Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Svein Harberg (H) [15:19:59]: (komiteens leder og ordfører for saken): Det er en enstemmig komité som er enig med regjeringen i at det har vært en styrke for norske forbrukere å være med i de forbrukerprogrammene som har gått i EU, og at det dermed også vil være en styrke å gå inn i det fjerde forbrukerprogrammet. Det fjerde forbrukerprogrammet er i all hovedsak en videreføring av det som har vært i de andre programmene, men komiteen har merket seg og er glad for én ting, og det er at det er lagt enda mer vekt på å se på forholdene for de sårbare forbrukerne. Det er viktig for oss å sikre et høyt nivå på forbrukervernet.

Når vi handler, og stadig mer på tvers av grensene og med andre land, er det viktig for oss at vi er trygge på at vår egen helse og våre juridiske og økonomiske rettigheter blir godt ivaretatt. Når vi er med i dette programmet, vil vi også bli en del av et felles markedstilsyn som ivaretar akkurat disse tingene for oss.

De fire hovedmålene som ligger i programmet, er også sentrale for norske forbrukere. Det er produkttrygghet gjennom overvåking av markedet, det er forbrukerinformasjon og -utdanning samt støtte til forbrukerorganisasjonene, det er rettigheter og oppfylling av rettigheter, bl.a. gjennom gode tvisteløsninger, og det er håndheving av forbrukerrettigheter gjennom samarbeid mellom nasjonene. Det har derfor vært enkelt å samle komiteen om at dette bør vi gjøre.

Så vil jeg bare presisere at bakgrunnen for at denne saken kommer hit nå, er at innlemming i dette er noe som krever budsjettvedtak over flere år. Det var derfor viktig og nødvendig at Stortinget gir sin tilslutning til dette nå, før vi tar sommerferie.

Rigmor Aasrud (A) [15:22:20]: Først en takk til saksordføreren som har loset komiteen gjennom saken.

Prop. 78 S for 2013–2014 gir norske forbrukerinteresser fortsatt mulighet til å delta i det arbeidet som EU har på forbrukerområdet. Det er bra fordi forbrukerområdet i stadig større grad er preget av forbrukere som gjør sine innkjøp på tvers av landegrenser.

Samarbeid med land innenfor EU bidrar til at man får varer og tjenester som ikke er helseskadelige, men trygge, og som sikrer forbrukernes økonomiske interesser.

For ikke mange dager siden behandlet vi en sak som dreide seg om implementering av EUs forbrukerdirektiv. Det sikrer at norske regler er tilnærmet like dem vi møter ute i Europa.

Denne saken dreier seg om deltakelse i et europeisk forbrukerprogram, og Arbeiderpartiet støtter selvsagt at vi fortsatt skal delta i sånne programmer. Deltakelse i sånne programmer koster imidlertid penger for deltakerne. Det er derfor viktig at norske forbrukerorganisasjoner har midler til å nyttiggjøre seg de mulighetene som sånne program og samarbeid gir. Derfor er det etter vår mening grunn til bekymring for det kuttet som ble gjennomført på bevilgningene til Statens institutt for forbruksforskning av Solberg-regjeringen. I sine merknader sier regjeringspartiene at kuttet kom som følge av en påbegynt omstrukturering av instituttets laboratorium, slik Stoltenberg-regjeringen varslet i Prop. 1 S for 2013–2014. Men i Prop. 1 S står det at styret i løpet av 2014 skal foreta sånne vurderinger. Regjeringen valgte likevel å ta den beslutningen før styret trakk sine konklusjoner. Med lange husleieavtaler og medarbeidere på ventelønn er den innsparingen som ble gjort, et reelt kutt som vil gå ut over nettopp deltakelse i det som ikke er instituttets kjernevirksomhet.

Statsråd Solveig Horne [15:24:37]: Produktsikkerhet, forbrukerinformasjon, juridiske rettigheter, tvisteløsning, tilsyn og håndheving er viktige elementer i en god forbrukerpolitikk.

Ved å være med i Forbrukerprogrammet 2014–2020 er vi koblet på det gode arbeidet som gjøres i EU for å sikre forbrukerne. Norsk deltakelse i programmet gjør det nødvendig med budsjettvedtak over flere år. Derfor har Regjeringen lagt fram denne proposisjonen for å be om forhåndssamtykke fra Stortinget til å ta programmet inn i EØS-avtalen.

Norge i Europa. Regjeringens strategi for samarbeidet med EU 2014–2017 ble nylig vedtatt i Stortinget. Hva da med norske forbrukere i Europa? En viktig jobb for oss er å legge til rette for at de får nytte av det som gjøres i EU. Og norske forbrukere er i Europa. Vi reiser mye, og vi handler på nettet, som jeg også var inne på i en debatt i Stortinget tidligere denne uken, da forslag til ny lov som gjennomfører EUs forbrukerrettighetsdirektiv, ble behandlet.

Forbrukerpolitikk er også omtalt i regjeringens europastrategi. Der står det:

«Vi vil også bidra til en god forbrukerpolitikk på europeisk nivå. Trygge forbrukere bidrar til verdiskaping og vekst.»

En måte å bidra på er å være med i Forbrukerprogrammet. Norge har vært med siden 2000 og er med på de fleste aktivitetene under programmet. Det nye programmet er en videreføring av tidligere program, men med økt vekt på sårbare forbrukere og deres behov.

Hva betyr det så for oss å være med i dette programmet? Jo, når nye tiltak og nytt regelverk i EU skal utformes, er et solid kunnskapsgrunnlag basisen. Gjennom å være med i programmet sikrer vi også at norske forhold blir undersøkt og inkludert i studier og forskningsrapporter, eller for å si det på en annen måte: Den norske forbrukervirkeligheten er med når politikk og prioriteringer i EU skal vedtas.

Rettigheter er vel og bra, og i morgen er det annen gangs behandling i Stortinget av gjennomføring av forbrukerrettighetsdirektivet. Men rettigheter er ikke alltid nok. Forbrukerne må også vite om dem og kunne bruke dem. Forbruker Europa, som er lokalisert i Forbrukerrådet, gir informasjon og hjelp til norske forbrukere som opplever grenseoverskridende problemer. Har du planer om å importere bil selv eller lurer på hva du skal være obs på når du leier bil i ferien, finner du informasjon og råd om dette og mye annet på nettsidene deres. Forbruker Europa hjelper også med å løse tvister med europeiske næringsdrivende.

Gjennom programmet blir 50 pst. av Forbruker Europas virksomhet finansiert av EU. Men minst like viktig er de en del av et nettverk, og de samarbeider med søsterkontorene i alle EU-landene, i tillegg til Island. Det er et tilbud jeg er glad for at vi nå kan gi norske forbrukere.

Det er også viktig med tilsyn og håndheving. Vi ser mange eksempler på at useriøse firma etablert i ett land, svindler forbrukere i et annet europeisk land. Da trengs det samarbeid for å få bukt med problemene. Vi ser også store firma som opererer i hele det europeiske markedet, som Apple og Google. Da er samarbeid bra når listen for hva som skal kreves av avtalevilkår og markedsføring, skal legges. Samarbeidet innen produktsikkerhet er et annet eksempel, der programmet finansierer RAPEX, systemet for gjensidig varsling om farlige produkter. Ved å være med i det programmet er vi en del av et samarbeid om tilsyn og håndheving på det europeiske markedet, på forbrukerrettigheter generelt, men også på produktsikkerhet og kosmetikk.

Norge har lang tradisjon for godt og tett samarbeid på forbrukerområdet. Jeg er glad for at komiteen har merket seg nytten av dette. Vi kan nå, ved å bli med i det nye forbrukerprogrammet, videreføre det gode samarbeidet med EU som er en viktig del av norsk forbrukerpolitikk.

Jeg registrerer at mindretallet i komiteen er bekymret over forholdene ved SIFO. Jeg er innforstått med at en reduksjon i bevilgningene til SIFO kanskje vil få konsekvenser for den samlede forskningsaktiviteten ved instituttet. Men per i dag er det vanskelig for meg helt konkret å si hvordan det vil slå ut i deltakelsen i internasjonale programmer. Det er også viktig at SIFO, som alle andre forskningsinstitusjoner, arbeidet målrettet for å øke kvaliteten på prosjektsøknader og samarbeidsmuligheter. På den måten øker vi også potensialet for å få eksterne inntekter til SIFO.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.