Margunn Ebbesen (H) [13:27:29]: (ordfører for saken): Komiteen har behandlet Prop. 57 L, konfliktrådsloven. Det er en enstemmig komité som støtter opp om forslaget i denne proposisjonen.
I proposisjonen foreslås en ny konfliktrådslov og endringer i bl.a. straffeloven, straffeprosessloven og straffegjennomføringsloven. Komiteen ble i forbindelse med sitt arbeid med proposisjonen gjort oppmerksom på en inkonsekvens mellom merknad i Prop. 135 L for 2010–2011 og ordlyden i lov under Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde. Derfor fremmer komiteen i tillegg forslag til endringer i lovteksten som vist i innstillingen.
Regjeringen foreslår i denne proposisjonen en ny konfliktrådslov som gjenspeiler dagens praksis og legger til rette for framtidig utvikling av konfliktrådsordningen. Proposisjonen retter seg mot både sivile saker og straffesaker. Hovedtyngden av forslagene retter seg likevel mot bruk av gjenopprettende prosess i straffesaker.
Forslagene i denne proposisjonen er en del av oppfølgingen av Prop. 135 L for 2010–2011, barn og straff, som ble enstemmig vedtatt av Stortinget i desember 2011. Stortinget vedtok med dette en ny straffart, ungdomsstraff, som et alternativ til ubetinget fengsel og strengere samfunnsstraffer for lovbrytere mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet.
For å sikre en sammenhengende kjede av individuelt tilpassede reaksjonsmuligheter forankret i konfliktrådet foreslår regjeringen en ny strafferettslig reaksjon for unge lovbrytere, omtalt som ungdomsoppfølging. Den nye reaksjonen skal benyttes for lovbrudd som ikke er så alvorlige at ungdomsstraff er aktuelt. Gjennomføringen skal skje i konfliktrådet etter samme mønster som for ungdomsstraffen, men i de fleste sakene med kortere gjennomføringstid og mindre inngripende tiltak. Lovbryter skal bl.a. delta i et ungdomsstormøte. Gjennom møte med fornærmede og andre berørte må lovbryter delta aktivt og vil gjennom dette bli mer bevisst konsekvensene av sine lovbrudd. Den unge må i tillegg vise vilje til å ta ansvar for sine handlinger gjennom å samtykke til en forpliktende ungdomsplan. Planen skal utformes individuelt og inneholde tiltak om oppfølging og kontroll. Planen vil også inneholde hjelpetiltak på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Utgangspunktet for hvilke tiltak som er aktuelle, vil være det begåtte lovbruddet og lovbryterens livssituasjon.
Det er sånn at både ungdomsstraff og ungdomsoppfølging baseres på tidlig innsats fra både justissektoren og ulike kommunale og statlige hjelpeinstanser. Reaksjonen bygger på erfaringer fra lokale samarbeidsmodeller som har vært prøvd ut for å følge opp unge lovbrytere på en mest mulig hensiktsmessig måte. Det vises spesielt til ungdomskontrakter, rusavtaler og ulike former for oppfølgingsteam.
I tillegg til ungdomsoppfølging foreslås oppfølging i konfliktråd som ny strafferettslig reaksjon. Reaksjonen retter seg mot lovbrytere over 18 år og innebærer, i likhet med ungdomsoppfølging, en utvidelse av dagens meklingsordning til også å omfatte oppfølging over et fastsatt tidsrom i egnede saker.
Jeg viser også til at saken har vært ute på høring, og hovedinntrykket fra høringen er at høringsinstansene er positive til en modernisering av konfliktrådsloven og til lovforslagene om oppfølging i konfliktråd som ny strafferettslig reaksjon.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:31:42]: Det er godt igjen å diskutere noen saker det er enstemmighet om!
Kristelig Folkeparti er veldig glad for denne saken og glad for den enstemmigheten som foreligger. Vi er veldig positive til ungdomsoppfølging og til oppfølging i konfliktråd. Vi tror veldig på gjenopprettende prosesser. Det er bra for offeret, det gjør det lettere å kunne komme videre, og det er også bra for gjerningspersonen, fordi han da kanskje kan forstå alvoret i det han har gjort, og lettere finne en ny kurs. Så totalt sett er vi veldig glad for den retningen som justisministeren peker ut.
Ungdomsoppfølging vil sammen med ungdomsstraff kunne hjelpe unge kriminelle på et bedre spor, for tidlig innsats er helt avgjørende når man arbeider med unge som begynner å komme på skråplanet.
Det er helt sentralt i arbeidet med kriminelle barn og unge at samfunnets reaksjoner ivaretas av flere etater og på ulike nivåer i forvaltningen. Ungdomsoppfølging vil også kunne være med og bidra til dette.
Når en ser på årsakene til kriminalitet blant unge, er de sammensatte og komplekse. Derfor er det også viktig at tiltakene som skal få unge mennesker ut av kriminalitet eller hindre at de fortsetter på en bane de ser ut til å legge an, er tilsvarende mangfoldige, og derfor er det viktig at vi i dag vedtar nok en ny reaksjonsform – som et tillegg til ungdomsstraffen.
Så vil jeg peke på forebygging; jeg gjør ofte det i disse debattene. Det som jeg tror er veldig bra med ungdomsoppfølging, er at en tar i bruk nærområdet og aktørene rundt gjerningspersonene – familie, venner og nettverket som er rundt – i innsatsen for å hindre at de kommer inn i en kriminell løpebane. Det at en har venner, familie og folk i nærheten som forplikter en, gjør at en også lettere kommer ut av det kriminelle miljøet.
Når det gjelder forebygging, vil jeg også vise til www.ung.no. Der presenteres ulike historier om unge kriminelle og hvilke konsekvenser lovbrudd kan få. Et eksempel er Astrid. Hun ble nektet videreutdanning i militæret fordi hun hadde blitt tatt med spor av hasj i urinprøven. Det ble brukt som et eksempel overfor henne og også for hvor viktig det er å fortelle ungdom at konsekvensene av handlingene deres kan bli ganske store. Derfor er det også viktig at unge mennesker blir fanget opp før de havner på «kjøret». Her er et helhetlig tilbud helt avgjørende. Det kan være skole, politi, fritidsklubber etc. Unge mennesker må få tilbud om fritidsaktiviteter. Så jeg ønsker å utfordre justisministeren på det, å fortsette med det som jeg opplever har vært en retning fra den nye regjeringa, at en ønsker å samarbeide på tvers av departementene og ulike statsråder. Det er også et viktig felt her.
Til slutt ønsker jeg å påpeke konfliktrådenes økonomi. Jeg har fått lov til å besøke noen konfliktråd, og tilbakemeldingene er at de opplever at de har en presset økonomi. Når en nå forhåpentligvis også får til et bedre arbeid overfor enda flere ungdommer, vet en at for de som følger opp ungdommene, er det en 24/7-tilværelse, og en må være til stede når ungdommene trenger det. Derfor pekes det på at det å få flere ungdomskoordinatorer og bedre økonomi er en viktig jobb for Stortinget, og jeg utfordrer justisministeren videre på det.
Statsråd Anders Anundsen [13:35:24]: Det er greit å komme fra en tiggerdebatt med høy temperatur til en debatt hvor det er betydelig bredere enighet, for også dette er et ekstremt viktig politisk område.
Jeg har lyst til å takke saksordføreren for et godt stykke arbeid. Så har jeg lyst til å si litt om viktigheten av denne saken. Det er viktig at konflikter løses raskt på lavest mulig nivå. En gjenopprettende prosess i konfliktrådet, der de direkte berørte i konflikten og lokalsamfunnet for øvrig involveres, kan både ha en konfliktdempende og en kriminalitetsforebyggende effekt. Jeg er veldig tilfreds med at det er en enstemmig komité som står bak denne innstillingen i dag.
Jeg tror det er viktig, akkurat som komiteen også understreker, med gjenopprettende prosesser for å ivareta hensynet til fornærmede og pårørende på en god måte. Selv om ikke alle skader kan repareres, vil en gjenopprettende prosess gi fornærmede og pårørende en mulighet til å bli sett og hørt og til å komme seg videre i livet og ut av en eventuell offerrolle. Jeg tror det gjorde inntrykk på mange av oss da vi så dokumentaren om Kjetil Klungland, som møtte sin fars drapsmann i en prosess som han var avhengig av for å håndtere det fryktelige han hadde vært igjennom etter at han mistet sin far. Jeg tror det er et eksempel som viser viktigheten av at en på offerets premisser kan tilby denne typen gjenopprettende prosess.
Det kan også bidra til holdningsendringer. Bakgrunnen for at vi har en aktiv kriminalpolitikk, er jo først og fremst at vi vil hindre at kriminalitet skjer, og skal man hindre det, er det å påvirke prosessene i gjerningsmenn som er dømt, etter at de er dømt, også ekstremt viktig for å endre holdninger for fremtiden. Derfor har regjeringen foreslått å øke bruken av konfliktråd i hele straffesakskjeden.
Jeg har lyst til å dra noen linjer til ungdomsstraffen, som også representanten Ropstad var inne på. Ungdomsstraffen, som vil tre i kraft 1. juli i år, er et veldig viktig og riktig grep. Det er rettet mot relativt alvorlig og gjentakende kriminalitet begått av unge forbrytere. Utfordringen med ungdomsstraffen har vært at nivået for å bli idømt ungdomsstraff vil være høyt, mens vi nå med denne nye ungdomsreaksjonen reduserer nivået og gir et samlet tilbud til ungdom som gjør feil valg, så tidlig at de ikke må ha gjort de samme feilene mange, mange ganger og mer og mer alvorlig for å få den oppfølgingen som ungdomsstraffen, eller i dette tilfellet ungdomsreaksjonen, vil være. Man kommer altså tidligere inn.
Jeg har tidligere vært veldig opptatt av at vi skal stjele begrepet – det er kanskje dumt å si at man skal stjele begreper i en justispolitisk debatt – «tidlig innsats» fra kunnskapssektoren, for akkurat de samme hensynene med å komme tidlig inn gjør seg gjeldende også her. Vi vet at vi gjerne skulle gjort mye mer på forebygging enn det vi klarer å gjøre i dag. Vi vet at vi skulle vært bedre på forebygging i skolen, i barnehagen allerede og i oppfølgingen av familier som sliter. Det å innføre ungdomsreaksjonen, som Stortinget vil vedta senere i dag, er i hvert fall et bidrag til at man ikke må ha kommet langt i en prosess før en får oppfølging som er nødvendig og nyttig.
Jeg er veldig glad for at Stortinget samlet, uten vesentlig debatt – i hvert fall imot forslaget – støtter opp om det arbeidet som regjeringen har lagt ned i denne proposisjonen.
Så var representanten Ropstad inne på samarbeid på tvers av departementene. Jeg mener det er en forutsetning at samarbeidet på tvers av departementene er godt – men ikke bare på departementsnivå. Her vil det jo i veldig stor grad være snakk om støtteapparat som ligger på andre nivå, men i porteføljen til de ulike departementene. Det å se på tvers, det å finne hvilke løsninger som er best for den enkelte, er veldig viktig, og jeg er som sagt glad for at vi nå har et samlet storting også bak denne endringen. For det var et samlet storting som igangsatte ungdomsstraffen, da etter forslag fra den forrige regjeringen, og det er nå et samlet storting som vedtar å gå enda noen skritt lenger i riktig retning.
Hadia Tajik (A) [13:40:31]: (komiteens leder): Som det er sagt, er det brei einigheit om denne saka, så eg kjem ikkje til å forlenga debatten unødvendig, men vil berre kome med nokre overordna betraktningar.
Me i Arbeidarpartiet ser på denne proposisjonen som ei naturleg oppfølging av tidlegare arbeid på dette feltet. Det viser igjen korleis radikale forslag – det som i utgangspunktet var ein radikal idé – kan få brei tilslutning over tid, nemleg det at ein skal bruka gjenopprettande prosessar i det omfanget det lèt seg gjera å bruka dei prosessane.
No lever me ikkje i Kardemomme by, men sett på spissen kan ein jo seia at det er ikkje alle saker som det er rimeleg eller naturleg å overlata til politimeister Bastian. Nokre gonger er det tante Sofie som er den rette personen til å ta tak i saka. Ein har undervurdert den disiplinerande effekten av dei sosiale sanksjonane ein treffer på i eit samfunn som tek ein konfrontasjon eller eit oppgjør – i møte med den som har vorte utsett for noko og sjølv kan ta styringa over det vedkomande har vore utsett for. Denne proposisjonen viser at det er noko som har fått brei oppslutning over tid.
Gjenopprettande prosessar er med på å gi offeret verdigheit og makt, og det gjer òg at den som har stått for ugjerninga, vert konfrontert med konsekvensane av ugjerninga si.
Ungdomsoppfølginga er nemnd. Det vert jo sagt at «it takes a village to raise a child». Det er eit uttrykk som òg er relevant her. Eg vil understreka, i likheit med Kristeleg Folkeparti, viktigheita av at sivilsamfunnet og lokalsamfunnet er involverte når dei sosiale sanksjonane trer i kraft.
Førebygging vart trekt fram av statsråden som sentralt i den samanhengen. Det er eg heilt einig med statsråden i. I så måte framstår det som eit paradoks at det har vorte signalisert kutt i økonomien til kommunane. Den økonomien må vera sterk for at ein skal kunna førebyggja kriminalitet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om konfliktrådsbehandling (konfliktrådsloven)
Kapittel I Generelle bestemmelser om konfliktrådets virksomhet
§ 1 Konfliktrådets formål og oppgaver
Konfliktrådet skal arrangere møter mellom parter i konflikter som oppstår fordi én eller flere personer har påført andre en skade, et tap eller en annen krenkelse.
Konfliktrådet gjennomfører de strafferettslige reaksjonene mekling i konfliktråd, oppfølging i konfliktråd, ungdomsoppfølging og ungdomsstraff.
Konfliktrådet behandler sivile saker innbrakt av partene eller offentlige etater, hvis saken egner seg for konfliktrådsbehandling.
Et møte i konfliktrådet kan være meklingsmøte, stormøte, ungdomsstormøte, tilrettelagt møte, oppfølgingsmøte eller andre møter i regi av konfliktrådet.
Konfliktrådets virksomhet skal bygge på en gjenopprettende prosess som legger til rette for at partene og andre som er berørt av et lovbrudd eller en konflikt i fellesskap bestemmer hvordan virkningene skal håndteres.
Partene skal ikke betale gebyr for møter i konfliktrådet.
Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om konfliktrådets organisering.
§ 2 Virkeområde
Loven gjelder også for Svalbard. Departementet kan gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og kan fastsette særlige regler etter forholdene på stedet.
§ 3 Konfliktrådsleder, ungdomskoordinator og meklere
I hvert konfliktråd skal det være en konfliktrådsleder og én eller flere ungdomskoordinatorer. Ungdomskoordinatoren har ansvaret for å gjennomføre ungdomsoppfølging og ungdomsstraff etter kapittel IV.
I hvert konfliktråd skal det oppnevnes én eller flere konfliktrådsmeklere for hver kommune konfliktrådet dekker. Konfliktrådet kan gjøre unntak fra dette kravet dersom særlige forhold tilsier det.
§ 4 Oppnevning av konfliktrådsmeklere
Vervet som mekler er frivillig. Sammensetningen av meklere skal være allsidig, slik at befolkningen er best mulig representert.
Meklere oppnevnes av et oppnevningsutvalg som består av én representant utpekt av kommunestyret eller kommunestyrene, én representant fra politiet og konfliktrådslederen. På Svalbard oppnevnes konfliktrådsmeklere av én representant utpekt av Longyearbyen lokalstyre, én representant fra Sysselmannen på Svalbard og konfliktrådslederen i Troms.
Konfliktrådslederen får meklerkompetanse ved ansettelse.
Oppnevningen gjelder for en periode på fire år. Perioden er ikke tidsbegrenset for konfliktrådslederen og ansatte i konfliktrådet som er oppnevnt som meklere.
Oppnevningsutvalget skal frata meklere vervet dersom de ikke lenger oppfyller kravene i § 5, § 6 eller § 7.
§ 5 Generelle krav til konfliktrådsledere, ungdomskoordinatorer og meklere
Konfliktrådsledere, ungdomskoordinatorer og meklere må være
Meklere må også være bosatt i kommunen hvor vervet søkes.
§ 6 Utelukkelse på grunn av vandel
Utelukket fra ansettelse som konfliktrådsleder og ungdomskoordinator og fra oppnevning som mekler er
1. den som er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for seksuelle overgrep mot barn
2. den som er idømt forvaring
3. den som er idømt overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg
4. den som er idømt ubetinget fengselsstraff i mer enn tre år
5. den som er idømt ubetinget fengselsstraff i ett til tre år, og det ved ansettelse eller oppnevning er mindre enn 15 år siden dommen var rettskraftig
6. den som er idømt ubetinget fengselsstraff i mindre enn ett år, og det ved ansettelse eller oppnevning er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig
7. den som er idømt ungdomsstraff, og det ved ansettelse eller oppnevning er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig
8. den som er idømt betinget fengselsstraff, og det ved oppnevning eller ansettelse er mindre enn fem år siden dommen var rettskraftig
9. den som har fått betinget påtaleunnlatelse eller domsutsettelse for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved ansettelse eller oppnevning er mindre enn to år siden avgjørelsen var endelig
10. den som har fått ilagt reaksjonen overføring til konfliktrådet for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved ansettelse eller oppnevning er mindre enn to år siden avgjørelsen om overføring var endelig
11. den som er idømt eller har vedtatt bøtestraff for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved ansettelse eller oppnevning er mindre enn to år siden vedtakelsen, eller dommen var rettskraftig
Dom på samfunnsstraff medfører utelukkelse etter første ledd, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen. Ved delvis betinget fengselsstraff vurderes hver del for seg etter første ledd.
Ved ansettelse og oppnevning skal konfliktrådsledere, ungdomskoordinatorer og meklere levere en uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41, til konfliktrådet. Ungdomskoordinatorer og meklere har plikt til å underrette konfliktrådet dersom de ikke lenger fyller kravene til tilfredsstillende vandel. Konfliktrådsledere har en tilsvarende plikt til å underrette Sekretariatet for konfliktrådene.
§ 7 Utelukkelse på grunn av stilling
Ansatte ved påtalemyndigheten med påtalekompetanse, ansatte i politiet med politimyndighet og politihøgskolestudenter i praksisåret kan ikke oppnevnes som meklere.
Utelukkelse etter første ledd gjelder ikke ved permisjon fra stillingen.
§ 8 Forvaltningsloven
Forvaltningsloven gjelder for konfliktrådenes virksomhet.
Når konfliktrådet avviser en sak eller nekter å godkjenne en avtale, skal dette begrunnes etter reglene i forvaltningsloven §§ 24 og 25.
§ 9 Taushetsplikt
Med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av lov, plikter meklere og andre som utfører tjeneste eller arbeid for konfliktrådet å bevare taushet om det de i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold eller andre forhold som nevnt i forvaltningsloven § 13 første ledd. Som personlige forhold regnes også partenes navn, fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted.
Plikten til å bevare taushet etter første ledd gjelder alle som er til stede i konfliktrådsmøtet. For øvrig gjelder reglene i forvaltningsloven §§ 13 til 13 e så langt de passer.
Brudd på taushetsplikten etter første og annet ledd kan straffes etter straffeloven § 121. Konfliktrådet plikter å informere deltakerne i møtet om dette.
Domstolen kan ikke ta imot forklaringer som et vitne ikke kan gi uten å krenke taushetsplikten etter første og annet ledd med mindre retten etter en avveining av hensynet til taushetsplikten og hensynet til sakens opplysning ved kjennelse bestemmer at vitnet likevel skal avgi forklaring. Med mindre begge parter samtykker, kan vitnet ikke forklare seg om hva partene har erkjent eller tilbudt under meklingen.
Kapittel II Saksbehandlingen i konfliktrådet
§ 10 Egnethetsvurdering og hurtig saksbehandling
I saker som bringes inn av partene eller andre offentlige etater enn påtalemyndigheten, avgjør konfliktrådslederen om saken egner seg for konfliktrådsbehandling.
Konfliktrådet skal behandle saken så snart som mulig.
§ 11 Samtykke
Konfliktrådsbehandling krever partenes samtykke med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av loven her. Samtykket skal være reelt og informert. Partene skal i hovedsak være enige om saksforholdet som konflikten gjelder.
I en sak med flere fornærmede eller skadelidte må samtlige samtykke til konfliktrådsbehandling.
Dersom en part er under 18 år, må også partens verger samtykke i at en sak blir behandlet av konfliktrådet. Vergene skal varsles om konfliktrådsmøtet og har rett til å være til stede i møtet. Dersom vergen ikke kan eller vil ivareta partens interesse i saken, skal midlertidig verge oppnevnes etter vergemålslovens regler.
I sivile saker kan samtykke og varsel etter annet ledd unnlates i den grad den mindreårige kan inngå avtale på egenhånd, og konfliktrådslederen eller mekleren finner det ubetenkelig.
Ved gjennomføring av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging etter kapittel IV kreves bare samtykke fra domfelte eller siktede og domfeltes eller siktedes verger.
§ 12 Personlig møte
Partene må møte personlig og kan ikke la seg representere ved fullmektig i konfliktrådsmøtet med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av loven her. Ved gjennomføring av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging etter kapittel IV kreves det ikke at fornærmede og fornærmedes verger er til stede i ungdomsstormøtet.
Konfliktrådet kan tillate at det mekles indirekte mellom partene. Indirekte mekling kan være mekling via telefon eller videooverføring, eller at mekler opptrer som budbringer mellom partene.
I en straffesak hvor ingen enkeltperson er påført en skade, et tap eller en annen krenkelse, jf. § 1 første ledd, kan konfliktrådsbehandling likevel gjennomføres dersom noen som er berørt, møter. I slike saker kan det ikke inngås avtale om økonomisk erstatning.
Når et foretak er påført en skade, et tap eller en annen krenkelse, jf. § 1 første ledd, kan konfliktrådet tillate at en person som er berørt, møter på foretakets vegne.
Tillatelse etter annet til fjerde ledd skal bare gis når formålet med konfliktrådsordningen ivaretas. I tillegg må fordelene ved å gjennomføre mekling etter en samlet vurdering være større enn ulempene.
§ 13 Valg av konfliktråd
Saken skal behandles ved konfliktrådet for den kommunen hvor klager eller fornærmede bor eller oppholder seg med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av loven her.
Når konfliktrådet finner det hensiktsmessig, kan en sivil sak overføres til et annet konfliktråd. Partenes syn skal tillegges vekt ved avgjørelsen av hvilket konfliktråd som skal behandle saken. Er konfliktrådene uenige om hvor saken skal behandles, avgjør Sekretariatet for konfliktrådene hvilket konfliktråd som skal behandle saken.
I saker som overføres fra påtalemyndigheten, beslutter påtalemyndigheten hvilket konfliktråd som skal behandle saken. Konfliktrådet kan avtale med påtalemyndigheten at saken skal overføres til et annet konfliktråd. Partene skal på forhånd gis mulighet til å uttale seg om spørsmålet.
§ 14 Meklere
Konfliktrådet bestemmer hvor mange meklere som skal mekle i den enkelte saken. I saker som settes med flere enn én mekler, skal det utpekes en hovedmekler.
§ 15 Støtteperson
Konfliktrådet kan tillate at partene har med seg én eller flere støttepersoner i møtet.
Partenes advokat eller rettshjelper kan ikke tillates å delta som støtteperson. Ved gjennomføring av ungdomsstraff etter kapittel IV kan forsvarer og bistandsadvokat delta som støtteperson under ungdomsstormøtet.
§ 16 Tolk
Partene har rett til å la seg bistå av kvalifisert tolk etter nærmere regler som departementet fastsetter i forskrift.
§ 17 Avtalen
I saker oversendt fra påtalemyndigheten, skal en eventuell avtale settes opp skriftlig og undertegnes av partene. I sivile saker gjelder tilsvarende dersom partene er enige om det. Er en part umyndig, må avtalen også godkjennes av vergene. I sivile saker kan godkjennelse fra vergene unnlates hvis den mindreårige har rett til å inngå avtale på egenhånd, og mekleren finner det ubetenkelig.
Mekleren avgjør om avtalen partene kommer fram til kan godkjennes. I straffesaker skal godkjennelsen skje skriftlig. I saker med flere meklere må alle meklerne være enige dersom avtalen skal anses godkjent. I sivile saker skal partene gjøres oppmerksom på at meklers godkjennelse ikke har selvstendig rettslig virkning.
Mekleren skal ikke godkjenne en avtale som i urimelig grad favoriserer en part, eller som er uheldig av andre tungtveiende grunner.
En avtale som forutsetter en ytelse til den skadelidte, skal fastsette omfanget av ytelsen og forfallstid. Det skal også fastsettes om avtalen representerer det endelige oppgjøret mellom partene.
En avtale i konfliktrådet avskjærer verken fornærmedes rett til å søke om erstatning etter voldsoffererstatningsloven eller statens rett til å søke regress fra skadevolderen.
§ 18 Partenes adgang til å trekke seg fra inngått avtale
I saker oversendt fra påtalemyndigheten, kan hver av partene trekke seg fra en avtale ved å gi beskjed til konfliktrådet innen to uker etter at avtalen er godkjent av mekleren. Dette gjelder likevel ikke en avtale som er oppfylt. Partene skal opplyses skriftlig om adgangen til å trekke seg fra avtalen og om konsekvensene av dette.
I sivile saker skal partene informeres om at det kan avtales en frist for å trekke seg fra avtalen.
§ 19 Forskriftshjemmel
Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om saksbehandling og gjennomføring av møter i konfliktrådet.
Kapittel III Særlig om behandling av straffesaker
§ 20 Konfliktrådets behandling av straffesaker
Konfliktrådet har plikt til å behandle saker som etter avgjørelse ved påtalemyndigheten eller domstolen er oversendt til mekling, gjennomføring av oppfølging i konfliktråd, ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff. Behandlingen skal være påbegynt så snart som mulig etter at saken er mottatt. Dersom utsettelse av saken er påkrevd, skal påtalemyndigheten gis underretning om når saken forventes å bli behandlet.
Når et møte i konfliktrådet er avsluttet, skal konfliktrådet sende sakens dokumenter til påtalemyndigheten med opplysning om det er inngått en godkjent avtale mellom partene.
Når avtalen er oppfylt, skal konfliktrådet straks sende en bekreftelse om dette til påtalemyndigheten.
§ 21 Brudd i behandlingen
I saker der mekling i konfliktrådet er satt som vilkår for påtaleunnlatelse i medhold av straffeprosessloven § 69 tredje ledd, jf. straffeloven § 53 nr. 3 bokstav h, og møtet ikke gjennomføres, skal konfliktrådet straks oversende saken til påtalemyndigheten. Dersom siktede bryter en inngått avtale, skal påtalemyndigheten varsles. Påtalemyndigheten kan åpne strafforfølgning på nytt dersom møtet ikke gjennomføres grunnet siktede eller dersom den siktede bryter en inngått avtale vesentlig.
I saker som er overført til mekling i konfliktrådet i medhold av straffeprosessloven § 71 a første ledd, og møtet ikke gjennomføres eller avtale ikke kommer i stand, skal konfliktrådet straks oversende saken til påtalemyndigheten. Dersom siktede bryter en inngått avtale, skal påtalemyndigheten varsles. Påtalemyndigheten kan åpne strafforfølgning på nytt dersom møtet ikke gjennomføres grunnet siktede, avtale ikke kommer i stand eller den siktede bryter avtalen vesentlig.
I saker der mekling i konfliktrådet er satt som vilkår for betinget dom i medhold av straffeloven § 53 nr. 3 bokstav h, og møtet ikke gjennomføres grunnet siktede, skal konfliktrådet straks oversende saken til påtalemyndigheten. Dersom siktede bryter en inngått avtale, skal påtalemyndigheten varsles. Påtalemyndigheten avgjør om saken skal bringes inn for retten for fastsettelse av nye vilkår eller fullbyrding av straffen, jf. straffeloven § 54.
Brudd ved gjennomføring av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er regulert i kapittel IV.
Kapittel IV Innholdet i og gjennomføringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging
§ 22 Reaksjonenes innhold
Reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging består av gjennomføring av et ungdomsstormøte, utarbeidelse av en individuelt tilpasset ungdomsplan og oppfølging av planen.
§ 23 Gjennomføringstid
Ved ungdomsstraff fastsetter domstolen gjennomføringstiden, jf. straffeloven § 28 c. Gjennomføringstiden kan være fra seks måneder til to år. Dersom den fengselsstraffen som ville ha blitt idømt uten ungdomsstraff er klart lengre enn to år, kan en gjennomføringstid på inntil tre år fastsettes.
Ved ungdomsoppfølging fastsetter påtalemyndigheten gjennomføringstiden i saker overført i medhold av straffeprosessloven § 71 a annet ledd og § 69 tredje ledd, jf. straffeloven § 53 nr. 3 bokstav i. Domstolen fastsetter gjennomføringstiden i saker etter straffeloven § 53 nr. 3 bokstav i. Gjennomføringstiden kan være i inntil ett år.
§ 24 Ungdomsstormøte
Konfliktrådet starter forberedelsene til et ungdomsstormøte straks saken er overført fra domstolen etter straffeloven § 28 c eller § 53 nr. 3 bokstav i, eller fra påtalemyndigheten etter straffeprosessloven § 71 a annet ledd eller § 69 tredje ledd, jf. straffeloven § 53 nr. 3 bokstav i.
Ungdomsstormøtet ledes av en ungdomskoordinator som skal sikre at relevante aktører er representert. Dette kan være representanter fra kriminalomsorgen, skole, barnevernstjeneste, helse- og omsorgstjenesten eller andre med tilknytning til domfelte, siktede, fornærmede eller til saken.
Ved gjennomføring av ungdomsstraff skal domfelte, domfeltes verger, samt representanter fra kriminalomsorgen og politiet være til stede i ungdomsstormøtet. Fornærmede og fornærmedes verger har rett til å være til stede. Det samme gjelder forsvarer og bistandsadvokat som er oppnevnt etter straffeprosessloven § 100 annet ledd og § 107 a første ledd bokstav d.
Ved gjennomføring av ungdomsoppfølging skal domfelte eller siktede og dennes verger være til stede i ungdomsstormøtet. Fornærmede og fornærmedes verger har rett til å være til stede. Representanter fra politiet skal delta dersom konfliktrådet finner det hensiktsmessig.
Dersom domfeltes eller siktedes verger ikke kan eller vil være til stede, skal ungdomskoordinatoren vurdere om midlertidig verge skal oppnevnes etter vergemålslovens regler.
Ungdomsstormøtet kan deles opp i flere møter dersom dette er hensiktsmessig.
§ 25 Ungdomsplan
Ungdomsstormøtet skal utforme en ungdomsplan. Planen skal godkjennes av ungdomskoordinatoren, domfelte eller siktede og domfeltes eller siktedes verger. Planen kan blant annet gå ut på at domfelte eller siktede skal
a) yte ikke-økonomisk kompensasjon til den som er påført en skade, et tap eller en annen krenkelse
b) delta i kriminalitetsforebyggende programmer eller andre tilsvarende tiltak
c) utføre samfunnsnyttige oppgaver
d) overholde bestemmelser om oppholdssted, arbeid eller opplæring
e) møte for politiet eller kriminalomsorgen
f) avstå fra å bruke alkohol og andre berusende eller bedøvende midler og avgi nødvendige rusprøver etter helsepersonelloven § 12 tredje ledd
g) overholde bestemmelser om innetid
h) unngå kontakt med bestemte personer
Ved ungdomsstraff kan planen også gå ut på at domfelte skal oppholde seg i institusjon eller gjennomgå annen behandling.
Ungdomskoordinatoren har ansvaret for at ungdomsplanen gjennomføres.
I saker der det er idømt ungdomsstraff etter straffeloven § 28 c eller ungdomsoppfølging som vilkår for betinget dom etter straffeloven § 53 nr. 3 bokstav i, sendes saken tilbake til domstolen dersom det ikke oppnås enighet om en ungdomsplan. Domstolen avgjør om hele eller deler av den betingede fengselsstraffen skal fullbyrdes.
I saker hvor ungdomsoppfølging er satt som vilkår for påtaleunnlatelse i medhold av straffeprosessloven § 69 tredje ledd, jf. straffeloven § 53 nr. 3 bokstav i, eller hvor saken er overført etter straffeprosessloven § 71 a annet ledd, sendes saken tilbake til påtalemyndigheten dersom det ikke oppnås enighet om en ungdomsplan. Påtalemyndigheten avgjør om strafforfølging skal åpnes på nytt.
§ 26 Oppfølgingsteam
Oppfølgingsteamet har ansvaret for å gjennomføre tiltakene fastsatt i ungdomsplanen. Oppfølgingsteamet ledes av ungdomskoordinatoren og består ellers av domfelte eller siktede, domfeltes eller siktedes verger og andre som har oppgaver i forbindelse med gjennomføringen av ungdomsplanen. Ungdomskoordinatoren kan også anmode andre med tilknytning til domfelte, siktede eller saken om å delta.
Ved ungdomsstraff er representanter fra kriminalomsorgen og politiet obligatoriske deltakere i oppfølgingsteamet.
§ 27 Generelle pålegg overfor domfelte eller siktede
Domfelte eller siktede skal under ungdomsstormøtet, i møte med oppfølgingsteamet og i andre møter eller avtaler som fremgår av ungdomsplanen
Domfelte eller siktede skal ikke
a) vise en atferd som kan true sikkerheten til personer som deltar under gjennomføringen eller påvirke miljøet på negativ måte
b) begå nye straffbare handlinger i gjennomføringstiden
c) oppholde seg i utlandet i gjennomføringstiden med mindre ungdomskoordinatoren gir tillatelse
§ 28 Forbud mot bruk av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler
Hvis det fremstår som nødvendig for å motvirke en ny straffbar handling som er rettet mot noens liv, helse eller frihet, kan ungdomskoordinatoren på ethvert tidspunkt i løpet av gjennomføringstiden forby den domfelte eller siktede å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler.
Ungdomskoordinatoren skal oppheve forbudet når det ikke lenger fremstår som nødvendig.
§ 29 Ruskontroll
Hvis det i ungdomsplanen er satt vilkår etter § 25 bokstav f, eller ungdomskoordinatoren har forbudt den domfelte eller siktede å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler etter § 28, skal ungdomskoordinatoren undersøke om vilkåret eller forbudet blir overholdt. Undersøkelsen kan innebære uanmeldte besøk i hjemmet. Når det er satt rusforbud, kan ungdomskoordinatoren pålegge den domfelte eller siktede å avgi urinprøve, utåndingsprøve eller blodprøve eller medvirke til annen undersøkelse som kan skje uten fare eller særlig ubehag. Bestemmelsen i straffeloven § 53 nr. 3 bokstav c gjelder tilsvarende der rusprøve skal avgis.
Er det grunn til å anta at den domfelte eller siktede møter påvirket av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler, skal ungdomskoordinatoren snarest undersøke forholdet. Den domfelte eller siktede kan pålegges å avgi urinprøve, utåndingsprøve eller blodprøve eller å medvirke til annen undersøkelse som kan skje uten fare eller særlig ubehag. Bestemmelsen i straffeloven § 53 nr. 3 bokstav c gjelder tilsvarende der rusprøve skal avgis.
Tiltak som er en del av undersøkelse etter første ledd første punktum annet alternativ eller etter annet ledd, er ikke en del av ungdomsplanen.
§ 30 Utsatt gjennomføring
Ungdomskoordinatoren kan utsette gjennomføringen av ungdomsstraffen eller ungdomsoppfølgingen dersom den domfeltes eller siktedes helsetilstand tilsier det eller det for øvrig foreligger særlig tungtveiende grunner som gjør det særlig vanskelig å gjennomføre reaksjonen. Ved ungdomsstraff skal ungdomskoordinatoren, når det fremstår som nødvendig for at avbruddet skal være sikkerhetsmessig forsvarlig og etter samtykke fra de obligatoriske deltagerne i ungdomsstormøtet og oppfølgingsteamet, fastsette slike vilkår som nevnt i § 31 annet ledd.
§ 31 Brudd under gjennomføring av ungdomsstraffen
Hvis den domfelte forsettlig eller uaktsomt bryter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 25 første og annet ledd, § 27 eller § 28 første ledd, kan ungdomskoordinatoren pålegge domfelte å møte til samtale for å motvirke nye brudd. Under samtalen skal den domfelte gjøres kjent med følgene av gjentatte brudd.
Hvis det fremstår som nødvendig for å motvirke nye brudd, skal ungdomskoordinatoren, etter samtykke fra de obligatoriske deltagerne i ungdomsstormøtet og oppfølgingsteamet, fastsette vilkår om at den domfelte skal
a) overholde bestemmelser om oppholdssted,
b) unnlate å ha kontakt med bestemte personer,
c) unnlate å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler, eller
d) møte for politiet eller kriminalomsorgen.
Hvis domfelte etter at ungdomskoordinatoren har holdt samtale som nevnt i første ledd eller fastsatt vilkår etter annet ledd, på nytt bryter kravene eller vilkår fastsatt etter annet ledd bokstav a til d, kan ungdomskoordinatoren, etter samtykke fra politiet og kriminalomsorgen, innkalle til et nytt ungdomsstormøte, eller overføre saken til kriminalomsorgens regionale nivå med innstilling om at saken bringes inn for retten med begjæring om at den betingede fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller delvis i medhold av straffeloven § 28 c fjerde ledd. Når ungdomskoordinatoren har overført saken til kriminalomsorgens regionale nivå med innstilling om å bringe saken inn for retten, avbrytes gjennomføringen av straffen fra det tidspunktet begjæringen er oversendt retten.
Hvis den domfelte unnlater å møte til bruddsamtale etter første ledd, kan ungdomskoordinatoren beslutte å avbryte gjennomføringen av straffen. Det samme gjelder der domfelte, etter at bruddsamtalen er gjennomført, på nytt bryter kravene.
§ 32 Ny straffbar handling under gjennomføring av ungdomsstraffen
Begår den domfelte en ny straffbar handling før gjennomføringstiden utløper, kan påtalemyndigheten bringe saken inn for retten med begjæring om at den betingede fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller delvis etter straffeloven § 28 c fjerde ledd bokstav b. Ungdomskoordinatoren kan, etter samtykke fra politiet og kriminalomsorgen, anmode påtalemyndigheten om å bringe saken inn for retten. Når påtalemyndigheten beslutter å bringe saken inn for retten, avbrytes gjennomføringen av straffen fra det tidspunktet begjæringen er oversendt retten.
Hvis den domfelte blir siktet for en straffbar handling som kan føre til fullbyrding av den betingede fengselsstraffen etter straffeloven § 28 c fjerde ledd bokstav b, kan påtalemyndigheten beslutte at gjennomføringen av ungdomsstraffen avbrytes.
§ 33 Brudd under gjennomføring av ungdomsoppfølging
Hvis den siktede eller domfelte forsettlig eller uaktsomt bryter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 25 første ledd, § 27 eller § 28 første ledd, kan ungdomskoordinatoren pålegge den siktede eller domfelte å møte til samtale for å motvirke nye brudd. Under samtalen skal den siktede eller domfelte gjøres kjent med følgene av gjentatte brudd.
Hvis det fremstår som nødvendig for å motvirke nye brudd, skal ungdomskoordinatoren, etter samtykke fra siktede eller domfelte og dennes verger, fastsette vilkår om at den domfelte skal
a) overholde bestemmelser om oppholdssted
b) unnlate å ha kontakt med bestemte personer
c) unnlate å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler, eller
d) møte for politiet eller kriminalomsorgen
Hvis siktede eller domfelte, etter at ungdomskoordinatoren har holdt samtale som nevnt i første ledd eller fastsatt vilkår etter annet ledd, på nytt bryter kravene eller vilkår fastsatt etter annet ledd bokstav a til d, kan ungdomskoordinatoren innkalle til et nytt ungdomsstormøte. Ungdomskoordinatoren kan i stedet overføre saken til påtalemyndigheten. Påtalemyndigheten vurderer om strafforfølgingen skal gjenopptas eller om saken skal bringes inn for retten for fastsettelse av nye vilkår eller fullbyrding av straffen, jf. straffeloven § 54. Gjennomføringen av reaksjonen avbrytes fra det tidspunktet påtalemyndigheten beslutter at strafforfølgningen gjenopptas eller fra det tidspunktet begjæringen er oversendt retten.
Hvis den siktede eller domfelte unnlater å møte til bruddsamtale etter første ledd, kan ungdomskoordinatoren beslutte å avbryte gjennomføringen av reaksjonen. Det samme gjelder der siktede eller domfelte, etter at bruddsamtalen er gjennomført, på nytt bryter kravene.
§ 34 Ny straffbar handling under gjennomføring av ungdomsoppfølging
Begår den siktede eller domfelte en ny straffbar handling før gjennomføringstiden utløper, avgjør påtalemyndigheten om strafforfølgingen skal gjenopptas eller om saken skal bringes inn for retten for fastsettelse av nye vilkår eller fullbyrding av straffen, jf. straffeloven § 54. Gjennomføringen av reaksjonen avbrytes fra det tidspunktet påtalemyndigheten beslutter at strafforfølgningen gjenopptas eller fra det tidspunktet begjæringen er oversendt retten.
Hvis den siktede eller domfelte blir siktet for en straffbar handling som kan føre til at påtalemyndigheten gjenopptar strafforfølgningen eller bringer saken inn for retten etter første ledd, kan påtalemyndigheten beslutte at gjennomføringen av ungdomsoppfølgingen avbrytes.
§ 35 Forskriftshjemmel
Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om gjennomføring av ungdomsstormøte og håndtering av brudd.
Kapittel V Oppfølging i konfliktråd
§ 36 Innholdet i og gjennomføringen av reaksjonen oppfølging i konfliktråd
Reaksjonen oppfølging i konfliktråd består av gjennomføring av et møte i konfliktrådet, utarbeidelse av en individuelt tilpasset plan og oppfølging av planen. Planen utformes i møtet og skal godkjennes av konfliktrådet og siktede eller domfelte. Konfliktrådet har ansvaret for at planen gjennomføres.
Hvis den siktede eller domfelte forsettlig eller uaktsomt bryter vilkår fastsatt i planen, generelle pålegg etter § 27 eller øvrige vilkår fastsatt i medhold av loven her, gjelder reglene for håndtering av brudd i § 33 tilsvarende så langt de passer.
Reglene i §§ 27, 30 første punktum og 34 gjelder tilsvarende så langt de passer.
Departementet kan gi forskrift med bestemmelser om innholdet i og gjennomføringen av reaksjonen oppfølging i konfliktråd, herunder nærmere bestemmelser om møter i konfliktrådet, utformingen av og innholdet i en plan, oppfølgingsansvar, forbud mot bruk av rusmidler, ruskontroll og håndtering av brudd. Bestemmelsene skal ikke være mer inngripende overfor siktede eller domfelte enn det som følger av kapittel IV.
Kapittel VI Sluttbestemmelser
§ 37 Ikraftsetting og overgangsregler
Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.
Fra den tid loven trer i kraft, oppheves lov 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktråd.
Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
§ 38 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:
1. I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov gjøres følgende endringer:
I § 28 c første ledd, slik ny § 28 c første ledd lyder etter endringer ved lov 20. januar 2012 nr. 6 del I, skal første ledd lyde:
Ungdomsstraff med ungdomsstormøte og ungdomsplan etter konfliktrådsloven kapittel IV kan idømmes i stedet for fengselsstraff når
a) lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet,
b) lovbryteren har begått gjentatt eller alvorlig kriminalitet,
c) lovbryteren samtykker og har bosted i Norge, og
d) hensynet til straffens formål ikke med tyngde taler mot en reaksjon i frihet.
I § 28 c tredje og fjerde ledd, slik ny § 28 c tredje og fjerde ledd lyder etter endringer ved lov 20. januar 2012 nr. 6 del I, skal tredje og fjerde ledd lyde:
Når en dom på ungdomsstraff blir lest opp eller forkynt for den domfelte, skal han gjøres nærmere kjent med hva dommen går ut på, og med følgene av brudd på bestemmelsene gitt i eller i medhold av konfliktrådsloven § 31, og av at det begås en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden.
Etter begjæring kan tingretten ved dom bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes når den domfelte har
a) brutt bestemmelser gitt i eller i medhold av konfliktrådsloven § 31, eller
b) begått en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden.
I § 53, slik § 53 lyder etter endringer ved lov 20. januar 2012 nr. 6 del I, skal nr. 3 bokstav h lyde:
h) at den domfelte møter til megling i konfliktrådet og oppfyller eventuell avtale som inngås i meglingsmøte, eller gjennomfører oppfølging i konfliktrådet med en gjennomføringstid på inntil ett år, forutsatt at saken egner seg for slik behandling og at det foreligger samtykke både fra fornærmede og domfelte og deres eventuelle verger.
I § 53, slik § 53 lyder etter endringer ved lov 20. januar 2012 nr. 6 del I, skal nr. 3 ny bokstav i lyde:
i) at den domfelte gjennomfører ungdomsoppfølging i konfliktrådet med en gjennomføringstid på inntil ett år, forutsatt at den domfelte var mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet, at saken egner seg for slik behandling og at det foreligger samtykke fra domfelte og dennes eventuelle verger.
§ 60 nytt tredje ledd skal lyde:
Er ungdomsstraff idømt, skal fradraget gjøres i den subdiære fengselsstraffen.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
2. I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjøres følgende endring:
§ 6-3 nr. 2 bokstav d skal lyde:
3. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer:
§ 67 fjerde ledd skal lyde:
Politiet kan beslutte at saker om forbrytelser skal overføres til megling i konfliktråd, oppfølging i konfliktråd eller ungdomsoppfølging i konfliktråd når ikke spørsmålet om tiltale hører under Kongen i statsråd eller riksadvokaten. Politimesteren kan delegere påtalekompetanse til lensmenn og politistasjonssjefer til å overføre straffesaker for overtredelse av straffeloven §§ 147, 257, 258, 260, 291, 391, 391a og 228 første ledd til megling i konfliktrådet, dersom dette er nødvendig.
§ 69 tredje ledd første punktum skal lyde:
Unnlatelse av påtale kan også gjøres betinget av slike vilkår som er nevnt i straffeloven § 53 nr. 2, nr. 3 bokstavene a–i, nr. 4 og nr. 5.
§ 71 a skal lyde:
Når straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten beslutte at saken skal overføres til megling i konfliktrådet eller til oppfølging i konfliktrådet med varighet på inntil ett år. Overføring forutsetter at saken egner seg for slik behandling, og at det foreligger samtykke fra både fornærmede og siktede og deres eventuelle verger.
For siktede som var mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet, kan påtalemyndigheten, når straffeskyld anses bevist, beslutte at saken skal overføres til ungdomsoppfølging i konfliktrådet med varighet på inntil ett år. Overføring forutsetter at saken egner seg for slik behandling, og at det foreligger samtykke fra siktede og dennes eventuelle verger.
Det kan settes som vilkår for overføring til oppfølging i konfliktrådet etter første ledd og ungdomsoppfølging i konfliktrådet etter annet ledd at siktede ikke begår nye straffbare handlinger under oppfølgingen.
Overføring til ungdomsoppfølging etter annet ledd kan gjøres betinget av at siktede yter slik erstatning og oppreisning som den fornærmede eller andre skadelidte har rett til og gjør krav på, og som påtalemyndigheten mener den siktede har evne til å betale.
I § 100, slik § 100 lyder etter endringer ved lov 20. januar 2012 nr. 6 del IV, skal annet ledd annet punktum lyde:
Når offentlig forsvarer oppnevnes etter første punktum for å delta i ungdomsstormøte, jf. straffeloven § 28 c og konfliktrådsloven § 24 tredje ledd, har fornærmede rett til å få oppnevnt bistandsadvokat.
§ 226 første ledd skal lyde:
Formålet med etterforskningen er å skaffe til veie de nødvendige opplysninger for
a. å avgjøre spørsmålet om tiltale,
b. å tjene som forberedelse for rettens behandling av spørsmålet om straffeskyld og eventuelt spørsmålet om fastsettelse av reaksjon,
c. å avverge eller stanse straffbare handlinger,
d. å fullbyrde straff og andre reaksjoner,
e. å tjene som forberedelse for barneverntjenestens behandling av spørsmålet om det skal sette i verk tiltak etter lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester, og
f. å tjene som forberedelse for behandling i konfliktrådet.
§ 455 første ledd fjerde punktum skal lyde:
For dom som beslutter å fullbyrde subsidiær fengselsstraff etter straffeloven § 28 b første ledd bokstav a eller § 28 c fjerde ledd bokstav a, reststraff etter prøveløslatelse etter straffegjennomføringsloven § 44 annet ledd og fengselsstraff etter straffeloven § 54 nr. 2, treffes vedtak om fullbyrding av regionalt nivå i kriminalomsorgen.
4. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
I § 5-15, slik § 5-15 lyder etter endringer ved lov 20. januar 2012 nr. 6 del VII, skal første ledd bokstav k lyde:
5. I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. gjøres følgende endring:
I § 12, slik § 12 lyder etter endringer ved lov 20. januar 2012 nr. 6 del VIII, skal tredje ledd lyde:
Ved anmodning om rusprøve fra politiet, ved vilkår for påtaleunnlatelse, fra kriminalomsorgen, ved vilkår for betinget dom, og fra ungdomskoordinator, ved gjennomføring av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, skal lege, sykepleier og bioingeniør ta blodprøve eller lignende rusprøve av personer som var under 18 år på handlingstidspunket. Plikten inntrer når personen møter opp til prøvetaking.
6. I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. gjøres følgende endringer:
§ 2 annet ledd skal lyde:
Det skal gis tilbud om gjenopprettende prosess under straffegjennomføringen.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 16 nytt åttende ledd skal lyde:
Domfelte og fornærmede skal tilbys gjenopprettende prosess. Dersom de ved avtale kommer frem til enighet om å overholde bestemmelser om oppholdssted, eller unnlate å ha samkvem med bestemte personer, skal kriminalomsorgen ta hensyn til avtalen ved fastsettelse av vilkår for gjennomføring av straffen utenfor fengsel. Kriminalomsorgen trenger ikke å ta hensyn til avtalen dersom den blir urimelig for fornærmede eller domfelte.
§ 36 nytt fjerde ledd skal lyde:
Domfelte og fornærmede skal tilbys gjenopprettende prosess. Dersom de ved avtale kommer frem til enighet om å overholde bestemmelser om oppholdssted, eller unnlate å ha samkvem med bestemte personer, skal kriminalomsorgen ta hensyn til avtalen ved fastsettelse av vilkår for permisjon eller straffavbrudd. Kriminalomsorgen trenger ikke å ta hensyn til avtalen dersom den blir urimelig for fornærmede eller domfelte.
§ 43 nytt femte ledd skal lyde:
Domfelte og fornærmede skal tilbys gjenopprettende prosess. Dersom de ved avtale kommer frem til enighet om å overholde bestemmelser om oppholdssted, eller unnlate å ha samkvem med bestemte personer, skal kriminalomsorgen ta hensyn til avtalen ved fastsettelse av vilkår for prøveløslatelse. Kriminalomsorgen trenger ikke å ta hensyn til avtalen dersom den blir urimelig for fornærmede eller domfelte.
7. I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:
I § 30, slik § 30 lyder etter endringer ved lov 20. januar 2012 nr. 6 del X, skal første ledd bokstav g lyde:
g) overføring av saken til mekling i konfliktråd, oppfølging i konfliktråd eller til ungdomsoppfølging i konfliktråd, jf. straffeprosessloven § 71 a første og annet ledd, og
I § 37, slik § 37 lyder etter endringer ved lov 20. januar 2012 nr. 6 del X, skal første ledd bokstav i og ny bokstav j lyde:
i) møte til mekling i konfliktrådet og oppfylle eventuelle avtaler som inngås i meklingsmøte, eller gjennomføre oppfølging i konfliktråd med varighet på inntil ett år, forutsatt at saken egner seg for slik behandling og at det foreligger samtykke både fra fornærmede, domfelte og deres eventuelle verger,
j) gjennomføre ungdomsoppfølging i konfliktrådet med varighet på inntil ett år, forutsatt at domfelte var mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet, at saken egner seg for slik behandling og at det foreligger samtykke fra domfelte og domfeltes eventuelle verger, eller
Nåværende bokstav j blir ny bokstav k.
I § 52 a, slik ny § 52 a lyder etter endringer ved lov 20. januar 2012 nr. 6 del X, skal første ledd innledningen lyde:
Ungdomsstraff med ungdomsstormøte og ungdomsplan etter konfliktrådsloven kapittel IV kan idømmes i stedet for fengselsstraff når
I § 52 b, slik ny § 52 b lyder etter endringer ved lov 20. januar 2012 nr. 6 del X, skal annet ledd lyde:
Når en dom på ungdomsstraff blir lest opp eller forkynt for den domfelte, skal han gjøres nærmere kjent med hva dommen går ut på, og med følgene av brudd på bestemmelsene gitt i eller i medhold av konfliktrådsloven § 31, og av at det begås en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden.
I § 52 c, slik ny § 52 c lyder etter endringer ved lov 20. januar 2012 nr. 6 del X, skal første ledd bokstav a lyde:
I § 53, slik § 53 lyder etter endringer ved lov 20. januar 2012 nr. 6 del X, skal fjerde ledd fjerde punktum lyde:
I tillegg kan retten fastsette særvilkår som nevnt i § 36 og § 37 bokstav a til j.
§ 83 nytt åttende ledd skal lyde:
Ved idømming av ungdomsstraff gis varetektsfradraget i den subsidiære fengselsstraffen.
Nåværende åttende ledd blir nytt niende ledd.
8. I lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten gjøres følgende endringer:
§ 41 nr. 1 bokstav a skal lyde:
a) overføring til konfliktråd etter straffeprosessloven § 71a første og annet ledd, dersom vedkommende ikke har begått nye lovbrudd 2 år etter at det er inngått godkjent avtale, ungdomsplan eller plan i konfliktrådet,
9. I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endring:
§ 16-3 annet ledd bokstav d skal lyde:
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget.