er sagt, om at man vil kompensere krone for krone. Men det viktigste er faktisk å jobbe for at man får innlemmet disse sektorene.

Statsråd Siv Jensen [10:05:51]: Som jeg sa i mitt forrige svar: Vi jobber fortsatt inn mot ESA for å gjøre sektorunntakene smalest mulig, og vi jobber for å komme til Stortinget med best mulig kompenserende tiltak som ikke kommer i konflikt med statsstøtteregelverket.

På spørsmålet om hva som har skjedd, er svaret at det som har skjedd, er at tiden går. 1. juli er tidspunktet for implementering av en ny ordning. Det var en tidsfrist den forrige regjeringen forholdt seg til; det er en tidsfrist denne regjeringen forholder seg til. Det betyr at vi må ha avklart dette også overfor Stortinget, slik at vi kan få notifisert en ordning som sikrer at vi kan videreføre selve grunnlaget med differensiert arbeidsgiveravgift, som er viktig for alle de kommunene som er berørt av det.

Så er det selvsagt sånn at også denne regjeringen misliker alle unntak som blir vedtatt og påført denne ordningen fra EUs side. Når det er sagt, er det også bra at skipsbygging nå kommer inn i ordningen.

Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først representanten Else-May Botten.

Else-May Botten (A) [10:07:09]: Det er ingen tvil om at dette rammer næringslivet, ikke minst i distriktene. I forrige uke sa statsråd Sanner at man skulle kompensere krone for krone. Erna Solberg sa i spørretimen at man skal ha generelle tiltak, som man jobber for, og Siv Jensen sier nå at man skal ha egnede tiltak for dette.

Mitt oppfølgingsspørsmål går til næringsministeren: Hvordan har næringsministeren tenkt å jobbe for å prøve å finne en best mulig løsning for de næringsaktørene som blir rammet, for å kompensere, og hva slags tiltak mener næringsministeren er best ut fra den situasjonen vi er i? Vil hun jobbe for at det skal være krone for krone-kompensasjon, eller vil man få generelle tiltak?

Statsråd Monica Mæland [10:08:03]: Først må vi jo få vite hvilke unntak som gjelder, slik finansministeren redegjorde for. Så må vi jobbe med hvilke ordninger som skal kompensere dette. Det er altså et arbeid som pågår, og det må regjeringen få lov til å gjøre før den kommer til Stortinget med en løsning på dette i revidert budsjett.

Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:08:37]: Mitt oppfølgingsspørsmål er til finansministeren.

Finansministeren sa at man kommer tilbake til saken i revidert budsjett. Fra Kristelig Folkepartis side vil jeg si klart at det også er helt nødvendig. For, som det er nevnt, det skjer noe 1. juli. Det som skjer for de næringsdrivende, er at de får en kraftig økning i sine utgifter, og vi vet at marginene er små for mange av de bedriftene det gjelder.

Regjeringen har i flere sammenhenger sagt at vi skal kompensere krone for krone. Mitt spørsmål er da: På hvilket nivå snakker man om krone for krone? Er det på bedriftsnivå, eller er det på sektornivå?

Statsråd Siv Jensen [10:09:29]: Jeg tror det som er viktig nå, er at regjeringen ikke jobber i et vakuum når vi skal prøve å definere hva slags virkemidler vi skal komme med til Stortinget. Derfor er vi nå i dialog med både nordnorske politikere og berørte næringsorganisasjoner for nettopp å kunne avdekke hva som vil oppfattes som gode og treffsikre virkemidler, som samtidig ikke kommer i konflikt med statsstøtteregelverket.

Jeg er av den oppfatning at vi må jobbe vidt med å vurdere hva slags tiltak vi kan komme med – kanskje litt utradisjonelt også, hvis det er nødvendig.

Presidenten: Janne Sjelmo Nordås – til oppfølgingsspørsmål.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:10:26]: Statsråden sier at man ønsker å jobbe etter to spor: både kompenserende tiltak og mot ESA. Jeg tenker at det er viktig at vi nå sikrer oss at alle steiner faktisk er snudd med tanke på ESA. Det har de siste dagene vært medieoppslag der ulike eksperter og andre som har peiling på EU og EU-regelverk, har tatt til orde for at man bør gå de nye rundene med EU fordi det kan være andre typer regelverk som kan komme oss til hjelp i sektorunntakene, med tanke på både å smale dem inn og kanskje rett og slett å få endret innretningen, sånn at man ikke får de store problemene som det her er vist til fra næringslivet både i nord og i andre deler av landet.

Mitt spørsmål til statsråden er: Er alle steiner snudd, og vil man ta initiativ til å gå de rundene som anbefales fra flere, for å se om man klarer å komme ut av en situasjon som er vanskelig sånn som det ser ut i dag?

Statsråd Siv Jensen [10:11:32]: Som jeg har sagt flere ganger, har vi vært og er fortsatt i dialog med ESA for å finne ut hvordan vi kan gjøre unntakene smalest mulig. Det er viktig. Det er rimelig åpenbart at EU selv ikke har noen klare definisjoner på hva disse sektorunntakene skal omfatte, og de definisjonene er det avgjørende at kommer på plass, slik at regjeringen kan komme med best mulig tiltak for å kompensere for dette. EUs vedtak ble riktignok fattet i juni i fjor, og i alle prosesser som har pågått etter det, har man vært i dialog med ESA for å prøve å snevre det inn og finne klarest mulige definisjoner på hva sektorunntakene vil omfatte. Det arbeidet pågår fortsatt.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) [10:12:33]: Endringene som regjeringen har lagt fram når det gjelder differensiert arbeidsgiveravgift, har slått ned som en bombe mange steder, særlig i nord, selvfølgelig, men også i distriktene ellers. Noe av det som kanskje var mest overraskende, var at det er en finansminister fra Fremskrittspartiet som nå heller sukker på tanken til en hel transportnæring i distriktene, fordi ordningen med redusert arbeidsgiveravgift er etablert for å utlikne geografiske forskjeller og ulikheter, og det er dyrere å bo i distriktene og langt mot nord – det er langt til markedene. Det er også et politisk bevisst grep for å opprettholde arbeidsplasser, bosetting og aktivitet i distriktene. Det er en logisk brist i det regjeringen har gjort, når transportnæringen ikke lenger er med i dette.

Vil regjeringen ta initiativ til at transportnæringen blir tatt inn igjen i ordningen?

Statsråd Siv Jensen [10:13:38]: Den logiske bristen, som representanten Karin Andersen kaller det, er i så fall gjort av EU. Det ble også gjort under den forrige regjeringens viten og vilje. Jeg mener at både den forrige regjeringen og denne regjeringen har jobbet hardt og intenst for å sørge for en best mulig differensiert arbeidsgiveravgift frem mot 2020. Det viktige i dette er at alle kommuner fortsatt er i den ordningen de har vært i, i tillegg til at 31 nye kommuner kommer inn. Så er det helt riktig at det vedtaket EU fattet i juni i fjor, betyr at noen næringer blir unntatt fra ordningen. Den jobben vi nå gjør, er å snevre den mest mulig inn for at skaden skal bli minst mulig for de berørte næringene. Dernest jobber vi med å få på plass best mulig kompenserende tiltak, og det vil jeg tro også er i SVs interesse.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:14:48]: Mitt spørsmål går til næringsministeren.

Iveren etter å gi bonus er høy både her og der, om det er fagbevegelsen som er deleier av SpareBank 1, om det er staten som er deleier, eller om det er private. De siste dagene har vi sett at ledere i flere statlige selskaper fortsatt får svært høye lønninger, og med bonuser, pensjonsordninger og andre goder kommer vi opp i betydelige beløp. Helge Lund i Statoil, f.eks., fikk 7 mill. kr i grunnlønn i 2013, mens ulike bonuser, goder og ordninger utgjør nesten 6,8 mill. kr. Rune Bjerke i DNB, som har invitert til spleiselag, fikk en bonusøkning i fjor på 26 pst. I begge disse selskapene kuttes årsverk og kostnader, men lederlønningene omfattes ikke av innsparingene. Tvert imot – får man selskapet med på store kutt, belønnes topplederne med ytterligere lønnsøkning. For mange er dette ganske vanskelig å skjønne.

Dette er ikke noe nytt. Veksten i lederlønningene har vært en vedvarende trend, lederlønningene steg dobbelt så raskt som vanlige lønnsinntekter i tiåret fram til 2007, ifølge Norges Handelshøyskole. Den andre store trenden de siste 20 årene, også i Norge, er stadig mer bruk av variable lønnskompensasjonsordninger, som bonuser.

Veksten i lederlønningene er bekymringsfull for alle som ønsker å unngå et samfunn med større forskjeller, den er krevende i møtet med lønnsoppgjøret, og den er heller ikke helt i tråd med statens uttalte mål om moderasjon i lederlønningene i selskaper som staten eier.

Mitt spørsmål til næringsministeren er hva næringsministeren vil gjøre gjennom eierskapsdialogen med selskapene og gjennom statens representanter i styrene for å bremse opp topplederlønningene.

Statsråd Monica Mæland [10:16:52]: Systemet vårt er slik at det er styrets ansvar å fastsette lederlønninger. De lederlønningene skal være i tråd med statens retningslinjer. For vår del er det slik at vi har sagt at lederlønningene skal være konkurransedyktige, men de skal ikke være lønnsledende, og de skal bidra til moderasjon. Det er vårt utgangspunkt.

Så er det slik at vi på flere områder kan følge opp dette og vil følge opp dette. Det ene gjør vi gjennom eierdialog med selskapene, hvor vi formidler hva som er regjeringens synspunkt på lederlønninger. Det andre vi kan gjøre og vil gjøre, er å ta en gjennomgang av dette i forbindelse med eierskapsmeldingen – dvs. om statens retningslinjer er gode nok. Det tredje vi kan gjøre, er selvfølgelig å se på lovgivningen knyttet til dette når det gjelder åpenhet etc., som det også har vært en debatt om. Så vi følger dette opp. Det er viktig at statlige selskaper følger statlige retningslinjer. Hvis ikke får det selvfølgelig konsekvenser, også når vi velger ut styremedlemmer i selskapene.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:18:03]: Jeg vil takke for svaret fra statsråden.

Jeg er glad for at dette er noe regjeringen og statsråden vil følge opp med tre konkrete tiltak. Det som da blir spennende, er hvilke signaler regjeringen kommer med i eierskapsmeldingen som kommer denne våren.

Er det slik å skjønne da, at det allerede i eierskapsmeldingen vil kunne komme en endret retningslinje med tanke på topplederlønninger i deleide statlige selskap?

Statsråd Monica Mæland [10:18:36]: Ja, dette er noe av det vi vil se på. Jeg skal ikke forskuttere innholdet i eierskapsmeldingen, den er ikke ferdig ennå, men det får vi komme tilbake til når den er klar.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Hans Olav Syversen.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:18:59]: Finanskomiteen var for kort tid siden på besøk hos Folketrygdfondet. Det er et fond som er svært opptatt av eierskap og ansvarlig eierskap på statens vegne. Et av de interessante signalene som kom derfra, var nettopp dette at jo snevrere kretsen som skal bestemme lederlønninger, bonuser og ikke minst pensjonsforhold, er, jo mer gunstig blir det for lederne – kanskje fordi de som sitter i styrene, er ledere i andre selskaper hvor styremedlemmene bare har byttet posisjon, og så hjelper man hverandre i mange tilfeller.

Sveits har nå gått inn for at man skal legge beslutningen til generalforsamlingen i denne typen forhold. Mitt spørsmål er: Er det noe som vil bli vurdert i eierskapsmeldingen?

Statsråd Monica Mæland [10:20:00]: Jeg vil ikke avvise at vi kan gjøre den vurderingen. Men jeg tror på den arbeidsdelingen vi har, nemlig at styret har ansvaret for å fastsette lederlønninger. Det vi må sørge for, er at styret følger statens retningslinjer. For meg er det selvsagt at styret gjør det. Hvis ikke, må det få konsekvenser for styret.

I tillegg mener jeg at det er veldig viktig å ha åpenhet rundt de samlede utbetalingene. Vi må ha åpenhet, og vi må ha ryddighet – de må være lette å forstå. Dette er noe vi får komme tilbake til i den gjennomgangen vi gjør i forbindelse med eierskapsmeldingen.

Presidenten: Else-May Botten – til oppfølgingsspørsmål.

Else-May Botten (A) [10:20:44]: I Norge har vi en flat lønnsstruktur, og det er små forskjeller. Den saken som kom opp om DNB, med det spleiselaget, utfordret helt klart moderasjonslinjen. Selv om de ikke har gjort noe ulovlig, er det en etisk utfordring som ligger der.

Anerkjenner statsråden at en lederlønnsutvikling ute av kurs utfordrer den flate lønnsstrukturen i Norge, og mener statsråden at det i så fall kan være et problem?

Statsråd Monica Mæland [10:21:15]: Som jeg har sagt: Det er styret som fastsetter lederlønninger. Styret skal forholde seg til statens retningslinjer. Dette var det samme før regjeringsskiftet som det er i dag. Hvis styret ikke gjør det, kan det få konsekvenser for styret. Jeg tar det for gitt at styret forholder seg til de gjeldende retningslinjer.

Så skal ikke jeg gå inn og kommentere enkeltlønninger i enkeltselskaper.

Presidenten: Per Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:21:53]: Dette er en gjenganger i denne salen. Det har kommet besvergelser fra alle partier om at dette er en ukultur som en ønsker å stoppe. Senest ble dette debattert den 19. mars i fjor på basis av en innstilling fra kontrollkomiteen. Alle var enige om at det at lederlønningene i offentlig hel- eller deleide selskaper øker mer enn hos de private, ikke kan fortsette videre. Alle er enige – ingenting skjer. Det som statsråden nå har sagt, er det som er sagt av alle statsråder – ingenting skjer.

Jeg har to spørsmål: Finner statsråden denne utviklinga alvorlig, og er det noe som skal stoppes – ja eller nei? Punkt to: Er det ikke aktuelt å komme med protokolltilførsel fra statlige representanter på generalforsamlinga og påpeke at statens vilje ikke følges?

Statsråd Monica Mæland [10:22:49]: Jeg har jo liten erfaring med gjengangere i denne sal.

Men for denne regjeringen er det viktig å tydeliggjøre hva som er vår politikk på dette området: Lønninger skal være konkurransedyktige, ikke lønnsledende, og det skal utvises moderasjon. Det vi nå gjør, er å ta en gjennomgang av dette i forbindelse med eierskapsmeldingen som skal fremmes for Stortinget forhåpentligvis før sommeren, slik at vi vil få en god debatt knyttet til dette.

Så kan det være aktuelt å reagere i generalforsamling eller ved utnevning av styremedlemmer hvis statens retningslinjer ikke følges. Men jeg understreker at vi forholder oss til styrets beslutning når de viser til at disse ligger innenfor retningslinjene.

Presidenten: Snorre Serigstad Valen – til oppfølgingsspørsmål.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:23:46]: Det er mye snakk om moderasjon i lønnsoppgjøret i år. Vanlige arbeidere har vist moderasjon i oppgjør etter oppgjør i Norge. Regjeringen har jo ikke hatt problemer med å bekymre seg over lønnsutviklingen i f.eks. industrien i Norge, men når det kommer til lønnsnivået til direktører i statseide selskaper, får vi kun svar der statsråden gjemmer seg bak ord som retningslinjer, og at det jo for så vidt er lov, osv.

Men jeg er litt opptatt av noen moralske vurderinger fra næringsministeren. Nå driver Statoil og kutter i kaffe og peanøtter til de ansatte osv., mens Helge Lund får kjempeøkning i lønnen sin. Jeg er fullt klar over at statsråden nok en gang kan svare med å henvise til retningslinjer og gjennomgang osv., men jeg lurer på: Hva mener statsråden om disse lønningene? Mener statsråden at det er anstendig at direktøren i Statoil tjener mer enn ti ganger så mye som landets statsminister?

Statsråd Monica Mæland [10:24:44]: Det er sånn at arbeidsfordelingen når det gjelder styrets ansvar, er den samme nå som den var før regjeringsskiftet, da det partiet representanten representerer, satt i regjering. Det er altså styret som fastsetter lønn. Det vi kan gjøre, og det vi vil gjøre, er å sørge for å etterprøve om det er innenfor statens retningslinjer.

Så har jeg sagt, og jeg gjentar: Vi kommer til å gå gjennom statens retningslinjer. Vi går gjennom lovverket knyttet til dette fordi vi er opptatt av at vi skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [10:25:33]: Jeg har et spørsmål til europaministeren.

Etter snart et halvt år i regjering er det i ferd med å forme seg et bilde av en regjering som på en svært passiv måte forholder seg EU- og EØS-regelverk. Straks etter regjeringsskiftet varslet regjeringen at en ville reversere veto mot postdirektivet. Det vil gjøre det vanskeligere å opprettholde postombæring i hele landet. Så varslet regjeringen at en ikke lenger har innvendinger mot EUs jernbanepakke IV. Det kan bety at jernbanen skal konkurranseutsettes.

For et par uker siden varslet kommunalministeren at en ikke anser det mulig å opprettholde differensiert arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Det slår hardt ut for distriktene, særlig i Nord-Norge. Tidligere denne uka varslet landbruksministeren at en gir opp kampen for å produsere fiskemjøl til dyrefôr, til tross for at det er miljøvennlig, at det er fritt for genmodifiserte organismer, og at alle faginstanser, også i EU, sier at de kravene EU stiller, ikke er faglig begrunnet.

Regjeringen ser også ut til å ha gitt opp å sikre norske bankkunder gjennom den såkalte bankinnskuddsgarantien, noe som gir norske bankkunder en langt dårligere beskyttelse for sparepengene sine enn tidligere. I tillegg ser regjeringen også ut til å ha gitt opp muligheten til å sikre ideelle organisasjoners stilling i relasjon til det offentlige. Konsekvensen av det kan bli at ideelle aktører må konkurrere om anbud på linje med kommersielle aktører.

Jeg kunne fylt opp med enda flere eksempler. Men spørsmålet er sjølsagt: Hva er denne regjeringens ambisjoner overfor EU? Skal en i noen tilfeller ivareta norske interesser, også når de går på tvers av EUs, eller vil en i alle saker, slik som jeg nå har nevnt, være helt passiv overfor EU og EØS?

Statsråd Vidar Helgesen [10:27:29]: Jeg takker representanten Arnstad for å ha hatt en god gjennomgang av ulike saker som ligger på denne regjeringens bord, og som har ligget på tidligere regjeringers bord.

Det er slik at vi har en aktiv europapolitikk, men vi har det med utgangspunkt i de verdier, de prinsipper og den politikk denne regjeringen fører. Det er ikke minst å sikre konkurransekraft for næringslivet. Med det følger at vi ønsker like konkurransevilkår for norsk næringsliv og deres konkurrenter i EU. Da gjør vi f.eks. én viktig ting: Vi har på norsk side fått ned etterslepet av rettsakter betraktelig. Det høres byråkratisk ut, men det det dreier seg om, er at vi raskere skal få på plass samme regler for norske bedrifter, som deres konkurrenter har. Der var det et betydelig etterslep fra våre forgjengere.

Så har vi tatt viktige initiativer i klima- og energipolitikken. Energi er et tungt område for Norge. Vi har tatt initiativer om like konkurransevilkår mellom flyselskaper i Europa. Vi har også arvet noen saker, som det ble referert til her, fra tidligere regjeringer. Det gjelder spørsmålet om anbudsregler for ideelle organisasjoner – avgjørelsen ble fattet i fjor. Og tilsvarende for differensiert arbeidsgiveravgift. Når det gjelder spørsmålet om fiskemel i dyrefôr, er det samme sak: Det er avgjørelser som er tatt for lenge siden, og vi må derfor konstatere at det tidligere regjeringer har gjort for å påvirke, ikke har nådd frem.

Dette er en regjering som legger vekt på gjennomføringskraft i politikken, men dette er ikke en regjering som har tilbakevirkende kraft. Det er det utgangspunktet vi må ha. Så er det viktig at vi nå jobber med å se hvilke beslutninger det er som kommer om to år, i stedet for å bry oss mer om de beslutningene som ble tatt av EU for to år siden. Hvis vi skal påvirke, må vi se fremover.

Marit Arnstad (Sp) [10:29:25]: Jeg er vel fortsatt ikke særlig beroliget når det gjelder regjeringens passivitet til EU- og EØS-direktiv. I stedet legger jeg merke til at regjeringen hele tida unnskylder seg med hva EU har vedtatt mens det satt en rød-grønn regjering.

Nå er det ikke ofte at jeg bruker tidligere ledere i Europabevegelsen som sannhetsvitner for det jeg mener, men tidligere leder i Europabevegelsen Paal Frisvold sier at sjøl om EU tok en avgjørelse i juni i fjor, er det fullt mulig å gjøre ting når det gjelder den differensierte arbeidsgiveravgiften. Han sier at toget ikke har gått for sektorunntakene. Det må være mulig f.eks. å notifisere støtten til disse sektorene under andre statsstøtteregler, hvis en ønsker det.

For å gi statsråden en anledning til å si litt om ambisjonene til regjeringen vil jeg igjen spørre: Synes statsråden at det kan være grunn til å gå videre på denne type initiativ som Frisvold viste til, når det gjelder kampen for å beholde en best mulig differensiert arbeidsgiveravgift?

Statsråd Vidar Helgesen [10:30:32]: Som også finansministeren tidligere har vært inne på, arbeider vi nå for å se hvordan vi kan sikre best mulige resultater for Norge når det gjelder den differensierte arbeidsgiveravgiften.

Når det gjelder EU-reguleringer, er det to sider, og man må sjekke begge. Den første siden er når regelverket blir utarbeidet. Der gikk toget – eller trailerne – i fjor, i første halvår. Kommisjonen la frem et forslag i januar, vedtaket ble fattet i juni. Men så er det den andre siden, og det er tilpasninger: å se hvordan man kan tolke og anvende regelverket på en tjenlig måte. Der ligger det også handlingsrom og muligheter for Norge, og det er der vi er nå – ikke på hva som er hovedreglene, men hvordan vi kan tilpasse dem til den norske virkeligheten på en best mulig måte. Der jobber vi svært aktivt opp mot revidert nasjonalbudsjett. Spørsmålet om statsstøttereglene er interessant i den sammenheng. Jeg kan berolige representanten Arnstad med at her er vi på ballen, men Norge burde vært mer på ballen i første halvår i fjor når det gjaldt regelverksutviklingen.

Presidenten: Janne Sjelmo Nordås – til oppfølgingsspørsmål.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:31:46]: En utvikling som har vært kilde til bekymring her i Stortinget, er overføring av makt til byråer og tilsyn i EU, som på selvstendig grunnlag kan gjøre vedtak og bøtelegge norsk næringsliv. Da avgir vi mer suverenitet enn EØS-avtalen gir grunnlag for. Et slikt eksempel så vi i vinter, da statsråden varslet at ESA nå får myndighet til å bøtelegge foretak som bryter med vilkårene for markedsføring av legemidler.

Hvor mange slike suverenitetsavståelser må vi forvente oss før Stortinget får anledning til å drøfte dette i sin fulle bredde?

Statsråd Vidar Helgesen [10:32:25]: Det er lang tradisjon i denne sal for å håndtere spørsmål om suverenitetsavståelse etter Grunnloven § 26 annet ledd, der det er snakk om en lite inngripende myndighetsoverføring. Alle partier som har sittet i regjering i EØS-avtalens levetid, har vært med på denne type myndighetsoverføring.

Så har vi en utfordring ved at det er stadig flere byråer og tilsyn under etablering i EU som vil kunne få – og allerede har – mer inngripende myndighet enn det vi kan akseptere innenfor rammen av Grunnloven og det EØS-avtalen legger opp til. Finanstilsynssaken er ett slikt eksempel. Der jobber vi hardt for å finne en løsning i dialog med EU og våre EFTA-/EØS-partnere, en løsning som er innenfor Grunnloven, og en løsning som baserer seg på topilarsystemet i EØS-avtalen.

Presidenten: Ingrid Heggø – til oppfølgingsspørsmål.

Ingrid Heggø (A) [10:33:39]: Representanten Arnstad hadde ei rekkje eksempel på høgaktuelle saker som er veldig viktige for Noreg, og spurde kva ambisjonar regjeringa hadde. Svaret frå ministeren var at regjeringa har ein aktiv næringspolitikk utan tilbakeverkande kraft, og stort sett skuldast alt som hadde gått gale, at forhandlingane til den førre regjeringa ikkje hadde ført fram. Difor vil eg gje ministeren ein sjanse til å seia noko om det som bl.a. gjeld differensiert arbeidsgjevaravgift. Kva konkrete ambisjonar har regjeringa?

Statsråd Vidar Helgesen [10:34:17]: Som også finans- og næringsministeren har vært inne på tidligere i dag: Vi har ambisjoner om å øke antallet kommuner som skal få et lavere nivå på arbeidsgiveravgiften. Vi har ambisjoner om å sørge for at sektorunntakene som ble banket på plass i juni i fjor, skal få en så snever anvendelse som mulig. Vi har ambisjoner om å se på og få klarhet i andre konkrete virkninger som følge av disse endringene, slik at vi kan finne tiltak som kan dempe disse virkningene. Så det er ikke slik at vi, fordi hovedspørsmålet ble avgjort i fjor, nå legger oss flate. Vi jobber aktivt, og vi kommer tilbake med konkrete tiltak i forbindelse med budsjettprosessen.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) [10:35:14]: Her har vi jo en statsråd med gjennomføringskraft på besøk. Men jeg lar meg noen ganger undre over hva slags form gjennomføringskraften tar, for det vi har sett til nå, er en voldsom iver etter ensidig å trekke norske posisjoner i Brussel, uten å få noe igjen for det. Det så vi i forbindelse med postdirektivet, vi har sett det i forbindelse med jernbanesaken, og vi så det en liten stund – inntil retretten kom – i forbindelse med ostetollen.

Jeg forundres ikke over at denne regjeringen er for fri konkurranse innenfor post og jernbane, men jeg forundres over at en går inn i diskusjoner med EU og legger seg flat før en har begynt å forhandle, og ikke prøver å få noe igjen for de posisjonene en gir opp. Jeg har aldri hørt at det er spesielt god forhandlingstaktikk.

Derfor lurer jeg på hvorfor regjeringens linje er å begynne forhandlinger med å trekke norske posisjoner uten å få noe igjen, og hvem som har gitt statsråden dette forhandlingstaktiske rådet.

Statsråd Vidar Helgesen [10:36:17]: Det kommer neppe som noen overraskelse på noen, verken i denne sal eller i saler i Brussel, at de partiene som nå sitter i regjering, ønsker mer konkurranse på postmarkedet og mer konkurranse på jernbaneområdet. Det er posisjoner som vi har hatt lenge – Bondevik-regjeringen la frem forslag om liberalisering av postmarkedet – så jeg tror ikke at dette er kort å spille i en forhandlingssammenheng.

Så er det viktig at vi ikke glemmer i denne sal og i mediedebatter at hovedsaken med EØS-avtalen er at vi vil være med i det indre marked. Når jeg møter bedrifter rundt om i landet, spør de ikke om alle unntak og særordninger; de spør om når vi kan få regelverket på plass, slik at vi har de samme spillereglene som våre europeiske konkurrenter. Det er det som skaper verdier, det er det som er grunnlaget for vår velferd, at vi har et næringsliv som kan konkurrere – og konkurrere godt – på samme vilkår som andre. Den hovedsaken må vi ikke glemme når vi fortaper oss i detaljene.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Pål Farstad (V) [10:37:32]: Spørsmålet mitt går til næringsminister Monica Mæland.

Det er registrert mer enn 500 000 enkeltpersonforetak i Norge, og selv om en del av disse har liten eller ingen aktivitet, og mange har annet lønnet arbeid ved siden av det å drive sitt foretak, er det svært mange som livnærer seg av nettopp å være selvstendig næringsdrivende. Det synes Venstre er grunnleggende bra, og vi vil legge til rette for at flere gjør nettopp det, altså skaper en arbeidsplass til seg selv og kanskje noen flere.

Dette er et engasjement som det kan se ut som om vi er nokså alene om i det politiske Norge. Den forrige regjering gjorde – til tross for gjentatte løfter – ingenting for å bedre vilkårene for de selvstendig næringsdrivende.

Den nye regjeringen har heller ingen forpliktende satsinger overfor enkeltpersonforetak eller selvstendig næringsdrivende i regjeringsplattformen. Det eneste som står om selvstendig næringsdrivende, er at de skal få dispensasjon fra reglene om å ta ut pappapermisjon. Det er bra, men knapt noen stor satsing.

Dette er noe underlig, all den tid både Høyre og Fremskrittspartiet sluttet helhjertet opp om et representantforslag fra Venstre i forrige stortingsperiode, der vi sammen ba den daværende regjeringen om å foreta en helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak og fremmet forslag for Stortinget om konkrete forbedringer spesielt knyttet til skattemessig likebehandling, sosiale rettigheter, forenklingstiltak, tilgang på kapital og det offentlige virkemiddelapparatets innretning og innsats.

Spørsmålet mitt er: Hvorfor viser regjeringen lite initiativ og liten gjennomføringskraft når det gjelder å bedre vilkårene for selvstendig næringsdrivende i tråd med det de lovet før valget?

Statsråd Monica Mæland [10:39:43]: Jeg er absolutt opptatt av vilkårene for små og mellomstore bedrifter, det er jo dem det er flest av i Norge. 99 pst. har færre enn 100 ansatte, og veldig mange har langt færre enn 100 ansatte. Så når vi gjør endringer i skatteregimet knyttet til både formuesskatt og fjerning av arveavgift, kommer dette små og mellomstore bedrifter til gode. Når vi har ambisjoner om å forenkle, kommer dette aller mest små og mellomstore bedrifter til gode, fordi de har mye mindre ressurser og mindre tid å bruke på å rapportere til myndighetene.

Når jeg har møter med gründere for å høre hvordan vi kan legge til rette for flere gründere, handler det også om små og mellomstore bedrifter. Så dette fokuserer vi absolutt på. Jeg er opptatt av å legge til rette for de små og mellomstore bedriftene, og da er kanskje dette med forenkling det aller viktigste, fordi det frigjør tid til å gjøre det man helst vil, nemlig å drive næringsvirksomheten sin.

Pål Farstad (V) [10:40:44]: Jeg takker for svaret. Jeg skjønner at man på det generelle nivå har satt i gang visse tiltak og tatt visse grep. Det er bra, men jeg savner fortsatt det som går direkte på de mindre bedriftene, på gründere og på enkeltpersonforetak.

Så vil jeg gjerne i tillegg trekke fram behovet for at det blir satset spesielt på å tilrettelegge for at kvinner kan satse. Vi vet at det er langt færre kvinner enn menn som er selvstendig næringsdrivende, og vi vet at enkeltpersonforetak grunnlagt av menn har større overlevelsesgrad enn tilsvarende startet av kvinner.

Da blir det konkrete spørsmålet: Vil statsråden sammen med Venstre sikre flertall for å bedre de sosiale rettighetene? Kan statsråden bekrefte det konkret for den gruppen som jeg har stilt spørsmål om her?

Statsråd Monica Mæland [10:41:50]: Jeg bekrefter gjerne at vi vil motta gode innspill fra Venstre for å skape god politikk for små og mellomstore bedrifter. Jeg samarbeider gjerne med Venstre om forslag knyttet til dette, men det å gå inn på forslag jeg ikke har sett, skal jeg være veldig forsiktig med.

Mitt utgangspunkt er at god generell næringspolitikk også er god næringspolitikk for små og mellomstore bedrifter. Vi jobber nå med en helhetlig politikk for gründerbedrifter, og en av de tingene vi er nødt til å se nærmere på, er hvorfor for få gründere er kvinner. Så dette er noe vi jobber med og kommer tilbake til, og vi samarbeider som sagt gjerne med Venstre om det.

Presidenten: Terje Breivik – til oppfølgingsspørsmål.

Terje Breivik (V) [10:42:34]: Oppfylgingsspørsmålet mitt går til finansminister Siv Jensen.

Næringsdrivande skapar sin eigen arbeidsplass, der dei personleg har den økonomiske risikoen for verksemda, og dei har verken rett til sjukepengar eller arbeidsløysetrygd. Dei har heller ikkje rett på bistand frå Lønnsgarantifondet ved eventuelle konkursar. Likevel betaler dei monaleg meir i skatt enn vanlege arbeidstakarar med same inntekt. Særleg gjeld det for inntekter som ikkje er spesielt høge. Forklaringa er enkel: Vanlege arbeidstakarar har rett til minstefrådrag, næringsdrivande har ikkje det.

Venstre har ved fleire høve føreslått å innføra ein rett til erstatning for frådrag for faktiske utgifter for næringsdrivande. Både forenklingstiltak og ei målretta skattelette treffer dei med lågast inntekt. For eit parti som er oppteke av å få ned det totale skattetrykket og gje skattelette til dei med dei lågaste inntektene, bør dette vera midt i blinken. Eg vonar difor at finansministeren kan stadfesta at ho deler den oppfatninga.

Statsråd Siv Jensen [10:43:51]: Da regjeringen la frem tilleggsproposisjonen for inneværende års budsjett, foreslo vi skattelettelser på over 7 mrd. kr. Det kommer både selvstendig næringsdrivende, aksjeselskaper og det generelle næringslivet til gode, og det er bra. Det er et arbeid regjeringen vil fortsette med.

Jeg hører at representanten Breivik også peker på en lang rekke andre tiltak, virkemidler og problemstillinger som berører selvstendig næringsdrivende i hverdagen. Det er områder som ulike statsråder ser på og jobber med, nettopp med den hensikt å forenkle hverdagen, slik at man kan konsentrere innsatsen sin om å drive bedriften godt.

Presidenten: Odd Omland – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Omland (A) [10:44:39]: Mitt spørsmål går til næringsministeren. Forenkling er – som vi har hørt – et viktig bidrag for små bedrifter og enkeltpersonforetak. Regjeringen Stoltenberg igangsatte et stort arbeid med en ambisiøs målsetting om 10 mrd. kr i innsparing innen 2015, og vi var i god rute.

I Dagens Næringsliv den 20. februar leser vi at regjeringen først må forenkle for å forenkle. Det snakkes om regelråd, og at en i den sammenheng må vente på regler fra moderniseringsministeren. Det prates også om etablering i 2015. Mitt spørsmål er: Når kan en forvente at regjeringen kommer i gang med sitt forenklingsarbeid? Vil regjeringen snarest igangsette de forslag som lå klare fra forrige regjering?

Statsråd Monica Mæland [10:45:36]: Jeg er veldig glad for at den rød-grønne regjeringen mot slutten av sin åtteårsperiode begynte å jobbe med forenkling for næringslivet. Det er veldig viktig, og det er en av de sakene næringslivet tar opp i alle de møtene jeg har. Vi har et mer ambisiøst program for å forenkle, og vi jobber med det. Etter vår tiltredelse har vi gjennomført 14 forenklingstiltak, vi har 18 tiltak under gjennomføring og veldig mange flere på bordet.

Så var det et oppslag knyttet til at moderniseringsministeren jobber med å modernisere planinstruksen. Det vil være bra hvis vi innfører et regelråd – om det er på plass – men det er ingen forutsetning. Og det er ikke noe problem at to departementer jobber med forenkling samtidig. Det er faktisk bare bra.

Presidenten: Per Kåre Foss – til oppfølgingsspørsmål.

Per Kåre Foss (KrF) [10:46:28]: Gründere og selvstendig næringsdrivende er en viktig ressurs som bidrar med innovasjon og arbeidsplasser i Norge. Presset på leveranse og tilstedeværelse i små foretak er særskilt høyt, og fravær er ofte vanskelig. Da snakker jeg også om fravær som vi ellers i samfunnet opplever som helt normalt, som ved fødsel, sykdom i familien etc. Kristelig Folkeparti har i flere år foreslått endringer med sikte på å sidestille næringsdrivendes trygderettigheter med arbeidstakeres rettigheter. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke konkrete tiltak gjøres for å bedre de sosiale rettighetene til gründere og selvstendig næringsdrivende?

Statsråd Monica Mæland [10:47:11]: Jeg ber om forståelse for at det ikke tilligger mitt konstitusjonelle ansvar å svare på spørsmål om trygderettigheter, men som finansministeren sa, jobber flere departementer med å forenkle nettopp for å øke verdiskapingen, kanskje særlig hos små og mellomstore bedrifter.

Mitt ansvar er å sørge for god politikk for gründere. Jeg har møter med gründere, og jeg spør hele tiden: Hvordan kan vi bedre legge til rette for at flere kan bli gründere? Det å skaffe nok kapital, det å skaffe nok kompetanse og det å lage rammebetingelser for at vi kan blir et enda mer innovativt land, er det vi trenger.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [10:47:51]: Forenkling er jo bra, og vi ser med spenning fram til det videre arbeidet fra regjeringens side når det gjelder forenkling.

I løpet av vinteren som vi har lagt bak oss, har regjeringen gjennomført en del tiltak som svekker rammebetingelsene for enkeltpersonforetak, gründere og småbedrifter. Vi har hatt en historisk høy økning i dieselavgiften, noe som rammer svært mange enkeltpersonforetak og små bedrifter. Man fjernet nesten en halv milliard kroner i regionale utviklingsmidler, som er en viktig kilde til oppstartkapital og fødselshjelp for veldig mange gründere og småbedrifter.

Spørsmålet er hva vi kan forvente fra regjeringen framover når det gjelder å rette opp en del av de problemene de i løpet av vinteren har påført småbedrifter og sjølstendig næringsdrivende gjennom disse vedtakene. Kan vi forvente bedre ordninger og bedre rammebetingelser for denne gruppen av næringsdrivende, f.eks. i revidert nasjonalbudsjett?

Statsråd Monica Mæland [10:49:01]: Jeg kommer ikke til å stå her og redegjøre for innholdet i revidert nasjonalbudsjett. Det er jeg helt sikker på at spørreren har stor forståelse for.

Jeg opplever veldig gode tilbakemeldinger på det budsjettet som ble vedtatt av Stortinget i desember. Vår satsing på næringsrettet forskning og innovasjon, vår prioritering av landsdekkende ordninger innenfor Innovasjon Norge, vår satsing på samferdsel og ikke minst vekstfremmende skattelettelser treffer – og treffer godt. Samlet sett får jeg gode tilbakemeldinger på den politikken regjeringen fører på dette området.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:49:54]: Mitt spørsmål er til finansministeren.

Når vi diskuterer de utrolige bonusene til rike direktører i statseide selskaper for tiden, er det verdt å tenke over følgende: En hjemmehjelp som tjener under 350 000 kr i året, får 27 øre om dagen i skattelette av finansministeren. Det er mindre enn jeg fikk i ukelønn da jeg var niåring. På den annen side får ikke direktører som Rune Bjerke og Helge Lund bare kjempebonuser – de får også en «rikingbonus» fra Siv Jensen. De får en skattegave på hele 107 kr om dagen, 39 000 kr i året – 390 ganger mer enn hjemmehjelpen.

Vil statsråden si at hennes politikk mest er en støtte til hardtarbeidende, lavtlønnede kvinner og folk flest, eller en direkte oppfordring til mer lønnsfest for rike direktører?

Statsråd Siv Jensen [10:50:54]: Jeg synes at representanten Serigstad Valen bør være litt mer korrekt i sin fremstilling av skattelettelsene denne regjeringen har gitt. Det er helt riktig at vi både har gitt lettelser til vanlige folk og har gjennomført store lettelser i formuesskatten. Det handler først og fremst om å sikre arbeidsplasser rundt omkring i det ganske land. Det handler om å bidra til mer konkurransekraft for et stadig mer prøvet næringsliv, som møter en mer krevende konkurransesituasjon i de markedene de konkurrerer i. Et samlet norsk næringsliv har over lang tid sagt at en av de viktigste sakene det vil at denne regjeringen skal gjøre noe med, er den særnorske formuesskatten. Det gikk de to regjeringspartiene til valg på, og det er vi nå i gang med å gjennomføre. I tillegg er selvfølgelig denne regjeringen opptatt av en lang rekke andre tiltak, som skal treffe mennesker med lave og midlere inntekter, samtidig som det nok er viktig for dem å ha en jobb å gå til. Derfor er det viktig at regjeringen nå adresserer svekket konkurransekraft og iverksetter tiltak for å få produktivitetsveksten i norsk økonomi opp. Det arbeidet pågår med full kraft og styrke.

Så har jeg registrert at det pågår en litt underlig politisert debatt om verdien av og betydningen av å diskutere fallet som har vært i produktivitetsveksten i norsk økonomi gjennom de siste åtte årene. Vel, de som mener at det ikke er et viktig spørsmål, er heller ikke spesielt opptatt av fremtidig velferdsnivå for Norge og norsk økonomi. Det er denne regjeringen. Derfor adresserer vi disse spørsmålene, og vi kommer til å fortsette å redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket i Norge, fordi vi mener at det er bra for å styrke konkurransekraften for norske bedrifter.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:52:43]: Min framstilling er helt korrekt, for den er hentet fra regjeringens egen tilleggsproposisjon, tabell 1.3. Der kan alle se hva lavtlønnede kvinner får i skattegave fra regjeringen sammenlignet med rike direktører, som Siv Jensen har ansvar for i regjering. Jeg vet ikke med Jensen, men jeg tror det kan oppfattes som en fornærmelse at finansministeren hele tiden går rundt og skryter av å ha gitt 27 øre dagen i skattekutt hvis du er en lavtlønnet kvinne. Det er litt som å gi 2 kr i tips og si: Kjøp deg noe fint. Jeg fikk ikke svar på spørsmålet mitt, så jeg spør igjen: Hva er det som sikrer arbeidsplasser, for å sitere finansministeren, ved å gi Helge Lund, Rune Bjerke og andre direktører 390 ganger mer penger i skattekutt enn vanlige hardtarbeidende, lavtlønnede kvinner?

Statsråd Siv Jensen [10:53:33]: Den største forskjellen på denne regjeringen og den forrige regjeringen er at det nå i hvert fall blir gitt skattelettelser til alle. Det er et arbeid regjeringen kommer til å fortsette med, fordi den mener det er viktig. I debatten om formuesskatt handler det først og fremst om at mye av kapitalen i Norge blir bundet opp, slik at den ikke kanaliseres inn til bedrifter som er i oppstartfasen, eller som trenger ny kapital for å utvide og sikre virksomheten sin. Derfor kommer vi til å fortsette arbeidet med å redusere formuesskatten, fordi vi mener at den er konkurransevridende, den er særnorsk, og vi finner den i veldig få land som norske bedrifter konkurrerer med. Det er også oppstått et stadig økende gap når det gjelder bedriftsbeskatningen i Norge, sammenlignet med mange land vi konkurrerer med. Derfor tok vi også det første skrittet i retning av å harmonisere det. Scheel-utvalget kommer med sine anbefalinger i oktober, og det vil regjeringen følge opp på egnet måte.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Audun Lysbakken.

Audun Lysbakken (SV) [10:54:34]: Store skatteletter til de aller rikeste i Norge, bonusfest og grådighet blant dem på toppen undergraver det som etter mitt syn er det fineste i det norske samfunnet, nemlig den tilliten og det samholdet som små forskjeller skaper. I 2008 gikk daværende stortingsrepresentant Siv Jensen hardt ut mot bonusfesten i bankene og sa at hun ville gå inn for at det ikke skulle være noen bonuser i bankene så lenge staten var inne med hjelpetiltak til dem. I dag virker det som om Siv Jensens svar er ingen tiltak mot bonuser, men skattelette til dem som får dem.

Forrige uke spurte jeg statsminister Erna Solberg om hun kunne nevne et eneste tiltak denne regjeringen vil sette inn mot bonusfesten i bankene. Hun svarte da med ingenting, utover at regjeringen ville skrinlegge den finansskatten som var under planlegging. Jeg lurer på om det er Siv Jensens svar også, eller om hun kan gi oss et eneste eksempel på et tiltak denne regjeringen vil sette inn.

Statsråd Siv Jensen [10:55:47]: Et tiltak som allerede er ute på høring, er oppfølgingen av CRD IV-direktivet, som nettopp setter fokus på en innstramming i bonusordninger, ikke nødvendigvis bare for banker, men på et generelt grunnlag, og det mener jeg er viktig at vi ser på. Så er det selvfølgelig slik at det er en viktig og helt legitim debatt å ta om bonusordninger og lønnsvekst hos toppledere både i statlige og i private bedrifter. Jeg mener det er et lederansvar, et styreansvar, å tenke gjennom hvilke signaler man sender foran et lønnsoppgjør, hvor de samme aktørene understreker behovet for moderasjon. Jeg mener det er en veldig viktig samfunnsdebatt, og at den går, og tas løpende, er jeg for. Så må vi samtidig også vurdere, som også næringsministeren sa, hvilke tiltak vi eventuelt iverksetter der hvor det er brudd på det statlige regelverket som ligger til grunn.

Presidenten: Per Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:56:50]: I 1881 innførte Stortinget skatt etter evne, et prinsipp som etter den tida har stått fjellstøtt. Skatt etter evne betydde at en fikk formuesskatt og progressiv inntektsskatt. En fikk formuesskatt, som var en ekstraskatt på en arbeidsfri inntekt, fra en formue som var tre–fire ganger en brutto årsinntekt. Men spørsmålet mitt går på inntektsskatten og skatt etter evne med inntektsskatten. Senterpartiet er enig i at vi øker bunnfradragene i inntektsskatten. Mitt spørsmål til statsråden nå er veldig presist, og jeg ber om et svar, siden mange av Fremskrittspartiets statsråder ikke svarer på spørsmålene som blir stilt her: Vil statsråden svekke skatteprogresjonen på inntekt framover, altså slik at de som har høye inntekter, høy skatteevne, får en lavere skatteprosent – lavere enn for dem som har små inntekter?

Statsråd Siv Jensen [10:57:55]: La meg først tilbakevise påstanden om at Fremskrittspartiets statsråder ikke svarer på spørsmål. Det gjør vi – det gjør også denne statsråden, men på spørsmål om hva slags skatte- og avgiftsendringer som vil bli foreslått av denne regjeringen i forbindelse med neste års statsbudsjett, vet representanten Lundteigen utmerket godt at de blir annonsert når statsbudsjettet legges frem i oktober. Men det er nok ingen stor hemmelighet at denne regjeringen jobber for å redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket. Vi tok de første skrittene i tilleggsproposisjonen i inneværende års budsjett. Vi vil fortsette det arbeidet, slik at det kommer vanlige lønnsmottakere til gode, og slik at det sikrer økt konkurransekraft for et stadig mer prøvet næringsliv.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Anniken Huitfeldt (A) [10:58:58]: Jeg har et spørsmål til europaministeren.

Europaministeren har gitt inntrykk av at han fører en langt mer aktiv og mer ambisiøs europapolitikk enn den forrige regjeringa. Når han blir konfrontert med hvorfor han har gitt opp en del norske krav knyttet til EUs direktiver, svarer han i spørretimen i dag at det norske bedrifter er aller mest opptatt av, bedrifter som han har besøkt, er at EUs direktiver ikke gjennomføres hurtig nok. Mitt spørsmål er: Hvilke norske bedrifter er det europaministeren har vært hos som har klaget over at de rød-grønne ikke har gjennomført EUs regler raskt nok?

Statsråd Vidar Helgesen [10:59:53]: I går besøkte jeg Grenland, jeg besøkte Østlandske Plast- og Dykkerservice og møtte der også sjefen for den norske avdelingen av INEOS, et stort petrokjemiforetak. Hovedbudskapet der var meget klart: Det er like konkurransevilkår som er hovedsaken for norsk næringsliv. Det samme budskapet får jeg i møte med næringsorganisasjoner.

I forrige uke besøkte jeg Norges største jordbærbonde, Geir Joa på Sola, som sa at han ønsket de samme vilkårene som sine europeiske konkurrenter. Han ønsket å kunne importere jordbærplanter fra EU for å kunne gi to avlinger i løpet av jordbærsesongen, så vi kan ha norske jordbær til 17. mai. Der står norsk regelverk per i dag i veien.

Ønsket i næringslivet om like konkurransevilkår er sterkt, og det er derfor det er viktig å få ned etterslepet av EØS-rettsakter. Det har ikke noe med at det irriterer EU – det gjør for så vidt det, men det er ikke det viktigste. Det viktigste er at skal vi ha konkurransekraft i norsk næringsliv, skal vi sikre arbeidsplassene, skal vi sikre velferden, må vi sørge for at vi ikke gir norsk næringsliv en startulempe. Det er utgangspunktet for den jobben vi gjør med å få ned etterslepet av EØS-rettsakter.

Anniken Huitfeldt (A) [11:01:31]: Da har jeg et spørsmål om hvilke resultater, hvilken gjennomføringskraft, europaministeren egentlig har fått når det gjelder å gjennomføre disse endringene? Hvilke endringer har han gjennomført som har gjort situasjonen bedre for norsk næringsliv?

Statsråd Vidar Helgesen [11:01:46]: Siden vi overtok i oktober, har vi tatt tak i etterslepet av uinnlemmede rettsakter på norsk side og fått ned det etterslepet betraktelig. Det betyr ikke at de automatisk blir innlemmet i EØS-avtalen, for det beror også på Island. Senere i dag reiser jeg til Island for samtale med den islandske utenriksministeren om hvordan vi kan arbeide sammen for å sørge for at også islendingene får et høyere tempo på sin gjennomføring. Det er de interessert i. De har nylig lagt frem en EØS- og EU-strategi, og vi vil jobbe sammen for å sikre mer hurtighet, til beste for næringslivet vårt. Vi arbeider også i denne sammenheng med et sterkere samarbeid med andre nordiske land for å sørge for at vi kan være tidlig ute i beslutningsprosessene, slik at vi kan påvirke der vi har spesielle prioriteringer og spesielle ønsker.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Else-May Botten.

Else-May Botten (A) [11:03:00]: Flere næringer rammes nå av økt arbeidsgiveravgift. Jeg ønsker å gi statsråden nok en mulighet til å svare på hva han konkret har gjort for å hjelpe de tre næringene som jeg snakket om: transport, energi og finans.

Statsråden sier regjeringen ikke har tilbakevirkende kraft. Ja – for å si det sånn – beklageligvis har regjeringen framtidsvirkende kraft. Da er det underlig å høre at statsråden gang etter gang viser til arven fra tidligere regjering. Hvilket handlingsrom ønsker statsråden å bruke i forhold til det som står foran nå? Hvilke konkrete kompensasjonstiltak er det man ønsker å få til? Er det krone for krone, eller er det generelle tiltak som veier og skatt man er opptatt av å kompensere på? Jeg synes det er viktig at statsråden er tydelig på akkurat hva man prioriterer i forhandlingene med ESA nå.

Statsråd Vidar Helgesen [11:03:55]: Finansministeren har gjort rede for at revidert nasjonalbudsjett vil ta opp i seg disse spørsmålene.

Jeg må si at det er noe spesielt å fremstille generelle tiltak som vei som å være av liten interesse for transportnæringen. Det er også slik at generelle skattelettelser løfter næringslivet og gir muligheter for næringslivet. Vi er tilhengere av generelle virkemidler, og vi er tilhengere av å sette inn spesielle virkemidler der hvor målrettede tiltak er nødvendig og mulig.

Det er nettopp derfor, som jeg også sa tidligere, at vi, selv om hovedreglene ble fastslått i fjor, nå ser på hvilket spillerom vi har innenfor gjennomføringen og tilpasningen av regelverket til den norske virkeligheten. Der snur vi alle stener, og vi kommer tilbake til de konkrete tiltakene når jobben er gjort med å snu stenene.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [11:04:57]: Jeg skjønner at statsråden er opptatt av næringslivet, og det er bra. Nå tror jeg at de eksemplene han nevner, er ting man kan gjøre noe med på norsk side uten at det nødvendigvis har noe med forholdet til EU å gjøre.

Det næringslivet først og fremst klager over, er ikke tilgangen til det europeiske markedet, men det er alle de stivbeinte reglene, det unødvendige byråkratiet og regler som mangler faglig innhold, som man blir påtvunget fra EUs side. Det er nettopp derfor vi også har utfordret statsråden både på fiskemel, som kanskje er en liten sak, og spørsmålet om differensiert arbeidsgiveravgift, og hvorfor det ikke er mulig å opprettholde ordninger som åpenbart er fornuftige, treffsikre og rettferdige, fordi EU har et stivbeint byråkrati. Da vil jeg nok en gang få lov til å utfordre statsråden på: Hva er ambisjonene? Og er det når det gjelder differensiert arbeidsgiveravgift, i det hele tatt et alternativ å kunne notifisere støtten til de ulike sektorene som andre statsstøtteregler, som er nevnt som en mulighet?

Statsråd Vidar Helgesen [11:06:05]: Det er slik at statsstøttereglene, for å ta det eksemplet, gir større spillerom enn reglene for differensiert arbeidsgiveravgift per se. Det er blant de tingene vi vil vurdere. Nå går vi igjennom og ser på hvilket spillerom vi har på tilpasninger innenfor retningslinjene for regional støtte, og vi ser på andre mulige tiltak. Men det er altså ikke nå, det er i revidert nasjonalbudsjett vi vil komme tilbake til dette.

Når representanten nevner denne saken med fiskemel i dyrefôr, skal jeg si at jeg er helt enig i at dette, selv om hensikten fra EU sikkert er god, er en regulering som er en riktig dårlig regulering, men den er altså en vedtatt regulering innenfor en EØS-ramme som vi er med i, og innenfor et indre marked hvor det er viktig for Norge å være med. Den eneste mulighet vi ville hatt for å kjempe videre i den saken, var å ta den til EFTA-domstolen, men det er en sak som vi med stor sikkerhet vet at vi ville tape.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) [11:07:17]: Når statsråden skal nevne bedrifter han har besøkt, nevner han de største i kanskje noen av de mest sentrale strøkene av landet. Det kunne jo da være interessant å høre om statsråden har vært i Nord-Norge, om han har vært oppe i Østerdalen eller i fjellregionen, for å spørre småbedriftene der om noe av det som er problemet. Det er jo diskusjonen om den differensierte arbeidsgiveravgiften og det at regjeringen har akseptert at hele transportsektoren er tatt ut, som er problemet, for det er der de store ulempene er. Når statsråden sier at man skal jobbe for at det skal være likt utgangspunkt, må han sikre at ikke varetransporten og posten blir dyrere, strømmen blir dyrere og bussen bli dyrere for alle som er etablert i Distrikts-Norge. Vil statsråden jobbe for at transportordningen kommer inn igjen?

Statsråd Vidar Helgesen [11:08:21]: Statsråden holder hele sitt innlegg på bodødialekt, noe som skaper munterhet i salen. Jeg har ikke bare vært i Nord-Norge, jeg er født i Nord-Norge; jeg er bodøværing. Vi kjemper nå med nebb og klør for å finne løsninger som vil være bra for Nord-Norge som landsdel. Dette brenner jeg for, det skal du vite.

Dette regelverket ble altså spikret i fjor for sektorunntakene, og det gjelder for oss å se hva vi kan gjøre når det gjelder tilpasning og implementering av det.

Vi kan ikke gjøre noe med at sektorunntaket ble foreslått fra kommisjonen i fjor. Norge hadde en høringsprosess, og vi vant ikke frem. I juni kom vedtaket. Det må vi bare forholde oss til. Nå får vi gjøre det beste ut av det, og finansministeren jobber dag og natt for å sørge for det.

Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) [11:09:24]: Mitt spørsmål går til finansministeren og handler om Fremskrittspartiets oppsiktsvekkende iver etter å utbetale økte statlige subsidier.

Regjeringen har nettopp varslet en kraftig økning i subsidier til nye skogsbilveier. Nye skogsbilveier rammer som kjent med kirurgisk presisjon de skogsområdene som har høyest miljøverdi fordi de har fått være i fred lengst. Dette er også de områdene som bidrar mest til å ivareta statens, eller regjeringens, forpliktelse til å bevare eller stanse tapet av biologisk mangfold i norsk skog innen 2020.

OECD har derfor påpekt overfor Norge at disse skogsveisubsidiene er direkte miljøskadelig subsidiering. Spørsmålene er da – for det første: Er statsråden enig i at dette virkemidlet er et direkte miljøskadelig subsidievirkemiddel? Og for det andre: Mener statsråden det er god fremskrittspartipolitikk å bruke mer statlige midler enn noe annet parti på virksomhet som er ulønnsom, som ellers ikke ville blitt gjennomført, og som skader norsk natur?

Statsråd Siv Jensen [11:10:45]: Spørsmålet om skogsbilveier må nok rettes til ansvarlig statsråd og ikke til finansministeren.

På generelt grunnlag vil jeg si at denne regjeringen ikke først og fremst jobber for å øke statlige subsidier til norsk næringsliv. Vi jobber snarere tvert imot for å legge til rette for mest mulig konkurransedyktige rammebetingelser, slik at norsk næringsliv står seg i konkurransen med omkringliggende land. Derfor jobber vi på flere områder for å bidra til det.

Vi jobber for å få på plass vekstfremmende skattelettelser. Næringsministeren går gjennom hele virkemiddelapparatet for å gjøre det mer treffsikkert, slik at næringslivet kan nyte godt av det over det ganske land. Vi jobber rett og slett på område etter område for å fornye, forenkle og forbedre virkemiddelapparatet, slik at det kan komme norsk næringsliv til gode.

Rasmus Hansson (MDG) [11:11:45]: Det er jo nettopp fordi det er gjort så veldig klart fra både finansministerens og regjeringens side at forenkling og kutt i statlige utgifter er hovedvirkemidlet, at jeg må spørre finansministeren om hun som hovedansvarlig for arkitekturen i den norske finanspolitikken finner at det er et godt virkemiddel at man her faktisk varsler en sterk økning – en mye sterkere økning enn noe annet parti noen gang har signalisert – i subsidiering til miljøødeleggelse, som ikke ville foregått uten de statssubsidiene.

Statsråd Siv Jensen [11:12:22]: Jeg gjentar mitt forrige svar: Spørsmålet om skogsbilveier bør representanten rette til landbruksministeren.

Når det gjelder påstanden om at hovedmålet for denne regjeringen er å kutte i statlige utgifter, er det en sannhet med modifikasjoner. Det denne regjeringen jobber for, er å kutte i unødvendige statlige utgifter som kanaliseres inn i norsk økonomi på gal måte. Derfor går vi gjennom område etter område, slik at vi frigjør ressurser til områder hvor det kan gi mer av seg.

Ikke minst handler det om å styrke norsk konkurransekraft. Det handler om å bremse todelingen i norsk økonomi. Det handler om å iverksette tiltak for å styrke vekstevnen i norsk økonomi. Alt dette er viktig for et sårbart norsk næringsliv som møter betydelige utfordringer i de markedene det konkurrerer i.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.