Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 20 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter. I tillegg gis statsråden 5 minutters taletid.

Videre vil presidenten foreslå at det innenfor den fordelte taletid blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Magne Rommetveit (A) [19:08:24]: (ordførar for saka): Sjøtransporten er ein viktig del av det norske transportsystemet og står for 92 pst. av godstransporten i utanrikshandelen og 42 pst. av innanlands godstransport. Me ser at godstransporten stadig er aukande, men dessverre er det òg slik at godstransport på veg tek størstedelen av auken.

For å kunna snu denne trenden og for å få ein større del av godsmengda over på sjø er det nødvendig med tiltak som stimulerer til auka lønsemd. Utan politiske grep vil me kunna sjå ei forverring av denne utviklinga.

Stoltenberg-regjeringa fremja i september 2013 ein nærskipsfartsstrategi med tiltak for å få meir gods over på sjø. Satsinga på hamner og farleier vart styrkt med 50 pst. i Nasjonal transportplan. Eg er glad for at sitjande regjering i si erklæring slår fast at satsinga i gjeldande NTP skal vidareførast.

Lostenesta er eit viktig sjøtryggleikstiltak som er finansiert av brukarane. Lostenesta har dei seinare åra stått overfor fleire utfordringar. Stoltenberg-regjeringa sette i 2012 ned eit offentleg utval for å gjennomgå lostenesta, og dette losutvalet var breitt sett saman med aktørar frå heile næringa. Utvalet leverte si innstilling i juni 2013, «Med los på sjøsikkerhet», og utvalet er i stor grad samstemt om korleis den framtidige lostenesta bør sjå ut.

Eg vil nytta høvet her til å gje honnør til regjeringa som, i alle fall til no, har følgt opp førre regjering si satsing på sjøtransport – og altså no Losutvalet si innstilling. For å gje endå meir skryt vil eg også takka komiteen sine medlemar for eit konstruktivt samarbeid, og understreka at det i hovudsak er ein samla komité som står bak innstilling og merknader.

Komiteen er oppteken av å sikra eit høgt nivå på sjøtryggleiken, og av at det vert gjort tiltak innan lostenesta som medverkar til at sjøtransport vert meir attraktivt. Noko usemje er det, og eg reknar med at dei ulike partia gjennom debatten vidare vil gjera nærare greie for sine syn i saka.

Så vil eg gå inn på dei meir faglege sidene ved proposisjonen og meldingsdelen av han. Ein samla komité meiner

• at det skal vera generell lospliktgrense for fartøy over 70 meter

• at ei kostnadseffektiv losordning for fiskefartøy og små fraktefartøy bør varetakast gjennom dei føreslegne endringane i farleisbevisordninga

• at den særskilte losplikta for passasjerfartøy vert heva til 50 meter

• at fartøyet vert underlagt den generelle lospliktgrensa på 70 meter når det ikkje er passasjerar om bord

• at ein får differensiering av restriksjonane for fartøy som fører dei ulike kategoriane av farlege og forureinande stoff

Når det gjeld vurderinga av losplikta sitt geografiske verkeområde, sluttar komiteen seg til hovudregelen om at det skal vera losplikt innanfor grunnlina, og me opnar for mindre justeringar og endringar i lospliktfrie korridorar og losbordingsfelt.

Når det gjeld den særskilte vurderinga om at det vert oppretta eit nytt losbordingsfelt i området Bastøy for hovuddelen av trafikken inn Oslofjorden, spriker det litt i komiteen. Eg vil for eigen del peika på at Arbeiderpartiet ikkje vil ta stilling til flytting av losbordingsfeltet no, men avventa resultatet av den varsla utgreiinga. Me ber regjeringa då, på eigna måte, koma tilbake med tilråding til Stortinget.

Når det gjeld losplikt ved forflytting i hamn, eller forhaling, meiner komiteen at det ikkje er føremålstenleg med losplikt ved korte og tryggleiksmessig uproblematiske forflyttingar i hamn. Landbasert losing vil ikkje kunna erstatta ordinær losing i stort omfang. Ut frå ei samla vurdering av dei økonomiske og tryggleiksmessige konsekvensane vil komiteen derfor ikkje tilrå ei slik løysing for losing.

Tilrådinga rundt farleisbevisordninga er eit av dei viktigaste grepa som vert gjort i meldingsdelen av proposisjonen. Komiteen sluttar seg til Losutvalet si tilråding om at farleisbevisordninga no vert gjort mykje enklare for næringa, og at me no får ei differensiert ordning med tre ulike farleisbevis delt inn i klassar ut frå ei vurdering av risikonivået dei ulike gruppene av fartøya representerer. Komiteen er også oppteken av at ordninga med farleisbevis vert gjort meir fleksibel, slik at fleire kan gjera seg nytte av ordninga. Men uansett, det viktigaste her er at kvalifisering av reiarlaga sine eigne navigatørar gjennom farleisbevis vil ta vare på tryggleiken langs kysten på ein god måte, samstundes som det også er ei ordning som reduserer kostnadene for sjøtransporten og altså gjer han meir konkurransedyktig.

Derfor blir det også viktig med ei vurdering av losavgiftssystemet, som i dag utgjer om lag 700 mill. kr per år. Losavgiftene bør reduserast, og kanskje bør dei fjernast heilt som eit verkemiddel for å nå målsetjinga om å overføre gods frå veg til sjø.

Omorganisering er ofte nødvendig for å gjera ei teneste endå betre, og ein samla komité sluttar seg til avgjerda om at den operative lostenesta skal organiserast som eiga eining direkte underlagt Kystverket sitt hovudkontor, og at forvaltingsoppgåvene skal varetakast av ei anna avdeling, organisasjonsmessig skilt frå loseininga. Her er det likevel viktig å påpeika at eit fleirtal i komiteen understrekar at dette ikkje må bety at all losaktivitet og losformidling vert samla ein stad, men at ein søkjer ei oppgåve- og funksjonsdeling som er mest mogleg føremålstenleg i høve til aktiviteten. Samstundes understrekar dette fleirtalet at dette heller ikkje må innebera at alle forvaltingsoppgåvene vert samla ein stad, men at ein også her søkjer å oppretthalde fag- og kompetansemiljø langs heile kysten. Eg ber om at statsråden spesielt merkar seg dessa føringane frå Stortinget.

Når det gjeld tilbringartenesta, er komiteen noko meir delt i sine merknader. Tilbringartenesta si oppgåve er å frakta losar til og frå losoppdrag, og det er i dag Kystverket sine losbåtar og losbåtførarar, innleigde skyssbåtar med mannskap og innleigde helikoptertenester som utgjer denne tenesta. Hovuddelen vert driven av Kystverket sjølv, med om lag 90 pst. av oppdraga.

Komiteen har merka seg regjeringa si avgjerd om at tilbringartenesta skal konkurranseutsetjast. Komiteen sitt fleirtal er positiv til og pådrivar for denne varsla konkurranseutsetjinga. Frå Arbeidarpartiet si side vil eg understreka at me er skeptiske til dette, og vil visa til at tilbringartenesta også har ei viktig beredskapsmessig rolle fleire stader langs kysten. Me er opptekne av at ei eventuell konkurranseutsetjing må vera basert på faglege og kostnadsmessige kriterium, og ikkje av reint ideologiske årsaker, som mykje kan tyda på no. Me føreset at regjeringa sørgjer for at omorganiseringa av tilbringartenesta kan skje etter reglane om verksemdsoverdraging, og at dei tilsette sine rettar skal ivaretakast på ein god måte.

Me har i Noreg fem sjøtrafikksentralar for overvaking og kontroll med skipstrafikk og annan ferdsel i område der trafikken representerer ein særskilt risiko for sjøtryggleiken og miljøet. Samferdselsdepartementet vil gjennomføra ei utgreiing av ulike alternativ for organisering av sjøtrafikksentralane, inkludert samanslåing. Frå Arbeidarpartiet si side vil me varsla at me går imot å samlokalisera dei fem sjøtrafikksentralane, då desse nettopp er oppretta i område der trafikken representerer ein særskilt risiko for sjøtryggleiken og for miljøet.

Til slutt vil eg gå inn på den lovmessige delen av proposisjonen. Det er jo her sjølve vedtaka kjem. Losutvalet har i NOU 2013: 8 peika på behovet for å oppdatera og modernisera gjeldande loslov og tilhøyrande forskrifter, og lovutkastet som nå ligg føre, er ein tilnærma full gjennomgang av gjeldande lov. Føremålet er å forenkla og modernisera regelverket, og at lovteksten også er harmonisert med ordlyden i hamne- og farvasslova. Her vert også prinsipielle spørsmål løfta frå forskriftsnivå til lovnivå, særleg innanfor det som gjeld farleisbevisordninga.

Det er ein samla komité som sluttar seg til føremålet om at losordninga skal bidra til å redusera risikoen for uønskte hendingar ved sjøtransport, slik at ein unngår skade på liv og helse, miljø og materielle verdiar. Komiteen er derfor svært nøgd med at me nå skal vedta ei oppdatert og ny heilskapleg loslov.

Helge Orten (H) [19:18:10]: Ny loslov og endringer i organiseringa av lostjenesten er et resultat av de forslagene som framkom i NOU 2013: 8 Med los på sjøsikkerhet – Losordningens omfang, organisering og regelverk. Et bredt sammensatt utvalg ga gode anbefalinger som vil modernisere lostjenesten og bidra til fortsatt sikker og trygg sjøtrafikk. Denne proposisjonen følger i stor grad de anbefalingene som NOU-en ga, og som det er relativt bred tilslutning til.

Losordningen skal trygge ferdselen til sjøs og verne om miljøet ved å sørge for at fartøy som ferdes i norske kystfarvann, har navigatører med tilstrekkelig farvannskunnskap og kompetanse. Det er viktig å understreke at losplikten har bred tilslutning fra rederiene og bransjen. Av den grunn er det viktig å sikre at kvaliteten i lostjenesten er god, at den er tilgjengelig og at den blir drevet så effektivt som mulig.

Losplikten kan løses på to måter, enten ved å benytte seg av den offentlige lostjenesten, eller ved å kvalifisere egne navigatører gjennom farledsbevisordningen. Med dagens moderne tekniske utstyr er det kanskje mange som vil hevde at losen er overflødig. Jeg deler ikke det synet. Kjennskap til farleden og kunnskap om sjøtrafikken i de farvannene fartøyene seiler, er viktig for sikkerheten, og losene innehar denne kompetansen. Men det gjør også mange av fartøyenes egne navigatører. Derfor er farledsbevisordningen viktig. Navigatører og skipsførere med lang erfaring er gode loser og både kan og bør kvalifiseres gjennom farledsbevisordningen.

Regjeringa har foreslått å gjøre farledsbevisordningen enklere å bruke for næringa. Det foreslås en differensiert ordning med tre farledsbevisklasser. Hensikten med ordninga er å kvalitetssikre rederienes egne navigatører med nødvendig erfaring og kunnskap til å føre fartøyer i lospliktig område. Endringene som er foreslått, vil gjøre ordninga enklere å bruke og mer fleksibel, samtidig som sikkerheten er godt ivaretatt. Det er forventet at flere kan benytte ordninga, og at det vil gi en besparelse for næringa. Det er viktig at ordninga oppfattes som brukervennlig for rederiene, og at det nå blir laget gode og ubyråkratiske ordninger for kvalifisering av navigatørene.

Lospliktens virkeområde er vurdert. Hovedregelen med losplikt innenfor grunnlinja blir videreført. Det finnes i dag tolv lospliktfrie områder/korridorer som går fra grunnlinja og inn til losbordingsfeltet. Losutvalget har vurdert disse områdene og foreslår at losbordingsfeltet i Oslofjorden flyttes lenger inn i fjorden til Bastøy. Det har vært en del diskusjon omkring dette tiltaket, siden det er nasjonalparker både ved Ytre Hvaler og Færder. Forslaget fra regjeringa er i tråd med Losutvalgets innstilling og vil bli gjennomført dersom oppdaterte utredninger viser at dette er miljø- og sikkerhetsmessig forsvarlig og samlet sett gir en besparelse. Samtidig vil det opprettholdes et losbordingsfelt i ytre Oslofjord for fartøy med anløp lenger ut i fjorden og fartøy som ønsker los i hele ytre Oslofjord. Jeg har tillit til at oppdaterte faglige utredninger vil gi de nødvendige avklaringer på om dette er en forsvarlig tilpasning.

Losutvalget har i tillegg slått fast at det ikke er hensiktsmessig med losplikt ved korte og sikkerhetsmessig uproblematiske forflytninger i havn, og vil forskriftsfeste et slikt unntak. Det er en praktisk tilnærming det ser ut til at det er bred enighet om.

Det er et mål for Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa å redusere kostnadene og dermed også avgiftene til los. Lostjenesten er i dag 100 pst. brukerfinansiert, og det er en betydelig kostnad for skipsfarten, ikke minst for nærskipsfarten. Regjeringa har varslet at den vil vurdere en reduksjon i losavgiftene og vil komme tilbake til dette i de årlige budsjettene. Det er vi glad for. Det mest nærliggende vil være å redusere eller fjerne losberedskapsavgiften. Det vil bety langt lavere kostnader for sjøtransporten og vil bidra til å nå den viktige målsettingen om at nærskipsfarten skal bli mer konkurransedyktig og kan være et virkemiddel for å flytte mer gods fra vei til sjø.

Et viktig grep for å etablere et tydeligere skille og klarere grenser mellom forvaltningsoppgaver og drift er å gjøre den operative lostjenesten til en egen enhet direkte underlagt Kystverkets hovedkontor og at forvaltningsoppgavene blir skilt fra driftsoppgavene. En slik organisering vil gi klare ansvarsforhold og tydeliggjøre hvilke oppgaver som skal finansieres av losavgiftene. Det er forutsatt at denne endringen skal tre i kraft allerede fra 1. januar 2015. I merknadene fra flertallet, i dette tilfellet Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er det uttrykt en skepsis for at dette skal bety at alle drifts- og forvaltningsaktiviteter blir samlet på en plass. Jeg deler ikke den bekymringen og føler meg trygg på at kystdirektøren vil finne en god organiseringsform som ivaretar det gode fagmiljøet vi har på dette området.

I lys av de organisatoriske endringene i lostjenestene er det naturlig å se nærmere på organiseringa av både losformidlingen og sjøtrafikksentralene. Det er gode grunner til å se losformidlingen i sammenheng med den operative lostjenesten. Teknologisk utvikling gjør det også naturlig å se nærmere på organiseringa av sjøtrafikksentralene. Målet må være å sikre en kvalitativt god tjeneste, samtidig som vi holder kostnadene nede. Innenfor disse rammene er det vårt ansvar at lostjenesten blir driftet på en slik måte at den ikke påfører skipsfarten unødige kostnader. Derfor synes jeg det er litt overraskende at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet allerede nå, før utredningene foreligger, slår fast at det skal være som før. Det ville vært mer ryddig å avvente utredningen før konklusjonen ble trukket.

Lostjenesten kan ikke fungere uten en god tilbringertjeneste. Regjeringa foreslår å konkurranseutsette denne tjenesten dersom det gir lavere kostnad og ikke går ut over kvalitet og sikkerhet for losene. Kjøp av tjenester fra andre skjer allerede i dag i mindre skala, og det er ingen grunn til ikke å utvide denne ordninga til andre områder dersom det gir lavere kostnader for næringa. Dette er ikke et ideologisk standpunkt, slik Arbeiderpartiet og Senterpartiet antyder i sine merknader, men et praktisk standpunkt for å skape en best mulig tjeneste for brukerne.

Arbeidet med losloven har vært et spennende og lærerikt arbeid. Med de endringene som er foreslått, er jeg overbevist om at vi skal få en styrket lostjeneste, økt bruk av farledsbevisordninga, en bedre organisering av tjenesten og ikke minst betydelig lavere kostnader for næringa. Det vil bidra til å gjøre skipsfarten mer konkurransedyktig og være et viktig element i å flytte mer gods fra vei til sjø.

Roy Steffensen (FrP) [19:25:48]: Det nye stortingsflertallet har ikke bare en uttalt målsetting om å flytte mer gods over fra vei til sjø, men vi er også opptatt av å finne virkemidler som gjør at vi kan få det til.

Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen har nå fremmet forslag til en modernisering av lostjenesten. Forslaget innebærer bl.a. en omorganisering, hvor lostjenesten fortsatt skal organiseres under Kystverket, men blir nå lagt direkte under hovedkontoret. Det vil bli innført et klarere skille mellom administrasjon og drift, og samtidig legger vi opp til at tilbringertjenesten for losene skal konkurranseutsettes.

Tilbringertjenesten av los er en tjeneste som egner seg veldig godt for konkurranseutsetting, for nå kan vi få flere lokale aktører til å konkurrere og få muligheten til å frakte losene fra land og til skipene som trenger los. Dette trenger ikke lostjenesten å gjøre selv, og det kan være et kjærkomment bidrag som ekstranæring for skyssbåter langs hele kysten.

Det er beregnet at dette forslaget vil kunne gi en bedre og mer effektiv lostjeneste som vil gi lavere kostnader for skipsfarten, og dermed styrke sjøtransportens konkurranseevne. Dette er et av mange tiltak som kan være med på å gjøre det lettere å flytte mer gods fra vei til sjø, noe som igjen vil gi en solid miljøgevinst. Da må jeg si at jeg stusser litt når jeg hører at representanten Rommetveit er så skeptisk til dette. Redningsselskapet har siden 1990-tallet hatt en rammeavtale med Kystverket om tilbringertjeneste av los. Redningsskøytene frakter losen ut til skipet, eller henter losen når han forlater et skip. I 2011 hadde disse oppdragene en verdi på mellom 9 og 10 mill. kr, og beløpet har steget etterpå, siden flere losstasjoner ikke lenger er døgnbemannet. Utenfor Kvitsøy, der jeg bor, er det losbordingsfelt. Når større båter skal inn i Rogaland, kan det hende de trenger skyss av helikopter. Da er det private aktører som blir benyttet. Totalt kjøper Kystverket tilbringertjenester for omtrent 20 mill. kr. I Bodø, Arendal, Farsund, Andenes, Hammerfest og Nordkapp kjøper de alle for omtrent en halv million kroner hver. I Florø er det 100 pst. konkurranseutsatt. Tilbringersentralen her ble i tillegg opprettet for bare omtrent fem år siden, under den rød-grønne regjeringen, og det private selskapet Florø Skyssbåt sørger for at losene kommer seg trygt om bord. Så hvis representanten Rommetveit og Arbeiderpartiet er så bekymret for konkurranseutsetting av tilbringertjenesten, hvorfor gjorde de ikke noe med det mens de selv satt i regjering, men snarere tvert imot økte omfanget?

Et annet tiltak som vil være nyttig for å flytte gods fra hjul til kjøl, er en ny og enklere farledsbevisordning, bl.a. rangert etter størrelse på skip, som gir skipsfarten økte muligheter for at lospliktig seilas kan foregå uten los. Dette vil føre til en reduksjon i utgiftene til næringen.

Dagens ordning oppfattes som komplisert og lite fleksibel, men den nye ordningen vil føre til at farledsbevis vil bli delt inn i ulike klasser ut fra en vurdering av hvilket risikonivå ulike grupper av fartøy representerer. Ordningen innebærer at det vil bli enklere å få farledsbevis for fartøyer med lavest risiko samt utvidede muligheter for å få farledsbevis for navigatører med særskilt erfaring og kompetanse. Dette vil også gi reduserte kostnader for næringen.

I Fremskrittspartiet har vi alltid vært opptatt av at hvis sjøtransport skal være konkurransedyktig med godstransport på land, må avgiftsnivået senkes. På Stortinget er det en enstemmig målsetting om at mer gods skal transporteres på kjøl i stedet for på hjul, og det staten kan bidra med, er å gjøre sjø mer konkurransedyktig ved ikke å ha ekstra kostnader. Dette gjelder både innenfor lostjenesten og med tanke på havneavgifter.

Nærskipsfarten er en mer klimavennlig transport, og for hver godsvogn som vil bli flyttet over til sjøveien, vil trafikksikkerheten på norske veier bli bedre – altså en vinn-vinn-situasjon. For å klare dette målet vil det i framtiden være viktig å ha topp moderne utstyr for å sikre at sjøveien skal være et trygt alternativ, og at sikkerheten og beredskap mot utslipp og ulykker til sjøs skal være ivaretatt.

Det er mange nestenulykker til sjøs som trafikksentralene i Norge avverger, og vi som er vant til sjølivet, vet at det er i dårlig vær tiden er kritisk. Det er ikke så farlig å få motorstopp på speilblankt hav en sommerdag, men hvis det skjer noe med en oljetanker på en uværsdag langs kysten, kan det å ha utstyr som klarer å framskaffe bedre bilder raskere, være det lille ekstra som trengs for å avverge en katastrofe.

I forrige uke fikk jeg æren av å åpne det nye overvåkningsutstyret på Kvitsøy trafikksentral, som nå har brukt flere titalls millioner på å investere i ny radar, som vil gi bedre bilder raskere, noe som spesielt vil gi utslag i trafikkstyringen under dårlige værforhold.

Jeg vil benytte anledningen til å takke dem som arbeider innenfor lostjenesten, Kystverket og trafikksentralene, og si at de gjør en utrolig god jobb som de kan være stolte av, for i Norge har vi, til tross for et veldig høyt aktivitetsnivå, et lite antall grunnstøtinger og et lite antall kollisjonsulykker.

Når det kommer til saken om å flytte losbordingsfeltet i Oslofjorden fra Store Færder til Bastøy, er vi i Fremskrittspartiet opptatt av at en slik utredning skal gjøres raskt. Dette er et spørsmål som har blitt diskutert flere ganger, og det bør nå fattes en avgjørelse kjapt, slik at vi kan bli ferdig med det og komme oss videre.

I denne sammenheng vil jeg poengtere at jeg ber om at utredningen spesielt tar for seg sikkerhetsaspektet ved en mulig flytting. Da tenker jeg først og fremst på hvordan den fysiske bordingen vil foregå, med tanke på vær- og vindforhold og ikke minst at risikoen i forbindelse med kryssende trafikk minimeres. Videre bør hensynet til nasjonalparkene være sentralt. Kanskje vil det være til det beste for nasjonalparkene at bordingen faktisk skjer lenger vekk.

Hvis en flytting av bordingsfelt skal skje, må sikkerhet og beredskap ivaretas, samtidig som det gir en klar økonomisk gevinst til nærskipsfarten i form av reduserte losavgifter.

Angående dette vil jeg oppfordre statsråden til å involvere Stortinget i den videre prosessen i denne saken. Jeg håper at han i sitt innlegg kan klargjøre litt nærmere hvordan han ser for seg den videre saksgangen, både i denne saken og i saken om en mulig samlokalisering av sjøtrafikksentralene.

Jeg vil avslutningsvis minne om at regjeringen har varslet at det også kommer en nasjonal havnestrategi. Jeg vil påpeke at denne må ses i sammenheng med behovet for en mer målrettet, effektiv og modernisert lostjeneste.

Skal vi lykkes med å få en økt andel sjøtransport, er det også avgjørende at vi ser sammenhengen mellom vei, havn og farled, og jeg oppfordrer derfor statsråden på det sterkeste til at han i framtidige prioriteringer av veiprosjekter ser det naturlig å legge til rette for god adkomst til de viktigste havnene.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [19:33:20]: Det overordnede målet med losordningen er å redusere sannsynligheten for skipsulykker langs norskekysten. Derfor er det bra å kunne konstatere at antall grunnstøtinger og kollisjonsulykker langs norskekysten er lavt sammenliknet med aktivitetsnivået. Kystverkets statistikk over ulykker med los, farledsbevis og dispensasjon viser en nedgang i antall ulykker de siste årene.

Fra Kristelig Folkepartis side er det viktig å ha formålet klart for øye når en går i gang med omorganisering. Det blir etter vår mening feil fokus hvis omorganisering av denne tjenesten først og fremst skal ha et innsparingspotensial for øye. Det viktigste fokus må være sikkerheten på sjøen gjennom ivaretakelse av liv og helse, miljø og ellers de materielle verdiene som står på spill, når vi snakker om å omorganisere denne virksomheten.

Departementet peker selv på den ansvarsdelingen som i dag gjelder for den forebyggende sjøsikkerheten mellom flere departementer og etater. Ansvaret for sikkerheten på sjøen oppleves fragmentert. Kristelig Folkeparti er derfor glad for at departementet nå ønsker å se alle de forebyggende sjøsikkerhetstiltakene i sammenheng, på tvers av ulike etaters ansvarsområder. Her kan det utvilsomt ligge muligheter for å håndtere sikkerheten til sjøs på en mer koordinert og hensiktsmessig måte så vel som det kan ligge et effektiviseringspotensial i en bedre samordning.

Når det gjelder lospliktens geografiske virkeområde, slutter en samlet komité seg til at losplikt innenfor grunnlinjen i hovedsak blir videreført. Imidlertid er Kristelig Folkeparti ikke enig i at man flytter losbordingsfeltet i Oslofjorden til området Bastøy. Vi har merket oss de sterke beveggrunnene som flere høringsinstanser har anført mot å flytte det inn i fjorden til området Bastøy, som departementet foreslår. Viktige høringsinstanser som er opptatt av tryggheten, blir svekket ved flyttingen i dette svært sårbare området. Hensynet til miljø og mennesker ivaretas best, tror vi, ved ikke å flytte det fra der det er i dag.

Fra Kristelig Folkepartis side er vi ellers tilfreds med at ordningen med farledsbevis gjøres mer fleksibel. Dette bidrar til reduserte kostnader for sjøtransporten.

Vi er opptatt av å få til tiltak som kan redusere kostnadene – det er bra. I den forbindelse hilser vi også velkommen den bebudede reduksjonen av losavgiftene i de kommende budsjett – et bidrag sammen med andre virkemiddel for nettopp å kunne overføre mer gods fra land til sjø.

Kristelig Folkeparti støtter fullt ut de grep som regjeringen gjør for å skille den operative delen av lostjenesten fra resten av tjenesten gjennom å legge den til en egen enhet direkte underlagt Kystverkets hovedkontor. Dagens modell hindrer tjenesten i å være effektiv nok og har skapt lange og til dels uklare beslutningslinjer. Det er en fordel at det skapes større avstand mellom forvaltningen og den operative driften, og rollene blir på den måten også klarere definert.

Vi vil likevel være opptatt av at dette ikke må bety at all losaktivitet blir samlet ett sted. Vi frykter en sentraliseringstendens som heller ikke blir formålstjenlig for aktivitetens egenart. Det bør være en sentral oppgave å søke å opprettholde fag- og kompetansemiljø langs hele vår kyst.

Når det gjelder losformidlingen, må den ses i sammenheng med organiseringen av den operative lostjenesten. Dette må ikke føre til at losformidlingen blir slått sammen til ett kontor, men at en finner en mest mulig effektiv og funksjonell organisering ut fra brukernes behov.

Tilbringertjenesten er svært viktig for en god og effektiv tjeneste. Fra Kristelig Folkepartis side er vi positive til den varslede konkurranseutsettingen av tilbringertjenesten. Men det blir viktig å stille høye krav til losfartøyenes utforming og kapasitet og til losbåtførernes kompetanse. Kravet til rimeligst mulig drift må heller ikke her gå på bekostning av liv og helse.

I den vurderingen som nå skal foretas vedrørende organisering av sjøtrafikksentralene, er det viktig at ulike alternativer kan utredes. Vi ønsker å avvente utredningen, men vil gi uttrykk for at en framtidig ny organisering må hensynta sikkerhet og beredskap på en best mulig måte. Det er derfor slett ikke sikkert at resultatet av denne vurderingen bør bli at alle syv i dag blir slått sammen til kun én.

Jeg viser ellers til saksordførerens utmerkede gjennomgang.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [19:38:22]: Senterpartiet ønsker å styrke sjøtransporten og gjøre den mer konkurransedyktig i forhold til andre transportkilder, særlig veitrafikk. Saksordføreren har gjort rede for bakgrunnen for Losutvalget og også nærskipsfartsstrategien og styrkingen av havner og farleder, som vi har vært ivrige ambassadører for. Nå tar vi et steg videre når vi skal gjøre vedtak i tråd med det som Losutvalget har foreslått.

Det er viktig med forenkling og å gjøre det mer effektivt å bruke sjøtransport. Her er en rekke tiltak, mener jeg, som bidrar til det. Farledsbevisene er ett av dem, som jeg tror vil være veldig viktig. I tillegg varslet man også fra departement og regjering, som komiteen egentlig er samstemt i ønsket om, reduserte avgifter for å gjøre sjøtransporten mer konkurransedyktig.

Det er viktig å ivareta sjøsikkerhet og tilstedeværelse. Det er viktig at ikke all losaktivitet blir samlet på ett sted, men at man sikrer fag- og kompetansemiljø langs hele kysten. Det er noen naturlige grunner til at miljøene er der de er. Det er viktig at det blir ivaretatt også i det videre, ikke minst for å ivareta en samlet tilstedeværelse av den typen kompetanse vi snakker om.

Jeg skal bare innom noen få element, for jeg synes saksordføreren på en god måte har redegjort for hvor komiteen egentlig står, og den står i stor grad samlet.

Det første jeg har lyst til å kommentere, er losbordingsfeltet på Bastøy. Senterpartiet har ikke tatt stilling til det i denne innstillingen. Vi ønsker å avvente den utredningen som er varslet, før vi konkluderer.

Når det gjelder sjøtrafikksentralene, har vi, i likhet med det jeg sa i mitt innlegg litt tidligere, sagt at vi ikke ønsker å se på en løsning der man ender opp med én sentral, men vi ønsker å beholde dem der de er, og det er ikke minst med bakgrunn i at man ønsker både tilstedeværelse og sikkerhet langs hele kysten.

Når det gjelder privatisering av tilbringertjenesten, ble det gjort forsøk fra representanten Steffensen på å mene at vi var konsekvent imot. Det er ikke rett. Det som er sagt i merknaden fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet, er at der det er med basis i faglige og kostnadsmessige kriterier, er det logisk at man gjør det, i tråd med det man har gjort tidligere, men er det rent ideologiske årsaker til at man ønsker å privatisere, uttrykker vi skepsis. Det er en vesentlig forskjell i det som jeg ber om at representantene merker seg.

Ellers synes jeg det er positivt at vi får mer fokus på sjøtransport framover. Jeg ønsker at vi skal se dette i sammenheng med både det som er gjort tidligere, og det som er varslet i tilknytning til en havnestrategi der man kan knytte litt sterkere føringer – som også representanten Steffensen var innom – til koblingen mot vei, og der det er naturlig også å se på koblingen mot bane, sånn at man får en mer sømløs overføring av gods fra de ulike transportkildene. Selvfølgelig er det ulikt rundt om i landet, det er ulike forhold i havnene, men det er viktig at vi tenker på hvordan godsoverføringen kan skje mest mulig naturlig.

Ellers viser jeg til de merknadene som Senterpartiet har fremmet i sakens innstilling, og støtter meg for øvrig på det som saksordføreren har gjort rede for.

Abid Q. Raja (V) [19:42:42]: De endringene vi gjør i dag, er viktige. Jeg vil derfor berømme regjeringen for å ha fulgt opp losutvalget på en god måte og levert en svært god melding og lov som gjør at vi får mer gods over fra vei og til sjø. Jeg vil også takke saksordføreren for det grundige arbeidet som er lagt ned i forbindelse med dette.

Dette er viktig og nødvendig, både for trafikksikkerheten og for klimaet. De grepene som gjøres i dag, er med på å forenkle og forbedre vilkårene for dem som vil frakte godset sitt til sjøs.

Samtidig må vi ha naturmiljøet i tankene. Det er derfor Venstre ikke ønsker å flytte bordingsfeltet i Oslofjorden fra Færder til Bastøy. Det er viktig for oss å ta vare på kystmiljøet i Ytre Oslofjord. Her har vi to nasjonalparker, Færder og Ytre Hvaler, de to eneste til havs, og det er i denne delen av fjorden det har vært store oljeutslippsulykker. Derfor vil vi som et godt miljøparti, i likhet med Kristelig Folkeparti, være føre var og beholde losen gjennom hele fjorden. Dette er også i samsvar med hva KS Buskerud, KS Vestfold og KS Telemark har ment, og det er også i samsvar med det bl.a. Bellona har sagt. Jeg hører at Senterpartiet kanskje også kan komme til å mene det samme. Når vi likevel ikke får gjennomslag for at dette avklares alt nå, håper vi at de utredningene som skal gjøres, tar særskilt hensyn til nasjonalparkene og det sårbare kystmiljøet langs Oslofjorden. Og jeg ber statsråden særlig merke seg dette, slik at det blir ivaretatt på en skikkelig og god måte.

Det overordnede formålet må fortsatt være å redusere sannsynligheten for skipsulykker langs kysten, og vi må unngå utslipp og ulykker til skade for mennesker og miljøet. Jeg håper at utredningen ikke blir forsinket, og at statsråden i sitt innlegg vil kunne forsikre oss om at han vil gå hurtig i gang med dette arbeidet.

Jeg har tenkt å være kort; vi har hatt en lang dag, og vi skal fortsette utover med flere saker. Når denne uenigheten er tatt opp, vil jeg avslutte der jeg begynte: Venstre gleder seg over at Stortinget i dag gjør det enklere og billigere å frakte gods til sjøs. Det er viktig arbeid. Det vi gjør i dag, er et godt skritt i den retningen.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [19:45:51]: Det er veldig kjekt å kunne ta denne diskusjonen i Stortinget, fordi det er en veldig samlet komité og et veldig samlet storting som står bak denne innstillingen.

Losutvalget gjorde en veldig god jobb med sin utredning. Veldig mange av deres forslag var godt utredet og hadde et stort og bredt flertall bak seg. Dermed var det også enklere for regjeringen å omgjøre det til politikk og legge det fram for Stortinget. Det er også veldig kjekt å se at Stortinget i så stor grad samler seg bak de forslagene som kommer.

Det er omfattende transportutfordringer i denne nasjonen som vi må løse. Vi er i gang med store reformer både på vei, på jernbane og på skipsfart. På skipsfart jobber vi med en nasjonal havnestrategi for å få ned kostnader og for å få opp effektiviteten. Vi ser på avgiftssystemet, og i den sammenheng er også losordningen veldig viktig, for losordningen skal sikre både god framkommelighet og drift ved havnene og langs kysten, og den skal ivareta sikkerheten. Samtidig er det viktig at vi prøver å redusere kostnadene ved dette, ikke minst hvis målsettingen er å få mer varer over på sjø. For hvis det blir for kostbart hver gang en skal inn til land og sette av frakt og varer, vil skipsfarten tape i forhold til spesielt lastebiltransport.

Vi har gjort flere grep i det vi har lagt opp til. Den nye losloven vil gi en mer effektiv organisering av losområdet. Vi konkurranseutsetter tilbringertjenesten, og vi etablerer en ny differensiering av farledsbeviset. Alt dette vil bidra til minst å ivareta det sikkerhetsnivået vi har i dag, men også gjøre det mer fleksibelt for de ulike rederi og skip å kutte kostnader.

Losloven av 1989 framstår som lite moderne i dagens lys. Det har skjedd mange endringer både innenfor skipsfarten i seg selv, innenfor teknologibruk og informasjonstilgang og innenfor den generelle kunnskap om sikkerhet og navigering. Den nye loven er oppdatert, og det er et spesielt fokus på at den skal være brukervennlig og moderne. Fortsatt skal den bidra til å redusere risiko for uønskede hendelser, og bare for å understreke det som representanten fra Kristelig Folkeparti tok opp: Dette handler om å unngå skade på liv og helse, på miljø og på de materielle verdiene.

I all hovedsak viderefører vi omfanget av losplikten, men vi øker muligheten for å kunne seile uten los med en ny, differensiert farledsbevisordning. Der vil en i større grad legge vekt på risikonivå for de ulike skip istedenfor å ha en veldig generell regel. Det gjør at en på skip med liten risiko vil kunne bruke farledsbevis veldig ofte, mens en vil være stadig strengere med stadig mindre skip som har spesielt farlig last, enten av sikkerhetshensyn eller av miljøhensyn. I tillegg vil en stille strengere krav der en har passasjerer om bord. Den liberaliseringen vil en også se når det gjelder bruk av los i havneområdene: Skip som har liten risiko, vil en lettere kunne flytte i havnebassenget uten bruk av los, men er det farlig last om bord, vil en fortsatt være veldig streng på dette. Det mener jeg er viktig.

Så er det en del prinsipielle spørsmål rundt dette temaet, og dem flytter vi fra forskriftsnivå til lovnivå. Det tror jeg også Stortinget vil sette pris på. Så skal vi oppdatere utredningen om konsekvensene for losbordingsfeltet for Oslofjorden, altså ved Bastøy, for å vurdere om det kan flyttes lenger innover. Det har flere talere vært opptatt av. Vi har ikke konkludert i dette spørsmålet, men om vi vil utrede det, er det for å se på muligheten. Da er det naturlig at vi kommer tilbake til Stortinget hvis vi gjør endringer på dette.

Omorganiseringen av selve lostjenesten vil ha en ny struktur fra 1. januar 2015. Det framstår i dag som å være en komplisert organisasjonsstruktur med uklare skiller mellom drifts- og forvaltningsoppgaver. Operatøransvaret kommer vi til å legge under Kystverkets hovedkontor som en egen enhet, og forvaltningsmessige oppgaver legges til en annen avdeling. Det er bra at komiteen slutter seg i all hovedsak til dette.

La meg understreke at dette ikke betyr at vi flytter alle oppgaver til kontoret i Ålesund. Det vil fortsatt være stort behov for fagkompetanse langs kysten. Så dette er ikke en sentralisering til en geografisk enhet, det handler om styringsenheter.

Så konkurranseutsetter vi tilbringertjenesten for å få bedre ressursutnyttelse og mer effektivitet. Vi viderefører statlig drift der anbudskonkurranse viser at det ikke er noe å tjene for det private. Så det er ikke noe ideologisk i dette, men det er en tro på at private ofte kan gjøre det minst like godt som staten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Magne Rommetveit (A) [19:51:22]: Saka me har til handsaming i dag, handlar grovt sett om to ting – om korleis me på best måte kan styrkja sjøsikkerheita, og om kva for grep som må til for å styrkja konkurransekrafta til sjøtransporten.

Lostenesta er i dag fullt ut brukarfinansiert, og komiteen uttrykkjer òg i fellesmerknader at me er svært positive til at «regjeringa i framtidige budsjett vil vurdere å redusere avgiftsnivået, og da fortrinnsvis losberedskapsavgiften».

Korleis ser statsråden føre seg at dette kan gjerast? Er målet statleg fullfinansiering? Og kan det verta aktuelt at me får sjå ein lette i desse avgiftene allereie i budsjettframlegget for 2015?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [19:52:06]: Jeg er veldig glad når Arbeiderpartiet snakker om skatte- og avgiftslettelse. Det varmer hjertet mitt. Vi kommer til å jobbe for å få ned avgiftsnivået, spesielt når det gjelder losberedskapsavgiften, for det er noe som alle må betale i dag, uavhengig av om en bruker lostjenesten eller ikke. Det er derfor med og svekker spesielt konkurranseevnen til nærskipsfarten, der en gjerne ikke trenger los i det hele tatt, men klarer seg med farledsbevis. Så for å få en mer rettferdig fordeling av kostnadene her vil det være naturlig at en ser på om en betaler mer for den losen en faktisk bruker, og at mindre skip som ikke trenger det, slipper unna.

Dette blir en prioritering som en må gjøre i Stortinget. Med diverse bompengedebatter friskt i minne, der regjeringen blir kritisert for at vi foreslår å redusere skattenivået uten at Stortinget blir tatt med, regner jeg med at Arbeiderpartiet synes det er bra at vi tar opp denne saken i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet, sammen med Stortinget.

Magne Rommetveit (A) [19:53:03]: No er me ikkje på veg, no er me på sjø. Når det gjeld Arbeidarpartiet og avgifter på sjø, har me no, særleg i siste periode, hatt veldig god tradisjon for å fjerna masse avgifter der.

Men eit anna spørsmål er: Dersom det no er sånn at tilbringartenesta skal konkurranseutsetjast, kan statsråden då gje lovnad om at dette skal skje etter reglane om verksemdsoverdraging, og at dei tilsette sine rettar vert varetekne på ein god måte?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [19:53:32]: Ja, vi skal selvsagt, når vi konkurranseutsetter, gjøre det på en skikkelig måte. Målsettingen vår med å konkurranseutsette er jo ikke å ta lønnen eller pensjonen fra folk, men å få fram synergieffektene av dynamikk i måten en gjennomfører tjenesten på, sånn at en sparer penger ved å få levert flere tjenester med de samme folkene. Det er vår tilnærming.

Så er det veldig hyggelig når Arbeiderpartiet er positiv til skatte- og avgiftslettelsen når det gjelder skipsfarten. Så langt jeg husker, var vel skatte- og avgiftslettelsen som Arbeiderpartiet i regjering presenterte, på ca. 20–30 mill. kr. Det er det samme som den antatte effektiviseringen ved det som vi gjør her. Så kommer avgiftslettelsene som Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen vil fremme, i tillegg. Det tyder på at skipsfarten går bedre tider i møte.

Men jeg er veldig glad for at vi alle her kjemper den samme saken, og at vi i all hovedsak også drar i samme retning. Og så vil utredninger på et par områder her komme tilbake til Stortinget – det gjelder også sjøtrafikksentralene – for at det skal tas en endelig beslutning her.

Magne Rommetveit (A) [19:54:39]: Skal me fortsetja å vera greie med kvarandre, må eg jo seia at eg synest det er bra at statsråden er så klar på at den saka med losbordingsfelt kjem tilbake til Stortinget. Det var flott å få avklart det, for me har ikkje bestemt oss på det enno.

Så litt til det siste som statsråden var inne på: Kva for endeleg løysing ser statsråden føre seg som mest aktuell når det gjeld dei fem sjøtrafikksentralane? Kan me risikera at representanten Roy Steffensen om eit par år gjerne må vera med og pitla ned igjen det dyre, flotte utstyret på Kvitsøy?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [19:55:21]: Jeg har ikke konkludert på noen måte. Når vi vil ha en utredning, er det fordi vi trenger å vite mer. Hvis vi allerede hadde svarene, hadde vi presentert dem for Stortinget også.

Men det som er viktig her, er ikke å se på hvordan en kan spare en krone her og en krone der, hvis det går på bekostning av sikkerheten. Vi vet at mange av disse trafikksentralene har en viktig rolle lokalt. Men det kan hende – og det er det vi må se på – at ny teknologi, nye kommunikasjonsmuligheter, der vi også som nasjon er en drivkraft, sammen med IMO, der Norge gjennom e-navigasjonsprosjektet virkelig er førende, kan gi oss nye teknologiske muligheter som gjør at vi gjerne organiserer ting litt annerledes. Det betyr ikke nødvendigvis at en har aktivitet på færre steder, men at en gjerne har en mer spesialisert aktivitet på de ulike stedene, fordi en har flere spennende oppgaver som må løses, og trenger et mer spesialisert miljø rundt omkring.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Else-May Botten (A) [19:56:36]: Vi i Arbeiderpartiet er veldig glade for at regjeringen har videreført vår satsing for å få mer gods over på sjø. Det er viktig for klimaet, det er viktig for å kunne få lønnsomhet innenfor næringen også framover, og det er viktig for å fornye flåten, satse på sjøsikkerhet og – ikke minst – få til forutsigbarhet for næringen og dem som sitter og vurderer ulike logistikkløsninger.

Vår regjering la inn 3 mrd. kr ekstra i nærskipsfartsstrategien og i NTP. Det var en viktig og riktig satsing, sånn som vi ser det. Men det var også viktig å legge fram en nærskipsstrategi, og – ikke minst – nedsette Losutvalget. Jeg er av den oppfatning at vi tverrpolitisk er enige om at vi må få mer gods over på sjø. Dette har lenge vært et tema langs kysten – ja, sikkert i hundrevis, kanskje i tusenvis av år. Men det betyr ikke at det er ferdigsnakket for det. Det betyr at det er viktig for kysten, og at det er viktig å ta tak i det.

For to år siden hadde vi i Arbeiderpartiet en rekke møter oppover langs kysten med dette temaet å få mer gods over på sjø. For oss var det viktig å få dialog og innspill fra alle aktørene i næringen. Jakten på de gode løsningene fikk meg raskt til å skjønne at det var en rekke tiltak, at dette måtte komme samlet for å få den effekten vi faktisk ønsket å få ut av det, og at dette ikke bare er en jobb for politikerne å løse, men at den må løses sammen med næringen og må løses samtidig.

En rekke virkemidler må diskuteres og tilpasses situasjonen. Det kom bl.a. innspill om tiltak som Eco-bonus, toppfinansiering, garantiordninger, vrakpantordning osv. På miljøsiden ble landstrøm frontet og økt bruk av LNG, distribusjon og lagring løftet fram som viktige tema.

Havner og farleder er definitivt en del av diskusjonen som har vært, og som må landes etter hvert. Her er flere ulike kategorier på havning som skal avklares, og ulike mål som skal løses, ikke minst med tanke på nasjonale knutepunkt, hvor sjø, vei og bane – som også var nevnt tidligere her – må være langt framme i pannebrasken på oss når vi skal finne de framtidsrettede, beste løsningene.

Så litt til avgiftsdiskusjonen. Det var selvfølgelig også tema på våre møter. Ønsket var primært å få redusert antallet avgifter. Men det er jo også litt interessant, det som blir løftet fram her, at i dag betaler alle fartøy som omfattes av losplikten, losberedskapsavgift, uansett om los benyttes eller ikke. Om det er riktig i framtiden, kan nok komme opp som tema i budsjettbehandlingene framover.

Det er ingen tvil om at sjøsikkerheten er utrolig viktig for oss alle. Det å få klargjort at Stad skipstunnel skal bygges, var viktig for oss, og – ikke minst – Losutvalgets nedsatte arbeid og resultat. Det har fra næringens side blitt klaget på deler av lostjenesten og – ikke minst – framsatt ønske om utvidede muligheter for farledsbevis.

En rekke innspill kom, og jeg tror også at mange opplevde at ulike tolkninger av trafikkstasjonen, var krevende. Mange ville også skille losene fra Kystverket, og ønsket om å redusere brukerfinansieringen var selvfølgelig tema. Det skulle ellers bare mangle.

I denne saken er det bra at man har blitt enige om en rekke tiltak. Når det gjelder omorganiseringen, vil jeg være tydelig på at det må skje etter reglene om virksomhetsoverdragelse, og at ansattes rettigheter skal ivaretas på en god måte. Når lostjenesten nå skal bli enda mer effektiv for å møte framtidens utfordringer i skipsfarten, skal dette styres fra hovedkontoret i Ålesund, hvor det er bygd opp god og riktig kompetanse.

Til slutt vil jeg oppfordre regjeringen til å komme med flere saker som bidrar til å få mer gods over på kjøl. Vi i opposisjonen vil selvfølgelig også bidra til å komme med nødvendige forslag for å nå målet, men det er viktig å følge opp, for det er ikke bare én ting som løser dette. Det er et puslespill med minst 1 000 brikker som skal legges, og det tror jeg vi som politikere må klare å gjøre tverrpolitisk. Jeg tror også det er viktig at dialogen med næringen er der hele tiden for å løse dette.

Jeg ønsker statsråden lykke til, og jeg ønsker også hele Stortinget lykke til med jobben. Det er en krevende jobb, men viktig å få gjort.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Kjell Idar Juvik (A) [20:01:30]: Loslovens overordnede mål er å redusere sannsynligheten for uønskede hendelser, særlig grunnstøtinger og kollisjoner.

Dette er i hovedsak hendelser som medfører akutt forurensning, altså utslipp av olje, andre oljeprodukter eller andre typer forurensende stoffer som kan få betydelige miljøkonsekvenser.

Losordningen er 100 pst. brukerfinansiert og har i 2014 et budsjett på 700 mill. kr. Forslaget fra regjeringen legger opp til en besparelse på ca. 25–30 mill. kroner.

Et av hovedmålene med endringen av losloven er å få mer gods fra vei til kjøl. Målet er derfor å senke kostnadene for båttrafikken sånn at man kan få mer på kjøl. Derfor bør losavgiften reduseres og, som flere har vært inne på i dag, kanskje fjernes helt – som et virkemiddel for å nå målsettingen om å overføre gods fra vei til sjø.

Så må jeg arrestere ministeren når det gjelder reduksjon av millioner. Det var ikke sånn at det bare er kuttet 20–30 mill. kr, det er kuttet ca. 90 mill. kr.

Arbeiderpartiet er enig i at man må finne gode tiltak, sånn at man kan få økt konkurranse til sjøs. Derfor er jeg enig i at vi må effektivisere losordningen, sånn at man får dette til en lavere pris. Men det er overordnet viktig at man ikke glemmer det overordnede målet om sikkerhet, som også flere har vært inne på her i dag. Derfor mener vi i Arbeiderpartiet at man må få konsekvensene på bordet før man tar stilling til om man skal åpne for et nytt losbordinsgfelt ved Bastøy i Oslofjorden.

Når det gjelder lostjenestens organisering, er både Arbeiderpartiet og et flertall i komiteen tydelige på at vi er imot at all losaktivitet blir samlet på ett sted, og er glad for at ministeren langt på vei også bekrefter dette synspunktet. Men man må få til en oppgave- og funksjonsfordeling som er mest mulig hensiktsmessig i forhold til aktiviteten.

Flertallet understreker også at dette heller ikke må bety at alle forvaltningsoppgavene blir samlet på ett sted, men at man kan opprettholde fag- og kompetansemiljøene langs hele kysten.

Når det gjelder losformidlingen, er Kystverket bedt om å vurdere den framtidige organiseringen som en del av prosessen med omorganiseringen av lostjenesten. Flertallet i komiteen er enig i dette, men vil understreke at det ikke innebærer at losformidlingen skal slås sammen til ett kontor, som losutvalget foreslo, men at man finner en mest mulig effektiv og funksjonell organisering.

Dette er viktig, ikke minst for plassene som kan bli berørt. Jeg kjenner best til Lødingen i Nordland, et av landets eldste lossteder. Beliggenheten ved hovedleden gjennom Tjeldsundet og innløpet til Ofotfjorden har gjort Lødingen losstasjon til et strategisk tyngdepunkt for losvirksomheten både i regionen og i Nord-Norge. Lødingen losstasjon har styrket sin posisjon som en av landets viktigste og er i dag Nord-Norges største losstasjon. Det er bygd opp et sterkt faglig miljø både på lossiden og på losformidlingen. Losformidlingen på Lødingen dekker strekningen fra Rørvik til Kirkenes. Her snakker man om et stort område, og det sier seg selv at nærhet er et viktig sikkerhetsmessig aspekt.

Jeg mener vi skal vektlegge betydningen av å ha slike arbeidsplasser i distriktene og ikke legge oss på en sentraliseringslinje, slik det kan se ut som Kystverket ønsker. I Lødingen er det forventninger til at losstasjonen må videreføres og eventuelt få en styrket posisjon innenfor den nye strukturen.

Når det gjelder tilbringertjenesten, registrerer vi at regjeringen har avgjort at man vil konkurranseutsette denne. Da er det viktig at man ved en eventuell konkurranseutsetting av tilbringertjenesten må basere dette på faglige og kostnadsmessige kriterier, og ikke gjøre det av rent ideologiske årsaker.

Arbeiderpartiet er skeptisk til konkurranseutsettingen og vil vise til at denne tjenesten har en viktig beredskapsmessig rolle flere steder langs kysten. Vi er også opptatt av at en eventuell omorganisering skjer innenfor reglene av virksomhetsoverdragelse, og at de ansattes rettigheter blir ivaretatt på en god måte.

Jeg synes derfor det er litt merkelig med Fremskrittspartiets representant Steffensens forsøk på å få det til at det er de som gjør noe for å få mer gods fra vei til sjø. Jeg vil minne Fremskrittspartiet om at det var de rød-grønne som nedsatte losutvalget. Jeg synes det er en unødig piping fra Fremskrittspartiet. Jeg hadde forventet en viss etterrettelighet, også fra Fremskrittspartiet, i denne saken.

Når det gjelder vurdering av framtidig organisering av sjøtrafikksentralene, går – som man har hørt fra representanten Rommetveit – Arbeiderpartiet imot at man samlokaliserer dagens fem sjøtrafikksentraler. Disse sentralene er opprettet i områder der trafikken representerer en særskilt risiko for sikkerhet og miljø.

Til slutt vil jeg be om at statsråden følger opp flertallsmerknadene i prosessen framover og påser at Kystverket legger til grunn disse føringene fra Stortinget når man skal ta stilling til organiseringen.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [20:06:47]: Kystverket har ansvaret for Norges lostjenester. Hovedmålet med lostjenester er å bidra til å trygge ferdselen på sjøen og verne om miljøet ved å tilføre fartøyets mannskap nødvendig farvannskunnskap. Tjenesten er operativ og tilgjengelig 24 timer i døgnet, hele året.

Sånn beskrives lostjenesten i monumentet «Den norske los», som er obligatorisk for å sikre hele farvannet i Norge ved at det skal ligge om bord på alle skip.

Når vi snakker om den norske lostjenesten, snakker vi ikke om en hvilken som helst tjeneste. Vi snakker om samfunnets og fellesskapets garanti for at menneskeliv ikke skal gå tapt på sjøen, og for å forhindre miljøkatastrofer i den norske skjærgården. Hvis man snakker med losen, får man høre historier om hvordan menneskeliv ikke er gått tapt, og hvordan miljøkatastrofer er avverget – nettopp fordi man hadde en los om bord som sørget for å forhindre katastrofen.

Vi snakker ofte om at forebygging er mye bedre enn reparasjon, og lostjenesten er nettopp noe vi har for å ha den forebyggingen av katastrofer for samfunnet.

Når vi behandler den nye losloven i dag, er det mye godt å si om gjennomgangen som er gjort. Det er en faglig og grundig gjennomgang, og jeg vil si at de aller fleste lover fra tid til annen har godt av å bli gjennomgått og røsket litt opp i etter at de er blitt endret mange, mange små skritt opp gjennom årene.

Jeg tenkte jeg skulle trekke fram noen av de tingene jeg synes er positive i den gjennomgangen som er gjort av loven og i meldingsdelen av proposisjonen som er lagt fram. Jeg synes det er positivt at solidaransvaret som nå ligger mellom agenten og rederiet, er så tydelig kodifisert som det. Jeg synes det er positivt at regjeringen varsler å følge opp regjeringserklæringen, og at de vil komme tilbake i budsjettet som kommer, for å se på om de vil redusere losavgiften. Dette vil kunne være ett bidrag på veien for å redusere kostnadene og dermed få mer transport over på kjøl.

Jeg mener også det er fornuftig å gjennomgå den farledsbevisordningen, altså å få den på plass i nye former. Det er en måte i større grad å anerkjenne den kompetansen som finnes blant mannskap om bord i norske fartøy. Det mener jeg er bra og riktig vei å gå.

Samtidig vil jeg be statsråden være oppmerksom på og være seg bevisst at enhver ordning som er intern i rederier, og som er laget for at folk selv skal kunne sertifisere eget mannskap, har den risikoen ved seg at useriøse aktører, nettopp for å spare penger, vil kunne godkjenne folks kompetanse selv om den ikke finnes – sånn som vi har vært inne på flere ganger når vi eksempelvis har diskutert kabotasje her i denne sal. Derfor vil jeg be statsråden være kritisk og bevisst når han ser på hvordan ordningen konkret skal utformes.

Jeg er også kritisk til det nye feltet som er planlagt, som gjør at man i realiteten vil redusere lostjenesten inn gjennom Oslofjorden. Der er jeg enig med de deler av regjeringens støttepartier som er mest kritiske til den omleggingen. Jeg viser også til de uttalelser og høringsuttalelser som er kommet fra omkringliggende fylker.

Så vil jeg til slutt si noe om tilbringertjenesten. Jeg og SV er mot den omleggingen av tilbringertjenesten som nå skjer. For det ene er det de ansatte. Arbeiderpartiet trakk fram beredskapshensynet som også ivaretas av de folkene som er der. Men jeg vil si at det vitner om en mangel på selvtillit fra regjeringspartienes side når de mener at det offentlige ikke er i stand til å organisere en effektiv lostilbringertjeneste. Jeg ser også på det som en ideologisk omlegging, og når man ser på partiene som har sluttet opp om dette, er det klassiske ideologiske argumenter jeg oppfatter at brukes i argumentasjonen som ligger der.

Jeg vil be statsråden – vi sitter ikke i komiteen, så vi har ikke hatt mulighet til å skrive det i merknadene – om å sørge for at når noen år er gått, skal man ta en gjennomgang av den omleggingen (presidenten klubber) for å se om det reelt sett har spart noen kroner. Vi husker alle sammen Mesta (presidenten klubber igjen), som Riksrevisjonen kritiserte for enorme ekstra økninger i kostnader.

Presidenten: Presidenten ber om at man holder seg til taletiden.

Helge Orten (H) [20:12:16]: Når jeg tar ordet en gang til, er det i grunnen for å fortsette der representanten Eidsvoll Holmås slapp, for jeg synes det i mange sammenhenger blir feil å sette likhetstegn mellom konkurranseutsetting og privatisering. Grunnen til at jeg synes det er feil, er at konkurranseutsetting for meg handler om at vi bruker de mulighetene som finnes i et marked der det finnes flere tilbydere, flere som kan tilby en tjeneste, til beste for samfunnet totalt sett. Det gjør vi i stor stil innenfor samferdselssektoren. Det hadde ikke blitt bygd mange veier i Norge uten at vi hadde konkurranseutsatt og brukt de mulighetene som ligger i markedet.

Derfor synes jeg hele diskusjonen om konkurranseutsetting eller ikke konkurranseutsetting – det med å være ideologisk fundert – blir litt merkelig. Det det handler om, er å gi Kystverket muligheten til å bruke de aktørene som finnes i markedet, til faktisk å gi brukerne en best mulig tjeneste til lavest mulig pris. Vi må også huske at når vi driver med dette, gjør vi det ved faktisk å sende regninga videre til rederiene, til nærskipsfarten, til skipsfarten totalt sett. Og hvis ikke vi som ansvarlig myndighet tar i bruk de mulighetene som finnes, til faktisk å gjøre denne tjenesten så god og rimelig som mulig, gjør vi også skipsfarten dyrere, og det kan vi ikke fortsette med i det lange løp.

Det spørsmålet som henger igjen for meg, er om kanskje skepsisen er mer ideologisk fundert enn ønsket om faktisk å bruke konkurranseutsetting.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Magne Rommetveit (A) [20:13:57]: Det var eigentleg det første innlegget til Helge Orten som fekk meg til å ta ordet no, men det han sa no på slutten, passa òg veldig godt.

Orten sa i sitt første innlegg at han ikkje delte uroa til fleirtalet over at alt skal samlast éin plass. Eg må seia at eg har veldig stor tru på Kystverket, og at dei klarer å gjennomføra denne omorganiseringa på ein god måte sjølv. Eg har reist ein del rundt og møtt fleire ledd av dei tilsette i Kystverket, og det verkar som dei er veldig gira. No ønskjer dei verkeleg å trø til og har venta på at me skal få teke ei avgjerd. Dei var livredde for at dette skulla dryga over sommaren. Men så fekk me saka, og me har behandla ho.

Eg meiner at desse fleirtalsmerknadane ikkje treng botna i uro. Så eg vil gjerne roa representanten Orten. Det må heller oppfattast som positive råd og føringar frå stortingsfleirtalet for det viktige omorganiseringsarbeidet som heile organisasjonen til Kystverket no skal gjennom.

Eg håpar at også dei som er bak min rygg – nokre av dei akkurat no – merkar seg kva som er det klare rådet frå stortingsfleirtalet når det gjeld kva som er dei berande prinsippa når ein skal omorganisera denne delen av verksemda til Kystverket, som er så viktig for heile kysten.

Så litt til Roy Steffensen, som også seier at eg ikkje må uroa meg. Det gjeld tilbringartenesta og konkurranseutsetjing der. Det eg peiker på, og som andre òg har peikt på, er at denne tilbringartenesta også har ei rolle når det gjeld beredskap, og går ein i marknaden, må ein også sørgja for at dei som er der, òg kan ta den rolla. Me er òg opptekne av – ikkje nødvendigvis av uro – at det skal vera basert på faglege og kostnadsmessige kriterium.

Ein ting eg òg har tenkt på, er at viss ein skal lysa ut eitt og eitt losområde og ein og ein losbåt, får ein litt problem med reservemateriell. Det er omtrent som før, då me hadde ferjeselskapet HSD, som hadde sitt konsesjonsområde. Då hadde dei òg sjølvsagt liggjande reserveferjer, reservemateriell og -mannskap. Men no, når dei er splitta opp og det er fire–fem forskjellige ferjereiarlag og det ryk ei aksling eller dei går på ei kai eller noko sånt, må ein venta i timevis før det kjem ein ny båt. Så ein må vera oppteken av sånne ting.

Kanskje må ein sjå større på det og ta regionar viss ein skal gå til marknaden med dette, og ikkje berre ein og ein losbåt.

Roy Steffensen (FrP) [20:17:10]: Jeg registrerer at Arbeiderpartiet blir mer og mer positive til både avgiftslette og konkurranseutsetting dess lenger ut i debatten vi kommer, så det er fristende å holde debatten gående til midnatt for å se hvor langt de vil strekke seg. Ekstra fornøyelig må jeg si det er med losberedskapsavgiften, som Arbeiderpartiet hadde åtte år på seg til å gjøre noe med, men som de nå forventer at Fremskrittspartiet skal gjøre noe med.

Ellers registrerer jeg at representanten Rommetveit og representanten Juvik er opptatt av at det er beredskapsargumenter som må være viktige her. Jeg noterer meg at det tydeligvis ikke var viktig i Florø, hvor det ble 100 pst. konkurranseutsatt.

Juvik tok ellers opp at vi burde gi ære til Arbeiderpartiet for at denne saken er til behandling i dag. Det er for så vidt riktig, for jeg vil minne om at da de foreslo egen politikk, da de foreslo en lospliktforskrift i 2011, skapte det så mange negative reaksjoner at utvalget var nødt til å bli nedsatt.

Ellers føler jeg at jeg har blitt utfordret av Rommetveit når det gjelder de fem sjøtrafikksentralene, og jeg må si at jeg stiller meg litt undrende til Arbeiderpartiets bastante standpunkt i denne saken. Jeg forstår ikke hvorfor de er så sterkt imot å få i gang en utredning og dermed en tilstandsrapport som viser om vi har den beste og mest optimale organiseringen i dag. Hvis en utredning kan vise at vi med en omorganisering til et annet antall klarer å sørge for at sikkerheten og beredskapen mot utslipp og ulykker til sjøs likevel blir ivaretatt, samtidig som vi kan sørge for at avgiftsbelastningen på nærskipstrafikken blir redusert, vil det da ikke være naturlig å foreta en sånn omorganisering for ytterligere å styrke norsk nærskipsfarts konkurranseevne mot lastebilen på det norske veinettet?

Jeg har forståelse for at det er mange forskjellige meninger og argumenter for og imot en mulig samlokalisering, men det bør ikke bety at vi skal fritas for vårt ansvar for å se om vi bruker samfunnets ressurser på en best mulig måte. En utredning kan vel så gjerne vise at dagens organisering ikke bør forandres, og hvis den viser at en samlokalisering av en eller flere sentraler er fornuftig, får vi heller ta en runde med argumentene for og imot da.

Jeg hadde forventet at et parti som Arbeiderpartiet, som liker å framstille seg selv som et åpent, ansvarlig og styringsdyktig parti, også ville vært ansvarlige når det gjelder å lete etter bedre løsninger, at det ville vært åpent for å se på om dagens organisering er den beste, og at det ville vært interessert i å finne enda flere tiltak som kan bidra til å få mer godstransport over fra hjul til kjøl.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [20:20:09]: Som sjøkaptein og statslos har det vært fornøyelig å følge debatten.

Losordningen omfatter lostjenesten og lospliktsystemet og farledsbevisordningen, og som det har vært sagt, er formålet å redusere sannsynligheten for skipsulykker langs norskekysten.

Proposisjonen bygger i hovedsak på NOU-en 2013: 8, og den kom, som det ble sagt, som et resultat av næringens ønske om reduserte avgifter, samt en ny lovforskrift og en farledsbevisordning som ble innført i 2011. Et krav om å skille forvaltning og operativ drift har også hatt høyt fokus fra omverdenen. Reduserte avgifter er viktig for å nå målet om mer gods over på kjøl, og som en som har jobbet på sjøen helt sitt liv, har jeg også høyt på min agenda at som sjøfartsnasjonen må Norge være i stand til å transportere større mengder på sjøen.

Transportøkonomisk institutt påpeker imidlertid at en reduksjon av havneavgiftene sannsynligvis er det tiltaket som vil virke best, men alle avgiftsreduksjoner vil bidra i riktig retning. Derfor er jeg glad for at regjeringens målsetting – og signaler – om mulige reduksjoner i så måte vil bidra i sterkere grad til at man kan få mer over på kjøl.

Når storsamfunnet gir rederinæringen den tilliten som en lemping på farledsbevisordningen vil være, får en håpe at ulykkesstatistikkene ikke går vesentlig opp. For det vesentlige momentet her er: Hva vil være konsekvensene for kysten? Vi har alle sett, for ikke så lenge siden, resultater på TV om båter som gikk i bergveggen, hvor blåbærlyng og busker sprutet. Dette – får vi håpe – vil ikke være resultatet. Hovedgrunnen til at båter går på grunn, hvis man ser på statistikkene, er at folk sovner på vakt. I så måte har losen bidratt til at det kom en uthvilt person om bord og brakte det skipet trygt i havn.

Vi får håpe at man – når man nå får på plass en assessorordning der rederiene selv skal kvalifisere seg – er i stand til å se til at man har tilstrekkelig bemanning om bord, som gjør at man ikke høyner statistikken på ulykker.

Det er ikke slik at losen er opptatt av å skjerme sitt eget yrke. Nei, vi er svært opptatt av at vi skal være effektive, vi står til tjeneste for rederinæringen og vi ønsker å bidra på best mulig måte. Derfor er også vi opptatt av at det som nå kom gjennom NOU-en, var fornuftig. Vi må tåle å bli gjennomgått fra A til Å, og det er derfor viktig at man ser på organiseringen som nå signaliseres. Det er en nødvendighet at vi blir mest mulig effektive.

Ettersom jeg er født og oppvokst i Lødingen, hadde vel de fleste trodd at jeg skulle si at vi må verne stasjonen i Lødingen. Nei, jeg tror faktisk at de som treffer avgjørelsen til slutt, etter den gjennomgangen som skal gjøres, vil se nødvendigheten av at denne stasjonen kanskje består også i framtiden. Jeg håper at (presidenten klubber) denne debatten har bidratt til at man setter søkelyset på sjøtransport.

Presidenten: Presidenten ber nok en gang om at representantene forholder seg til taletiden.

Morten Stordalen (FrP) [20:23:35]: Jeg har fulgt denne debatten, og som en Vestfold-representant er jeg, naturlig nok – som alle andre i salen – opptatt av sikkerhet og trygghet på sjøen.

Det er ikke noen tvil om at det å forenkle og modernisere for å flytte mer gods fra vei til sjø, er bra, men da er det også viktig å fokusere på at vi legger opp til en sikker og trygg sjøtrafikk, noe også representanten Steffensen var inne på.

Jeg merker meg at losutvalget også foreslår å flytte losbordingsfeltet fra Store Færder til Bastøy. Jeg betviler ikke utvalgets kompetanse, men jeg vil presisere at vi her snakker om et sårbart og viktig område, som inneholder nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler. Jeg hilser derfor en utredning som inkluderer sikkerhetsaspektet velkommen i disse sårbare områdene. Særlig viktig må det være å få kartlagt grunnforholdene og havstrømmene og plass med hensyn til skipstrafikken ved Bastøy – før det konkluderes endelig.

Jeg er glad for at statsråden her i dag svarer at han vil komme tilbake til Stortinget med en utredning som tar opp i seg disse problemstillingene, og da har jeg tillit til at dette blir håndtert på en forsvarlig og grundig måte som ivaretar sikkerheten. Hvis jeg forsto statsråden riktig, vil han nemlig komme tilbake til Stortinget, sånn at dette blir en ny debatt hvor man får en grundig gjennomgang før det konkluderes endelig, og da er jeg meget fornøyd, nettopp på grunn av sikkerheten i disse sårbare områdene. Det er to nasjonalparker, og det har vært ulykker tidligere. Så etter denne debatten er jeg fornøyd.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [20:25:29]: Jeg vil gjerne rose de to siste representantene fra Fremskrittspartiet som hadde innlegg. Jeg synes det var gode innlegg – både bekymringen for sikkerheten og miljøet innover Oslofjorden og den betydelige skepsisen som Morten Stordalen viser.

Jeg merker meg at det står i meldingen at man skal ligge på et «forsvarlig nivå», og det er mange måter å tolke «forsvarlig» på. Jeg vil si at det som er vårt mest folkerike område, som huser flere nasjonalparker på veien innover, ikke bare skal ha et nivå som ligger så vidt over grensen for det som er forsvarlig, men det skal være godt, slik at befolkningen i området kan føle seg trygge på at man har en god lostjeneste. Derfor deler vi den skepsisen som har vært delt, ikke bare fra siste inntegnede representant fra Fremskrittspartiet, men også fra Kristelig Folkeparti, Venstre og flere.

Det andre jeg ville kommentere, var Dagfinn Henrik Olsens beskrivelse av dilemmaet som oppstår i det øyeblikket du overlater tillit til andre. Vi har sett veldig klart at innenfor flere bransjer, der du har betydelig ansvar for egenkontroll og egensystemer – senest innen byggebransjen, der jo hele reguleringen har gått i den retningen – så foregår det både betydelig mer kriminalitet og det foregår en egengodkjenning av de tingene som skal skje, som overhodet ikke tilfredsstiller det nivået som vi har satt som en betingelse for at ting skal være på stell.

Så jeg gjentar og er glad for at også Fremskrittspartiets egne representanter, altså fra statsrådens eget parti, deler oppfatningen om at det er en risiko med en omlegging, så man må være bevisst på å sørge for at du ikke får flere ulykker i tiden som kommer.

Til slutt vil jeg si noen ord til Helge Orten, som sier at det ikke er snakk om noen ideologisk omlegging, men at det bare handler om å gi muligheten til Kystverket, og at det er for å spare penger. Vel, hvis man ikke er ideologisk når man tar det standpunktet, så vil jeg påpeke to enkle ting: Det ene er at den muligheten har jo Kystverket allerede i dag. Så vidt jeg forstår, er det jo slik at omtrent 90 pst. utføres av tilbringertjenesten, at det utføres internt av egne folk, av eget mannskap og egne skip, mens 10 pst. utføres av andre som leies inn til å gjøre jobben, der Kystverket anser det som hensiktsmessig. Når man i stedet velger å legge om til en bestiller- og utførermodell, der noen skal sitte og bestille inn denne tjenesten, da bygger man opp byråkrati – uten at man overhodet er i nærheten av å være sikker på om man reduserer kostnadene.

Jeg mener altså at de erfaringene man hadde fra sist gang høyresiden gjennomførte den typen eksperimenter, som altså var Mesta – da man gjennomførte de endringene av Mesta som ble bejublet fra høyresiden – førte det altså til økte kostnader til veivedlikehold, og det er det motsatte av kostnadsbesparing – med andre ord: ideologi.

Magne Rommetveit (A) [20:28:45]: Eg vart litt bekymra for om kanskje representanten Steffensen hadde misforstått litt, og det må me jo oppklara.

Samferdselsdepartementet vil gjennomføra ei utgreiing av ulike alternativ for organisering av sjøtrafikksentralane. Det er slett ikkje me i Arbeidarpartiet imot. Me må sjølvsagt ha dei rette og dei gode løysingane teknologisk og organisatorisk, men det me seier, er at me varslar nå at det som går på samanslåing av desse, altså nedlegging av dei, det vil me ikkje. Det botnar i at desse ikkje er plasserte tilfeldig. Dei ligg på slike plassar kor det er veldig mykje sjøtransport, og det er transport av mykje farleg gods – Vardø, Fedje, Kvitsøy, Horten, Brevik. Du har svære industribedrifter, og det er veldig mykje petrokjemi og farleg gods som går rundt der. Då meiner me at ein viktig del av denne sikkerheita også er å ha nærvær. Ein kan ikkje sitja på Røyken eller i Nevada-ørkenen og styra alt. Ein episode som har vorte meg fortald – eg trur han er sann, det i alle fall fleire som har sagt det – var om skipet «Marthe», som heldt på å gå rett i steinane ved Fedje. Dei ved sjøtrafikksentralen på Fedje såg det i kikkerten, tok kontakt med skipet og vekte dei som sov, som det vart sagt her. Dei vakna tidsnok til at dei klarte å styra skipet slik at det ikkje gjekk på grunn.

Det er noko med å ha nokre auger der.

Eg har ikkje vore på alle sjøtrafikksentralane, men eg har vore i Horten og sett alt som reiser forbi, både store passasjerbåtar og båtar med mykje merkeleg gods.

Det er me opptekne av – ikkje at ein for all del skal unngå så sjå på organiseringa. Steffensen treng ikkje vera bekymra for det.

Dag Terje Andersen (A) [20:31:12]: I og med at statsråden som er til stede i dag, pleier å fortelle Stortinget at Arbeiderpartiet har sittet i regjering i åtte år, kan jeg bekrefte at vi har gjort det. Og når spørsmålet om losbordingsfelt i Ytre Oslofjord har blitt tatt opp tidligere, har vi avvist å endre det. Det er gjort med nettopp den begrunnelsen som Morten Stordalen nå ga på en god måte, egentlig, selv om jeg kanskje ikke er så beroliget som Stordalen er. Men nå skjønner jeg at statsråden har gitt uttrykk for at saken i hvert fall skal komme tilbake til Stortinget, og det er jo noe. Da kan vi få en reell debatt om også alle de argumentene som er tatt inn i merknaden fra Kristelig Folkeparti og Venstre. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har en egen merknad om å komme tilbake til Stortinget, noe som allerede er bekreftet.

Det er sikkert det samme med andre felt, men på det feltet jeg kjenner, tilsier naturkvaliteter, sårbarhet og ikke minst den transporten som går forbi, som representanten Rommetveit nå var inne på, at en må være forsiktig med å gjøre endringer. Derfor er det bra at statsråden kommer tilbake.

På mine besøk på losstasjonen på Hvasser, hvor jeg har sett på bording osv. av oljetankere som skal til Slagentangen bl.a., har jeg blitt fortalt om hverdagen til losene, som har sine egne båter til disposisjon i Ytre Oslofjord, ved f.eks. Tønsberg Tønne, der folk fra mer urbane strøk kan finne på å fare forbi i båt om sommeren, og som av og til får problemer. Da fungerer lostjenesten også når det kommer til å rykke ut og berge folk.

Poenget mitt, statsråd, er – og det er ikke er noe partiskille på dette – at vi ganske ofte, når vi diskuterer store samfunnsspørsmål, har en tendens til å se på den sektoren isolert sett, på hovedformålet, som vi selvfølgelig skal se på, men at vi kanskje glemmer noen av de positive samfunnsmessige bivirkningene som tilstedeværelsen i seg selv gir. Jeg håper at det blir en del av den videre prosessen, og at vi kan se lostjenestens rolle sammen med beredskap, sammen med redningstjenesten og i den totale samfunnssammenhengen, som også er en viktig rolle, selv om lostjenesten selvfølgelig først og fremst skal vurderes opp mot sitt formål.

Jeg håper det vil bli lagt vekt på dette i forberedelsene til de sakene som skal legges fram for Stortinget, men det er også bra å få slått fast at Stortinget skal få anledning til å diskutere realitetene og konklusjonene i saken.

Lisbeth Berg-Hansen (A) [20:34:22]: Det var representanten Steffensen som fikk meg til å ta ordet i denne debatten, til tross for at det begynner å bli langt på dag, og det er flere saker igjen.

Representanten Steffensen påpeker at Arbeiderpartiet nå plutselig har blitt opptatt av å kutte avgifter. Jeg tør minne om at det var regjeringen Stoltenberg som satte ned utvalget som er grunnlaget for saken som nå debatteres. Jeg hadde den store gleden av å ta imot utvalgets rapport.

Regjeringen Stoltenberg kuttet i perioden 2010–2013 avgiftene med nærmere 125 mill. kr og varslet at det var et arbeid som vi ville videreføre, for det handlet selvfølgelig om å få ned skipstrafikkens kostnader.

Jeg vil minne om at for første gang i Nasjonal transportplans historie er det lagt inn penger til virkemidler for å få flyttet mer gods over på kjøl. 3 mrd. kr ble lagt inn i Nasjonal transportplan. Nasjonal transportplan, som den sittende regjeringen styrer etter, ligger der, og beløpene ligger der, så jeg ønsker regjeringen velkommen til å videreføre det viktige arbeidet. Det var en satsing som ble bejublet langs hele kysten – fra nord til sør – og den var selvfølgelig helt nødvendig hvis man skal lykkes i det viktige arbeidet med å få mer gods på kjøl.

For også å stimulere til økt bruk av nærskipsfart, la vi inn tilskudd til investeringsmidler til havner, for å få til havnesamarbeid og godskonsentrasjon. Jeg har for øvrig registrert at når det gjelder havn i Midt-Norge, har regjeringen besluttet at den skal legges til et sandtak i Melhus, som en tidligere Høyre-representant fra Trøndelag kalte det. Det er ikke akkurat med på å bidra til mer gods på kjøl.

I Nasjonal transportplan for 2014–2023 er det satt av 19,4 mrd. kr til sjøtransport. Det er 55 pst. mer enn i 2013-budsjettet.

På tampen av en lang og interessant debatt, som jeg har fulgt hele tiden, var dette et forsøk på en korrigering av den historieskrivingen som ble gjort tidligere i denne debatten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 25.