Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte med inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmet av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Halleraker (H) [11:42:54]: (ordfører for saken): I denne saken er det en tilnærmet enstemmig komité som har lagt fram sin innstilling, med unntak av en merknad fra SV, som jeg regner med de vil redegjøre for selv. Dette viser at det er bred oppslutning i Stortinget om Norges forhold til FN og regjeringens engasjement i FN. Det er gledelig og føyer seg inn i rekken av en lang og god tradisjon i denne sal.

Komitéarbeidet og mitt ansvar som saksordfører har vært enkelt, og jeg vil takke komiteen for godt samarbeid.

Komiteen har funnet grunn til å trekke fram noen saker. De viktigste temaene som preget den 68. generalforsamlingen i FN, var Sikkerhetsrådets vedtak om å ødelegge kjemiske våpen i Syria, fredsprosessen i Midtøsten, FNs tusenårsmål, utviklingsdagsorden etter 2015, høynivåforum for bærekraftig utvikling og våpenhandelsavtalen, ATT.

En samlet komité viser til viktigheten av at Sikkerhetsrådet i juni 2013 klarte å komme fram til et mer effektivt svar på borgerkrigen i Syria. Enigheten som ble oppnådd om Sikkerhetsrådets resolusjon 2118, banet vei for arbeidet til Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen og uttransportering og destruksjon av Syrias lagre med kjemiske våpen, en operasjon Norge stilte med både transportskip og militær eskorte for, og som senere, i 2013, førte til at OPCW mottok Nobels fredspris.

Trass i stor uenighet om Syrias ansvar for borgerkrigen og overgrepene som har rammet sivilbefolkningen i landet, åpnet Sikkerhetsrådets resolusjon 2118 også for et bidrag til den politiske prosessen gjennom Sikkerhetsrådets resolusjon 2139 fra februar 2014. Denne krevde stans i all voldsbruk og menneskerettighetsbrudd fra alle parter i borgerkrigen i Syria.

Vi ser imidlertid at borgerkrigen har spredt seg til Irak, der også FN spiller en rolle i å stanse ISIL og deres finanser.

Det er bred tverrpolitisk vilje til og enighet om at Norge skal være en pådriver for å sikre at alle FNs tusenårsmål er nådd innen 2015. Norge har tatt et spesielt ansvar for tusenårsmål nr. 4 og 5, om å redusere barnedødelighet og mødredødelighet og å bedre gravide og fødende kvinners helse.

Norges aktive rolle i FNs arbeid for verdens fattige skal være høyt prioritert. Norges lederrolle i arbeidet med finansiering for utvikling er et eksempel på dette.

FNs legitimitet og evne til å oppfylle sine hovedfunksjoner som internasjonal aktør avhenger av at organisasjonen oppleves som relevant og effektiv. En reell styrking av FN forutsetter reform og modernisering av nær sagt alle nivåer i organisasjonen. FN må også settes i stand til å svare på nye og mer komplekse typer utfordringer og kriser, slik vi ser det i de fire nivå 3-krisene, i Syria, Irak, Den sentralafrikanske republikk og Sør-Sudan.

Internasjonal politisk stabilitet og organisering er grunnleggende for å kunne møte mange av de utfordringer vi står overfor.

Enkelte påstår at FNs manglende handlekraft i dag er et spørsmål om stormaktenes vilje til å bruke organisasjonen og dens prinsipper. Men FNs evne til å engasjere det multilaterale systemet er ikke kun et spørsmål om politisk vilje til samarbeid hos medlemslandene. FNs rolle som aktør og arena er summen av hva medlemslandene blir enige om å gjøre FN til.

Demokrati og respekt for menneskerettigheter er viktig i seg selv. Det legger også grunnlaget for samfunn hvor personlig initiativ kan skape vekst og framgang. Utdanning for alle er en annen viktig forutsetning for reell deltakelse og demokrati.

For å oppnå demokrati og godt styresett må det økt innsats til, for å styrke kvinners sivile og politiske deltakelse. Dette er derfor en av hovedprioriteringene til Solberg-regjeringen. Ethvert land som ikke gir sine kvinner like rettigheter som menn, vil aldri bli et demokrati, ei heller utnytte sitt fulle potensial for vekst og utvikling.

Det er beklagelig at FNs menneskerettighetsråds sammensetning fortsatt ikke er i tråd med de formelle kriterier og krav som stilles gjennom forpliktelsene medlemslandene har påtatt seg, ved at land som systematisk og grovt begår overgrep mot egne borgere, fortsatt tas opp som medlemmer. Det er ikke tvil om at dette svekker rådets legitimitet og effektivitet.

For Høyre og for denne regjeringen er FN svært viktig. Det er bærebjelken i en utenrikspolitikk hvor Norge er en liten nasjon, men en stor bidragsyter.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.