Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 20 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Presidenten vil videre foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:05:25]: (ordfører for saken): Stortinget behandler i dag en proposisjon hvor regjeringen ber Stortinget om å få tillatelse til å gjennomføre trinn 3 i utviklingen av Joint Strike Missile, JSM. Trinn 3 vil gjøre missilet klart for produksjon og integrert på Norges nye kampfly, F-35.

Produsent av JSM er Kongsberg Defence & Aerospace, KDA. Utviklingen av missilet har KDA gjort i samarbeid med Forsvaret, Forsvarets forsvarsinstitutt, FFI, og selvsagt også produsenten av F-35, Lockheed Martin.

JSM vil ved vellykket utvikling bli det overlegent beste missilet i sin klasse i fremtiden. JSM er et langtrekkende antioverflatevåpen. JSM er en videreutvikling av norsk sjømålsmissil, NSM, som er verdens mest avanserte i sin klasse. NSM har en rekkevidde på 200 km og stridshodet veier 125 kg. Rekkevidden på JSM er 280 km. Stridshodet veier 120 kg.

KDA har lyktes i å eksportere NSM, og prisen for et missil ligger mellom 15 mill. kr og 20 mill. kr. Det er selvsagt Norges ambisjon at KDA også oppnår eksport av JSM.

JSM er en evolusjonstopp etter 50 års missilutvikling på Kongsberg. JSM er fullt av datakraft og elektronikk. Missilet behandler optiske data og tar egne valg i tråd med oppdragets hensikt.

Missilet er antagelig mer intelligent enn de fleste i denne salen. Det har vært en ambisjon å gjøre den videre utviklingen og integreringen av JSM til et flernasjonalt samarbeid. Stortinget har tidligere vedtatt at et internasjonalt samarbeid må være en forutsetning for videre utvikling av missilet. Intensjonen var å dele kostnadene ved videre utvikling, slik at samarbeidslandene eventuelt kunne anskaffe JSM til sine egne kampfly til en lavere pris eller bli introdusert til prosjektet i en større sammenheng.

Dette har KDA ikke lyktes med. Australia, Canada og delvis også Italia utgjorde potensielle samarbeidspartnere. Men de har gjort kjent at de ikke ønsker å være med videre. Det innebærer at kostnadene for trinn 3 må bæres av Norge alene. At de nevnte landene ikke ønsker å spleise på videreutviklingen, betyr ikke at de ikke er potensielle kjøpere av missilet.

Konsekvensen er uansett at utvikling, kvalifikasjon, integrasjon og anskaffelse av JSM vil bli 2,2 mrd. kr dyrere enn tidligere anslått. Kostnadene for JSM-prosjektet øker fra 6 mrd. kr til 8,2 mrd. kr.

Som et risikoreduserende tiltak har Forsvaret inngått en avtale med KDA som binder selskapet til missilpriser for Norge, i tråd med enighet fra 2012.

Regjeringen ber i denne proposisjonen om at de økte kostnadene som påløper i 2014, dekkes gjennom en tilleggsbevilgning på 200 mill. kr.

Jeg ønsker samtidig å understreke at Fremskrittspartiet forventer at alle de 2,2 milliarder kronene som er varslet, innebærer at rammen for F-35-prosjektet utvides.

Kongsbergs leveranser til F-35 er et norsk industrieventyr. Det vil gi bedriften arbeid i flere tiår fremover. KDAs utvikling av missiler og komponenter til F-35 sikrer en rekke norske bedrifter kontrakter som underleverandører til KDA. Det er anslått at KDA vil engasjere 60 norske bedrifter knyttet til trinn 3 i JSM-prosjektet.

Skrogene til NSM og JSM består utelukkende av kompositt. Dette sikrer utvikling av avansert fiberteknologi ved Kongsberg. I dag har Kongsberg Aerostructures 18 lærlinger – jeg gjentar: lærlinger – i tillegg til andre som jobber med dette. Norge har i dag ikke komposittutdannelse, derfor har disse lærlingene fått sin kompetanse i andre land, særlig i USA. Det bør Norge vurdere å etablere i fremtiden.

Spørsmålet er: Hva skal vi leve av i fremtiden? Det er et spørsmål som flere enn Fremskrittspartiet bør stille seg. Industri og teknologiutvikling er avgjørende. Store, avanserte internasjonale utviklingsprosjekter bringer teknologien videre, og det er kun ved å delta i slike prosjekter at Norge kan opprettholde teknologisk kompetanse. Eksportrettede norske bedrifter bør merke seg at partiene Venstre, Kristelig Folkeparti og SV velger å stå utenfor flertallsmerknaden. En slik holdning vil måtte få konsekvenser, ikke minst for de mange distriktsbedriftene som er avhengige av JSM-samarbeid med Kongsberg.

I dag sprøyter vi inn penger i bl.a. Innovasjon Norge. Håpet er at IN vil finne områder som kan bidra til utvikling og skape arbeidsplasser. Tendensen i slike satsinger er at de blir relativt enkle, og at de i beskjeden grad legger grunnlag for avansert teknologi for eksport.

Skal Norge leve av noe annet enn gass, fisk og avkastning på aksjer, er det nettopp prosjekter som F-35 og JSM Stortinget bør støtte opp om. Norge har ikke anledning til å subsidiere teknologibedrifter fordi konkurransedirektivet tilsier at man ikke har anledning til det. Forsvarsindustrien er unntatt. Forsvarsindustrien er unntatt fordi man betrakter det å ha en forsvarsindustri som veldig viktig for forsvaret av eget land.

Dette må vi ta med oss videre. Vi må ikke bli mer katolske enn paven. Vi må forstå betydningen av å bygge teknologibedrifter som gir muligheter for at vi kan få avansert teknologi også til andre steder. Oljeindustrien er et godt eksempel, hvor vi faktisk investerte, og det har skapt hundrevis – tusenvis – av veldig viktige arbeidsplasser for Norge. Vi må ikke tro at vi kan produsere avanserte ostehøvler eller spesielle utgaver av geitost og leve av det i fremtiden. Vi er nødt til å satse på teknologiutvikling, og da er en bedrift som Kongsberg helt avgjørende, ikke bare for Kongsberg-området og Buskerud og områdene rundt, men for hele landet.

Jeg minner om at man i USA har F-35 produksjon i absolutt alle stater, dette for å støtte opp om prosjektet og skape teknologiutvikling og arbeidsplasser i alle stater. Dette bør vi tenke på og ikke tro at det å spare noen hundre millioner her er en fornuftig sparing, og i stedet bruke dem på Nav. Vi bør skape arbeidsplasser og skape mindre behov for Nav.

Jeg viser avslutningsvis til komiteens tilråding slik den fremkommer i innstillingen.

Olemic Thommessen hadde her overtatt presidentplassen.

Kåre Simensen (A) [10:12:29]: Stortinget vil i dag nok en gang behandle en sak knyttet til et av de mest avanserte militære utviklingsprogrammene i Norge. Med den foreslåtte godkjenningen til å gjennomføre trinn 3 av utviklingsløpet for Joint Strike Missile, JSM, følger Stortinget først og fremst opp en svært viktig operativ kapasitet for Det norske forsvaret. Sammen med NSM, som allerede er på plass på våre kystkorvetter, gir det innsatsforsvaret både i Sjøforsvaret og Luftforsvaret en moderne og relevant kapasitet.

For det andre går regjeringen videre med utviklingen av et våpensystem som – om Kongsberg Gruppen lykkes – vil ha stor betydning for å realisere den ambisiøse industriplanen for norsk forsvarsindustri knyttet til kjøp av de nye kampflyene.

Utviklingen av JSM trinn 3 består, som det framgår av proposisjonen, av gjenværende del av utviklingen samt deler av kvalifisering og forberedende integrasjon av JSM på kampflyet F-35. Det medfører at etter gjennomført JSM trinn 3 vil missilet være klart for produksjon og integrasjon på det nye kampflyet.

Å lykkes med integrasjon og utvikling av JSM er en svært viktig del av prosessen med å anskaffe nye femtegenerasjons kampfly til Forsvaret. Målet med utviklingen av JSM er, i tillegg til å ta vare på en særlig kompetanse i forsvarsindustrien, slik også saksordføreren var inne på, å utstyre norske kampfly med et våpen som gir F-35 evnen til å ta ut godt forsvarte sjø- og landmål over lange avstander. Dette er en viktig kapasitet fordi den vil bidra til at den norske krigsforebyggende terskelen styrkes. En eventuell motstander må derfor ta høyde for at det kan bli både svært kostbart og risikabelt å bruke militær makt mot Norge.

Gjennom utvikling av JSM bidrar Norge også med å ta fram kapasiteter og teknologi som styrker både den nasjonale og den allierte forsvarsevnen. Slik viser vi både vilje og evne til å vektlegge flernasjonalt samarbeid i forsvarspolitikken og at vi investerer i vår egen og alliansens sikkerhet. Det er på mange måter et norsk bidrag, innenfor rammen av NATO, til å bidra i utviklingen av «Smart Defence» og ha fokus på våre nærområder i NATO.

For Arbeiderpartiet har det vært viktig at store anskaffelser til Forsvaret skal bidra til økt verdiskaping i Norge gjennom gode industriavtaler og samarbeid mellom Forsvaret og forsvarsindustrien. Å lykkes med JSM vil være viktig, ja sannsynligvis den mest avgjørende enkeltbestanddelen for den industrielle satsingen knyttet til kampflyanskaffelsen. Missilet forventes også å ha et betydelig salgspotensial til andre land som anskaffer tilsvarende fly som oss.

Selvsagt vil en vellykket utvikling bety mye for Kongsberg, men lykkes norsk forsvarsindustri med senere salg og produksjon av JSM, vil dette ha betydelige ringvirkninger for små og mellomstore forsvarsbedrifter over hele landet.

Men jeg vil samtidig uttrykke bekymring. Så langt har det kontraherte beløpet for norsk forsvarsindustri ligget rundt 2,2 mrd. kr, og vi har ikke sett betydelige økninger den senere tid. Om kort tid skal Norge i det neste budsjettet ta stilling til eventuell bestilling av ytterligere seks fly i hovedanskaffelsen.

Jeg vil fra Stortingets talerstol benytte anledningen til å understreke at framgangen med hensyn til å oppfylle industriplanen er sterkt bekymringsfull. Jeg forventer at forsvarsministeren og Forsvarsdepartementet overfor produsenten Lockheed Martin og overfor amerikanske myndigheter med stor tydelighet gir uttrykk for utålmodigheten i Stortinget. Vi gikk inn i dette prosjektet med tydelige forventninger og forsikringer om at norsk forsvarsindustri skulle kunne konkurrere seg til oppdrag knyttet til produksjonen av F-35. Jeg tror at vi er mange på Stortinget som snart forventer å se konkrete resultater, i konkrete kontrakter.

Jeg ser derfor fram til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med budsjettet i høst, og jeg ser også fram til en nødvendig og grundig debatt om hvordan den videre realiseringen av industriplanene for kampflyanskaffelsen følges opp.

Det er viktig å lykkes med både JSM og APEX. Det vil være til fordel for andre norske bedrifter som bidrar til produksjonen av selve flyet, inkludert det spennende som skjer på Kongsberg i forbindelse med den store investeringen som er gjort i komposittproduksjon. I tillegg kan det gi viktige industrimuligheter i understøttelse og vedlikehold, og da tenker jeg spesielt på AIM Norway og motorvedlikehold. Vi forventer at regjeringen sikrer at dette forankres i Stortinget.

Som det framgår av innstillingen, har det ikke lyktes Norge å få flere land til å gå inn i prosjektet og bidra til å dekke kostnadene ved utvikling og integrasjon. Det er ikke slik Stortinget forutsatte.

Jeg merker meg at det nå legges til grunn at Norge alene må bære de totale integrasjonskostnadene. Dette medfører at utvikling, kvalifikasjon, integrasjon og anskaffelse av JSM totalt blir 2,2 mrd. kr dyrere enn tidligere anslått, og til sammen øker kostnadene for JSM-prosjektet fra 6 mrd. kr til 8,2 mrd. kr. Det forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse for inndekning av disse utgiftene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg videre at den delen av kostnadsøkningen som påløper i 2014, foreslås dekket gjennom en tilleggsbevilgning på 200 mill. kr og slutter seg til dette.

Øyvind Halleraker (H) [10:19:10]: Hendelser i løpet av de siste årene i Libya og nå i Øst-Europa har nok en gang understreket viktigheten av en bedre byrdefordeling innen NATO. Norge ønsker å ta sin del av sikkerhetsansvaret i alliansen gjennom en videreutvikling og styrking av Forsvaret.

JSM er et av de mest avanserte militære utviklingsprogram vi noen gang har hatt i Norge. Det har pågått siden 2004. Målet er altså å utstyre de norske kampflyene, F-35, med et våpen som gir mulighet til å ta ut godt forsvarte sjø- og landmål over lange avstander.

Jeg slutter meg til dem som tidligere har sagt at en slik kapasitet vil bidra til at den norske krigsforebyggende terskelen styrkes, og at en eventuell motstander derfor må ta høyde for at det kan bli både svært kostbart og risikabelt å bruke militærmakt mot Norge. Det er betryggende.

Nye kampfly med JSM vil være viktig for å styrke den nasjonale krigsforebyggende terskelen og samtidig NATOs nordlige region. Gjennom utviklingen av JSM bidrar Norge også med å ta fram kapasiteter og teknologi som styrker både den nasjonale og den allierte forsvarsevnen. Dette viser vår evne og vilje til å investere i egen og alliansens sikkerhet.

JSM er et langtrekkende og presisjonsstyrt antioverflatemissil som utvikles gjennom et partnerskap mellom Kongsberg Defence & Aerospace og Forsvaret. På mange måter fungerer missilet som et lite selvstyrt fly, som kan løse et spesifikt oppdrag og gi Forsvaret en evne til å ta ut, som sagt, godt forsvarte mål på lang avstand. De viktigste målene vil være moderne marinefartøyer med avanserte selvforvarssystemer, men JSM kan også brukes mot landmål. For å ta disse oppdragene må JSM kunne ta seg fram til det riktige målet, unngå målets forsvarssystemer og treffe akkurat der det skal. Dette oppnår JSM gjennom en unik kombinasjon av tekniske løsninger. Flere av disse er utviklet fra grunnen av i Norge.

Missilet er også det første i sitt slag som er utformet spesielt for å passe innvendig i våpenrommet på F-35. Dette gjør at F-35 kan bære inntil to JSM innvendig – ett missil i hvert våpenrom. Kampflyet beholder dermed sin lave radarsignatur og forblir vanskelig å oppdage for motstanderen.

Ingen andre kjente missiler, verken i produksjon eller utvikling, har denne kombinasjonen av tekniske løsninger, og JSM vil derfor samlet tilby en unik operativ evne både for Norge og andre brukere av F-35. Derfor er dette også et spennende norsk industriutviklingsprosjekt. Jeg minner i denne sammenheng om at det så langt er bestilt leveranser av 3 500 F-35-fly over hele verden. Her i Norge har et enstemmig storting som kjent gitt sin tilslutning til at det bestilles inntil 52 fly.

Målsettingen for industrisamarbeidet rundt kampflyanskaffelsen har vært å sikre verdiskaping for norsk industri, tilsvarende verdien av selve flyene eller litt over halvparten av den totale anskaffelseskostnaden for kampflyprogrammet. Dette er planlagt oppnådd i hele levetiden for F-35, altså ca. 40 år fram i tid. Vi får håpe og se om ikke vi innfører dette.

Mye av dette kommer gjennom leveranser av deler og teknologi til produksjonen av F-35, men enda mer vil komme som leveranse av våpen og i form av understøttelse av flyene gjennom levetiden. JSM er viktig for industrisamarbeidet, og mulighetene for salg av missilet til andre er derfor betydelige. Til sammenligning har Kongsberg solgt over 1 000 sjømålsmissiler av typen Penguin til en rekke ulike land for bruk på både fartøyer, helikoptre og fly siden det ble introdusert på begynnelsen av 1970-tallet.

Utvikling av forsvarsteknologi er kostbart, og JSM er ikke noe unntak. Ikke bare er teknologien svært kompleks – den er gjerne unik, slik at mye må designes helt fra grunnen av. Utviklingen av JSM er fram til nå gjennomført innenfor kostnadsrammene Stortinget har satt. En uavhengig evaluering av det tekniske designet av JSM gjennomført vinteren 20l3–20l4 har bekreftet at JSM har den teknologiske modenheten som forutsatt på dette stadiet.

Jeg er glad for det store flertallet i denne saken – en sak som vi i Høyre mener er et svært viktig tiltak for vår operative evne, for norsk forsvarsindustri, for byrdefordelingen i NATO og ikke minst for alliansen som helhet.

Jenny Følling (Sp) [10:24:21]: Noreg har vedteke å kjøpe nye kampfly, amerikanske F-35. For å få mest mogleg nytte av kapasiteten til flyet må det utstyrast med eit breitt utval av våpen tilpassa luftmål, landmål og sjømål.

For å møte dei operative krava og å byggje vidare på investeringa i norsk missilkompetanse har det frå norsk side blitt gjennomført eit utviklingsarbeid for å få fram Joint Strike Missile.

Totalkostnaden for utvikling og kjøp av JSM blei i 2012 rekna ut til å vere 6 mrd. kr. Utviklinga av trinn I og 2 har vore gjennomført innanfor ramma og føresetnadene Stortinget tidlegare har blitt orientert om og har lagt til grunn i sine vedtak.

Kostnaden for trinn 3 i utviklinga har derimot blitt 1,05 mrd. kr høgare enn rekna med i 2012. I kostnadsutrekningane i 2012 var det lagt til grunn at integrasjonskostnadene for JSM skulle delast likt med to andre partnarnasjonar. Etter gjennomføringa av JSM utvikling trinn 3 vil missilet vere klart for produksjon og integrasjon i Noregs nye kampfly F-35.

Ein må no leggje til grunn at Noreg åleine må bere dei totale integrasjonskostnadene. Samla er konsekvensen at utvikling, kvalifikasjon, integrasjon og anskaffing av JSM totalt blir 2,2 mrd. kr høgare enn tidlegere rekna med. Samanlikna med det kostnadsbildet som blei presentert i Prop. 1 S for 2013–2014, medfører kostnadsauken til JSM isolert sett auka utgifter som det ikkje blei teke høgd for i det samla kampflyprogrammet.

Ut frå dette faktabildet kan vi vanskeleg sjå for oss ein framleis auke av kostnadsbildet utan at dette får konsekvensar for gjennomføring av dette utviklingsprosjektet. Denne prosessen minner litt om artillerisystemet Archer. Etter å ha brukt 550 mill. kr på utvikling av nytt artillerikonsept saman med svenskane, vart det terminert. Det blei gjort kjent i ei pressemelding 6. desember 2013. Totalverdien av kontrakten var på 2 mrd. kr. No er det ting som tyder på at Noreg kan bli sitjande med heile rekninga.

I Prop. 84 S, Investeringar i Forsvaret, opplevde vi ein kostnadsauke på 57 mill. kr på nye grensestasjonar i Sør-Varanger. I hovudsak kjem dette av forhold knytte til teknisk infrastruktur og at prisstigninga har vore større enn først rekna med . Desse ferske eksempla viser kor vanskeleg det er å prosjektere og utvikle tunge, kompliserte våpensystem.

Også når det gjeld utviklinga av JSM trinn 3, ligg det endra føresetnader til grunn. Trinn 1 og 2 blei som sagt gjennomførte innanfor dei rammene og føresetnadene Stortinget har blitt orientert om. Det vekkjer uro at Noreg må ta utviklingskostnadene åleine.

Det er liten tvil om at Joint Strike Missile frå Kongsberg kan medverke til at F- 35-anskaffinga blir ein industrisuksess, men då må våpna bli kjøpte og plasserte på fleire fly enn berre dei norske kampflya. Målsetjinga med å få fleire F-35-land med på å dekkje denne kostnaden, har, trass iherdig innsats frå norske styresmakter og Kongsberg Defence & Aerospace, så langt ikkje lykkast. Dette medfører at utvikling, kvalifikasjon, integrasjon og anskaffing av JSM totalt blir 2,2 mrd. kr høgare enn det vi tidlegare har trudd.

Senterpartiet ventar tett økonomistyring i resten av prosjektperioden og føreset at regjeringa kjem tilbake til Stortinget om korleis den resterande delen av dei auka kostnadene på 2,2 mrd. kr til utvikling, kvalifikasjon, integrasjon og anskaffing skal dekkjast inn.

For Senterpartiet er det ein føresetnad at vår nasjonale forsvarsevne ikkje blir redusert som følgje av meirkostnadene med gjennomføringa av utviklingskonseptet Joint Strike Missile.

Bård Vegar Solhjell (SV) [10:29:29]: Det har vorte lagt store ressursar i å utvikle JSM til våre – og forhåpentleg fleire sine – framtidige F-35. Ein viktig del av arbeidet med å utvikle dette har vore målet om å få etablert eit fleirnasjonalt samarbeid på integrasjonen av JSM etter trinn 2. Det har så langt ikkje lykkast.

Som fleire vil vere klar over, står det i Innst. 441 S, for 2010–2011, til Prop. 110 S, for 2010–2011, at dersom fleirnasjonalt samarbeid ikkje vart oppnådd, ville det ikkje vere grunnlag for å gå vidare med seinare trinn av utviklinga. Seinare behandla Stortinget Forsvarets langtidsplan, Prop. 73 S, for 2011–2012, Et forsvar for vår tid, der det vart sett ei ramme for den samla pengebruken, med ei tilleggsløyving utanfor som vi skulle ha i samband med planen. Den ekstra summen var særlig grunngjeve med den store kampflyinvesteringa vi står overfor.

Eg – og Sosialistisk Venstreparti – har kome til, under nokon tvil, at sjølv om vi sa at vi ikkje ville gå vidare med det utan at vi oppnådde eit fleirnasjonalt samarbeid, så er det eit prosjekt som det er lagt store ressursar i, som vi bør ha stor tru på, og som det derfor er riktig å gå vidare med. Men det er viktig at vi held på den klare føresetnaden om ei samla økonomisk ramme, som eit samla storting slutta seg til ved behandlinga av langtidsplanen.

Det er svært viktig – uansett kva for sektor det gjeld i samfunnet – at ein ikkje styrer på den måten at ein først set ei klar ramme, så kan ein rekne med, av erfaring, at det nok alltid vert løyvd ein del pengar i tillegg, dersom ein ikkje får det til likevel. Derfor vil vi absolutt at ein tek dei ekstra ressursane som vert lagde i utviklinga av JSM, frå den eksisterande forsvarsramma og det tillegget ein har vorte einige om, på toppen av den.

Vi fremmar eit eige forslag om det her i salen, som eg hermed tek opp. Vi kjem til å stemme imot tilrådinga til vedtak som ligg i fleirtalsinnstillinga her no.

Presidenten: Representanten Bård Vegar Solhjell har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [10:42:17]: Proposisjonen vi i dag behandler, er svært viktig – både for nasjonens sikkerhet, for NATO, for Forsvaret og for norsk industri. Regjeringa har lagt vekt på å legge fram for Stortinget en proposisjon som er utførlig, nettopp fordi det er mange sider ved denne anskaffelsen som er viktige å kjenne til.

Utviklingen av JSM er for det første et svært avansert teknologisk utviklingsarbeid. Produksjonen av JSM vil involvere et stort antall bedrifter, i tillegg til Kongsberg Defence & Aerospace, KDA. Det viktigste er imidlertid hva JSM vil gi av operativ evne for hele Forsvaret, nemlig et langtrekkende antioverflatevåpen, med sjø- og landmålskapasitet, spesielt mot vel forsvarte marinefartøy. JSM er det eneste våpenet som planlegges integrert på F-35, som fullt ut tilfredsstiller disse kravene.

Kombinasjonen av F-35 og JSM vil utgjøre en betydelig styrking av den krigsforebyggende terskelen. Det er på denne bakgrunn at regjeringa anbefaler at JSM-utvikling trinn 3 gjennomføres, selv uten en partner på det nåværende tidspunkt. Det er viktig å understreke at dette vil gi hele Forsvaret en økt operativ evne. På samme måte som vi ikke kjøper nye kampfly bare til Luftforsvaret, er også missilene en styrking av hele vår operative evne.

En vesentlig del av utviklinga av JSM er gjennomført, og det grunnleggende designet er ferdigstilt. Teknologisk er missilet tilstrekkelig modent i henhold til de krav som stilles ved oppstart av integrasjonen på F-35. Utviklinga av JSM vurderes således å være i rute, med sikte på oppnåelse av full operativ evne for norske F-35 i 2025.

JSM er, som flere har vært inne på, en videreutvikling av Naval Strike Missile, NSM, som ble utviklet gjennom 1990-tallet i et samarbeid mellom Forsvaret og KDA. Videreutviklingen av NSM til JSM, for bruk på nye kampfly, øker Norges evne til langtrekkende påvirkning og tilfører Forsvaret evne til bekjempelse av landmål over større avstander.

Regjeringa ber i dag om Stortingets godkjenning til å gjennomføre trinn 3 i utviklingsløpet for JSM. Utviklinga av JSM gjennomføres da i tre trinn, hvorav trinn 1 og 2 er gjennomført. Denne proposisjonen omhandler trinn 3 og de elementer av kvalifiseringen og integrasjonen som skal kontraheres med KDA. Dette gjelder produksjon av missiler til testformål og tilhørende ingeniørstøtte fra KDA.

Forsvaret har hovedansvaret for å tilrettelegge for kvalifisering og integrasjon av missilet. Kvalifiseringen skal bekrefte at våpenet kan leveres fra et kampfly, i henhold til gitte krav. Dette er et område hvor amerikanske test- og utviklingsmiljøer har særlig ekspertise, og denne tjenesten vil derfor anskaffes gjennom amerikanske myndigheter.

Integrasjonen av missilet er arbeidet på selve flyet, og da særlig flyets programvare. Selve integrasjonen vil være en del av den første oppgraderingen av F-35 etter at utviklingsfasen er fullført. Denne første oppgraderinga av flyet er kjent som Block 4, og denne oppgraderinga skal, etter planen, være fullt operativ i 2022–2024. Forsvarets anskaffelse av missilet gjennomføres som en del av kampflyprogrammet når utviklingen er ferdig, og missilet er integrert på F-35.

Stoltenberg II-regjeringen vurderte det som et realistisk mål å få etablert et flernasjonalt samarbeid for integrasjonen av JSM etter JSM-utvikling trinn 2. Norge har oppnådd tilstrekkelig støtte i det flernasjonale partnerskapet til å sikre at JSM vil bli integrert allerede i Block 4-oppgraderingen av flyet. I tillegg er det stor interesse for JSM fra partnerlandene Australia, Canada og delvis Italia og USA. Japan har også vist stor interesse for JSM.

Jeg er glad for at jeg i dag kan presentere helt ny informasjon til Stortinget om at det nå planlegges etablert et partnerskap knyttet til integrasjon av JSM på F-35. Australia har signalisert at de ønsker et samarbeid knyttet til integrasjon og testing av JSM på F-35. Videre ønsker de å se på muligheten for å bidra med kompetanse og industriell involvering inn i utviklinga av missilet. Gjennom en dialog de neste seks til tolv månedene vil vi ha konkretisert innholdet i en formell avtale.

Ved gjennomføring av JSM-utvikling trinn 3, vil deltakelse fra norsk industri utvides betydelig. KDA har anslått at de vil engasjere i størrelsesordenen 60 norske bedrifter som underleverandører i prosjektet. Dette omfatter komponentleverandører innenfor flere områder, herunder mekanikk, elektronikk, kabling, eksplosiver og telemetri. I tillegg er flere bedrifter involvert i andre tekniske leveranser. KDA har selv anslått at JSM vil ha stor industriell betydning, og har estimert potensialet for nasjonal verdiskapning opp mot 20–25 mrd. kr.

JSM-utvikling trinn 1 og 2 har vært gjennomført innenfor de rammer og forutsetninger som Stortinget tidligere har blitt orientert om og har lagt til grunn for sine vedtak. Gjennom trinn 1 og 2 har både KDA og Forsvaret fått et mer fullstendig bilde av de gjenværende utfordringene relatert til utvikling og integrasjon av missilet. Som følge av dette er det identifisert flere områder innenfor den siste delen av utviklinga hvor det er behov for mer arbeid enn tidligere forutsatt. Sammen med flere tekniske endringer har dette ført til at kostnaden ved siste del av utviklinga vil bli høyere enn det som tidligere har blitt lagt til grunn. Samlet sett utgjør det at kostnaden for den tredje og siste fasen i utviklinga blir 1,05 mrd. kr høyere enn beregninga gjort i 2012.

I kostnadsberegningen i 2012 var det lagt til grunn at integrasjonskostnadene for JSM skulle deles likt med to andre partnernasjoner. Inntil videre må det legges til grunn at Norge må bære de totale integrasjonskostnadene alene. Dette innebærer følgelig økte kostnader for Norge, selv om prisen på integrasjonen i seg selv ikke har økt.

I forhold til kostnadsberegningene gjort i 2012, vil integrasjonskostnaden bli 1,15 mrd. kr høyere enn beregningene gjort i 2012. Samlet er konsekvensen at utvikling, kvalifikasjon, integrasjon og anskaffelse av JSM totalt sett blir 2,2 mrd. kr høyrere enn tidligere anslått. Til sammen øker dette de forventede kostnadene for kampflyprogrammet fra 64 til 66,2 mrd. kr.

Det har vært en lang forhandling med KDA, den begynte i august i fjor. Fra Forsvarsdepartementets side har vi vært opptatt av å få til en så god løsning som mulig, og det er også gjengitt i innstillinga hva som er hovedelementene i den avtalen som nå er framforhandlet. Likevel vil jeg understreke at vi fra departementets side nå også setter i gang en gjennomgang med ekstern bistand, for å identifisere hva som er årsaken til at programmet nå blir dyrere.

Regjeringa foreslår i proposisjonen å dekke merkostnaden på 200 mill. kr i 2014 som en tilleggsbevilgning til forsvarsbudsjettet, altså utenfor den gjeldende forsvarsrammen. Regjeringa vil, som i trinn 1 og 2, komme tilbake til Stortinget på vanlig måte, gjennom de ordinære budsjettprosessene, med anbefaling om inndekning av den resterende del av kostnadsøkninga.

Jeg er glad for at komiteen slutter seg til gjennomføringa av JSM utvikling trinn 3. Det er helt sentralt for å kunne sikre at Norge vil kunne oppnå full operativ evne på de nye kampflyene i 2025. Kombinasjonen av F-35 og JSM vil bety en betydelig styrking av vår operative evne og ikke minst en styrking av den krigsforebyggende terskelen. Det vil også ytterligere befeste KDAs rolle som missilleverandør, og som en teknologisk spydspiss.

Helt avslutningsvis vil jeg knytte noen få kommentarer til det som flere har vært opptatt av, nemlig industriell retur og industriavtaler knyttet til programmet. Målsettinga for industriell retur i levetidsperspektivet fram til 2054 er på i underkant av 40 mrd. kr, som altså tilsvarer anskaffelseskostnaden for selve flyene. Det er særlig tre ting som vil bidra: JSM er i en egen klasse med tanke på mulighet for industriell retur, men vi har også APEX-ammunisjon og kompositt som viktige, store områder. Nå er det inngått avtaler for ca. 2,2 mrd. kr. Det er ikke et altfor høyt tall, og vi har også klare forventninger og uttrykker klart til Lockheed Martin og amerikanske myndigheter hvilke forventninger vi har. Det gjør jeg når jeg reiser til USA, eller har møter her med kampflyprogrammet i USA, det gjør vår kampflydirektør, det gjør departementet, og det gjør også Stortinget i sine møter med Lockheed Martin.

Så skal vi også fortsette med vår utålmodighet. Vi skal fortsette å presse på, og vi uttrykker veldig klart at dette er så klart uttrykt fra Stortinget som det kan bli. Samtidig skal vi også huske at akkurat nå er produksjonen av fly relativt lav – helt i henhold til planen. Når den produksjonen øker – også det i henhold til planen – er også sannsynligheten større for at volumet på norsk side vil øke, så lenge vi klarer å holde norsk forsvarsindustri konkurransedyktig, sånn at de kan levere på «best value»-prinsippet, som er det som ligger til grunn for anskaffelser.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Marit Nybakk (A) [10:42:23]: Jeg lyttet med interesse til det siste som forsvarsministeren sa, for det er viktig at Norge er veldig aktiv overfor både Lockheed Martin og amerikanske myndigheter når det gjelder å få skikkelige industriavtaler. Som statsråden understreket, er Joint Strike Missile i en særstilling og en særklasse når det gjelder både innovasjon, arbeidsplasser og industriutvikling – ikke bare på Kongsberg, men hos en rekke underleverandører. Jeg vil likevel be statsråden være helt klar på at man også er opptatt av industriavtaler utover både Joint Strike Missile, komposittproduksjonen og annet som nå er på gang.

Jeg vil også spørre statsråden om hun er innstilt på å stå på for å få JSM på flere fly, hos flere partnerland.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [10:43:28]: Til det første spørsmålet: Det er klart at vi har et bredt spekter i vår tilnærming til industriell retur i dette kampflyprogrammet. Når JSM nevnes, og for så vidt også APEX og kompositt, som det store, er det fordi det er det som har potensial for å gi størst industriell retur, men det er ikke det eneste. Det er mange bedrifter involvert, både som hovedleverandører og ikke minst som underleverandører. Bare utviklinga av trinn 3 vil gi potensial for rundt regnet 60 nye bedrifter som kan involveres bare i dette prosjektet med Kongsberg.

Så er det også, som representanten Nybakk er inne på, viktig at vi også jobber for at flere land skal kjøpe missilet og ha det på flyene. Dette er viktig av flere årsaker. Det ene er at det er viktig for den operative evnen i NATO at våre partnere har det samme missilet, men det er også viktig industrielt sett for Kongsberg – og jeg vil også si for staten, fordi det foreligger en royaltyavtale dersom missilet selges til andre land.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:44:46]: Nå ble sikkert statsråden litt overrasket. Jeg skal stille et industrispørsmål, om noe som jeg også tok opp på talerstolen, nemlig om produksjonen av kompositt, som også statsråden nevnte – og mange forstår kanskje ikke hvor avansert den faktisk er – og de mange arbeidsplasser og den teknologi som utvikles på Kongsberg. Jeg har fått flere henvendelser fra aktører både innenfor prosjektet og utenfor når det gjelder å få komposittutdanning i Norge. Skal vi lykkes i fremtiden, er det naturlig at vi også er i stand til å utdanne dem som skal jobbe for oss. Er det noe som regjeringen, Forsvarsdepartementet, Forsvaret eller Kongsberg vurderer å snakke om, og eventuelt vurderer å starte?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [10:45:35]: Jeg var ukjent med problemstillinga om at det ikke finnes en utdanning innen kompositt. Men som representanten Tybring-Gjedde helt riktig nevner, er det et veldig stort miljø for utvikling av kompositt – et teknologisk krevende materiale, det også, og det er bygget en stor komposittfabrikk nettopp for å ta høyde for at en skal kunne gjøre dette industrielt. Hvilke utdanninger som opprettes, ligger til kunnskapsministeren å vurdere, men det er selvfølgelig en interessant ting å diskutere med kunnskapsministeren. I likhet med at vi generelt ønsker å satse mer på teknologisk utdanning i Norge, er dette noe som kan gå inn i den diskusjonen, så det vil jeg ta med meg til kunnskapsministeren. Jeg regner også med at representanten Tybring-Gjedde tar det opp direkte med kunnskapsministeren.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Trond Helleland (H) [10:46:42]: Bakgrunnen for JSM-prosjektet er at ingeniører som jobbet med sjømålsmissilet NSM, i 2004 laget en studie der det ble konkludert med at det var gode muligheter for at et nytt missil basert på NSM, kunne passe inn i bomberommet på Joint Strike Fighter. Siden starten på JSM-prosjektet har det vært et lagarbeid der Forsvaret, Forsvarsdepartementet og FFI har spilt hverandre gode. Kongsberg kunne ikke gjort dette alene, men det er naturlig at det er på Kongsberg utviklingen først og fremst foregår.

Samtidig har en hatt eksterne uavhengige studier som har vist at NSM og JSM er missiler med ytelse langt utover det som finnes på markedet i dag og de nærmeste årene, noe som utenriks- og forsvarskomiteen fikk understreket da vi besøkte Washington DC. Senere analyser fra andre partnerland bekrefter dette. Industrielle og nasjonale interesser gjør imidlertid at selv ledende produkter trenger sterk støtte for å lykkes, og i så måte er forsvarsindustrien spesiell. Jeg er glad for de nyhetene statsråden presenterte i sitt innlegg, om partnerskap med Australia, og om satsing på å få i gang nye partnerskapsprosjekter.

Stortinget har tidligere, bl.a. i Innst. 388 S for 2011–2012 knyttet til Prop. 73 S for 2011–2012, understreket viktigheten av JSM – operativt, industrielt og med tanke på forskning. Det er viktig å gjenta hvor viktig JSM er for industrien. Som en del av den nasjonale industrielle satsingen er JSM viktig for å kunne realisere Stortingets mål for industrisamarbeid, og sikre nasjonal verdiskaping over tid. Utviklingen av NSM, sjømålsmissilet, har vært en suksess, og det er nå i produksjon i Polen og Norge. Det flybårne JSM på F-35, Joint Strike Fighter, vil få stor betydning for framtidig virksomhet og arbeidsplasser i Kongsberg. Da Kongsberg Våpenfabrikk fikk problemer og måtte restruktureres, var det 4 500 ansatte der. Nå er det over 8 000 mennesker som jobber i industrien – høyteknologisk industri – på Kongsberg. Det er et av de sterkeste industrielle clusterne – om ikke det sterkeste – i Norge.

Hvis missilet blir standard på flyene, kan det skape mange nye arbeidsplasser. Det er samtidig viktig å understreke den operative betydning JSM har for Forsvaret. JSM gjør Luftforsvaret i stand til å ivareta kritiske nasjonale oppgaver der det i dag ikke finnes andre løsninger. Vi utvikler nå et missil anpasset framtidens kampfly. Det vil bety en slagkraftig lavrisikokapasitet som fullt ut utnytter F-35s fordeler.

Det er fantastisk å se den utvikling som har vært på Kongsberg etter omstruktureringen av Kongsberg Våpenfabrikk. Det har vært en formidabel sysselsettingsvekst, og utvikling av våpenteknologi har vært en driver for annen teknologisk utvikling, for oljeindustrien og for andre viktige sektorer i Norge. Derfor er det viktig at vi støtter dette prosjektet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.