Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det innenfor den fordelte taletid blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [22:11:48]: (ordfører for saken): Saksframstillingen i denne saken vi har til behandling nå, har på en god måte gitt en bred gjennomgang av lov om erstatning for naturskader, i tråd med St.prp. nr. 1 for 2004–2005. Det er ikke gjort noen full gjennomgang av naturskadeerstatningsloven siden loven først ble vedtatt i 1961, og det har vært på høy tid å få satt denne saken på dagsordenen og gjøre helt nødvendige endringer.
Forslagene innebærer en betydelig forenkling og en styrking, til beste for alle parter. Komiteen har gjennom behandlingen uttrykt tydelig støtte til hovedlinjen i proposisjonen, i likhet med et klart flertall av høringsinstansene.
Det ligger flere endringsforslag i proposisjonen, men jeg har lyst til å trekke fram et par av dem, som også komiteen har uttalt seg spesielt om.
I forslaget går en nå bort fra ordningen med lensmannsskjønn for fastsetting av takst og over til en ren forvaltningsmodell med Statens landbruksforvaltning som et nasjonalt forvaltningsorgan. Dette bidrar til både å frigjøre politiressurser og å sikre en mer effektiv saksbehandling, men kanskje det som er minst like viktig: en raskere utbetaling av erstatningen.
I dag kan en kurant sak ha en behandlingstid på fire–seks måneder, mens den nye modellen er anslått å kunne bidra til en halvering, og det må vi si oss rimelig fornøyd med. Samtidig er det gledelig at også tomtefestere og andre rettighetshavere innlemmes i denne ordningen.
Komiteen deler regjeringens syn på viktigheten av å åpne for nærmere regulering av krav om regress og forhåndsvarsling av regresskrav. Et regresskrav kan i noen tilfeller være aktuelt overfor kommuner. Regress overfor kommuner kan eksempelvis være aktuelt hvor det er gitt byggetillatelse i et ras- eller flomutsatt område. En nærmere regulering av muligheten for regress er derfor etter komiteens syn nødvendig, herunder sikre at tredjeperson skal ha rett til å uttale seg i forkant av et mulig regresskrav.
Til slutt: Jeg er glad for at det er stor enighet i komiteen om endringene som er foreslått i lov om erstatning for naturskader.
Geir Pollestad (Sp) [22:14:18]: (komiteens leder): Ny naturskadeerstatningslov innebærer i all hovedsak prosessuelle endringer sammenlignet med dagens lovverk. Det materielle innholdet i ordningen er i all hovedsak videreført, selvsagt med enkelte endringer og kodifisering av etablert praksis.
Dette er et lovarbeid som den forrige regjeringen jobbet mye med, og får lov til å bli den første landbrukssaken fra denne regjeringen som blir behandlet i Stortinget. Det er all grunn til å støtte loven og de forslagene som ligger i denne – og det gjenspeiler seg også i komiteens enstemmige innstilling.
Det er likevel ikke slik at en ny lov vil få konfliktene til å forsvinne, eller at ikke enkelte vil føle seg urettferdig behandlet når naturskade oppstår. Det kan være spørsmål om erstatningsutmåling, om skillet mellom gjenoppretting og sikring, om erstatning for redningsomkostninger og om dekning av merkostnader for å redusere faren for framtidig naturskade. Ny lov innebærer ikke at alle vanskelige vurderinger forsvinner, men forhåpentligvis vil det gå langt raskere å få avklart sakene og få pengene på bok.
Så er jeg opptalt av at vi ikke kun skal svartmale situasjonen som har vært med bruk av lensmannsskjønn. Det er viktig å understreke betydningen av lokalkunnskap i denne typen saker, og at det også med ny modell må etterstrebes å ta inn lokalkunnskap i prosessen.
Flere av de vanskelige spørsmålene skal avklares i det nærmere forskriftsarbeidet, og jeg har tatt ordet i dag for å understreke noen problemstillinger som jeg mener er sentrale.
For det første er egenandelen for den som krever erstatning for flere eiendommer, sentralt. Her er det Senterpartiets syn at det må settes et tak for egenandel når forskriften skal fastsettes. I proposisjonen er det sagt at den nye ordningen ikke skal endre utgiftene vesentlig, men jeg vil også framheve det som står om at det skal oppfattes som «rimelig og rettferdig». Vi forventer at regjeringen følger opp dette, for det kan vanskelig sies at fem egenandeler på én skade er rimelig og rettferdig.
Så er Senterpartiet opptatt av at det ved fastsetting av forskrifter om redningsomkostninger skal legges til grunn betydelig forståelse for skadelidte, og at forskriftene ikke blir for systemvennlige.
Senterpartiet og Arbeiderpartiet har også i merknadene gitt uttrykk for at regressadgangen må utformes og praktiseres på en måte som ikke gir urimelige utslag for kommunene, og at vi er opptatt av at dette blir ivaretatt i den videre prosessen.
Statsråd Sylvi Listhaug [22:17:13]: Jeg er glad for å stå her i dag med et lovforslag som har en samfunnsmessig viktig betydning. Jeg er også glad for at hele Stortinget er enig i dette.
Hovedmålet med å revidere naturskadeloven er å skape en enklere, mer effektiv og framtidsrettet lov. Lovforslaget innebærer videre en bedre lovstruktur og et klarere skille mellom gjeldende regler om sikring mot naturskader og reglene om erstatning for naturskade.
Statens erstatningsordning for naturskader er i dag regulert gjennom naturskadeloven av l994. Loven har gjennom årene gjennomgått betydelige endringer uten at det er foretatt noen full gjennomgang siden den første loven ble vedtatt i 1961.
Søknader om naturskadeerstatning behandles i to spor. Som hovedregel blir skaden først taksert gjennom lensmannsskjønn, deretter blir vedtak om erstatning fattet av styret for Statens naturskadefond. Det er klage-/ankemuligheter i hvert spor. Erfaringer fra større naturskadeulykker med mange skadelidte viser at gjeldende ordning er lite effektiv og fører til lang saksbehandlingstid.
Tall for perioden 2004–2013 viser at det i gjennomsnitt behandles om lag 1 350 naturskadesaker årlig, mens de årlige utbetalingene i gjennomsnitt ligger på i overkant av 100 mill. kr. Antall årlige skadesaker og omfanget av erstatningsutbetalinger kan variere stort fra år til år, avhengig av omfanget av naturulykker foregående år. De senere års skadeomfang tilsier også at staten bør ha et mer robust og framtidsrettet erstatningssystem som kan takle utfordringene på en smidigere og raskere måte enn dagens system legger til rette for.
Lovforslaget viderefører i stor grad det materielle innholdet i dagens naturskadelov, men forslaget innebærer en stor grad av forenkling, ved at dagens tosporede modell for naturskadesaker blir erstattet med en ren forvaltningsmodell. Dette fører til kortere saksbehandling slik at skadelidte får utbetaling raskere enn det som følger av dagens system.
Lensmennene vil etter forslaget ikke lenger ha som oppgave å taksere naturskader. Skadetaksering er en oppgave som krever store ressurser i lensmanns-distrikt som blir utsatt for naturskade. Det er ikke hensiktsmessig at politiet skal bruke sine ressurser på slikt arbeid. Dette framgår også av konklusjonen i politianalysen som har blitt gjennomført. Dette forslaget vil dermed frigi ressurser i politiet som kan brukes på ordinært politiarbeid.
Forslaget vil gjøre det enklere å sette inn ekstra ressurser ved store naturskadehendelser. Behandling av alle sakene i ett ansvarlig organ vil sikre en enhetlig behandling og bidra til økt rettssikkerhet for den enkelte skadelidte.
Lovforslaget legger videre opp til at kretsen av de erstatningsberettigede utvides fra kun å omfatte eier til også å gjelde tomtefestere og andre rettighetshavere som kan godtgjøre å ha den økonomiske interessen i og rådigheten over skadeobjektet. Dette gjelder uavhengig av om skadeobjektet befinner seg på privat eller offentlig grunn.
Avslutningsvis vil jeg nevne at lovforslaget samlet sett vil innebære administrative besparelser på om lag 11 mill. kr årlig sammenlignet med dagens ordning.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 29.
Votering i sak nr. 29
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om erstatning for naturskader (naturskadeerstatningsloven)
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1 Formål
Den statlige erstatningsordningen for naturskader har til formål å yte erstatning etter en naturulykke slik at skadelidte kan fortsette sin virksomhet.
§ 2 Lovens virkeområde
Det ytes erstatning etter denne loven for naturskade på fast eiendom og løsøre i Norge. For Svalbard, Jan Mayen og bilandene gjelder loven i det omfang og med de stedlige tilpasninger Kongen bestemmer.
Det ytes ikke erstatning dersom det er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikringsordning, eller dersom skadelidte faktisk får dekket skaden av en forsikring.
Loven omfatter ikke skade som rammer avling på rot.
Loven omfatter ikke stormskader på skog. Kongen kan i forskrift bestemme at slike skader likevel kan dekkes.
Loven omfatter ikke petroleumsvirksomheten.
§ 3 Kretsen av erstatningsberettigede
Eier av fast eiendom og løsøre har krav på erstatning etter denne loven.
Tomtefestere og andre rettighetshavere kan også kreve erstatning dersom de kan godtgjøre å ha den økonomiske interessen i og rådigheten over skadeobjektet. Dette gjelder også i de tilfellene hvor skaden er skjedd på eiendom som nevnt i tredje ledd.
Skade på eiendom som tilhører staten, en kommune eller en fylkeskommune erstattes ikke. Det samme gjelder for eiendom som tilhører selskap, foretak eller stiftelse mv. som er dannet ved overføring av midler fra stat, kommune eller fylkeskommune, eller hvor noen av disse har en fremtredende økonomisk interesse.
Kapittel 2 Vilkår for og utmåling av erstatning
§ 4 Erstatningsvilkår
Erstatning ytes ved naturskade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv og vulkanutbrudd.
I særlige tilfeller kan det ytes hel eller delvis erstatning for skader som er en nærliggende følge av naturulykken, selv om årsakskravet etter første ledd ikke er oppfylt.
Det kan også ytes hel eller delvis erstatning for skade som direkte skyldes nedbør eller isgang når særlige forhold tilsier det.
§ 5 Grunnlag for erstatningsutmåling
Erstatningen fastsettes på grunnlag av kostnaden ved nødvendige tiltak for å føre skadeobjektet tilbake til samme stand som rett før skadetidspunktet.
Dersom gjenopprettingskostnaden er vesentlig større enn bruksverdien eller gjenoppretting ikke kan skje av andre grunner, erstattes den verdiforringelse skaden har medført.
Tapt løsøre erstattes med gjenanskaffelsesverdien på skadetidspunktet.
Til grunn for kostnadsvurderingen legges prisforholdene på skadetidspunktet.
Utgifter til sikringstiltak erstattes ikke med mindre annet følger av denne loven.
§ 6 Avkorting
Erstatningen etter § 5 kan nedsettes eller etter omstendighetene helt nektes når:
a) skaden har rammet eiendom der gjenopprettingskostnaden overstiger bruksverdien,
b) skadens inntreden eller omfang helt eller delvis skyldes svak konstruksjon sammenlignet med de påkjenninger eiendommen kan ventes å bli utsatt for, dårlig vedlikehold eller manglende tilsyn,
c) den skadelidte kan lastes for ikke å ha forebygget skaden eller hindret skadens omfang,
d) gjenopprettingen medfører en verdistigning på skadeobjektet.
Ved avgjørelse etter første ledd bokstav b og c skal det legges vekt på den skadelidtes forutsetninger for å innse hvilke krav som må stilles, skadelidtes mulighet for utbedring av mangelen og forholdene ellers. Avkorting skal ikke skje hvis den skadelidte bare er lite å legge til last.
§ 7 Dekning av merkostnader
Det kan etter søknad fra skadelidte ytes tilskudd til dekning av merkostnader når skaden utbedres på en slik måte at faren for naturskade minskes.
Kongen kan i forskrift fastsette vilkår og nærmere regler for dekning av merkostnader.
§ 8 Redningsomkostninger
Det kan ytes erstatning for rimelige og nødvendige utlegg som skadelidte har hatt for å avverge naturskaden eller for å begrense skadens omfang.
Kongen kan i forskrift fastsette vilkår og nærmere regler for dekning av redningsomkostninger.
§ 9 Egenandel og minsteutbetaling
Ved erstatning for naturskade etter denne loven, skal det trekkes en egenandel fastsatt av Kongen. Kongen kan i forskrift gi regler om egenandel.
Kongen kan i forskrift gi regler om at dersom erstatningsbeløpet ikke overstiger et nærmere angitt beløp, skal det ikke utbetales erstatning.
§ 10 Reduksjon i erstatningene ved større naturulykker
Hvis det etter en større naturulykke ikke bevilges tilstrekkelige midler til å dekke de krav som de skadelidte har etter lovens bestemmelser, kan erstatningen reduseres. Allerede fastsatte og ikke utbetalte erstatninger for skader som inntraff før ulykken, kan reduseres i samme grad. Det skal likevel tas hensyn til om dette vil være urimelig overfor skadelidte som har pådratt seg forpliktelser for å få skaden gjenopprettet. Det kan gjennomføres tilsvarende reduksjoner i erstatningene for skader som inntreffer senere i det løpende og det kommende budsjettåret. Vedtaket kan ikke påklages.
Kapittel 3 Avgjørelsesmyndighet, krav tilsøknaden, saksbehandling m.m.
§ 11 Ansvarlig myndighet
Statens landbruksforvaltning avgjør søknader om naturskadeerstatning etter denne loven.
§ 12 Innsending av søknad og søknadsfrist
Søknad om erstatning rettes til Statens landbruksforvaltning på fastsatt skjema innen tre måneder etter at skaden har skjedd. Er søknadsfristen oversittet, kan søknaden behandles dersom særlige grunner taler for det.
§ 13 Dokumentasjon og taksering
Skadelidte skal gjennom søknaden dokumentere at det foreligger en naturskade og hvilke kostnader som er nødvendige for å gjenopprette skaden.
Statens landbruksforvaltning kan innhente takst når det anses nødvendig for å opplyse saken.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om søknadens innhold og om taksering.
§ 14 Utbetaling og bruk av erstatningen
Erstatning til gjenoppretting av skaden utbetales når skadelidte kan dokumentere at gjenoppretting er skjedd. Skadelidte kan etter søknad få utbetalt erstatningen til fri rådighet dersom det foreligger særlige grunner. Erstatningen bortfaller dersom gjenoppretting ikke er skjedd innen tre år etter at erstatningen ble endelig fastsatt. Statens landbruksforvaltning kan etter søknad fra skadelidte forlenge fristen.
Det kan utbetales forskudd på erstatningen etter søknad fra skadelidte. Utbetalingen kan gjøres betinget av at skadelidte dokumenterer at forskuddet skal anvendes i tråd med erstatningsvedtaket. Vedtak om forskudd kan ikke påklages.
Utbetaling av erstatning til fri rådighet og erstatning etter § 5 andre og tredje ledd skjer straks vedtaket er fattet.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om vilkår, dokumentasjon og kontroll for utbetaling av erstatningen.
§ 15 Tvist om hvem som har rett til erstatning
Ved tvist om hvem som har rett til naturskadeerstatning, går eier foran fester og andre rettighetshavere. Dette gjelder ikke dersom fester eller rettighetshaver etter avtale eller rettskraftig avgjørelse har rett til å gjenopprette skaden.
Har både eier og fester eller annen rettighetshaver rett til erstatning, kan rettighetshaverne ikke motsette seg at hele erstatningen utbetales til den som har gjenopprettet skaden.
§ 16 Regress
Dersom handlinger eller unnlatelser fra tredjeperson har bidratt til at skadeomfanget har blitt mer omfattende enn det ellers ville ha vært, går skadelidtes eventuelle erstatningskrav mot tredjepersonen over på staten i den utstrekning det utbetales erstatning etter denne loven.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om behandlingen av krav etter første ledd, herunder bestemmelser om forhåndsvarsel.
§ 17 Tilbakebetaling
Dersom en skadelidt har mottatt erstatning i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt.
Feilaktig utbetalt erstatning kan også kreves tilbakebetalt dersom skadelidte eller noen som har handlet på skadelidtes vegne, har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger, eller når skadelidte har fått dekket tapet på annen måte. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra Statens landbruksforvaltning eller annet organ som foretar utbetaling på vegne av Statens landbruksforvaltning.
§ 18 Overdragelse og transport av erstatning
Krav om erstatning etter denne lov kan ikke overdras uten samtykke fra Statens landbruksforvaltning. Krav om erstatning kan ikke gjøres til gjenstand for utlegg, eller arrest, eller inndras i konkursbo eller insolvent dødsbo.
Erstatningsbeløpet kan transporteres til den som skal stå for gjenopprettingen av skaden.
§ 19 Forenklet saksbehandling ved store naturulykker
Kongen kan i forskrift bestemme at reglene i §§ 13 og 14, og forskrifter gitt med hjemmel i disse, kan fravikes ved store naturulykker som har rammet et stort område og et stort antall personer.
Kapittel 4 Klage- og søksmålsadgang
§ 20 Klage
Skadelidte kan klage over vedtak etter denne lov til Klagenemnda for naturskadesaker. Fristen for å klage er tre uker etter at vedtak om erstatning er mottatt. For øvrig gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel VI med mindre annet følger av loven her.
Krav om sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 avgjøres av Statens landbruksforvaltning. Avgjørelsen kan påklages til Klagenemnda for naturskadesaker.
Kongen er klageinstans for avgjørelser Statens landbruksforvaltning tar om partsinnsyn etter forvaltningsloven kapittel V i saker etter loven her. Det samme gjelder for avgjørelser Statens landbruksforvaltning tar etter offentleglova, dersom innsynskravet knytter seg til en sak etter loven her.
§ 21 Klagenemnda for naturskadesaker
Klagenemnda for naturskadesaker skal bestå av fem medlemmer med personlige stedfortredere. Klagenemnda oppnevnes av Kongen for fem år av gangen. Klagenemnda skal bestå av to jurister og tre fagkyndige. Klagenemndas leder skal være jurist.
Klagenemnda er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underordnet Kongen og departementet. Kongen eller departementet kan ikke gi instruks om eller omgjøre Klagenemndas utøving av myndighet i enkeltsaker.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om Klagenemndas sammensetning og organisering.
§ 22 Søksmålsadgang
Søksmål kan ikke reises med mindre skadelidte har benyttet adgangen til å klage til Klagenemnda for naturskadesaker. Søksmål må reises innen tre måneder etter at skadelidte har mottatt nemndas vedtak.
Kapittel 5 Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover
§ 23 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
§ 24 Overgangsbestemmelser
Naturskader som er meldt inn til lensmann, namsfogd eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver før lovens ikrafttredelse, oversendes Statens landbruksforvaltning for videre behandling. Reglene i lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader legges til grunn for erstatningsvedtaket så langt de passer. Dersom rettskraftig lensmannsskjønn foreligger, legges dette til grunn for erstatningsvedtaket.
Klagesaker som ikke er behandlet før lovens ikrafttredelse, behandles av Klagenemnda for naturskadesaker. Klagenemnda skal legge reglene i lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader til grunn for sitt vedtak så langt de passer.
§ 25 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:
1. I lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde: Lov om sikring mot naturskader.
Overskriftene til kapittel 1 til 4 oppheves. Det samme gjelder overskriftene til §§ 3, 7, 11, 18, 20, 23 og 24.
§§ 1 til 19 oppheves.
§ 20 første ledd skal lyde:
Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader slik som bestemt i plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd bokstav a og § 28-1, samt ved nødvendige sikringstiltak. Med naturskade menes naturskade slik det fremgår av naturskadeerstatningsloven § 4 første ledd.
§ 24 sjette ledd oppheves.
Nåværende sjuende og åttende ledd blir sjette og sjuende ledd.
2. I lov 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring gjøres følgende endringer:
§ 1 fjerde ledd skal lyde:
Er det nedlagt bygge- og deleforbud etter lov om sikring mot naturskader § 22, gis ikke erstatning for skade på byggverk som siden er oppført på vedkommende område, eller for løsøre som befinner seg i byggverket når skaden er av slik art som vedtaket gjelder.
§ 2 skal lyde:
Er det tvil om det foreligger naturskade etter § 1 første ledd eller om betingelsene for nedsettelse eller nektelse av erstatning etter § 1 tredje ledd, er til stede, kan forsikringsselskapet eller den sikrede forelegge spørsmålet for Klagenemnda for naturskadesaker, jf. naturskadeerstatningsloven § 21. Selskapet skal underrette sikrede om hans rett etter bestemmelsen her. Klagenemndas vedtak kan ikke påklages.
Hvis forsikringsselskapet ved behandlingen av en skadesak finner at et område er særlig utsatt for skred eller annen naturskade, jf. lov om sikring mot naturskader § 20, skal det snarest underrette vedkommende kommune om dette.
§ 3 fjerde ledd skal lyde:
Oppstår det tvil om det er inntruffet én eller flere naturkatastrofer, kan forsikringsselskapet eller den sikrede forelegge spørsmålet for Klagenemnda for naturskadesaker, jf. naturskadeerstatningsloven § 21. Selskapet skal underrette sikrede om hans rett etter bestemmelsen her. Klagenemndas vedtak kan ikke påklages.
3. I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr oppheves § 11 fjerde ledd annet punktum.
4. I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom skal § 30 nr. 27 lyde:
27. Lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot naturskader.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.