Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.
Presidenten vil videre foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Fredric Holen Bjørdal (A) [17:54:32]: (ordførar for saka): Prop. 73 L frå regjeringa inneheld ein del føreslåtte endringar i ferielova. Desse er eit resultat av EUs arbeidstidsdirektiv, som er innlemma i EØS-avtalen, m.a. blir det fastsett krav om at arbeidstakar skal sikrast ein årleg betalt ferie på minst fire veker. Dette direktivet har Noreg implementert, og det har vore gjeldande her til lands i mange år. Men EU-domstolen har dei siste åra avsagt fleire dommar om artikkel 7 i direktivet, og det gjer det nødvendig å endre den norske ferielova. Med domstolens presiseringar viser det seg at nokon av våre ordningar bryt med direktivet, f.eks. er vilkåret i gjeldande norsk rett om minst seks dagar arbeidsuførleik for å få utsett ferie, ikkje i tråd med arbeidstidsdirektivets artikkel 7 nr. 1. EU-domstolen er klar på at retten til fire veker betalt ferie kvart år er absolutt, og arbeidstakar skal ikkje tape denne retten ved sjukdom uansett om det oppstår i forkant eller i løpet av ferien. Dette meiner komiteen er ei god presisering frå EU. Heile komiteen er av den oppfatninga at å endre ferielova § 9 nr. 1 andre ledd vil styrke arbeidstakaranes rett til ferie og i enda større grad enn i dag underbyggje det som er ferielovas føremål og intensjon om restitusjon og kvile for arbeidstakarar.
Proposisjonen frå regjeringa går rett nok noko lenger enn det direktivet krev, og nokon arbeidsgjevarorganisasjonar meiner at manglande særregulering for lovbestemd ferie utover direktivets krav inneber ei unødvendig overoppfylling av direktivet. Til det vil eg understreke at det er viktig ikkje å lage eit meir komplisert regelverk enn strengt nødvendig, og komiteen støttar derfor regjeringas haldning om ikkje å innføre særreglar for ulike typar lovbestemd ferie.
Det andre ein har konkludert med, er at ferielova i dag gjev større moglegheiter til å få utbetalt feriepengar enn det er anledning til etter arbeidstidsdirektivets artikkel 7. ESA har konkludert med at dette er i strid med nemnde artikkel. Komiteen er derfor nøydd til å seie seg einig med regjeringa i at moglegheita til å få utbetalt feriepengar framfor å avvikle ferie må falle bort, også når det skuldast sjukdom eller foreldrepermisjon. Også her er det viktig med eit enkelt og føreseieleg regelverk. Komiteen ønskjer derfor ikkje å foreslå særreglar for utbetaling av feriepengar for lovfesta ferie utover direktivets krav.
Så har det vore ein diskusjon i komiteen om det kan slå uheldig ut for arbeidstakarar at lova trer i kraft frå 1. juli, midt i eit kalenderår. Fleirtalet i komiteen tilrår at ein held på 1. juli 2014 som tidspunkt for å late lova tre i kraft. Grunngjevinga for det er at dei føreslåtte endringane, slik som vi ser det, vil styrkje arbeidstakaranes rett til ferie i forbindelse med sjukdom. Det vil vere ein fordel for desse om det allereie frå 1. juli i år blir mogleg å få utsett ferien, viss dei blir sjuke. I tillegg er dagens reglar i strid med arbeidstidsdirektivet, og vi bryt dermed våre forpliktingar etter EØS-avtalen. Dette talar sterkt for at reglane bør endrast så snart som råd, slik at norsk regelverk blir i samsvar med direktivet. Dette gjeld sjølv om forslaget vil kunne ha nokre økonomiske konsekvensar for arbeidsgjevarar og det offentlege.
Dei andre endringane og forslaga som denne samleproposisjonen legg opp til, er det semje om i komiteen, så for å spare tid på ein lang møtedag, skal ikkje eg kommentere det ytterlegare.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:58:30]: Jeg vil takke saksordføreren for en grei tilråding.
Som det ble sagt, er dette en tilpasning til EØS-avtalen og EUs arbeidstidsdirektiv. Det er slik at etter gjeldende norsk rett må en ha seks dager arbeidsuførhet for å få utsatt ferien. Som nevnt, fire ukers betalt ferie er absolutt, og det vil da styrke arbeidstakers situasjon.
Senterpartiet har et alternativt forslag. Det gjelder tidspunktet. I proposisjonen blir det foreslått at lovendringa i ferieloven skal gjelde fra 1. juli 2014. Når det blir foreslått at den endringa skal gjelde fra midten av et kalenderår, vil det for 2014 ikke være samsvar mellom den perioden arbeidstaker skal ta ut ferien, og tidspunktet de nye endringene skal gjelde for. Vi mener at det er uheldig at en gjør endringer for den enkelte arbeidstaker, og at det bare skal gjelde for deler av ferien den enkelte tar ut i 2014. Dette er svært kompliserende, og vi foreslår derfor at endringene i ferieloven først blir gjeldende fra 1. januar 2015. Dette er uproblematisk for arbeidstaker, det strammer ikke inn noen rettigheter. Det er billigere for arbeidsgiver, det er mindre administrasjonskostnader – og det er det vi legger vesentligst vekt på – og det er helt uproblematisk med henblikk på EØS-avtalen om en utsetter dette ytterligere et halvt års tid.
Jeg vil bare si at jeg er overrasket over regjeringspartiene, som går inn for å endre dette midt i et år. Vi har hatt mange diskusjoner i Stortinget i forbindelse med mange ordninger, hvor en har fått fram de kompliserende forhold – for at en gjør sånne ting. Jeg må si at det vel er noe lite gjennomtenkt over det som regjeringa har kommet med på dette punktet, ut fra hva som er sagt i denne salen tidligere.
Jeg vil til slutt gå inn på at ved en inkurie har teksten i forslaget fra Senterpartiet blitt feil. Forslaget gjelder tilrådningens VIII, om ikrafttredelsen, og skal lyde som følger:
«Endringene under I–VI trer i kraft fra 1. januar 2015. Endringene under VII trer i kraft straks.»
Jeg ber om at dette blir korrigert til voteringa.
Jeg tar med dette opp forslaget fra Senterpartiet.
Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har tatt opp det forslaget han selv refererte.
Det opprinnelige forslaget vil bli korrigert.
Statsråd Robert Eriksson [18:01:06]: La meg først gi honnør til saksordføreren, som på en glimrende måte la frem saken og de vurderingene som foreligger fra regjeringens side, og som en enstemmig komité har sluttet seg til.
Bare noen ord til det som representanten Lundteigen tok opp. Her snakker vi om å styrke arbeidstakernes rettigheter. Det blir gjort med den nye endringen. Jeg tror det er viktig at man får dette på plass så fort som overhodet mulig. Det er heller ikke noe urovekkende i det.
Når det gjelder ikrafttredelsestidspunktet, tenker jeg som så at dette er i forbindelse med akutt sykdom. Om man gjennomfører det med en gang, eller om man venter til 2015, tror jeg ikke har noe å si for den problemstillingen som blir tatt opp. Jeg tror ikke folk evner å planlegge akutt sykdom allerede fra denne sommerferien av. Det tror jeg er noe som oppstår på kort tid – det er det som ligger i ordet «akutt». Dermed synes jeg det er et godt argument for at man bør få dette i gang så fort som overhodet mulig – at vi implementerer dette så fort som overhodet mulig.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.
Votering i sak nr. 18
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i ferieloven mv.
I
I lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie gjøres følgende endringer:
§ 7 nr. 3 andre ledd skal lyde:
Ferie som i strid med lovens bestemmelser eller på grunn av forhold som nevnt i § 9 nr. 1 og 2, ikke er avviklet ved ferieårets utløp, skal overføres til det påfølgende ferieår. Hvis manglende ferieavvikling skyldes arbeidsgiver kan arbeidstaker i tillegg til overføring kreve erstatning etter § 14.
§ 9 nr. 1 andre ledd skal lyde:
Arbeidstaker som har vært helt arbeidsufør i løpet av ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt.
§ 9 nr. 1 tredje ledd oppheves.
§ 9 nr. 3 tredje ledd skal lyde:
På de vilkår som følger av §§ 6 og 7, kan arbeidsgiver legge feriefritid for ett år til tid hvor arbeidstaker utfører førstegangstjeneste i Forsvaret i henhold til lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt.
§ 10 nr. 5 første ledd bokstav b oppheves.
§ 10 nr. 5 første ledd nåværende bokstav c blir ny bokstav b.
§ 11 nr. 2 andre ledd oppheves.
II
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper gjøres følgende endringer:
§ 6-5 første til tredje ledd skal lyde:
(1) Når et selskap tilhører et konsern, kan det inngås skriftlig avtale mellom konsernet og et flertall av dets ansatte, eller mellom konsernet og én eller flere lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte i konsernet, om at de ansatte i konsernet ved anvendelse av § 6-4 skal regnes som ansatt i selskapet.
(2) Når et selskap tilhører et konsern, og det ikke er inngått avtale etter første ledd, kan Kongen etter søknad fra konsernet, et flertall av dets ansatte eller én eller flere lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte i konsernet, bestemme at de ansatte i konsernet ved anvendelse av § 6-4 skal regnes som ansatt i selskapet.
(3) Første og andre ledd gjelder tilsvarende når et selskap tilhører en gruppe av foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
III
I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper gjøres følgende endringer:
§ 6-5 første til tredje ledd skal lyde:
(1) Når et selskap tilhører et konsern, kan det inngås skriftlig avtale mellom konsernet og et flertall av dets ansatte, eller mellom konsernet og én eller flere lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte i konsernet, om at de ansatte i konsernet ved anvendelse av § 6-4 skal regnes som ansatt i selskapet.
(2) Når et selskap tilhører et konsern, og det ikke er inngått avtale etter første ledd, kan Kongen etter søknad fra konsernet, et flertall av dets ansatte eller én eller flere lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte i konsernet, bestemme at de ansatte i konsernet ved anvendelse av § 6-4 skal regnes som ansatt i selskapet.
(3) Første og andre ledd gjelder tilsvarende når et selskap tilhører en gruppe av foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 6-35 nytt femte ledd skal lyde:
(5) Tilhører et selskap et konsern eller en annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, kan det inngås skriftlig avtale mellom konsernet eller gruppen og et flertall av de ansatte, eller mellom konsernet eller gruppen og én eller flere lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte i konsernet eller gruppen, om at de ansatte i konsernet eller gruppen ved anvendelse av første ledd skal regnes som ansatt i selskapet, og at valg etter fjerde ledd skal foretas av og blant de ansatte i konsernet eller gruppen.
Nåværende femte og sjette ledd blir sjette og syvende ledd og skal lyde:
(6) Tilhører et selskap et konsern eller en annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, og det ikke er inngått avtale etter femte ledd, kan Kongen etter søknad fra konsernet eller gruppen, eller et flertall av de ansatte i konsernet eller gruppen eller én eller flere lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte i konsernet eller gruppen, bestemme at de ansatte i konsernet eller gruppen ved anvendelse av første ledd skal regnes som ansatt i selskapet, og at valg etter fjerde ledd skal foretas av og blant de ansatte i konsernet eller gruppen.
(7) Kongen kan ved forskrift, eller ved vedtak i det enkelte tilfelle, gjøre unntak fra bestemmelsene i første og fjerde ledd eller bestemme at sjette ledd skal anvendes overfor deler av konsernet eller gruppen. Kongen kan også gi utfyllende forskrifter til første, fjerde, femte og sjette ledd, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten, om avgjørelse av tvister om valget og om bortfall av verv som medlem av bedriftsforsamlingen. Kongen kan dessuten gi forskrifter om beregning av antallet ansatte og om bruk av gjennomsnittstall.
IV
I lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper gjøres følgende endringer:
§ 2-10 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Tilhører selskapet et konsern eller en annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, kan det inngås skriftlig avtale mellom konsernet eller gruppen og et flertall av de ansatte, eller mellom konsernet eller gruppen og én eller flere lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte i konsernet eller gruppen, om at de ansatte i konsernet eller gruppen ved anvendelse av § 2-9 annet og tredje ledd skal regnes som ansatt i selskapet, og at valg etter § 2-9 annet og tredje ledd skal foretas av og blant de ansatte i konsernet eller gruppen.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd og skal lyde:
(4) Tilhører selskapet et konsern eller annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, og det ikke er inngått avtale etter tredje ledd, kan Kongen etter søknad fra konsernet eller gruppen, et flertall av de ansatte eller én eller flere lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte i konsernet eller gruppen, bestemme at de ansatte i konsernet eller gruppen ved anvendelse av § 2-9 annet og tredje ledd skal regnes som ansatt i selskapet, og at disse seg imellom foretar valg etter § 2-9 annet og tredje ledd.
(5) Kongen kan ved forskrift, eller ved vedtak i det enkelte tilfelle, bestemme at fjerde ledd skal anvendes overfor deler av konsernet eller gruppen. Kongen kan dessuten gi utfyllende forskrift til fjerde ledd, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten, om avgjørelsen av tvister om valget og om bortfall av verv som selskapsmøtemedlem.
V
I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak skal § 20 lyde:
§ 20. Ansattes styrerepresentasjon
Har foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig hatt flere enn 30 ansatte, kan ⅔ av de ansatte kreve at ett styremedlem og en observatør og vararepresentanter velges av og blant de ansatte.
Har foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig hatt flere enn 50 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil ⅓, likevel minst to, av styrets medlemmer med vararepresentanter velges av og blant de ansatte.
Har foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig hatt flere enn 200 ansatte, og det er avtalt at foretaket ikke skal ha bedriftsforsamling, jfr. § 33 annet ledd, skal de ansatte velge ett styremedlem med vararepresentant, eller to observatører med vararepresentanter, i tillegg til den representasjon som følger av annet ledd.
Tilhører foretaket et konsern eller en annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, kan det inngås skriftlig avtale mellom konsernet eller gruppen og et flertall av de ansatte, eller mellom konsernet eller gruppen og én eller flere lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte i konsernet eller gruppen, om at de ansatte i konsernet eller gruppen ved anvendelse av annet og tredje ledd skal regnes som ansatt i foretaket, og at valg etter annet og tredje ledd skal foretas av og blant de ansatte i konsernet eller gruppen.
Tilhører foretaket et konsern eller en annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom felles ledelse, og det ikke er inngått avtale etter fjerde ledd, kan Kongen etter søknad fra konsernet eller gruppen, et flertall av de ansatte eller én eller flere lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte i konsernet eller gruppen, bestemme at de ansatte i konsernet eller gruppen ved anvendelse av annet og tredje ledd skal regnes som ansatt i foretaket, og at valg etter annet og tredje ledd skal foretas av og blant de ansatte i konsernet eller gruppen.
Kongen kan ved forskrift eller ved vedtak i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra første, annet og tredje ledd eller bestemme at femte ledd skal anvendes overfor deler av konsernet eller gruppen. Kongen kan dessuten gi utfyllende forskrifter til bestemmelsene i første til femte ledd, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, om valgmåten, om avgjørelsen av tvister om valget og om bortfall av verv som styremedlem og observatør.
Bestemmelsene i § 21 første ledd om tjenestetidens lengde og § 22 første ledd tredje punktum om fjerning av styremedlemmer, gjelder ikke for styremedlemmer og observatører valgt etter reglene i første til femte ledd.
VI
I lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak skal § 68 lyde:
§ 68. Rett for tilsette til å velje styremedlemmar i konsern og føderative samvirke
(1) Når eit foretak høyrer til eit konsern, kan konsernet og eit fleirtal av dei tilsette, eller konsernet og ein eller fleire lokale fagforeiningar som omfattar eit fleirtal av dei tilsette i konsernet, inngå skriftleg avtale om at dei tilsette i konsernet ved bruk av § 67 skal reknast som tilsette i foretaket.
(2) Når eit foretak tilhøyrer eit konsern, og det ikkje føreligg ei avtale etter første ledd, kan Kongen etter søknad frå konsernet, eit fleirtal av dei tilsette eller ein eller fleire lokale fagforeiningar som omfattar eit fleirtal av dei tilsette i konsernet, fastsetje at dei tilsette i konsernet ved bruk av § 67 skal reknast som tilsette i foretaket.
(3) Første og andre ledd gjeld tilsvarande når eit foretak tilhøyrer ei gruppe av foretak som er knytt saman gjennom eigarinteresser eller sams leiing, medrekna føderativt samvirke.
(4) Kongen kan fastsetje at paragrafen her berre skal gjelde for delar av eit konsern, eit føderativt samvirke eller ei anna gruppe som nemnd i tredje ledd.
VII
I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endring:
§ 7-1 tredje ledd første punktum oppheves. Nåværende annet punktum blir første punktum.
VIII
Loven trer i kraft 1. juli 2014. Punkt VII trer i kraft straks.
Presidenten: Det voteres over I til og med VII.
Votering:
Komiteens innstilling til I til og med VII ble enstemmig bifalt.Presidenten: Under debatten har Per Olaf Lundteigen satt fram et forslag på vegne av Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«VIII
Endringene under I til og med VI trer i kraft fra 1. januar 2015.
Endringene under VII trer i kraft straks.»
Presidenten: Det voteres alternativt mellom VIII og forslaget fra Senterpartiet.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til VIII og forslaget fra Senterpartiet ble komiteens innstilling til VIII bifalt med 96 mot 6 stemmer.(Voteringsutskrift 23.03.34)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget.