Fredric Holen Bjørdal (A) [10:05:58]: Takk, president, for eksemplarisk nynorsk.

Vi forsøkjer å organisere den norske olje- og gassindustrien på same måten som den andre industrien på fastlandet – godt samarbeid mellom arbeidsgjevar, arbeidstakar og myndigheiter, stabile og gode arbeidsforhold, fokus på helse, miljø og tryggleik, satsing på innovasjon og utvikling av nye arbeidsmetodar og kamp mot sosial dumping.

Petroleumsselskapa er generelt kjenneteikna av systematisk jobbing for å gjere risikoen for ulukker mindre, både for menneske og miljøet. Eit velfungerande samarbeid mellom ansvarlege aktørar og eit sterkt overvakingstilsyn er avgjerande faktorar i dagens situasjon. Utfordringane er å halde fram med den positive utviklinga vi har sett dei siste ti åra, og å leggje til rette for vidare forbetringar.

Sjølv om det potensielt er stor fare for ulukker i petroleumsbransjen, er det veldig få arbeidsulukker, dødsfall og storulukker. Rett nok har vi sett ein auke i nestenulukker relatert til hydrokarbonlekkasjar og brønnkontrollhendingar mellom 2000 og 2010, som kunne ha resultert i store ulukker. Det krev ekstra merksemd.

Det er særleg utfordrande å reversere den negative trenden relatert til brønnkontrollulukker og til ein viss grad hydrokarbonlekkasjane dei siste fem åra. Målet må vere å få talet på slike hendingar ytterlegare ned til der vi var, ikkje berre reversere auken dei siste ti åra. Industrien er sjølvsagt sjølv ansvarleg for å syte for gode tryggleikstilhøve til kvar tid og har lansert fleire tiltak for å oppnå forbetringar i område der ein har sett negativ utvikling. For myndigheitene er det særleg viktig å syte for at forbetringstiltaka industrien har sett i verk, er effektive, og at dei blir implementerte i heile industrien.

Ein hovudprioritet for oss og Petroleumstilsynet er å overvake grupper av arbeidstakarar som er særleg utsette for risiko. Til dømes er tilsette i entreprise og innleigebyrå sett på som risikogrupper, og eit område ein må ha i fokus i framtida, må vere å forbetre tilhøva for arbeidstakarar som er særleg utsette for støy som kan øydeleggje høyrselen.

Skal vi nå fram med positiv utvikling i t.d. desse risikogruppene, må alle partane kontinuerleg bli oppmoda til å halde fram med det positive arbeidet og identifisere område med forbetringspotensial. Den kanskje viktigaste faktoren i så måte er trepartssamarbeidet. God og open kommunikasjon, framforhandla semje om roller og ansvar er eit fundamentalt prinsipp for godt samarbeid. Hard HR, eller såkalla amerikanisert HR, er ikkje vår rollemodell. Mykje har skjedd innanfor HMT-arbeidet sidan pionertida på 1970- og 1980-talet, og det er takka vere den norske arbeidslivsmodellen der ein saman finn løysingar på utfordringar.

På 1990-talet var det t.d. klare signal om at partane i petroleumsindustrien mangla eit felles utgangspunkt og felles forståing av risikobildet i industrien. I ei stortingsmelding frå 2003 vart det peika på at i dei seinare åra hadde ein ikkje sett nok styrke bak trepartssamarbeidet, og at det var eit behov for fornya og forsterka innsats. Konfliktnivået mellom partane såg ut til å auke, og inntrykket var at verken trepartssamarbeidet eller styringssignala frå arbeidsgjevarane i dei enkelte selskapa var gode nok.

På bakgrunn av desse negative signala vart det teke spesifikke initiativ til å forbetre samarbeidet i industrien, og ein etablerte nye og vellykka trepartsarenaer, som t.d. Sikkerhetsforum. Det førte til det faktum at petroleumsindustrien no ofte blir sett på som ein pionerindustri når det gjeld samarbeid om HMT-arbeidet. Mange land ser no til oss og til arbeidet som blir gjort her.

Noreg har no snart ei 50 år lang historie som olje- og gassnasjon. I denne bransjen finn vi mange av våre mest kompetente fagarbeidarar, og dei mange tusen som jobbar på sokkelen, gjer eit veldig viktig bidrag til vår samla verdiskaping. Som eg no har gjort greie for, skjer ikkje utvinning av olje og gass utan risiko.

Stoltenberg-regjeringa hadde difor ein svært viktig ambisjon: Norsk petroleumsaktivitet skal vere verdsleiande innanfor helse, miljø og tryggleik. HMT-arbeid inneber å leie, kontrollere og handtere alle aspekt av helse, miljø og tryggleik i petroleumsindustrien med fokus på risiko for storulukker. Solberg-regjeringa har diverre teke ut denne formuleringa i sitt tildelingsbrev til Petroleumstilsynet. Arbeidarpartiet er kritisk til at denne formuleringa er teken bort, og finn det urovekkjande av mange grunnar.

Om vi forsøkjer å konkretisere utfordringane rundt HMT-tilstanden på sokkelen, er det fleire forhold som eg meiner gjer at den ambisjonen bør bli ståande.

For det første er det – sjølv om vi no er inne i ein periode med låg oljepris og nedbemanningar – venta vekst i åra framover, særleg nordpå. Debatten om oljeboring i nord skal vi la liggje til ein annan gong og til ein annan statsråd. Spørsmålet her blir om vi er førebudde på dei tøffe arktiske forholda. Eg er særleg uroa for om dei mindre rettshavarane har den kompetansen som våre store operatørselskap har, og om det i det heile er nokon andre enn Statoil som har kompetanse til å operere under arktiske forhold. Då er det interessant å høyre statsråden si vurdering av om det er nødvendig for regjeringa å setje i verk tiltak for å sikre at eventuell oljeverksemd i nye område lenger nord blir gjennomført med same HMT-standard som elles.

Så er det mange som er uroa for den låge rekrutteringa innanfor offshore. Det kan gje stort press på dei tilsette og bemanningssituasjonen, samtidig som det i større og større grad blir nytta importert personell frå andre stader enn Skandinavia. Manglande språkkunnskapar kan vere ei HMT-utfordring, og eg høyrer gjerne statsråden si vurdering av om det framleis bør vere norsk språk som arbeidsspråk på norsk sokkel.

Omgrepet kost–nytte har fått ein større og større plass hos operatørselskapa. Eg er veldig einig i at ein skal drive kostnadseffektivt, men det må ikkje gå på kostnad av tryggleiken, på kostnad av HMT. Vi får no høyre frå fleire hald at HMT lid under kostnadskutt. Eit døme er kutt i sikkerheitsopplæring av personell som har beredskapsoppgåver. I tillegg er det mange stader vedlikehaldsutfordringar. Installasjonane våre blir stadig eldre, og etterslepet på førebyggjande vedlikehald blir stadig større. Noko av dette er HMT-kritisk.

I tillegg ser vi også tendensar til at ein går frå demokratiske til meir autoritære styrings- og leiingsideal, der selskapa i større grad enn før nyttar styringsretten framfor samarbeid med organisasjonane. Det svekkjer den norske arbeidslivsmodellen, som har lagt grunnlaget for det gode HMT-arbeidet.

Alt dette er eksempel på utfordringar som potensielt truar HMT-forholda på norsk sokkel – utfordringar som eg meiner må møtast av tydelege, ambisiøse politikarar og eit sterkt trepartssamarbeid.

Mitt spørsmål til statsråden blir då i dag: Kvifor har regjeringa teke ut ambisjonen om at Noreg skal vere verdsleiande innan HMT på sokkelen, og kva er eigentleg regjeringa sine ambisjonar for dette området?

Statsråd Robert Eriksson [10:13:42]: La meg først få lov til å takke interpellanten for å ta opp et viktig tema til debatt, et viktig tema å diskutere – og et tema som også diskuteres i næringen.

Regjeringen har en klar ambisjon om at man skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren. Det har et samlet storting vært tydelig på gjennom de stortingsmeldingene som har vært behandlet i denne salen ved to anledninger de siste ti årene. Jeg har selv hatt gleden av å sitte i Stortinget i den komiteen som behandlet begge meldingene, der et samlet storting slår fast at man skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet. Den ambisjonen deler regjeringen, og slik sett ønsker vi å legge til rette for at den blir videreført.

Men samtidig ser vi at det er behov for å tenke to tanker samtidig. Det er behov for, som det står i vår regjeringsplattform, å se på kost–nytte i forhold til hva som gjennomføres, samtidig som sikkerhetsnivået ikke skal reduseres. Jeg tror det er to ting som lar seg forene på en god måte, to ting som både selskapene og de ansatte er opptatt av. Det handler om å være konkurransedyktig, det handler om både å skape trygge, gode arbeidsplasser, å ha et høyt nivå på helse, miljø og sikkerhet og å sørge for at man har en konkurransekraft i den næringen der man jobber, som gjør at man trygger og bevarer arbeidsplasser. Men det skal aldri være slik at sikkerheten til den ansatte skal gå på bekostning av noe. Det må ikke bli slik at man unnlater å vedlikeholde, unnlater å gjøre nødvendige tilpasninger, for det kan gå ut over helse, miljø og sikkerhet på norsk sokkel. Det er denne regjering opptatt av å formidle, det er denne regjering opptatt av å ivareta. Derfor har vi Petroleumstilsynet, som er ute og fører gode tilsyn og følger opp dette i det daglige arbeidet på en god og riktig måte.

Jeg hadde for kort tid siden møte med Petroleumstilsynet om disse temaene, nettopp fordi det er viktige temaer, nettopp fordi det er viktig at man har den riktige balansen, den riktige fokuseringen og den riktige kraften i arbeidet. Jeg er trygg på at Petroleumstilsynet er svært dedikert og svært opptatt av å ivareta helse, miljø og sikkerhet, samtidig som man også klarer å ivareta perspektivet, ivareta det med å ha kostnadseffektivitet på norsk sokkel – to ting som er viktige.

Så har jeg lyst til å minne interpellanten på at det har vært opptil flere faglige ekspertgrupper for tilsynsstrategi og HMS-regelverk i norsk petroleumsvirksomhet. Engen-utvalget konkluderte i sin rapport av august 2013 med at HMS-regelverket er velfungerende og derfor bør videreføres.

Regjeringen er opptatt av at man skal følge opp Engen-utvalget, og er også opptatt av at man følger opp Åm-utvalget og Reiten-utvalget. De to sistnevnte utvalgene uttalte at man vil arbeide for å redusere kostnadsnivået, noe som også er nedfelt i regjeringsplattformen. Her har vi altså tre ulike ekspertgrupper, der to har sett på kostnadsnivået og én har sett på nivået innenfor helse, miljø og sikkerhet, og jeg er opptatt av at vi skal bygge opp under de faglige rådene, de faglige veiledningene, for å ivareta begge hensynene på en god, rett og balansert måte.

Når det gjelder spørsmålet om hvordan kriteriene skal være for helse, miljø og sikkerhet når oljeeventyret drar nordover, er det slik at oljeeventyret har startet og har dratt nordover – oljeeventyret har på mange måter passert min egen husvegg i Trøndelag for lengst og er på god vei nordover. Når det gjelder norsk sektor og sokkel, vil det alltid være slik at det er ikke et eget HMS-regime utenfor Stavanger, et annet HMS-regime utenfor Trøndelag og et tredje utenfor Hammerfest i Finnmark. Det er det samme HMS-regelverket som gjelder for hele petroleumssektoren, og som skal gjelde for hele petroleumssektoren. Petroleumstilsynet ivaretar dette gjennom sitt mandat, gjennom sine oppgaver, på en god og riktig måte.

For å oppsummere er regjeringen opptatt av følgende:

• Det skal aldri være slik at man skal gå på akkord med folks helse eller sikkerhet når man er ute på en arbeidsplass. Vi skal fortsatt være verdensledende på HMS i petroleumssektoren. La det ikke herske noen tvil om det!

• Det er fornuftig og riktig å balansere og se på hvordan man kan få ned kostnadsnivået, og ha et sunt kostnadsnivå i en stor og viktig sektor for Norge.

• Regjeringen er opptatt av å følge opp de ekspertutvalgene som jeg pekte på, på en god, faglig og riktig måte fremover.

Det er de pilarene vi styrer etter. Det fjerde er at vi har gitt Petroleumstilsynet det mandat som er tilstrekkelig for å ivareta disse hensynene på en god og riktig måte, også gjennom tildelingsbrevene. Det er ikke noe i våre tildelingsbrev som avviker fra de vedtak og den ambisjon som et samlet storting har hatt gjennom flere år: at vi skal være verdensledende. Heller ikke Petroleumstilsynet oppfatter at det er noen nedjustering av de ambisjonene, men at det er en presisering av en bedre balansegang videre fremover, som også tilsynet er komfortabel med.

Fredric Holen Bjørdal (A) [10:21:33]: Eg takkar statsråden for svaret og er glad for at statsråden ikkje har gløymt kva han vore med på å vedta i Stortinget i sin karriere som stortingsrepresentant. Vi har, som mange faglege rapportar har slått fast, gode HMT-regelverk og eit sterkt petroleumstilsyn. Det er det viktig at eit samrøystes storting står bak. Som statsråden sjølv seier – vi skal ikkje gå på akkord med folk si helse eller sikkerheit.

Eg opplever at statsråden prøver å balansere litt motstridande omsyn, men ikkje konkluderer heilt, og det er omsynet til HMT og det å kutte kostnader. I forlenginga av det vil eg tilbake til ambisjonen i tildelingsbrevet om å vere verdsleiande. Eg har svært vanskeleg for å tru at den formuleringa har falle ut av tildelingsbrevet ved ein feil fordi nokon har vore for ivrige med backspace-tasten. Eg trur det er bevisst politikk frå regjeringa si side. På same måte som Stoltenberg-regjeringa sin ambisjon var eit tydeleg signal til næringa, vil det å ta bort denne ambisjonen vere eit like tydeleg signal om at det er akseptert å lempe på krava. Ser ikkje statsråden den uheldige signaleffekten det gjev å ta bort ein slik ambisjon, og opnar statsråden med det opp for at det skal vere akseptert å la HMT bli ein salderingspost for å spare pengar i dårlege tider?

Statsråd Robert Eriksson [10:23:25]: Man sier at ambisjonen bevisst er tatt ut av tildelingsbrevet. Det som er bevisst fra denne regjeringen, er at vi skal være verdensledende. Det som er bevisst fra Stortinget, er de vedtak Stortinget har fattet, og som enhver regjering må forholde seg til. Det er der man vedtar hvilke styringssignal som skal være rådende. Stortinget, denne sal, vedtar hvilket nivå vi skal ha på det. Det er denne regjering opptatt av å ivareta – og vi ivaretar det.

Når jeg sier at regjeringen deler ambisjonen om at vi skal være verdensledende, synes jeg det er litt synd at man prøver på en polemikk i denne sal, man sier nærmest at regjeringen ikke mener det den står og sier. Jo, regjeringen mener det den står og sier. Vi følger det opp – og vi kommer til å følge det opp fremover.

Samtidig håper jeg også representanten fra Arbeiderpartiet er opptatt av at vi skal ha et sunt og riktig kostnadsbilde og et kostnadsnivå i norsk arbeidsliv som gjør at man kan ha konkurransedyktige, gode og trygge arbeidsplasser fremover uten at det skal gå på bekostning av sikkerheten.

I går, da jeg skulle dra ned fra Trøndelag, møtte jeg en som jobber med HMS i offshore, og som skulle opp til Brønnøysund på sikkerhetskurs. Det han sa til meg, var: Det er bra, og vi skal være verdensledende. Men samtidig er det også behov for å se på kostnadsnivået, og det er behov for å se på hva som er riktig fokus i HMS-arbeidet, og hva som ikke er det. Det kan ikke være riktig, sa han til meg, at det beste HMS-arbeidet går på å lage og produsere flest mulig skjemaer. Det beste HMS-arbeidet må være at vi har faglig dyktighet, kunnskap, blant våre ansatte, våre medarbeidere ute på sokkelen, som følger opp ansvaret hver eneste dag på en god måte, at vi har implementert gode holdninger og arbeidsmetoder som ivaretar det. Vi må få mer tid til å gjøre det.

Jeg deler det synspunktet fullt og helt. Vi lemper ikke på kravene. HMS er ikke en salderingspost for denne regjering.

Anna Ljunggren (A) [10:26:29]: Vi har lagt bak oss en tid med høy aktivitet på norsk sokkel. Oljeprisen har vært rekordhøy, og flere nye felt er åpnet. Nå daler oljeprisen, selskapene varsler permitteringer og oppsigelser. Da er det sentralt å stille seg det spørsmålet som interpellanten i dag tar opp: Svekkes HMS-arbeidet?

Fagforeninger varsler at sikkerhetskritisk vedlikehold kan bli skjøvet på. Det er alarmerende. I en krevende tid på norsk sokkel er det viktig at selskapene prioriterer vedlikehold på modifikasjon, sånn at en kan hindre massive oppsigelser av ansatte som en antagelig må hente inn igjen om få måneder eller få år. Vedlikehold og modifikasjon er viktig for å forlenge levetiden på plattformen.

Kutt her er egentlig ikke kutt i kostnader, det er bare forskyvninger, for plattformene må jo vedlikeholdes på et tidspunkt uansett. At vedlikehold og modifikasjon ikke prioriteres, kan bety nedstenging av plattformer tidligere enn det som er samfunnsøkonomisk fornuftig. Nye funn i nærheten av en allerede eksisterende plattform kan bli liggende fordi en ikke har hatt et kontinuerlig vedlikeholdsarbeid.

Interpellantens bakgrunn for å ta opp HMS-arbeidet på norsk sokkel er jo ganske oppsiktsvekkende, for Solberg-regjeringen har i tildelingsbrevet til Petroleumstilsynet tatt ut formuleringen om at «norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende innenfor helse, miljø og sikkerhet», en ambisjon som Stoltenberg-regjeringen helhjertet støttet opp om, og som lå i tildelingsbrevet da vi styrte.

Man skulle jo tro at det i en tid med kutt og nedskjæringer var ekstra viktig med påtrykk fra myndighetene for å sikre at næringene ivaretar høye HMS-standarder, også mens de kutter kostnader. Med mange aktører på norsk sokkel fra hele verden med ulike holdninger til HMS-arbeidet er det viktig at regjeringen stiller strenge krav til hvordan driften på plattformen skal være.

Det å operere langt til havs, langt fra land, i all slags vær og i kaldt klima er ikke risikofritt. Når petroleumsaktiviteten gradvis flyttes lenger og lenger nordover, vil det bli enda viktigere å sikre arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet.

Trepartssamarbeidet, HMS og sikkerhetsfokuset er noe av det som har skapt den legitimiteten næringen har i Norge, og har lagt en del av grunnlaget for den positive utviklingen i næringen. Det er viktig at regjeringen påser at samarbeidet mellom partene på sokkelen ikke blir skadelidende i den fasen som vi nå er inne i.

Heldigvis er det sjeldent at det skjer store ulykker innenfor sektoren, og et strengt tilsyn er en av grunnene. I tillegg er lederskap og opplæring på installasjonene veldig viktig. Sikkerhetskurset med krav om fornying hvert fjerde år og krav om helseattest gjør at vi i Norge har verdens sikreste petroleumsindustri. Og det skal vi hegne om. Det skal være nullaksept for å ta risiko i arbeidshverdagen. Det har vi lang tradisjon for i Norge. Å overføre denne mentaliteten til utenlandske arbeidere som enten er ansatt i et norsk firma, et utenlandsk firma, et innleid firma, eller en entreprise, er helt sentralt for HMS-arbeidet.

Sterk vekt på helse, miljø og sikkerhet og gode, ordnede lønns- og arbeidsvilkår har vært viktige forutsetninger for og bidrag til at petroleumsaktiviteten på norsk sokkel har blitt en suksesshistorie.

Stefan Heggelund (H) [10:30:45]: Først vil jeg takke interpellanten for en viktig debatt.

Jeg er glad for regjeringens mål på området. Vi skal være verdensledende på HMS i petroleumssektoren. Det er også et mål et samlet storting har stilt seg bak ved behandlingen av Meld. St. 29 for 2010–2011. Det viser oss igjen noe av styrken i det norske demokratiet, alle de områdene der hvor vi jobber tverrpolitisk og felles for å oppnå målsettinger vi er sammen om – trodde jeg, for nå skal også dette polariseres. Vi leser det allerede i interpellasjonsteksten fra interpellanten. Hvorfor har man ikke lenger målsettingen om å være verdensledende? Da holder det tydeligvis ikke at man forteller at det fremdeles er målsettingen. Det holder ikke at man forteller hvordan man jobber for at man skal fortsette å nå dette målet. Det skal settes i tvil av Arbeiderpartiet.

Jeg tror den politiske debatten, de politiske resultatene som vi kan oppnå her i denne salen, vil bli langt bedre hvis vi klarer å opptre konstruktivt overfor hverandre, hvis vi ikke polariserer uten grunn, men faktisk lytter til hverandre, lytter til hverandres synspunkter, lytter til hverandres erfaringer for å oppnå de beste resultatene. Arbeiderpartiet, som sier at de ønsker å være et konstruktivt opposisjonsparti, kan etter hvert prøve å være konstruktive.

Det er i dag et høyt HMS-nivå i norsk petroleumsvirksomhet, men den ambisjonen om at vi skal være verdensledende, er også et viktig signal til næringen fordi med det signalet betyr det at man i det daglige arbeidet må strekke seg langt for kontinuerlig å forbedre sikkerheten. Heldigvis har denne regjeringen to tanker i hodet på en gang – det er faktisk mulig. Når man har det, finner man at det er mulig å ha et høyt fokus på både HMS og på kostnader. Begge de to tingene kan være i søkelyset. Og hvorfor bør begge de tingene stå fremme? Jo, det ene er selvfølgelig på grunn av ansattes helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og det andre er at dette skal være trygge, konkurransedyktige arbeidsplasser som er bærekraftige for framtiden. Jeg ville tro at et parti som anser seg selv for å være tungt og ansvarlig, ville være med på en sånn tankegang. Det er altså ikke slik at den ene tanken utkonkurrerer den andre – her må vi jobbe på begge plan, og regjeringens ambisjon på sikkerhet er helt klar og bunnsolid.

Gerd Eli Berge (Sp) [10:34:40]: Interpellanten rettar søkelyset mot helse-, miljø- og tryggleiksarbeidet på norsk sokkel. Til liks med anna HMT-arbeid er dette svært viktig.

Olje- og gassutvinning utgjer ein stor del av Noregs samla økonomi og gjev årleg store inntekter til Noreg. Aktivitetsnivået på norsk sokkel har dei siste åra auka frå eit allereie høgt nivå, noko som har gjeve rekordhøge investeringar i olje- og gassverksemda. Desse investeringane har kome både som følgje av marknaden og av rammevilkåra som er gjevne av norske styresmakter.

I tider med svært høge aktivitetsnivå, og med press på kapasitet i ulike ledd, kan òg risikoen for ulukker auka. Ifølgje Petroleumstilsynet har på den eine sida alvorlege personskader på norsk sokkel vist ei positiv utvikling dei siste åra, medan tryggleikskritiske barrierar, slik dei er omtalte i Prop. 1 S for 2014–2015, på den andre sida har vist at det er knytt utfordringar til både bransjenivå og einskilde innretningar.

Ulukker offshore både nasjonalt og internasjonalt har synleggjort dramatiske negative konsekvensar både ved tap av menneskeliv og ved skade på ytre miljø. Derfor er HMT-arbeidet i olje- og gassektoren så viktig, og dette er ei felles forståing.

Til liks med dyktige fagfolk medverkar òg trepartssamarbeidet og rammevilkåra frå styresmaktene til utviklinga innan HMT.

Interpellanten meiner ein ser

«tendensar til at ein går frå den demokratiske til meir autoritære styrings- og leiingsideal, der selskapa i større grad enn før nyttar styringsretten framfor samarbeid med organisasjonane.»

Ja, eg har òg tenkt i desse baner ved fleire høve når eg har registrert nyhende om endringar i selskap trass i uttrykt motstand frå fagrørsla.

Like fullt: Me må som politikarar setja vår lit til at Petroleumstilsynet konsentrerer sine ressursar mot det dei ser som mest risikoutsett, og så må me løyva dei midlane til dette viktige arbeidet som Petroleumstilsynet gjer på vegner av alle partar. Petroleumstilsynet har dei siste åra prioritert oppfølging mot innleigde arbeidstakarar som følgje av at desse er meir risikoutsette, samstundes som desse i mindre grad blir tilbodne oppfølging og tilrettelegging.

No er ikkje eg den som kjenner olje- og gassnæringa best, men eit generelt trugsmål mot HMT i norsk arbeidsliv er omfanget av innleigd arbeidskraft. Slik arbeidskraft arbeider på kontraktar med ei fastsett lengd og vil aldri kunna utgjera det same vernet mot potensiell risiko som fast tilsette. Difor må me i denne salen ikkje gjera oss blinde for trugsmålet som følgjer av stadige liberaliseringskrav på ulike arbeidsmarknadsområde. Fast tilsette – der organisasjonsgraden er høg – er eit godt grunnlag for HMT-arbeidet.

Kirsti Bergstø (SV) [10:38:56]: Jeg vil også takke interpellanten for å ta opp en viktig sak og for å løfte en helt nødvendig debatt.

Trygghet skal være et kjennetegn i alle deler av norsk arbeidsliv. Det betyr at vi må ha en særlig årvåkenhet der risikoen kan være størst. Derfor er det utrolig positivt å høre statsråden slå fast at norsk petroleumssektor fremdeles skal være verdensledende innenfor HMS. Likevel er det sånn at tillitsvalgte forteller om en viss uro, en ny uro, knyttet til nettopp helse, miljø og sikkerhet. Det er fordi opplevelser og konkret erfaring fra deres arbeidshverdag, nettopp er at kost–nytte-tankegangen setter sparing foran sikkerhet. Det gjelder bl.a. når det kommer til helt nødvendig kjøp av utstyr som livbåter.

Flere fagforeninger uttrykker en viss bekymring i disse dager rundt trepartssamarbeidet og hvordan det fungerer. Det er også tilfellet på norsk sokkel og for tillitsvalgte i industrien. Et godt trepartssamarbeid er avgjørende for et godt og trygt arbeidsliv.

Statsråden slår fast at Norge skal ligge helt i front når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Hvordan vil statsråden sikre et godt trepartssamarbeid for at den målsettingen fremdeles skal nås?

Eigil Knutsen (A) [10:41:06]: I denne sammenheng er det viktig å snakke om kapasitet og kompetanse på norsk sokkel, disse to henger nøye sammen. Vi som politikere skal være med på å sikre at utdanningssystemet vårt leverer både kvalitet og kvantitet, for å omtale fagarbeidere og ingeniører på en litt vel formell måte.

I Arbeiderpartiet er vi bekymret for rekrutteringen innen offshore. Mangel på dyktige fagfolk kan i gode tider føre til en lønnsspiral som går av skaftet, for å bruke et uparlamentarisk uttrykk. Det medfører også mer import av arbeidskraft, av personell, fra andre steder enn Skandinavia.

I vårt lille land er vi avhengig av arbeidsinnvandring, men på sokkelen er nå språkvansker i ferd med å bli en HMS-utfordring. Enkelte selskaper bruker engelsk som hovedspråk, noe som fort kan føre til misforståelser og forvirring. Arbeiderpartiet mener at norsk språk skal gjelde på norsk sokkel. Men så har også den lave rekrutteringen implikasjoner i dårlige tider.

I Bergens Tidende i går bidro flere bemanningsselskaper til å belyse den alvorlige situasjonen i olje- og gassbransjen. Selskapene rapporterer om rekordlave nivåer på nyansettelser i bransjen, og det er også mange som søker seg over til andre næringer på grunn av usikkerheten som nå oppleves langs kysten.

Et av bemanningsselskapene som uttalte seg i går, kom med en spesielt faretruende situasjonsbeskrivelse. Det hevdes at det er innen vedlikehold og modifikasjon det går tregest i bransjen. Dette er alvorlig og kan på sikt bli en HMS-utfordring som statsråden og Stortinget må være seg bevisst.

I mitt fylke, Hordaland, har antallet arbeidsledige ingeniører doblet seg det siste året. Ifølge Nav kommer de aller fleste fra oljerelatert virksomhet. Nedbemanningene startet i stor grad da Statoil varslet et investeringskutt på 30 mrd. kr. Siden den gangen har oljeprisen rast nedover, noe som heller ikke hjelper på situasjonen. Nav mener at økningen i ledige ingeniører snart vil smitte over på andre yrkesgrupper. Når så mange ingeniører mister jobben, tyder det på at antallet prosjekter flater ut. Når ingeniørene er ferdige med prosjektering, skal prosjektene produseres, og siden færre prosjekter blir prosjektert, blir det på sikt mindre produksjon, altså flere arbeidsledige innen bygg, anlegg og industri.

Fagforeningen NITO er også bekymret for hastigheten i disse nedbemanningsprosessene vi nå ser. I noen tilfeller går det bare 10–12 dager fra de tillitsvalgte blir varslet, til oppsigelsene blir satt ut i livet. I mange tilfeller blir mange personer sagt opp på én gang, og de tillitsvalgte er bekymret for at man ikke får gode nok prosesser når så mange blir sagt opp på så kort tid. Derfor er det en reell bekymring der ute om de oppsagte er reelt overtallige og om utvelgelsesprosessen holder mål. NITO sier i tillegg at de aldri har hatt et så høyt antall pågående saker og søksmål fra sine medlemmer som i år.

Dette tegner et bilde av en mildt sagt nervøs situasjon. Jeg håper statsråden tar med seg signalene fra denne debatten og går gjennom hele sitt virkemiddelapparat for å bøte på nedgangen. Vi kan ikke tillate at svingninger i oljeprisen og kostnadskutt i bransjen fører til arbeidskonflikter, underkapasitet på sikt og i verste fall et svekket HMS-arbeid på norsk sokkel.

Tina Bru (H) [10:45:25]: Jeg vil påstå at ingen industri i Norge har et så sterkt fokus på HMS-arbeid som petroleumsindustrien. Jeg var så heldig at jeg i sommer fikk bruke en hel uke med næringen gjennom et intensivt program sammen med Statoil. En del av dette inkluderte et besøk offshore på Troll B-plattformen. Her fikk jeg et helt unikt innblikk i bransjens HMS-arbeid i praksis. Etter den erfaringen konkluderte jeg med at mange bransjer i Norge nok kunne hatt mye å lære av sikkerhetsarbeidet i denne næringen.

Det er en selvfølgelighet at HMS-fokuset skal være sterkt i denne bransjen. Mange av dem som jobber her, befinner seg langt fra land og har sin arbeidshverdag og sin fritid om bord på installasjoner hvor det er knyttet betydelig risiko til produksjonen. Da skulle det bare mangle at ikke sikkerhetsvurderinger og HMS var en tydelig prioritering.

La det ikke være noen tvil: Norge skal være verdensledende på HMS i petroleumssektoren. Vi har allerede i dag et av verdens strengeste regelverk, og beredskapen som finnes i petroleumssektoren, fører også til at den generelle sikkerheten langs norskekysten er svært god. Det finnes eksempler på at beredskap knyttet til næringen har bistått ved ulykker og redningsarbeid som ikke er knyttet til bransjens virksomhet.

Det er sant som det er sagt her i dag, at bransjen i dag står foran en tøffere økonomisk hverdag og må kutte kostnader. Når det er sagt, har både selskapene og fagforeningene vært tydelige på at slike kostnadskutt ikke skal gå på bekostning av helse, miljø og sikkerhet. Det er en forutsetning også jeg legger til grunn.

Det er bred politisk enighet om at vi skal være best i verden på HMS i petroleumssektoren. Statsråden har i dag på nytt bekreftet det for Stortinget. Da er det rett og slett trist at det største opposisjonspartiet i Stortinget forsøker å tegne et skremmebilde her i dag om at regjeringen ikke tar dette arbeidet alvorlig, og ikke deler den brede politiske enigheten om dette. Det synes jeg ikke noe om.

Fredric Holen Bjørdal (A) [10:47:53]: Eg har lyst til å takke for ein veldig god debatt. Eg synest det er bra at vi kan vere einige om at samarbeidsarenaene offshore og arbeidet her har gjeve gode resultat. Dei siste 10–15 åra har samarbeidet mellom arbeidsgjevar og arbeidstakar vorte betre. Det er ei gjengs oppfatning at samarbeidet utviklar seg bort frå eit klima kjenneteikna av for mykje mistru og konflikt og til dialogbasert kommunikasjon, kjenneteikna av gjensidig respekt og ønske om å finne gode løysingar. Trepartsarenaer fører også til betre kunnskapsdeling og profesjonalisering av partane og er eit viktig bidrag til høge tryggleiksnivå i olje- og gassindustrien. Oppsummert er det ingen tvil om at det gode samarbeidet har vore veldig viktig og har ført til at ein har ei felles oppfatning av kva velfungerande HMT-arbeid er.

Det er viktig at det gode samarbeidet og oppfølginga på det sentrale nivået blir følgt opp av tilsvarande samarbeid i dei enkelte bedriftene, av dei lokale fagforeiningane og av arbeidsgjevarane. Like viktig er det at myndigheitene ikkje senkar standarden for kva som er god HMT-praksis. I den samanheng greier eg ikkje å slutte å undre meg over reaksjonane frå regjeringspartia når det gjeld formuleringa om at vi skal vere verdsleiande. Formuleringa har stått i tildelingsbrevet frå Stoltenberg-regjeringa. Noko av det første statsråd Eriksson gjer, er å ta formuleringa bort. Då må ein forstå at dette skaper reaksjonar, ikkje berre hos opposisjonen, men også blant dei tilsette i sektoren. Vi vil vite kvifor, vi vil ha eit svar, og eit svar på det må vi kunne få utan at representantar frå regjeringspartia skal stå her på denne talarstolen nær sagt bitre og fornærma og skulde Arbeidarpartiet for å vere eit lite konstruktivt parti. Ein bør heller vere glad for at Arbeidarpartiet bidreg til å rydde opp i den uklarheita regjeringa sjølv har skapt.

Med alle dei utfordringane framover som potensielt kan utfordre HMT-situasjonen, er det heilt avgjerande at politikarane er tydelege. Vi må stille krav til sikkerheita, vi må sørgje for sterke tilsynsordningar og sitje i førarsetet for å styre utviklinga i rett retning. Eg håper vi kan vere heilt einige om at det ikkje er akseptabelt å kutte i HMT for å spare pengar, heller ikkje i dårlege tider. Eg har lyst til å avslutte med å utfordre statsråden til å ta inn igjen formuleringa om at Noreg skal vere verdsleiande innanfor HMT på sokkelen, for å rydde bort all tvil.

Statsråd Robert Eriksson [10:50:42]: La meg først få lov til å vise til et faktum som jeg synes vi alle sammen i denne sal skal være stolt over, og det er at storulykkeindikatorene går ned, situasjonen er bedre enn noen gang, vi er på det laveste nivået. Det forteller oss at det helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet som er gjort offshore, har vært meget høyt prioritert. Det gjøres et meget viktig arbeid, og det vil også fortsatt bli gjort.

Så må jeg si at jeg synes det er litt synd at man ikke skal bli trodd på det man sier fra denne talerstol, at regjeringens ambisjon, det vi styrer etter, det vi legger til grunn, er at vi skal være verdensledende på helse-, miljø- og sikkerhet. Det er ingen som er uenig i det, det har vært noe som et samlet storting har slått fast gjennom flere år, og som man står bak. Det vil man fortsatt gjøre fremover.

Så er det sånn at vi følger utviklingen i oljesektoren nøye når det gjelder arbeidslivet. Vi følger også den situasjonen som pågår med nedbemanning. Så er det også et faktum som jeg tror vi må ta inn over oss: 2012 og 2013 var toppårene i norsk offshore, det har aldri vært høyere aktivitet. Aktiviteten svinger i de ulike næringene, det har den alltid gjort, og det vil den også gjøre i fremtiden. Er det noe som er 100 pst. sikkert, så er det at ting vil gå både opp og ned. Og så er det viktig å legge til rette for en god fremtidsrettet politikk som gjør at nedturene blir minst mulig og kortest mulig. Det legger denne regjeringen opp til.

Så blir jeg utfordret på om jeg vil sikre et godt trepartssamarbeid. Vi har et godt trepartssamarbeid. Et godt trepartssamarbeid er i mitt hode – og det tror jeg gjelder de fleste hoder – at man setter seg ned som likeverdige aktører og partnere og diskuterer de ulike utfordringene, hvordan vi skal utvikle norsk arbeidsliv videre fremover. Det betyr ikke at man trenger å være enige om alt, men det betyr at man skal sette seg ned på den samme arenaen som likeverdige parter, ha likeverdige diskusjoner og trekke opp retningslinjene sammen. Det er denne regjeringen svært tydelig på, det ønsker jeg å være tydelig på videre fremover – ikke forskjellsbehandle noen, men behandle alle sammen likt. Det er den beste form for trepartssamarbeid.

Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 1 ferdig.