Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Pål Farstad (V) [13:22:15]: (ordfører for saken): Dette representantforslaget dreier seg om regjeringens prosess og opptreden knyttet til regjeringens forslag om å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven.

Konsesjonsloven regulerer omsetning av landbrukseiendommer. Formålet er å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Priskontrollen tar også sikte på å rekruttere aktive yrkesutøvere til næringen og legge til rette for eierskap til landbrukseiendommer som gir grunnlag for langsiktig og god ressursforvaltning.

Rundt 9 000 landbrukseiendommer skiftet eier i 2012. De aller fleste av disse var innen familien og er således ikke underlagt konsesjonslovens bestemmelser. Bare hver tredje overdragelse var fritt salg, og to av tre overdragelser hadde landbruk som formål. Bare et fåtall ble underlagt priskontroll, og kun i enkelte tilfeller ble konsesjon nektet på grunn av for høy pris.

Forslag om å oppheve priskontrollen ble sendt på høring før jul med høringsfrist i februar i år. Samtidig ble det sendt et brev til alle landets kommuner, fylkeskommuner samt Statens landbruksforvaltning, der det ble bedt om at hensynet til pris ikke skulle tillegges «avgjørende vekt i vurderingen av om det skal gis konsesjon». I brevet pekes det på at priskontrollen kan ha uheldige virkninger, og at det er et mål å øke omsetningen av landbrukseiendommer.

Sist gang temaet var til behandling i Stortinget, var i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 9 for 2011–2012, Landbruks- og matpolitikken, Velkommen til bords. Da foreslo Fremskrittspartiet og Høyre at regjeringen skulle fremme forslag om å oppheve prisregulering på landbrukseiendommer. Dette forslaget ble da nedstemt.

Flertallet i komiteen mener det kan være gode grunner for å se på reguleringen av priskontrollen i konsesjonsloven, men mener at regjeringen opptrådte uryddig da den sendte brev til kommuner, fylkeskommuner og SLF om å se bort fra konsesjonsloven § 9 første ledd ved behandling av konsesjon, fordi regjeringen ville foreslå å oppheve dette. Flertallet mener dette foregriper en nødvendig politisk prosess.

Vi vet også at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har undersøkt saken, og saken ble vedtatt avsluttet på komiteens møte 25. februar 2014.

For øvrig viser komiteen til at den endelige utformingen av priskontrollen for landbrukseiendommer skjer i Stortinget. Høringsrunden er nå avsluttet, og i brev fra landbruks- og matministeren av 6. januar 2014 framkommer det at målet er at Stortinget kan få saken til behandling i løpet av vårsesjonen 2014. Det ser jeg fram til.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Knut Storberget (A) [13:25:58]: Vi kommer jo tilbake til spørsmålet om prisregulering og det materielle innholdet i en så viktig del, egentlig, av norsk eiendomspolitikk og eiendomsforvaltning. Denne saken dreier seg i veldig stor grad om regjeringas og statsrådens håndtering av lovprosessen og den forberedelse som nå er på gang opp mot en eventuell behandling i Stortinget. Vi hørte også fra representanten Farstad at dette har vært gjenstand for behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Noe av grunnlaget for å behandle det på ny i Stortinget som sådan, og også reise forslag i næringskomiteen, er jo at et flertall i Stortinget påpeker at her har statsråden og regjeringa opptrådt uryddig ved å foregripe en lovbehandling, og også skapt usikkerhet ute i kommunene.

Det er med en viss undring jeg ser at Venstre ikke er med på forslaget som bidrar til å rydde opp i uryddigheten. Mitt spørsmål er: Hva er bakgrunnen for dette?

Pål Farstad (V) [13:27:04]: Vi har funnet det riktig nå å påpeke ganske tydelig at her er det uryddig opptreden, men velger å ikke gå lenger enn det. Det er etter en totalvurdering, og så får vi komme tilbake når vi skal behandle saken som sådan.

Geir Pollestad (Sp) [13:27:41]: Jeg viser også til at Venstre gledelig var med på en veldig krass merknad. Jeg synes ikke det blir gitt et godt svar på hvorfor en, når en mener det er gjort noe galt, ikke kan være med og be regjeringen om å rydde opp i det. Det har representanten svart på i forrige spørsmål.

Jeg vil spørre representanten om han har en forventning om, på bakgrunn av behandlingen av saken i dag og de merknadene som foreligger, at regjeringen da på eget initiativ rydder opp i den kritikkverdige adferden som har vært i denne saken?

Pål Farstad (V) [13:28:22]: Jeg forventer at den tydelige meldingen som blir uttrykt her nå, blir tatt med av landbruks- og matministeren i det videre arbeidet med saken sånn som den er basert her, med det som går på formalitetene. Det forventer jeg at ministeren tar ad notam.

Karin Andersen (SV) [13:29:07]: I nok en sak er Venstre helt utydelige når det gjelder hvilke styringssignaler Stortinget gir regjeringen. Forrige gang diskuterte vi tollspørsmålet. Da var det sånn at regjeringen hadde én politikk, flertallet i Stortinget hadde en annen, og regjeringen gjorde som den ville. I denne saken ser det ut som om det er akkurat det samme: Stortinget påpeker at regjeringen har gjort feil, men stortingsflertallet – som Venstre er en del av – vil ikke være med på å si at regjeringen skal gjøre det riktig.

Hvilke forsikringer er det representanten fra Venstre har fått som gjør at han tror at regjeringen vil forandre syn i denne saken, trekke tilbake brevet og slå fast overfor kommunene at de skal følge loven inntil loven er forandret? Er det noe som helst signal om at regjeringen kommer til å gjøre noe annet enn det de har gjort til nå, et signal som Stortinget ikke har fått greie på, men som kanskje Venstre har fått greie på?

Pål Farstad (V) [13:30:09]: Jeg forholder meg til det som blir sagt i salen. Vi har ikke noen ytterligere dialog om dette utover at vi har forventninger om at dette blir fulgt opp, og at det blir lagt merke til hva som her påpekes i denne saken.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Knut Storberget (A) [13:30:51]: Jeg har lyst til å starte med å si at prisinstrumentet og prisreguleringa av jord- og skogeiendommer er et særdeles viktig institutt i landbrukspolitikken. Det er noe av bakgrunnen for å reise dette forslaget, i hvert fall fra Arbeiderpartiets side, og også når vi ser at man fra regjeringas side har valgt å behandle et så viktig institutt på den måten man har gjort. Det foranlediger i høy grad etter min mening en parlamentarisk reaksjon og en parlamentarisk behandling.

Vi kommer tilbake til spørsmålet om prisregulering ved en senere anledning, og jeg finner grunn til å understreke, slik det også framgår av Arbeiderpartiets landbrukspolitiske plattform, at vi fra vår side er åpne for å se på i hvilken grad dette fungerer. Dette har vært et viktig element for hvordan vi har styrt eiendomsstrukturen i Norge. Jeg har bare ved denne anledning lyst til å nevne at for mange typer eiendomsoverdragelser har det vært avgjørende for hva slags type eierskap vi har til jord og skog i Norge, og hva som skal styre dette eierskapet. Er det først og fremst kapitalstyrken, eller er det faktisk slik at vi ønsker å ha bosetting over hele landet og ha en matproduksjon og en treproduksjon som i størst mulig grad er lokalt forankret og lokalt styrt? Det er noe av bakgrunnen for at Arbeiderpartiet er skeptisk til å fjerne prisreguleringsordninga, men samtidig er åpen for å se på hvordan ordninga fungerer.

Jeg mener også det er avgjørende viktig, og det gjelder en del andre elementer i landbrukspolitikken også, at man evner å se de virkemidler vi her diskuterer, i sammenheng med mange andre. Så å ta ut ett tiltak, ett virkemiddel, er lite hensiktsmessig etter Arbeiderpartiets oppfatning.

Så har prisinstrumentet absolutt en stor betydning for det jeg oppfatter er et uttalt mål fra regjeringas side, men også fra opposisjonspartienes side, nemlig hvordan vi klarer å rekruttere nye folk, særlig ungdom, inn i jord- og skogbruk. For meg er det påfallende at regjeringspartiene synes å late som om det å oppheve prisregulering og bidra til at prisene faktisk stiger, vil gjøre det lettere å bli rekruttert inn – altså når det blir dyrere, blir det lettere å bli rekruttert inn. Etter min oppfatning er det faktisk slik at det blir lettere og mer gunstig å selge og gå ut av næringa enn å gå inn i næringa. Jeg nevner dette nå fordi det er en viktig del av et politisk hele når det gjelder jord og skog.

Det som nå er til behandling, er spørsmålet om usikkerheten som er skapt ute i norske kommuner, om hva som faktisk er gjeldende rett. Det har etter min skjønn vært et betimelig spørsmål i kontroll- og konstitusjonskomiteen, men i denne sammenheng når det kommer til fagkomité og til behandling i Stortinget, er det først og fremst for å prøve å reparere på noe av den usikkerheten som er skapt.

Jeg vil fra Arbeiderpartiets side understreke at vi mener at dette brevet som ble sendt fra statsråd Listhaug før jul, er å foregripe lovbehandlinga. Det er å sette en vesentlig del, et viktig prinsipp, av konsesjonslovgivninga til side når man ber norske kommuner om ikke å legge avgjørende vekt på prisreguleringsinstituttet. Det er alvorlig i seg sjøl, og jeg syns kontroll- og konstitusjonskomiteen, i hvert fall deler av den, har fått det tydelig fram. Nå har man en mulighet til å rette opp. Nå står vi i en situasjon hvor et flertall av stortingspartiene og et flertall i Det norske storting mener at dette er en uryddig saksbehandling fra regjeringa og statsrådens side. I det kan det ligge et tydelig signal til kommunene om at det brevet som ble sendt før jul, og som er beskrevet som uryddig, bør man se bort fra. Det er mitt klare råd hvis det er slik at vi ikke får flertall for vårt forslag i denne runden. Det er mitt klare råd til norske kommuner. Da må man følge lovgivers etterarbeid til loven, faktisk, og se bort fra dette brevet. Men jeg syns for ryddighetens del – og det er her jeg stusser over Venstre og Kristelig Folkeparti som ikke er med på forslaget – at statsråden sjøl bør ta et initiativ til å klargjøre overfor norske kommuner at det er faktisk slik, og det høres veldig banalt ut, at det er lovens formuleringer som faktisk gjelder inntil Stortinget har endret dem.

Stortinget har i dag en anledning til å skape tydelig klarhet, og jeg vil fortsatt oppfordre partiene som ikke har signalisert støtte til forslaget, om å gjøre det. Med dette tar jeg opp vårt forslag.

Presidenten: Representanten Knut Storberget har dermed tatt opp forslaget han refererte til.

Frank Bakke-Jensen (H) [13:36:36]: Vi diskuterer i dag noe som burde være en ikke-sak. Vi diskuterer et brev fra en statsråd til kommunene, og som har vært gjennom kontroll- og konstitusjonskomiteen. Vi diskuterer en sak som egentlig burde være ferdigbehandlet.

Til alt overmål er det sånn at blant forslagsstillerne finner vi to tidligere statsråder. Det vi burde spurt oss om her, er om de som statsråder noen gang har sendt ut brev og brukt begrepet «henstille» fra departementene. Selvfølgelig har de det. Det er sånn at vi egentlig burde diskutere hvorfor den begrepsbruken er ok fra en rød-grønn regjering, men ikke ok hvis det kommer fra en fremskrittspartistatsråd. Så tynn er denne saken vi diskuterer.

Det er ikke sånn at man har bedt kommunene om å se bort fra noe, man har sendt ut en henstilling om hvordan loven skal tolkes. Man har markert en politisk retning. Det er helt innenfor det parlamentariske system, og det er helt på linje med hvordan politikken utføres i Norge, hvordan den operative delen av det parlamentariske system jobber.

Dette er en humørløs sak fra opposisjonen, som vi egentlig ikke burde bruke så veldig mye tid på.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Geir Pollestad (Sp) [13:38:27]: Jeg vil si at jeg synes representanten Bakke-Jensen tok litt vel lett på dette og hadde et litt arrogant syn.

Det sitter folk i norske kommuner som mener at priskontrollen er et viktig instrument. De får et brev fra statsråden, som sier at en ikke skal ta hensyn til deler av norsk lovgivning. Det mener jeg er en høyst reell sak, og det vil ta lang tid før en får behandlet den endelige saken om priskontroll.

Så mitt spørsmål er: Skylder en ikke de kommunene som nå sitter og forholder seg til dette, og som bruker priskontrollen, en avklaring av situasjonen, og gjør det ikke inntrykk på Høyre når et flertall av Stortingets partier gir så klart uttrykk for kritikk i merknadene i saken?

Frank Bakke-Jensen (H) [13:39:27]: Nei, det gjør ikke veldig inntrykk på Høyre at vi får disse kritiske merknadene i saken.

I tillegg skylder vi også å gjøre oppmerksom på at i de samme merknader står det:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener det kan være gode grunner til å se på reguleringen av priskontrollen i konsesjonsloven.»

Det er faktisk sånn at den høringen som har vært, og det lovarbeidet som kommer, er forventet, og det ser man fram til. Og jeg mener ennå at det ikke er skapt uryddighet ved brevet fra statsråden. Det er ganske vanlig praksis at statsrådene bruker den typen brev – den typen politiske signal – når det gjelder hvordan kommunene skal bruke lovanvendelsen. Derfor mener jeg faktisk at statsråden er på linje og vel så det i denne saken.

Knut Storberget (A) [13:41:30]: Med all respekt må jeg si at det er rimelig «friskt» av en representant fra et parti som nå sitter i regjering, å si at man ikke velger å ta hensyn til det et flertall i Stortinget faktisk sier. Det lover ikke godt for hvordan man kommer til å håndtere Stortinget framover, og det er stikk i strid med hva vi tidligere har hørt om hvordan man skal forholde seg til Stortinget.

Det er jo helt vanlig at statsråder sender ut brev med både henstillinger og det ene og det andre. Men utfordringa her er jo at flertallet ser på dette som uryddig fordi det er i strid konsesjonsloven. Det er det ikke så mange statsråder som har prøvd seg på, tror jeg. Det er jo sjelden statsråder blir møtt av et flertall i Stortinget som sier: Dette er uryddig. Ser ikke representanten da behovet for – når et flertall i Stortinget sier dette – å skape nødvendig klarhet for norske kommuner?

Frank Bakke-Jensen (H) [13:41:38]: Jo, representanten ser i aller høyeste grad behovet for å skape nødvendig klarhet overfor norske kommuner. Derfor er det mitt poeng at man må lese alle merknadene for å finne ut hva komiteen mener. Man må lese alle merknadene for å finne ut hva flertallet i Stortinget mener. Det nytter ikke å ta ut tre linjer av saken og si at dette er det Stortinget mener om saken. Komiteen har vært ganske klar:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener det kan være gode grunner til å se på reguleringen av priskontrollen i konsesjonsloven.»

Og: Hvis brevet fra statsråden hadde vært så alvorlig som representanten Storberget her antyder, hadde kontroll- og konstitusjonskomiteen behandlet den saken helt annerledes. Vi har jo verktøy for å få statsrådene inn på «track». Den er behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det vi ser her, er en omkamp fra representantene, og – nei! – jeg mener faktisk at dette er en tynn sak, og jeg mener faktisk at statsråden har vært på linje.

Karin Andersen (SV) [13:42:49]: Jeg sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen, og grunnen til at vi valgte ikke å gå videre med saken der, var at vi så at det tok tid – det dro ut, det var bare en evinnelig brevveksling – så vi valgte å legge inn et Dokument 8-forslag for å få saken klargjort i Stortinget. Det er derfor saken er her, og i kontroll- og konstitusjonskomiteen står vi helt fritt til å ta saken opp igjen når vi vil. Det er derfor denne behandlingen i dag er så viktig. Når da Venstre og Kristelig Folkeparti mener at dette er uryddig, og at regjeringen skal handle annerledes, mens representanten fra regjeringspartiet nå sier at det bare er tut og kjør, er det grunn til å spørre – representanten må i hvert fall klargjøre overfor Kristelig Folkeparti og Venstre – om de er nødt til å være med på det konkrete forslaget i dag hvis vi skal få regjeringen til å snu. For det er ikke noe annet enn makt som kan gjøre at de kommer til å endre syn i denne saken og trekke tilbake denne henstillingen som er i strid med loven, inntil man eventuelt har fått forandret loven.

Frank Bakke-Jensen (H) [13:43:55]: Jeg mener man skal lese alle merknadene i saken når man skal få forståelse for hva komiteen mener om saken, og i alle merknadene i saken er det en hovedvekt på at dette er en lovgjennomgang som er ønsket. Det er en sak som er ønsket, og da mener jeg også at komiteen har sagt at man ikke støtter forslaget. Hvis det hadde vært sånn som representanten her hevder, at det var et flertall i Stortinget som ville instruere statsråden, hadde det også vært et flertall i Stortinget som stemte for forslaget i dag. Men det er faktisk ikke sånn. Saken er lagt fram, det er et mindretall som stemmer for forslaget, flertallet i Stortinget sier at saken skal vedlegges protokollen. Da er vi, etter min ringe mening, på «track» i denne saken. Og det er ikke sånn at Stortinget instruerer statsråden.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:45:13]: Kristelig Folkeparti mener det er uheldig at regjeringen foregrep Stortingets behandling av forslaget om å oppheve priskontroll i konsesjonsloven. Vi mener videre at det var uryddig å sende ut et brev som tar det for gitt at forslaget ville få flertall i Stortinget, når den parlamentariske situasjonen ikke tilsier det. Jeg antar at det forslaget fra Senterpartiet som vi nå behandler, har som intensjon å rydde opp i den uryddige hendelsen og ikke å ydmyke statsråden. Vi mener derfor det er mer hensiktsmessig at landbruks- og matministeren og -departementet bruker tiden sin på å fremme proposisjonen om priskontroll til Stortinget for å få en endelig beslutning i saken enn å sende nye brev til kommunene.

Etter valget har vi fått en ny politisk hverdag her i Norge. Vi har fått en mindretallsregjering, noe som betyr at makten nå ligger i Stortinget. Der den forrige regjeringen kunne avklare saker på kammerset og banke det gjennom i Stortinget, må dagens regjering forholde seg til de andre partiene for å sikre et flertall i parlamentet.

Vi i Kristelig Folkeparti skal være konstruktive sammen med Venstre. Men det å være konstruktive er ikke det samme som å være nikkedukker.

Jeg mener den nye politiske hverdagen er en klar fordel for demokratiet. Den innebærer at maktfordelingen igjen er etter det gjeldende prinsippet i Norge, der regjeringen er utøvende makt, og Stortinget er lovgivende makt. Selvsagt forventer jeg og Kristelig Folkeparti at regjeringen forholder seg til disse realitetene og ikke tar Stortingets tilslutning for gitt, og dette gjelder kanskje innenfor det området vi nå diskuterer.

Når det gjelder priskontroll på landbrukseiendom, som vi også diskuterer, vil jeg understreke at Kristelig Folkeparti fremdeles ønsker å beholde priskontrollen på landbrukseiendom. En fjerning av priskontroll på landbrukseiendom vil, slik vi ser det, vanskeliggjøre rekrutteringen til landbruket. Særlig i områder rundt byene vil prisene på eiendom bli drevet opp av personer som ønsker å ha store gårdseiendommer som bolig eller fritidsbolig, noe man ikke skal være misunnelig på, men de ønsker altså ikke å drive gårdene. Dette vil da kunne hindre bønder, som ønsker å drive brukene, fra å kjøpe dem fordi eiendommenes markedsverdi uten priskontroll ikke vil kunne forsvares med de inntektene gårdene gir. Det vil være til skade ikke bare for rekrutteringen, men også for ressursutnyttelsen, noe som strider mot Stortingets mål om å øke matproduksjonen med intensjonen om å øke selvforsyningsgraden.

Jeg har lyst til å sitere fra en samlet komité, altså hele bredden – fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet – som var enig om dette i budsjettinnstillingen:

«Komiteen understreker viktigheten av å legge til rette for økt rekruttering for å nå de ambisiøse målene om økt matproduksjon med intensjon om å opprettholde selvforsyningsgraden. Komiteen peker på at det, for å sikre økt rekruttering, er viktig med stabile rammevilkår for næringen, samt tilretteleggelse for at motiverte aktører kan ha anledning til å etablere seg innen næringen. I dette ligger også behovet for å særlig legge til rette for at unge skal ha forutsetninger for å etablere seg på bruk.»

Her snakker vi mye klokt. Det er en samlet komité som er enig om retningen på landbrukspolitikken på dette området.

Kristelig Folkeparti mener altså at fjerning av priskontroll vil være med på å hindre økt rekruttering og er derfor i strid med Stortingets målsetting.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Odd Omland (A) [13:49:48]: Selv om jeg hørte representanten redegjøre for deres syn, er det i alle fall en kjensgjerning at Kristelig Folkeparti er med på å understreke at dette har vært en uryddig prosess. En konsekvens av dette etter min og andres mening hadde vært at en hadde sluttet seg til forslaget om at regjeringen hadde presisert dette for kommunene.

Det kan føles som om Kristelig Folkeparti er blitt bundet opp av en avtale med regjeringspartiene. Kan det også bety at Kristelig Folkeparti er bundet opp i saken om priskontroll når den kommer til behandling i Stortinget?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:50:27]: Når det gjelder det representanten Omland her antyder om at vi er bundet opp av en eller annen avtale, kjenner representanten Omland til en avtale som i hvert fall ikke jeg kjenner til. Det får stå for representanten Omlands egen regning.

Geir Pollestad (Sp) [13:51:01]: Det er ingen tvil om at det her har vært en uryddig prosess. Når noe er uryddig, tenker jeg at det er viktig å rydde opp.

Mange av landets viktigste jordbrukskommuner har sagt at priskontrollen er viktig for dem. Det kommer til å ta en del tid før Stortinget får en endelig behandling av priskontrollen. Det kommer ikke til å skje i vår. Disse kommunene lever nå litt i en rettsvillfarelse, og det er det jeg mener at er det viktigste en bidrar til å rydde opp i.

Da vil jeg spørre: Hvem skal landets kommuner forholde seg til? Skal de forholde seg til loven, skal de forholde seg til statsrådens brev, eller skal de forholde seg til Stortingets merknad om at dette brevet ikke var særlig lurt å sende? Det er en usikkerhet som jeg synes det er synd at en ikke i dag kan rydde opp i, når det er kun et vedtak som skal til, og at en får dette inn igjen på et ryddig, lovmessig spor. Vil Kristelig Folkeparti bidra til det?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:52:08]: Takk for spørsmålet. Som representanten Pollestad er vi lovgivere. Jeg synes at enhver lovgiver skal si at det er loven som er det viktigste. Det er én av de to viktigste tingene som vi gjør som folkevalgte. Det er å vedta lov, og det er å vedta budsjett. Ingenting er viktigere. Dermed har jeg også gitt mitt svar til representanten Pollestad.

Karin Andersen (SV) [13:52:42]: Sjølsagt skal man følge loven, og det er det denne saken handler om. Det er derfor forslaget er fremmet, fordi regjeringen har sendt et brev der de sier at man ikke trenger å følge loven. Flertallet sier at vi skal følge loven, men man vil ikke instruere regjeringen. Dette handler ikke om ydmykelse av en statsråd, dette handler om det faktum at bl.a. representanten fra Høyre – Bakke-Jensen – nå var oppe her og sa at dette gir de blaffen i, de kommer ikke til å følge dette, fordi de tror at det er et flertall på Stortinget som vil forandre loven. Da kan liksom regjeringen forandre loven litt på egen hånd først og gå i den retningen.

Det er derfor det er så alvorlig når representanten nå sjøl står og beskriver hvor viktig priskontrollen er for landbruksnæringen, for rekrutteringen og for de målsettingene. Da må Kristelig Folkeparti være med og ta det ansvaret i Stortinget nå. Det er nå det ansvaret kan utøves, og den makten ligger i Stortinget til å si: Nei, dere får ikke lov til å forandre loven før loven har vært i Stortinget og vi har vært med og holdt en hånd på rattet.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:53:49]: Ja, representanten Karin Andersen har rett i at vi mente at det var uheldig det statsråden gjorde, og at det var uryddig det statsråden gjorde. Men så ønsker vi at statsråden kommer til lovgivende forsamling med saken, slik at vi får en avklaring. Representanten Andersen er veldig klar over hvor det politiske flertallet står i denne saken og i denne salen om denne endringen. Der tror jeg ikke det hersker noen tvil innenfor dette hus eller ute i landets kommuner. Det er et flertall for å beholde priskontrollen med eventuelt noen endringer. Det er det flertall for.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Geir Pollestad (Sp) [13:54:53]: (komiteens leder): Priskontrollen for landbrukseiendommer er bestemt av Stortinget og nedfelt i konsesjonsloven. Saken vi har til behandling i dag, handler ikke om hvorvidt priskontrollen skal eller ikke skal være en del av konsesjonsloven. Forslaget er fremmet som en reaksjon på at regjeringen 5. desember i fjor sendte et brev til alle landets kommuner, fylkeskommuner og Statens landbruksforvaltning og ba om at det ikke skulle legges avgjørende vekt på hensynet til pris i vurderingen av om det skal gis konsesjon på tvers av lovteksten.

Senterpartiet er sterkt kritisk til at regjeringen og landbruks- og matministeren overprøver en lov gitt av Stortinget, og at regjeringen uten flertall i Stortinget forskutterer utfallet av den politiske prosessen med å endre loven. Det er ikke sånn, som representanten Bakke-Jensen har hevdet tidligere i dag, at når et flertall har en intensjon om å endre loven, kan man bare se bort fra lovgivningsprosessen og gjøre det i forkant. Det er ikke det som er norsk tradisjon for lovgivning.

Høringsrunden om priskontrollen har også vist at det er svært delte meninger om saken. Det er ikke en kurant sak vi her håndterer. Det er sterkt kritikkverdig av regjeringen å drive politikk på denne måten. Det er vanskelig å se hva slags behov som lå til grunn for at dette brevet måtte sendes, og at en ikke kunne avvente en behandling i Stortinget.

I sitt brev til komiteen bruker statsråden sin egen vurdering i sitt eget brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen som en begrunnelse for at brevet til kommunene ikke foregriper Stortingets lovbehandling. For meg blir det som å spørre tyven om han har stjålet. Jeg mener at statsråden må ta inn over seg at det er et flertall i komiteen som i merknadene slår fast at brevet fra regjeringen faktisk foregriper Stortingets lovbehandling, og håper at statsråden vil ha såpass respekt for en klar korreks fra Stortingets flertall at hun i debatten senere i det minste vil bekrefte at dette brevet ikke burde ha vært sendt.

Senterpartiet er opptatt av at priskontrollen skal fungere etter sin hensikt. Vi har et pragmatisk forhold til priskontrollen. Vi gjorde også endringer i den da vi selv satt i regjeringskontorene.

Statsråden har tidligere sagt at hun er opptatt av å lytte. Jeg har derfor gått inn i høringsuttalelsene til kommunene Hå, Time og Klepp på Jæren. Landbruksministeren bør være kjent med at dette er store jordbrukskommuner. Alle tre kommunene er Høyre-styrt. Klepp og Time kommune sier i høringssvaret nei til å oppheve priskontrollen, og Hå kommune mener at en eventuell fjerning av priskontrollen må vurderes sammen med andre virkemidler i konsesjonsloven. Klepp kommune sier ganske så presist i sine høringsuttalelser

«at fjerning av priskontrollen i konsesjonslova i hovudsak vil føre til høgare kostnadar i næringa med påfølgjande høgare produksjonskostnadar for forbrukarane».

En oppheving av priskontrollen vil først og fremst være et gode for dem som velger å gå ut av landbruket. Senterpartiet mener at landbrukspolitikken først og fremst må innrettes mot dem som vil være i næringen. Jeg beklager at vi må ha denne saken til behandlingen i dag, og mener at det kommer som et resultat av at statsråden har satt et ønske om å vise handlekraft foran hensynet til landbrukets interesser.

Karin Andersen (SV) [13:58:53]: Som flere har sagt, er priskontrollen i landbruket viktig. Det er den fordi uten den vil mange landbrukseiendommer bli så dyre at rekrutteringen ikke er mulig. Det er ikke mulig å forrente den kostnaden ved drift av bruket eller på annen måte. Det er grunnen til at vi har det sånn. Det er klart at det er en begrensning på kjøp og salg, men det er en del av den avtalen som er inngått mellom dem som eier landbrukseiendom og det fellesgodet matjorden i Norge er, og staten, der vi regulerer på noen områder, og så har vi en landbrukspolitikk som gjør at det skal være mulig å drive landbruk i Norge, fordi det er så viktig. Det er det visstnok også et flertall her i Stortinget som mener, og som mener at det er behov for økt rekruttering, mens de forslagene og tiltakene vi har sett fra regjeringen til nå, handler om at det skal lønne seg å gå ut av landbruket.

Det er noen saker der priskontrollen har slått ut på rare vis, og det er jo ikke sånn at det bare er i landbruksforvaltningen at forvaltningen av og til gjør rare ting og feil. Det har skjedd mange steder. Det bør kunne rettes opp, og ikke brukes som begrunnelse for at hele instituttet skal fjernes eller svekkes slik at det ikke fyller den viktige funksjonen det har i dag.

Derfor var det med stor forbauselse vi så at regjeringen sendte ut dette brevet, der man henstilte til kommunene som avgjørelsesmyndighet om at pris ikke bør tillegges avgjørende vekt ved vurdering av om det skal gis konsesjon – nemlig en av de viktige forutsetningene i konsesjonsloven. Det betyr at regjeringen sier at man ikke skal bry seg om loven, før man har forandret loven. Etter debatten i dag, høres det ut som det i hvert fall ikke er grunn for de store forandringene i loven, sjøl om representanten fra Høyre er rimelig høy og mørk i sin tro på det – eller høy og blå, er det kanskje riktig å si.

Så en liten visitt til dette med at kontroll- og konstitusjonskomiteen er nevnt i en merknad her. Jeg bare gjør oppmerksom på at det er bare Høyre og Fremskrittspartiet som står bak disse merknadene om hva som har foregått i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det er fullt mulig å ta den saken opp igjen i kontroll- og konstitusjonskomiteen, hvis det nå er sånn at ikke engang statsråden i dag er villig til å si at dette var uryddig, og at kommunene bør følge loven inntil loven er forandret. Det er viktig, for kontroll- og konstitusjonskomiteen har full mulighet til å ta denne saken opp igjen, og det kan være nødvendig.

Det er også derfor Venstre og Kristelig Folkepartis rolle i denne saken blir veldig utydelig for oss andre. Her foretar man altså en dreining på en lov som ikke er forandret ennå, og så synes man det er greit at det blir gjort, og kaller det en ydmykelse av statsråden når Stortinget som lovgivende organ sier at dette ikke er greit. Da må også Kristelig Folkeparti og Venstre være med på å sette det skapet på plass, når det skal settes på plass. Jeg skal ha respekt for de forhandlingsrundene som de partiene skal ha seg imellom, og så får vi være enig eller uenig i det lovforslaget som kommer til Stortinget. Når Stortinget har vedtatt det, skal selvfølgelig kommunene følge det, faktisk litt uavhengig av hva jeg måtte mene om det. Det er loven som skal gjelde. Verken regjeringen i seg sjøl eller et mindretall på Stortinget kan be noen se bort fra loven før den er forandret. Dette er ikke en henstilling om en policy på et eller annet område som er helt likegyldig.

Representanten fra Kristelig Folkeparti var oppe her i stad og sa at makta nå ligger i Stortinget. I denne saken virker det som om avmakta sitter i Stortinget, for man vil ikke bruke den makta som man har, til å si hvordan ting skal behandles, nemlig at lov skal følges inntil lov er forandret. Jeg forventer derfor at Kristelig Folkeparti og Venstre sier det, for Høyre har jo i hvert fall gjort det tindrende klart at det prinsippet har ikke de tenkt å følge i denne saken.

Statsråd Sylvi Listhaug [14:03:53]: Jeg vil starte med å si at jeg er enig med forslagsstillerne i at lover skal følges. Innenfor de saksfeltene jeg har et ansvar for, er det en av mine oppgaver å legge til rette for at det skjer. Dagens debatt handler om den praksis kommunene skal gjennomføre i konsesjonssaker som behandles etter at det er sendt ut høringsbrev med forslag om at priskontrollen oppheves, og før Stortinget har tatt stilling til spørsmålet om opphevelse. Departementet sendte 4. desember i fjor ut et brev om dette, og det er innholdet i dette brevet forslagsstillerne er opptatt av.

Jeg har merket meg at forslagsstillerne gir uttrykk for at brevet foregriper Stortingets behandling, og at det har skapt usikkerhet i kommunene. Jeg er uenig i det.

I departementets brev til kommunene, fylkesmennene og Statens landbruksforvaltning om praktiseringen av priskontroll henstilles det til kommunene om at prisen partene har avtalt, ikke «blir tillagt avgjørende vekt i vurderingen av om det skal gis konsesjon.»

Jeg vil peke på at henstillingen verken er en instruks til kommunene eller en oppfordring til å handle i strid med gjeldende konsesjonslov. Stortinget har ved vedtakelsen av konsesjonsloven valgt en løsning hvor konsesjonsloven § 9 gir anvisning på en bred vurdering av saken, hvor prisen er et av mange momenter som skal vurderes. Forarbeidene til gjeldende konsesjonslov legger bl.a. uttrykkelig opp til at praksis etter loven skal ta høyde for skiftende vurderinger. I proposisjonen står det om dette:

«Ordlyden er så romslig at den gir rom for utvikling og endring av faktisk art på tekniske, økonomiske, samfunnsmessige og andre områder, bl.a. med hensyn til behov og ressurser. Den gir bl.a. spillerom for skiftende oppfatninger og nye vurderinger.»

Under ulike regjeringer har det vært vanlig å gi signaler om praktiseringen av konsesjonsloven gjennom brev og rundskriv. Et eksempel er en rekke rundskriv som ble utarbeidet under daværende landbruksminister Gunhild Øyangen i tilknytning til lovendringene som fulgte St.prp. nr. 8 for 1992–93 Landbruk i utvikling. Et annet eksempel er rundskrivene M-5/2003 og M-2/2004, som ble utarbeidet i tilknytning til vedtakelse av ny konsesjonslov i 2003 under daværende landbruksminister Lars Sponheim. Gjeldende rundskriv M-2/2009 om Konsesjon og boplikt ble utarbeidet under daværende landbruksminister Lars Peder Brekk. Eksemplene viser at det er bred praksis for å gi kommunene signaler om praktiseringen, og de viser også at signalene kan bygge på ulike politiske vurderinger.

Jeg vil videre understreke at det ikke er første gang departementet sender ut signaler om praksis i forbindelse med mulige framtidige lovendringer. Som nevnt i mitt brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen, sendte departementet i forbindelse med forslaget om å oppheve forkjøpsretten i konsesjonsloven ut to lignende brev. Dette første brevet ble sendt ut i februar 2000 og forut for Stortingets behandling av St. meld.nr. 19 for 1999–2000 – landbruksmeldingen. Dette skjedde under daværende landbruksminister Kåre Gjønnes. Brevet inneholdt en oppfordring om at lokal landbruksmyndighet la inn en ekstra sikkerhetsmargin i retning av at forkjøp utvilsomt burde gi et bedre resultat enn det som kan oppnås ved den frivillige avtalen. Oppfordringen ga anvisning på en retning for praktiseringen, men den lå innenfor lovens ramme, og bandt ikke opp landbruksmyndighetenes skjønn. Det andre brevet ble sendt ut i mai 2000, altså etter at Stortinget hadde gjennomført behandlingen av landbruksmeldingen og gått inn for endring, men før Stortinget hadde vedtatt en lovendring. I brevet heter det:

«Det understrekes at det skjønn som skal utøves etter gjeldende lov, må reflektere den situasjon en nå står overfor.»

I mitt brev av 6. januar som er vedlagt næringskomiteens innstilling, har jeg gitt en bred redegjørelse for de juridiske sidene ved brevet som ble sendt ut, og jeg viser til omtalen der. I eget brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen datert 27. januar i år har jeg vist til at mye tyder på at kommunene praktiserer priskontrollen forskjellig, og at følgene av ulik praksis samt usikkerheten rundt spørsmålet om hvorvidt priskontrollen blir borte, raskt vil kunne forplante seg i markedet for omsetning av landbrukseiendom. Dette vil kunne føre til redusert omsetning. Stortinget har ved en rekke anledninger, bl.a. i forbindelse med sin behandling av Meld. St. 9 for 2011–2012, vært opptatt av å øke omsetningen av landbrukseiendommer. Jeg mener bl.a. på denne bakgrunn at det var god grunn til å sende en henstilling til kommunene i tråd med departementets brev.

Jeg stiller meg ut over dette undrende til at brevet skal ha skapt usikkerhet i kommunene – i hvert fall til om usikkerheten er større med brevet enn uten det. I brevet er det vist til at regelen om priskontroll gjelder, og at det må foretas en konkret vurdering. I tillegg inneholder brevet en henstilling som innebærer at den konkrete skjønnsutøvelsen bør ta høyde for at priskontrollen er foreslått opphevet. Dette er en faktisk situasjon, som kommunene ville måtte håndtere med eller uten et brev fra departementet. Jeg har allerede påpekt at praksis i kommunene kan være svært forskjellig ved vurdering av pris. Jeg oppfatter også at mange kommuner opplever at priskontrollen er vanskelig å håndtere. Dette handler imidlertid ikke om departementets brev, men om reglene slik de er i dag, og dette er regler som jeg vil be Stortinget om å oppheve.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Knut Storberget (A) [14:09:18]: Dette var ikke et innlegg som brakte mer ryddighet i denne saken. De historiske eksempler som det ble vist til, gjelder etter mitt skjønn i veldig stor grad når nye lover kommer og man skriver retningslinjer for å forklare hvordan loven er å forstå.

Her står vi i en situasjon hvor man altså har varslet at man ønsker å oppheve prisreguleringen, noe man til alt overmål, etter de signaler som kommer, ikke har flertall for i Stortinget, og så ønsker å foregripe. Det er noe ganske annet. Det har en konstitusjonell side, men det har også en veldig viktig side inn mot sjølve instrumentet. Nå har statsråden en mulighet til å skape klarhet for alle dem som sitter rundt om og skal behandle saker tilknyttet konsesjonsloven.

Jeg har i grunnen bare ett enkelt spørsmål, som jeg ber statsråden svare ja eller nei på. Er det slik at statsråden deler stortingsflertallets oppfatning om at dette er uryddig sakshandsaming fra hennes side?

Statsråd Sylvi Listhaug [14:10:18]: Jeg mener at jeg redegjorde ganske grundig for at dette er en praksis som også har vært brukt før, også før lovendringen. Jeg mener derfor at dette ikke er uryddig.

Det er slik at kommunene står fritt i behandlingen av disse sakene. Dette var en henstilling om at de ikke skulle legge avgjørende vekt på pris. De skal imidlertid ta en vurdering av fem ulike forhold når de skal behandle slike konsesjonssaker. Så jeg har full tillit til at kommunene vil behandle sine konsesjonssaker i tråd med loven – det legger også dette brevet opp til – og at de gjør sine vurderinger ut fra det som den enkelte kommune mener er riktig.

Geir Pollestad (Sp) [14:11:13]: Vi har hørt et 5-minuttersinnlegg fra statsråden der hun har kommentert mangt og mye, men ikke det faktum at et flertall mener det er uryddig av regjeringen å sende brev til kommuner, fylkeskommuner og SLF. Det er jo det denne saken handler om. Det handler ikke om hva som har skjedd i tidligere tider, og Stortingets reaksjoner på det. Det som er avgjørende i denne saken, er at det faktisk er et flertall som skriver i merknaden at det var uryddig.

Så er det slik at en merknad i Stortinget ikke er juridisk bindende for regjeringen, men statsråden representerer en mindretallsregjering, som er avhengig av politisk støtte i Stortinget.

Da er mitt spørsmål til statsråden om hun føler seg politisk forpliktet til å ta hensyn til den merknaden som Stortinget har kommet med, og rydde opp i den uryddigheten som flertallet sier det å sende brevet var.

Statsråd Sylvi Listhaug [14:12:17]: Først må jeg bare si at jeg tror kommunene utmerket godt greier å behandle konsesjonssakene sine uten at jeg skal sende et nytt brev til dem. Jeg mener det står veldig klart i det brevet at det er en henstilling; det er ikke et pålegg eller et påbud om at de skal se vekk fra pris.

Så har jeg selvfølgelig merket meg Stortingets merknader, men jeg mener at jeg i dag har argumentert for at dette er noe som har vært gjort før, at det i loven er rom for å sende ut en henstilling som ikke bryter med loven, men at man derimot henstiller om at man ikke skal legge avgjørende vekt på pris, som ett av momentene.

Geir Pollestad (Sp) [14:13:01]: Det som slår meg, er at når statsråden skal forklare hvorfor hun sendte brevet, har det så liten betydning, det er så marginalt, det som skjer. Samtidig – når statsråden skal forklare behovet for brevet – vil det ha stor betydning og løse noen problemer. Så her er det en «mismatch» i begrunnelsen, ut fra hva en skal forklare.

Jeg synes heller ikke statsråden var tydelig nok på på hvilken måte hun vil ta hensyn til at en mente det var uryddig. Jeg gjentar spørsmålet fra innlegget mitt: Kan statsråden i ettertid se at dette brevet aldri burde ha vært sendt, når en får den type kritikk i Stortinget som en har fått i denne saken?

Statsråd Sylvi Listhaug [14:13:47]: Jeg merker meg, som jeg har sagt flere ganger, det som Stortinget skriver i sine merknader, men jeg mener at kommunene fullt ut er i stand til å behandle disse konsesjonssakene. Jeg mener at dette brevet ikke var et pålegg til kommunene om å se bort fra pris, men det var en henstilling om at de ikke skulle legge avgjørende vekt på pris, og det er to forskjellige ting.

Så var et utgangspunkt for å sende dette brevet at vi var redd for at omsetningen av landbrukseiendommer skulle stoppe opp. Derfor var det viktig for oss å sende det brevet. Men jeg tror at kommunene er veldig godt i stand til å behandle disse sakene – også framover.

Karin Andersen (SV) [14:14:38]: Hvis kommunene er så godt i stand til å behandle disse sakene med statsrådens fulle tillit, er vel brevet helt unødvendig i seg sjøl. Poenget med å sende brevet må vel være at man ønsker å påvirke den som skal ta beslutninger, i en spesiell retning. Det er i den retningen statsråden har varslet at hun ønsker lovendringer, men dette stortinget har nå sagt at det er stor usikkerhet om hvorvidt man ønsker de lovendringene i det hele tatt.

Enten må det være slik at dette brevet er sendt for at man skal ta hensyn til det og derfor endre praksis før man endrer lov, eller så er det vel sendt av noen politiske hensyn, der man bare ønsker å flagge en sak uten at det skal tas hensyn til eller bety noen ting. Hvis det er det siste som gjelder, burde det være den enkleste sak av verden for statsråden i dag å si: Dette var uryddig gjort, jeg ber kommunene se vekk fra dette inntil vi har fått forandret loven. Det burde statsråden, som sjøl nå sier at hun stoler på kommunene i denne saken, være i stand til å kunne gi beskjed om.

Statsråd Sylvi Listhaug [14:15:51]: Når en behandler konsesjonssaker, er det fem forhold man skal ta utgangspunkt i: før det første om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, for det andre om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området, for det tredje om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, for det fjerde om erverver er ansett skikket til å drive eiendommen, og for det femte om ervervet ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Disse fem hensynene er det man skal gjøre seg opp en mening om. Det brevet gjaldt en henstilling om ikke å legge avgjørende vekt på pris, og jeg mener at det er godt innenfor det regelverket som er, og at kommunene er godt i stand til å behandle disse sakene også framover.

Karin Andersen (SV) [14:16:36]: I debatten som statsråden har fulgt, har det gått veldig tydelig fram at Høyres representant her mener at det ikke er noen grunn til å ta noe hensyn til den flertallsmerknaden som Stortinget nå har lagt inn, der man kritiserer dette, mens representanter fra Venstre og Kristelig Folkeparti, som jo er regjeringens grunnlag for å få et flertall i Stortinget, mener at dette er kritikkverdig. Betyr det at det er regjeringens – Høyres og Fremskrittspartiets – syn som er regjeringens konklusjon, og som en nå skal gå videre med, eller er det konklusjonen til flertallet i Stortinget, nemlig at dette var kritikkverdig, som regjeringen skal jobbe videre ut fra? Hvilket av de grunnlagene er det statsråden nå skal jobbe videre på?

Statsråd Sylvi Listhaug [14:17:23]: Jeg går selvfølgelig videre med det som Stortinget nå vedtar, og det er at vi ikke skal sende et nytt brev. Men jeg merker meg selvfølgelig de andre merknadene som har kommet fra komiteen.

Så er jeg opptatt av at vi skal få fram denne saken før sommeren, slik at Stortinget kan starte behandlingen av spørsmålet om priskontroll og få en avgjørelse av det.

Knut Storberget (A) [14:17:55]: Det å henstille om ikke å legge avgjørende vekt på prisinstrumentet er etter mitt skjønn å sette til side prisreguleringsinstituttet. Hvis ikke det skal ha avgjørende vekt, får det ikke nevneverdig vekt i konsesjonssaker, så slik sett er saken viktig.

Så er det tydeligvis en redningsplanke fra statsrådens side at hun argumenterer med at dette bare er en henstilling og ingen instruks – jeg ser hun nikker. Men er det altså slik at man mener at man fra en statsråds og en regjerings side kan henstille om en forvaltning av en lov som er i strid med loven? Det er ikke noe mer fortjenstfullt å henstille til kommuner om å opptre i strid med loven, enn om man bruker instruks.

Mitt spørsmål er: Vil det være lettere å henstille overfor dem som skal forholde seg til loven, om ikke å gjøre det, enn å instruere dem?

Statsråd Sylvi Listhaug [14:18:56]: Som jeg sa, er det stor forskjell på å si at du skal se vekk fra pris som et element, og til å henstille om ikke å legge avgjørende vekt på pris. Det var det som var poenget i det brevet som gikk til kommunene. Jeg mener at det var et brev som var nødvendig, fordi vi var redd for at omsetningen av landbrukseiendommer stoppet opp. Jeg er glad for at kommunene nå ser ut til å behandle disse sakene på en god måte. Det er det politiske flertallet i den enkelte kommune som ofte avgjør om en har en liberal holdning, eller om en har en mer restriktiv holdning i konsesjonssaker. Derfor mener jeg at det er behov for å se på hele priskontrollen, og den saken kommer til å bli fremmet av regjeringen før sommeren.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Martin Kolberg (A) [14:19:54]: Det er ikke riktig, som det hevdes fra enkelte representanter i denne debatten, at dette ikke er et viktig spørsmål. Dette er et veldig viktig prinsipielt spørsmål, for det handler om forholdet mellom regjering og storting, og det handler om forståelsen av balansen mellom dem. Det er heller ikke riktig, som det hevdes fra enkelte representanter, at dette gjøres for å plage statsråd Listhaug. Dette gjøres rett og slett for å være helt trygg på at regjeringen fra en mindretallsposisjon forstår at de må følge det som er Stortingets bestemmelser, lover og vedtak. Det har ikke skjedd i dette tilfellet. Det er det som er saken. Og det er helt åpenbart at et flertall i denne salen har den oppfatningen. Den har også vært helt tydelig i kontroll- og konstitusjonskomiteen, og det er i den sammenhengen jeg deltar i denne diskusjonen, for i kontroll- og konstitusjonskomiteen var det hele tiden et stort flertall som hadde forståelsen av at dette var et helt åpenbart brudd. De eksemplene statsråden har brukt i denne debatten på at dette har skjedd før, er drevet tilbake – det er ikke relevante eksempler.

Jeg har sittet og hørt hele debatten for å høre om statsråden var villig til å vise noen form for ydmykhet. Det har hun dessverre ikke gjort. Det foranlediger at jeg må si her nå at jeg vil ta initiativ til at denne saken tas opp igjen i kontroll- og konstitusjonskomiteen ved første anledning. Det foranlediges også av representanten Bakke-Jensens – jeg blir kanskje klubbet for dette uttrykket, men jeg sier det allikevel – lemfeldige måte å omtale en veldig seriøs politisk sak på. Jeg kan ikke som leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen akseptere det, og vi er nødt til å gå videre med saken fra det synspunktet. For denne saken handler om at det er helt åpenbart at her har regjeringen kjørt dobbelt. Det er en ærlig sak at statsråd Listhaug har et annet politisk syn på hvordan landbruket skal utvikle seg – jeg understreker det, det er en ærlig sak. Men det går ikke an å ta innersvinger i forhold til Stortingets flertall. Det som framkommer av brevene til kontroll- og konstitusjonskomiteen, er jo at det redegjøres for Solberg-regjeringens politiske plattform, som sier at man ønsker en forandring på dette området. Da må man komme til Stortinget med loven og ikke forskuttere det. Dessuten, og det får bli det siste jeg sier, handler det om at dette har regjeringen også gjort på andre områder – jeg viser til snøscootersaken og ferdselsloven. Vi kan ikke ha en utvikling der en mindretallsregjering opererer på denne måten. De må komme hit, få saken diskutert og votert over. Da er vi klare og respekterer det som er konklusjonen, men ikke når man forsøker å omgå loven uten å ha Stortingets flertall. Derfor må vi komme tilbake til denne saken. Statsråden nikker nå til meg, og det er et uttrykk for at det absolutt er behov for å gjøre det.

Frank Bakke-Jensen (H) [14:23:31]: Dette skal vi gjøre rimelig kort. Jeg har ikke sagt fra denne talerstolen at man skal se bort fra loven. Jeg har sagt at min oppfatning av det statsråden har gjort, er at det er innenfor loven – loven gir rom for skjønn.

Så til representanten Kolberg, som omtaler mitt innlegg som lemfeldig behandling av saken. Lemfeldigheten her har ligget i de rød-grønne representantenes forsøk på å hente ut tre linjer fra merknadene og løfte dem fram som det eneste som er sagt i denne saken. Men den totale behandlingen i komiteen og voteringsresultatet sier at det er flertall for å vedlegge saken protokollen. Høyre og Venstre har gitt uttrykk for at de vil være konstruktive, og man avventer det som er den egentlige saken – det at det kommer en lov til Stortinget. Lemfeldigheten her ligger etter min mening i at opposisjonen bruker tre linjer der man er enige om en liten del av saken og påstår at det er det hele i denne saken. Men komitébehandlingen og komiteens innstilling viser at flertallet sier at man skal være konstruktiv og gå videre.

Knut Storberget (A) [14:25:22]: Foregående taler framstiller det som om denne saken dreier seg om mye mer enn den saksbehandling vi har sett fra statsrådens side, knyttet til det brevet som ble sendt i desember, og at det mye mer er diskusjonen rundt prisregulering som sådan, som jo statsråden og regjeringspartiene har varslet skal komme tilbake til Stortinget, og at vi da i så måte plukker ut noen linjer. Det er ikke riktig. Det dette forslaget dreier seg om, er jo nettopp den saksbehandlinga vi fikk fra Landbruksdepartementet før jul, da brevet gikk ut. Dokument 8-forslaget som ligger til grunn, går jo nettopp på at man skal presisere overfor kommunene og fylkeskommunene at det er konsesjonslovens bestemmelser som gjelder. Så forslaget i denne saken dreier seg ikke om å gjøre endringer i nærværende lov, som vi venter på skal bli saksbehandlet når det måtte komme til Stortinget. Det er jo derfor de linjene som representanten Bakke-Jensen peker på, er særdeles viktige i saken, der et flertall sier at det er «uryddig av regjeringen å sende brev til kommuner, fylkeskommuner og SLF om å se bort fra konsesjonsloven § 9 første ledd». Det sier et flertall i Stortinget, knyttet til denne saken, knyttet til kjernen i saken. I så måte er det med en viss undring jeg ser at man mangler den ydmykheten man etter mitt skjønn skal ha overfor et flertall i Stortinget i en sak som flertallet oppfatter som særdeles viktig. I så måte deler jeg representanten Hjemdals syn i hennes innledning til debatten her i dag, der hun påpeker at for henne er det loven som er viktig, at den står øverst. Og det er jo en del av det parlamentariske å nettopp gripe det an på den måten. Det er i dette hus man bestemmer hvordan landet skal styres. Hvis regjeringen på mange måter ikke klarer å forholde seg til det, har man et kortvarig liv i sikte.

Det er jo sånn at både når vi sjøl og andre roter, mener vi at det bør ryddes opp, så den invitten til å skape en presisering overfor kommunene skulle ikke være nevneverdig vanskelig å få til når man har et flertall i Stortinget som mener at det er uryddig saksbehandling. Igjen oppfordrer jeg aktører til å bidra til det.

Så pekes det på at man kan rydde opp ved den framtidige behandlinga av prisregulering. Det stiller jeg meg noe undrende til, men hvis det er tilfellet, har jeg jeg et spørsmål til statsråden som jeg ber henne svare på. Det er varslet at denne saken skal komme i vårsesjonen. Det vil være viktig at den da kommer raskt, slik at vi får behandlet dette spørsmålet før Stortinget tar sommerferie. Mitt spørsmål, som jeg ber om å få svar på, er: Når kommer den loven? Og forutsetter man da at Stortinget får tid til å behandle saken før Stortinget tar ferie, slik at kommunene får klarhet i hva som faktisk er gjeldende lov?

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Geir Pollestad (Sp) [14:28:45]: Jeg er enig med forrige taler i at denne debatten har vist at en tar lett på den relativt krasse kritikken som flertallet har gitt i merknadene, og at en ikke forstår alvoret i saken.

Så er det feil, som representanten Bakke-Jensen har hevdet flere ganger, at selv om et stort flertall mener at det er gode grunner til å se på reguleringen av priskontrollen i konsesjonsloven på ny, så er det overhodet ikke noe klarsignal til å endre loven og praktiseringen av den på den måten som Stortinget har vedtatt. Jeg reagerer også på at innleggene fra Bakke-Jensen er overfladiske, korte og lette, og jeg registrerer at et av regjeringspartiene lar være å delta i debatten.

Representanten Kolberg var inne på at statsråden ikke har tatt tilstrekkelig inn over seg den merknaden som står, og jeg merker meg at det varsles nye runder i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Jeg synes det er synd at denne saken havner der på ny, og når en ser at den merknaden som vi har skrevet, ikke har hatt den virkningen som en ønsket, er det vel en løsning til. Saken kan løses ved at et flertall sørger for at det forslaget til vedtak som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har fremmet i saken, faktisk får flertall i Stortinget, slik at en slipper å ha en situasjon som er uryddig, og som det er hevet over enhver tvil at norske kommuner er usikre på hvordan de skal forholde seg til framover.

Statsråd Sylvi Listhaug [14:30:50]: Saken kommer til Stortinget i midten av juni, etter planen, så det blir da opp til Stortinget å bestemme hvor raskt det kan behandle den. Det får en komme tilbake til i komiteen.

Jeg vil også understreke at jeg ikke tar lett på den kritikken som jeg har fått, men jeg mener det også er grunnlag for å legge merke til den redegjørelsen som er gitt, der jeg viser til flere andre tilfeller under både Bondevik I-regjeringen, Bondevik II-regjeringen og andre regjeringer der en har sendt brev til kommunene med henstilling, før lov er blitt vedtatt.

Til slutt vil jeg si at den henstillingen som er sendt til kommunene, kan de velge å følge, eller de kan velge å se bort fra den. Det blir opp til de lokale myndighetene å bestemme. Jeg ser fram til at saken om priskontrollen kommer til Stortinget og til at vi skal få behandlet den og diskutert den i sin fulle bredde ved en senere anledning.

Presidenten: Presidenten velger å gjøre oppmerksom på § 30 i forretningsordenen, Særlig om komiteenes behandling av representantforslag, hvor det helt klart står:

«I alle andre tilfeller gis det innstilling om at representantforslaget vedlegges protokollen, eventuelt i tillegg til andre forslag.»

Presidenten sier dette fordi dette var en endring som ble gjort i forretningsordenen høsten 2013, så vidt presidenten husker, og det er det som er den vanlige prosedyren.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.