Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [20:37:36]: (ordfører for saken): Saken vi behandler i dag, foreslår endringer i lov av 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy – den såkalte yrkestransportloven.

Forslaget legger til rette for gjennomføring av EØS-regler om busspassasjerrettigheter.

EUs forordning om busspassasjerrettigheter setter minstekrav til hvilke rettigheter busspassasjerer skal ha. Forordningen legger plikter på medlemsstatene, transportører, bussterminaloperatører, reisebyrå og reisearrangører. Hensikten er å bedre passasjerrettighetene innenfor busstransport med et særlig siktemål på å bedre rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne eller bevegelseshemning.

Forordningen skal sikre ikke-diskriminering i forbindelse med de transportvilkårene transportørene tilbyr, i tillegg til å gi assistanse til personer med nedsatt funksjonsevne eller bevegelseshemning.

Dette betyr bl.a. at en transportør ikke kan nekte en passasjer å gå om bord på grunn av nedsatt funksjonsevne eller bevegelseshemning. Videre betyr det at personer med nedsatt funksjonsevne eller bevegelseshemning har krav på å kunne gjøre reservasjoner og kjøpe billetter uten ekstra kostnad.

Videre gjelder det hvilke rettigheter passasjerene har ved ulykker og regler om erstatningsansvar og plikter hos transportørene ved kansellering og forsinkelser. Forordningen har også generelle regler om klagebehandling og håndhevelse av disse.

Høringsinstansene i saken har i stor grad uttalt seg positivt til forslaget om å utvide rettighetene for busspassasjerer.

Komiteen er opptatt av at ved å gjøre EUs forordning til en del av norsk rett, styrker en busspassasjerers rettigheter generelt. Dette gjelder i særlig grad rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.

En samlet komité støtter at regjeringen tar sikte på å etablere en nasjonal klageordning for busspassasjerer gjennom at den eksisterende Transportklagenemnda for fly- og jernbanepassasjerer blir utvidet til også å håndtere klager fra busspassasjerer. Komiteen er også positiv til at Transportklagenemnda kan behandle saker fra dem som reiser med trikk, T-bane og bybane. En felles klagenemnd bør vurderes for all kollektivtrafikk.

Komiteen viser til at forordningen pålegger leverandører av terminaltjenester og transportører tiltak som gjør reisen enklere for kunder med nedsatt funksjonsevne eller bevegelseshemning, og at tiltakene skal gjelde for reiser over 250 km. Komiteen ser imidlertid at behovet for assistansetjenester faktisk kan være like stort ved korte reiser, og derfor ber vi departementet om å gi en oversikt over hvordan dette er ivaretatt lokalt på en egnet måte. Komiteen ber også departementet vurdere hvordan man eventuelt kan sikre en framtidig organisering og finansiering av assistansetjenester på terminaler som også omfatter den fylkesinterne kollektivtrafikken, hvor det i dag er absolutt flest reisende.

Fra et mindretall i komiteen pekes det på at arbeidsvilkårene til yrkessjåførene ikke må påvirkes negativt som følge av det nye regelverket, og man henstiller til at sjåførenes sikkerhet og arbeidsmiljø må ivaretas i forbindelse med lovendringene og ved utarbeidelsen av forskriftene.

Det er grunn til å uttrykke glede over at vi gjennom denne lovendringen ikke bare har sikret passasjerrettighetene generelt sett på en bedre måte, men spesielt bedret rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne eller bevegelseshemning. Dette er en gruppe som gjennom denne lovendringen blir ivaretatt på en langt bedre måte enn tidligere. Det har i vårt land vært for mange mennesker som har blitt avvist eller på annen måte blitt hindret i å bruke offentlige kollektivtilbud på grunn av sin funksjonshemning. Jeg er derfor glad for at vi i dag har tatt et langt skritt på den veien som sikrer alle grupper mennesker de samme rettighetene som passasjerer.

En samlet komité anbefaler de foreslåtte endringer i yrkestransportloven.

Nils Aage Jegstad (H) [20:42:38]: Jeg skal ikke bruke mye tid, for i komiteen har vi en unison enighet om forslaget om å innlemme forordningen i EØS-avtalen. Dette dreier seg om passasjerer som reiser på de lange bussreisene, men det er også påpekt at selv om ikke lokaltrafikk som buss og trikk og annen kollektivtransport lokalt blir innlemmet, har vi egne lover som på mange måter ivaretar de rettighetene som denne forordningen gir for de lange reisene. Det er egne lover – ikke samlet i én – men de berører stort sett også den lokale trafikken.

Da komiteen behandlet denne saken, valgte man å se det på to måter. Det ene var EØS-forordningen. Den skal implementeres, og det må gjøres så fort det lar seg gjøre. Det andre er at denne problemstillingen også reiser spørsmål om hvordan det egentlig er med lokaltrafikken, altså de mange reisene som foretas hver dag i de store byene og ellers. Det aller meste av det er i utgangspunktet et fylkeskommunalt ansvar, og det er viktig å få en oversikt over hvordan disse rettighetene, som er universelle, er ivaretatt i lokaltrafikken. Ut fra en innsamling av erfaringer og en kartlegging av hvordan forholdene er i lokal kollektivtransport, må regjeringen foreta en vurdering, og man er nødt til å se på om en tilsvarende ordning også skal gjelde innenfor den fylkeskommunale transporten. Jeg tror veldig mye er likt, men det er sikkert også noen forskjeller i og med at det er forskjellige fylker, og de vektlegger forskjellige ting.

Med de ordene støtter jeg opp om det som er en enstemmig innstilling. Når det gjelder Arbeiderpartiets tilleggsmerknader, går det mer på de arbeidsforhold som dette måtte medføre for transportørene, i den forstand at det blir et ansvar også for bussjåfører å ivareta dette. Her er det jo snakk om en kostnad som det ikke står så veldig mye om i innstillingen, men det er en kostnad ved å innføre disse assistentordningene. Det er allikevel viktig å få det gjort.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [20:45:21]: Det er godt at komiteen er så samlet i denne saken. De foreslåtte endringene i yrkestransportloven legger til rette for at EUs forordning om busspassasjerer skal gjelde i norsk rett, og det medfører en harmonisering av busspassasjerrettighetene i EØS-området. Det blir en styrking av rettighetene til busspassasjerer, og det er særlig med sikte på å forbedre rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Det er jeg veldig glad for.

Det legges opp til at den eksisterende Transportklagenemnda skal utvides til å behandle klager fra busspassasjerer, og regjeringen håper òg at vi skal vurdere å utvide Transportklagenemnda sånn at den behandler klager og brudd på transportvilkårene for reisende med trikk, T-bane og bybane. Det er òg komiteen positiv til, og det er bra.

Forordningen pålegger transportører og terminaleiere gratis assistanse til passasjerer med nedsatt funksjonsevne eller redusert mobilitet for ruter som har rutelengde på 250 km eller mer. Komiteen – og derved Stortinget – er her enige om det aller meste, og det gjør det veldig enkelt å videreføre jobben med å sette det ut i livet.

Når det gjelder klagenemnd for kollektivtransport, vil jeg påpeke at det eksisterende systemet for Transportklagenemnda er at hver sektor settes med sin egen nemnd innenfor Transportklagenemnda. Der er det representanter fra både forbrukersiden og den innklagede transportnæringen. I dag er det fly og jernbane som er representert, og da vil vår tilnærming være at vi utvider med de andre reisetypene innenfor den ordningen. Jeg kan òg nevne at det innenfor sjøtransport er et EU-regelverk som stiller krav om en nasjonal klagenemnd, og det er ikke usannsynlig at den klagebehandlingen òg blir lagt til Transportklagenemnda.

Jeg har merket meg at komiteen ber departementet gi en oversikt over hvilke assistansetjenester for personer med nedsatt funksjonsevne som er ivaretatt lokalt på en egnet måte, og jeg har merket meg at komiteen ber departementet vurdere hvordan en eventuelt kan sikre en organisering og finansiering av assistansetjenester på terminaler som òg omfatter den fylkesinterne kollektivtrafikken. Jeg skal følge opp dette, men fordi det haster å få gjennomført selve EØS-regelverket, kan det ta litt lengre tid før det komiteen ber om, blir effektuert, og jeg ber om forståelse for det.

Jeg vil også si at jeg har merket meg at representantene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har kommentarer om at arbeidsvilkårene for yrkessjåfører ikke må påvirkes negativt som følge av det nye regelverket, at hensynet til sjåførenes sikkerhet og arbeidsmiljø må ivaretas i forbindelse med det videre regelverksarbeidet, og det tar jeg som en selvfølge at vi vil og skal gjøre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [20:48:21]: Jeg har bare noen korte oppfølgingsspørsmål som jeg tenkte det var like greit å ta i en replikk i stedet for i et eget innlegg, og det er rett og slett: Når ser statsråden for seg at dette kommer på plass? For akkurat som saken står nå, er dette ikke innlemmet som EU-rett ennå, men det er gode forslag, og alt sammen er forskriftshjemler for regjeringen, så regjeringen kan jo få det på plass når den ønsker det. Det er mitt primære spørsmål.

Det andre gjelder at regjeringen sier at de skal vurdere om også T-bane, bybane og trikk skal være med, og jeg vil gjerne ha et svar på om den vurderingen allerede er foretatt, og om regjeringen ikke bare synes det er en god idé å vurdere, men om den også vil gå for det, for å sikre en felles ordning for alle for det som handler om rettigheter og klageordninger. Det var det.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [20:49:18]: Takk for spørsmålene. Vi vil gjennomføre dette så fort som mulig. Om det betyr at vi får det til allerede nå i sommer, eller om det blir tidlig på høsten, gjenstår å se. Det kan jeg prøve å finne ut av, og så skal jeg formidle det til Stortinget på en egnet måte.

Når det gjelder hvor bredt vi går ut med tanke på T-bane, trikk o.l., og med den kommentaren som har kommet fra Stortinget i forbindelse med innstillingen, er det naturlig at vi òg ser på det og prøver å gjøre det så fort som mulig. Men det er busspassasjerrettighetene vi er forpliktet til gjennom forordningen, så det vil ha prioritet, men får vi til de andre tingene samtidig, er det like greit å gjøre det samlet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 26.