Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Mudassar Kapur (H) [21:04:25]: (ordfører for saken): Jeg vil kort nevne at komiteen har foreslått enkelte lovtekniske endringer i lovvedtaket, og ved en inkurie har dessverre ikke alle disse endringene kommet med i lovvedtaket i den trykte innstillingen. Det vil derfor komme en rett versjon av innstillingen, der selve forslaget til lovvedtak blir rettet. Endringen som vil bli gjort, er at forkortelsen «m.m.» vil bli tatt inn i tittelen til endringsloven. I tillegg står det nå under II følgende setning:

«1. Fra den tid loven trer i kraft, endres følgende lover:».

Denne setningen skal ikke stå der og vil bli slettet. Det var noen korte saksopplysninger.

Det har over for mange år blitt bygd for få boliger i Norge. Det har gjort det vanskelig å komme inn på boligmarkedet for dem som i dag står utenfor. Befolkningsveksten i landet er formidabel, og det er ingen overdrivelse å anta at vi i løpet av de neste 30 årene kanskje må bygge like mye som de siste 100 år. Det har allikevel de siste årene blitt bygd 10 000 færre boliger per år enn det som trengs for å møte befolkningsveksten.

Offentlige reguleringer skal ikke forsinke eller fordyre boligbygging. Det må sikres raskere saksbehandling av byggesaker, og en forenkling av plan- og bygningsloven er etterlyst av både offentligheten og næringen. Det har regjeringen vært opptatt av fra dag én, og det gjenspeiler også proposisjonen.

Jeg har de siste åtte årene reist rundt i alle landets fylker, i mange av landets kommuner. Jeg har gått på flere tusen husbesøk, møtt mange lokalpolitikere og hatt lærerike møter med byggenæringen. De er alle unisone i sine tilbakemeldinger: Lover og forskrifter må forenkles, og makt og tillit må flyttes ned til den enkelte kommune og den enkelte innbygger.

En god boligpolitikk handler først og fremst om å legge til rette for raskere boligbygging, enklere søknadsprosesser og færre krav, detaljer og innsigelser. Det handler om å vise tillit til den enkelte borger og byggenæringen, og ikke minst om å forsterke det lokale selvstyret.

La meg trekke fram ett forslag jeg er spesielt fornøyd med, på de få minuttene man har her oppe: Regjeringen foreslår færre søknadspliktige tiltak. Det betyr at tiltak som f.eks. mindre garasjer og uthus på inntil 50 m² skal unntas fra kommunal saksbehandling og nabovarsel såfremt det ikke er i strid med plan, og ellers er i tråd med plan- og bygningsloven. Den forrige regjeringen hadde også en intensjon om å redusere antall søknadspliktige tiltak, men deres forslag høstet betydelig motbør i høringsrunden. Denne regjeringen presenterer derfor et forslag som løser forenklingsutfordringen uten å skape mer byråkrati, og uten å skape det frislippet som den forrige regjeringens forslag la opp til. Den registreringsordningen som Arbeiderpartiet og Senterpartiet fortsatt ønsker å holde fast ved, har man foreslått skal omfatte tilbygg på inntil 50 m², garasjer på inntil 70 m² og landbruksbygg på inntil 500 m², og det var åpnet for at de kunne bygges inntil 1 meter fra nabogrensen. Tiltakene måtte nabovarsles, men verken kommunen eller tiltakshaver var forpliktet til å ta hensyn til eventuelle nabomerknader. Dette er i beste fall en kvasilov – ingen forenkling. Og jeg vil gjerne si at når enkelte vil si at det å gi frislipp på 50 m² er verre enn 500 m², tror jeg man bør lese proposisjonen en gang til.

I dag bruker kommunene mye ressurser på slike små saker. Disse sakene utgjør 20 pst. av kommunenes byggesaker, og folk betaler store summer i saksbehandlingsgebyrer. Regjeringens forslag om å unnta slike mindre bygninger fra kommunal saksbehandling og nabovarsling vil bety mindre arbeid for kommunen og mindre byråkrati for innbyggerne. Samtidig skal det nevnes at vi er fortsatt veldig opptatt av at ulemper for naboene reduseres, og vi imøteser derfor at regjeringen i forskrift til plan- og bygningsloven kommer til å oppstille begrensninger for bl.a. størrelse, høyde og avstand fra nabogrense, slik at eventuelle ulemper for naboer reduseres til et minimum.

Denne proposisjonen som vi har behandlet, og innstillingen som foreligger, vil gi raskere boligbygging, mindre byråkrati, mer forutsigbarhet, mer myndighet til den enkelte kommune og mer tillit til den enkelte borger. Videre vil disse forslagene sørge for at næringen endelig kan sette ytterligere fart i boligbyggingen.

Stine Renate Håheim (A) [21:09:40]: Vi må bygge flere boliger, for selv om boligbyggingen har tatt seg opp de seneste årene, er vi nødt til å bygge mer for å møte den økende befolkningsveksten, særlig i de store byene. Derfor vil Arbeiderpartiet ha en plan- og bygningslov som skal være en ja-lov. Derfor sendte den rød-grønne regjeringen en rekke forslag om forenklinger og raskere saksbehandling på høring i fjor. Forslagene innebar bl.a. raskere saksbehandling, mer forutsigbarhet, forenklinger og færre omkamper. Jeg er glad for at den blå-blå regjeringen også på dette området viderefører et viktig forenklingsarbeid som ble igangsatt under den rød-grønne regjeringen. Jeg er glad for at det er bred enighet om de aller fleste forslagene.

I denne saken er det mange hensyn som skal veies opp mot hverandre. Behovet for forenklinger må balanseres opp mot samfunnets behov for lovlighet og kontroll, hensynet til naboers rettssikkerhet og hensynet til kvalitet.

Regjeringen foreslår altså å unnta mindre tiltak fra både søknadsplikt og nabovarsling. Vi mener dette ikke er en løsning som balanserer viktige hensyn godt nok. Derfor står vi på den rød-grønne regjeringens opprinnelige forslag, nemlig en registreringsplikt som gir kommunene mulighet til å sjekke lovligheten av tiltaket. Tillatelse regnes som gitt dersom kommunen ikke har gitt svar innen tre uker.

Vårt forslag innebærer også at vanlige regler for nabovarsling skal gjelde. Med regjeringens forslag vil man kunne bygge en 50 m² stor garasje 1 meter fra nabotomten uten at naboen får tilstrekkelig informasjon eller mulighet til å komme med sine kommentarer. Dette forslaget har møtt kritikk, og vi har lyttet til den kritikken. Vi er også bekymret over en utvikling der folk med penger og ressurser klager stadig flere saker inn for domstolene. Vi mener at nabovarsling er en billig og god investering for å hindre at nabokrangler havner i rettsapparatet.

Jeg vil legge til at de tiltakene som vi foreslår å gjøre registreringspliktige, i stor grad sammenfaller med de tiltakene som Direktoratet for byggkvalitet utarbeider elektronisk løsning for, i ByggLett. Vi kan i framtiden nærmest se for oss en digital regelsjekk og en enda raskere saksbehandling. Vi i Arbeiderpartiet vil bare understreke at vi er utålmodige i arbeidet med å digitalisere byggesaksprosessen.

En annen sak har også skapt debatt. I dag skal kommunen forhåndsgodkjenne foretak som skal bygge, og sikre at de bl.a. har god nok kompetanse. På grunn av en ESA-dom foreslår regjeringen at ordningen skal fjernes. Det har skapt bekymring i bransjen, som frykter mer useriøsitet og ulovligheter. Vi deler den bekymringen og mener derfor det er viktig at det innføres kompenserende tiltak raskt. Vi er bekymret over utviklingen i byggenæringen, med økt sosial dumping, tap av kompetanse, rekrutteringsproblemer, svart arbeid og kvalitetsutfordringer. Det er utfordringer for de seriøse aktører i næringen og for samfunnet som helhet. Skal byggenæringen i Norge ha en framtid, er det viktig at bedrifter som prioriterer formell, etterprøvbar kompetanse, får bedre rammevilkår. Arbeiderpartiet mener derfor det er avgjørende at vi får på plass tiltak som løfter den seriøse delen av næringen.

Vi vet at BNL har nedsatt en ekspertgruppe som skal komme med tiltak. Vi gleder oss til å diskutere disse forslagene, men vi skulle ønske – og mener det er mest hensiktsmessig – at man hadde fått på plass de kompenserende tiltakene samtidig som lokal godkjenning oppheves.

Jeg registrerer at Høyre og Fremskrittspartiet ikke er med på en eneste merknad der man uttrykker bekymring over utviklingen i byggenæringen og behovet for flere tiltak. Jeg håper det ikke er synonymt med at man ikke bryr seg.

Vi foretar i dag mange viktige forenklinger i byggesaksprosessen. Jeg er glad for at vi er enige om de aller fleste tiltakene.

Jeg vil understreke at for å få fart i boligbyggingen trenger vi også tiltak på kort sikt. Noe av det enkleste vi nå kan gjøre, er å styrke Husbanken og bygge flere studentboliger. Det foreslår vi i Arbeiderpartiet i vårt reviderte nasjonalbudsjett. Dessverre kommer høyresiden til å stemme imot. Vi mener det er viktig at vi nå bruker alle verktøyene vi har i verktøykassen, men jeg registrerer dessverre at på høyresiden er viljen til å gjøre det liten.

Jeg tar opp forslagene der Arbeiderpartiet er medforslagsstiller.

Jeg har tid til en stemmeforklaring. Vi har sammen med Senterpartiet fremmet et alternativt forslag til § 20-4. Hvis det faller, kommer Arbeiderpartiet subsidiært til å stemme for regjeringspartienes forslag. Arbeiderpartiet skal stemme imot de foreslåtte endringene i § 20-3 andre og femte ledd og imot de foreslåtte endringene i § 21-4 første ledd.

Presidenten: Representanten Stine Renate Håheim har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Helge André Njåstad (FrP) [21:14:58]: (leiar i komiteen): Fyrst vil eg takka saksordføraren for ein god gjennomgang av saka og, ikkje minst, for eit godt arbeid med å leggja saka fram for Stortinget. Han hadde òg ei god beskriving av behovet for fleire bustader og bustadsituasjonen i landet, som er positiv.

Eg har vore lokalpolitikar i 15 år. Å ta ordet i denne salen og veta at det er fleirtal for å forenkla og fornya plan- og bygningsloven, er ein draum som går i oppfylling. Denne loven har vore viktig for mange av lokalpolitikarane frå Framstegspartiet. Veldig mange av lokalpolitikarane våre blir lokalpolitikarar nettopp fordi dei har møtt eit byråkrati knytt til plan- og bygningsloven. Dei har forsøkt å søkja om noko og har møtt eit byråkrati som har vekt eit engasjement som har gjort at dei har meldt seg inn og vorte lokalpolitikarar. For alle desse er dette ein stor dag. Ein kan no m.a. byggja garasje på eigen eigedom utan å måtta søkja, fylla ut mange skjema, venta vekevis på svar og bruka tusenvis av kroner i gebyr.

Eg vil òg gje ros til den førre regjeringa for å ha fokusert på å forenkla gjennom å senda på høyring ei rekkje framlegg som dannar grunnlaget for denne saka. Det er beklageleg at dei har brukt åtte år på å koma til den erkjenninga at det kanskje er behov for å forandra og å forenkla loven, men til slutt gjorde dei det og la ut på høyring ei rekkje forslag.

Det er òg flott at det er konkurranse mellom partia om kven som forenklar mest. Eg er rimeleg sikker på kven som vinn den konkurransen.

Det utgangspunktet som vart sendt på høyring, har vore eit godt utgangspunkt for saka om å forenkla, som regjeringa har lagt på bordet i dag. På nokre punkt er det ein forskjell. På nokre punkt er me einige og vidarefører forslaget.

Eitt viktig punkt der me har forskjellige forslag, er det punktet der den førre regjeringa forsøkte å laga ei registreringsordning og på den måten laga endå eit element i saksbehandlinga – laga endå meir byråkrati og arbeid. Eg lurer på kvifor ein framhevar – kvifor ein står fast på – det som dei aller fleste i høyringa sa var ein dårleg idé. Eg lurer òg på kvifor ein snakkar om at dette med nabovarsling er så viktig, når det står konkret i forslaget som vart fremja av den førre regjeringa:

«Tiltak som registreres etter denne bestemmelse kan ikke påklages.»

Kva er poenget med å leggja til rette for eit nytt system, dersom det ikkje skal føra til noko konkret?

Ein annan stor forskjell er at me gjer det lettare å byggja frittståande bygg på inntil 50 m² på eigen eigedom. Men me lèt ikkje den same regelen gjelda tilbygg. Det er ein forskjell på eit tilbygg som skal brukast til å bu i, og eit frittståande bygg som skal brukast til f.eks. oppbevaring og lagring av bilar. Eg registrerer at den raud-grøne regjeringa meinte at ein berre skulle melda om eit tilbygg på 70 m². Me meiner at eit tilbygg på 70 m² er noko ein skal søkja om.

Når det gjeld det nye forslaget, at ein kan byggja utan å søkja og utan å melda, er det viktig å understreka at dei som gjer det, har eit privat ansvar for å sørgja for at det dei gjer, er i tråd med plan- og bygningsloven. Det er ikkje fritt fram for kven som helst å byggja kva som helst, men har ein oppfylt krava i plan- og bygningsloven, kan ein setja opp mindre bygningar. Departementet jobbar no med forskrifter som regulerer dette. Eg har tillit til at dei blir så gode at ein kan ta omsyn til dei ulike interessene som måtta vera – òg når det gjeld naboar.

Me skal heller ikkje undervurdera den nabopraten som oppstår når folk er interesserte i å ha ein god dialog med naboen sin. Eg trur ikkje alternativa er anten kommunale planutval eller rettssystemet. Eg trur at òg naboar er i stand til å snakka med kvarandre og er interesserte i å byggja noko som naboane respekterer. Forskrifta vil òg leggja gode føringar. Eg trur den diskusjonen som ein har, er overdriven.

Kommunane må vera førebudde på å driva med rettleiing overfor innbyggjarar som skal nytta den nye moglegheita. Med 20 pst. redusert saksbehandlingstid på grunn av at dette fell frå, vil kommunane ha god tid til å driva med service og rettleiing overfor innbyggjarane sine.

Framstegspartiet er veldig glad for å sitja i regjering og å vera med på å føreslå ein enklare kvardag for folk flest. Dette er den fyrste saka – men ikkje den siste – i denne perioden der Stortinget behandlar lovar som skal forenklast. Regjeringa har allereie fremja ein ny proposisjon knytt til plandelen – som energi- og miljøkomiteen skal behandla – der ein m.a. føreslår å ta ut femårsregelen for planar. I tillegg til at ein jobbar med forskriftene, ligg det føre mykje godt forenklingsarbeid frå denne regjeringa.

Geir S. Toskedal (KrF) [21:20:20]: Det er tverrpolitisk enighet om å sikre rask saksbehandling og en forenkling av plan- og bygningsloven. Det har vært etterlyst av både offentlighet, næring og kommunene. Hele komiteen er positiv til at det må tas grep som vil gjøre det enklere og rimeligere å bygge nye boliger og utføre mindre tiltak på egen eiendom. Gjennom mange år har det blitt bygd for få boliger i Norge, og befolkningsveksten er en av grunnene.

En god boligpolitikk handler om å legge til rette for raskere boligbygging, enklere søknadsprosesser og færre krav, detaljer og innsigelser. I arbeidet med forenkling av dette står spørsmålet om søknadsplikt til bygningsmyndighetene sentralt, der det er spørsmål om hvor mye som skal forhåndsvurderes av kommunen for tiltakene. Terskelen for søknadsplikt har vært diskutert ved alle revisjoner. Diskusjonen om terskelen for søknadsplikt gjelder først og fremst tiltak av mindre størrelse og kanskje også mindre samfunnsmessig betydning. Jeg mener vi må vurdere nøye hvilke ressurser kommunen skal bruke på tiltak som gjerne først og fremst har betydning for naboforhold, svært ofte av privatrettslig karakter.

Det hevdes at det kan øke risikoen for ulovligheter, og at tiltakshaver og naboer mister den konfliktløsningsmekanismen som ligger i en byggetillatelse, men jeg mener at det også er viktig å se på forholdet mellom ulempene og den ressursbesparelsen kommunen og tiltakshaver nå kan oppnå. Å foreta seg noe på egen eiendom – utbygging, garasje eller bod – vil naturlig nok ha interesse for naboen. Det vil være i alles interesse at naboer ivaretar et godt grenseforhold og varsler og drøfter tiltakene med hverandre. På den andre siden mener vi at grunneier må, på gitte vilkår, få tilrettelegge for sine behov og muligheter så lenge det foregår innenfor de gjeldende reguleringsbestemmelser og kommunaltekniske normer for området. Utover dette må grunneiere forholde seg til privatrettslige forhold i naboloven, noe som i sak og innhold kanskje går minst like langt som nabovarselet i den tidligere byggesaksbehandlingen. I § 5 i naboloven står det at ingen må sette i gang graving, bygging, sprenging e.l. uten å sikre naboeiendommen. I § 6 går det enda lenger. Under «Grannevarsel og førehandsavgjerder» står det at når noen vil gå i gang med planting, graving, bygging, industrivirksomhet eller annet, skal han varsle grannen i rimelig tid på forhånd.

Dette stiller krav til at kommunen har gode reguleringsplaner, gjerne med angitte byggehøyder og byggelinjer og andre kommunaltekniske vilkår, som f.eks. sikring mot å bygge over vann- og avløpsledninger. Når det gjelder reguleringsplaner, har alle grunneiere, velforeninger og berørte parter uttalerett. Vi forutsetter ellers også at de nye forskriftene som skal komme, har klart oppstilte begrensninger for størrelse, høyde og utforming. Utover dette gjelder brannforskrifter og minste avstand til nabo som før. Dagens forskrifter og lover skal legge opp til strenge krav om kvalitet, sikkerhet og gode bomiljø, og med min erfaring fra titalls, sannsynligvis hundrevis, av praktiske saker, blir det etter min mening ikke noe fritt fram med denne endringen i varsling.

Naboloven gjelder som før, og det er alltid best å informere naboen. Moralsk forplikter dette tiltakshaver til å ta ansvar for å ivareta god folkeskikk og trivelig naboeksistens. Samtidig er eiendomsretten viktig, noe praksis har vist etter mange byråkratiske naboklager. Det er imidlertid viktig at kommunene etablerer gode løsninger gjennom IKT og servicetorg som gjør det enkelt for den enkelte å finne og å følge regelverket, for nå er grunneier fullt ut ansvarlig for at alle tiltakene oppfyller vilkårene overfor både naboer og myndigheter, og må ta konsekvensene av det på egen kappe. Kristelig Folkeparti vil derfor støtte endringene slik proposisjonen har meldt.

Heidi Greni (Sp) [21:24:56]: Det var daværende kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete som for et år siden sendte på høring forslag til forenklinger i plan- og bygningsloven. Nå kan Stortinget sette sitt godkjenningsstempel på noen av forslagene som ble lansert. De har i hovedsak blitt fulgt opp av den nye regjeringen og i komitéinnstillingen vi nå behandler.

Det er viktig å effektivisere byggesaksprosessene. Enkelt og forståelig regelverk og rask og effektiv saksbehandling er et mål de fleste av oss deler. De fleste av oss er også enige om at byggesaksprosessene er for detaljerte og for tungvinte. Selv profesjonelle aktører i byggebransjen strever med å få alle detaljene inn på rett plass i rett skjema. For lang saksbehandlingstid hos offentlige myndigheter er et tungt ankepunkt. Enklere regelverk må vi tro vil bidra til å redusere saksbehandlingstiden også.

Det er en annen side ved dette her som har kommet fram både i svaret på høringsrunden og i komitéhøringen om saken. Forenklinger gjennom å fjerne krav og muligheter til å uttale seg om byggeplanene fra naboer og berørte har også sine negative sider, og jeg skulle ønske at kravet til nabovarsel ble beholdt. Det tror jeg ville hatt en konfliktdempende, forebyggende virkning. En høringsinstans sa vel noe slikt som at man sikkert kan redusere behovet for en ingeniør på kommunekontoret, men faren er at man nå må ansette to nye jurister i stedet.

Vårt arbeid for forenkling i byggesaksprosesser må finne den rette balansen mellom hensynet til utbygger, som ikke skal møte et håpløst byråkrati, og hensynet til berørte parter, som ikke skal bli bygd inn av en nabo som ikke viser nok hensyn. Likevel vil jeg hevde at vi har hatt en tendens til å ta så mange hensyn at lovverket har blitt for komplisert, og det har gitt oss en for tungrodd saksbehandling. Gjennom denne saken er vi nå på rett vei.

Det er et sentralt punkt i regjeringens forslag som avviker fra høringsnotatet og den rød-grønne regjeringens opplegg, og det gjelder spørsmålet om hva slags tiltak som skal være omfattet av denne forenklingen. Høringsnotatet foreslo å erstatte dagens søknadsplikt med en registreringsordning for enklere bygg. Forslaget gjaldt tilbygg inntil 50 m², frittliggende bygg, som garasje o.l., inntil 70 m², og driftsbygninger inntil 500 m². Søknadsplikten skulle fjernes til fordel for en registrering av byggetiltaket. Etter tre uker kunne utbygger gå i gang dersom det ikke var kommet svar med innvendinger, og vanlig nabovarsel skulle fortsatt gjelde. Regjeringen går ikke inn i høringsforslagets tiltak når det gjelder tilbygg og driftsbygninger. Der foreslår de ingen forenkling. Men når det gjelder frittliggende bygg under 50 m², skal det unntas både søknadsplikt og krav til nabovarsel.

Det var ikke stor tilslutning til regjeringens forslag i komiteens høring. Senterpartiet har sammen med Arbeiderpartiet tatt opp igjen forslagene fra den rød-grønne regjeringen og høringsnotatet om en meldingsordning og forenkling for flere typer bygg enn det regjeringen og komitéflertallet har landet på. I sin gjennomgang av høringsuttalelsene i meldingen viser departementet til at de aller fleste høringsinstansene var positive til forenkling, men mange har samtidig noen motforestillinger, særlig knyttet til nabovarsel. Andre motforestillinger var knyttet til en frykt for at forenklingsforslagene kan bidra til at regelverket slipper gjennom byggeprosjekt som burde vært mer grundig vurdert. Men det er ikke fritt fram. Utbygger skal uavhengig av søknadsplikt eller meldeplikt forholde seg til overordnede regelverk etter plan- og bygningsloven. Det er selvsagt en fare at lite erfarne eller useriøse aktører kan gi større problemer i ettertid.

Fra Senterpartiets side legger vi stor vekt på at disse endringene i plan- og bygningsloven skal føre til forenklinger og frigjøre behandlingskapasitet. Vi mener høringsforslagets forslag til endringer er best og tryggest, ikke minst legger vi vekt på nabovarsel i det forslaget. Fra komiteens side er det imidlertid ikke flertall for vårt forslag, og det er grunn til å tro at det vil falle under voteringen. Senterpartiet vil derfor stemme subsidiært for innstillingen som flertallet har til vedtak. Jeg oppfatter at Arbeiderpartiet tok opp de forslagene vi står sammen om i innstillingen.

André N. Skjelstad (V) [21:30:27]: Venstre støtter intensjonen om å effektivisere saksbehandlingen – vi trenger flere boliger – i plan- og byggesaker og mener at det i noen tilfeller er behov for å lempe på søknadsplikten. Men da må man imidlertid styrke arbeidet med tilsyn og oppfølging av ulovligheter.

Vi er også opptatt av å ha et regelverk som gir en god forutsigbarhet for alle involverte parter, herunder grunn- og huseiere, som selv iverksetter tiltak, og naboer som berøres av tiltakene.

Vi tror imidlertid at hovedgrepet ved effektivisering er å svekke det lokale skjønnet i kommunene. Kommunene er ulike og trenger ulike løsninger. Vi mener at det er en styrke ved plan- og bygningsloven at den åpner for ulike løsninger på ulike plasser. Det er åpenbart at utfordringene i Overhalla er annerledes enn midt i Oslo. Selv med større kommuner vil det være store ulikheter i geografi, avstander, befolkningstetthet, vekstutfordringer osv. Lik saksbehandling vil derfor slå ulikt ut i ulike kommuner.

Derfor skulle Venstre gjerne sett at det var opp til den enkelte kommune å avgjøre om det var aktuelt å innføre unntak fra søknadsplikt for mindre garasjer og uthus på inntil 50 m². Igjen er det åpenbare forskjeller mellom Oslo og Overhalla. Naboen er sjelden så tett på at det blir noe problem ute i distriktene. Tomten er gjerne stor nok til at det er flere muligheter for plassering uten at det er til sjenanse for naboen.

I de mer tettbygde områdene er ofte tomtene mindre og naboene tettere på. Men om man er lokalpolitiker i Oslo og vil innføre dette likevel, vet de best hva som passer for Oslo. Imidlertid erkjenner vi at det ikke er flertall for det, og vi beklager det.

For ordens skyld vil jeg presisere at vi heller ikke har tro på at mindretallets forslag om en registreringsordning er en bedre løsning, og viser igjen til de mange kritiske merknadene til det i høringsrunden.

Vi er imidlertid enig med mindretallet i at en svekkelse av nabovarslingsinstituttet er bekymringsfullt. Et nabovarsel er viktig for å forebygge nabokonflikter. Vet en at naboen skal konsulteres, unngår en plassering av tiltak som åpenbart er til sjenanse for naboen.

Vi tror ikke at konfliktnivået mellom naboer blir mindre når de blir mindre involvert. Det er dessverre en større fare for at konfliktnivået skjerpes, og at en da må kontakte advokat og ta rettslige skritt for å stanse problematikken. Advokater har selvfølgelig et viktig samfunnsoppdrag, men i nabokonflikter har de først og fremst en eskalerende effekt.

Vi er også i tvil om hvor mye en sparer av samfunnets ressursbruk ved å redusere søknadsplikten. Det er åpenbart at risikoen for ulovligheter vil øke, og at bygningsmyndighetene derfor må styrke kontrollen og sanksjonere flere ulovligheter i etterkant framfor å godkjenne i forkant. Dette fører også til inntektssvikt som følge av at gebyret knyttet til tidligere søknadspliktige også faller bort.

Opphevelsen av kravet om lokal godkjenning av foretak kommer vi heller ikke utenom. Venstre mener imidlertid at det er svært uheldig at en i forslag til § 21-4 vil frata kommunene mulighet til å vurdere de tekniske sidene ved byggetiltak. Dette er en adgang kommunene har og ikke en forpliktelse.

Vi er redd for at ansvarlige foretak som ikke lenger er vurdert og godkjent lokalt, vil kunne løpe fra ansvaret i etterkant, og det er derfor viktig at tiltaket i noen saker blir vurdert i forkant. Dette handler om kvalitet, sikkerhet og ansvarlighet.

Venstre støtter derfor ikke forslaget om å stryke formuleringen «dersom forholdene ikke tilsier noe annet» i plan- og bygningsloven § 21-4 første ledd andre punktum og vil stemme mot dette under voteringen.

I tillegg ber vi om at vi også får stemme imot § 21-3 vedrørende nabovarsel – det som er nytt i det.

Karin Andersen (SV) [21:35:26]: Først vil jeg ta opp forslaget vårt i innstillingen.

Alle ønsker mer boligbygging, men det viktigste for å få til det er å styrke Husbanken og bygge flere studentboliger. Det er tusenvis av ferdig regulerte boligtomter som står klare veldig mange steder, også i denne byen. Det er ikke endringer i plan- og bygningsloven som vil bedre på det. Det de fleste høringsinstansene derimot la vekt på, var at man må greie å ha et oppdatert IKT-system i kommunene, som gjør at sakene blir behandlet raskt, og ikke minst at man har oppdaterte planer. Det er noe av det som mangler aller mest i kommunene. Reguleringsplaner og bebyggelsesplaner er til dels gamle, eller de er ikke der. Da er det vanskelig å få bygd.

Den forrige regjeringen sendte forslag på høring. Og man sender på høring for å høre. Jeg har gått gjennom mange av høringsuttalelsene, og mange av dem er veldig kritiske til deler av forslaget. De påpeker at den friheten som man nå vil gi noen, er en frihet på andres bekostning – noen ganger også på samfunnets bekostning og på kvalitetens bekostning. Da kan ikke SV se at en del av disse forslagene er av det gode, og noen av dem bør vi ikke vedta.

Det er fire år siden plan- og bygningsloven ble endret sist. Da ble veldig mye endret, og veldig mange av de historiene som nå går om plan- og bygningsloven, gjelder den loven som eksisterte før 2010. Så de som beskriver loven nå som forferdelig tungvint og vanskelig, har ikke helt lest leksa si om hvordan historien om dette er.

Det har vært mye diskusjon om disse 50 m² og mer enn 1 meter fra naboen. Det er å legge et veldig stort ansvar på tiltakshaveren at han sjøl skal finne ut om dette er i tråd med planer og reguleringer. Og hvordan skal man finne ut det? Da må man gå til kommunen og spørre. Da må kommunen svare på det og bruke tid og krefter som de i dag bruker på å godkjenne en søknad om dette. Men nå får de ikke noen gebyrinntekter for den jobben de skal gjøre – de får bare mer jobb.

Hvis man ikke er en ansvarlig tiltakshaver, spør man kanskje ikke, og ikke varsler man naboen, heller. Vi kan forestille oss at det kanskje ikke er noe tiltak som demper nabokonflikter, slik som flere har vært inne på her tidligere, og at dette også antakeligvis vil bidra til mange flere rettssaker. Derfor har veldig mange av høringsinstansene vært veldig kritisk til dette, og vi er imot det. Vi er også imot det som Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå foreslår, at man kan godta dette hvis man har en registreringsordning.

Vi tror ikke en registreringsordning vil fungere godt. Vi synes det er bedre at det er sånn som i dag, at man faktisk må søke. Den jobben må antakeligvis kommunen gjøre i de aller fleste tilfellene uansett for å finne ut om dette er i tråd med lover og regler, og at man skal gi et nabovarsel, slik at man kan få avklart dette. I de aller fleste tilfellene går dette veldig greit, og man unngår å belaste rettsapparatet. Kommunen, som skal kontrollere dette i ettertid, vet kanskje ikke at bygget står der engang. Så skal de kontrollere det og finner at noe er feil, og så skal man gå i gang med en rettsprosess for å det revet ned igjen eller rettet opp. Det blir ikke mindre byråkrati, det blir mye mer. Dette vil kommunene nå måtte sørge for å få gjort uten de grunnleggende gebyrinntektene de har. Så ser jeg at regjeringen sier at denne kontrollvirksomheten kanskje kan finansieres med gebyr, men det gjenstår å se.

Det er flere punkter her, og nabovarsel har jeg så vidt vært innom, men det handler også om dette med godkjenning av ansvarlig foretak. Der er det gjort endringer i EØS, men det er slik at flere land innenfor EU fremdeles har beholdt noen av disse lokale godkjenningsordningene. SV mener at vi ikke skal fjerne den lokale godkjenningsordningen før vi har en ny, statlig godkjenningsordning på plass. Det er ikke noen tvil om – og næringen er entydig i å advare mot det – at dette ikke bare vil åpne for at man bygger kvalitetsmessig dårlige bygg, som man vil slite med lenge, og som kommunen kanskje må inn å bidra til å rette opp, men vil også åpne opp et stort, nytt marked for svart arbeid og sosial dumping, og det har vi ikke bruk for.

Presidenten: Da har representanten Karin Andersen tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Jan Tore Sanner [21:40:53]: Regjeringen har startet et omfattende arbeid for å forenkle plan- og bygningsloven. Vi svarer med det på kritikk som har vært reist gjennom flere år, fra næring, fra kommuner og fra innbyggere. Målet er en enklere og mer forutsigbar plan- og bygningslov. Målet er flere og rimeligere boliger og mindre byråkrati.

Plan- og bygningsloven skal skape forutsigbarhet og ivareta hensynet til kvalitet. Etter at plan- og bygningsloven i sin helhet er samlet i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, har vi fått en større mulighet til å se sammenhengene i hele plan- og bygningsprosessen og å legge et bedre grunnlag for de forenklingstiltak som nå gjennomføres.

Vi ønsker å bidra til mer effektive plan- og byggesaksprosesser, færre omkamper og mer forutsigbarhet for både næring, kommune og innbyggere. Vi er godt i gang med det store forenklingsarbeidet. Vi legger til rette for færre innsigelser gjennom at det skal legges større vekt på lokaldemokratiet, gjennom kortere tidsfrister og gjennom at terskelen for innsigelser er hevet. Vi har nå lagt til rette for forenklinger i bygningsloven, for plandelen og også i den byggtekniske forskriften.

Forslagene vi har til behandling i dag, bidrar til nye og kortere tidsfrister for den kommunale saksbehandlingen. Vi fritar flere tiltak for søknadsplikt, og vi bidrar til færre omkamper og mindre byråkrati.

Det er flere av de nye tidsfristene som er viktige. Blant annet foreslår vi at enkle byggeprosjekter som folk selv kan være ansvarlig for, f.eks. tilbygg til bolig inntil 50 m², får en tidsfrist på inntil tre uker. I dag er det en automatikk i at naboprotester fører til en utvidelse til inntil tolv uker. Vi mener at tillatelse skal anses som gitt dersom kommunen ikke har behandlet saken innen tre uker.

Vi foreslår også å frita flere tiltak for søknadsplikt. Det er kanskje den saken som har skapt mest diskusjon. Vi mener at det er et fornuftig forenklingstiltak som selvsagt forutsetter at tiltakshaver forholder seg til lover og regler og de kommunale reguleringsplanene. Vi vil også legge ut på høring en ny forskrift som også vil stille krav til både høyde, lenge og andre forhold som er viktige i et naboforhold.

Disse sakene utgjør i dag 20 pst. av kommunenes byggesaker. Det betyr at når disse sakene tas ut av den formelle søknadsplikten, vil kommunene få frigjort kapasitet som gjør at de kan satse mer på de store og kompliserte sakene og også kan være en bedre veileder for innbyggerne.

Jeg registrerer at de rød-grønne partiene med unntak av SV holder fast ved sitt opprinnelige forslag. Det er et forslag som var mer radikalt eller mer ytterliggående enn det regjeringen har lagt opp til, ved at man uten å søke kunne sette i gang å bygge inntil 50 m² tilbygg, 70 m²garasje eller 500 m²driftsbygning i landbruket. Selv om man opprettholdt en formell nabovarsling, var ikke kommuner eller tiltakshaver pliktig til å ta hensyn til denne nabovarslingen. Jeg registrerer at representanten Greni sier at kravet til nabovarsel vil redusere faren for nabokonflikter. Jeg kan sitere en leder av en bygningskomité som sa: I dag klages det på nesten alt – det kan ikke bli verre enn det det er i dag! Det systemet vi har, bidrar ikke til å redusere nabokonflikter. Vi mener at det forslaget vi har lagt frem, vil bidra til både mer forutsigbarhet, og at man kan løse konfliktene på andre måter.

La meg til slutt si at med det forslaget vi fremmer, med bakgrunn i EØS-kravet om lokal godkjenning, er vi opptatt av det samme som de øvrige partiene i Stortinget, nemlig at man skal sikre seriøsitet og kvalitet. Vi samarbeider godt med byggenæringen for å finne et alternativ til den lokale godkjenningen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Stine Renate Håheim (A) [21:46:13]: Statsråden er inne på det han omtaler som et fornuftig forenklingstiltak, nemlig å unnta mindre tiltak fra både søknadsplikt og nabovarsling. Da blir jo spørsmålet: Forenkling for hvem?

I Budstikka den 13. juni var det en interessant artikkel hvor en innbygger i Asker frykter for flere konflikter på grunn av det man omtaler som «Sanner-skur». Huseiernes Landsforbund sier at det vil bli flere nabotvister fordi man nå vil bruke naboloven for å få sakene til domstolen.

Mitt spørsmål til statsråden er: Tar Huseiernes Landsforbund feil, og tror statsråden konflikter blir mindre av at naboene involveres mindre?

Statsråd Jan Tore Sanner [21:47:02]: Det må bygge på en misforståelse hvis representanten tror at kommunen skal være en mekler mellom naboer, for det er ikke tilfelle. Kommunen skal sikre at tiltakshaver forholder seg til lover og regler, noe tiltakshaver selvsagt må gjøre. Også i det forslaget som Arbeiderpartiet står bak, er det jo slik at verken tiltakshaver eller kommune trenger å ta hensyn til et eventuelt nabovarsel. Derfor er det et slag i luften, det alternativet som de rød-grønne har lagt opp til.

Vi mener at det forslaget vi nå fremmer, bidrar til forenkling ved at kommunen får frigjort mye kapasitet som kan brukes på større og viktigere saker. Det bidrar til at innbyggerne slipper å betale byggesaksgebyrer, de kan raskere komme i gang, men de må selvsagt forholde seg til lover og regler, og vi vil også sørge for at den forskriften som blir lagt ut, gjør at man ivaretar hensynet til naboer.

Stine Renate Håheim (A) [21:48:05]: Bare for å stille et oppfølgingsspørsmål – om jeg forsto statsråden riktig. Mener statsråden at Huseiernes Landsforbund har misforstått? Mener statsråden at Huseiernes Landsforbund her kommer med et slag i luften? Det er det veldig interessant å få en oppklaring av, for dette har vi mottatt mange henvendelser om og sett et stort engasjement. Vi har sett mange saker i media om at folk er opptatt av at det er et godt forhold der ute – at man holder konfliktnivået lavest mulig. Så er det sånn at Huseiernes Landsforbund har misforstått?

Statsråd Jan Tore Sanner [21:48:41]: I denne saken er jeg uenig med Huseiernes Landsforbund.

Når jeg snakker om et slag i luften, gjelder det det forslaget Arbeiderpartiet stiller seg bak, nemlig at du skal slippe å søke. Du skal ha nabovarsel, men du trenger ikke å ta hensyn til nabovarslingen. Dernest skal du registrere tiltaket, noe som innebærer at det ikke blir mindre, men kanskje mer byråkrati enn det det har vært. Så Arbeiderpartiet står for et mer radikalt forslag uten forenkling. Vi har et mer moderat forslag som bidrar til forenkling. Det er ikke slik at kommunen skal være meklingsmann mellom naboer. Kommunen skal vurdere om tiltakshaver forholder seg til lover og regler, og jeg har tillit til at naboer er opptatt av å ha et godt naboforhold. Det mener vi at vi ivaretar med den forskriften som vil bli lagt frem, hvor man også vil understreke de rammene som skal være for de nye byggene.

Heidi Greni (Sp) [21:49:58]: Regjeringen er veldig opptatt av forenkling, og derfor forundrer det meg litt at det er flere av disse forenklingsforslagene som var foreslått i høringsnotatet, som ikke er tatt inn i forslaget. Jeg vil spørre statsråden om hva som er årsaken til at tilbygg, og ikke minst landbruksbygg, er tatt ut av forenklingsforslaget. Landbruksbygg er jo nettopp den typen bygg som bl.a. representanten Skjelstad omtalte her, som ligger i områder der det ikke er naboer tett innpå, og der man ikke har den problematikken at det ligger i tettbygd strøk og vil være til sjenanse for naboene.

Hva er årsaken til at det ikke er med i forenklingsforslaget?

Statsråd Jan Tore Sanner [21:50:46]: Det er fordi vi mener at det forslaget gikk for langt, det var for ytterliggående, det forslaget som de rød-grønne har lagt på bordet. Vi mener at et tilbygg på 50 m², en garasje på 70 m² og et næringsbygg i landbruket på inntil 500 m², uten å måtte søke, var for ytterliggående. Når forslaget ikke ville bidra til reell forenkling, la vi det forslaget bort. Det de rød-grønne partiene foreslo, var at man skulle ha en egen registreringsordning. Det betyr at man bygger opp en ny sakstype i kommunene, og dermed ville ikke det forslaget bidra til forenkling, og det ble også sterkt kritisert i høringsrunden. Et ytterliggående forslag uten forenkling kunne vi ikke stille oss bak, derfor har vi lagt frem et mer moderat forslag.

André N. Skjelstad (V) [21:51:42]: Når det gjelder nabovarsel, står det i § 21-3 fjerde ledd at det ikke kreves nabovarsel når det foreligger en reguleringsplan. I veldig mange områder er det ikke gjeldende reguleringsplaner, det gjelder også i gamle boligområder. Da tror jeg at det vil komme dit hen at det i større grad vil oppstå konflikter. Det var det jeg mente tidligere, at ved å ha en ordning med kommunal godkjenning hadde man unngått disse konfliktene. Jeg kunne tenkt meg å få en betraktning av hva statsråden mener, om dette er konfliktdempende i de områdene man ikke har gjeldende reguleringsplaner o.l.

Statsråd Jan Tore Sanner [21:52:32]: Vi mener at vårt forslag ivaretar de ulike hensyn og balanserer de ulike hensyn på en god måte. Det handler om å balansere hensyn – hensynet til tiltakshaveren, hensynet til naboer og selvsagt hensynet til utviklingen i kommunen. Vi vil bidra til at den forskriften som tiltakshaveren må forholde seg til, gjør at man balanserer hensynet til kommunen. Det er som jeg også har understreket flere ganger, heller ikke i dag slik at kommunen skal være en mekler mellom naboer. Det må ivaretas på andre måter, og vi mener at vårt forslag er balansert og godt og ivaretar de ulike hensynene.

Karin Andersen (SV) [21:53:24]: For de sakene som nå blir fritatt for søknad, er det tiltakshaveren sjøl som har hele ansvaret. Hvis man skal vite om det foreligger noen planer, hvor vannledningen går – alt dette man må ta hensyn til hvis man skal sette opp et bygg på 50 m² – må man henvende seg til kommunen. Kommunen må nødvendigvis svare på dette og bruke tid på det. I dag får kommunen gebyrinntekter av søknadsprosessen, og de må gjøre akkurat det samme nå som de gjorde i søknadsprosessen, men uten inntekter. Det er flere av høringsinstansene som peker på nettopp dette, at denne forenklingen kan føre til at kommunene får mindre gebyrinntekter og må si opp folk, slik at de har færre til å behandle reguleringsplaner og til å følge opp disse tiltakene som trenger oppfølging.

Hvordan har regjeringen kommet fram til det regnestykket, at dette skal kunne være besparende på en slik måte at kommunene faktisk har ressurser til å følge opp det de også i framtida har ansvaret for?

Statsråd Jan Tore Sanner [21:54:32]: Min bekymring går ikke først og fremst på kommunenes gebyrinntekter. Jeg er mer opptatt av at innbyggerne med dette kan slippe gebyr, og at man raskere kan få satt opp det bygget man ønsker å få realisert. Så er det slik at disse sakene utgjør hele 20 pst. av kommunenes byggesaker. Når kommunene slipper å behandle disse, kan man effektivisere noe, og så kan man bruke noe av kapasiteten til de større og mer kompliserte sakene, og kommunene kan i større grad også være veiledere overfor innbyggerne. De fleste kommunene har i dag opprettet servicetorg, hvor kommunens innbyggere kan møte kommunens ansatte og vil med våre forslag da kunne få mer veiledning om hvordan man skal gå frem, istedenfor at kommunenes ansatte skal bruke tid på saksbehandling.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Karin Andersen (SV) [21:55:33]: Dette viser at statsråden ikke har forstått hva som vil bli virkningene av dette, nemlig at når man ikke skal behandle en søknad, har man ingen gebyrinntekter. Jeg skjønner at statsråden ikke er spesielt opptatt av det, men det er det kommunen ansetter saksbehandlere for – de pengene som kommer inn, bidrar til at man kan ansette folk som nettopp kan gjøre denne veiledningsoppgaven som tiltakshaveren må ha. For man må nødvendigvis henvende seg til kommunen for å få den veiledningen, hvis man da ikke – for å si det sånn – tar sjansen på å sette opp noe uten å spørre noen. Det håper jeg ingen gjør. Mange av høringsinstansene har nettopp pekt på dette, at det regnestykket regjeringen setter opp, ikke stemmer. Når gebyrinntektene forsvinner, vil man heller ikke ha råd til å oppbemanne disse kontorene på samme måten som man har i dag – ergo vil man ikke få økt kvalitet og bedre service, men det vil bli dårligere.

Statsråd Jan Tore Sanner [21:56:41]: Jeg oppfatter vel ikke noe spørsmål i det som nå ble sagt. Jeg bare konstaterer at vi nok har litt ulikt perspektiv på denne saken. Representanten Karin Andersen bekymrer seg for kommunenes gebyrinntekter. Jeg gleder meg over at kommunens innbyggere slipper å betale gebyr og kan få en raskere håndtering av sin sak ved at man nå slipper å få søknadsbehandlet små, enkle bygg, men tiltakshaveren må selv være ansvarlig for at man følger lover og regler.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

André N. Skjelstad (V) [21:57:26]: Jeg er heller ikke så opptatt av gebyrinntektene, bare for å innlede med å si det.

Som en stemmeforklaring vil vi votere for våre paragrafer, § 21-3 og det som er nytt der, og § 21-4 andre ledd. Hvis dette nå skulle falle, noe vi tror er sannsynlig, kommer vi til å stemme for resten av plan- og bygningsloven i sin helhet.

Karin Andersen (SV) [21:58:10]: Jeg er nødt til å ta ordet for å si at jeg synes statsråden med vilje feiltolker det jeg sier. SV er ikke opptatt av kommunenes gebyrinntekter, men vi er opptatt av at befolkningen skal få god service når de henvender seg til kommunen for å få svar på de spørsmålene de må ha svar på for å sette i gang. Nå har nemlig enkeltpersonen – privatpersonen – hele ansvaret sjøl. Alle ansvarlige vil jo da sjekke ut dette først. Byggenæringen sier dette, kommunene sier det, at disse gebyrinntektene er med på å finansiere den servicen vi skal gi våre innbyggere. Så det er det som er hele problemet, og i tillegg skal kommunene pålegges å ha kontroll med bygg som de kanskje ikke vet at står der. Det skal de ha råd til, uten at de har noen inntekter som sikrer at de har personell til å utføre disse oppgavene.

Jo, det er veldig fint at man kan ha byggetiltak, så lenge det ikke er konflikter og det går ut over andres frihet. Jeg har nok sett for meg at det kan bli litt livat i hagene i Asker og Bærum og der omkring når man skal bygge disse store garasjene én meter fra naboens tomt. Det kan vel hende at folk der har råd til advokat – hva vet jeg – men jeg tror ikke det blir mindre konflikter. Jeg tror ikke kommunen får mindre å gjøre, for kommunen må inn i alle disse sakene – ikke som en konfliktsløsingsmekanisme, som i dag ligger i nabovarslingen og godkjenningen, men som en oppmann i en rettssak, som skal klargjøre hva som er det planmessige, rettmessige, grunnlaget for et byggetiltak. Dette er å dra konfliktene ut i tid, og jeg tror at man dessverre får flere konflikter. Jeg skulle ønske det var så enkelt, og jeg håper det går bra. Jeg håper at alle tar kontakt med naboen før de bygger, og at man håndterer dette på fornuftig vis.

Men kommunene må fremdeles svare på alle disse spørsmålene. Da har i hvert fall kommunalministeren en stor jobb å gjøre med å sikre at kommunene har økonomi til å ansette de menneskene som skal til for å ha det apparatet som kan hjelpe folk der og da, på plass, og at de også har økonomi til å drive bedre planlegging enn det man gjør i dag. Man bør ha oppdaterte planer – ikke bare reguleringsplaner, men også bebyggelsesplaner. Man bør også ha oppdatert IKT-verktøy, som egentlig burde vært standardisert, i alle kommunene, slik at dette var helt likt i alle kommuner teknisk sett, og at det fungerte veldig kjapt og greit. Alle høringsinstansene sier at det er det som er viktig.

Stine Renate Håheim (A) [22:01:27]: Jeg kan berolige salen med at jeg ikke skal bruke fem minutter. Jeg har bare behov for å si noen ting.

Vi har fått kritikk for at vårt forslag både er for radikalt og uten endring. Jeg foreslår at høyresiden bestemmer seg for om det er for radikalt, eller om det ikke er noen endring. I høringen fikk den rød-grønne regjeringens forslag mye støtte. I proposisjonen skriver departementet bl.a. at de aller fleste var positive til forenklingsforslaget. Vi ser også at Norges Bygg- og Eiendomsforening skriver at de støtter det den rød-grønne regjeringen foreslo. NBBL støtter også forslaget om registreringsordning, og deler oppfatningen om at ordningen vil være ressursbesparende for både tiltakshaver og kommune. I brev til komiteen skriver BNL bl.a. at de foreslår at for de tiltak som man ikke skal ha søknadsplikt for, bør man ha registreringsplikt eller meldeplikt, slik at det tilrettelegges for bl.a. tilsyn.

Det er litt sånn at man godt kan slå hverandre i hodet med ulike høringsinstanser, men jeg tror at alle tjener på å innrømme at her er det delt, at det er ulike hensyn som står opp mot hverandre. For å sette litt perspektiv på debatten: Det vi nå har diskutert veldig mye, er garasjer, i all hovedsak. Det er mulig at det med regjeringens forslag blir noe raskere å bygge garasjer, men vi frykter at vinninga går litt opp i spinninga her – og flere boliger blir det neppe med det forslaget, isolert sett.

Jeg vil bare avslutte med å gjenta min oppfordring om at det også er behov for strakstiltak for å få i gang boligbyggingen, så det er fremdeles fullt mulig å støtte Arbeiderpartiets forslag om flere studentboliger og økte rammer til Husbanken når vi skal behandle det senere i uken.

Geir S. Toskedal (KrF) [22:03:32]: Med mellom tjue og tretti års erfaring fra kommunepolitikken har jeg sett at i byggesaker er det ofte klager og innsigelser – klager på utsikt, klager på vindu, klager på skygge, klager på grenser osv. Det har i den kommunen som jeg kjenner til, ført til at det i teknisk etat har vært større behov for jurister enn for byggtekniske fagfolk, noe kommunen har tatt konsekvensen av, og som vi nå kan spare.

Jeg vil bare peke på at mye av saksbehandlingen har gått med til klagebehandling, innsigelser og tilrådninger overfor Fylkesmannen og andre myndigheter, som blir avgjort ved at kommunen svarer at dette er privatrettslige ting som folk selv må ordne, det er ikke kommunens ansvar.

Jeg vil til slutt bare legge til at det er veldig viktig, som SV påpekte, at det blir bra IKT og god service i kommunene, som kan gi svar til folk. Men om en kommune har reguleringsplaner som er utdaterte, kan de oppdatere de kommunaltekniske forskriftene, og de kan ha en slik karakter at de vil romme mange av de problemene som ikke ligger i den enkelte reguleringsplan. Kommunene kan på en nokså enkel måte ta tak i dette og lage generelle forskrifter, som gjelder i hele kommunen, og som ikke trenger å knyttes til den enkelte reguleringsplan.

Statsråd Jan Tore Sanner [22:05:11]: La meg bare understreke at jeg er glad for den brede enigheten som det tross alt er, knyttet til de forenklingsforslagene som vi behandler i dag. Jeg er også glad for den utålmodigheten som flere partier viser, når det gjelder ytterligere forenklingstiltak. Vi ønsker å ha en god dialog med våre samarbeidspartier, men også med opposisjonen for å få til forenklinger som kan få fart i boligbyggingen.

Jeg har et par merknader til representanten Håheim. For det første er det ingen som har sagt at det ikke ville bli noen endring med det forslaget som Arbeiderpartiet og Senterpartiet – og tidligere også SV – stiller seg bak. Det jeg understreket, er at det er et mer radikalt forslag, som ikke ville bidra til vesentlig forenkling, fordi man har foreslått en egen registreringsordning. Det er nettopp med bakgrunn i den kritikken det forslaget fikk i høringsrunden, at vi la frem et mer moderat forslag, som vil bidra til en vesentlig forenkling.

La meg bare helt til slutt også vise til forslaget om oppheving av lokal godkjenning for ansvarsrett, hvor vi er opptatt av å ha et godt og nært samarbeid med byggenæringen nå for å finne de gode løsningene. Det er helt riktig, som det er blitt sagt i debatten her, at næringen selv er opptatt av seriøsitet og kvalitet. Det er også grunnen til at jeg mener at det forslaget som bl.a. Arbeiderpartiet fremmer, om å gjøre den frivillige, nasjonale ordningen obligatorisk, er litt prematurt, rett og slett fordi vi nå har samarbeid med næringen for å finne de gode løsningene. Vi mener i likhet med byggenæringen at vi kan gjøre den sentrale, frivillige ordningen til et kvalitetsstempel for næringen.

Vi hadde håpet at vi kunne få gjøre den jobben før man fremmet forslag om å gjøre den nasjonale ordningen obligatorisk. I tillegg vil også kommunen få frigjort kapasitet til å kunne bidra til bedre tilsyn med byggesaker, fremfor den godkjenningsordningen som de har i dag.

Presidenten: Presidenten vil opplyse om at den reglementsmessige tiden for kveldsmøtet nå er passert. Presidenten vil foreslå at dagens kart ferdigbehandles. – Det anses vedtatt.

Mudassar Kapur (H) [22:08:05]: Jeg tar hintet om at vi skal bidra til at vi blir ferdige i dag.

Jeg tok egentlig ikke ordet for å debattere nye punkter, nødvendigvis, men jeg tenkte jeg skulle benytte anledningen til å takke komiteen for god saksbehandling. Jeg er fornøyd med at vi har bred enighet om det aller meste i proposisjonen, og med at Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå varsler at de stemmer subsidiært for våre forslag, der hvor de hadde fremmet egne.

Det er to myter som egentlig har kommet fram i debatten i mediene, i kronikker, i aviser – og også litt i debatten her. Det er myten om at plan- og bygningsetaten og kommunen er en form for konfliktløsningsorgan for naboer som er i krangel med hverandre, eller at det skal være organet for å løse nabokonflikter, eller være en smak- og-behagsmegler. Da vil jeg henvise til naboloven. Veldig mye av det som tas opp av bekymringer, reguleres der. Videre reguleres mange av de samme bekymringene i plan- og bygningsloven, og i reguleringsplaner i kommunen. Det er litt viktig nå ikke å tillegge plan- og bygningsetaten andre roller enn det den er tiltenkt.

Det skal heller ikke bli fritt fram for hvem som helst til å bygge hva som helst, fordi vi skal få flere søknadsfrie tiltak. Det skal være innenfor de regulerte planene i en kommune. Vi skal sende ut en forskrift på høring hvor dette vil rammes ytterligere inn, slik at vi sørger for at belastningen for naboene blir på et minimum.

Men når det snakkes om store tomter i Bærum eller i Oslo, må jeg si at en tomt der det skal bygges en dobbeltgarasje på 50 m², tross alt er mindre enn en tomt der man skal ha et enkelt tilbygg, som det ble sagt, på 500 m²inntil 1 meter fra nabogrensen – selv om jeg vet at tomtene er store utenfor Oslo. Men det får være grenser for hva naboene ikke skal få lov til å si noe om.

Jeg tror at dette er et skritt i riktig retning for å forenkle, fornye og forbedre. Jeg tror at nabokrangelstatistikken om noen år vil vise at dette er riktige tiltak, og at vi også vil se det i statistikken for boligbygging.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 28.