Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Regina Alexandrova (H) [10:03:47]: (ordfører for saken): Vi skal i dag vedta en historisk endring i vernepliktsloven og heimevernsloven. Disse lovene skal i dag tilpasses en likestilt rett og plikt for kvinner og menn til å delta i forsvaret av Norge. Vi skal i dag utvide verneplikten til å gjelde alle borgere uavhengig av kjønn. Dette er en merkedag i norsk forsvarshistorie.

Det har vært en kort prosess i komiteen når det gjelder behandlingen av denne saken. Det er stor enighet om lovendringene som må til for at vi nå skal få reell allmenn verneplikt. Jeg vil takke komiteen for den ryddige prosessen.

En stats viktigste oppgaver er å beskytte sine borgere. Verneplikten utgjør grunnpilaren i Norges forsvar, og Grunnloven slår fast prinsippet om allmenn verneplikt. Bestemmelsen har alltid vært kjønnsnøytral, og etter sin ordlyd pålegger den alle borgere allmenn verneplikt. Men vernepliktsloven har fram til i dag angitt at den vernepliktige er norsk mannlig statsborger i en alder mellom 19 og 44 år. Førstegangstjeneste for kvinner har vært frivillig fram til i dag. En bedre kjønnsbalanse gir ikke bare et større mangfold, det gjenspeiler også Norges samfunnsverdier. Norge blir nå et foregangsland. Vi blir det første landet i NATO som gir kvinner og menn like rettigheter og plikter til å verne om landet sitt.

Det er spesielt for meg å stå her i dag som saksordfører for denne viktige og historiske saken. I fjor var jeg et av mange Høyre-medlemmer som bidro til at Høyres landsmøte stemte for innføring av allmenn verneplikt for kvinner på lik linje med menn. I juni i fjor vedtok Stortinget å innføre verneplikt for kvinner. I dag fullfører vi det vedtaket.

Ti år før det ble kvinnelig sesjon foreslått av forsvarssjef Sigurd Frisvold. Det ble den gang beskrevet som oppsiktsvekkende og radikale endringer. Jeg var major i Hæren da forslaget kom, og sto fram i lokalavisene. Jeg ønsket den nye ordningen hjertelig velkommen og uttalte: Kvinner representerer ofte en annen type problemløsning enn menn. Vi har andre ressurser og andre måter å løse ting på. Mange kvinner er gode, målbevisste og dyktige og fokuserte ledere. Det var artig å finne fram dette avisoppslaget igjen – og holdningene mine er ikke forandret. Jeg er stolt av at kvinner med dagens lovendring nå vil ha rett og plikt til å delta i forsvaret av Norge. Hvor mange som skal gjennomføre førstegangstjenesten, er en politisk vurdering av sikkerhetsbehov og ressurser, ikke en vurdering av om det er kvinner eller menn som skal ta den jobben. Det er et faglig behov at myndighetene kan velge de beste, basert på kvalifikasjoner og evner.

Det er fortsatt oppgaver i Forsvaret som innebærer ekstreme krav til å mestre, gå langt og bære tungt. Til dette rekrutterer man de best egnede. Parallelt er det oppgaver som stiller ekstreme krav til reaksjonsevne og simultankapasitet. Til dette rekrutterer man også de best egnede, uavhengig av kjønn. For meg handler dette om å velge de best egnede og skikkede til Forsvarets utfordrende og krevende oppgaver. Det er viktig at vi også på personellsiden har det beste utgangspunktet for at Forsvaret kan videreføre og utvikle sin operative evne.

Marit Nybakk (A) [10:08:22]: La meg først gi ros til saksordføreren for et veldig ryddig arbeid. Så må jeg si at det er gledelig at et veldig stort flertall i denne salen i dag kommer til å støtte forslaget om å endre vernepliktsloven slik at den allmenne verneplikten endres til å omfatte begge kjønn. Det betyr at jenter og gutter får de samme rettigheter og de samme plikter. Men det betyr også, som saksordføreren sa, at kompetansebredden utvides, og at Forsvaret kan rekruttere de best egnede og de mest motiverte av unge mennesker.

Dagens lovendring innebærer at kvinner gis reell adgang til Norges siste mannsbastion, der en overveldende majoritet fortsatt er menn. Likestilte Norge ligger veldig langt ned på statistikken i Europa når det gjelder kvinner i Forsvaret. Det kan vi egentlig ikke leve med. Jeg har i både NATOs parlamentarikerforsamling og i andre internasjonale forsamlinger blitt ganske flau over å oppdage at andelen jenter som tjenestegjør eller er ansatt i det norske forsvaret, statistisk sett faktisk ligger i nedre halvdel både når det gjelder Europa og NATO. For kollegaer fra andre land er dette ganske uforståelig fordi det rimer veldig dårlig med vårt image som et land med stor kvinnelig deltakelse, et land der den høye kvinnelige sysselsettingen blir sett på som en vesentlig årsak til vår vekst, verdiskaping og velstand.

Den lave andelen kvinner i vårt forsvar bryter også med vårt arbeid med kjønnsroller, hvordan vi har jobbet med jenters og gutters rolle gjennom flere tiår, en del av de verdiene som den norske samfunnsmodellen er tuftet på, som både vi og omverdenen er opptatt av.

Også Forsvaret skal gjenspeile samfunnets verdier, de verdiene som de skal forsvare, inkludert likestilling, utjamning, kjønnsroller og demokrati. Jenter i Forsvaret kan også dempe en gammel machokultur, en kultur som er godt beskrevet av Kristin Mile og Mona Hansen-Asp:

«Den mannsrollen som eksponeres i Forsvaret rimer dårlig med de forventninger samfunnet ellers stiller til moderne, likestilte menn.»

Så vil jeg legge til at vi faktisk har forpliktelser i forhold til FNs resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Resolusjonen omhandler fire viktige områder: Det ene er vold mot kvinner. Det andre er at kvinner skal være med når freden bygges. Det tredje er at kvinner skal være i fora og i politiske organer der beslutninger om sikkerhetspolitikk fattes. Det fjerde, ikke minst – resolusjonen ber også medlemslandene om å få kvinner inn i landenes nasjonale forsvar, bl.a. fordi i FN-oppdrag og andre internasjonale operasjoner er det bare kvinnelig befal som av og til kan kommunisere med kvinner. Dette har vi sett i flyktningleirer, og vi har sett det i Afghanistan.

Høyere kvinnelig andel er også et middel for å kunne levere bedre kvalitet, og det vil jeg vektlegge veldig sterkt. Når Forsvaret kan velge likt blant jenter og gutter med verneplikt, vil vi mye bedre kunne sikre nødvendig og relevant kompetanse. Forsvaret skal være en tidsriktig, relevant og kompetent samfunnsbeskytter. Kjønnsnøytral verneplikt vil øke mangfoldet i vernepliktsmassen, og, som komiteen sier, «bidra til å styrke verneplikten som samfunnsinstitusjon ved at den gjøres allmenn og representativ for hele befolkningen».

Så vil jeg oppfordre statsråden til å sørge for rammebetingelser og nødvendige endringer for at det er mulig å være kvinne i Forsvaret – det er også en veldig viktig debatt – slik at vi beholder dem som går inn, og at de ikke slutter.

Det har vært få motargumenter mot kvinnelig verneplikt de siste årene, og flere politiske partier, inkludert Arbeiderpartiet, har fattet enstemmige vedtak om kvinnelig verneplikt. Noen har av og til sagt at det ikke engang er plass til alle guttene, og da trenger vi i hvert fall ikke jenter. Nei vel, nei vel. Ville noen brukt det argumentet når det gjelder styrer i aksjeselskap, at det er så mange menn som vil inn at vi ikke trenger kvinner? Neppe.

Så gratulerer med dagen til alle jenter og til Forsvaret, og la oss nå få et tidsriktig og enda bedre og mer kompetent forsvar!

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:13:44]: Grunnloven § 109 slår fast følgende:

«Enhver Statens Borger er i Almindelighed lige forpliktet i en vis Tid at værne om sit Fædreneland, uden Hensyn til Fødsel eller Formue.»

Vernepliktsloven som Stortinget i dag vedtar, sikrer at Grunnloven blir overholdt. Nå kan det selvfølgelig diskuteres hvorvidt eidsvollsmennene i 1814 hadde både kvinner og menn i tankene på bakgrunn av hvilket kjønn de selv representerte, men det er iallfall ifølge Grunnlovens bokstav det vi vedtar i dag – og det tok oss altså 200 år. Jeg regner da med at vi kanskje ikke er like fremsynte som eidsvollsmennene var, men 200 år senere er vi iallfall der.

Uansett, Fremskrittspartiet slutter helhjertet opp om Grunnloven § 109 og forslaget til kjønnsnøytral vernepliktslov. Allmenn verneplikt, verneplikt for kvinner, er positivt for samfunnet, positivt for Forsvaret, positivt for kvinnene, positivt for mennene og i tråd med samfunnsutviklingen – og et lite spark bak til våre NATO-allierte. Som en liten kuriositet kan jeg nevne at min datter er født i 1997 og blir i det første kullet som skal på sesjon. Hva hun mener om det, er litt interessant – jeg har ikke fått svar ennå på min SMS til henne.

Fremskrittspartiet er glad for at forsvarsministeren har nedsatt et utvalg som skal utrede de fagmilitære, forsvarspolitiske og samfunnsmessige perspektivene ved verneplikten, slik at det til enhver tid er Forsvarets behov som styrer inntaket av kvinner og menn til førstegangstjeneste.

Et slikt utvalg bør ha bredest mulig mandat. Utvalget bør derfor ikke oppfatte Forsvarets behov – kun det som er operativt nødvendig – men vurdere Forsvarets behov i et samfunnsperspektiv. Det er eksempelvis i Forsvarets interesse, altså som en del av Forsvarets behov, at Forsvaret har sterk støtte i folket, og at slik støtte opprettholdes gjennom tilstedeværelse, og ved at mange på ulikt vis kommer i berøring med Forsvaret. Slik skapes nasjonalt fellesskap og identitet. Skal Forsvarets behov tilfredsstilles i en eventuell væpnet konflikt, må Forsvaret spille en relevant rolle for folk flest også i fredstid. Med dette som bakteppe er det viktig at førstegangstjenesten ikke kun omfatter kvinner og menn med ferdigheter utover det som man kan forvente av gjennomsnittsungdommen, selv om dette, snevert sett, må være positivt for Forsvarets stridsevne. Førstegangstjenesten må ikke kun være for eliten.

Man kan sikkert si mye negativt om seksmannsrom eller sekskvinnersrom eller seksmanns-/kvinnersrom, oppstilling, nypussede støvler, marsjering, felles bespisning og vinterøvelse med overnatting i telt, men at det skaper samhold, er hevet over enhver tvil.

Målet bør være at flere enn én av åtte ungdommer avtjener førstegangstjenesten. Den reviderte vernepliktsloven som åpner for allmenn verneplikt, er på alle vis positiv. Paragraf 3 er imidlertid noe mer vanskelig tilgjengelig. Den lyder som følger:

«Norske statsborgere er etter utskrivning vernepliktige fra 1. januar det året de fyller 19 til utgangen av det året de fyller 44. Norske statsborgere som også innehar fremmed statsborgerskap, er ikke vernepliktige her i riket såfremt konvensjon med den fremmede stat er til hinder for det.

Med de begrensninger som følger av konvensjon med fremmed stat, kan Kongen bestemme at verneplikt skal pålegges også enhver som uten å være norsk statsborger hører hjemme her i riket. En slik vernepliktig er fri for militærtjeneste når staten er i krig med det land hvor vedkommende er eller sist var statsborger.»

Dette er for meg en veldig uklar paragraf, og jeg håper at dette utvalget som nedsettes, kan se litt nærmere på den definisjonen. Det er greit at loven sier dette, men man kan presisere hvilke land dette gjelder, hvor mange det gjelder, hvordan dette skal praktiseres, hva menes med «sist var statsborger» eller nest sist man var statsborger, osv. At man kan være i strid for Norge uten å være statsborger, er også et litt kontroversielt spørsmål. Så jeg håper at man kan problematisere dette litt med utvalget og samarbeide med departementet for å se på hvordan man faktisk skal benytte denne paragrafen, og hvordan den kommer til nytte.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:18:30]: Eg vil òg starte med å takke saksordføraren for eit godt og ryddig arbeid.

Stortinget vedtok for snart eit og eit halvt år sidan at kvinneleg verneplikt skal innførast i Noreg. Det vedtaket som blir fatta i dag, gir lovendringar som må til for å setje i verk vedtaket.

Det er gode grunnar til at dette må ta nokre år, for vedtaket Stortinget gjorde i juni 2013, blei gjort før nødvendige utgreiingar låg føre. I lovproposisjonen som me behandlar i dag, blir det òg opplyst at fleire utgreiingar no er sette i gang for å finne ut korleis Forsvaret og samfunnet kan betrast når det gjeld kvinneleg verneplikt og dei kostnadene som følgjer av dette. Det er naturleg at dette tar tid. Lovverket kan ikkje setjast i verk før nødvendige fysiske anlegg er på plass.

Det at konsekvensutgreiingar ikkje låg føre, var ei medverkande årsak til at Kristeleg Folkepartis landsmøte våren 2013 ikkje støtta innføring av verneplikt for kvinner – og eg legg vekt på ordet «plikt». Landsmøtet ville i staden byggje vidare på den nye ordninga med obligatorisk sesjon for kvinner og vidareutvikle informasjonen til kvinner om dei moglegheitene teneste i Forsvaret byr på. Kristeleg Folkepartis linje kan kort sagt summerast opp som ei satsing på positive rekrutteringstiltak i staden for tvang, kombinert med eit systematisk arbeid for å leggje forholda betre til rette for kvinners deltaking i Forsvaret.

Eg har merka meg at det både i debatten i 2013 og no ved lovbehandlinga er understreka at det ikkje er snakk om tvang, men om at Forsvaret skal kunne velje mellom dei best eigna og dei best og mest motiverte. Dersom slike ord blir følgde opp i praksis, blir det kanskje ikkje veldig store forskjellar i resultatet mellom ein strategi basert på positiv tilrettelegging og motivasjonstiltak, og ein strategi basert på verneplikt for dei mest motiverte.

Sjølv om Kristeleg Folkeparti på grunnlag av sitt landsmøtevedtak ikkje kan stemme for lovendringane i dag, er me sterkt engasjerte i å gjere Forsvaret til ein arbeidsplass der både kvinner og menn betre kan finne seg til rette. Det gjeld både dei som gjer førstegongsteneste, dei som er på repetisjonsøvingar og dei som har valt å satse på ein karriere som tilsett i Forsvaret.

Forsvaret må – uansett dagens vedtak – utvikle opplæringstilbod, arbeidsoppgåver, buforhold og arbeidsmiljø slik at jenter og gutar kjenner seg verdsette og respekterte. Da vil kvinneprosenten i Forsvaret auke, til beste for både tenestepliktige og Forsvaret.

Summert opp: Kristeleg Folkeparti ønskjer ikkje ordet «verneplikt», men me ønskjer moglegheiter for kvinner i Forsvaret. Ved ein inkurie står me inne i innstillinga, men Kristeleg Folkeparti vil i dag stemme imot innstillinga. Ut ifrå dei signala som er gitt, gjer me det med lettare hjarte enn me faktisk gjorde våren 2013, fordi me opplever at den strategien som er lagd, på mange måtar er komen Kristeleg Folkeparti langt i møte.

Liv Signe Navarsete (Sp) [10:22:28]: Fyrst takk til saksordføraren for vel utført arbeid.

Noreg har eit landareal på storleik med Italia, men med ein tiandedel av folketalet. Me skal forsvare eit havområde nærast på storleik med Middelhavet. Det er ei stor og viktig utfordring. Difor er òg prinsippet om allmenn verneplikt slått fast i Grunnlova – den gongen sjølvsagt berre for menn, det var vel utenkjeleg at kvinnene skulle inn i Hæren eller andre forsvarsgreiner på den tida. Men det gjer dagen i dag til ein merkedag når Stortinget gjer endringar i vernepliktslova og dermed gjer verneplikta allmenn, med like rettar og plikter for kvinner og menn.

Senterpartiet ynskjer eit folkeforsvar – eit forsvar av folket, for folket. Folkeforsvaret er ei viktig sikring av demokratiet; eit forsvar av breie massar av folket vil vere svært vanskeleg å setje inn mot det same folket. Gjennom verneplikta sikrar me ei breiast mogleg rekruttering til Forsvaret. Dette har ein sterkt inkluderande effekt. Eit folkeforsvar må vere sett saman av heile folket, då er det sjølvsagt naudsynt òg å rekruttere tilstrekkeleg mange kvinner. Difor har Senterpartiet programfesta målsetjinga om kjønnsnøytral verneplikt.

I dagens Noreg vert det snakka mykje om rettane til kvar og ein av oss. Me må ikkje gløyme at samfunnet er bygd opp av både plikter og rettar. Det at me alle har eit ansvar for å ta vare på landet, òg gjennom å forsvare det, er med på å gi oss medvit om fellesskapen Noreg. Gjensidig tillit mellom folket og Forsvaret er avgjerande. Dette får me nettopp gjennom eit folkeforsvar sett saman av alle gruppene i samfunnet. Gjennom verneplikta får Forsvaret eit breitt og godt grunnlag for rekruttering. Dei best eigna og mest motiverte kan då velje å halde fram sin militære karriere etter avtent verneplikt.

For å kunne forsvare heile landet er me avhengige av at det bur folk over heile landet. Dei må ha kompetanse til å forsvare oss om det skulle verte naudsynt. Det er bakgrunnen for Senterpartiet sitt sterke engasjement for Heimevernet.

Noreg har ein kyst som er rik på energiressursar og fisk. Ressursrike område er tradisjonelt meir utsette for konfliktar. Dette må Noreg vere medvitne om og ha ein klår strategi for.

På ei vitjing hjå OECD i Paris sist fredag fekk komiteen høyre kor langt Noreg har kome når det gjeld likestilling, samanlikna med mange OECD-land. Det var rett nok knytt til næringsarbeid og styrearbeid. Her heime går ein dagsaktuell debatt om me treng vedtak i politiske organ for å kome endå lenger i reell likestilling.

Vedtaket me skal gjere i dag, viser at politiske vedtak framleis er naudsynte. Heretter skal jenter og gutar ha same rettar og plikter til å forsvare Noreg. Det er eit langt steg framover for reell likestilling. I tida framover er det viktig at forsvarsministeren fylgjer opp og ser til at likestillinga vert reell. Det betyr at innhaldet i lova skal gjerast kjønnsnøytralt, men det betyr òg at fysisk infrastruktur vert lagd til rette, og at eit arbeid der ein i Forsvaret og Heimevernet sikrar kultur og haldningar til kvinnelege soldatar som jambyrdige med menn, vert sett i gang. Det har vore tendensar til oppslag om at desse haldningane ikkje er gode nok i dag. Det er viktig at forsvarsministeren òg sikrar det, og at alle dei som har sitt arbeid i denne viktige sektoren, sikrar at dei som kjem inn, uavhengig av kjønn og bakgrunn vert godt mottekne og får moglegheit til å vere med og yte sitt beste i forsvaret av landet vårt.

Trine Skei Grande (V) [10:27:05]: Hvilke prinsipper man bruker for å rekruttere til viktige samfunnsinstitusjoner, er faktisk med på å påvirke hvordan autoriteten til disse institusjonene utvikler seg, hvordan respekten for disse institusjonene er, og hvordan disse institusjonene utvikler seg.

Den første gangen jeg tenkte på det, var da min far fortalte om at han var i den første tysklandsbrigaden som ble sendt til Tyskland etter krigen. Da fikk norske soldater beskjed om at hvis de tok krigsfanger, skulle de håndtere dem sjøl og ikke gi dem over til det britiske eller det amerikanske forsvaret, for de hadde et vervet forsvar og behandlet krigsfanger dårlig. Det var beskjeden norske soldater fikk. Det var forskjell på et vernepliktsforsvar og et rekruttert forsvar, fordi man rekrutterte en litt annen type mennesker. Dette husker jeg min far fortalte om.

Når det gjelder det at vi har verneplikt i Norge – sjøl om vi velger det, både de som har lyst, og de som har evner til å være med og bidra – er tankegangen bak det at vi alle sammen skal bidra, et viktig prinsipp som ligger i bunnen for oppbygginga av vårt forsvar. På samme måte mener jeg at vi i dag tar et viktig skritt for å beholde Forsvarets autoritet blant folk, idet vi sier at alle skal inn i dette vernepliktssystemet – alle skal ha den tankegang at de må bidra til fellesskapet på den måten. Så vet vi alle sammen som har besøkt rene kvinnearbeidsplasser og rene mannsarbeidsplasser, at samme hvor mye man sliter for å klare ikke å la det prege arbeidsplassen, så preger det alltid arbeidsplassen. Alle vi som har vært med og satt sammen team, vet at det å sette sammen gode team som skal fungere, ofte fungerer bedre hvis det består av litt av hvert, ofte får til kvalitet på en annen måte og ofte påvirker de negative tingene – både det som vi damer kan dyrke fram i rene damemiljøer, og det som menn kan dyrke fram i rene mannsmiljøer.

Så mener jeg at det er et viktig prinsipp i ethvert demokrati at det til ethvert yrke som skal inneha autoritet, må rekrutteres bredt. Jeg mener at i Norge i dag har vi tre hovedyrker som har den autoriteten, og som skal ha den autoriteten. Det er politiet vårt, det er forsvaret vårt, og det er lærerne våre. Jeg mener det er tre typer autoritetsyrker i et samfunn der det er viktig å rekruttere bredt, og der det er viktig å sørge for at det ikke er noen med en bestemt økonomisk bakgrunn eller en bestemt sosial bakgrunn som innehar disse jobbene – eller andre kriterier som ligger i bunnen. For å kunne ha autoritet i et demokrati, som disse tre yrkene skal ha, må en rekruttere bredt. Det må ikke være slik at en skal kunne gå inn i en 1. klasse på skolen og tenke hvem det er som blir lærere, politifolk eller høyt rangerte militære. Det skal være på bakgrunn av evner, muligheter og potensial, og det er slik de beholder den autoriteten som gjør at de kan gjøre det på vegne av oss alle.

Så tror jeg, som mange har sagt her, at dette kommer til å øke kvaliteten, fordi det blir flere å velge mellom. Og for å si det slik: Jeg kjenner mange damer som kan gå langt og bære tungt, og jeg kjenner mange menn som ikke kan det.

Så en liten kommentar til det å være i strid for Norge og ha andre statsborgerskap, som representanten Tybring-Gjedde løftet fram på slutten. Dette er jo en kjent problemstilling. Norge valgte f.eks. ikke å protestere overfor USA under første verdenskrig når veldig mange nordmenn med norsk statsborgerskap og forholdsvis kort oppholdstid i USA ble utskrevet for å kjempe i skyttergravene i Europa på vegne av Amerika. Min mormors onkel døde i skyttergravene som norsk statsborger utskrevet av amerikanske myndigheter. Dette har vi gjort til alle tider, men det er klart at når det gjelder sikkerhetsrisikoen for en nasjon, er det ganske logisk at man av sikkerhetsmessige grunner kanskje ikke ønsker å utskrive folk som har statsborgerskap i det landet man kriger mot.

Jeg hadde en argentinsk venn som hadde en sønn i Forsvaret. Så ble han invitert til en mottakelse til den argentinske presidenten. Han syntes det var en fantastisk raushet fra Norges side at han i norsk uniform kunne føle seg både argentinsk og norsk.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Kirsti Bergstø (SV) [10:32:35]: I dag er en stor og en stolt dag. Vi vet at viljen og evnen ikke er knyttet til kjønn, og i dag åpnes portene for kvinner i Forsvaret for alvor.

For snart ti år siden deltok jeg som leder i Sosialistisk Ungdom i en debatt om kjønnsnøytral verneplikt i Oslo Militære Samfund. Da ble det nevnt i debatten at hvis kvinner og menn deltok i strid, ville menn ende opp med å beskytte kvinner framfor å kjempe mot sin fiende. Da måtte jeg svare: Skal kvinner ta ansvar for at menn viser seg ubrukelige i strid? Et sånt forsvar kan vi ikke ha.

Mye har beveget seg siden da – ikke minst har debatten rundt kjønnsnøytral verneplikt beveget seg. SV kjemper for et likestilt samfunn. Da er det også nødvendig med et likestilt forsvar. Det at man knytter ulike forventninger til jenter og gutter, til kvinner og menn, bidrar til å sementere kjønnsroller i stedet for å bryte dem ned. I dag ser vi at viktige barrierer brytes. I tillegg er det et viktig demokratisk prinsipp at kvinner som menn skal være med på å forme landets forsvar ved å ta del i det.

Så er det, som flere har nevnt, noen utfordringer knyttet til kjønn, og dem er det riktig å løfte fram og ta på største alvor på en dag som denne. Seksuell trakassering er en av dem. Seksuell trakassering er uønsket oppmerksomhet knyttet til kjønn, kropp eller seksualitet, og tallenes tale er tydelig: I 2012 oppga 23 pst. av kvinner som avtjente verneplikt, at de hadde opplevd seksuell trakassering. Det er alvorlige tall, og det er alvorlige tall som det er helt nødvendig kommer opp i dagen og blir diskutert, for bare på den måten kan vi gjøre noe med den situasjonen.

Det er ikke gitt at andre arbeidsplasser eller institusjoner hadde kommet bedre ut om man gikk like grundig til verks for å lytte til kvinners erfaring, for seksuell trakassering er et alvorlig samfunnsproblem. Men når vi har tallene på bordet, når vi har kunnskapen, og når kvinner bærer med seg den erfaringen, har vi også muligheten til å ta nødvendige skritt for å bekjempe seksuell trakassering i Forsvaret.

Det er en stor og stolt dag, og det er ikke først og fremst fordi kvinners bidrag er å gi et mykere ansikt i utenlandsoppdrag – det er ikke SVs posisjon i debatten – men fordi en barriere er brutt, en mannsbastion har åpnet sine porter, og et veldig viktig skritt tas med hensyn til å bygge opp et reelt folkeforsvar, med hensyn til å utvide demokratiet og med hensyn til å styrke likestillingen.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [10:36:05]: Jeg vil først få benytte anledningen som en ganske stolt forsvarsminister til å hilse krigsskolekadettene og TMO, som sitter på galleriet.

Det er et historisk vedtak Stortinget skal gjøre i dag. Jeg syns innstillingen fra komiteen er god, og saksordføreren har gjort en veldig god jobb.

Verneplikten er et viktig prinsipp i samfunnskontrakten mellom borgerne og staten. Men først etter at vedtak er fattet i dag, kan vi for alvor si at både den kvinnelige og den mannlige delen av borgerne fullt ut tar del i denne kontrakten.

Innføring av en reell allmenn verneplikt er en milepæl ikke bare for Forsvaret, men for hele samfunnet. Ikke minst understreker Stortinget her i dag det viktige prinsippet om like rettigheter, like plikter og likt ansvar.

Dette er også nybrottsarbeid. Vi er det første NATO-landet som gjør dette, og jeg er helt sikker på at det kommer til å avstedkomme mye positive kommentarer og oppmerksomhet fra mine kollegaer i NATO.

Verneplikten er et konkret uttrykk for vår felles forpliktelse til å bidra til borgernes, samfunnets og statens sikkerhet. Forsvar av nasjonens territorium og interesser er en felles samfunnsoppgave. Verneplikt som kun er forbeholdt menn, gjenspeiler ikke den grunnleggende verdien i det norske samfunnet at plikter og rettigheter skal være uavhengig av kjønn. Bedre kjønnsbalanse og større mangfold i bakgrunn, erfaring og kompetanse vil gjøre Forsvaret mer representativt og sikre at verneplikten forblir i tråd med våre samfunnsverdier.

Prinsippet om verneplikt er nedfelt i Grunnloven § 119. Sentralt i verneplikten står likhetsprinsippet. Utvidelsen av verneplikten innføres for at Forsvaret skal kunne rekruttere de best egnede og mest kompetente og motiverte i hele befolkningen uavhengig av kjønn. Det vil på sikt bidra til bedre operativ evne. Vi sørger for å få rett kompetanse på rett plass og fylle Forsvarets kompetansebehov. Og ikke minst: Vi har veldig mange dyktige kvinner i Forsvaret i dag, men vi trenger flere.

Regjeringa har foreslått at verneplikten skal gjelde for norske kvinner som er født 1. januar 1997 eller seinere. Det betyr at de første vernepliktige kvinnene vil møte til tjeneste sommeren 2016. Innføring av allmenn verneplikt vil ikke medføre at alle må avtjene førstegangstjeneste. Forsvarets behov er i dagens situasjon og med dagens struktur uforandret. Med andre ord: Vi har ikke behov for flere tjenestegjørende enn i dag.

Forsvaret er godt i gang med å legge til rette for å ta imot 97-kullet: Forlegninger klargjøres, det bestilles nye uniformer og nytt utstyr som er tilpasset kvinner, og det jobbes aktivt med holdningsarbeid, som flere representanter har vært inne på. Heldigvis ser vi nå positive tegn på kurvene over dem som opplever uønsket seksuell oppmerksomhet. Jeg er glad for at det holdningsarbeidet som har vært utført over lang tid, synes å gi resultater.

Ambisjonen er at kvinneandelen skal øke på sikt. Det viktigste virkemidlet for å få til det er å gjøre førstegangstjenesten mest mulig attraktiv, sånn at flest mulig kvinner selv ønsker tjeneste i Forsvaret, og vi må vise at førstegangstjenesten er en meritterende tjeneste.

Innføring av allmenn verneplikt skal bidra til å bygge et framtidsrettet forsvar som har god forankring i befolkningen og gjenspeiler det samfunnet det er satt til å verne. Over tid vil et høyere antall kvinner i førstegangstjeneste øke sannsynligheten for at en del av disse kvinnene velger en karriere i Forsvaret. Det vil også på sikt skape en bedre kompetanseorganisasjon, noe som er en forutsetning for et moderne og høyteknologisk forsvar med et nytt operasjonsmønster.

Regjeringa har som målsetting å modernisere og utvikle vernepliktsordningen i tråd med Forsvarets behov. Allmenn verneplikt må ses i sammenheng med dette. Jeg har derfor oppnevnt et utvalg med medlemmer som bl.a. sitter her i salen, som skal vurdere de fagmilitære, forsvarspolitiske og samfunnsmessige perspektivene ved verneplikten og anbefale en framtidig ordning basert på Forsvarets behov. Dette kvitterer også ut noe av merknaden Kristelig Folkeparti har i innstillingen.

Sammen med forsvarssjefens fagmilitære råd vil utvalgets anbefalinger bli et veldig viktig innspill til den nye langtidsplanen for Forsvaret. Vernepliktsordningen skal dekke Forsvarets behov for bemanning og sikre god rekruttering av kvalifisert personell. Og ikke minst: Med den rette balansen med vervet personell vil verneplikten gi økt operativ evne.

Dette er i tråd med prinsippet om like rettigheter og like plikter. Det er et viktig skritt videre i arbeidet med å skape et forsvar for en ny tid og nye utfordringer. De lovendringene Stortinget vedtar i dag, er historiske.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anniken Huitfeldt (A) [10:41:31]: Jeg vil takke forsvarsministeren for et godt innlegg. Allmenn verneplikt er jo viktig for å sikre kvaliteten på våre soldater, og Forsvaret kan nå velge blant de beste og mest motiverte.

Mitt spørsmål dreier seg om hvor stor vekt forsvarsministeren legger på dette med motivasjon, eller om forsvarsministeren tenker at vi skal rekruttere kvinner som er litt mindre motiverte, for å oppnå en høyere prosentandel. Forslaget som blir vedtatt i dag, hever ambisjonsnivået, men det endrer ikke alle holdningene.

Så mitt spørsmål til forsvarsministeren er: Hvor viktig er dette med holdninger? Skal de være de samme når det gjelder motivasjon, for kvinner og menn? Og: Hva er forsvarsministerens ambisjon – f.eks. 30 pst. eller 40 pst? Hvilket ambisjonsnivå har forsvarsministeren?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [10:42:20]: Vi er i den heldige situasjon at det nå er stor pågang for å komme inn og avtjene førstegangstjeneste. Det vil si at vi har veldig mange motiverte kvinner og menn som ønsker å gjennomføre sin førstegangstjeneste.

Vi har vært veldig bevisste på ikke å operere med prosenttall. Det har vært forsøkt i veldig mange år. Prosenttallene har ikke blitt nådd, og da har man bare satt et enda høyere tall. For oss er det viktigste å sørge for at førstegangstjenesten oppleves som meritterende, som en ansporing til en videre karriere i Forsvaret, og ikke minst at vi nå har den muligheten til å selektere blant de mest motiverte og best egnede av begge kjønn.

Etter at sesjon del 2 ble obligatorisk for kvinner, ser vi at det er flere kvinner som søker seg inn i Forsvaret. Det går gradvis framover, det er ingen rask revolusjon, og det kommer det ikke til å være nå heller, men det er et fundament som er lagt for at flere kvinner kan komme seg inn i Forsvaret.

Anniken Huitfeldt (A) [10:43:22]: Jeg regner med at forsvarsministeren kanskje på et senere tidspunkt kommer opp på et ambisjonsnivå. Det mener jeg er viktig, for motivasjon handler også om hvordan man blir oppmuntret fra Forsvarets side. Vi ser jo fra en rekke høgskoler som har jobbet systematisk med motivasjon, at det er viktig for å få en høyere kvinneandel.

Mitt spørsmål er egentlig: For å oppnå en jevnere prosent, vil forsvarsministeren se ulikt på dette med motivasjon blant kvinner og menn? Det er åpenbart veldig mange menn som i dag er motivert, og det er flere kvinner som er det, men kanskje ikke nok til å oppnå en jevn kjønnsfordeling i dag.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [10:44:00]: Vi kommer til å vektlegge innholdet i tjenesten. Seinest i dag morges hadde jeg med meg en ung jente som nå tjenestegjør i Garden, på TV 2 for å snakke om hennes motivasjon for å være i Forsvaret. Hun var veldig klar på at det er innholdet, det å utfordre seg selv, det å ha mestringsfølelse som er hennes begrunnelse for å avtjene førstegangstjenesten og ikke minst for å vurdere en videre karriere i Forsvaret.

Sånn er det for de aller fleste gutter og menn i Forsvaret, og sånn er det også for jentene og kvinnene i Forsvaret. Det mener jeg er det aller viktigste bidraget vi kan gi til å øke kvinneandelen på sikt. Det betyr at prosentandeler egentlig er ganske uinteressante å diskutere. Det vil si at det noen år kan være mange, andre år kan det være færre. Det viktigste er at de opplever en meningsfull tjeneste som er motiverende, og som ansporer til en videre karriere i Forsvaret.

Liv Signe Navarsete (Sp) [10:45:10]: Fyrst vil eg gratulere forsvarsministeren og oss alle med dagen. Eg synest det er anledning til å gjere det i dag. Eg vil gå litt vidare på det som førre replikant var inne på, for ministeren sa i sitt innlegg at ambisjonen er at talet på kvinner skal auke på sikt, og det er jo kanskje ikkje så ambisiøst, det er litt lite forpliktande. Når kvinnene har fått tilgang til ulike delar av samfunnslivet etter kvart, har ikkje det kome av seg sjølv. Kvinnene hadde kanskje heller ikkje kome av seg sjølve inn i dei ulike samfunnsinstitusjonane utan at ein hadde anstrengt seg ekstra for å rekruttere, for å motivere, for å vise at det er eit spennande og innhaldsrikt arbeid å vere i den samfunnsinstitusjonen. Så kva vil forsvarsministeren gjere for å få fleire kvinner til å skjøne at dette er ei grein av arbeidslivet som er spennande, og som ein bør søkje seg til?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [10:46:14]: Jeg vil også få lov til å returnere gratulasjonen og si gratulerer med dagen til representanten Navarsete.

Vi har bestemt oss for å se litt nytt på dette med hvordan vi rekrutterer. Nå har vi i mange år forsøkt måltall i prosent. De har ikke blitt nådd, og vi har ikke fått flere kvinner i Forsvaret av den grunn. Vi har bare opplevd at hver gang et mål ikke nås, setter vi ett som er enda litt høyere, og som heller ikke nås. Vi har valgt å konsentrere innsatsen om innholdet, det at det skal være meritterende, det at det skal oppleves meningsfullt og mestrende. Jeg opplever stadig i mine samtaler med mange kvinner i Forsvaret at de er veldig opptatt av at de skal få muligheten til å vise hva de kan – og de kan utrolig mye. Ikke til forkleinelse for noen av mennene i Forsvaret, men mange kvinner kan ting vel så godt om ikke bedre enn mennene i Forsvaret kan, og det er fordi de nå ønsker å vise at det å være en del av Forsvaret, det å velge en karriere i Forsvaret, det er meritterende, det er fornuftig, og det gir dem en mestringsfølelse som jeg tror vil være det viktigste rekrutteringstiltaket framover.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kåre Simensen (A) [10:47:40]: 14. juni 2013 var en merkedag, og det er dagen i dag også. Det er mange gode grunner til å vedta kjønnsnøytral verneplikt. Kanskje er den aller viktigste at Forsvaret både må og skal utvikle seg i takt med nye kompetansebehov og samfunnsutviklingen generelt.

Arbeiderpartiet støtter dem som sier at Forsvaret da ikke nødvendigvis trenger flere folk, men et større mangfold å rekruttere fra. Vi vet at kvalitet blir viktigere enn tidligere i vår evne til å forsvare oss. Derfor trenger Forsvaret kompetanse på flere områder enn tidligere. Det er også en erkjennelse at Forsvaret i større grad må konkurrere om de beste hodene i et arbeidsmarked. Å kunne rekruttere fra hele befolkningen blir derfor viktig for å sikre de best egnede og motiverte kandidatene for å opprettholde Forsvarets operative evne.

En annen viktig betydning er at Forsvaret er demokratiets skarpeste virkemiddel. Det er underlagt demokratisk kontroll og får sterk legitimitet gjennom verneplikten. Jeg tror at de aller fleste vil være enige i at når man dobler grunnlaget for verneplikten, øker man også legitimiteten. Det er en veldig viktig del av det norske forsvaret. I en tid der mange land legger ned sitt vernepliktsinstitutt, styrker Norge sitt.

For det tredje er det et helt grunnleggende argument: Alle skal selvfølgelig ha like rettigheter og plikter, uavhengig av kjønn. Det burde si seg selv, men det tok 100 år fra vi innførte stemmerett for alle, og dermed ble et demokrati, til vi i dag også gir de samme pliktene til alle. Som flere har vært inne på: Innføring av kjønnsnøytral verneplikt er en seier for likestillingen generelt og for Forsvaret spesielt. Det er en grunnleggende verdi i det norske samfunnet at plikter og rettigheter er uavhengig av kjønn. Den kjønnsbaserte verneplikten er en av de siste samfunnsordninger som skiller mellom menn og kvinner.

Selv på en dag som denne føler jeg at det er nødvendig å komme inn på et tema som dessverre må ha en plass i dagens debatt. Det er ikke til å legge skjul på at mange, både andre representanter og jeg, har registrert at mange er sinte og oppgitte over uheldige episoder knyttet til jenter som har tjenestegjort i Forsvaret. Både mobbing og seksuell trakassering er fullstendig uakseptabelt, uansett samfunnsområde. Jeg er også helt enig i det representanten Bergstø sa i sitt innlegg om det samme temaet. Jeg vet også at Forsvaret arbeider hardt for å oppnå en visjon på dette området.

Jeg synes at Forsvaret, som selv har vært en så sterk pådriver for kjønnsnøytral verneplikt, fortjener ros for at de har satt dette og tilsvarende temaer på dagsordenen.

Jeg er stolt over å kunne si at Norge, som et av få land – og det første NATO-landet, som forsvarsministeren var inne på – har et likestilt forsvar. I denne sammenhengen er det fint å kunne minne oss alle på at budskapet i Forsvarets slogan – «For alt vi har. Og alt vi er» – i dag, 14. oktober 2014, får et nytt innhold, med at alle er inkludert i «vi er».

Øyvind Halleraker (H) [10:51:08]: Jeg er glad for den brede enighet som er i salen om denne saken. Jeg synes saksordføreren har gjort en god jobb. For egen del må jeg få lov til å si at jeg gleder meg til å møte i NATOs parlamentarikerforsamling i neste måned og skryte litt av at Norge er det første NATO-landet som gir menn og kvinner like rettigheter og plikter til å verne om sitt land.

Verneplikten har lange tradisjoner i vårt land og er et viktig fundament både for Forsvaret og for andre deler av beredskapssektoren. Verneplikten sikrer at Forsvaret alltid har tilgang på nødvendige ressurser og personell til å løse sine oppgaver. Behovene skifter over tid, og verneplikten har vært et fast punkt i forsvaret av Norge fordi den gjennom historien stadig er blitt tilpasset tidens behov.

Som saksordføreren sa, er derfor dagen i dag en milepæl i vernepliktens historie, ja i vårt Forsvars historie. Når vi i dag videreutvikler verneplikten til en allmenn plikt for alle norske borgere, er det viktig at den må være dynamisk og alltid benyttes på en måte som best tjener Norges sikkerhet. Ordninger som er innført på bakgrunn av verneplikten, må alltid være et middel til å sikre Norges interesser og verdier og må aldri bli et mål i seg selv. En allmenn verneplikt skal nå gjelde alle statens borgere og ikke være begrenset til kjønn, heldigvis.

Vernepliktens hovedfunksjon er å forankre og legitimere Forsvaret i det norske samfunn samt å sikre rekruttering av et større antall soldater dersom de sikkerhetspolitiske truslene endres. Rettigheter og plikter må fordeles likt mellom statens borgere og i et forsvar som innrettes mot å bli en tett integrert del av det norske samfunnet. Da er det helt naturlig at verneplikten treffer kvinner og menn likt.

Gjennom historien har verneplikt blitt praktisert på forskjellige måter, og forskjellige praktiske ordninger er blitt implementert med hjemmel i verneplikten ut fra den struktur og de behov som har vært gjeldende. For Høyre er det viktig at framtidens vernepliktsordninger baseres på vernepliktens grunnleggende prinsipper og framtidens behov, og ikke på historiske svar på fortidens behov. Det viktigste trekket som skiller verneplikten fra andre felles samfunnsoppgaver, er muligheten for å rekruttere personell til militærtjeneste mot deres egen vilje. Mange forbinder derfor verneplikten spesielt med en ettårig soldatutdannelse. Det er avgjørende at personell som skal tjenestegjøre i operative avdelinger, sikres tilstrekkelig utdannelse og grunnleggende soldatopplæring.

Laila Gustavsen (A) [10:54:19]: Selv om eksilregjeringen i 1942 innførte verneplikt for kvinner, skriver vi i dag både forsvarshistorie og likestillingshistorie. Det er i hovedsak tre hovedargumenter. Det første er selve verneplikten. Verneplikten er bunnplanken i vårt forsvar og binder folket og Forsvaret sammen. En lik plikt og rett for kvinner og menn til å forsvare landet er rettferdig, og min påstand er at det vil styrke oppslutningen om selve verneplikten.

Det andre argumentet er Forsvarets behov for kompetanse. Forsvaret trenger de beste, uavhengig av kjønn. Altfor mange kvinner har ikke sett Forsvaret som en naturlig karrierevei. Det fører til at Forsvaret går glipp av verdifull kompetanse. Forsvaret skal nå kunne velge de beste, uavhengig av kjønn.

Det tredje argumentet er likestillingsargumentet. Forsvaret har fantastiske muligheter, som mange kvinner i dag går glipp av. I 2010 var bare 8,3 pst. av dem som fullførte førstegangstjeneste, kvinner. Innføringen av sesjonsplikt for kvinner har altså ikke vært nok til å øke kvinneandelen, verken i førstegangstjenesten eller i Forsvaret.

Jeg vil si at det er trist at forsvarsministeren nå skrur ned forventningene og ambisjonsnivået gjennom å skrote prosenttall som mål. Jeg tror det er et signal som kan tolkes som at man faktisk ikke tør å konkretisere målet gjennom et prosenttall, fordi man er redd for å «rive lista» underveis istedenfor å hoppe over.

Det var ikke Forsvaret som måtte overbevises, det var ikke tillitsmannsordningen som måtte overbevises, det var ikke fagbevegelsen eller de politiske ungdomsorganisasjonene som måtte overbevises, det var heller ikke oss forsvarspolitikere på Stortinget som måtte overbevises. Det var de politiske partiene på sine landsmøter som måtte overbevises.

Det var jammen artig å være forsvarspolitiker i fjor. Først sa landsmøtene til SV og Senterpartiet ja, deretter Venstre, før vi i Arbeiderpartiet vedtok prinsippet i april. Dette tror jeg også er en av forklaringene på hvorfor Høyre og Fremskrittspartiet sa ja til slutt, og på hvorfor et nesten tverrpolitisk Norge, med unntak av Kristelig Folkeparti, til slutt sa ja.

I debatten har vi møtt mange argumenter: bygningsmasser, det biologiske prinsipp, at Forsvaret har nok personer å velge mellom for å få dekt behovet sitt. Men en trenger ikke utrede om bygningsmassen er egnet for kvinner for å ta stilling i en prinsipiell sak. Dette er en prinsipiell sak: Enten er man for at kvinner og menn skal ha like rettigheter og plikter, eller man er det ikke.

Fordi vi allerede hadde kompetansemeldingen til behandling i Stortinget, tok vi i Arbeiderpartiet et initiativ til å få til et bredest mulig politisk forlik. Jeg er veldig glad for at vi har lyktes med det.

Jeg har lyst til å gratulere forsvarsministeren med å ha fått muligheten til å lose denne saken gjennom i Stortinget i dag. Forsvaret er statens aller, aller skarpeste maktmiddel, og det er ikke hvilket kjønn man har som avgjør om man blir en god eller en dårlig soldat, men det man bærer med seg i hodet, i hjertet og i hendene.

Elin Rodum Agdestein (H) [10:57:40]: Det er virkelig en historisk dag i dag når vi med et bredt politisk flertall vedtar en ny lov om allmenn verneplikt der begge kjønn gis likestilt rett, plikt og ansvar for å delta i forsvaret av landet vårt. Det er spesielt flott at dette skjer i dag i nærvær av både tillitsvalgte og unge kadetter fra Krigsskolen. Vedtaket og endringen avspeiler den alminnelige samfunnsutviklingen. Det vil gi Forsvaret et bredere rekrutteringsgrunnlag og motivere flere kvinner til å velge Forsvaret som karrierevei, for det er ikke tvil om at flere kvinner vil tilføre Forsvaret vesentlige kvaliteter. Det er også et viktig perspektiv at Norge på den måten blir et foregangsland i NATO-sammenheng.

Som statsråden har vært inne på, er det fortsatt et arbeid som skal gjøres med å tilpasse og utforme morgendagens verneplikt og førstegangstjeneste – det gjelder seleksjon, holdningsarbeid og praktiske tilpasninger i Forsvaret selv for hvordan tjenesten skal tilrettelegges for de kvinnelige vernepliktige.

I saken er det vist til Forsvarets sterke posisjon i det norske folk og vernepliktens og førstegangstjenestens dype forankring i samfunnet. Nå skal denne forankringen utvides og forsterkes. For mange av de unge jentene dette gjelder, de som er direkte berørt, er det noe nytt å forholde seg til, en endring som vil tre i kraft i løpet av relativt kort tid, og som vil prege en viktig periode i deres liv.

Som representanten Tybring-Gjedde har også jeg en datter som er født i 1997, og som er det første årskullet som vil bli omfattet av den nye vernepliktsordningen, og som snart vil få innkalling til sesjon i posten. Jeg vet at for henne og for mange av venninnene hennes er det her mange tanker og ubesvarte spørsmål, en kombinasjon av usikkerhet, spenning og forventning knyttet til noe nytt og ukjent. Det er derfor viktig at behovet for god kommunikasjon om de overordnede sidene ved verneplikten, i tillegg til det praktiske om innholdet i tjenesten og de unike mulighetene Forsvaret tilbyr, blir ivaretatt på en god måte, og at budskapet om hvorfor det er både rett og viktig at samfunnskontrakten skal gjelde begge kjønn når de nå blir innkalt for eventuelt å avtjene førstegangstjeneste, blir godt formidlet, og ikke minst at vi får rammer som gir de kvinnelige vernepliktige en god og meningsfull tjeneste der de føler seg godt ivaretatt. Der har Forsvaret en viktig jobb foran seg i forlengelsen av dagens vedtak når Stortingets beslutning skal implementeres. Jeg føler meg trygg på at dette er noe både den politiske ledelsen og Forsvaret som organisasjon er opptatt av, og vil gjøre sitt ytterste for å ivareta på en god måte.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [11:00:37]: Jeg er redd jeg må åpne med å skuffe representanten Gustavsen lite grann. Det var verken representanten Gustavsen, Arbeiderpartiet eller andre partier som bidro til Høyres vedtak på landsmøtet, men et ganske iherdig arbeid bl.a. fra Unge Høyre og fra menn og kvinner i partiet, langt utover dem som var forsvarsinteresserte, fordi vi mente at det var på tide at vi gikk foran i Norge og innførte allmenn verneplikt. At vårt vedtak kom seint i rekka, har den enkle forklaring – som representanten Gustavsen er meget vel klar over – at vårt landsmøte er lagt til seint på våren. Derfor kom altså vårt vedtak seinere enn Arbeiderpartiet sitt.

Jeg er veldig opptatt av å understreke at det som for oss er det viktige når vi nå innfører allmenn verneplikt, er å sikre oss at jenter blir motiverte til å gjennomføre førstegangstjeneste. Det viktigste vi kan gjøre for den motivasjonen, er å legge til rette for en meningsfull tjeneste. Det gjelder for både gutter og jenter i Forsvaret, men for at flere jenter skal velge å gå inn og ikke minst gjøre karriere i Forsvaret, må innholdet ligge til rette, det må være mestring, og det må være en meningsfull tjeneste og karrieremuligheter. På samme måte som på alle andre livsområder er det altså ikke prosentandeler som sikrer rekruttering, det er innhold og meningsfull tjeneste.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.