Presidenten: Jeg gir ordet til Jenny Klinge, som får ordet på vegne av sakens ordfører, Geir Inge Lien.
Jenny Klinge (Sp) [14:01:08]: Som saksordførar i denne saka har eg gleda av å leggje fram ei samrøystes innstilling frå komiteen. I det alt vesentlege kan eg vise til komiteen sine merknadar, men eg finn likevel grunn til å kome med nokre ytringar sjølv.
Elektronisk tinglysing har vore forsøkt som ei prøveordning overfor enkelte profesjonelle brukarar ved tinglysing av pengehefte. Statens kartverk har over lengre tid brukt mykje ressursar på å innarbeide denne ordninga. Dei erfaringane ein har gjort seg, har stort sett vore positive. Det er bra. Det grundige forarbeidet dannar no grunnlaget for varige ordningar.
Vi lever i ei tid kor kommunikasjon med det offentlege blir meir og meir digitalisert. Innbyggjarane forventar òg i større grad elektronisk kommunikasjon og tilgjengelegheit frå det offentlege.
Endringane komiteen tilrår Stortinget å gjere i tinglysingslova, er nødvendige og tidsriktige. Ei reform med elektronisk tinglysing er framtidsretta. Å ha ei velfungerande tinglysingsordning er kjernen i ein velfungerande finansmarknad. Det at ein kan få rettsvern for eigne disposisjonar, er ein tryggleik både for han som er gjeven rettar, for kreditorar og for tredjemenn. Den dagen ordninga med rettsvern blir svekt, vil berebjelken i velferdsstaten falle ut.
Det har for meg vore viktig ikkje å leggje til rette for ordningar som kan svekkje truverdet til grunnboka. Eg meiner at det lovforslaget Stortinget no har til behandling, nettopp bidreg til å sikre at grunnboka òg i fortsetjinga vil vere truverdig. Ny teknologi og ny behandlingsmåte kan òg bli anvendt på etablerte ordningar.
Reforma legg no opp til at brukarane skal kunne registrere rettsstiftingar elektronisk, ein skal sleppe å sende papira inn til tinglysingsmyndigheita. Opptakta til denne utviklinga la ein etter mi meining allereie då ein vedtok å samlokalisere tinglysing av fast eigedom ved Statens kartverk.
For meg har det vore viktig at ein framleis kan få tinglyst dokument på tradisjonell måte ved å sende inn på papir. Dette er ei ordning som ein må forvente at mange vil bruke i overskodeleg framtid. Ingen skal føle seg ekskludert frå å kunne tinglyse. Andre land, som t.d. Danmark, valde – då dei gjennomførte reforma – å seie at alt skulle skje elektronisk. Det trur eg var uheldig.
No er det slik at mykje arbeid står igjen før ordninga kan tre i kraft fullt ut. Mange avklaringar skal bli gjorde gjennom forskriftsarbeid, og eg vil her særleg trekkje fram problemstillinga knytt til elektronisk signatur. Eg forventar at regjeringa gjer eit grundig arbeid når det gjeld dette. Her må ein sikre lesinga, slik at ein slepp å kome i situasjonar som aukar faren for identitetstjuveri og anna svik.
Eg ser fram til at ordninga vil tre i kraft, og eg vil følgje forskriftsarbeidet til regjeringa tett.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i tinglysingsloven mv. (elektronisk tinglysing)
I
I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing gjøres følgende endringer:
§ 4 skal lyde:
Registerføreren skal føre et tinglysingsregister for fast eiendom, grunnboken.
Grunnboken kan føres som et elektronisk register.
§ 4 a oppheves.
§ 5 skal lyde:
Tinglysing foregår ved at dokumentet registreres i grunnboken.
§ 6 skal lyde:
Den som forlanger noe tinglyst, skal sende dokumentet til tinglysingsmyndigheten. Dokumentet kan sendes elektronisk i den form og med den fremgangsmåte som er bestemt av departementet. Skriftlighetskrav i lov eller avtale er ikke til hinder for slik elektronisk innsending. Ved elektronisk innsending av et dokument skal det benyttes en betryggende metode som autentiserer innsenderen og sikrer meldingens integritet. Departementet fastsetter ved forskrift hvilke krav som gjelder for elektronisk kommunikasjon ved tinglysing, herunder regler om signering, vitnepåtegning, autentisering, integritet, bruk av elektronisk sertifikat og konfidensialitet og regler som stiller krav til produkter, tjenester og standarder som er nødvendige for slik kommunikasjon, og regler om erstatningsansvar for sertifikatutsteder.
Departementet kan i forskrift fastsette krav om innlevering av gjenpart av dokumentet som skal tinglyses, at gjenparten skal være bekreftet, hvem som kan gi slik bekreftelse og hvordan gjenparten skal oppbevares.
§ 7 skal lyde:
Et dokument som kreves tinglyst, skal registreres når det kommer inn. Departementet fastsetter i forskrift et klokkeslett for når et dokument som ikke er sendt inn elektronisk, skal regnes som registrert etter loven her. Frem til det er avgjort at vilkårene for registrering er oppfylt, skal det fremgå at registreringen ikke er endelig.
Er det åpenbart at dokumentet ikke kan tinglyses, kan det uten at det registreres, returneres til den som har krevd tinglysing. Han skal samtidig gjøres kjent med hvorfor dokumentet ikke kan tinglyses, og med at det ikke er registrert. Likeså skal han gjøres kjent med at dokumentet vil bli registrert dersom dette kreves. Framsettes slikt krav, registreres dokumentet fra det tidspunktet kravet kommer inn, jfr. første ledd.
Foreligger vilkårene for tinglysing, skal dokumentet registreres endelig i vedkommende tinglysingsregister innen to uker etter registreringstidspunktet.
Foreligger ikke vilkårene, skal dokumentet nektes tinglyst. Avgjørelsen treffes på grunnlag av dokumentet selv og de andre dokumenter og bevis som foreligger. Når registerføreren finner grunn til det, kan han selv innhente opplysninger.
Departementet kan bestemme at opplysninger eller attester som det finner nødvendig av hensyn til registerførerens kontroll, skal gis på fastsatt måte. Departementet kan også gi forskrift om gjenpart av hjelpedokument.
§ 9 første ledd skal lyde:
Blir et dokument nektet tinglyst, gjøres anmerkning om det i grunnboken. Den som har forlangt tinglysingen, skal straks underrettes om nektelsen og grunnen til den samt om adgangen til anke og fristen for det. Underretningen sendes elektronisk til avsenderens oppgitte elektroniske adresse, eller i rekommandert brev til avsenderens postadresse dersom saken er innkommet på papir. Er det andre som saken direkte gjelder, skal slik underretning samtidig gis til dem.
§ 10 a første ledd skal lyde:
Erklæres anke over at et dokument er nektet tinglyst etter utløpet av fristen etter § 10 første ledd første punktum, kan anken ikke tas til følge dersom dette kan medføre tap for noen som i god tro har fått registrert et dokument etter at det dokument som ble nektet tinglyst, var registeret.
§ 10 a annet ledd første og annet punktum skal lyde:
Er det senere registrerte dokument en pantobligasjon som følger reglene for omsetningsgjeldsbrev, kan en anke heller ikke tas til følge dersom dette kan medføre tap for noen som i god tro har ervervet obligasjonen etter utløpet av fristen i § 10 første ledd første punktum. Innehaveren av en slik pantobligasjon som er registrert etter det dokument som anken gjelder, plikter etter pålegg av registerføreren å innlevere obligasjonen til påtegning om anken eller til oppbevaring under saken.
§ 11 skal lyde:
For ethvert dokument som er tinglyst, gir registerføreren attest om tinglysingen og en bekreftet utskrift av grunnboken for vedkommende registerenhet.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om hva attestene skal inneholde av anmerkninger og på hvilken måte de skal gis.
Departementet kan gi forskrift om melding til rettighetshaveren når det blir tinglyst rettsstiftelser eller sletting av et dokument på registerenheten.
§ 12 skal lyde:
Såfremt ikke annet er bestemt ved lov, kan et dokument bare registreres i grunnboken når det går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller oppheve en rett som har til gjenstand en fast eiendom.
§ 13 skal lyde:
Gir dokumentet uttrykk for en rettshandel, kan det ikke registreres i grunnboken uten at utstederen har grunnbokshjemmel eller samtykke av hjemmelshaveren.
Et tvangssalgsskjøte kan ikke registreres dersom hjemmelshaveren på det tidspunkt avgjørelsen om tvangssalg ble registrert, ikke var saksøkt under tvangssalget eller var varslet om salget etter tvangsfullbyrdelsesloven § 11-8 første ledd. Erklæring om overføring til panthaver etter konkursloven § 117c kan bare registreres dersom konkursskyldneren var hjemmelshaver på det tidspunkt konkursåpningen ble registrert.
Et skifteskjøte kan ikke registreres dersom den hvis midler skiftes, mangler grunnbokshjemmel.
Når det ikke er bestemt ved lov, kan en dom ikke registreres, medmindre den er bindende for en som har grunnbokshjemmel.
Dokumenter vedrørende rettshandler som krever samtykke eller tingrettens tillatelse etter ekteskapsloven, kan bare registreres når samtykke eller endelig tillatelse foreligger.
Et dokument som gjelder sameiernes felles rettigheter og plikter i et eierseksjonssameie, kan registreres i grunnboken hvis det er underskrevet i samsvar med eierseksjonsloven § 43 første ledd eller av hjemmelshaverne til alle seksjonene.
§ 15 annet ledd skal lyde:
Er en leierett til en del av eiendommen registrert i grunnboken og den grunn som leieretten omfatter, i medhold av bestemmelser som departementet gir, behandles som en særskilt eiendom og har eget blad i grunnboken, regnes den som har grunnbokshjemmel til leieretten også for å ha grunnbokshjemmel som eier av bygninger på den leiede grunn.
§ 17 første punktum skal lyde:
Skal et skjøte eller pantedokument som ikke er utstedt av offentlig myndighet, kunne registreres i grunnboken, må underskriften være bekreftet i samsvar med forskrifter gitt av departementet.
§ 18 første ledd skal lyde:
Dersom registerføreren blir oppmerksom på at en innføring i grunnboken er uriktig, eller at det på annen måte er gjort feil, skal han rette feilen. Har noen på grunn av feilen fått uriktig opplysning, skal registerføreren så vidt det er mulig gi ham underretning om rettelsen i rekommandert brev eller på annen betryggende måte.
§ 18 nytt annet ledd skal lyde:
Departementet kan fastsette forskrift om retting av et dokument som overfører hjemmelen til fast eiendom, og om betaling av tinglysingsgebyr for slik retting. Første ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
§ 18 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 20 skal lyde:
Når et dokument er registrert, går det rettserverv som dokumentet gir uttrykk for, i kollisjonstilfelle foran rettserverv som ikke er registrert samtidig eller tidligere.
Rettserverv som er registrert samtidig, er likestillet.
Utleggs- og arrestforretninger går foran andre rettserverv som er registrert samme dag. Er flere utleggsforretninger registrert samme dag, går den eldste foran.
§ 21 første ledd skal lyde:
Et eldre rettserverv går uten hensyn til § 20 foran et yngre, dersom dette er stiftet ved rettshandel og erververen da hans rett ble registrert, kjente eller burde kjenne den eldre rett.
§ 21 tredje ledd første punktum skal lyde:
Rettsstiftelse som skjer gjennom forbehold ved avhendelse eller annen eiendomsovergang, går uten hensyn til § 20 foran rettserverv som utledes fra den nye eier såfremt forbeholdet enten fremgår av den nye eiers hjemmelsdokument eller registreres senest samme dag som dette.
§ 23 skal lyde:
For at en rett som er stiftet ved avtale, skal kunne stå seg overfor konkurs, må rettsstiftelsen utenfor de tilfeller som er nevnt i § 21 tredje ledd og § 22, være registrert senest dagen før konkursåpningen. Har det vært åpnet forhandling om tvangsakkord under en umiddelbart forutgående gjeldsforhandling, jf lov om fordringshavernes dekningsrett § 1-4 sjette ledd, må rettsstiftelsen være registrert senest dagen før åpningen av forhandling om tvangsakkord. Når rettsstiftelsen er foretatt med samtykke av gjeldsnemnda, er likevel dens gyldighet overfor konkursboet ikke avhengig av tinglysing.
For at en rett som er stiftet ved avtale, skal kunne stå seg ved tvangsakkord, må rettsstiftelsen utenfor de tilfeller som er nevnt i § 21 tredje ledd og § 22, være registrert senest dagen før åpningen av forhandling om tvangsakkord.
§ 24 skal lyde:
Når et dokument som ikke er registrert endelig, senere nektes tinglyst, blir det ved anvendelsen av §§ 20 og 23 å anse som om det ikke hadde vært registrert.
§ 25 skal lyde:
Dersom et dokument er registrert endelig i grunnboken på uriktig måte eller ikke er registrert endelig to uker etter at det ble registrert i grunnboken, kan det ved dom bestemmes at dokumentet skal stå tilbake for et senere tinglyst rettserverv ved avtale. Vilkårene for dette er
a) at erververen av den senere tinglyste rett var i god tro da dokumentet ble registrert,
b) at erververen om hans rett skulle stå tilbake, ville bli voldt uforskyldt tap fordi han har stolt på grunnboken, og
c) at tapet for erververen ville være vesentlig større enn for den annen om dennes rett måtte vike, eller at det ville føre til vesentlige forstyrrelser i senere tinglyste rettsforhold om den tinglyste, men feilaktig registrerte rettighet skulle gå foran.
§ 26 oppheves.
§ 27 første ledd første punktum skal lyde:
Overfor den som har tinglyst en rett han har ervervet ved avtale med innehaveren av grunnbokhjemmelen, og som var i god tro da dokumentet ble registrert, kan den innsigelse at grunnbokhjemmelen skyldes et ugyldig dokument, ikke gjøres gjeldende.
§ 28 tredje ledd skal lyde:
For å avbryte fristen i første ledd må den nye tinglysingen inneholde en uttrykkelig gjentagelse av den opprinnelige rettsstiftelsen. Som uttrykkelig gjentagelse av rettsstiftelsen regnes forhøyelse av beløpet i et pantedokument.
§ 34 første ledd første punktum skal lyde:
I Løsøreregisteret kan registreres dokumenter som ikke er nevnt i § 12, dog bare såframt tinglysingen ved lov er tillagt rettsvirkning, eller tinglysing er pålagt ved lov.
§ 35 skal lyde:
Når noen lider uforskyldt tap på grunn av tinglysingsfeil, har han rett til erstatning av staten såfremt tapet skyldes
a) at han har stolt på en tinglysingsattest,
b) at et dokument ikke er blitt tinglyst eller er blitt tinglyst for sent,
c) at et dokument efter § 25 må stå tilbake for et senere tinglyst dokument,
d) at et dokument som nevnt i § 27 annet ledd er blitt tinglyst og noen i god tro har fått registrert en rett han har ervervet ved avtale i tillit til at det tinglyste dokument var gyldig.
§ 37 annet ledd skal lyde:
Når en frist skal regnes fra tinglysingen av et dokument, regnes fristen fra den dagen dokumentet ble registrert.
§ 38 første ledd første punktum skal lyde:
Departementet kan gi nærmere forskrifter om hvordan grunnbok og Løsøreregisteret skal innrettes og føres, og om framgangsmåten for øvrig ved tinglysing.
II
I lov 1. juli 1927 nr. 1 om registrering av elektriske kraftledninger gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Tinglysingsmyndigheten skal føre et register (kraftledningsregistret) for høyspente sterkstrømsledninger som er anlagt for statens regning eller med hjemmel av en konsesjon. Departementet kan nærmere bestemme hvor slik registrering skal skje.
Tinglysingsloven §§ 2 og 3 og kapittel 2 gjelder tilsvarende så langt de passer. Kongen kan i forskrift fravike bestemmelsene i tinglysingsloven.
§ 3 annet ledd skal lyde:
Kongen gir forskrifter om hvilke oplysninger begjæringen skal inneholde og hvilke dokumenter og attester som skal følge med, samt nærmere regler om innretningen av kraftledningsregistret.
§ 8 oppheves.
§ 9 skal lyde:
Tinglysingsloven §§ 20-23 får tilsvarende anvendelse for så vidt angår rettsvirkningen av registreringen.
III
I lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag gjøres følgende endringer:
§ 6-4 overskriften og første ledd skal lyde:
§ 6-4 Registreringstidspunktet
(1) Eit rettserverv skal registrerast når krav om registrering kjem inn. Departementet fastset i forskrift eit klokkeslett for når eit rettserverv som ikkje er sendt inn elektronisk, skal reknast som registrert etter lova her.
§ 6-5 annet ledd skal lyde:
(2) Kolliderer fleire registrerte rettserverv, blir rekkjefølgja avgjord etter tidspunktet for registreringa. Rettserverv som er registrerte samtidig, er likestilte.
§ 6-5 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Utlegg og arrest går framom andre rettsstiftingar som er registrerte same dagen. Er fleire utlegg registrerte same dagen, går det eldste først.
§ 6-17 annet ledd oppheves.
IV
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.
2. For pantattest som er utstedt før lovens ikrafttredelse, gjelder reglene i tinglysingsloven § 35 og burettslagslova § 6-17 annet ledd slik bestemmelsene lød før ikrafttredelsen av loven her.
3. Departementet kan gi nærmere overgangsbestemmelser.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.