Stortinget - Møte onsdag den 5. november 2014 kl. 10

Dato: 05.11.2014

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 3

Marit Nybakk (A) [13:01:48]: Jeg har følgende spørsmål til utenriksministeren – et spørsmål som for øvrig har ligget her noen uker. Jeg vil for protokollens skyld si det.

«I Aftenposten 26. september kunne vi lese at bare halvparten av en bevilgning på 79,2 mill. kroner til styrking av den somaliske statsforvaltningen er gått til å lønne somaliske statsansatte, mens resten er gått til å dekke honorarer til private norske konsulentselskaper.

Mener utenriksministeren at dette er en hensiktsmessig anvendelse av norske bistandsmidler?»

Utenriksminister Børge Brende [13:02:38]: Jeg takker for spørsmålet, og jeg takker også for tålmodigheten.

Representanten refererer til Special Financing Facility, omtalt som SFF. Det er en midlertidig finansieringsmekanisme for kanalisering av internasjonale bistandsmidler til somaliske myndigheter. Den ble etablert i 2013, som svar på en forespørsel fra Somalias president til tidligere utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås.

Da Stoltenberg II-regjeringen initierte mekanismen, var målsettingen å styrke somaliske myndigheters evne til å utføre oppgaver som tilligger en statsmakt. Det skulle gi myndighetene økt legitimitet i befolkningen og bidra til stabilitet i landet. Det er krevende å gjennomføre prosjekter i Somalia etter mer enn to tiår med borgerkrig og i en situasjon der store deler av landet fortsatt er i væpnet konflikt. Statsadministrasjonen har svært begrenset kapasitet, og korrupsjon er en stor utfordring. Denne typen prosjekter i en sårbar stat som Somalia innebærer en ikke ubetydelig risiko når det gjelder kostnader, gjennomføring og mulig korrupsjon. De høye prosjektkostnadene må ses i den sammenhengen.

Kostnadsnivået for denne typen mekanismer er høyest i oppstartsfasen. Det skyldes behovet for å etablere prosesser og bygge kapasitet som er nødvendig for at mekanismen skal fungere. Av de tildelte midlene til SFF har om lag halvparten gått til å dekke lønnsutbetalinger til somaliske statsansatte. Den andre halvparten er brukt på kapasitetsbygging av lokale myndigheter og overvåking og kontroll – om lag 25 pst. på hver.

Arbeidet med å bygge lokal kapasitet og kontrollere pengebruken er utført av norske og internasjonale konsulenter. For SFFs del registreres det at prosjektet nå har blitt mer kostnadseffektivt. Dette innebærer at andelen midler som overføres til somaliske myndigheter, gradvis vil øke og overstige det som utbetales for konsulentarbeidet. Det er helt nødvendig. Verdensbanken overtok hoveddelen, som er lønnsdelen, fra og med juli 2014. SFF fases ut samtidig som fondet blir operasjonelt. Det var viktig for meg å få til en overtakelse fra Verdensbankens side, da slike kostnadskrevende prosjekter med fordel kan gjennomføres i en multinasjonal ramme, så dette er nå lagt om.

Regjeringen har derfor arbeidet aktivt overfor Verdensbanken for at SFF skulle overtas av flergiverfondet på et så tidlig tidspunkt som mulig. Vi vil nå vurdere hvordan samarbeidet med Verdensbanken og flergiverfondet skal drives fremover, og hvordan eventuell fremtidig støtte kan ytes.

Marit Nybakk (A) [13:05:39]: Jeg takker utenriksministeren for svaret.

La meg først understreke at det ikke er noen uenighet om at SFF er viktig for å styrke somaliske myndigheters evne til å utføre oppgaver som tilligger en statsmakt, og som bidrar til økt legitimitet i befolkningen. Jeg tror faktisk at det er veldig viktig å støtte opp om og bygge offentlig sektor i Somalia, for det er en vesentlig måte å få staten til å fungere på.

Det jeg har reagert veldig sterkt på, er at halvparten av bevilgningen har gått til norske private konsulenter, og for så vidt også til utenlandske private konsulenter, og jeg mener at det er en bruk av bistandsmidler som er unødvendig og kanskje uakseptabel.

Jeg registrerer nå at den andelen synker, og det er gledelig, men jeg vil spørre utenriksministeren om han vil gå inn i dette og se på hvorvidt man bør redusere bruken av denne typen konsulenter i sin helhet.

Utenriksminister Børge Brende [13:06:49]: Som jeg sa, synes jeg at det at halvparten har gått til konsulentbruk, og at halvparten av det igjen har gått til kapasitetsbygging – selv med den kompleksiteten man står overfor i Somalia – er for mye. Derfor initierte jeg at hoveddelen – lønnsdelen – av SFF skulle tas over av Verdensbankens flergiverfond. Når det skjer, vil jo også behovet for den typen konsulentbruk som ble initiert i utgangspunktet, gå dramatisk ned, for det er Verdensbanken, som en Bretton Woods-organisasjon, som overtar hoveddelen av ansvaret.

Jeg vil også legge til at det ved initieringen av fondet – meg bekjent – har vært en anbudsrunde for den ulike bruken av organisasjoner som har bistått med utbetalingene.

Marit Nybakk (A) [13:07:53]: Jeg tror det er veldig klokt av utenriksministeren å ha overlatt deler av dette prosjektet til Verdensbankens flergiverfond. Jeg tror kanskje at multilaterale organisasjoner kan gjøre dette på en veldig god måte. Det kan være klok politikk. «Good Government»-prosjektet representerer for øvrig en vesentlig og nødvendig del av bistanden for å utvikle «fragile states» til robuste nasjonalstater. Det vil jeg understreke at jeg fullt ut er enig i. Å la Verdensbanken bistå her er et svært godt alternativ, tror jeg, til et pengesluk som private konsulenter representerer, så til det har utenriksministeren min fulle støtte.

Utenriksminister Børge Brende [13:08:39]: Jeg takker for det, og vil gjerne legge til at SFF, som også representanten var inne på, har viktige resultater å vise til: regelmessige lønnsutbetalinger til 2 000 somaliske statsansatte og utvikling av nasjonal revisjonslovgivning, som disse konsulentene har bidratt til fordi de sitter på en særegen kompetanse på dette området.

Videre er nytt lønns- og personalsystem for statsansatte etablert, som jeg forstår at disse konsulentene har bakgrunn fra. Det er innført regler for offentlige anskaffelser, prosesser og retningslinjer, det er etablert mekanismer i Finansdepartementet for å håndtere giverfinansiering, det er etablert internkontrollprosesser i sentralbanken, nytt regnskapssystem og prosesser for å motvirke hvitvasking og terror, medfinansiering og risikohåndtering, og man har utarbeidet det første statsregnskapet i Somalia på 24 år.

Det er jo konsulenter som har bidratt med denne viktige kompetansen, som ofte finnes i revisjonsselskaper – og ikke nødvendigvis i departementet.