Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 35 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 30 minutter, Høyre 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne for hver partigruppe og seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Geir Pollestad (Sp) [10:03:47]: (komiteens leder): Viktigheten av et velfungerende og verdiskapende næringsliv i Norge er det bred enighet om i komiteen. Komiteens innstilling viser likevel at det er tydelige politiske skillelinjer. For å unngå bruk av karakteristikker skal jeg nøye meg med å si at et budsjett er blitt bedre gjennom behandlingen i Stortinget.

Det er også positivt at komiteen har blitt enige om å utsette vedtak om eventuelle fullmakter til nedsalg i norske bedrifter til behandling av eierskapsmeldingen.

Jeg vil takke komiteen for samarbeidet i budsjettprosessen.

Senterpartiet vil ha en politikk for å ta hele landet i bruk. Derfor ønsker vi å satse på en bred næringspolitikk som både har gode, generelle rammevilkår i bunnen, og som har spisse, målrettede virkemidler. Vi gjør det fordi vi mener det er gunstig for framtidig verdiskaping i Norge. Senterpartiets næringspolitikk, samferdselspolitikk og distriktspolitikk bygger opp under dette.

Senterpartiet er sterkt kritisk til regjeringens passive og næringsnøytrale politikk, som det f.eks. er å kutte ut Copernicus-programmet, stryke marint verdiskapingsprogram, kutte i reiselivssatsingen og avvikle selfangstnæringen.

Senterpartiets alternative budsjett inneholder en kraftig satsing på skog. Vi har en skogpakke, på 1 mrd. kr over regjeringens nivå, som tar for seg alle deler av verdikjeden innenfor skogen og skognæringen.

Senterpartiet ønsker å satse på den maritime næringen. Vi mener at det er en klar sammenheng mellom norske sjøfolk og maritim næring. Senterpartiet vil derfor styrke og lovfeste nettolønnsordningen. I tillegg ønsker vi å gi ordningen et mer dekkende navn gjennom å endre navnet på posten til «Tiltak for å sikre realkompetanse i maritim sektor». Det er det det handler om.

Innenfor havbruk lover regjeringen gull og blått hav til oppdrettskommunene. En økning i biomassen skal ifølge regjeringen gi vertskommunene 540 mill. kr i 2015. Prosessen er stanset opp på grunn av uenighet med bransjen, og jeg håper at fiskeriministeren i løpet av debatten kan bekrefte eller avkrefte at kommunene vil se noe til disse pengene i 2015.

Når det gjelder fiskeri, har vi en utfordring i lønnsomheten i fiskeindustrien. Vi venter i spenning på det såkalte Sjømatindustriutvalget. Senterpartiet vil på det sterkeste advare fiskeriministeren mot å bruke dette som en mulighet til å snu opp ned på både deltakerlov og fiskesalgslagslov. Byggverket blir ikke sterkere av å fjerne bærebjelkene.

Innenfor landbruksfeltet har Senterpartiet valgt å legge inn en halv milliard ekstra på jordbruksoppgjøret, fordi vi mener at den avtalen som Stortinget kom fram til i fjor, ikke gir god nok inntektsvekst til å sikre økt matproduksjon. Senterpartiet forventer at vårens oppgjør gir en reell reduksjon i inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Jeg går iallfall ut fra at landbruksministeren har forstått at Stortinget ikke støtter regjeringens landbrukspolitikk.

For å nå målet som Stortinget har satt om økt matproduksjon med grunnlag i norske ressurser, mener Senterpartiet det er nødvendig å satse på landbruksforskningen, og foreslår en økning på 150 mill. kr til formålet.

Senterpartiet legger videre opp til en kraftig satsing på dyrevelferd og har satt av midler til å følge opp handlingsplanen mot antibiotikaresistens. Vi registrerer at statsråden uttaler at hun ikke ønsker en sånn handlingsplan. Jeg tror Stortinget til neste år vil komme til en annen konklusjon.

Senterpartiet har en rekke enkeltsaker som vil komme næringslivet til gode: lettelser i avgiften til næringsmiddelindustrien, styrking av hestenæringen gjennom redusert totalisatoravgift, videreføring av samarbeidsavtalen og kontoravtalen med bl.a. 4H, der regjeringen rir prinsipper og kaster organisasjonene ut av sine kontorer.

Senterpartiets alternative budsjett sikrer verdiskaping i hele landet. Jeg tar opp de forslagene i innstillingen som Senterpartiet står bak.

I Innst. 96 S, I, har kap. 926 ved en inkurie kommet inn. Der skal det ikke være.

Presidenten: Da noterer vi oss det.

Representanten Geir Pollestad har tatt opp de forslagene han viste til.

Det blir replikkordskifte.

Knut Storberget (A) [10:08:36]: Jeg er enig med komitélederen i at dette kommer til å bli den debatten som markerer at regjeringa har forlatt den aktive næringspolitikken og med stor tyngde begir seg inn i den passive næringspolitikken. Det som overrasker mange av oss, er at regjeringspartiene nå hadde en stor sjanse til å kunne løfte bl.a. skognæringa i Norge som et godt alternativ til hva vi skal leve av i framtida. Vi har sett dette bl.a. gjennom kutt i forslaget når det gjelder både forskning og utvikling og trebasert næring, men ikke minst ved at man ikke griper fatt i det som endog står i regjeringsplattformen knyttet til skatt, hvor man altså i regjeringsplattformen sier at man i hvert fall skal foreslå å redusere gevinstbeskatningen ved salg av skogeiendommer. Det kunne være interessant å høre om Senterpartiet også støtter – slik jeg forstår det – Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet og snart et flertall på Stortinget, som også ønsker det som faktisk står i regjeringsplattformen, men som regjeringen ikke leverer på, nemlig å sette ned gevinstbeskatningen.

Geir Pollestad (Sp) [10:09:43]: Satsingen på skognæringen er tydelig i vårt alternative budsjett. Som jeg sa i innlegget mitt, går det på hele spekteret i hele næringskjeden, bl.a. skogplanting – der rister noen på hodet over regjeringens forslag om begrenset planting og senere evaluering av hvorvidt skogen bandt CO₂ – så vi har en langt mer offensiv satsing på skog. Jeg vil òg trekke fram ulike virkemidler for å få fram ny teknologi og nye bruksområder for skogen.

Det er klart at utfordringen for både skog- og landbruksnæringen er omsetning av eiendommer. Regjeringens svar er å oppheve konsesjonsloven. Jeg har ingen tro på det, det medfører store ulemper.

Når det gjelder skatt, støtter Senterpartiet å redusere skattleggingen ved omsetning av skogeiendommer og landbrukseiendommer, og vi håper vi kan få flertall for dette på Stortinget.

Ingunn Foss (H) [10:10:57]: Under den forrige regjeringen ble jordbruksarealene redusert, andelen leiejord økte, selvforsyningsgraden gikk ned, bøndenes gjennomsnittsalder økte, og 180 årsverk gikk ut av næringen. Hva er Senterpartiets svar på at alle piler pekte gal retning, selv med statsråd fra Senterpartiet?

Geir Pollestad (Sp) [10:11:23]: Nå handler denne debatten i utgangspunktet om neste års budsjett, men om en vil snakke om fortiden, så gjør jeg gjerne det, for jeg er stolt av det som Senterpartiet fikk til i regjering da vi satt med landbruksministeren.

Noen fra regjeringspartiene nå ønsker å framstille det som om det ikke skjedde noen ting på landbruksfeltet i løpet av disse åtte årene. Sannheten er at det skjedde en formidabel effektivisering som ingen andre næringer i dette landet kan vise til. Brukene ble større, de ble mer effektive, og vi hadde en reell vilje til å satse på nødvendige rammevilkår for næringen. Det var å legge opp til en inntektsvekst for næringen med jordbruksoppgjøret på et annet nivå enn det en ser i dag. Vi hadde vilje til å stå opp for å sikre landbruket et aktivt tollvern, og vi hadde en restriktiv jordvernpolitikk. Det endte faktisk med at vi nådde de målene vi hadde satt oss. Senterpartiet i regjering er det beste som kan skje norsk matproduksjon.

Ingunn Foss (H) [10:12:22]: Hva er grunnen til at alle pilene pekte i gal retning?

Geir Pollestad (Sp) [10:12:28]: Det er naturlig at en får en nedgang i antall bønder. At Høyre nå framstiller det som et problem, ja, det får Høyre ta på seg. Det er en naturlig utvikling.

Så må jeg si at pilene og effektiviseringen nok gikk for fort. Jeg tror ikke at den politikken som dagens regjering står for, vil bremse tempoet. Jeg tror den vil skyve tempoet ytterligere opp, særlig når en ser på regjeringens forslag om å oppheve konsesjonsloven, som vil føre til at vi får inn nye eiere innenfor landbruket. Det vil være uheldig.

Når en ser at de legger opp til en inntektspolitikk som øker forskjellene mellom bønder og andre grupper, så er det i feil retning. En har sett noen konkrete eksempler på jordvern. I tillegg til at regjeringen har konkludert med at her skal andre hensyn vinne over matproduksjonen, har vi sett en landbruksminister som har vært fremst for å skåle og juble for at så har skjedd. Det synes jeg er svært uheldig. Nå håper jeg at en tar dette mer på alvor og legger en ny politikk for å ta vare på noe av det viktigste for å sikre framtidig matproduksjon, nemlig matjorda vår.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:13:54]: Mattilsynet gjør en viktig jobb, og det er riktig at Mattilsynet bl.a. bruker ressurser på god dyrevelferd og antibiotikaresistens.

I budsjettinnstillingen registrerer jeg at bl.a. Senterpartiet ønsker en navneendring av Mattilsynet. Det er jo sagt at en sånn navneendring vil medføre enorme kostnader, bl.a. gjennom lovendringer og endringer i flere hundre, kanskje tusen, forskrifter. Er navn så viktig for Senterpartiet at de er villige til å prioritere å bruke titalls millioner kroner på en navneendring i stedet for at Mattilsynet skal jobbe med dyrevelferd og antibiotikaresistens?

Geir Pollestad (Sp) [10:14:34]: Vårt forslag om å endre navnet på Mattilsynet til Mat- og dyretilsynet er begrunnet i at vi ønsker å skape en økt bevissthet rundt at Mattilsynet har viktige oppgaver når det gjelder mat, men de er også vårt dyrepoliti og har en viktig oppgave innenfor det. Da er det viktig at også navnet gjenspeiler dette.

Det vi også har diskutert, er hvor mye dette vil koste. Nå håper jeg at vi framover kan få flere forslag på prisen på dette, og så vil det også bli tatt med i vurderingen. Men jeg vil minne om at vi i dag faktisk behandler et forslag som får flertall, der vi bruker 43 mill. kr i årets budsjett på å bli kvitt mellom 40 og 50 ansatte i Innovasjon Norge, så jeg tror en skal være litt forsiktig med å kritisere pengebruken i andres forslag.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:15:46]: Representanten Pollestad sa i sitt innlegg at Senterpartiet vil «ta hele landet i bruk», og at Senterpartiet har satset på en kraftig skogpakke der hele spekteret er med. Det er mye gjenkjennbart i denne skogpakken fra Senterpartiet i forhold til det som Kristelig Folkeparti har presentert.

Mitt spørsmål til representanten Pollestad går på dette med å legge til rette for å skape et marked for biodrivstoff. Jeg ser at i den helhetlige pakken der man har hele spekteret, har Senterpartiet valgt ikke å omtale dette med innblanding, å øke kravet til innblanding. Det er nettopp det å legge til rette for å få et marked ved å ta bort veibruksavgiften for biodiesel som oppfyller EUs bærekraftkriterier, men de øker ikke kravet til innblanding.

Mitt spørsmål til Pollestad er: Hvorfor velger Senterpartiet ikke å gjøre det – og ligge frampå her?

Geir Pollestad (Sp) [10:16:56]: Vår skogpakke er mangfoldig – en kraftig satsing på miljøteknologiordningen. Det er mange ting som ikke står i den, som også er viktig. At Avinor er en pådriver for utvikling og bruk av biodrivstoff på fly, er ett eksempel. Jeg tror vi må jobbe på et bredt spekter.

Så opplever jeg at det i innstillingen er en stor grad av sammenfall mellom de synspunktene som Kristelig Folkeparti har, og dem som Senterpartiet har. Men det er ingen tvil om at økt bruk av biodrivstoff i transportsektoren er viktig, og et økt innblandingskrav er et godt forslag. Jeg tror at når vi får saken om bioøkonomi, er ikke våre posisjoner absolutt låst. Vi ønsker å finne gode løsninger sammen med Kristelig Folkeparti. Det er jeg helt trygg på at vi skal gjøre, for jeg opplever at vi har et felles mål om det.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Else-May Botten (A) [10:18:14]: For Arbeiderpartiet er det å sikre arbeid til alle en hovedprioritet. Dette forutsetter en ansvarlig økonomisk politikk, der oljepengebruken er tilpasset situasjonen i norsk økonomi. Arbeiderpartiet ser med bekymring på regjeringens høye og stadig økende oljepengebruk. Statsbudsjettene for 2014 og 2015 er de mest ekspansive i nyere tid, med unntak av helt spesielt vanskelige år for norsk økonomi.

Arbeiderpartiet fører en aktiv næringspolitikk for å bidra til sterk verdiskaping, full sysselsetting og god velstandsutvikling. Vi ønsker å videreføre og forsterke den næringspolitikken vi førte i regjering, med egne satsinger når det gjelder maritim næring, marin sektor, miljøteknologi, reiseliv og energi. Vi varsler nye satsinger i dette budsjettet.

Vi ser at vekst i hele landet er viktig. Selv om vi fortsatt skal nyte godt av oljen på havets dyp, må vi også være framsynte nok til å se hvorfra vi skal få de store inntektene framover, når oljen en gang tar slutt. Det vi vet, er at det vil bli mindre oljeinntekter på sikt, flere munner som skal mettes, og flere eldre som skal pleies, og hver enkelt arbeidstaker må nesten skape mer verdier for å ivareta den felles velferden som vi ønsker. Oppgaven vi skal begi oss ut på, er altså krevende. Vi må tenke nytt og innovativt, og vi må bruke opparbeidet kompetanse til økt innovasjon i både offentlig og privat sektor.

I Arbeiderpartiet ser vi muligheten for at bioøkonomien på sikt kan bli den nye oljen. Ved å satse på næringssektorene innenfor helseteknologi, marin industri, skog og landbruk, knyttet sammen med forsknings- og utviklingsmiljøer, kan vi gå framtiden i møte på en offensiv måte.

OECD spår at bioøkonomien vil være et bærende element for Europas økonomi innen 40 år. På mange måter står vi overfor en ny industriell revolusjon som vi i Norge har gode forutsetninger for å hevde oss i, sett i lys av at vi har store naturressurser, en egnet næringsstruktur, en sterk økonomi, en høyt utdannet arbeidskraft og ikke minst et betydelig forskningsvolum.

Utfordringene i innovasjonssystemene er lav rate av biobaserte oppstartsselskaper fra forsknings- og utviklingsmiljøer per i dag. Det som finnes, har liten tilgang på risikokapital og overlever ofte ikke lenge nok til at man lykkes med å tiltrekke seg privat kapital eller oppkjøp av industrielle aktører. For å skape miljøer der det er god og attraktiv tilgang på alle innsatsfaktorene knyttet til forskning og utvikling, noe som både oppstartsselskaper og etablerte selskaper trenger, har vi valgt å satse 200 mill. kr mer enn regjeringen på miljøteknologiordningen, en ordning som vi etablerte, og som ble en ettertraktet ordning – som vi tenker er mer av det som virker.

Vi kommer med Sørlandslab, en satsing som er viktig for å hjelpe små og mellomstore bedrifter inn til pilot- og testanlegg, og ikke minst til universitetskompetanse.

Vi tar initiativ til Prosess 21, som er en forsknings- og utviklingsstrategisatsing innenfor prosessindustrien.

Vi bevilger 200 mill. kr mer enn regjeringen til landbruket. Her har vi bl.a. også satset på en egen skogpakke og på forskning og utvikling.

Vi satser på et marint verdiskapingsprogram, som bygger opp under forskning og utvikling i hele verdikjeden for sjømatnæringen. Det er viktig.

Og vi kommer med 250 mill. kr til et eget akseleratorprogram, som styrker gründere med tidligfasekapital og kobler dem inn mot klynger, TTO-er og inkubatorer.

Arbeiderpartiet mener det er avgjørende viktig å føre en næringspolitikk som sikrer konkurransedyktige rammebetingelser for norske bedrifter. Mange satser innenfor sykliske næringer, som påvirkes av mange utenforstående faktorer. Aktiv næringspolitikk, med målrettede tiltak, er derfor viktig – ikke minst innenfor kraftintensiv industri. Innkjøpskonsortiet, som ble innført av oss for å sikre muligheten til å samordne langsiktige kraftavtaler, ble nå fjernet av regjeringen.

Regjeringen har flere ganger kommet med endringer innenfor næringslivet, som de har tatt ut på det såkalte forenklingskortet, men som ikke har vært kunnskapsbasert. Her kan nevnes endringer i momsgrensen, strukturgrep innenfor fiskerinæringen og kutt i støtteordningen i landbruket.

Vi i Arbeiderpartiet mener at vår satsing på en aktiv næringspolitikk med vekst i hele landet vil gi langt flere nye og trygge arbeidsplasser enn regjeringens næringsnøytrale og mer fraværende linje når det gjelder distriktsprofil.

Til slutt fremmer jeg Arbeiderpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Else-May Botten har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Gunnar Gundersen (H) [10:23:24]: Under åtte år med rød-grønn regjering advarte vi veldig kraftig mot den særnorske kostnadsveksten vi så, og som var løsrevet fra produktivitetsveksten i norsk økonomi. Men da jeg leste Arbeiderpartiets hovedmerknad i finansinnstillingen, ble jeg enda mer forundret, for der sto det:

«Lavere kronekurs de siste par årene har bidratt til å forbedre det relative kostnadsnivået sammenlignet med handelspartnerne. Dette er blant annet en konsekvens av ansvarlig budsjettpolitikk foregående år.»

Nå ser vi at kronen nærmest konkurrerer med oljen i å falle.

Mener også representanten Botten at kronekursen er en god dom over åtte år med rød-grønn politikk?

Else-May Botten (A) [10:24:24]: Den næringspolitikken vi førte som har sammenheng med økonomien, var utrolig bra da vi styrte. Det viste vi veldig godt da finanskrisen slo inn. Det å komme med konkrete tiltakspakker innenfor finanssektoren og det som var rettet inn mot næringen, var utrolig viktig. Og jeg mener at når vi fikk 350 000 nye arbeidsplasser i løpet av den perioden vi styrte, viser det at vi i hvert fall ikke styrte i feil retning og hadde feil kurs. Jeg mener at det er et bevis på at både den næringspolitikken og den økonomiske politikken vi førte, var viktig og rimelig ansvarlig.

Gunnar Gundersen (H) [10:25:13]: Jeg registrerer at man ikke vil svare på spørsmålet.

Til dette med næringsrettede pakker: Jeg registrerte i replikkordskiftet at Storberget etterlyste regjeringens evne til å løfte skognæringen, og Pollestad var stolt av det man hadde fått til. Da minner jeg om at i den rød-grønne perioden ble faktisk antallet ansatte i norsk treforedling halvert, og aktivitetsnivået gikk fra at vi var nettoimportør av tømmer, til at vi ble nettoeksportør av tømmer – altså en råvarebasert økonomi. Nå etterlyser man mer aktivitet fra en regjering som satser veldig bevisst på samferdsel, som er det første enhver treforedlingsindustri ber om. Det gjelder både primærskogbruket og generelt.

Er utviklingen innenfor skogbruket, med rød-grønn næringspolitikk, et godt eksempel på Arbeiderpartiets aktive næringspolitikk?

Else-May Botten (A) [10:26:19]: Jeg er veldig glad for at representanten tar opp det som handler om skognæringen, for jeg har hørt representanten Gundersen veldig mange ganger i denne salen være ganske tydelig på at han er opptatt av skognæringen. Da mener jeg at dette budsjettet er en glimrende mulighet til å vise at han faktisk står for det. Jeg mener at det vi har gjort når det gjelder å satse på bl.a. tømmerhavner, handler om infrastruktur og er et veldig viktig grep.

Vi legger også inn en stor satsing på veier, for man må jo flytte tømmeret fra skogen og dit det skal.

Men det som også er viktig i vår skogpakke, er det som handler om forskning og utvikling, som vi har lagt til rette for.

Gevinstbeskatningen, som regjeringen i sin plattform har lovet ikke å levere på, viser jo at man ikke står for det man sier – i hvert fall ikke i regjering.

Jørund Rytman (FrP) [10:27:34]: Det var et samlet storting som i juni 2013 vedtok Meld. St. 32 for 2012–2013 – Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte – hvor norsk deltagelse i Copernicus støttes og anbefales. Det er det fortsatt en samlet næringskomité som står bak, og trolig står i dag også et samlet storting bak dette.

Mitt spørsmål til representanten Botten gjelder Arbeiderpartiets til nærming til dette. Jeg har registrert i media og jeg ser at de i sitt alternative statsbudsjett har budsjettert 50 mill. kr til Copernicus. Men deltagelse i det europeiske romprogrammet Copernicus koster 167 mill. kr. Har Arbeiderpartiet fått en egen avtale med ESA, er det glemt noe, eller er det rett og slett enda en regnefeil?

Else-May Botten (A) [10:28:22]: Det er jo morsomt å høre dette fra regjeringen, som ikke satset noe på det, før de fikk trykk fra Venstre og Kristelig Folkeparti for å få dette inn. Svaret på det er rett og slett at i nysalderingen, som nå foreligger og skal vedtas før jul, er alle partier med på den satsingen. Det er fordi vi må være med for å bygge opp vår romfartsindustri. Vi er en viktig nasjon her – vi er ledende. Jeg vil også si at det å ha hånden på rattet med hensyn til det som går på miljø og klima, og å kunne hente inn den informasjonen som vi er opptatt av knyttet til dette, er veldig viktig. Det hjelper lite hvis satellitten er på over Frankrike, men ikke over nordområdene, som er viktig for oss. Vi er faktisk veldig stolt over at vi fortsetter og har fått ro med hensyn til Copernicus-satsingen. Det var utrolig viktig.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:29:27]: I budsjettinnstillingen fremmer Arbeiderpartiet en endret modell for nettolønnsordningen. Jeg antar at de 30 mill. kr som Arbeiderpartiet legger på bordet, er det som skal dekke statens andel med hensyn til Color Line eller med hensyn til NOR – Norsk Ordinært Skipsregister. Men jeg ønsker å se litt lenger fram enn bare til 2015, fordi nettolønnsordningen er veldig viktig for denne næringen. Derfor er jeg interessert i å vite hva de økonomiske konsekvensene for 2016 vil være for staten, rederier og organisasjoner, for at denne ordningen skal være både konkurransedyktig og bærekraftig.

Else-May Botten (A) [10:30:16]: Det er et veldig godt spørsmål. Jeg må begynne med å si at det er viktig for konkurransedyktigheten og konkurransekraften for sjøfolkene å ha nettolønnsordningen, og det at den er styrket, tror jeg er avgjørende viktig for å holde trykket oppe. Men vi er ikke ferdig der. Dette er en diskusjon som kommer til å foregå i vår, og som er ganske spennende med hensyn til innretning for nettolønnsordningen i framtiden.

Det er også sånn at sjømannsorganisasjonene nå har en utredning som handler om å finne handlingsrommet når det gjelder norsk sokkel og lønnsvilkårene framover der – som også kan være med på å bidra til å gi et større rom for det å løfte dem som framover skal være under ordningen.

Når det gjelder akkurat det som handler om Color Line, så har det at dette er viktig å få løftet, vært oppe mange ganger. Hvis man skal gjøre tiltak for å hindre utflagging der, må det skje nå. Det er for seint å behandle det i neste budsjettrunde – for de er på tur ut.

Geir Pollestad (Sp) [10:31:30]: I motsetning til de representantene fra Høyre som har vært oppe her i dag, oppfatter jeg dette som en debatt om statsbudsjettet for 2015 og ikke en evaluering av regjeringen Stoltenberg II, så mitt spørsmål peker framover.

Flertallet i komiteen har sagt at man ønsker økt norsk matproduksjon med grunnlag i norske ressurser. Det er altså et flertall i komiteen som står bak dette, alle utenom Høyre og Fremskrittspartiet. Det forutsetter en vilje til å bruke noen virkemidler. For Senterpartiet er det et viktig virkemiddel å utjevne inntektsforskjeller mellom bønder og andre grupper. Mitt spørsmål til Arbeiderpartiet er om de er enig i at det er et mål å utjevne – redusere – inntektsforskjellene mellom bønder og andre grupper.

Else-May Botten (A) [10:32:22]: Jeg blir likevel litt fristet til å gå tilbake i tid og si noe om hva vi – Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV – gjorde sammen da vi satt i regjering. Jeg mener at den fokuseringen vi hadde på bøndenes inntekter da, kom veldig tydelig fram i oppgjøret i 2013. Jeg tror helt sikkert at vi blir enige om å finne gode måter å utjevne forskjeller på, og å satse på at gode inntekter skal være viktig for bøndene også framover.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Gunnar Gundersen (H) [10:33:11]: Mediebildet er tydelig: Oljen har gitt oss en lang glansperiode, men dens drakraft vil neppe bli den samme igjen. Nå må Norge rustes for nye tider. Vi kan ikke lenger fortsette den særnorske kostnadsveksten løsrevet fra produktivitetsutvikling, som vi så under forrige regjering. Budsjettet som foreligger, er et taktskifte for konkurransekraft. Det må skapes før det fordeles. Derfor prioriteres samferdsel. Det er noe alle bedrifter rundt omkring i hele landet ber om. Derfor stimuleres eierskap. Godt, kompetent og profesjonelt eierskap er sentralt for verdiskaping. Det private, mangfoldige og lokalt baserte eierskap er bærebjelken for et innovativt og framtidsrettet næringsliv, og dermed for arbeidsplasser og velferd. Vi satser på kunnskap. Som statsministeren så treffende har sagt, er det vår framtidige olje. Vi har en forsknings- og innovasjonssatsning som er bedriftsrettet, og som var etterlyst under de rød-grønne, men aldri prioritert. Vi satser på BIA og SkatteFUNN, og gjennom budsjettforliket har vi også fått inn to såkornfond, som sammen med private vil generere 600 mill. kr i kapital. Etablererstipendordningen og miljøteknologiordningen løfter satsningen gjennom Innovasjon Norge. Her er det mange ting som næringslivet har etterlyst i mange år.

Regjeringen vil etablere et regelråd og har også trappet opp fokuset på forenkling. Konkurransepolitikk er viktig for effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det er viktig at Konkurransetilsynet er effektivt og uavhengig, og målet er at de skal være av de fremste i verden.

Den norske sjømatnæringen bidrar med mye mat til en voksende verdensbefolkning. Vi ønsker en forutsigbar, forsvarlig og bærekraftig vekst i en næring som har et enormt potensial, og som virkelig bidrar med arbeidsplasser langs hele kysten.

Landbruk er viktig for store deler av landet, og vi fortsetter fokuset på å gi rammebetingelser som stimulerer dem som vil satse og skape sin framtid i landbruket, til å gjøre det. Det er allerede flere tegn til at vi lykkes bedre enn den forrige regjeringen med dette.

Dette er et meget godt budsjett for konkurransekraft.

Vi har klart å prioritere det som skal til for å løfte verdiskaping. Jeg registrerer at de rød-grønne lever godt på våre prioriteringer og har mye penger å fordele. Næringsnøytralitet er et ord som gjentas i merknadene, og som har vært en gjenganger, både i foregående talers innlegg og i tidligere budsjettdebatter. Men dette budsjettet er langt fra næringsnøytralt. Det inneholder næringsrettede satsinger, som de rød-grønne aldri fant rom for, som – for å nevne noe – inflasjonsjustering av taket i nettolønnsordningen, en kraftig satsing på skogsbilveier og gjennom budsjettavtalen fjerning av avgift på biodiesel. Dette siste burde virkelig framkalle dårlig samvittighet hos de rød-grønne hvis man studerer historien.

Jeg vil poengtere det jeg i og for seg også tok opp i replikkordvekslingen: Sporene etter Arbeiderpartiet og de rød-grønnes aktive næringspolitikk bidrar ikke til veldig mye tillit. Jeg synes at når man snakker om en aktiv næringspolitikk, bør man også klargjøre hva man ikke vil satse på. Det ligger i den samme prioriteringen.

Det er en meget tydelig forskjell på denne regjeringen og den forrige. Vi har tro på det lokale eierskap. Vi har tro på at lokal kapital liker å investere lokalt, og at tilhørighet betyr noe, også når kapital skal investeres. Kall det gjerne at vi tror på «patriotkapital» som en viktig byggekloss for lokalt næringsliv. Der vil vi bort fra den aktive arbeiderpartidiskrimineringen av norsk privat og lokalt eierskap og troen på at staten eller utlendinger stiller opp om de lokale ikke er der. Det tror vi bare gjelder unntaksvis. Det er risiko å satse på unntakene.

Konkurransekraft blir tema framover. Det er jeg nokså sikker på. Vi står framfor noen nye utfordringer. Vi må være mer effektive. Vi må være smartere. Vi må være mer innovative enn våre konkurrenter. Det gjør vi gjennom å fornye, forbedre og forenkle.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Knut Storberget (A) [10:38:19]: Her hadde jeg ventet meg betydelig mer kraft i representanten Gundersens innlegg. Dette var lite konkret. Vi hører om at vi skal ruste Norge for en ny framtid. Det er vi nok enig i, men man skulle ikke ha drevet valgkamp lenge med representanten Gundersen og hans kollegaer i partiet Høyre tidligere, før de rød-grønne fikk det glatte lag, særlig når det gjelder satsing på de næringene som skal ta over når oljevirksomheten må trappes ned. Skognæringen er i så måte et godt eksempel.

Vi hører at representanten Gundersen er mer opptatt av å snakke om historien enn å snakke om hva man gjør framover. Dette ble foreslått fra regjeringens side når det gjelder skog: kutt på forskning og utvikling, kutt på stimuli til trebasert næring, vi ser en dårlig satsing på infrastruktur sammenliknet med alle de andre partiene i Stortinget, som ligger betydelig høyere.

Så det er nærliggende for meg å spørre: Hva er det som har gått galt?

Gunnar Gundersen (H) [10:39:19]: Jeg lurer på om representanten Storberget og jeg har lest samme budsjett, og om vi lytter til samme næring, for er det noe man møter ute, er det jo at det er en samferdselssatsing generelt som er det aller, aller viktigste. Og det er fokus på konkurransekraft. Det å ha rammebetingelser som er på linje med industrien i utlandet, er det aller viktigste her.

Regjeringen er veldig konkret. Vi satser enormt på forskning og utvikling. Det er ingen grunn til at ikke skognæringen og landbruket for øvrig skal melde seg på i den generelle konkurransen om forskningsmidler, men det satses også spesifikt på programmene rettet inn mot landbruk. Det satses på skogsbilveier, som vi har vært innom tidligere. Der har vi økt satsingen enormt. Det å få produktene fram til markedet er det aller viktigste for en industri som forvalter norsk råstoff, med norske kostnader, og som skal selge det på det internasjonale marked.

Knut Storberget (A) [10:40:26]: Jeg hadde forventet at representanten Gunnar Gundersen bidro til at vi nå fikk et framlegg fra regjeringa som løftet de postene som man nærmest har slaktet de rød-grønne for å ha hatt for dårlig satsing på tidligere. Forskning og utvikling når det gjelder jord og skog, er jo beviselig kuttet i regjeringas forslag. De postene som skal stimulere til mer bruk av tre, er kuttet.

Noe av det aller fremste i argumentasjonen fra Høyre i opposisjon var jo at vi måtte få til mer omsetning av skogeiendommer for å få større enheter. Det står endog i regjeringsplattformen at man ønsker å sette ned kapitalgevinsten på skog ved salg. Nå er det tydeligvis et flertall i Stortinget for dette. Arbeiderpartiet går for det, Kristelig Folkeparti går for det, likevel fremmer ikke regjeringa dette. Hva er grunnen til det?

Gunnar Gundersen (H) [10:41:20]: Det var egentlig to spørsmål. Igjen vil jeg henvise til konkurransekraft – det aller viktigste for en eksportrettet næring som stort sett baserer seg på norske kostnader. At vi fokuserer på den generelle konkurransekraften, etterlyste jeg i åtte år med rød-grønn regjering. Jeg gjorde det i valgkamper og er meget gjenkjennelig der.

Så er det dette med omsetning av skog. Det er ingenting som tilsier at regjeringsplattformen skulle innfris i løpet av et år. Og vi har Scheel-utvalget, som nå har kommet med sin rapport – etter at statsbudsjettet ble lagt fram. Jeg ser det som ganske naturlig at regjeringen har ventet med den type skattegrep til da, men jeg føler meg også ganske trygg på at man kommer til å oppfylle regjeringsplattformen, og den sier at kapitalbeskatningen skal ned ved salg av skogeiendommer.

Jeg er forundret over at man ikke gjorde noe med dette i løpet av åtte år. Det er ikke sånn at dette er et ukjent krav. Igjen vil jeg peke på at man her benytter en frihet som denne regjeringen har skapt.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:42:35]: Jeg har lyst til å fortsette der representanten Gundersen nå slapp når det gjelder gevinstbeskatning på skogeiendommer. Nei, det er ingenting som tilsier at hele regjeringsplattformen skulle vært gjennomført på ett år. Det skjønner de fleste av oss. Men når det er en så klar formulering i regjeringsplattformen om en skattesak, gjør det at noen setter seg på gjerdet som kanskje kunne ha solgt. Jeg er glad for at representanten er trygg på at regjeringen vil levere på dette, men jeg har likevel lyst til å utfordre representanten Gundersen når det gjelder forventningene – om når representanten Gundersen, representanten Hjemdal og representanten Storberget og andre representanter kan få lov til å stemme for en endring av gevinstbeskatningen på skogeiendom.

Gunnar Gundersen (H) [10:43:29]: Jeg vil først få rose Kristelig Folkeparti for det engasjementet de har for skog. Det tror jeg er veldig bra, og det viser seg på en rekke områder. Jeg tror at regjeringen klart ser at en sånn formulering i en regjeringsplattform gjør akkurat det som representanten Hjemdal er inne på – den får mange til å sitte og vente. Det er jeg helt sikker på at man ser i regjeringen, og jeg forventer sånn sett at det punktet i regjeringserklæringen finner sin avklaring ganske raskt. Mer kan ikke jeg si.

Geir Pollestad (Sp) [10:44:26]: Jeg ser at representanten Gundersen blomstrer når han får snakke om rød-grønn politikk, men han er ikke like offensiv når han må forsvare sitt eget partis politikk. Det forstår jeg godt, for når vi ser på Høyre og Fremskrittspartiets forslag, er det et kutt i Marint verdiskapingsprogram, et kutt i reiselivsnæringen, økte momsgrenser på netthandel som vil gå ut over butikker og norske netthandlere, et kutt i EUs romprogram, et kutt i selfangstnæringen – næringen ble faktisk bare strøket vekk – kutt i organisasjoner, kutt i landbruksforskning. Grensen for momsregistrering for bedrifter ble økt – det var sterke reaksjoner fra næringslivet på det. Når en kommer til skatt, som jo Høyre har vært høye og mørke på når det gjelder skog, står en nå her og peker på Scheel-utvalget. Det er særdeles lite relevant. Mitt spørsmål er: Når kan vi vente at Høyre faktisk kommer med grep når det gjelder å redusere beskatningen på salg av skogbrukseiendommer?

Gunnar Gundersen (H) [10:45:29]: Da vil jeg vise til det forrige svaret. Jeg tror ikke jeg kan utdype noe mer enn det. Men jeg reagerer på selve utgangspunktet for representanten Pollestads spørsmål. Jeg synes som sagt budsjettet er meget offensivt. Jeg mener det er et budsjett som beskriver og møter de utfordringene Norge møter. Vi har tro på litt andre virkemidler. Vi stimulerer en del virkemidler som de rød-grønne ignorerte, og så skifter vi over fra noen ting til andre. Det er jo en helt normal budsjettprosess. Vi kan jo ikke tro på akkurat de samme grepene som de rød-grønne. Men, som sagt, budsjettet er veldig offensivt med henblikk på konkurransekraft, på å satse på samferdsel, på å satse på forskning og utvikling, på å satse på det som betyr noe for vår framtidige konkurransekraft.

Karin Andersen (SV) [10:46:36]: Dette budsjettet er ikke offensivt på næringsutvikling, det er offensivt på forskjeller. Nå har OECD bekreftet at til og med med dagens forskjeller så mister vi 9 pst. av vår vekst per år, og regjeringens forslag øker forskjellene. Det betyr at det blir dårligere.

Jeg vil utfordre representanten Gundersen spesielt på skognæringen og spesielt på industrialisering. For det er behov for det i Norge. Vi kan ikke slå oss til ro med at det er greit at tømmerprisene er høye i Sverige, og at vi får solgt tømmeret vårt dit. Vi må ha noen andre ambisjoner enn det. Derfor har SV lagt inn et forslag som skal stemmes over om et par dager, og som skognæringen er dundrende enig i – vi har spurt dem. Vi har spurt alle skogeierorganisasjonene. Det gjelder avskrivningssatsene på saldoavskrivninger i industrien. Vi må få økt dem, slik at vi får til en økt industrialisering, kanskje spesielt på trebasert næring i Norge. Vil Høyre støtte et slikt forslag, som næringen er for?

Gunnar Gundersen (H) [10:47:39]: Igjen: Scheel-utvalget har kommet med sin utredning, og der er avskrivningssatser en del. Jeg regner med at det vil gå sin gang, den skal sendes ut på høring, og regjeringen vil se på det. Jeg kan ikke forskuttere noen grep mot helt spesielle investeringer. Det å stimulere til investeringer er veldig bra. Det kanskje kraftigste grepet som også kommer fra skognæringen, er at man bør være offensiv når det gjelder biodieselsatsing. Det er flere miljøer som nå vurderer å satse kraftig på biodiesel. Da de rød-grønne ila biodiesel avgift, stoppet jo hele den utviklingen. Her har regjeringen kommet med et helt konkret forslag som går nettopp på å utvikle ny industri innenfor dette segmentet i Norge.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Øyvind Korsberg (FrP) [10:48:58]: Norge består av mange viktige næringer, og en av de viktigste næringene er maritim næring. Den har stor betydning for nasjonal verdiskaping, og det er også en næring som har lange tradisjoner. Det er en næring som er lokalisert over hele landet, og har stor betydning i mange lokalsamfunn, noen steder mer enn andre. Men det er også en næring som er under en enormt sterk internasjonal konkurranse. Den norske flåten er en av verdens største – det er vel den femte største, målt i verdi. Den sysselsetter over 100 000 mennesker og skaper verdier for over 160 mrd. kr. Det sier seg selv at en slik næring må ha gode rammevilkår, i og med den sterke internasjonale konkurransen.

Nettolønnsordningen er et slikt virkemiddel. Den har ikke vært justert siden 2008, og det er derfor en glede å fastslå at for 2015 foreslår regjeringen en prisjustering av taket i forhold til forventet prisvekst i 2015. Åtte år med rød-grønn passivitet er borte. Vi gjør noen grep for å løfte denne næringen videre framover for å møte den sterke internasjonale konkurransen.

Det er utrolig viktig at rammevilkårene for norsk maritim kompetanse i forhold til andre land blir ivaretatt, og det gjør denne regjeringen. Det er også betryggende å vite at regjeringen i mars 2014 nedsatte et eget partssammensatt utvalg som gjennomgikk fartsområdebegrensninger for skip i norske farvann registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister. Utvalget vurderte også innretningen av nettolønnsordningen. Det utvalget leverte sin rapport til regjeringen i september, og det er naturlig at man ikke fra regjeringens side har tatt det inn i statsbudsjettet. Jeg vil vise til at regjeringen skal komme med en strategi til våren der man skal komme med gode tiltak.

Så registrerer jeg at enkelte av opposisjonspartiene ønsker en forskuttering av den helhetlige debatten ved å ta inn noen forslag og merknader i innstillingen i dag. Det velger jeg å se positivt på, og da bruker jeg bare som en begrunnelse at man er utålmodig etter å styrke konkurransevilkårene. Men det er også interessant at man satt i åtte år og gjorde ingenting med det.

En annen næring som går godt, er turistnæringen. Det er kommet fram tall de siste dagene som viser at det er en betydelig økning i antall turister som kommer til Norge. I og med at jeg kommer fra Nord-Norge, er det selvfølgelig ekstra gledelig at den største økningen er i nord, og det må jeg ærlig talt si at jeg skjønner veldig godt. Når man er hjemme og hører hvalen blåse ute i sundet og ser nordlyset på himmelen, er man jo privilegert. Jeg er glad for at det er mange turister som mener det samme, og at aktører i næringen har lyktes med å satse på et godt konsept i så måte.

Det blir ofte snakk om hvor mye regjeringen bidrar med midler til markedsføring av Norge som turistmål. Jeg vil bare minne om at næringen selv står for den største markedsføringen i den jobben som er gjort. I innstillingen viser vi her til to selskaper, Norwegian og Hurtigruten. Vi kunne ha vist til mange, mange flere selskaper som gjør en betydelig jobb for å markedsføre Norge som turistmål, og det synes jeg vi skal sette pris på alle sammen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) [10:54:17]: Eg la merke til at i innlegget var det eit tema som ikkje var nemnt i det heile, og eg trur eg forstår kvifor. Men eg har eit veldig enkelt spørsmål til representanten: Kva er Framstegspartiet sin landbrukspolitikk?

Øyvind Korsberg (FrP) [10:54:37]: Fremskrittspartiets landbrukspolitikk har vært debattert i denne salen mange ganger. Det som kanskje er mer interessant nå, er den landbrukspolitikken regjeringen fører, for Fremskrittspartiet er en del av regjeringen.

Da vil jeg vise til den debatten vi hadde i denne salen om jordbruksoppgjøret i vår. Der gikk det helt klart frem hva som er regjeringens landbrukspolitikk. Kort oppsummert går den ut på å styrke næringen, styrke dem som produserer mat, styrke dem som produserer korn, og å gjøre noen grep ved at man satser på større enheter.

Ingrid Heggø (A) [10:55:36]: Ei styrking av dei som produserer mat i landbruket – eg trudde alle produserte mat i landbruket, men det kan vi vel einast om. Men eg spør om igjen: Kva er landbrukspolitikken til Framstegspartiet?

Øyvind Korsberg (FrP) [10:55:52]: Landbrukspolitikken til Fremskrittspartiet – viss den er det mest interessante – finner man i partiprogrammet. Det som har vært vanlig i debatten etter at Fremskrittspartiet kom i regjering, er å diskutere den landbrukspolitikken som Fremskrittspartiet sammen med Høyre står for i forbindelse med at vi sitter i regjering. Den har vært debattert mange ganger, og om jeg fikk noen spørsmål, kunne jeg ønske at de var mer konkrete enn generelle. Men det vi ønsker, er å få en robust næring som står på egne ben, som produserer god og trygg mat. Der har regjeringen gjort en rekke grep bl.a. med å redusere byråkratiet, med å legge forholdene til rette for en økt matproduksjon og få større enheter.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:57:01]: Norge er en viktig sjøfartsnasjon, og representanten Korsberg har, og har lenge hatt, et stort engasjement når det gjelder nettolønnsordningen. Det har vi merket. Så viser representanten Korsberg i sitt innlegg til den prisjustering av nettolønnsordningen som skjer, som er meget bra. Han viste til at det til våren også kommer en strategi fra regjeringen på det maritime området.

Med utgangspunkt i representanten Korsbergs engasjement har jeg en utfordring med hensyn til det å være med og løfte nettolønnsordningen videre, og om representanten ser behovet for å lønnsjustere nettolønnsordningen, ikke bare prisjustere den, slik vi gjør i dag.

Øyvind Korsberg (FrP) [10:57:50]: Det tror jeg blir et spørsmål vi skal komme tilbake til når regjeringen legger fram sin strategi. Jeg har, som representanten Hjemdal sier, et sterkt engasjement og har nok mange personlige ønsker. Jeg tror jeg skal la det ligge i dag selv om det snart er jul. Men jeg ser det som aller viktigst at man gjør så mange grep for å styrke den maritime næringen at den kommer styrket ut konkurransemessig. Mitt engasjement, og det jeg har ment tidligere, tror jeg er et godt utgangspunkt.

Geir Pollestad (Sp) [10:58:47]: Det var interessant å høre på svaret om Fremskrittspartiets landbrukspolitikk. Der ble det også nevnt reduksjon av byråkrati. Jeg tror jeg oppfattet Ørsal Johansen tidligere i dag si at det var hundretusenvis av forskrifter der Mattilsynet var nevnt. Det synes jeg kanskje var et litt høyt tall.

Men når regjeringen skryter mye av sitt forenklingsarbeid, stiller jeg meg spørsmålet: Hva betyr dette for norske bønder? Og da spør jeg: Vil representanten Korsberg anslå, etter ett år i regjering, at norske bønder i snitt har spart mer eller mindre enn en halv time på Fremskrittspartiets forenklingstiltak? Da tenker jeg ikke per dag, jeg tenker ikke per uke, jeg tenker ikke per måned, men jeg tenker: Har de spart mer enn 30 minutter per år?

Øyvind Korsberg (FrP) [10:59:37]: Jeg tror det kanskje er litt tidlig å foreta en oppsummering av hvor mye tid hver enkelt bonde har spart, og hvor mye man har spart i kostnader. Til det har denne regjeringen, som representanten Pollestad sikkert vet, ikke sittet lenge nok. Men det viktigste med et forenklingsarbeid, uansett om det er innenfor bondenæringen eller andre næringer, er å sette i gang prosessen med å gjøre det enklere å være selvstendig næringsdrivende og rett og slett å være næringsdrivende. Det har denne regjeringen kommet godt i gang med. Vi har startet på et langt løp. Det er et stort byråkrati som kan reduseres, det er mange grep som kan gjøres innenfor forenkling, og denne regjeringen er i gang med det. Jeg anbefaler at representanten Pollestad tar den samme replikken til neste år. Da skal jeg kunne svare mer konkret, for da har vi sittet så lenge i regjering at man har hatt et helt virkeår.

Sverre Myrli hadde her overtatt presidentplassen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:00:54]: Copernicus-saka har vore ei veldig spesiell sak å følgje, og eg meiner ho er ganske illustrerande for korleis regjeringa tenkjer. Da regjeringa kom med den veldig oppsiktsvekkjande meldinga om at ein ønskjer å trekkje seg ut av dette programmet, så begynte spørsmåla å ramle inn: Kva er grunnen? Er det fordi ein er så ivrig etter næringsnøytralitet, at ein hoppa ut av dette? Er det fordi ein ikkje vil støtte prosjekt der hovudtyngda ligg i nord, at ein ikkje vil støtte dette? Er det rett og slett fordi ein er imot miljø, at ein ikkje vil støtte dette? Dette er jo ei næring som er avhengig av ein type data der Noreg er verdsleiande, der vi kjempar langt over vår eiga vektklasse. Evnar ikkje regjeringa å sjå gull når ein står rett framfor det?

Så mitt spørsmål, etter at samarbeidspartnarane har klart å redde denne avtalen, er: Kan denne næringa oppleve nye anslag frå regjeringa i tida som kjem?

Øyvind Korsberg (FrP) [11:01:55]: La meg benytte anledningen til å takke Kristelig Folkeparti og Venstre for konstruktive bidrag i de forhandlingene vi har hatt, der vi har fått inn Copernicus-programmet. Det er klart at Copernicus-programmet er et viktig program. Det man gjør ved å gå inn med disse midlene, er at man også er med på å ha styring på programmet, og det er en fordel å være med på.

Men det som kanskje er det viktigste å huske på i hele denne budsjettprosessen, er at under åtte år med en rød-grønn regjering så ble det altså ikke flyttet en eneste krone i budsjettforhandlingene; det var jo i realiteten ikke forhandlinger. Man hadde høringer – opp og ned i alle komiteer – men det ble altså ikke flyttet en eneste krone. Nå har vi gjenåpnet demokratiet med at man har reelle høringer, der det kommer gode innspill som blir lyttet til, og det blir også gjort endringer, og det er jeg stolt av.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:03:15]: En klok mann ga meg et råd i 2005, da jeg ble nominert til Stortinget. Rådet var: Sørg for neste generasjon! Det handler om å være den gode forvalter i dag og forvalte dagens verdier, og det handler om å skape verdier som neste generasjon kan ha nytte av.

Norge er en oljenasjon. Oljen er en av hovedgrunnene til vår velferdsvekst de siste 40 årene. En leverandørindustri i verdensklasse har hjulpet godt til med den enorme verdiskapingen. Vi har blitt rike av oljen, men også sårbare, og sårbarheten har blitt stadig tydeligere og større. Oljeprisen har falt med 40 pst. siden i sommer. Vi har også hatt et kraftig oljeprisfall i natt. Det preger hverdagen til folk i hele landet, og også norsk økonomi vil få kjenne et tydelig avtrykk av dette.

Derfor er det viktig at vi har flere ben å stå på, og det er derfor et vesentlig behov for å styrke de næringene som kan være et godt supplement og på sikt også et alternativ til oljen. I tillegg til å være en oljenasjon er vi godt posisjonert når det gjelder bioøkonomi. Biomasse kan gi oss mat og energi og i tillegg erstatte mange av de produktene vi i dag lager av olje. Blå og grønn biomasse kan danne grunnlaget for nye arbeidsplasser og ny verdiskaping i landet.

Med budsjettforliket tok vi viktige steg for økt tilrettelegging for bioøkonomien innenfor grønn sektor. Vi la til rette for en helhetlig verdikjede – fra planting av skog til bruk av tømmerstokken og til forskning og utvikling via miljøteknologiordningen – vi la til rette for et marked ved å heve innblandingskravet, og vi tok vekk veibruksavgiften for å stimulere til bærekraftig drivstoff.

I komitéinnstillingen ligger det viktige merknader fra flertallet om at det skal utarbeides en bioøkonomistrategi i 2015, sammen med næringen og organisasjonene. Det er mange med meg som ser fram til at regjeringen legger fram denne strategien.

Også andre næringer er blitt styrket gjennom budsjettet og budsjettforliket. Den maritime næringen, som skaper verdier for 160 mrd. kr og sysselsetter over 100 000, er blitt styrket. Ved budsjettforliket styrket vi Sjøfartsdirektoratet for å øke servicenivået i de norske registrene for å få flere skip med norsk flagg i hekken. Men også med prisjusteringen av nettolønnsordningen har vi lagt til rette for mer konkurransedyktige vilkår for den maritime næringen.

Reiselivsnæringen ble også styrket gjennom forliket. Styrking av markedsføringsmidlene vil gi økt markedsføring, slik at stadig flere får øynene opp for hvilket flott land vi har. Dette spleiselaget mellom det offentlige og næringen er viktig for Kristelig Folkeparti.

Det er det framtidige verdiskapende næringslivet som skal bære kostnadene for kommende generasjoner. Ja, vi må sørge for neste generasjon – det er generasjonsperspektivet som må ligge til grunn for våre avgjørelser i dag. Vi må makte å se lenger enn til dagens utfordringer og neste års bevilgninger. Derfor må vi satse på framtidens løsninger, gjennom økt oppmerksomhet, gjennom nytenkning, innovasjon og nyskaping. Derfor er jeg glad for at vi gjennom budsjettforliket fikk på plass en ytterligere styrking av forskning og utvikling, nyskaping og innovasjon. Vi styrket landbruksforskningen, marin forskning, FORNY2020, Siva og miljøteknologiordningen, og vi opprettet nye såkornfond. Dette er viktige grep for å fremme nye ideer for å finne morgendagens løsninger på dagens utfordringer. Det er slik vi i stortingssalen i dag kan sikre framtidens verdiskaping for neste generasjons velferd.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) [11:08:04]: Ein byggjestein i fiskeripolitikken vår er deltakarlova, med nasjonalitetskrav og aktivitetskrav, sagt på ein annan måte: aktive fiskarar på norske båtar.

Kan fiskarane og veljarane stola på at Kristeleg Folkeparti skal slå ring om deltakarlova òg i framtida?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:08:29]: Takk for spørsmålet.

Som vi sier i vår merknad når det gjelder Fiskeridepartementet: Vi «ønsker å styrke lønnsomheten i fiskerinæringen, og sikre en fiskerinæring med forankring i distriktene». Dette viste vi konkret ved at vi i vårt alternative budsjett lønnsjusterte fiskerfradraget og styrket føringstilskuddet.

Når det gjelder deltakerloven, har vi programfestet at den skal videreføres. Men så er det slik at Tveterås-utvalget kommer med sin innstilling neste uke. Jeg tror det vil være naturlig å ta hensyn til de innspillene som kommer der. Jeg har også en forventning om at et av de partiene som satte ned dette utvalget, vil ta hensyn til de anbefalingene som kommer, og ikke bare trekke bastante slutninger før vi tirsdag vet konklusjonene.

Knut Storberget (A) [11:09:38]: Jeg kan jo bruke noe av replikken til også å gi litt honnør. Det vil jeg gjerne gjøre overfor representanten fra Kristelig Folkeparti, særlig knyttet til bioøkonomisk tenking. Det syns jeg er veldig bra, og jeg gleder meg over at Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti særlig når det gjelder utviklingen av skogen, står sammen om mange av de viktige forslagene, særlig i en tid da vi ser at regjeringspartiene svikter. Slik sett er det gledelig at man ønsker både å satse på infrastrukturtiltak i større grad enn det regjeringen gjør, og å ta skattemessige grep.

Vi har en flertallsmerknad om dette med bioøkonomistrategi, som er usedvanlig viktig. Det ligger også inne et forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet om at man skal vedta å be regjeringen legge fram en slik strategi. Vil Kristelig Folkeparti i løpet av dagen vurdere å kunne stemme for dette forslaget?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:10:38]: Takk for spørsmålet og takk for gode ord. Det er alltid godt å høre at man opplever at det arbeidet man gjør, blir satt pris på.

Når det gjelder det konkrete forslaget, er det altså en merknad – som jeg viste til i mitt innlegg – om at et flertall ønsker en bioøkonomistrategi, som regjeringen skal utarbeide i samarbeid med næringslivet og organisasjoner. Som representanten Storberget vet, har vi en mindretallsregjering. Jeg tror at en mindretallsregjering lytter til et flertall i Stortinget, og da holder det med en merknad for å få denne strategien utarbeidet av regjeringen, i samarbeid med organisasjoner og næringslivet.

Ove Bernt Trellevik (H) [11:11:32]: Regjeringa har ambisiøse mål for å styrkja norsk konkurransekraft og har fått god draghjelp av Kristeleg Folkeparti i budsjettet til det. Det er fleire som har peikt på at bioøkonomien kan gje nye og store vekstmoglegheiter for utvikling av gode, nye næringsaktivitetar i Noreg. Regjeringa arbeider aktivt med denne problemstillinga, og i årets budsjett ligg det inne ein auke til den marine biostrategien på 1 mill. kr, og me er no oppe i eit årleg forbruk på dette på 5 mill. kr i forbindelse med den marine bioøkonomistrategien. Dette har me fått til med å omprioritera innanfor m.a. Marint verdiskapingsprogram.

Mitt spørsmål er: Representanten er oppteken av den grøne bioøkonomien, som ho har teke til orde for, som òg sikkert har store moglegheiter, men kan Kristeleg Folkeparti støtta at ein på ein måte omprioriterer innanfor landbruket sine ressursar og midlar for å kunna starta opp og bruka meir pengar på bioøkonomistrategi?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:12:36]: Tusen takk for spørsmålet. Ja, Kristelig Folkeparti er opptatt av at vi øker konkurransekraften. Kristelig Folkeparti er opptatt av at det i en bioøkonomistrategi må bli lagt vekt på både grønn og blå biomasse. Derfor er denne merknaden også satt innenfor både Landbruksdepartements og Nærings- og fiskeridepartementets budsjettområde for nettopp å markedsføre det.

Jeg tror at 2015 blir et veldig viktig år når det gjelder blå biomasse. Fra tirsdag av, når vi får Tveterås-utvalget, så skal denne komiteen, regjeringen og hele denne næringen jobbe mye innenfor blå sektor. Jeg er sikker på at når vi nå får gått gjennom den sektoren, finnes det også midler der. Forskning og utvikling er viktig for regjeringen, så nye midler finner vi til å få til en god bioøkonomistrategi.

Geir Pollestad (Sp) [11:13:42]: Jeg vil også starte med å gi ros til Kristelig Folkeparti for den innsatsen de gjorde med å reversere mange kutt i statsbudsjettet – forslag som vi støtter Kristelig Folkeparti på.

Men på ett punkt – et lite punkt – undret det meg noe. Vi har en selfangstnæring i Norge som har vært under sterkt internasjonalt press. Den har fått 12 mill. kr årlig. Det har sittet fire partier og forhandlet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Alle fire partiene er for at vi skal ha en selfangstnæring i Norge. Allikevel ble konklusjonen at tilskuddet kuttes ut, og sannsynligvis betyr det slutten for selfangstnæringen.

Da er mitt spørsmål: Er dette kun økonomisk begrunnet, eller var det i debatten om dette oppe spørsmål om press fra Brussel og hva som ville tjene Norges posisjon i Brussel?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:14:45]: Takk for spørsmålet.

Som representanten Pollestad vet, har vi i vårt alternative budsjett, som Senterpartiet, at vi ønsker å opprettholde tilskuddet til selfangst på 12 mill. kr, fordi vi mener det er viktig å sikre en balanse i økosystemet og en bærekraftig forvaltning av våre marine ressurser. Det er vårt utgangspunkt, og derfor sloss vi også for dette i forhandlingene med regjeringen. Men vi lyktes ikke.

Jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at jeg i alle fall ikke har hørt at trusler fra Brussel var argumenter for hvorfor vi ikke lyktes, men at det rett og slett var økonomi. Ja, det er 12 mill. kr. – det er lite penger i det store bildet, men det er 12 mill. kr – og dem fikk vi ikke på plass.

Men dette er viktig i en helhetlig økologisk utnyttelse av havressursene, så vi får se om vi må komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.

Karin Andersen (SV) [11:15:51]: Jeg hører at representanten for Kristelig Folkeparti sier de stoler på at regjeringen lytter til flertallsmerknader på Stortinget. Jeg må nok si at etter diverse saker på dette området, både med ostetoll og asylbarn, så burde man kanskje forstå at man må være tydeligere enn som så for å få til de satsingene man skal ha. Jeg skjønner at det er tungarbe’, som vi sier i Hedmark, den jobben som Kristelig Folkeparti og Venstre har tatt på seg.

Nå ble representanten utfordret her i stad på skognæringen, som opplever store kutt på forskning på bruk av tre. Det er bekymringsfullt. Men det er også utrolig viktig at man greier å holde oppe tilliten til norsk matproduksjon. Et av de store debattemaene nå er antibiotikaresistente bakterier i kyllingproduksjon. SV mener vi må sette en tidsfrist for når dette skal være fritt og vil fremme forslag om det i dag.

Kan Kristelig Folkeparti tenke seg å støtte det forslaget?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:16:57]: Til spørsmålet: Ja, jeg tror nok representanten kanskje har mer erfaring de siste åtte årene med hva som er tungarbeid, enn undertegnede har. Erfaringen undertegnede har fra de åtte årene, er at alle tanker og forslag som representanten kom med, ikke engang ble vurdert, for de var så lette at de ikke fikk noen tilslutning.

Når det gjelder antibiotika og matproduksjon, er det et viktig område. Så er spørsmålet om vi gjør rett ved å vedta en tidsfrist nå når det gjelder å vite hva vi skal ha på plass. Det er ikke alltid at en tidsfrist er det viktigste, det er å få handling, slik at vi får trygghet for oss forbrukere, at vi ikke blir syke eller smittet, og at vi heller ikke har dyr som lider.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Pål Farstad (V) [11:18:08]: I takt med lavere produksjon på den norske sokkelen og lavere oljepriser vet vi at den norske økonomien er nødt til å gjennomgå en omstillingsprosess. Spørsmålet er bare hvor raskt denne prosessen kan komme i gang, slik at vi kan unngå en langvarig nedtur.

En vellykket omstillingsprosess som gjør oss mindre avhengig av oljesektoren, og som gir tilgang til kvalifisert arbeidskraft i andre sektorer, kan bidra til å løfte viktig norsk eksportindustri som fiskeri og havbruk og også reiselivsnæringen. Dette er næringer som kommer til å spille en avgjørende rolle for verdiskapingen i framtidens Norge.

Venstre mener at det er behov for målrettede tiltak for å lykkes med denne grønne omstillingen. Det gjelder bl.a. bruk av det offentlige virkemiddelapparatet, økt tilgang på kapital, forenkling for næringslivet og en satsing på forskning og innovasjon. I Venstres alternative budsjett tok vi derfor til orde for en ny næringspolitikk som legger forholdene til rette for gründere og et mangfold av verdiskapende bedrifter i hele landet. Vi ønsker å slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Vi vil satse på gründere og entreprenører.

Venstre er opptatt av å styrke forskningen i næringslivet og å styrke samarbeidet mellom forskningsmiljø og næringsliv. Ikke minst gjelder det de regionale forskningsmiljøene som er tett på næringslivet i sin region. I Venstres alternative budsjett foreslår vi å styrke den næringsrettede forskningen med 75 mill. kr, i tillegg til satsing på spesifikke program som totalt gir 244,4 mill. kr.

Det er derfor positivt at budsjettavtalen bidro til økte bevilgninger til marin forskning, Havforskningsinstituttets bestandsforskning, landbruksforskning, Brukerstyrt innovasjonsarena og ikke minst en styrking av FORNY2020. Alt dette er viktig, men jeg velger å trekke fram vårt gjennomslag for mer penger til Havforskningsinstituttet spesielt. 10 mill. kr ekstra til bestandsforskning, til ressursforskning, er mindre enn det burde vært, men et steg i rett retning. I vårt eget budsjett hadde vi lagt inn 20 mill. kr ekstra til bestandsforskning.

Norsk fiskerinæring og det norske samfunn går glipp av en betydelig verdiskaping som følge av at vi ikke vet nok om viktige fiskebestander som sild og makrell, i tillegg til en del andre fiskeslag. Det er ikke bare flåtesiden – fiskersiden – som har glede av det. Det gjelder like mye fiskekjøperne på land og de ringvirkningene fiskeriene har for leverandørindustri og samfunnet for øvrig langs kysten, om det er på Sørlandet, på Møre eller i Vesterålen.

Venstre har som ambisjon at 17 pst. av matproduksjonen og matforbruket i 2020 skal være økologisk. I den forbindelse foreslo vi i vårt alternative budsjett ekstra skattefradrag for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon, i tillegg til å fjerne momsen på økologiske matvarer. Vårt engasjement for økologi i landbruket kommer også til uttrykk ved at vi hegner om Bioforsks miljø for økologisk forskning på Tingvoll. Vi vil meget sterkt understreke behovet for å bygge opp under økologimiljøet på Tingvoll, og det er vi tydelige på i en merknad i saken.

I tillegg til at vi er opptatt av Tingvoll, er vi også opptatt av at de forskningsmiljøene som er bygd opp i distriktene innenfor Bioforsk, slik som bl.a. Tjøtta på Helgeland, får en sentral plass i framtidig landbruksforskning. Regjeringen har besluttet å slå sammen Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og Norsk institutt for skog og landskap fra 1. juli 2015. Venstre mener at det kan være fornuftig med en slik sammenslåing, men vi aksepterer ikke at det skal gå ut over livskraftige og framtredende forskningsmiljøer i distriktene. Det vil vi passe på.

Til slutt noen ord om en svært viktig sak for Venstre: I budsjettforliket fikk Venstre gjennomslag for å etablere flere såkornfond i 2015. Det er viktig for å sikre selskaper kapital i tidlig fase. Vi fikk gjennomslag for nøyaktig de beløp og forslag som vi i Venstre hadde i vårt alternative statsbudsjett. Vi legger derfor til grunn at budsjettforliket innebærer det samme som Venstres alternative budsjett, nemlig et nytt nasjonalt såkornfond med en totalramme på 400 mill. kr, og et nytt pre-såkornfond med en totalramme på 200 mill. kr som tilfører kapital i en enda tidligere fase enn vanlige såkornfond.

Før et pre-såkornfond kan etableres, må det nødvendigvis gjøres enkelte avklaringer. Vi legger derfor til grunn at regjeringen kommer tilbake med disse avklaringene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015. Vi viser i så måte til Venstres forslag nr. 14, som skal være omdelt i salen, og som jeg håper får Stortingets støtte. Jeg tar med dette opp det forslaget.

Presidenten: Representanten Pål Farstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Knut Storberget (A) [11:23:31]: Venstre har en lang og stolt historie som del av, men også som talspersoner for, frivilligheten i Norge. Frivilligheten i Norge fikk virkelig et skudd for baugen fra regjeringens side under framleggelse av dette budsjettet. Noe er forsøkt rettet opp gjennom forliket, og det er bra.

Når det gjelder de organisasjonene som samarbeider inn i landbruksnæringen, blir de utsatt for kutt. De kunne ikke fortsette den samarbeidsavtalen som ble inngått med Landbruksdepartementet. Derfor fremmer medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet et forslag i dag om at man skal videreføre disse samarbeidsavtalene, som er svært viktige. Jeg ble veldig glad da jeg hørte parlamentarisk leder i Venstre i spontanspørretimen beskrive regjeringens politikk på dette området som nærmest å spenne bein under frivillige organisasjoner, og helt unødvendig politikk. Det er derfor, med en viss undring, jeg ser at Venstre ikke er inne i dette forslaget. Hva er grunnen til det?

Pål Farstad (V) [11:24:39]: Takk for gode ord om Venstres gode tradisjoner på dette området. Jeg vil peke på at vi klarte å reversere kuttene i budsjettavtalen med Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i tillegg til at vi prisjusterte ordningen til totalt 5,5 mill. kr. Det gjør vi fordi vi mener at de frivillige organisasjonene er veldig viktige, og at dette er noe Venstre ønsker å bygge opp under.

Ove Bernt Trellevik (H) [11:25:27]: Budsjettet i år er eit godt budsjett, og Venstre har bidrege veldig godt til det. Det inneheld veldig mange gode satsingsområde både på marin forsking, på meir berekraftig havbruksproduksjon og på å styrkja bestandsforskinga, og det er mykje satsing på innovasjon og entreprenørskap. Berre satsinga på miljøteknologiordninga er over det dobbelte av det som vart levert i det siste statsbudsjettet til Stoltenberg II-regjeringa.

Mykje av denne gode satsinga som me har i statsbudsjett i år, er heimla i regjeringsplattforma. Me høyrer òg i dag at det er mange frå opposisjonen som ser at det er fleire gode ting her i statsbudsjettet som dei har sakna. Ser Venstre fleire ting i regjeringsplattforma som dei vil dra fram og kjempa for ved neste korsveg?

Pål Farstad (V) [11:26:27]: Det er klart at den avtalen som ble framforhandlet i fjor mellom de fire partiene, er viktig for Venstre. Vi ser også at Høyre og Fremskrittspartiet, regjeringspartiene, har mye bra politikk på forskningsområdet og på en del andre områder knyttet til både marin sektor og øvrige sektorer. Så vi vil selvfølgelig være åpen for gode forslag som blir lagt fram.

Men det jeg vil understreke meget sterkt, er håpet om å få med regjeringspartiene på en enda større satsing innen marin sektor. Det er i alle fall en hjertesak for meg.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:27:32]: Jeg vil først få si takk til Venstre for et konstruktivt og godt samarbeid i budsjettarbeidet. Det kom mye bra fra Venstre som vi i regjeringspartiene satte stor pris på.

Men det er en ting som forundrer meg litt, og det er en merknad i innstillingen:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre ber om at regjeringen foretar en ny gjennomgang av støttefordelingen og påser at organisasjoner som for eksempel NOAH kan gis støtte.»

Spørsmålet mitt blir: Venstre – og jeg tror samtlige andre partier – er for at vi skal ha et godt og sterkt landbruk i Norge, at vi skal utvikle landbruket, så hvordan rimer det med å støtte NOAH, som faktisk er en organisasjon som vil legge ned norsk landbruk?

Pål Farstad (V) [11:28:27]: Alle organisasjoner må komme til orde. Alle organisasjoner må få lov til å gi uttrykk for det de mener, om det er om landbrukspolitikk eller om annen politikk. Vi har ingen problemer med å høre på hva NOAH har å si, slik som med andre organisasjoner. Jeg føler ikke at det at vi hører på dem, at vi er lydhøre for argumenter som ikke er A4 i samfunnet, tilsier at vi vil bidra til å undergrave landbruket.

Geir Pollestad (Sp) [11:29:25]: Jeg registrerer at både Venstre og Kristelig Folkeparti veksler litt mellom å henvise til hva de har fått til i avtalen og hva som står i deres alternative budsjetter, etter hva som passer best. Men jeg skal gi Venstre samme ros som jeg ga Kristelig Folkeparti for det en har fått til – selvsagt skulle det vært mer.

I Venstres alternative budsjett er det en post som er ganske oppsiktsvekkende, og det går på nettolønnsordningen. Vi vet at den maritime næringen er svært viktig for Norge – for arbeidsplasser og for verdiskaping – og jeg tror få tviler på at det er en sammenheng mellom at vi har hatt og har norske sjøfolk, og at vi har en sterk maritim sektor. I Venstres alternative budsjett er det dette punktet som dekker mange av satsingene, og her ligger det et kutt på 1,5 mrd. kr. Hva er Venstres begrunnelse for det, og hvordan vil et slikt kutt bidra til å styrke norsk maritim næring?

Pål Farstad (V) [11:30:26]: Jeg takker representanten Pollestad for spørsmålet. Det var ikke helt uventet at dette kunne bli et spørsmål i salen i dag. Nettolønnsordningen har vi valgt ikke å gå for, fordi vi ut fra en totalvurdering mener at rederiene er i stand til å tåle den skattleggingen, uten nettolønnsordningen. Det er etter en totalvurdering i Venstre.

Så vil jeg understreke at vi bidrar til å styrke den maritime næringen som det partiet som ønsker å styrke fagskolen – vi har en egen post på det i programmet. I tillegg har vi en del knyttet til internasjonalt arbeid for å bedre HMS for alle som er innenfor maritim næring, for all skipsfart. Så vi har noe på maritim som vi føler at vi kan være stolte av.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:31:33]: Når ein les merknadene til budsjettet frå Venstre og Kristeleg Folkeparti, må ein lure på om dei er meir opptatt av å ha hendene på rattet enn av at båten går i riktig retning. Her har ein altså vore garantist for eit budsjett der den store hovudsatsinga er lettar i formuesskatten for dei aller rikaste, og der næringsnøytralitet er den gjennomgripande satsinga frå regjeringa. Så kan ein lese av Venstre sine merknader at ein er imot næringsnøytralitet, ein har fleire næringsretta satsingar i sitt budsjett. Så spørsmålet mitt til representanten Farstad er veldig enkelt: Kva for næringsretta kutt som regjeringa har kome med i budsjettet sitt, er det Venstre er minst fornøgd med?

Pål Farstad (V) [11:32:39]: Det som går på kuttet i reiseliv, som vi bare klarte å halvere reverseringen av, er vi ikke spesielt godt fornøyd med. Men det er et minimumsbeløp som er til å leve med, og så får vi jobbe videre ut fra det. Vi har også en post på Marint verdiskapingsprogram som vi gjerne hadde sett annerledes. Men totalbildet, med økning i forskningssatsingen bl.a. og på en del andre punkter, gjør at dette er et budsjett som vi står godt i.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:33:36]: Allereie på 1980-talet åtvara SV her på Stortinget mot ein økonomi der petroleumsbaserte næringar dominerer for mykje av statens inntekter. Vi meinte dette på sikt vil skade norsk økonomi og gjere Noreg meir sårbar og mindre framtidsretta. Dessverre fekk vi rett. I dag, 30 år etter, utgjer petroleumsrelaterte næringar om lag 70 pst. av norsk eksport. Ingen av våre naboland eller land vi liker å samanlikne oss med, er i nærleiken av eit like einsidig eksportbilde. I verken Danmark, Sverige, Tyskland, USA eller Storbritannia utgjer noka enkeltnæring meir enn 20 pst. av eksportinntektene. Vi er ikkje like ille som Kuwait, som har over 90 pst. av inntektene sine knytte til petroleum, men vi er faktisk på same nivået som Dei sameinte arabiske emirata, der 67 pst. av eksportinntektene kjem frå petroleumsrelaterte næringar.

Da er det tragikomisk at først no, 30 år for seint, begynner høgresida å snakke om at norsk økonomi må omstillast. Grunnen til det er veldig enkel: Det er marknaden. Oljenæringa har gjeve mange og store norske bedrifter, mange arbeidsplassar, veldig gode inntekter og lønningar. Men no er festen over. Oljeprisen stuper, utvinning av andre energiformer har blitt rimelegare. Det blir magrare framover, mange har allereie mista jobben, og fleire blir det kanskje. Det er ikkje lenger eit alternativ ikkje å omstille seg. Noreg og norske bedrifter må omstille seg eller gå dukken.

Mens regjeringa snakkar om at Noreg må sjukmeldast og omstillast, er det ingenting i årets budsjett som ber bod om at ein evnar å gjere noko med eiga sjukmelding. Det blir med frasar som at vi må ruste Noreg for framtida, vi må ha fleire bein å stå på, som om vi skulle ut i ein krig utan ein plan og utan våpen.

I SVs forslag til budsjett har vi ei offensiv omstilling av norsk økonomi. Vi ønskjer å utjamne forskjellen mellom offshore og onshore ved å auke oljeskatten. Vi ønskjer å normalisere dei gode avskrivingsordningane som offshore i dag har. Vi senkar, som einaste parti på Stortinget, selskapsskatten. Vi foreslår større næringsretta satsingar innanfor fornybar teknologi, marine næringar, skogbruk, regional utvikling og miljøteknologi. Ei spesiell satsing har vi løfta på grøne pilotprosjekt gjennom etablering av Pilotinvest for oppskalering av spennande teknologiar. Og ei spesiell satsing har vi i Nord-Noreg, som er ein spesielt spennande region, men som er spesielt kapitalfattig. Vi er redde for at utviklinga i Nord-Noreg ikkje vil gå på premissane til nordlendingane sjølve, men på andre aktørars premissar.

Regjeringa har ein svært stor iver etter å næringsnøytralisere Noreg. I ei tid da oljeprisen går ned og den norske krona blir svekt, er det plutseleg opning for andre næringar og satsingar – spesielt innanfor reiseliv, der vi veit det er store utfordringar med å skaffe kapital, har vi ei enorm moglegheit no. Det betyr at det er billigare for utlendingar å kome til Noreg og oppleve Noreg. Men i ei sånn tid trekkjer regjeringa ut satsinga. I ei tid da enten dei marine næringane står på terskelen til å bli eit norsk industrieventyr eller Noreg gravlegg seg sjølv som ein rein råvareleverandør, trekkjer regjeringa ut satsinga på Marint verdiskapingsprogram. Lista kunne fortsett.

Eg må innrømme at eg fattar ikkje kva som er regjeringas næringspolitikk. Eg klarer berre å sjå ein eigarpolitikk og ein petroleumspolitikk. Eg klarer ikkje å sjå konturane av korleis dette vil ende, og kva type næringspolitikk dette skal vere for heile landet. Eg håper at vi gjennom Stortingets debattar klarer å få regjeringa på eit meir interessant spor for Noreg. Eg vil berre seie at det som har vore Noregs suksess på næringsfeltet, har vore å insistere på å liggje i front på miljøfeltet. Det var det som redda norsk industri på 1980-talet. Det er det som kjem til å redde norsk oppdrettsnæring, og eg trur det er det som også er framtida for norsk næringsliv.

Eg tar opp SVs forslag nr. 16.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp det forslaget han viste til.

Det blir replikkordskifte.

Knut Storberget (A) [11:38:56]: Som vi tidligere har vært inne på i replikkordskifter, er frivilligheten en viktig del i hele Norge, også på næringsfeltet, men nå opplever man en betydelig nedprioritering fra regjeringas side til tross for at man har andre formuleringer i sine plattformer og programmer.

Det ligger et forslag på bordet i Stortinget i dag om å videreføre samarbeidsavtaler med organisasjonene under Landbruksdepartementet. Det er støttet av Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Paradoksalt nok er det Venstre som er på vippen når det gjelder det forslaget, om SV støtter det og vil ha en mulighet til å kunne berge samarbeidsavtalene – Venstre som vel har gått høyest på banen for å forsvare frivilligheten og disse samarbeidsavtalene.

Så mitt spørsmål er: Vil SV støtte dette forslaget?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:39:55]: Vi har registrert forslaget, og vi synest det er veldig interessant. Vi vil kome tilbake til korleis vi vil stemme, men det er openbert at dette er eit forslag som er etter vår politikk. Eg trur frivilligheit generelt er ein veldig undervurdert verdiskapingsfaktor i Noreg, kanskje spesielt for høgreregjeringa. Det er veldig vanskeleg å dokumentere BNP-effekten av frivilligheit. Vi veit betydinga av det, men vi klarer ikkje å dokumentere dei direkte effektane på same måte som lønt arbeid. Eg meiner at frivilligheit er ein veldig sentral del av landbruket, men òg andre næringar, som det er viktig å vidareføre gjennom sentrale avtalar.

Frank Bakke-Jensen (H) [11:41:00]: Det var et interessant innlegg fra representanten Fylkesnes. SV så lys og løsninger for nasjonen på 1980-tallet, siden har det bare gått feil vei. Jeg har aldri hørt en sånn krystallklar dødsdom over eget partis innsats gjennom åtte år i regjering. Det var veldig interessant. Det er i alle fall til trøst for både parlamentet og nasjonen at SV har fått inn noen politikere som nå ser løsninger.

Representanten Fylkesnes er veldig glad i å ta fram egen landsdel og næringslivet i egen landsdel. Det er jeg også. Næringslivet består av veldig mange små og mellomstore privateide bedrifter. Det er ikke privat eierskap, og det er heller ikke styrken gjennom familieeide bedrifter jeg gjenkjenner som en rød tråd i SVs næringspolitikk, verken når jeg leser programmet, eller når jeg hører representanten. Så mitt spørsmål er: Kan representanten vise meg hvor i SVs program det familieeide næringslivet løftes?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:42:11]: Her var det veldig mange påstandar, eg får sjå om eg klarer å ta nokre av dei ned.

For det første: Dersom ein googlar åtte år i regjering, får ein flest treff på Høgre-representantar – etter at dei kom i regjering. Etter åtte år i regjering fekk vi på plass etablering av mange såkornfond, vi fekk etablert regional utvikling, vi satsa på ei marin verdiskaping, vi fekk løfta satsinga på reiseliv, som peiker i retning av ein annan type næringsstruktur i Noreg enn den petrobaserte. Eg nemner spesielt desse fordi det er akkurat i dei ein har kutta frå regjeringas side. Ein har rett og slett gått målretta til verks for å kutte i nokre av dei mest interessante kandidatane for framtidas næringar.

Så til det siste spørsmålet: Vi har eit omfattande program der bl.a. dette er omtalt, som eg oppfordrar representanten til å lese før han spør.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:43:23]: Sosialistisk Venstreparti sier at treforedling er en viktig næring for Norge, og at de vil satse på den. I den forbindelse er vei og veibruk viktig. SV vil gi tilpasninger for vogntog opp til 60 tonn, bl.a. for tømmertransporten, og det skal de faktisk ha ros for. Disse vogntogene må ha en vei å kjøre på. Jeg går derfor ut fra at SV òg vil satse stort på veiutbygging i tida framover. Men SV vil også øke drivstoffavgiften betydelig, og dette svekker skognæringens konkurransekraft.

Hvordan kan en svekkelse av konkurransekraften være en satsing på næringen?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:44:05]: Den kanskje viktigaste svekkinga av jordbrukets moglegheit til å sjå framover er dei store kutta som regjeringa har gjennomført i dette budsjettet, og som er ei målretta svekking av bl.a. forsking og utvikling på området. Eg trur at framtida til skogbruk og den fantastiske naturressursen som det representerer i store delar av landet, heile bioøkonomien, handlar om å satse på teknologi og teknologiutvikling. Vi veit at viss ein berre ser litt utanfor Noregs grenser, på f.eks. Storbritannia, Tyskland og USA, så er store, nasjonale program starta for å reindustrialisere næringar som ein trudde globaliseringa hadde stole. I staden for at ein skipar ut naturressursar som skogen, kan ein vidareforedle det i landet, men då må ein vere villig til å satse på teknologi og pilotinvestering. Blant anna vil eitt av forslaga som vi har fremja i dette budsjettet, om Pilotinvest, særleg rette seg mot skogbruk.

Geir Pollestad (Sp) [11:45:22]: En viktig del av det vi skal leve av i framtiden, tror jeg vi finner i skogen. Det er viktig for verdiskapingen i Norge. Det er en viktig del av miljøpolitikken. Det forutsetter en vilje til tiltak for å utnytte ressursene i skogen, bl.a. bygging av skogsbilveier. Kan representanten si litt om SVs holdning til det, som jeg oppfatter er en nødvendig betingelse for å bruke skogen?

Det går på skogplanting. Ønsker SV også skogplanting, eller er SV enig med regjeringen i at vi skal plante litt skog, og at en så etter tre år skal evaluere hvorvidt skogen binder CO₂ eller ikke? Eller er SVs skogpolitikk i hovedsak en vernepolitikk?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:46:19]: Eg trur det er veldig viktig at vi har ein fin balanse mellom vern og bruk. I Senterpartiet og SV er det forskjellige oppfatningar om kva ein skal leggje vekt på. For SV sin del er skogen ein naturressurs som skal haustast, og som skal utnyttast, og der vi ser store, spennande potensial. Alt som ein kan bruke olja til, kan ein faktisk bruke skogen til. Eg meiner at dette er eit uutnytta område for Noreg generelt, og går gjerne saman med Senterpartiet om å fremje forslag om nasjonale strategiar for heile bioøkonomien.

Når det gjeld skogsbilvegar, er det, så vidt eg veit, like mykje skogsbilvegar i Noreg som det er vanlege vegar. Det er eit omfattande nett. Det å ha gode vegar inn i skogen for å hente trevirke er ein føresetnad for å kunne hauste av dette. På det området har ikkje SV eit ja-svar eller eit nei-svar. Vi er pragmatisk orienterte. Vi ser sak for sak. Det er ikkje slik at vi legg oss berre på vernelinja eller berre på bruklinja.

Øyvind Korsberg (FrP) [11:47:41]: Representanten Fylkesnes holdt et meget godt, eller i hvert fall interessant, innlegg, der han tar et brutalt oppgjør med SVs innsats i regjering. Det synes jeg er interessant.

Petroleumsnæringen er den næringen han ønsker å ta et oppgjør med, og det er jo litt interessant siden vi begge kommer fra Nord-Norge og viser til den aktiviteten som har vært på Snøhvit. Det har altså gitt inntekter på om lag 100 mrd. kr, Hammerfest kommune har fått skatteinntekter på 1,3 mrd. kr, nordnorsk leverandørindustri har hatt leveranser på mellom 3 mrd. kr og 4 mrd. kr, og de fleste som snakker på Snøhvit-anlegget, har en nordnorsk dialekt. Det har betydd mye for Nord-Norge, men det ønsker altså ikke Fylkesnes.

Det som er interessant, er at SV stemmer imot de fleste petroleumsprosjektene når de ikke sitter i regjering, men de bruker petroleumsinntektene like mye som andre partier. Kan representanten Fylkesnes forklare meg den logikken, at man er imot en bransje som man bruker inntektene til?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:48:50]: Det stemmer jo ikkje at vi bruker like mykje oljepengar som regjeringa eller dei fleste andre partia i denne salen gjer. Vi bruker 4 mrd. kr mindre, og det er rett og slett fordi vi ønskjer å stake ut kursen mot ein mindre petroleumsbasert økonomi. Når det gjeld det brutale oppgjøret som Korsberg syntest var godt, må eg seie at SVs primærpolitikk er at vi ønskjer eit mykje større skifte i norsk økonomi. Det har vi ivra for i mange, mange år. Akkurat den delen av dei åtte åra er vi ikkje spesielt fornøgde med. Det vi er fornøgde med, er dei næringsretta satsingane på næringar som peiker i ei anna retning enn dei petroleumsrelaterte næringane, altså marin, reiseliv osv., dei områda som eg allereie har nemnt.

Når det gjeld Hammerfest – eit kjapt sidespor til det – er problemet med det vi ser no, f.eks. det at mange arbeidsplassar forsvinn, at dei fleste, veldig mange, av desse arbeidsplassane forsvinn langs kysten og spesielt i Nord-Noreg. Det er dei nye prosjekta som forsvinn. Det å ruste seg for framtida ved å satse på oljenæringa i nord er eit blindspor.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Rasmus Hansson (MDG) [11:50:18]: Ifølge regjeringen skal Norge om drøyt 30 år være klimanøytralt og for lengst ha stanset tapet av biologisk mangfold. Det betyr et annerledes land, og det betyr et radikalt annerledes næringsliv enn det vi har i dag. Så hva skal vi leve av? Tre ting peker seg i hvert fall ut: kunnskap, fornybar energi og levende ressurser. Det siste er det som kalles natur.

Nok en gang i historien er Norge et heldig land. Vi har alle disse ressursene i et omfang som mange vil misunne oss. Vi har Europas største havområder med store artsrike økosystemer i god stand, vi har et godt jordbruk, vi har produktive skoger, og vi har fornybare energiressurser til havs og på land i et enormt omfang.

Artsmangfoldet, biomassen, biokjemien, energi- og informasjonsløsningene som finnes i artene i norsk natur, særlig i havet, innebærer enorme muligheter for et framtidig næringsliv. Men det forutsetter at vi skaffer oss kunnskap om disse mulighetene. Det som i dag er eksotiske kryp og sære vekster som bare tiltrekker seg oppmerksomhet når de forsinker motorveier, må i morgendagen være grunnlaget for avansert industri og tusenvis av jobber. Men dette forutsetter to ting: for det første at bærekraft, artsbevaring, dyrevelferd og økosystemenes tålegrense blir absolutte forutsetninger for videre næringsutvikling, og at stortingsflertallet forstår at ressursen norsk natur nå må få samme prioritet og samme investering i kunnskap og kartlegging som det vi til nå har brukt på hydrokarboner.

Den største trusselen mot framtidas Velferds-Norge er ikke nedgang i oljepris og motstand mot boring i Lofoten. Den store trusselen er frykten for endring. I debatten i dag har alle snakket varmt om de nye bionæringene, men les budsjettene. Regjeringens og stortingsflertallets suverent største innsatsområde er fortsatt olje og gass. Utviklingen av fornybare og biobaserte næringer får fortsatt smuler i sammenligning.

Derfor foreslår vi i Miljøpartiet De Grønne i vårt alternative budsjett store overføringer av innsatsmidler fra petroleumssektoren til utvikling av morgendagens jobber og skatteinntekter. Forutsetningen er kunnskap, gode rammevilkår og risikovillig kapital, og vi foreslår bl.a. storskala kartlegging og bioprospektering av norsk natur til havs og på landjorda, styrking av gründere og grønne bedrifter med risikokapital – i det vi har kalt katapultfond – for 1,2 mrd. kr, å styrke Statkraft som fornybart lokomotiv ved å la selskapet beholde 50 pst. av overskuddet i 2015, målrettede skattelettelser for selvstendig næringsdrivende for 1,4 mrd. kr, styrking av Enova og bl.a. målrettet satsing på storskala havvindtestpark og maritim næringsutvikling og bioøkonomi, styrking av miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge med 400 mill. kr og styrking av lokal og regional næringsutvikling med 900 mill. kr.

Dagens jordbruk, skogbruk og sjømatnæring er grunnlaget for mye av de framtidige bionæringene. De produserer bl.a. den viktigste av alle varer: mat. Men næringspolitikkens forhold til mat i Norge er til nå ensidig dominert av volum og lav pris, samtidig som det er store matkonsentrasjoner i butikkleddet. Det blir vanskelig for jordbruket og sjømatnæringen å tjene på god dyrevelferd, gode råvarer, miljø, klima og ressursvennlig produksjon. Miljøpartiet De Grønnes budsjett satser derfor kraftig på dyrevelferd, helse og miljøstandard. Vi vil gi bedre muligheter for inntekter i landbruket samtidig som bruken av kraftfôr reduseres og ressursbruken lokalt styrkes. Vi foreslår betydelige avgiftsendringer for å legge om matproduksjon og kosthold i sunnere retning. Grønn, sunn og økologisk mat blir billigere, kraftfôrbasert og importert kjøtt blir dyrere. Det er ingen grunn til at Norge skal drive og subsidiere pelsdyrproduksjon, og jeg håper på støtte fra Stortinget til Miljøpartiet De Grønnes forslag om å avvikle norsk pelsdyrnæring.

Oppdrettsnæringen har stort potensial, men også store utfordringer, og skal det langsiktige potensialet i næringen bli virkelighet, må den få Stortingets hjelp til et paradigmeskifte på miljøstandarden. Jeg håper derfor på støtte til Miljøpartiet De Grønnes forslag om en vekststans i næringen mens den ordner opp i miljøproblemene.

Det er mange spirer til grønn næringssatsing både i regjeringens budsjett og i de alternative budsjettene som er lagt fram i år. Flertallsmerknaden om bioøkonomisatsing er f.eks. et godt forslag, og vi ser fram til å arbeide sammen med andre partier for å videreføre denne satsingen.

Presidenten: Det blir replikkskifte.

Ove Bernt Trellevik (H) [11:55:49]: Då Arbeidarpartiet sat i regjering, var det ein årleg auke i havbruksproduksjonen ved at ein tildelte nye konsesjonar for vekst i havbruket. Men for kvar tildelingsrunde var det brukt ulike kriterium for korleis ein skulle få desse konsesjonane. Den eine gongen kunne vera at det skulle vera ein viss del kvinner i styret, ein annan gong kunne det vera det ein kalla for grøne konsesjonar – som eigentleg berre enda opp med ei mengde rettssaker med staten, mykje krangling, alle fekk konsesjonar likevel, og miljøet vart lidande.

Støttar du målet til regjeringa om at ein må ha eit nytt regime for tildeling av konsesjonar, og at veksten i havbruket skal vera basert på berekraftige miljøindikatorar?

Rasmus Hansson (MDG) [11:56:42]: Jeg vil faktisk rose regjeringen for en mer helhetlig tenking om miljøutvikling i oppdrettsnæringen enn det de rød-grønne presterte. Det er et tydelig, i hvert fall ganske nært, slektskap mellom Miljøpartiet De Grønnes forslag om vekststans i næringen til miljøproblemene er fikset, og det forslaget som regjeringen selv har lagt fram. Vi støtter ethvert initiativ som gjør bærekraft til et premiss for videre utvikling i oppdrettsnæringen. Vi mener det bør håndheves mer håndfast enn også det som regjeringen foreslår, fordi næringen dessverre har demonstrert en oppsiktsvekkende vilje til uthaling og sommel. Men vi ser at utviklingen er på vei i riktig retning, og vi tror at de som vil tjene aller mest på en håndhevelse av disse prinsippene, er næringen selv.

Ove Bernt Trellevik (H) [11:57:50]: Me har no for aller første gong fått ein statsråd som har gjeve direktiv til Mattilsynet om at ein skal bruka gjeldande regelverk og eventuelt stoppa produksjonen på anlegg som ikkje leverer i samsvar med dei krava som er sette. Eg oppfattar at du støttar regjeringa i at ein handhevar dette gjeldande regelverket på ein betre måte enn det ein har vore vitne til tidlegare.

Presidenten: Presidenten minner om at all tale skal rettes til presidenten i henhold til forretningsordenens bestemmelser.

Rasmus Hansson (MDG) [11:58:27]: Jeg støtter de tiltakene som representanten Trellevik refererer til, men jeg understreker at vi har noen fundamentale problemer, hvor det første er at sanksjonsmidlene overfor oppdrettsnæringen er så svake at oppdrettsnæringen åpenbart ser seg tjent med å fortsette å ha høye inntekter, høye lusenivå og høye rømningstall. Der må det tøffere sanksjoner til.

Når det gjelder gjennomføring av tiltak, har vi en akvakulturlov som er mye svakere enn den loven som burde regulert oppdrettsnæringen, nemlig forurensingsloven. Jeg oppfordrer på det sterkeste regjeringen til å ta tak i de grunnleggende problemene, for dem må det tas tak i dersom næringen skal få den hjelpen den trenger til å bli bærekraftig.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:59:30]: Jeg synes at representanten Rasmus Hansson hadde god overbygging og mange spennende tanker i sitt innlegg, og det er også det som er spennende med å få Miljøpartiet De Grønne inn på Stortinget – at man kan la seg utfordre hvis man har lyst.

Både Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne mener at man må ha flere ben å stå på, men Miljøpartiet De Grønne er nok litt mer utålmodig enn resten av Stortinget. Det er bra, men spørsmålet er om man går litt for fort fram. Jeg tror at markedet selv vil gjøre oss mindre oljeavhengig. Likeså tror jeg at klimaavtrykket til oljen vil gjøre at oljen selv faser seg ut.

Mitt spørsmål til representanten Hansson er: Når man nå skal gå fra sorte til grønne karboner, vil man – slik representanten ser det – i en slik overgangsfase også kunne få en økning i arbeidsledigheten?

Rasmus Hansson (MDG) [12:00:36]: Takk for en hyggelig invitasjon til dialog fra Kristelig Folkeparti. Jeg må nok si at en av de tingene som fasinerer meg mest på Stortinget, etter å ha observert jordas klimautvikling, utviklingen i arter, utviklingen i jordas ressurser, er den fortsatt naive, fortrøstningsfulle tro på at marked og teknologiutvikling av seg selv vil fikse miljøproblemene uten kraftig politisk inngripen. Den troa deler ikke vi i Miljøpartiet De Grønne.

Vi er optimistiske nok – og må være optimistiske nok – til å tro at Norge, f.eks. i likhet med vårt naboland Sverige, som ikke har en dråpe olje, også i framtida vil være i stand til å opprettholde et godt demokratisk velferdssamfunn, selv om vi blir nødt til, som mange av våre naboland, å basere velferden på noe annet enn olje.

Else-May Botten (A) [12:01:54]: Jeg ønsker å høre om representantens innretning på den offensive gründersatsingen. Det ble nevnt det jeg tror representanten kalte inkubatorkatapult, og jeg synes det hadde vært fint å få en forklaring på hva slags innretning det er. Gjelder det generelt, eller gjelder det kun for noen næringer? Er man da veldig offensiv når det gjelder bioøkonomi, primærnæringer og satsinger innenfor dem, eller gjelder det også andre næringer som man i dag er i stort inne i?

Rasmus Hansson (MDG) [12:02:35]: Vi har stjålet begrepet «katapultfond» fra Sverige fordi vi synes det antyder en noe større og mer fartspreget ambisjon enn det norske begrepet «inkubatorfond». Det som representanten kanskje spør etter, gjelder spørsmålet om næringsnøytralitet versus spesifikk innretning mot biobaserte og fornybare næringer. Miljøpartiet De Grønne er blant dem som er sterkt kritiske til næringsnøytralitet, som fører til at mange nye investeringer forblir i tradisjonelle næringer og tradisjonelle teknologier istedenfor å gå til de teknologiene vi vet at vi bør satse på. Derfor er våre virkemidler spesifikt innrettet mot å utvikle nye, grønne næringer og spesifikt innrettet mot å utvikle ny, fornybar teknologi, som f.eks. storskala havvind.

Pål Farstad (V) [12:03:52]: I likhet med Miljøpartiet De Grønne er Venstre opptatt av miljøutfordringen knyttet til havbruksnæringen – om ikke på samme nivå hele tiden, så er vi veldig opptatt av det fra Venstres side. Et spørsmål til representanten Hansson er: Hva mener representanten Hansson er de største miljøutfordringene for næringen – gjerne en konkretisering på overskriftsnivå?

Rasmus Hansson (MDG) [12:04:29]: Jeg kan si at på det øverste overskriftsnivået er den største miljøutfordringen til norsk oppdrettsnæring at det er en næring som ikke lever under de samme miljøkravene som andre norske næringer. Den har blitt behandlet mye penere enn norsk industri, og den blir behandlet mye snillere enn den norske villfisknæringen. Det er det største problemet fordi oppdrettsnæringen har både kompetanse og økonomiske muskler til å løse sine problemer hvis de får beskjed om det av markedet og av regjeringen.

De store problemene er selvfølgelig de to truslene mot villaksen, som er oppdrettsnæringens eget fundament og vugge, altså rømming og lus. Så har oppdrettsnæringen et underliggende fôrproblem fordi den er en så svær og kjøpekraftig bruker av fôrråvarer fra det internasjonale markedet at den alltid vil stå overfor en mulighet til å komme i konflikt med andre og mer – skal vi si – høyverdige bruksbehov.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Monica Mæland [12:05:53]: Norge har et mangfoldig næringsliv, som hevder seg godt i en hard internasjonal konkurranse. Samtidig er utviklingen i norsk økonomi sterkt knyttet til utviklingen i petroleumsnæringen. Olje- og gassaktivitet har bidratt til vår høye levestandard og gitt oss økonomisk trygghet. I dag er halvparten av all eksport olje og gass.

Etter mange år med betydelig vekst opplever vi nå at veksten i petroleumsnæringen er i ferd med å avta. Petroleumsnæringen vil være viktig for Norge i lang tid framover, men vi må likevel legge bedre til rette for andre deler av vårt næringsliv. Norge trenger flere ben å stå på økonomisk. Vi må omstille oss til en mer kunnskapsbasert og klimavennlig økonomi.

Siden regjeringen overtok, har vi prioritert vekstfremmende skattelettelser, økt bevilgningene til infrastruktur og gjort viktige forenklinger for næringslivet. Vi satser betydelig på næringsrettet forskning, på etter- og videreutdanning av lærere og en styrking av basisfagene i skolen. Dette er tiltak som styrker konkurransekraften til norske arbeidsplasser. Arbeidet med å styrke vår konkurransekraft preger derfor også neste års statsbudsjett.

I statsbudsjettet foreslås en betydelig økning på over 2 mrd. kr i forskningsinnsatsen. Det er også en sterk satsing på ordninger som fremmer innovasjon og nyskaping i næringslivet. Regjeringen følger opp Sundvolden-erklæringen ved å satse på de brede og åpne programmene.

Brukerstyrt innovasjonsarena er styrket med nye 70 mill. kr, slik at den samlede potten til utlysning utgjør over en halv milliard kroner. Etablerertilskuddsordningen er økt med 110 mill. kr.

I regjeringens forslag til budsjett ble Miljøteknologiordningen styrket med 50 mill. kr, og vi økte bevilgningen til bl.a. FORNY2020. I budsjettforliket mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene er satsingen på innovasjon forsterket enda mer. Miljøteknologiordningen er økt med ytterligere 100 mill. kr, til en samlet bevilgning på 330 mill. kr, og FORNY2020 er økt med 25 mill. kr. I tillegg er det bevilget midler til to nye såkornfond.

I budsjettforliket er man enige om å bevilge 167 mill. kr til Copernicus. Bevilgningen dekker vår forpliktelse overfor EU på 137 mill. kr og midler til Norsk Romsenter, nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter på til sammen 30 mill. kr.

Bevilgningen til Konkurransetilsynet økes i 2015. Det er avgjørende at Konkurransetilsynet har ressurser til å følge opp oppgavene etaten er pålagt. Over flere år har imidlertid etatens budsjett vært nominelt uforandret. Det har relativt sett betydd en reduksjon i Konkurransetilsynets virksomhet. Vi foreslår derfor å styrke Konkurransetilsynet med 6,2 mill. kr.

Regjeringen har også iverksatt et omfattende forenklingsarbeid, og det er gjort forenklinger på en rekke områder. Samtidig er det sånn at det alltid vil bli vedtatt nye lover og forskrifter som berører næringslivet. For å sikre at vi vet hvilke konsekvenser nye regler får, og for å forhindre at de påfører bedriftene nye og unødige belastninger, foreslår regjeringen å bevilge 7 mill. kr for å etablere et uavhengig regelråd.

Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til nettolønnsordningen med 22 mill. kr. Det innebærer at makstaket i ordningen prisjusteres for første gang siden den ble innført. Den samlede bevilgningen til nettolønnsordningen i 2015 vil da utgjøre 1,8 mrd. kr. I tillegg styrkes Sjøfartsdirektoratet med 5 mill. kr. Det vil gi en kontinuerlig døgnåpen tjeneste til en næring som opererer globalt, hele døgnet, hele året.

Det er grunn til å gi honnør til Kristelig Folkeparti og Venstre og regjeringspartiene på Stortinget. Budsjettforliket angir en tydelig retning for næringspolitikken. Forliket bidrar til å styrke det eksisterende næringslivet med ordninger som bidrar til mer næringsrettet forskning og til at flere bedrifter kan ta i bruk mer klima- og miljøvennlige løsninger.

Statsbudsjettets tydelige prioriteringer til innovasjon, til ordninger for gründere og nye såkornfond bidrar også til å legge grunnlaget for det nye næringslivet. Det styrker norsk konkurransekraft og bidrar til en helt nødvendig omstilling av norsk næringsliv.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Else-May Botten (A) [12:10:47]: Statsråden sier i sitt innlegg at næringspolitikken går i en tydelig retning, og ja: Regjeringen satser mer på landsdekkende ordninger og mindre på bransjespesifikke virkemidler, og regjeringen kutter i de geografiske virkemidlene. Stortingets flertall mener regjeringen med dette forlater en aktiv næringspolitikk til fordel for en mer næringsnøytral politikk. Hvordan vil statsråden forholde seg til dette flertallet, og deler statsråden flertallets syn?

Statsråd Monica Mæland [12:11:21]: Jeg har i dag lyttet nøye til den debatten som har vært ført, og det virker å være slik at en aktiv næringspolitikk er en næringspolitikk som legger til rette for smale programmer, geografisk avgrensede programmer, og hvis de i tillegg er politikeroppfunnet, så virker det å være det aller beste for næringslivet. Jeg tror ikke det er slik! Jeg tror på brede, åpne programmer som inviterer hele landet, alle næringer, de beste ideer til å komme med sine prosjekter.

Så tror jeg at prosjektene ikke skal vurderes av oss politikere, men av dem som faktisk kan dette. Da er vår oppgave å legge til rette gode rammebetingelser, og det gjør vi i dette budsjettet ved å satse på de viktige, tunge, landsdekkende ordningene.

Odd Omland (A) [12:12:15]: Jeg kan konstatere at regjeringen har forlatt den aktive næringspolitikken, for det har jo stortingsflertallet gjennom en felles merknad slått fast.

Regjeringen har de seneste to årene kuttet ca. 40 pst. i regionale utviklingsmidler, som er det viktigste næringsrettede virkemiddelet som fylkeskommunen har. Ser ikke statsråden at kutt i de regionale utviklingsmidlene vil ramme regional og lokal verdiskaping og arbeidsplasser rundt om i landet? Og er statsråden bevisst på at dette, sammen med kutt og forslag om ny eierstruktur i Innovasjon Norge, vil redusere og være ødeleggende for fylkeskommunen som regional næringsaktør?

Statsråd Monica Mæland [12:13:06]: Jeg er uenig i beskrivelsen. Regjeringen har en til de grader aktiv tilnærming til næringspolitikken, men vi kan kalle det en «næringsoptimistisk politikk» – hvis næringsaktivitet er å bruke mest penger på de smaleste, mest avgrensede programmene. Jeg er opptatt av mangfoldet i Norge, jeg er opptatt av at de ressursene vi bruker, bruker vi mest mulig treffsikkert. Da trenger vi kunnskap, og den kunnskapen innhenter vi nå. For én viktig debatt er jo hvor mye penger vi bruker; en annen debatt er hvordan vi bruker pengene, hvilke resultater vi får. Det er jeg opptatt av, og det er en aktiv tilnærming til ressursbruk og til rammebetingelser for næringslivet i hele landet.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:13:58]: Jeg vil også si takk til statsråden for gode ord til Venstre og Kristelig Folkeparti og også for et godt innlegg.

I budsjettet, under kapitlet «statlig eierskap», er ikke samfunnsansvar nevnt med ett ord, men i eierskapsmeldingen derimot strammes styringsprinsippene inn på dette området.

I kjølvannet av de siste ukers saker har statlig eierskap og samfunnsansvar blitt høyaktuelt. Mitt spørsmål til statsråden går nettopp på hvordan hun vil sikre at statlig eide selskaper opptrer i samsvar med godt samfunnsansvar og ikke benytter seg av barnearbeid, korrupsjon eller slaveri.

Statsråd Monica Mæland [12:14:50]: Dette er et viktig spørsmål, og det har vært viktig for oss i eierskapsmeldingen, som skal behandles av Stortinget etter nyttår, å beskrive hvilke regler og forventninger vi har til statlig eide selskaper. Vi har vært veldig tydelige på dette fra første dag. Det er, slik representanten beskriver, strammet inn ytterligere i eierskapsmeldingen.

I tillegg er det slik at vi jevnlig har samtaler med selskapene der dette er et eget tema. Det er forskjell på en teoretisk tilnærming til disse spørsmålene og det å ha en aktiv holdning til det. Vi sørger for at selskapene er svært klar over at vi har forventninger om dette, og vi forsøker også å gjennomgå hvordan selskapene og styrene jobber med disse tingene.

Dette er et krevende tema. Vi veldig klar over det, og vi jobber med det – særlig sett i lys av at vi det siste året har opplevd tre selskaper hvor staten er medeier, der dette har blitt et tema.

Geir Pollestad (Sp) [12:16:12]: Jeg reagerer ganske kraftig på måten statsråden beskriver ulike virkemidler på – som smale, som politikeroppfunnet – for det gjenspeiler ikke den virkeligheten som komiteen fikk høre om fra næringslivet selv i høringen, det gjenspeiler ikke det vi hører når vi er på komitéreise.

Det er viktig å understreke at statsråden er representant for en mindretallsregjering.

I Innovasjon Norge pågår det store prosesser med omlegging. Stortinget er ikke involvert. I dag vil flertallet vedta at en skal bevilge 43,5 mill. kr til Innovasjon Norge for at de skal kvitte seg med 40–55 årsverk. Den forrige regjeringen, som var en flertallsregjering, la fram en sak, en stortingsmelding, om Innovasjon Norge. Denne regjeringen, som er en mindretallsregjering, lar være å gjøre det og gjør store endringer i Innovasjon Norge. Burde ikke Stortinget vært involvert i prosessen med Innovasjon Norge?

Statsråd Monica Mæland [12:17:15]: Jeg har ikke vært verken på komitéhøring eller på komitéreise, men jeg møter næringslivet hver eneste uke og snakker veldig nøye med dem om hvilke rammebetingelser de er opptatt av. Det var det jeg refererte til.

Når det gjelder Innovasjon Norge, blir Stortinget i aller høyeste grad invitert til å delta. Det gjør man i forbindelse med det budsjettet som er framlagt, hvor vi legger til grunn kraftige påplussinger i Innovasjon Norges virkemiddelapparat, men hvor vi inviterer til en effektivisering av administrasjonsressursene i Innovasjon Norge. De er doblet på ni år.

Stortinget vil neste år inviteres til å vedta lovendringer knyttet til Innovasjon Norge, basert på de høringsinnspillene vi nå får.

Pål Farstad (V) [12:18:11]: Venstre er opptatt av å få mest mulig innovasjon ut av de offentlige bevilgningene som skal gå nettopp til et slikt formål. Tidligere undersøkelser har vist at bare halvparten av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge, registreres som aktive.

I regjeringens budsjettforslag framkommer det at regjeringen samlet sett mener at Innovasjon Norge i 2013 nådde sine mål om flere gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer. Dette kan tyde på at vi har tatt et skritt i riktig retning, men Venstre mener vi trenger mer kunnskap om hvilken effekt utvalgte virkemidler har på innovasjon og verdiskaping.

Samtidig er vi bekymret for at regjeringens satsing på mer generelle virkemidler innenfor virkemiddelapparatet skal gå på bekostning av de bransjespesifikke virkemidlene innenfor f.eks. marin sektor, maritim sektor og reiseliv. Hva vil næringsministeren gjøre for å unngå at disse næringene får mindre tilskudd og blir nedprioritert?

Statsråd Monica Mæland [12:19:17]: Det var i og for seg to spørsmål.

Når det gjelder kunnskap om virkemiddelbruken, gjøres det nå et veldig grundig, forskningsbasert arbeid om de virkemidlene vi har, for nettopp å gi oss grunnlag for å vite hvor vi skal satse videre. Dette gjøres med de virkemidlene Innovasjon Norge råder over.

Når det gjelder næringslivet og tematiske kutt, er det helt riktig, det er gjort tematiske kutt. Til gjengjeld er det gjort store løft i de store programmene. Der inviteres hele næringslivet til å delta. Jeg mener det er viktig at vi inviterer hele næringslivet, hele landet, til å melde om sine prosjekter. Så gjøres det en faglig vurdering – hva som har størst innovasjonskraft, og hva som har framtiden foran seg – for å skape det nye næringslivet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:20:20]: Eit av dei tiltaka som regjeringa har kome med i år som har blitt mest slått tilbake, og som har vore hovudsatsinga deira, er kutta i formuesskatt for dei aller rikaste i Noreg. Det har vore veldig vanskeleg å argumentere for at dette vil verke vekstfremmande, som ministeren her påstår framleis. Ho klarer ikkje å finne belegg for den grunngjevinga.

Så har regjeringa endra argumentasjonen der det er viktig for å vareta norsk eigarskap, og det er jo interessant når ein sel ut veldig mykje av norske selskap til utlandet. Men mitt spørsmål, som eg ønskjer å få eit konkret svar på frå ministeren, er: Kva for vekstfremmande aktivitetar vil vi sjå i Nord-Noreg som følgje av kutta i formuesskatten?

Statsråd Monica Mæland [12:21:13]: For det første var det den rød-grønne regjeringen som, som noe av det siste de gjorde, solgte EWOS til to utenlandske oppkjøpsfond. Når det gjelder utenlandsk eierskap, er det jo ikke så veldig rart at utlendinger kjøper selskap i Norge, all den tid de ikke må betale formuesskatt – mens norsk næringsliv må det.

I Nord-Norge har vi noen av de mest vekstkraftige næringene, det er det Norge skal leve av i framtiden. Jeg var i Tromsø forrige uke, og møtte representanter for studiemiljøene der. De ba oss politikere om to ting. Det ene var å snakke opp Nord-Norge, slik at flere vil bo, studere og jobbe der. Det andre var å øke kunnskapen om Nord-Norge. På samme måte som bedrifter i Arendal nyter godt av kutt i formuesskatten, gjør også bedrifter i Nord-Norge det. Det er hele grunnlaget for å tenke at penger som tas ut av bedriften, uavhengig av resultat, for å betale skatt, svekker bedriften. Dette forteller næringslivet i hele landet hver eneste dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Knut Storberget (A) [12:22:32]: Etter å ha hørt næringsministeren i replikkordskiftet må jeg minne om at man representerer en mindretallsregjering. Det budsjettet som vi skal vedta nå i dag, syns jeg passer godt med den beskrivelsen som et flertall understreker. Et flertall i næringskomiteen har gitt sin beskrivelse på side 36 i innstillingen, hvor de påpeker at regjeringen ved å kutte i geografiske og bransjespesifikke virkemidler forlater en aktiv næringspolitikk til fordel for en mer næringsnøytral næringspolitikk. Det er det et flertall i næringskomiteen, og antakelig et flertall i denne sal, gir som karakteristikk av regjeringens næringspolitikk. Det ville jeg nok tatt på noe større alvor enn det statsråden ga uttrykk for i replikkordskiftet nå nylig.

Det ble beskrevet som at dette i stor grad handlet om støtteordninger som var politikerskapt – som om det skulle være så galt – og at ordningene var smale. Hovedgrepet til regjeringen når det gjelder totalbudsjettet i år, er at man velger den kanskje mest politikerskapte og smaleste løsningen, nemlig å redusere formuesskatten betydelig, noe som setter oss mindre i stand til å bruke penger på gode ordninger ute for å få i gang næringslivet. Er det noe som er smalt, må det jo være hvordan formuesskatteletten slår inn, når vi ser på hvor store skatteletter de få prosenter av dem som tjener penger i dette landet, får. Det er en virkelig smal ordning. Og når vi hører økonomiske eksperter fra universiteter og forskningsmiljøer beskrive effekten av å lette formuesskatten, slik man nå gjør – må jeg si at den i høyeste grad også må være betydelig politikerskapt.

Derfor ville jeg nok med noe større alvor tatt innover meg den beskrivelsen som et flertall i næringskomiteen faktisk gir, om at man her forlater en aktiv næringspolitikk. For Arbeiderpartiets del har en aktiv næringspolitikk bestått av særlig to faktorer, for det første at man velger å bruke virkemidler i spesifikke næringer, at den ikke er næringsnøytral. Det forslaget som et flertall i Stortinget i stor grad står bak – i hvert fall i en merknad om bioøkonomistrategi – er et slikt eksempel. Vi mener at det er viktigere enn noen gang at vi klarer å få nye ben å stå på når veksten i petroleumsvirksomheten avtar.

Det å få mer verdiskaping ut av f.eks. skognæringen er nettopp et slikt spesifikt tiltak. Det er ikke politikeroppfunnet, og det er heller ikke smalt. I så måte er dette et veldig godt eksempel på et viktig punkt i næringspolitikken der regjeringen faktisk ikke er med stortingsflertallet. Det vil bli spennende å se om man nå faktisk tar ad notam at dette er en type næringspolitikk som vi faktisk ønsker oss. Tiltakene innenfor forskning og utvikling når det gjelder jord og skog, er et annet eksempel. De er ikke smale, de kan godt være politikeroppfunnet, men de fungerer veldig bra, og vi trenger mer av dem. Vi trenger ikke kutt, slik som regjeringen foreslår.

Tiltakene innenfor infrastruktur i skogbruket er lignende tiltak. Et flertall i salen her – reelt sett – mener at man bør gi større bevilgninger til både skogsbilveier, havner og hva det måtte være, for å ruste opp infrastrukturen. Det er også sånn at vi mener at det er viktig at alle er med og drar lasset, at vi får med oss de frivillige og forlenger bl.a. samarbeidsavtaler, noe jeg håper Venstre vil bidra til å skape flertall for i dag.

Den første delen av dette er den rene næringsnøytraliteten vi ser, det andre er at man er geografinøytral. Det ser vi også gjennom det store grepet man gjør med formuesskatten, hvordan det slår ut, og at det i stor grad er sentrale strøk som drar nytte – i den grad det er nytte – av at man får lettelse i formuesskatten, mens typiske distriktsfylker, f.eks. Hedmark og Oppland, drar svært liten nytte av et slikt tiltak. Kuttene i regionale utviklingsmidler er noe annet. Det er slett ikke smalt, og om det er politikeroppfunnet, er det ingen grunn til å la være.

Frank Bakke-Jensen (H) [12:27:51]: Et mer urolig verdensbilde både geopolitisk og finansielt har på flere måter konkretisert norsk næringslivs behov for omstilling og økt konkurransekraft. Dette vises tydelig i debattene om markedsadgang – både i forbindelse med urolighetene i Europa, USAs forhandlinger om handelsavtaler med EU og land i Asia og undersøkelser der vi på rammevilkår måles mot konkurrentland. Konkurransekraft er et stikkord i alle disse debattene.

Man ser det også på oljeindustriens kostnadsbilde om dagen på grunn av lav oljepris, man ser det på leverandørindustriens utvikling mot mer standardisering for å senke prosjektkostnadene, eller på annen eksportutsatt næring som kommer i bakleksa fordi et høyt kostnadsnivå eller rigide reguleringer gjør oss altfor sårbare i en globalisert handel og økonomi.

Disse beskrivelsene gir oss rett når vi fra siste valgkamp og videre har terpet på konkurransekraft, rammevilkår og innovasjon som prioriterte områder for å løfte norsk næringsliv. Derfor er dette budsjettet et godt budsjett for å ta norsk næringsliv videre – konkurransedyktig og innovativt, klart til å ta Norge inn i framtida.

Regjeringen løser viktige oppgaver i dag, og ruster Norge for framtida. Her har flere av debattantene i dag omtalt oljeavhengigheten. Den er reell og en målbar faktor, men kanskje ikke bare negativ. Vi skal samtidig som vi diskuterer et oljeavhengig Norge, også holde på clustertanken. Vi skal tenke på at den ledige kompetansen og de ressursene vi nå får fra olje- og energisektoren, vil være tilgjengelige for et løft og en omstilling innenfor andre sektorer som f.eks. sjømat, bioteknologi, som har vært nevnt, og mineraler vet vi kommer. Her åpnes det for muligheter. Vi har også diskutert aktiv og inaktiv – eller passiv – næringspolitikk. Det er forskjell på de rød-grønnes politikk og politikken som føres av regjeringen, den politikken som er framforhandlet i Stortinget nå.

Når Arbeiderpartiet fremmer forskjellige programmer og pakker med trange nåløyer som inngangsparti, mener vi at norsk næringsliv selv ser løsningene. I våre budsjetter er det en betydelig satsing på SkatteFUNN, og det er en betydelig satsing på Brukerstyrt innovasjonsarena, BIA. Dette er ordninger hvor næringslivet selv sitter ved roret. Det gir innovasjon, og det gir omstillingskraft. Et av de viktigste løftene for å nå vårt mål om et konkurransedyktig næringsliv er å lykkes med å kommersialisere forskning. Da må mer av forskningsinnsatsen skje i næringslivet. Dette løser vi ved å bruke ordninger som SkatteFUNN og BIA. Da skjer forskningen i mye større grad på næringslivets egne premisser og i konstruktivt samarbeid med forskningsinstitusjonene. Dette gir det forskningsløftet vi trenger i næringslivet, og et næringsliv som forsker mer, er dagens løsning for å ta Norge inn i framtida.

Så noen ord om havbruk. Når det for havbruk utvikles bærekraftindikatorer, er det med noen viktige næringspolitiske mål for øye. Regjeringen vil legge til rette for en bærekraftig, forutsigbar og langsiktig vekst der strenge krav gjør at det er de beste som får vokse, at det er de beste som går videre. Kun de som oppfyller kravene til framtidas havbruk – store som små – belønnes med vekst og utvikling. Det er den riktige måten å ta næringen inn i framtida på, i motsetning til de rød-grønnes såkalte aktive næringspolitikk, der rettsapparatet ennå er opptatt med både den siste konsesjonstildelingen og tildelingen før.

Vi har hatt mange diskusjoner både på overordnet nivå og på detaljnivå når det gjelder næringslivet. Arbeiderpartiet foreslår i sitt alternative budsjett en egen hvitfiskpakke på 10 mill. kr. Her må jeg minne om at i den siste valgkampen kom man med den samme pakken, men da var den på flere titalls millioner. Det var ikke behov for noen hvitfiskpakke de åtte årene de rød-grønne satt i regjering, men i valgkampen forrige høst ble det plutselig et akutt behov for flere titalls millioner til det. I år er altså det behovet målt til 10 mill. kr. Sannheten er at regjeringen selv har innfridd de aller fleste av de gode ønskene som var i ønskeposen i valgkampen sist.

Når det gjelder det mye omtalte egnetilskuddet som skulle løfte linefanget kvalitetsfisk på land og var den eneste muligheten for å få til det, har industrien løst dette selv ved at de har sagt at de båtene som leverer torsk av god kvalitet, får dekket lineegningen av industrien. Nå bruker man markedsmekanismer for å få kvalitet på råstoffet man får på land, helt uten at noen politikerskapte pakker har pusha det, og det funker.

Å legge til rette for næringsutøvelse, konkurransekraft og verdiskaping er aktiv næringspolitikk, og det er det det er lagt opp til i det budsjettet vi behandler i dag.

Jørund Rytman (FrP) [12:33:16]: Vi holder nå på å behandle og vedta tidenes beste statsbudsjett for landets gründere.

Regjeringen la i høst fram et meget bra budsjett for norsk næringsliv og spesielt for gründere. Og når det gjelder rammevilkårene for gründere, har budsjettet på mange måter blitt enda bedre etter budsjettforliket med Venstre og Kristelig Folkeparti, men med i hvert fall ett unntak – formuesskatten. Den ble ikke redusert så mye som regjeringen foreslo. Dette er en skatt som er skadelig for innovative gründere med en god idé. Dette er en skatt som denne regjeringen på sikt har som ambisjon å fjerne, i hvert fall redusere kraftig. Jeg skjønner at det kan bli vanskelig med dette stortingsflertallet – i hvert fall etter å ha hørt på representanten Knut Storberget. Og det er litt synd, ettersom formuesskatt for gründere i veldig mange tilfeller er kvelende.

Gründer Mathias Mikkelsen, 24 år, som driver to suksessfulle selskaper i Silicon Valley i USA, sa for kort tid siden rett ut i kronikken «Derfor kunne Facebook aldri ha blitt startet opp i Norge», at han er redd for å ende opp med en skatteregning han ikke har sjanse til å betale hvis han henter inn kapital til selskapet. Så fort investorer setter en pris på hvor god gründerideen er, blir man straffet hardt av det offentlige med den særnorske formuesskatten. Sagt på en annen måte: Det er en norsk straffeskatt på geniale gründerideer.

Som Mathias Mikkelsen sier: Hvis han henter inn investorpenger, vil bedriften få en såkalt papirverdi. Papirverdien finnes ikke, det er ikke ekte penger. Det er noe han og investorene har blitt enige om at selskapet er verdt.

Dessverre er ikke Mathias Mikkelsen alene. Jeg har ikke lenger tall på hvor mange gründere jeg har møtt eller hørt om, som kommer i denne triste situasjonen. Jeg har hørt mange tragikomiske historier om selskap som har eksistert i flere år, og som hele tiden har gått med tap og med kjempeunderskudd. Men investorene har verdsatt selskapet og ideen kjempehøyt, noe som betyr at eierne, deriblant gründeren, enten må ta opp lån for å betale formuesskatten eller må selge seg ned i egen bedrift for å betale den såkalte formuesskatten.

At stortingsflertallet ikke ønsker å redusere denne gründerfiendtlige formuesskatten så mye som regjeringen ønsker, skuffer meg. Det er ikke bare gründerfiendtlig, men det er ren og skjær diskriminering av norske eiere. Norske eiere må betale formuesskatt av aksjene i bedriften, mens andre aksjonærer, utenlandske investorer i den samme bedriften, slipper.

I den sammenheng kunne det vært interessant å ha drøftet hvordan man kan legge til rette for at det blir mer tilgjengelig risikokapital til gründere i Norge. Det er et gjentagende tema for mange gründere, og det er sågar mange politikere, fra alle partier, som ofte tar opp dette temaet. Men som oftest er løsningen for en del politikere at staten – det offentlige – alltid skal bla opp penger, siden det er så få norske investorer. Veldig få stopper opp og tenker: Hvorfor er det så få private investorer i Norge? Hvorfor har norske millionærer, milliardærer og investorer flagget ut av Norge? Kanskje det kan ha en sammenheng med den norske formuesskatten?

Skatte- og avgiftspolitikk er også noe vi i næringskomiteen bør fokusere på og drøfte, selv om det formelt sett ligger under finanskomiteen.

Jeg er ikke uenig i at den norske stat – en stat som for øvrig har tatt inn altfor mye penger i skatter og avgifter fra sine borgere og norsk næringsliv – skal legge til rette for investeringskapital til gründere med gode ideer. Fremskrittspartiet og jeg er også opptatt av at vi skal ha et bra virkemiddelapparat samt etablere enda flere såkornfond. Men jeg savner det at man gjør nok for å lokke til seg risikovillig kapital til Norge, altså utenlandske private investorer.

Jeg er kanskje ikke den eneste som har vært ute og reist, og når jeg lander på flyplasser og ser meg rundt, ser jeg veldig ofte store reklameboards, hvor man promoterer hvor fantastisk det er å investere i det landet, eller man kan sitte på kafé og få et gratismagasin som kommer med det samme budskapet. Men hvordan er det i Norge? For noen år siden var jeg på Innovasjon Norges kontor i New York, verdens finanshovedstad. All informasjonen de hadde der, handlet om å promotere norsk kultur og reiseliv. Men det var ingenting om hvor fantastisk det er å investere i Norge.

For ca. ett år siden kom det riktignok en nettside, invinor.no. Der har man en avdeling som er et samarbeidsprosjekt mellom Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Der er det én mann som sitter og gjør jobben, mens vårt naboland har over 40 ansatte som jobber for å promotere landet som et bra land å investere i. Jeg håper man vil fokusere på også dette framover.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Helga Pedersen (A) [12:38:28]: Jeg registrerer at regjeringspartiene er fryktelig opptatt av den rød-grønne regjeringsperioden – i en slik grad at jeg faktisk lurer på om Høyre og Fremskrittspartiet har skjønt at det å sitte i regjering betyr at nå er det de som har ansvaret for å ta de rette grepene for framtiden.

Når vi nå går inn i en mer usikker periode for norsk økonomi, håper jeg at regjeringspartiene i sitt fokus på fortiden også lar seg inspirere av hvordan den daværende regjeringen håndterte finanskrisen. Når Høyre og Fremskrittspartiet prioriterer å bruke så mye av taletiden og energien sin på det som har skjedd, er det også grunn til å minne om at på tross av det store globale økonomiske tilbakeslaget som kom i 2008, har Norge de siste årene hatt høy vekst, og det er skapt flere hundre tusen arbeidsplasser – de fleste i privat sektor.

La oss vende tilbake til framtiden: Fallende oljepriser og oppsigelser i leverandørindustrien tyder på at norsk økonomi kan være på vei inn i mer urolig farvann. At Norges Bank i dag har satt ned styringsrenten, er også et uttrykk for det. Tidene er mer usikre enn før, men vi har også et godt utgangspunkt, med et omstillingsdyktig næringsliv og en velfungerende offentlig sektor. Og som finansministeren uttalte til E24 i går:

«Oljefondet gjør det mulig å tilføre flere midler over budsjettet selv i en tid det skulle bli litt strammere.»

Jeg regner med at finansministeren også er glad for at handlingsregelen og en ansvarlig oljepengebruk under hennes forgjengere Halvorsen og Johnsen har bidratt til at hun har kommet til et ryddig bo og har muligheter til å drive motkonjunkturpolitikk når det trengs.

Jeg skal verken skrike ulv eller ta på meg rollen som spåkone om hvordan dette vil utvikle seg videre, men situasjonen tilsier i alle fall at vi må bruke det romslige handlingsrommet vi har nå, til å ruste oss for framtiden. Det innebærer ikke minst å føre en aktiv næringspolitikk og en politikk for vekst i hele landet. Da må vi satse særskilt på de næringene hvor vi har naturlige fortrinn, som reiseliv, marin og maritim sektor og miljøteknologi.

Til Høyres foregående taler vil jeg minne om at den rød-grønne regjeringen styrket det marine verdiskapingsprogrammet. Høyre og Fremskrittspartiet nullet det ut i budsjettet for neste år. Jeg regner med at fiskeindustrien f.eks. i Båtsfjord, som ville hatt veldig god nytte av lineegnetilskuddet og tilførselen av fersk fisk som det medførte, har merket seg at det var den forrige fiskeriministeren fra Høyre som fjernet lineegnetilskuddet, og at det er den nåværende fiskeripolitiske talspersonen fra Høyre og Finnmark som har satt seg i spissen for å hindre at det ble gjeninnført.

Det er veldig viktig at vi nå ikke avvikler velfungerende og viktige ordninger for disse næringene vi kan lykkes i, men at vi styrker og videreutvikler våre virkemidler.

Vi må ha et skikkelig permitteringsregelverk for å sørge for at bedriftene makter å holde på verdifull kompetanse når ordrebøkene er slunkne. Det er framtidsrettet, og det er en bedre investering i framtidens bedrifter og næringsliv enn å dele ut milde gaver i form av skattekutt.

Norge er et mangfoldig land. Det betyr også at det er forskjeller mellom landsdelene når det gjelder hva vi lever av, på hvilke områder vi har sterke bedrifter og kunnskapsmiljøer og på hvilke områder vi sliter. Da sier det seg selv at vi ikke kan bruke de samme virkemidlene i Oslo som i Finnmark. Måten man driver regional utvikling på, vil nødvendigvis måtte variere fra fylke til fylke. Da er det særs viktig at politikere, næringsliv og kunnskapsmiljø rundt omkring i landet fortsatt får muligheten til å gjøre en innsats, og her spiller de regionale utviklingsmidlene en viktig rolle. Dette er midler som bidrar til å skape arbeidsplasser og utløse verdiskaping bl.a. til kompetanseheving, innovasjon, næringsfond og styrking av kommunenes veiledning av etablerere.

Noen eksempler på prosjekter som har fått støtte, er: Finnmarksløpet, verdens første oppsamler for olje- og kjemikaliesøl, Vesterålen Gründerhage, SINTEF Raufoss, NCE Smart Energy i Østfold, realfagssatsing, vitensenter, Arctic Race of Norway, i tillegg til mange enkeltbedrifter gjennom Innovasjon Norge.

Statistisk sentralbyrå har dokumentert at disse midlene bidrar til vekst. Her velger regjeringen også å kutte.

Det er usikkerhet knyttet til norsk økonomi, og da er dette definitivt et dårlig tidspunkt for å tukle med den norske arbeidslivsmodellen, forlate den aktive næringspolitikken og kutte i skatten til de rikeste, på bekostning av de ordningene vi har for å sikre vekst i hele landet. Arbeiderpartiet vil gå i en annen retning.

Statsråd Sylvi Listhaug [12:43:47]: Det er bred politisk enighet om de overordnede målene for landbruks- og matpolitikken.

Regjeringen arbeider aktivt for økt matproduksjon, trygg mat, og at vi skal ha verdiskaping over hele landet. Målet vårt er å tilrettelegge for flere profesjonelle heltidsbønder på store og små bruk. Det er ikke størrelsen det kommer an på.

Aaland gård i Lofoten er et eksempel på det. Utgangspunktet for driften er en ganske liten gård som driver med geitemelkproduksjon. På denne gården har de utviklet et ysteri som produserer kvalitetsost, det er produksjon av urter, gårdsbutikk og servering til turister. Det finnes mange lignende suksesshistorier over hele landet.

Denne regjeringen ønsker å legge til rette for flere. Derfor økte vi bevilgningen til utviklingsprogrammet for lokalmat, grønt reiseliv og andre næringer som har utgangspunkt i gården, med 24 mill. kr. Vi vil gi flere mulighet til å leve av ressursene på egen gård, og til sammen er det nesten 100 mill. kr tilgjengelig gjennom Innovasjon Norge til kreative norske bønder som vil skape sin egen arbeidsplass på gården.

Viktige stikkord for den kursendringen som er staket ut, er mer frihet og armslag til bonden og færre reguleringer. Melkekvotetaket for enkeltbruk er fordoblet, det samme er husdyrtilskuddstaket, og aldri før har det vært gjennomført flere forenklinger og større endringer enn i årets jordbruksoppgjør. Vi har også gjort tøffe prioriteringer innenfor virkemiddelsystemet, bl.a. ved at tilskudd er lagt om for at det skal lønne seg å produsere mer mat.

Regjeringen har også tatt beslutninger for å videreutvikle og modernisere forvaltningen. I 2014 har vi slått sammen landbruks- og reindriftsforvaltningen til Landbruksdirektoratet. Vi vil effektivisere instituttsektoren ved slå sammen tre forskningsinstitutter fra 1. juli neste år. Vårt nye institutt vil være blant landets største. Vi foreslår også å legge til rette for en omorganisering av Mattilsynet for å frigjøre ressurser til økt tilsyn.

I budsjettet foreslår vi en bevilgning til nytt saksbehandlingssystem for naturskadeordningen. Dette er nødvendig for å følge opp den allerede vedtatte naturskadeloven, og vil bidra til mer effektiv offentlig ressursbruk og hurtigere saksbehandling. Alt dette er nødvendige moderniseringstiltak som vil bidra til en mer effektiv forvaltning og instituttsektor, med økt vekt på å løse kjerneoppgavene.

Én av utfordringene i landbruket er rekruttering. I løpet av de siste ti årene har alderen på den gjennomsnittlige gårdbrukeren økt med nesten to år. Regjeringen mener at de tiltak og den nyorienteringen av landbruks- og matpolitikken som det nå legges opp til på mange områder, er viktig for å bidra til framtidig rekruttering til næringen.

Skal vi kunne ha en sterk nasjonal landbrukssektor, er det viktig at maten som produseres, er trygg. Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak for å forhindre antibiotikaresistente bakterier. I budsjettet foreslår vi en kompensasjonsordning for svineprodusenter som blir rammet av LA-MRSA. Vi styrker overvåking og forskning innenfor dette området til neste år. Dette er også det viktigste temaet for meg å ta opp i internasjonale fora. Det er også noe som helseministeren vil prioritere meget høyt. Vi har et gunstig utgangspunkt i Norge, men antibiotikaresistens kjenner ingen landegrenser. Vi jobber nå med å få en oversikt over hvilket kunnskapsbehov vi har når det gjelder ESBL-bakterien i kyllingproduksjonen, og vi vil få anbefalinger fra Veterinærinstituttet, Folkehelseinstituttet og Mattilsynet om hva vi bør prioritere i forskningen når det gjelder dette temaet.

En sentral del i arbeidet med å legge til rette for et landbruk for det 21. århundret handler om å skape økt aktivitet i skogbruket. Tilveksten i norske skoger de siste tiårene har vært stor, og mangelfull infrastruktur har gjort det vanskelig å utnytte disse ressursene. I løpet av den tiden Fremskrittsparti–Høyre-regjeringen har styrt, har postene til skogsveier økt med nesten 40 pst. – og er nå på over 120 mill. kr neste år. Dette er viktig for å kunne ta ut mer tømmer og dermed sikre verdiskaping fra norske skoger.

Landbruks- og matnæringen i Norge er noe vi har grunn til å være stolte av. Vi skal ta vare på de fortrinnene som vi har, med god dyrehelse, plantehelse og dyrevelferd. Men næringen og bøndene som selvstendig næringsdrivende må få lov til å utvikle seg på dagens og framtidens premisser. Dette er også viktig for matindustrien. Slakteriene er avhengig av at det finnes bønder som leverer dyr til dem for å kunne eksistere. Meieriene er avhengig av at det finnes melkeprodusenter som leverer melk for at de skal kunne eksistere. Norsk landbruk er avhengig av endringer for å kunne øke matproduksjonen, og hele verdikjeden må ses i sammenheng.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Odd Omland (A) [12:48:45]: Ved gjennomføringen av årets jordbruksoppgjør framkom det at regjeringen gjennom både tilbud og forhandlinger var i utakt med stortingsflertallet. I en av årets komitémerknader framkom det at framtidige jordbruksoppgjør skal være i tråd med føringer som ligger til grunn i innstillingen til dette jordbruksoppgjøret. Det har også vært nokså tydelig at statsråden ved flere anledninger ikke har vært helt i takt med stortingsflertallet.

Mitt spørsmål er da: Vil statsråden ved gjennomføring av neste jordbruksoppgjør legge stortingsflertallets syn til grunn i forhandlingene?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:49:28]: Denne regjeringen har et godt samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti, og jeg synes vi kom fram til veldig gode løsninger i den jordbruksavtalen som ble vedtatt i år. Vi fikk på plass mange endringer som er helt nødvendig for jordbruket framover.

Det er selvfølgelig naturlig for meg, når jeg etter hvert skal i gang med neste års jordbruksoppgjør, å følge opp de merknadene som står i det oppgjøret, og også selvfølgelig ha samtaler og kontakt med de av samarbeidspartnerne våre som det er naturlig å ha det med.

Jeg er opptatt av at vi skal få til en politikk for landbruket som gir utvikling, og jeg er også glad for at pilene nå begynner å peke rett vei. Landbruket fikk i år et etterlengtet godt år når det gjelder været. Det hadde de virkelig behov for, for 2013 var veldig vanskelig. Jeg håper at også det skal bidra til den optimismen i næringen som vi virkelig trenger framover.

Knut Storberget (A) [12:50:39]: Debatten og replikkordskiftene i dag har vist at det er et flertall i næringskomiteen, og et underliggende flertall også i Stortinget, som mener at regjeringen nå har forlatt den aktive næringspolitikken.

Det er også flere andre spennende flertallsmerknader som vi kan komme tilbake til, men en av de aller viktigste – etter mitt skjønn også som en del av en aktiv næringspolitikk – er den hvor komitéflertallet på side 71 sier at det er behov for en bioøkonomistrategi. Dette flertallet sier også at en slik strategi må sikres finansiering i budsjettet for 2016.

Vil statsråden følge opp dette?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:51:22]: Det er jo sånn at en statsråd skal følge opp det som er flertallets merknader i Stortinget, og det vil selvfølgelig vi også gjøre.

Nå er det mye spennende som skjer i skogsektoren framover. Blant annet vil SKOG22 levere sin rapport i januar, og jeg håper at det også der kommer mange spennende forslag til hvordan vi kan utnytte ressursen skog framover. Det er også en viktig del av det som blir en bioøkonomistrategi.

Dette er et arbeid som jeg selvfølgelig er opptatt av at vi skal gjøre på en god måte. Jeg mener at vi har store muligheter i Norge. Vi har mange flinke bedrifter – Borregaard blir ofte trukket fram som en av dem. Så her skal vi jobbe med å få på plass en god strategi som vi kan bruke for framtiden.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:52:21]: I Prop. 108 S for 2013–2014, som er reindriftsavtalen – da vet vi hva det dreier seg – som vi fikk i Stortinget i våres, står det:

«Å få tilpasset et beitetrykk til beitegrunnlaget er den mest krevende utfordringen reindriften står overfor. Etter departementets vurdering ligger det nå imidlertid bedre til rette for å lykkes med reintallstilpasningen enn tidligere.»

Dette var gledelige ting i våres, men utfordringen er at det nå er høst og snart vinter og situasjonen er annerledes: Vi får beskjed om at det er avmagrede dyr som slaktes. Mitt spørsmål til statsråden er: Hva er det som har skjedd siden den optimismen, vil jeg si, som lå i reindriftsavtalen som Stortinget behandlet nå i våres?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:53:17]: Jeg er fremdeles optimistisk, fordi vi nå har fått halvert det antallet rein som er for mye. Så skal vi ned enda en del titusen fram mot 1. april neste år. Det som er tilbakemeldingen, er at det nå slaktes veldig mye, så hvis dette fortsetter inn i det nye året, vil det ligge an til ny rekord.

Så mener jeg at det er viktig å si at veldig mange deler av næringen har gjort en kjempegod jobb. To tredjedeler har fulgt opp de kravene som er satt, og fått ned reintallet på det nivået det skal. Det er den siste tredjedelen som nå gjenstår, som er lokalisert i Vest-Finnmark.

Vi jobber nå veldig aktivt med dette. Reindriftsstyret er på ballen, de jobber veldig aktivt for å få til en videre reduksjon, som er helt nødvendig framover.

Geir Pollestad (Sp) [12:54:33]: Det jordbruksoppgjøret som ligger i budsjettet her, er et annet jordbruksoppgjør enn det statsråden og regjeringen ønsket. Mitt spørsmål går litt på hvilke tanker en har for vårens oppgjør og hvordan en skal håndtere det. Skal en fortsette å trosse Stortingets vilje, eller skal en følge opp Stortingets vilje? Jeg vil sitere en merknad fra innstillingen til jordbruksoppgjøret, der Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, altså flertallet, sier at

«reell økt selvforsyningsgrad er avhengig av at økt matproduksjon skal være med grunnlag i norske ressurser. Dette må legges til grunn ved utformingen av landbrukspolitikken.»

Vil dette skje? Og er dette en målsetting som regjeringen er enig i?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:55:21]: Når det gjelder jordbruksoppgjøret til neste år, har vi ikke kommet så langt i prosessen, selvfølgelig, at vi har begynt å planlegge det i detalj. Men det vil være helt på sin plass og naturlig at jeg som statsråd ser hen til det som skjedde i fjor, og følger opp de flertallsmerknadene som der er, med våre samarbeidspartnere.

Når det er sagt, er det viktig for meg å videreføre arbeidet med forenkling. Det er noe som er helt nødvendig. Vi har en veldig komplisert jordbruksavtale som det er grunnlag for å gjøre mer endringer i. Så det arbeidet vil fortsette.

For øvrig vil jeg si at jeg er veldig fornøyd med det resultatet som vi fikk i jordbruksavtalen for i år. Det har gitt bøndene mulighet til å satse mer. For eksempel er nå alle melkekvoter revet bort etter at vi hadde auksjonsrunden i høst, som de bl.a. ikke ble i 2013. Så det virker å være optimisme i næringen, og det er jeg veldig glad for.

Pål Farstad (V) [12:56:30]: Jeg var i mitt hovedinnlegg inne på Venstres ambisjoner for landbruksforskning generelt og Bioforsk spesielt, og dro fram Tjøtta og spesielt Tingvoll som gode eksempler. Mitt spørsmål til landbruksministeren er da: Kan vi forvente at statsråden vil legge vekt på å bevare kompetansemiljøene spredt, slik som vi har i dag, altså ikke sentralisering?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:57:03]: Ja, jeg kan forsikre om at vi ønsker å ha et desentralisert forskningsmiljø. Men grunnen til at vi vil slå sammen de tre forskningsinstitusjonene som vi har i landbruket, er at jeg vil tro at vi dermed kan samle kreftene og få et mer robust forskningsmiljø, som kan gjøre seg gjeldende i enda sterkere grad enn det det gjør i dag. Men jeg ser helt klart behov for at vi må ha en desentralisert struktur, at vi må beholde fagmiljøet, som har ekspertise innenfor enkelte områder. Det er noe vi selvfølgelig vil ta med oss i det videre arbeidet. Jeg har full tillit til at Einar Steensnæs, som nå leder denne sammenslåingsprosessen med de tre instituttene, vil gjøre en god jobb fram mot sommeren, når dette skal på plass.

Karin Andersen (SV) [12:58:06]: Alle sier de er for økt matproduksjon i Norge, men jeg tror det er ganske stor forskjell på de partiene som ønsker norsk matproduksjon basert på norske ressurser, og de som ønsker å øke matproduksjonen basert på importerte ressurser. Noe av det som øker mest, er kylling og fjørfeproduksjon. Man kan ikke si at det er ren norsk matproduksjon når det meste av det er importert kraftfôr.

Det andre som er problemet med denne næringen, er at vi vet at det innenfor næringen utvikles stadig mer antibiotikaresistente bakterier, både i kalkun og kylling. Nå varsler legene ved norske sykehus – og også helseministeren sier det – at det kan slå beina unna all moderne medisin. Derfor mener SV at vi må sette en klar tidsfrist for når denne næringen skal være fri for antibiotikaresistente bakterier. Vil statsråden sette en slik tidsfrist?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:59:17]: Først til kylling og svin. Alternativet til å importere kraftfôr vil være å importere ferdigprodusert kylling og svin fra andre land. Det vi vet, er at vi har en fantastisk god situasjon i Norge hvis vi sammenligner oss med andre land. Det henger bl.a. sammen med at vi bruker lite antibiotika sammenlignet med de fleste andre land, og det er en situasjon som vi må ta vare på og fortsette å ha.

Når det gjelder tidsfrist for antibiotika, mener jeg at det ikke er forsvarlig å gjøre det nå. Vi har for lite kunnskap. Det er også tilbakemeldingen som jeg får fra våre underliggende fagorgan. Både Folkehelseinstituttet, Mattilsynet og Veterinærinstituttet er klar på at vi trenger mer forskning og kunnskap.

Så synes jeg det er viktig å si at jeg ser at de fleste leger som har uttalt seg i denne saken, sier at de selv spiser kylling, og at det ikke er farlig å spise kylling, men det er viktig å tilberede godt, ha god hygiene og følge de råd som gjelder når en skal tilberede mat.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ove Bernt Trellevik (H) [13:00:48]: Statsbudsjettet for 2015 er eit sterkt og framtidsretta budsjett for kunnskap og konkurransekraft. Ei historisk satsing på bl.a. forsking og skattelette vil bidra til å sikra norske arbeidsplassar og norsk eigarskap. Budsjettet har gjeve rom for mange av dei prioriteringane regjeringa har i regjeringsplattforma for at Noreg skal kunna hevda seg blant dei mest innovative landa.

Noreg er ein av verdas leiande maritime nasjonar. I dag er det ca. 110 000 som er direkte sysselsette i maritim sektor – ein stor del av desse i distrikta. Dei maritime næringane representerer 10 pst. av den totale verdiskapinga i landet, og analyser viser at verdien er over 220 mrd. kr. Det gjer maritim næring til den nest største eksportnæringa etter oljenæringa. Det norske maritime miljøet er blant dei mest komplette i breidda av både tenester, produkt og kunnskap.

Eit viktig grunnlag for å oppretthalda og vidareutvikla vår sterke maritime sektor er at norske skip vert eigde og drivne frå Noreg. Her har regjeringa gjort fleire gode tiltak, og fleire gode tiltak for å styrkja den maritime næringa er i vente frå regjeringa. Moglegheitene maritim sektor står overfor, vert ikkje realiserte av seg sjølv, men krev langsiktig satsing frå næringa og frå myndigheitene. Samspelet mellom myndigheitene og næringa er heilt sentralt i denne samanhengen. Regjeringa haustar lovord for måten dei involverer den maritime næringa på i arbeidet med den varsla maritime strategien.

Det er første gong sidan innføringa av nettolønnsordning for sjøfolk at me no i dette budsjettet får ei prisvekstjustering på dette tiltaket. Manglande justering under den raud-grøne regjeringa har svekt den maritime næringa si konkurransekraft. Det har i fleire år vore uttrykt misnøye frå den maritime næringa med at ordninga ikkje har vore prisjustert.

I tillegg har regjeringa styrkt norsk sjøfartsadministrasjon. Dei er konkurranseutsette ved at reiarlaga kan velja å registrera fartøya i andre land sine register. Service og tilgjenge i sjøfartsadministrasjonen er ein konkurransefaktor. Med regjeringa si styrking legg ein til rette for auka innflagging både i NIS og NOR. Dette er viktig for å styrkja konkurransekrafta og oppretthalda Noreg sin innverknad i internasjonale maritime organ.

Regjeringa legg også vekt på at Noreg skal ha konkurransedyktige finansieringsordningar for norsk eksport. Det er ein styrke at Noreg skal delta i forhandlingane om ny internasjonal avtale om offentleg eksportfinansiering som også inkluderer ikkje-OECD-land, som f.eks. Kina og Brasil. Dette er viktige marknader for den eksportretta maritime næringa og olje- og gassnæringa. Desse næringane må grunna variable råoljeprisar, som me er vitne til i dag, på ein måte både gassa og bremsa på sine aktivitetar samtidig. Dei må balansere dei kortsiktige svingingane i etterspørsel som følgjer av endra råoljepris, men ha det langsiktige perspektivet at desse næringane kjem sterkare tilbake igjen.

Her i landet skal felt som Johan Sverdrup, Ivar Aasen, Edvard Grieg og fleire andre mindre felt verta bygde ut sjølv om råoljeprisen fell. Kostnadfokuset desse næringane no må ha, vil gjera maritim næring og leverandørindustrien meir konkurransedyktig på sikt. Den norske maritime næringa og leverandørindustrien har vorte best i sitt fag gjennom å handtera risiko, kostnadar og usikkerheit gjennom mange tiår.

For Høgre er det då viktig at regjeringa legg til rette med rammevilkår som gjer at næringane også kan hevda seg i åra som kjem.

Dette er eit godt og riktig statsbudsjett som vil bidra til å styrkja norsk konkurransekraft i desse næringane, men også i andre næringar.

Det er viktig å vidareføra den satsinga som regjeringa og samarbeidspartia Venstre og Kristeleg Folkeparti no gjer for å fremja konkurransekraft. Det er berre på denne måten me kan styrkja konkurransekrafta vår til det beste for kommande generasjonar.

Eg vert litt forundra når eg høyrer debatten her i dag. Else-May Botten tek til orde for at ho synest – eg oppfattar det iallfall slik – at budsjettet er for ekspansivt. Det er slik at når oljeprisen fell, og den norske kroneverdien fell, mister ein – på ein måte – tillit til norsk økonomi. Då er det viktig at me er ambisiøse og har midlar å bruka på vegner av Noreg, og det gjer denne regjeringa for å satsa på næring og næringsutvikling og konkurransekraft. Derfor var det veldig frigjerande å høyra Torgeir Knag Fylkesnes i dag, med sin ramsalte kritikk av regjeringa i åtte år, som aldri klarte å treffa og levera på dette. Men det har vi altså fått til no. Me har fått ei regjering som har lagd eit budsjett saman med Stortinget som vil skapa norsk konkurransekraft for framtida.

Odd Omland (A) [13:06:04]: Fra regjeringen hører vi at store skattekutt til de aller rikeste er løsningen på hvordan vi skal få til økt vekst og derav flere i arbeid. Å kutte i formuesskatten er likevel noe som de aller fleste økonomiprofessorene klart uttrykker at det ikke finnes grunnlag for. Når vi i tillegg har en regjering som forlater den aktive næringspolitikken som Stoltenberg-regjeringen førte, frykter vi at konsekvensene av det er et Norge med økte forskjeller.

Vi minnes godt sist Høyre satt i regjering og utsagnet fra daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen: Verktøykassa er tom. Slik uttrykte han det ved flere anledninger. Det samme ser vi konturene av i det budsjettet som vi behandler i dag. Det må være underlig for Høyre, som liker å framstille seg som næringspartiet, å oppleve merknaden fra næringskomiteens flertall – som det er referert til flere ganger i denne debatten – som fastslår «at regjeringen ved å kutte i geografiske og bransjespesifikke virkemidler, forlater en aktiv næringspolitikk til fordel for en mer nøytral næringspolitikk». Klarere kan det vel ikke sies fra et flertall. I Arbeiderpartiet er vi opptatt av å føre en aktiv næringspolitikk, med satsing på vekst i hele landet.

Et av de distriktsfiendtlige kuttene regjeringen gjør, er at de i år igjen kutter i de regionale utviklingsmidlene, til sammen kutt på ca. 40 pst. de siste to årene, som vil ramme verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet. Som svar på min replikk karakteriserte ministeren dette som smalt. Da spør jeg meg: Vet ministeren hva disse midlene går til? Evalueringen viser jo det stikk motsatte, nemlig bred treffsikkerhet. I Arbeiderpartiets alternative budsjett har vi lagt inn en styrking av disse midlene med 300 mill. kr. Vi frykter at dette kuttet – sammen med kuttet i Innovasjon Norge og gjennomgangen av deres mål og organisasjonsstruktur – vil være ødeleggende for fylkeskommunen, som den gode næringsaktøren den er.

Videre har vi gått imot regjeringens forslag om økning i beløpet for avgiftsfri netthandel. NHO og flere andre store aktører var under høringen veldig klare på at dette forslaget var direkte næringsfiendtlig, og ville sette flere tusen arbeidsplasser i fare.

Arbeiderpartiet er opptatt av å fokusere på industriens vilkår. Derfor var vi i budsjettet i fjor klare på å reversere regjeringens kutt i CO₂-kompensasjonsordningen. Det samme gjelder regjeringens forslag i år om å legge ned ordningen med tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft.

Miljøteknologiordningen, som ble innført av regjeringen Stoltenberg, betegnes i en evaluering som en suksess. I Arbeiderpartiets budsjett legger vi opp til en styrking av dette, med 200 mill. kr utover regjeringens forslag.

Vi støtter også og er glad for at Kristelig Folkeparti og Venstre gjennom budsjettforhandlingene fikk på plass to nye såkornfond neste år. Utover dette foreslår Arbeiderpartiet at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 kommer tilbake med en plan for etablering av flere nye fond.

Vi har også fått klare innspill om at det trengs tidligfasekapital for å bringe vekstbedriftene over den såkalte dødens dal. Derfor har Arbeiderpartiet lansert sitt akseleratorprogram for gründere og har avsatt 250 mill. kr i sitt alternative budsjett.

Denne regjeringens mantra har vært å kutte i byråkratiet. Slik vi ser det, er det nettopp økt byråkrati regjeringen foreslår når de oppretter et nytt regelråd til en kostnad på 7 mill. kr. Det vises i den sammenheng til at i perioden 2006–2012 reduserte svenskene – som har et slikt regelråd – næringslivets administrative kostnader med 6,8 mrd. kr. På en tredjedel av den tiden forenklet regjeringen Stoltenberg næringslivets administrative kostnader med 5 mrd. kr. Dette viser at den norske modellen for forenkling under den rød-grønne regjeringen var vesentlig mer effektiv enn det svenske regelrådet.

Ingrid Heggø (A) [13:11:21]: Regjeringa sitt budsjettframlegg er det tydelegaste høgrebudsjettet som noka regjering har lagt fram i moderne tid i Noreg. Likskapstanken er ikkje lenger den berande ideen – satsing i heile landet og distriktspolitikk er borte. Sentraliseringstrenden skyt fart, næringsnøytralitet er innført, og aktiv næringspolitikk er avskaffa.

Dynamisk skattepolitikk har gjenoppstått, og det utan at det kan visast til eit einaste land som med store skattekutt har hatt velferdsvekst – tvert om. Større forskjellar skapar ikkje dynamikk og omstilling. All kunnskap innanfor statsvitskap og økonomisk teori viser oss at det er dei samfunna som er stabile, som har høg skatt, som har gode samfunnsforhold for heile befolkninga, og som har sterke fellesskap i kulturen sin, som også er dei samfunna som gjev best avkasting på kapitalen, og som gjev mest verdiskaping.

Noreg skal verta verdas fremste sjømatnasjon. Men kan vi det ved å bruka regjeringa si oppskrift? Viss fundamentet er borte, kan vi då nå det målet? Årsaka til at eg stiller dette spørsmålet, er at viktige berebjelkar innan fiskeripolitikken er sett i spel. Vi veit alle at ei utholing og endring av deltakarlova er risikosport viss vi vil behalda nasjonalitetskrav og aktivitetskrav.

Korleis kan ein seia at fiskeressursane høyrer det norske folket til, men ein skal innføra evigvarande kvotar? Er det ok at nokre få, mektige kvotebaronar disponerer alle fiskeressursane til Noreg? Og skal staten stilla opp og endra reglane når reiarane kjøper for store båtar og for dyre kvotar? Eller har dei som ikkje strukturerer, krav på føreseielegheit, at vi held oss til avtalen om at når kvotane fell tilbake til staten, skal dei refordelast i flåtegruppa?

Det er mange overordna spørsmål som Stortinget må ta stilling til. Vi kan ikkje godta at ei mindretalsregjering øydelegg fundamentet i fiskeripolitikken vår. Debatten må forankrast i Stortinget, og vi må ha ei brei forankring. Arbeidarpartiet vil ha ein norskeigd flåte med aktive fiskarar langs heile kysten. Vi vil òg ha ein kvitfiskpakke der vi aukar føringstilskotet, marknadsarbeidet og tiltaka for å betra kvaliteten og får jamnare tilgang på råstoff. Så konstaterer eg at representanten Bakke-Jensen meiner at marknaden har rydda opp i alt dette.

Arbeidarpartiet vil fortsetja Marint verdiskapingsprogram. Dette er jo nettopp for å bidra til å realisera verdiskapingspotensialet i sjømatnæringa. Dette programmet omfattar heile verdikjeda og er spissa mot dei bedriftene som har størst vekstpotensial innanfor gruppene sjømatprodusentar, marine restråvarer og leverandørar av teknologi og tenester til sjømatnæringa. Dette programmet har regjeringa lagt ned, nokre dagar før Tveterås-utvalet kjem med innstillinga si, der bl.a. korleis ein skal få betre lønsemd i landindustrien innan fiskeri, vil vera eit tema.

Selfangst har vore eit tema der Stortinget har vore samstemt oppigjennom. På budsjetthøyringa til næringskomiteen uttrykte bl.a. både Fiskebåt og Fiskarlaget kor viktig det var å halda fram med støtta til selfangst, som utan denne støtta ville verta nedlagd. Selen et togongen det vi har i kvotar i dag, vert det sagt. Det er ulike meiningar om det norske uttaket av sel er utslagsgjevande for fiskebestandane, men det er i det heile ikkje tvil om at den totale selbestanden har betydning for den totale råstofftilgangen.

Eg vil sitera den førre fiskeripolitiske talsmannen til Framstegspartiet, noverande parlamentarisk leiar, Harald T. Nesvik:

«Fremskrittspartiet er bekymret for at om beskatningen av sel ikke trappes opp, vil selbestandene i nordområdene fortsette å øke og dermed være en trussel for ressursforvaltningen av det marine artsmangfoldet og økosystemet langs norskekysten.»

No når Framstegspartiet har makt og mynde, vel dei å leggja ned heile næringa. Det er å vera høg, mørk og breiskuldra i opposisjon og fullstendig utan ryggrad i posisjon. I sterk kontrast til det har Arbeidarpartiet same politikken som før, og har lagt inn midlar til å halda fram med selfangst også i vårt alternative budsjett.

Statsråd Elisabeth Aspaker [13:16:20]: Norsk sjømatnæring bidrar med sunn mat og teknologi for å produsere nok mat til en voksende verdensbefolkning. Regjeringen har store ambisjoner for norsk sjømatnæring og har fått flertall for et budsjett for de marine næringer som satser på forskning og kunnskap for å sikre fremtidig verdiskaping i sjømatnæringen. Vi ruster nå næringen for fremtiden.

For Norge som sjømatnasjon er det viktig å være kunnskapsledende på områder som har strategisk betydning for videre utvikling og vekst i norsk sjømatnæring. Sundvolden-plattformen er tydelig på at vi vil satse på fiskeri- og havbruksnæringen. Regjeringen følger dette opp i budsjettet og i langtidsplanen for forskning som ble lagt fram i høst, hvor havet er et av de prioriterte områdene. Vi følger også opp med ulike innretninger for å satse på at hele verdikjeden faktisk skal kunne ta ut økt verdiskaping.

Over statsbudsjettet bevilges det i dag i overkant av 2 mrd. kr til marin forskning. I 2014 ble den marine forskningsinnsatsen styrket med 55 mill. kr. I 2015 vil den marine forskningsinnsatsen øke med ytterligere 55 mill. kr, som altså til sammen utgjør 110 mill. kr mer til marin forskning siden regjeringsskiftet i fjor høst. Satsingen skal gi mer kunnskap som grunnlag for bærekraftig vekst i sjømatnæringen. Jeg vil derfor ta avstand fra at dette er et næringsnøytralt budsjett og en næringsnøytral politikk, men jeg skjønner jo at virkemidlene er kommet på andre poster og kontoer enn det opposisjonen skulle ønske.

Blant de prioriterte områdene er forskning om fiskehelse og fôr. Vi må ha kunnskap om tryggheten til sjømaten vi spiser. Vi styrker dessuten bestandsforskningen og investerer i infrastruktur for marine data med til sammen 20 mill. kr, som vil bedre kvaliteten og mengden data innen bestandsforskningen. Dialogen mellom fiskere og forskere må også bli bedre. I tillegg økes bevilgningene til næringsrelevant forskning som teknologiutvikling, utvikling av marin bioøkonomi, levendelagring, internasjonalisering og kunnskaps- og kompetanseoppbygging ved marine forskningsinstitutter.

I regjeringens nordområdestrategi pekes det på næringsmulighetene som finnes i nord. Innen marin næring finnes det et stort verdiskapingspotensial innenfor tradisjonelle fiskerier, videreutvikling av havbruksnæringen og ikke minst innenfor nye marine- og biomarine næringer. Her er det et stort og uutnyttet potensial som vil kreve mye kompetanse, og som vil komme den nordlige landsdelen til gode.

På innovasjonsområdet styrkes bl.a. miljøteknologiordningen med til sammen 150 mill. kr. Dette er en generell ordning, men det er verdt å understreke at marin næring nyter svært godt av å kunne søke her, og har mange gode prosjekter. Jeg er også tilfreds med at den marine forskningsprofilen ble ytterligere styrket i forliket med Kristelig Folkeparti og Venstre. Det viser at regjeringspartienes ambisjoner på dette området deles av våre samarbeidspartnere.

2015 kommer til å bli et svært viktig og spennende fiskeripolitisk år. Regjeringen vil legge til rette for forutsigbar og forsvarlig fortsatt vekst i havbruksnæringen. Vi har nå ute på høring forløperen til det som skal bli stortingsmeldingen som skal legges fram for Stortinget før påske. Den 16. desember, altså til uka, mottar jeg Sjømatindustriutvalgets rapport om lønnsomheten i sjømatindustrien. Etter en bred høring og en forhåpentligvis god og grundig debatt vil regjeringen rundt neste årsskifte legge fram en stortingsmelding og lovforslag som følger opp utvalget. I tillegg vil det på nyåret komme en melding til Stortinget om kongekrabbeforvaltningen.

Jeg er også glad for å kunne informere Stortinget om at de fleste fiskeriavtalene for 2015 nå er på plass, slik som komiteen har understreket viktigheten av. Trepartsavtale mellom EU, Færøyene og Norge om makrell er på plass. Norsk-russisk avtale om torsk i Barentshavet er på plass. I tillegg har vi også fått en avtale om uer. Bilaterale avtaler mellom Norge og EU og Norge og Grønland er ferdigforhandlet, og nå gjenstår sild og kolmule, som jeg håper vi skal komme i mål med neste uke når forhandlerne møtes på nytt. Alt i alt er alle disse avtalene viktige for å sikre bærekraftig forvaltning, for å sikre at Norge får sin rettferdige andel av kvotefordelingen, og for at vi skal sikre oss en tilfredsstillende ressurskontroll.

Fiskerinæringen har historisk sett vært en svært viktig næring for Norge. Vi vil styrke konkurransekraften til denne næringen, slik at den kan bli en minst like viktig fremtidsnæring. Sunn mat fra våre kalde, rene hav er et konkurransefortrinn Norge har, og som regjeringen vil gjøre alt for å bygge videre på og utvikle, slik at det kan skapes mange nye fremtidige arbeidsplasser her i landet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) [13:21:43]: Delar av vederlaget for dei nye grøne konsesjonane gjekk til dei kommunane det vedkom. Men det kan verka som om staten har gjeve dette vederlaget til den enkelte konsesjonær for å fordela det, uvisst etter kva kriterium. Eg siterer frå SalMar si pressemelding den 4. desember i år:

«SalMar vil i nær fremtid fordele 86 millioner kroner til 13 kommuner som er vertskap for de grønne oppdrettskonsesjonene.»

Meiner fiskeriministeren at det er staten som skal fordela desse midlane, eller er det det enkelte selskap?

Statsråd Elisabeth Aspaker [13:22:27]: Jeg hører ordlyden i pressemeldingen fra SalMar. Det er for så vidt riktig at selskapet peker på at de kommunene hvor de har lokaliteter, der de har tenkt å etablere sin nye virksomhet, faktisk er de kommunene som kommer til å få dette vederlaget som skal tilfalle. Jeg er veldig glad for å kunne si at de incentiver som ligger i at regjeringen er så tydelig på at kommuner som legger til rette for denne næringen, også skal få noe tilbake i form av at en god del av det vederlaget skal gå til disse kommunene, er en politikk som ser ut til å virke.

Ingrid Heggø (A) [13:23:06]: Eg trur statsråden svarte at det var staten som skulle fordela desse midlane. Eg vil ha ei lita oppfølging på det. Det er jo sånn at av alle dei midlane som kom no, kom det ingen ting til dei gamle vertskommunane, dei som har vore gode vertskommunar oppigjennom åra for mange oppdrettsselskap. Synest ministeren at det er rimeleg at desse ikkje skal få noko vederlag?

Statsråd Elisabeth Aspaker [13:23:34]: Når man fordeler vederlag og når det tildeles nye konsesjoner, er ordningen slik nå at da går vederlaget til den kommunen som har de nye konsesjonene. Så har regjeringen signalisert at vi ser for oss at den fremtidige veksten skal skje som en kombinasjon av nye konsesjoner og vekst på eksisterende konsesjoner. Da vil jo kommuner som har eksisterende konsesjoner som får vekst, og som det skal betales for, også komme i posisjon til å kunne motta vederlag.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:24:14]: Denne høsten har det vært en debatt om sjødeponi, for på et eller annet tidspunkt skal vi fatte et endelig vedtak her, og det har særlig vært snakk om Førdefjorden. Det er mange som har vært på banen. Én av dem er min medrepresentant i næringskomiteen, Ove Bernt Trellevik. Han sier til Bergens Tidende 20. november i år at han ønsker at deponiet blir godkjent i Førdefjorden. Det er for så vidt et greit standpunkt, men det er noe fra begrunnelsen jeg har lyst til å sitere:

«Jeg mener vi må kunne ofre de identifiserte gyte- og oppvekstområdene i Førdefjorden. Det er ikke slik at fiskene dør ut av den grunn.»

Og videre:

«Om du tar en fjord, er det ikke slik at bestanden er avhengig av den alene. Vi har mye kyst igjen».

Det sier stortingsrepresentant Ove Bernt Trellevik.

Mitt spørsmål til statsråden er om dette er en tilnærming til sjødeponi som statsråden støtter.

Statsråd Elisabeth Aspaker [13:25:10]: Hvis man leser regjeringserklæringen, vil man se at denne regjeringen ønsker å satse på mange næringer. Samtidig har jeg lyst til å si at regjeringen også er veldig opptatt av at når vi skal ta beslutninger i sånne saker, skal vi ta beslutningene på et kunnskapsmessig godt oppdatert grunnlag.

Om den saken som det nå vises til, er det å si at dette er en sak som er børssensitiv. Regjeringen jobber nå med det kunnskapsgrunnlaget vi har, for å kunne ta en beslutning når den tid kommer. Men jeg er opptatt av at vi skal se at vi har mange næringer som har stort potensial, og at vi må finne gode avveininger her.

Geir Pollestad (Sp) [13:26:07]: Jeg vil gjerne høre statsrådens vurdering av at hun vil gå inn i historien, sannsynligvis, som den statsråden som avviklet den lange tradisjonen med norsk selfangst. Hva synes statsråden om det? Og hvilke begrunnelser har egentlig regjeringen for å kutte all støtten til norsk selfangst over natten, og dermed i realiteten avvikle næringen? Er det aktuelt for statsråden å gå tilbake på dette og gjenoppta støtten til selfangsten?

Statsråd Elisabeth Aspaker [13:26:42]: Et budsjettarbeid består av mange vanskelige avveininger når det gjelder hva som er det absolutt viktigste å bruke ressursene på fremover.

Når det gjelder selfangstnæringen, har den over lang tid vært avhengig av offentlige overføringer. Og i fjor er, ifølge Fiskeridirektoratet, tilskuddets andel av næringens totale inntekter nå oppe i 70–80 pst. – 70–80 pst. er statsstøtteandelen av inntektene i næringen. Når vi i tillegg får opplysninger fra havforskerne våre om at fangsten de senere årene er så beskjeden at den neppe kan sies å være bestandsregulerende, har vi kommet til den konklusjonen at det ikke er riktig å bruke disse midlene på denne næringen. Men jeg minner om at hvalfangstnæringen i dag går uten subsidier. Jeg håper inderlig at markedene ute og næringen skal kunne jobbe med dette videre, og at det fortsatt er aktører som ønsker drive i denne næringen.

Pål Farstad (V) [13:27:56]: Fiskeriministeren nevnte i innlegget sitt dette med makrellavtalen som er inngått med noen land, men uten en vesentlig aktør: Island. Mitt spørsmål til statsråden, siden hun nevnte det i sitt utmerkede innlegg, er: Hvordan vil det bli jobbet for at man skal inkludere alle aktører som fisker på en bestand som er usedvanlig viktig både for norsk fiskerinæring og for norsk økonomi?

Statsråd Elisabeth Aspaker [13:28:38]: Svaret på det er at vi må fortsette å intensivere det forskningsmessige samarbeidet som er rundt disse avtalene, og at vi kan enes om et sonetilhørighetsgrunnlag som vi fra norsk side mener er rettferdig. Det er ingen tvil om at det har vært kontakt mellom EU og Island – ikke i år, men i fjor – som gjorde at Island la krav på bordet som vi fra norsk side mente var helt uakseptable. Derfor fikk vi ikke Island med i fjor, og vi fikk dem heller ikke med i år.

Men jeg er glad for å kunne si at jeg tror vi nærmer oss det punktet hvor vi har et bedre vitenskapelig grunnlag å gå løs på, med tanke på neste års forhandlinger.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Dag Terje Andersen (A) [13:29:35]: Det budsjettet som er til behandling i dag, er utrolig viktig for det området som jeg steller med til daglig, arbeidsmarkedspolitikken, og det er viktig for fordelingen i samfunnet. For det er helt riktig som regjeringa sier – der har de videreført linja fra den forrige regjeringa – at den største forskjellen i samfunnet er mellom dem som har arbeid, og dem som ikke har arbeid. Det er det viktig å holde fast ved. Derfor er vi veldig kritiske til at regjeringa ikke nå lytter til næringslivet når det gjelder permitteringsregelverket, spesielt i en situasjon der regjeringa selv varsler at ledigheten skal øke. De gjør det altså umulig for bedrifter å beholde fast ansatte i en nedgangsperiode, noe som gjør det vanskeligere å være en seriøs bedrift i Norge. Derfor er vi også kritiske til at regjeringa kutter i antall tiltaksplasser, i en tid der ledigheten ser ut til å øke.

Den aller viktigste arbeidsmarkedspolitikken er faktisk næringspolitikken. Det er derfor vi – også i vår fraksjon – er veldig skuffet over det som skjer næringspolitisk, når en kutter i Marint verdiskapingsprogram. Norge er faktisk verdens nest største eksportør innen marin sektor, som i veldig stor grad er bygd på tradisjonell kunnskap om produkt, altså fisk, og om markeder, fra fiskerne langs kysten i Norge, der det er puttet på forskning og utvikling innen fôr, merder og teknologi over år. Dette samspillet har altså ledet oss fram til å være verdensledende på et område der vi vet at oppdrettsdelen i dag er enda viktigere enn den fortsatt viktige villfiskdelen.

Det er derfor vi er skuffet over satsingen på den maritime strategien, en bærebjelke i det norske samfunnet, med 100 000 arbeidsplasser i det viktige clusteret rundt en næring som baserer seg på sjøfart. Det er faktisk sånn at Norge ikke kommer til å være en sjøfartsnasjon hvis vi ikke driver med skipsfart i framtida.

Det er derfor vi er skuffet over satsingene i reiselivssektoren, og det er – ikke minst – derfor vi er skuffet over de kuttene som er gjort på Innovasjon Norge. Det er et flertall i Stortinget, altså de tre tidligere regjeringspartiene, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, som kritiserer regjeringas næringsnøytralitet. Vårt alternativ er å satse på miljøteknologi, det er å satse på de områdene som jeg nå har nevnt, det er å satse på et akseleratorprogram, og det er å investere i framtidas næringsliv.

Et veldig godt bilde var regjeringas famøse forslag om å øke grensa for momsfri import fra utlandet, der regjeringa sa seg villig til å bruke 180 mill. kr på å bli kvitt arbeidsplasser i Norge og styrke utenlandske bedrifter i konkurranse med norske bedrifter. Dette er et godt eksempel på den politiske situasjonen, for etter forhandlingene i Stortinget ble jo regjeringa bremset noe av budsjettavtalepartnerne. Budsjettet går fortsatt – også på det området – i feil retning, men med lite grann mindre skritt.

Et godt bilde på forskjellene i politikken synes jeg er skogbrukspolitikken. Der legger vi inn en massiv satsing som oppfølging av vårt program, Woods of Norway, der vi satser på de forskjellige elementene i hele verdikjeden fra skog til ferdig produkt, der vi trenger å forske på og utvikle ny bruk, ikke minst av slipen, for å få opp verdien på den, og der vi trenger å investere i framtida. Jeg synes – delvis fordi jeg jo er interessert i skog – dette er et veldig godt bilde på regjeringas holdning til næringspolitikk. For den skogen som nå er hogstmoden i Norge, er – hvis den står på god bonitet – plantet først på 1950-tallet, og en del av den er plantet på 1940-tallet, i tider da Norge hadde veldig dårlig råd. Den gangen tok framsynte mennesker seg råd til å investere i noe som kom til å ta veldig lang tid før det ga avkastning, og i dag har vi større ressurser i skogen enn noen gang, bl.a. på grunn av at noen altså turte å satse selv i dårlige tider. Og så skulle vi da kanskje bli den generasjonen som tapper ut engangsinntektene fra olje og gass, og som ikke tar oss råd til å investere i morgendagens mulige avkastning i skog. Så fattige kan en altså være i et så rikt land.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Andersen (SV) [13:34:54]: Den politikken vi har for å ha noe å leve av i framtida og ha arbeidsplasser, er viktig. Det er veldig rart å høre om regjeringens hovedstrategi, som er skattelette og større forskjeller, når vi bare for noen dager siden kunne lese at OECD – som ikke akkurat er noe underbruk av SV – konkluderer med at «økonomisk ulikhet har redusert den økonomiske veksten i Norge med ni prosent». Det vil bli verre hvis man fortsetter på den galeien. Det å ha små forskjeller betyr at man får bedre vekst, og det forundrer meg litt at regjeringen ikke lytter til dette. Anbefalingen fra OECD til alle land er klar: Vil man ha konkurransekraft, må man sørge for rettferdig fordeling.

SV er opptatt av at vi skal produsere norsk mat på norske ressurser. Derfor mener vi at importandelen av kraftfôr må ned, og at vi må satse på produksjon som først og fremst baserer seg på det norske ressursgrunnlaget. Vi mener vi må ha kombinasjonsbrukeren. Mye av matjorda vil ikke bli brukt til produksjon hvis det ikke er den som er bærebjelken i landbruket vårt. Vi mener vi må satse mer på forskning og utvikling og er veldig kritiske til at regjeringen kutter i dette.

SV ønsker et eget dyretilsyn. Vi vil komme tilbake til det i et eget forslag, men det er helt nødvendig å få dette på plass. Det kan ikke være en del av Mattilsynet framover.

Vi fremmer også forslag om en tidsfrist for å ha kyllingproduksjon fri for antibiotikaresistente bakterier. Det er helt nødvendig å sette tidsfrister for at man skal nå målet. Jeg har mange ganger vært med på ikke å gjøre det, og da når man ikke målet. En tidsfrist må man ha, og det er ingen god strategi for norsk matproduksjon at vi ikke kan si til forbrukerne at de kan være sikre på det. Dette handler altså ikke om at noen sprer uro, det handler om f.eks. det som står i helseministerens svar til meg denne uka:

«Vi står overfor en risiko for en fremtid uten effektive antibiotika der infeksjoner som vi i dag regner som ufarlige, igjen kan bli et alvorlig helseproblem og en hyppig dødsårsak.»

Dette handler ikke om at kyllingen er farlig, dette handler om at bakteriene blir resistente mot medisin. Det er det som er farlig.

Så til skogsatsingen. SV er sjokkert over at regjeringen i fjor fjernet tilskuddet til industriell produksjon av flis. Mange arbeidsplasser forsvant. Nå fjerner man forskning og støtte til økt bruk av tre. Det er nødvendig med en storsatsing på dette. Skal man få et skifte fra olje til skog, fungerer ikke næringsnøytralitet som virkemiddel.

Jeg tar til slutt opp SVs forslag nr. 15.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ingunn Foss (H) [13:38:14]: Det er hyggelig å registrere at dagens landbrukspolitikk ser ut til å ha positive effekter for næringen. Færre bønder har gått ut av næringen i løpet av det siste året, det er større etterspørsel etter investeringsmidler via Innovasjon Norge, og det er en økning i antall studenter som søker seg til landbruksrelaterte utdanninger.

Under forrige regjering ble jordbruksarealene redusert, andelen leiejord økte, selvforsyningsgraden gikk ned, gjennomsnittsalderen på bønder økte, og 180 000 årsverk gikk ut av næringen.

Regjeringen og samarbeidspartiene er enige om at det trengs reformer som kan gi økt lønnsomhet. Vi vil ha et miljøvennlig, bærekraftig og framtidsrettet norsk landbruk med både små og store bruk over hele landet. Vi mener at årets jordbruksoppgjør svarer på de utfordringene norsk landbruk står overfor. Det sikrer bønder en inntektsutvikling på linje med andre yrkesgrupper.

Sluttresultatene av jordbruksforhandlingene under forrige regjering har også stort sett gitt prosentvis inntektsvekst som for andre grupper. Det ser ut til å være ganske enkelt for Arbeiderpartiet og Senterpartiet å love store økninger i jordbruksavtalen når de er i opposisjon, uten at de innfridde da de selv var i posisjon.

Regjeringen har blitt kritisert for å satse for lite på forskning, på Mattilsynet og på støtte til organisasjoner, osv. Et forslag til budsjett fra en mindretallsregjering er ikke endelig før forhandlingene med samarbeidspartiene er sluttført. Det satses mye på forskning. I forslaget til budsjett er det foreslått å bruke 419 mill. kr på Landbruks- og matdepartementets budsjett, og vi prioriterer forskning som bidrar til økt matsikkerhet, mattrygghet og klima.

Regjeringen er også opptatt av å styrke den private forskningskapitalen, og har derfor styrket SkatteFUNN-ordningen og prioritert lavere formuesskatt. I budsjettforliket ble forskning ytterligere styrket med 32 mill. kr. Vi kutter ikke i Mattilsynets budsjett: Vi styrker tilsynet med 15 mill. kr i 2015, i tillegg til full kompensasjon for lønns- og prisvekst. Innenfor tilsynet er fokuseringen økt på lakselus, sjømatattester, forsøksdyr og plantevernmidler og ikke minst på overvåkning av og tiltak mot antibiotikaresistens.

Budsjettet for støtte til organisasjoner var i utgangspunktet på nesten 21 mill. kr og ble ytterligerligere styrket i forliket, med 5,5 mill. kr. At noen organisasjoner har gratis kontorplass hos fylkesmennene, oppfattes som urettferdig, og dette foreslås avviklet på sikt.

Dette er et budsjett som løser viktige oppgaver i dag og i framtida, både for landbruket og for næringsmiddelindustrien.

Else-May Botten (A) [13:41:06]: Representanten Frank Bakke-Jensen tok opp den krevende situasjonen i petroleumsnæringen, og jeg støtter bekymringen, for å si det på den måten. Men han tok også opp forskjellen mellom aktiv og inaktiv politikk – som representanten kalte det. Det kunne vært interessant å få høre hva Bakke-Jensen da ønsker å gjøre i den situasjonen som er. Vi ser jo alle mulige signaler som tyder på at det vil vare ut i 2015, og muligens også 2016. Så hva slags tiltak er det man ønsker å gjøre i den situasjonen? Ser man noe grep der?

Så til representanten Gunnar Gundersens svar i replikkordvekslingen i stad, om gevinstbeskatningen, der han ikke ville gjøre noe grep nå, selv om man har lagt dette inn i regjeringsplattformen. Argumentasjonen var at Scheel-utvalget måtte legge fram sin innstilling først. Det er jo merkelig at når det gjelder gevinstbeskatningen, må Scheel-utvalget si noe, men når det gjelder formuesskatten, som man kuttet med over 4 mrd. kr, og som man faktisk selv har kritisert for å være diskriminerende, vil man ikke ha kunnskap eller ha et faktagrunnlag for å gjøre de riktige grepene for framtiden.

Når det gjelder representanten Øyvind Korsberg, som hevdet at den rød-grønne regjeringen var passiv med hensyn til maritim politikk, ønsker jeg å si at den rød-grønne regjeringen tok over i 2005, og vi tok over et borgerlig kaos med tanke på hva man gjorde innenfor maritim næring. Den daværende nettolønnsordningen var under endring hvert halvår. Det var uforutsigbart hva næringen skulle forholde seg til. Da vi kom i regjering, tok vi grep og la en strategi som ga stø kurs for nettolønnsordningen, for rederiskattordningen – vi hadde nesten 60 ulike tiltak i den første strategien, som ble gjennomført. I tillegg la vi fram en ny plan fram mot 2020 i august i fjor som innebar offensive nye tiltak mot dette.

Så til årets budsjett og nettolønnsordningen. Alle unntatt Venstre er enig i at vi skal heve taket med 4 000 kr, altså fra 198 000 kr til 202 000 kr. Det er bra at vi gjør det, for det er viktig å styrke konkurransesituasjonen. Men da kan man ikke si at det bare er Fremskrittspartiet, f.eks., som ønsker å gjøre dette, det er faktisk et stort flertall som ønsker det. Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet går jo lenger enn regjeringen, så den offensive satsingen må også Fremskrittspartiet strekke seg etter og bli med på videre i 2015, med den strategien som da skal diskuteres, og som jeg ser fram til.

Kirsti Bergstø (SV) [13:44:10]: I nord gikk SV til valg på å si ja til Nord-Norge. Vi vil at framtiden skal formes av folk i landsdelen, med utgangspunkt i de aller viktigste fortrinnene vi har, nemlig fornybare naturressurser. Det er det som legger grunnlaget for matproduksjonen i fiskeri og landbruk, for turisme og reiseliv og for industri knyttet til fornybar energi. Ingen har bedre forutsetninger for grønn omstilling enn vi har i Norge, med vår industrihistorie og vår brede industrielle kompetanse.

Regjeringen går i helt motsatt retning av den vi i SV vil gå i, ved å si nei til Nord-Norge, med en politikk som snevrer inn næringssatsing og muligheter, ved å kutte i støtten til landbruket og viktige fiskeripolitiske tiltak og ved å kutte i midler til reiseliv og i regionale utviklingsmidler, for heller å satse ensidig på olje og gass – to ikke-fornybare solnedgangsnæringer med helt åpenbare miljømessige slagsider, og som mange steder står i direkte konflikt med eksisterende arbeidsplasser.

Det gjør oss også sårbare. Nå er det vel bare å starte med fiske igjen, sa en av de ansatte i Aibel i Hammerfest, etter å ha fått beskjed om at 20 ansatte skulle miste jobben. Det er ikke tilfeldig at det er fiske man går tilbake til og ser håpet i. Det er den næringen som man alltid har blitt båret av i nord. Tørrfisk var vår aller første valuta.

SV vil at framtidens viktigste ressurs, nemlig ungdommen, skal se de mulighetene som ligger i våre fornybare næringer, og at vi som samfunn skal evne å prioritere de kloke hodene, de kompetente hendene og den store kapitalen i bærekraftig og fornybar retning. Derfor vil SV ha et nordnorsk investeringsfond, fordi vår landsdel er rik på ressurser, men ikke nødvendigvis på kapital.

I regjering førte vi en aktiv næringspolitikk som vi nå ser erstattes med næringsnøytralitet. Jeg frykter at vi vil se store behov for å ta grep, men uten at noen ting skjer eller gjøres, og at vi vil se et næringsliv som står og rister og rister på verktøykassen uten at det høres en eneste lyd, fordi den verktøykassen de rister på, er tom for innhold. Og når man hører debatten her, skulle man tro at det var Høyres politikk som førte til sysselsetting og næring, men hvorfor var det da sånn at veksten i sysselsettingen var mye høyere da de rød-grønne styrte, selv om det var finanskrise, enn da Høyre styrte i perioden før?

Pål Farstad (V) [13:47:13]: En offensiv klimapolitikk ikke bare kan, men vil gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig. Dette slo bl.a. The New Climate Economy Report fast da den kom tidlig i høst. I tett samspill med industrien vil Venstre derfor forsterke innsatsen for å redusere og fjerne utslipp og legge til rette for mer grønn vekst i norsk næringsliv.

En stor del av norsk industri er faktisk basert på bærekraftig fornybar energi, og norske metallurgiske og prosessindustrielle forskningsmiljøer er verdensledende. Venstre vil legge til rette for å videreutvikle disse verdensledende kunnskapsmiljøene for bærekraftig industriproduksjon. Skal vi lykkes med det grønne skiftet, er det viktig å styrke virkemidlene som bidrar til teknologiutvikling, som bl.a. miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge. Miljøteknologiordningen gjennomgikk en evaluering i 2013 som slo fast at ordningen er relevant, siden den har en utløsningsgrad på hele 83 pst. Det er også en tydelig mangel på kapital til miljøteknologiske prosjekter i Norge. Jeg er derfor tilfreds med at denne ordningen ble styrket med 100 mill. kr gjennom budsjettavtalen mellom Høyre og Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti og Venstre. Totalt innebærer det en bevilgning til miljøteknologiordningen på hele 330 mill. kr.

Som et ledd i prosessen med å omstille Norge og tilpasse Norge til nye krav og nye muligheter er norsk reiselivsnæring en viktig grønn sektor å satse på. Norsk reiseliv har store utviklingsmuligheter. For å utnytte disse mulighetene må vi ha gode og solide produkter å selge og gode og solide produkter å by på. Der gjør enkeltaktører i reiselivsnæringen en flott jobb hver for seg og gjennom destinasjonsselskapene. Destinasjonsselskapene er på sin side umåtelig viktige for utvikling av norsk reiseliv.

Der myndighetene virkelig har en jobb å gjøre, er på den internasjonale markedsføringen av Norge og Norge som reisemål. Derfor var det skuffende å oppleve at regjeringen ville kutte 40 mill. kr i Innovasjon Norges markedsføring av Norge som reisemål. I vårt alternative budsjett ville Venstre reversere dette kuttet, som vi har vært inne på før i dag. Resultatet etter budsjettavtalen med regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti ble 20 mill. kr. Dette er en minimumsløsning som vi vil jobbe for å forbedre ved neste korsvei.

Kristin Vinje (H) [13:50:17]: Etter at Erna Solberg tok over som statsminister, har investeringene i høyere utdanning og forskning fått et kraftig løft. Aldri tidligere har offentlige bevilgninger til forskning utgjort en høyere andel av BNP. Andelen av BNP er anslått til 0,93 pst., høyere enn noen gang på 2000-tallet.

Det er ikke noe poeng i seg selv å øke offentlige utgifter, men det er et viktig poeng å investere i kunnskap for å styrke norsk næringslivs konkurransekraft og for å løse store samfunnsutfordringer. I Norge nyter vi godt av høye lønninger og av en godt utbygget velferdsstat, og begge deler koster penger. De høye lønningene gjør at vi ikke kan konkurrere på pris, vi må jobbe smartere eller konkurrere på kvalitet. Velferdsordningene gjør oss avhengige av høy verdiskaping for at de skal være bærekraftige. Vi får en økende andel eldre som trenger mer pleie, samtidig som vi ikke får en tilsvarende økning i arbeidsstokken.

Det er lett å slå om seg med begreper om at Norge skal bli et av verdens mest innovative land, hvor det skal være attraktivt å etablere seg. Det er noe annet å få det til i praksis.

Mens andre land i løpet av de siste årene har styrket sin satsing på utdanning og forskning, har Norge sakket akterut. Jo, det har vært en økning i investeringene i FoU også de siste årene, men ikke sammenlignet med mange av våre konkurrentland. En rekke land investerer mer enn dobbelt så mye i forskning som Norge som andel av BNP, og de har utdanningsinstitusjoner i verdensklasse som årlig utdanner et overskudd av høyt utdannet relevant arbeidskraft for å sikre sin egen fremtidige konkurransekraft.

Derfor er det bra at vi nå ser et taktskifte i forskningspolitikken. Veksten i de offentlige investeringene i forskning og utvikling er i statsbudsjettet for 2014 og 2015 høyere enn gjennomsnittene for de forrige åtte årene. Forliket i Stortinget innebærer en samlet bevilgning til forskning og utvikling på over 30 mrd. kr. Det er vel 2,1 mrd. kr mer enn i 2014, noe som tilsvarer en realvekst på 4,2 pst – og det er blitt høyere med forliket. Noe av det som prioriteres, er satsing på utvikling av verdensledende fagmiljøer, flere rekrutteringsstillinger og penger til utstyr og nye universitetsbygg.

Budsjettforliket innebærer også en kraftig satsing på nytt næringsliv, ny teknologi og innovasjon. To nye såkornfond skal etableres, der staten støtter private investorer for å utvikle nye bedrifter som i mange tilfeller har sitt utspring i universitets- og forskningsmiljøene. I tillegg satses det målrettet på virkemidler som vi vet stimulerer næringslivet til å investere mer i egen forskning, samtidig som finansieringen av virkemidler som bidrar til kommersialisering av gode ideer, som FORNY og den landsdekkende etablerertilskuddsordningen i Innovasjon Norge, styrkes.

Alt dette betyr at vi vil stå sterkere rustet for å møte fremtiden. Det betyr at vi kan få økt fremvekst av nytt og kunnskapsbasert næringsliv og flere gode gründere, og det er det vi trenger for å sikre vår velferd i fremtiden.

Sveinung Rotevatn (V) [13:53:31]: Neste veke legg pelsdyrutvalet fram sin rapport. Venstre er glad for at ein del av budsjettforliket mellom Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og oss er ei einigheit om at regjeringa skal vurdere avvikling av pelsdyrnæringa i forbindelse med oppfølginga av det utvalet.

Det er, så vidt eg veit, første gong Stortinget har bedt ei regjering om å vurdere det. Dessutan er det – så vidt eg kan lese og telje meg fram til – allereie 72 representantar i denne salen som er klare til å gå inn for ei styrt avvikling av næringa. Det er det gode grunnar for.

Tysdag denne veka viste NRK ein dokumentar om pelsdyrnæringa, der det vart avdekt både uakseptabelt dyrehald og haldningar til dyrehald som er fullstendig uakseptable. Det er likevel ikkje den enkelte bonden som er problemet. Eg veit at mange pelsdyrbønder er glade i dyra sine og ønskjer at dyrevelferda skal vere best mogleg. Problemet er at kommersiell pelsdyrproduksjon og god dyrevelferd rett og slett ikkje ser ut til å la seg kombinere. Dette har både Veterinærinstituttet og Den norske veterinærforening lenge fortalt oss.

Dyrehald er sjølvsagt krevjande, uansett kva føremålet måtte vere, men det er likevel noko grunnleggjande som skil pelsdyroppdrett frå anna dyrehald, for det første at matproduksjon er heilt nødvendig – i motsetning til produksjon av dyre moteprodukt – og for det andre at tradisjonelle husdyr stort sett er flokkdyr, planteetarar og genetisk tilpassa eit liv med menneske over tusenvis av år. Pelsdyr, derimot, er ville dyr. Sjølv etter knapt 90 år med avlsarbeid stryk det store fleirtalet av rev og mink på testane om dei er tamme eller ikkje, til Universitet for miljø- og biovitskap. Dette er rovdyr som har behov for å jakte og streife og generelt er tilpassa eit heilt anna liv enn det eit knøttlite bur kan tilby.

Argumentet for å fortsetje med pelsdyroppdrett synest hovudsakleg å vere at dette er ei såkalla viktig distriktsnæring. Det er ikkje tilfellet. Totalt er det 273 pelsdyrbønder i heile Noreg. Dei står ikkje på eigne bein, men blir understøtta med i snitt 150 000 skattekroner i subsidiar. Over halvparten av produksjonen føregår i våre mest sentrale strøk.

Nokon bruker i denne salen å åtvare mot det såkalla industrilandbruket. Det har vi generelt ganske lite av i Noreg, men eg kan knapt tenkje meg noko meir industrielt enn norsk pelsdyroppdrett: Tusenvis av dyr på garden, som blir gassa og flådd på samleband – utan noka som helst betydning for verken kulturlandskap, biologisk mangfald eller sjølvforsyning. 98 pst. av produksjonen går uforedla til eksport, hovudsakleg til nyrike kinesarar og russarar utan – etter mitt syn – tilstrekkeleg bevisstheit rundt dyreetikk.

Måtte 2015 bli året der denne salen omsider seier at nok er nok!

Ingunn Foss (H) [13:56:44]: Industrien på Sørlandet har lenge påpekt at de savner et ledd i innovasjonssystemet. Det investeres mye i forskning og utvikling, men de mangler fasiliteter til testing av bedriftenes forskningsresultater. Denne testingen er avgjørende viktig for å få verdiskaping og kommersialisering ut av forskningen.

Marked og myndigheter krever dokumentasjon på at utstyr og nye løsninger virker og kan opereres trygt. I dag må bedrifter ut av landet for å teste sine nyvinninger. Dette svekker kompetansebasen, og det er fare for at utviklingskompetansen flytter ut.

En samlet næringskomité har merket seg at næringsklyngene på Sørlandet samarbeider om etablering av Mechatronic Innovation Lab, et senter for utvikling, testing, pilotering og markedskvalifisering av nye og innovative teknologiske løsninger. En samlet komité er enig i at etablering av test- og demonstrasjonsanlegg er et viktig virkemiddel for å stimulere til økt vekst. Initiativ er viktig for å styrke verdiskapingen, gi økt omstillingsevne samt å gi små og mellomstore bedrifter tilgang til pilottestfasiliteter for å videreutvikle nye forretningsmuligheter, bl.a. innen fornybar energi, med basis i mechatronic-kompetansen, hvor Universitetet i Agder har en ledende posisjon. Komiteen viser til at dette laboratoriet skal være en felles arena for forskning, innovasjon, utvikling og utdanning, og er et høyt prioritert tiltak i regionen.

Mechatronic Innovation Lab vil bidra til å møte industriens behov for avanserte laboratoriefasiliteter og vil styrke samarbeidet med ledende forskningsmiljøer både i Agder og ved andre universiteter i Norge, så vel som internasjonalt.

Det er gledelig at en samlet komité ser viktigheten av dette prosjektet og vil fortsette arbeidet med å realisere Mechatronic Innovation Lab.

Presidenten: Neste taler skulle være representanten Per Olaf Lundteigen – som ikke er i salen. Deretter skulle det være representanten Heidi Nordby Lunde – som heller ikke er å se.

Presidenten går da videre på listen. Representanten Kjell-Idar Juvik er til stede og får ordet. Representanten Nordby Lunde får ordet etter Juvik. Vær så god, Juvik.

Kjell-Idar Juvik (A) [13:59:10]: Regjeringen kutter også neste år tildelingen til fylkeskommunenes arbeid med regional utvikling. Vi husker alle godt hva som skjedde i årets budsjett, med kuttene i regionale utviklingsmidler på hele 430 mill. kr. For mitt hjemfylke utgjorde dette 66 mill. kr mindre. Vi – alle, håper jeg – husker også veldig godt kommunebudsjettet som ble vedtatt på tirsdag her i salen, og hva slags profil det har. Vi ser faktisk en tendens, som jeg håper ikke er riktig, til en negativ distriktsprofil fra dagens regjering.

Forslaget for neste år til omorganisering av Innovasjon Norge vil ramme distriktene. Innovasjon Norge skal jo ikke bare dele ut kapital, de er en viktig medspiller for det lokale næringslivet, og ikke minst er de en viktig medspiller som gjør at man skal ha kort vei til førstelinjetjenestene i kommunene. Jeg har selv sittet som ordfører, og det er utrolig viktig å ha den linken nært og lokalt. Det man i det minste kunne ha forventet, var at man i hvert fall avventet til Stortinget hadde fått seg forelagt en helhetlig plan for Innovasjon Norge. Det har Arbeiderpartiet foreslått, men det vil man ikke bruke tid på.

Arbeiderpartiet vil også i framtida ha et landbruk over hele landet. Jeg er ikke like trygg på at dagens regjering ønsker dette. Med landbruksoppgjøret friskt i minne gjør det meg bekymret når jeg ser neste års budsjett. Det er korrekt at det kom i havn, og at det ble et bedre oppgjør etter forliket med dagens samarbeidspartnere, Venstre og Kristelig Folkeparti, men Arbeiderpartiet er veldig klar på at vi mener man ikke gikk langt nok for å styrke matproduksjonen over hele landet. Derfor vil Arbeiderpartiet på nytt øke bevilgningene for å styrke lønnsomheten i landbruket i hele landet.

Jeg merker meg at regjeringen har iverksatt en privatiseringsprosess i Statskog. Dette er meget alvorlig og et meget uheldig tidspunkt. På Helgeland er Statskog en stor grunneier, og nå gjennomfører man en storstilt utredning av utsalg av skog og grunn, samtidig som man er midt i en prosess der man ser på forvaltning av utmarka. Dette virker forhastet og som en overkjøring av lokale myndigheter. I dag er det ikke lik forvaltning av utmarka vår. Vi har fjelloven sør om Nordland, og vi har Finnmarksloven nord om Sør-Troms. I min region, Nordland, og i Sør-Troms er det Statskog som er forvalter. Det var i gang en prosess, Samerettsutvalget II, for å se på dette. Det ligger i en skuff, og jeg lurer på når det vil bli tatt fram så man får en lik praksis i hele landet.

Jeg anbefaler til slutt Stortinget å støtte Arbeiderpartiets forslag om å stanse:

«den varslede privatiseringsprosessen av Statskog, herunder arbeidet som pågår i Statskog med å utrede privatisering av skogvirksomheten.»

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Heidi Nordby Lunde (H) [14:02:30]: Jeg har hørt i debatten i dag at det nå er synliggjort et skille mellom rød-grønn og blå-blå næringspolitikk, eller aktiv og passiv politikk, som det også har blitt kalt. Men alle land har jo en eller annen form for aktiv næringspolitikk, enten gjennom statlig styring og inngripen, alt fra lover og reguleringer til bygging av infrastruktur, organisering av offentlige tjenester, hvordan skatte- og avgiftspolitikken er utformet, hvordan staten bruker sin innkjøpsmakt, eller om det finnes særordninger for særinteresser på ett eller flere områder. Som regel har staten – og bør ha – strategiske interesser der statlige virksomheter og virkemidler spiller en særlig rolle, f.eks. som eier eller regulator. Men det misforholdet som legges i retorikken fra denne salen om hvor inngripende, aktiv og deltakende den norske staten faktisk er, er mest egnet til å devaluere politikeres troverdighet i næringspolitikken.

Den rød-grønne regjeringen hadde antageligvis det største økonomiske handlingsrommet Norge noensinne har hatt og vil ha. Dette hadde sammenheng med at etterspørselen i petroleumsnæringen holdt seg på et høyt nivå, også under finanskrisen. I denne unike posisjonen for omstilling fra en oljebasert økonomi til å skape bærekraftige, balanserte og skapende velferdssamfunn, klarte den rød-grønne regjeringen det kunststykket å gjøre Norge mer oljeavhengig. Samtidig har vi aldri tidligere hatt en så sterk forverring av konkurranseevnen. Var det et resultat av aktiv næringspolitikk?

I det siste regjeringsåret til de rød-grønne ble det investert for 200 mrd. kr i oljesektoren, mens det ble investert for rundt 20 mrd. kr i Fastlands-Norge. Var det et resultat av en aktiv næringspolitikk? Er det aktiv næringspolitikk å svekke markedet for risikokapital gjennom å tappe investorer, bedriftseiere og gründere med formuesskatt? Da kan jo politikere bruke dette på nye akseleratorprogrammer og tilleggsbevilgninger for selv å framstå som handlekraftige. Men det mener jeg er en ganske arrogant form for aktiv næringspolitikk.

Det næringssosialister glemmer, er at når man tapper folk som allerede har vist at de har både kompetanse, teft og engasjement til å skape arbeidsplasser, så taper vi også kompetansen de bruker når de investerer. Den kompetansen kunne ha hjulpet flere bedrifter gjennom det som kalles dødens dal. I stedet viser SSBs statistikk at etter åtte år med aktiv rød-grønn næringspolitikk, er det kun tre av ti selskaper som overlever de første fem driftsårene i Norge.

Det Norge trenger, er mindre såkalt aktiv næringspolitikk, men næringspolitikk – mer fokus på forutsetninger for å drive næring, som historiske samferdselsinvesteringer, en vekstfremmende skatte- og avgiftspolitikk, skole og utdanning som setter kunnskap først, mer satsing på forskning og utvikling, men kanskje viktigst av alt politikere som ikke tror at det er i denne sal framtidens arbeidsplasser skapes, men legger til rette for de kloke hodene, de brennende hjerter og de skapende hender, som faktisk gjør det.

Geir Pollestad (Sp) [14:05:40]: Noen kommentarer til debatten – først til Innst. 96 S. Jeg gjør oppmerksom på at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke står bak bevilgningen på kapittel 2421 post 70, altså forslaget om å bevilge 43,5 mill. kr for å si opp ansatte i Innovasjon Norge.

Det har i debatten i dag vært litt underlig å høre hvor grenseløst opptatt representantene fra regjeringspartiene er av det som har skjedd de siste åtte årene, hvor veldig opptatt de er av å snakke om hva Kristelig Folkeparti og Venstre har fått til på Stortinget, og hvor lite interessert de er i snakke om det regjeringen faktisk la fram. For en må jo gå ut fra at Høyres og Fremskrittspartiets samlede politikk er det som regjeringen har lagt fram.

Jeg har undret meg over: Hvorfor kutter regjeringen Copernicus-programmet, hvorfor kutter man i støtten til selfangstnæringen, og hvorfor kutter man i landbruksforskningen? Men jeg har jo hørt debatten i dag, og jeg synes det mest oppklarende innlegget var innlegget til næringsministeren, da hun beskrev sitt – og sikkert også regjeringens – syn på ulike smale programmer. Var det denne skjebnen Copernicus også kom inn i? For det er jo snevert og smalt med romfart i Norge, men det betyr ikke at det ikke er viktig av den grunn.

Vi har diskutert og vært mye inne på bioøkonomistrategien. Jeg synes det er underlig når alle partier i denne salen tilsynelatende sier at det er en god idé at vi skal legge fram en bioøkonomistrategi, ikke samlet kan stå bak den og stemme for den i salen. Så her må det være en meningsforskjell ute og går som debatten i dag ikke har fått fram.

Til landbrukspolitikken: Representanten Foss er veldig opptatt av å snakke om alt som var vondt og vanskelig under de rød-grønne. Jeg synes det er en feil virkelighetsbeskrivelse, og jeg vil minne om at den nåværende regjeringens landbrukspolitikk begynner å gjelde fra 1. januar 2015, det er jo da jordbruksoppgjøret trer inn.

Mitt råd til regjeringspartiene er å vende blikket framover og se på hva man ønsker å gjøre framover. Så kan vi ha seminar om tilstanden de åtte årene under rød-grønt styre – vi skal stille spørsmål og diskutere det – men jeg tror ikke det er hensiktsmessig å bruke stortingssalen så mye til det.

Så vil jeg oppfordre statsråden til å lese innstillingen, der det står «flertallet», for det er det som er Stortingets syn, det bør man merke seg.

Til slutt en kommentar til innlegget fra representanten Rotevatn, som holdt et flammende innlegg for pelsdyr. Det er verdt å merke seg at det samme Venstre har sikret flertall med regjeringen for å doble konsesjonsgrensene på kylling – så konsekvent i sin politikk er ei heller partiet Venstre.

Odd Omland (A) [14:08:56]: I 2011 nedsatte regjeringen Stoltenberg Sørlandsutvalget, som leverte sin innstilling i 2013. Hovedprioriteringen i dette utvalgets innstilling var etablering av Mechatronic Innovation Lab, et senter for utvikling, testing, prioritering og markedsføring av innovative teknologiske løsninger, som er en mangelvare her i landet.

Det var derfor skuffende at regjeringen heller ikke gjennom budsjettforliket fant å innpasse en oppstartsbevilgning. Selv om flertallet ikke i dag støtter vårt forslag om en oppstartsbevilgning på 5 mill. kr, og at en skal komme tilbake til saken i revidert, gir det likevel håp om at dette lar seg gjøre, ut ifra de klare merknadene fra en samlet komité, som i sin innstilling understreker viktigheten av å få på plass laben. Etter å ha hørt innlegget fra representanten Ingunn Foss fra Høyre i dag, regner jeg faktisk med at regjeringen løser dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, sånn som vi foreslår.

Jeg var i mitt innlegg inne på at Arbeiderpartiet er opptatt av industriens vilkår. Et tiltak som jeg ikke rakk å komme inn på, er vårt forslag om 5 mill. kr til det som er kalt Prosess 21. Det er et innspill fra norsk industri til utarbeidelse av en strategi for prosessindustrien på vei mot lavutslippssamfunnet. Prosessindustrien er en viktig brikke i norsk landbasert industri og er verdensledende i dag. Skal vi fortsette med dette, er det viktig at vi støtter opp om en slik strategi.

Mineralnæringen er en viktig næring med stort potensial for videreutvikling. Regjeringen Stoltenberg la i 2010 fram ny minerallov som erstattet fem andre lover. Denne loven var et viktig skritt for å forenkle regelverket på mineralfeltet og for å skape oversiktlige og forutsigbare rammevilkår for mineralnæringen. Loven ble fulgt opp med en mineralstrategi i 2013 som et godt grunnlag for felles arbeid videre.

Arbeiderpartiet er opptatt av at den nye regjeringen følger opp strategien, og er tilfreds med at utenriksministeren i spørretimen den 19. november understreket følgende:

«De fleste beskrivelsene og tiltakene i strategi for mineralnæringen – som tidligere statsråd Giske fremmet – er det bred politisk enighet om.»

Arbeiderpartiet forutsetter at regjeringen med dette viser handlekraft og følger opp denne mineralstrategien.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [14:12:02]: Jeg har nå en viktig beskjed til mine gode rød-grønne venner Storberget, Omland, Pollestad og andre, når det gjelder den merknaden som dere har vist til i innleggene deres når det gjelder næringsnøytralitet kontra aktiv næringspolitikk. Det legges for mye inn i den i forhold til det Kristelig Folkeparti står inne for. Det er slik at denne merknaden står under Innovasjon Norge, og det var viktig for om Kristelig Folkeparti skulle gå inn i den merknaden.

Kristelig Folkeparti sier ikke at regjeringen ikke har en aktiv næringspolitikk på generell basis, for det mener vi ikke. Denne merknaden står i sammenheng med at det er kutt i bransjespesifikke programmer under Innovasjon Norge. At et slikt kutt kan være et steg på veien mot mer næringsnøytralitet, er heller ikke så veldig kontroversielt. Men det er altså det som omtales her og ikke regjeringens politikk på generell basis.

Det er en flertallsmerknad i innstillingen som jeg også synes det er verdt å vie litt oppmerksomhet, og det går på at flertallet ber om at det utarbeides en økostrategi. Denne salen har satt et mål om at 20 pst. av matproduksjonen skal være fra økologisk landbruk. Så vet vi at skal vi komme dit og nå dette målet, må vi kanskje ha en strategi på plass. Det er et viktig tiltak som man i innstillingen ber regjeringen utarbeide.

Jeg er også veldig fornøyd med det svaret statsråd Listhaug gir på replikken hun fikk fra Storberget om bioøkonomi, hvor hun sier at ja, en merknad skal følges opp av regjering. Det er godt, det er godt på denne merknaden, og det er godt at flertallsmerknader skal følges opp. Det er slik vi kan ha et politisk samspill mellom en mindretallsregjering og et politisk flertall i denne sal.

Ove Bernt Trellevik (H) [14:14:56]: Det var ei grei og flott avklaring frå representanten Line Henriette Hjemdal frå Kristeleg Folkeparti når det gjaldt verkemiddelapparatbruken. Det har kome fram litt kritikk i denne salen i dag når det gjeld desse landsdekkande programma kontra dei bransjespesifikke programma, og dette med marint verdiskapingsprogram var òg kommentert. Men denne regjeringa vel å evaluera om det ein har brukt pengar på, har hatt effekt. I denne evalueringa er det òg program som har fått gode tilbakemeldingar, og som det vert jobba med å finna gode løysingar på. Dette gjeld spesielt eit program som har vore eit kompetanseprogram på NHH og ei trainee-ordning.

Geir Pollestad seier at me er mest opptekne av kva dei raud-grøne gjorde dei åtte åra som dei ikkje fekk til noko. Eg synest det er heilt naturleg at me ser på kva politikk som har fungert, og kva som faktisk ikkje fungerte. Når det ikkje fungerte under dei raud-grøne, er det ikkje så rart at det er behov for å evaluera dei tiltaka som ligg i verkemiddelapparatet, og justera det i takt med det som ein har forventningar om skal gje betre resultat. Eg oppfattar at både frå Arbeidarpartiet og i retorikken frå Senterpartiet har ein tendens til å løyva ein masse gode pengar til mange gode formål utan nødvendigvis å måla effekten av det som vert brukt pengar på.

Vidare er eg oppteken av bioøkonomi, som fleire òg har omtalt. Eg har jobba som ordførar tidlegare, og eg må få lov til å fortelja ei bitte lita historie frå den tida. På Vestlandet har me Mongstad med store CO₂-utslepp, og der ønskte me å få på plass eit kunstig algeproduksjonsprosjekt for å nytta CO₂ til å produsera og dyrka kunstige algar som skulle gå inn i produksjonen av fiskefôr. Dette var målsetjinga. Me hadde møte med Lisbeth Berg-Hansen fleire gonger, men det kom aldri noko ut av dette. Men allereie i revidert budsjett no i sommar var finansieringa til dette på plass, og me har store forventningar til at me skal få kunnskap ut av dette prosjektet. Så regjeringa er veldig på, slik eg opplever det, når det gjeld det som har med bioøkonomi å gjera. Eg ser òg fram til at me skal jobba vidare med dette både her i Stortinget og i regjering. Det er mykje viktig og mykje spennande som skjer med dette.

Næringspolitikk handlar ikkje berre om verkemiddelapparat, det handlar òg om forsking. Innanfor den marine forskinga er budsjettet styrkt med over 100 mill. kr sidan den nye regjeringa trådde til etter regjeringsskiftet. Eg meiner det er næringsretta forsking me driv med, og det er god næringspolitikk som kjem ut av den forskinga.

Helge Orten (H) [14:18:06]: Jeg kommer fra et fylke der den maritime og marine industrien står sterkt, og der vi etter hvert også har bygd opp en stor petroleumsbasert aktivitet med to ilandføringsanlegg og en omfattende leverandørindustri.

Det som er interessant å se, er hvordan disse næringene vokser, utvikler seg og skaper sterke næringsklynger – næringsklynger som i stor grad er bygd på lokal kompetanse og kapital. Det er ikke slik at disse klyngene kan vokse fram hvor som helst. Den maritime og marine industrien på Nord-Vestlandet er et resultat av lange sjøfarts- og fiskeritradisjoner som er unike for vårt område. Det er lokale gründere og bedrifter som evner å omstille seg og tilpasse seg endrede omgivelser, og som har lagt stein på stein i familieselskaper og bygd opp lønnsomme og solide arbeidsplasser. Det er altså kombinasjonen av lokale eiere, kompetanse, dyktige medarbeidere og stor evne til omstilling og innovasjon som har gjort at disse klyngene har fått vokse akkurat i vårt område.

Når jeg reiser rundt og besøker disse bedriftene, er det flere ting de peker på som er viktig for regionen og for bedriften for at de fortsatt skal beholde sin posisjon og utvikle seg videre. Det første som blir nevnt, er samferdsel, deretter enda litt mer samferdsel, og så nevner de formuesskatten. Det er derfor en grunn til at regjeringen prioriterer disse områdene høyt i sitt budsjett.

Så registrerer jeg at Storberget i replikkordvekslingen tidligere i dag ikke var fornøyd med regjeringas satsing på infrastruktur. Dette er en merkelig konklusjon all den tid det er et historisk høyt samferdselsbudsjett. Der vedlikeholdsetterslepet økte for hvert år under rød-grønt flertallsstyre, vil vi i 2015 snu denne trenden og for første gang på flere tiår redusere forfallet både på riksvei og på jernbane.

I tillegg øker vi investeringstakten og gjennomfører store reformer på samferdselsområdet, som vil bety redusert planleggingstid og mer effektiv utbygging. Dette er reformer som burde vært gjennomført for lenge siden, men som de rød-grønne valgte å la ligge i skuffen. Nå blir det gjort.

I Herøy kommune har de begynt å bruke et nytt begrep: «patriotkapital». Det er kapital skapt i bedrifter med lokal kompetanse og lokale eiere som forstår at en del av den inntjeningen de skaper lokalt, også bør tilfalle lokalsamfunnet. Det er bra for bedriften, og det er bra for lokalsamfunnet. I den rød-grønne verden er det helt greit at mange av de lokaleeide bedriftene faktisk må tappe egenkapitalen for å betale den særnorske formuesskatten, mens nabobedriften, som er utenlandsk eid, slipper. Hvor er logikken? Hvorfor ønsker Arbeiderpartiet og representanten Botten å diskriminere norske lokaleide bedrifter?

Jeg har ennå til gode å få tilbakemeldinger fra bedriftene om at de ønsker økte regionale utviklingsmidler styrt av fylkeskommunen. De bedriftene jeg har besøkt, ber oss fjerne den diskriminerende formuesskatten og satse mer på infrastruktur, og det er akkurat det vi er godt i gang med.

Ingrid Heggø (A) [14:21:19]: Turisme og reiseliv er den raskast veksande næringa i verda i dag. Representanten Korsberg viste til at det hadde vore ein god vekst innanfor reiseliv denne sesongen, og denne gledelege oppgangen av auka turisme i Noreg vart honorert med eit kutt i løyvinga på 40 mill. kr i regjeringa sitt budsjettframlegg.

Faktum er at Innovasjon Norge bad om 50 mill. kr meir til marknadsføring av norsk reiseliv, men fekk som sagt i staden eit kutt på 40 mill. kr og tilbake til 2006-nivå – dette trass i at alle aktørane innanfor reiseliv i sterke ordelag sa frå kor viktig marknadsføringsposten var. Kuttet vart omtalt som å saga i akillessena til norsk reiseliv. Venstre erkjente også her i stad at dette kuttet var det som smerta mest å vera med på.

Grunnen er openberr. Noregs desidert største reiselivsutfordring er at vi er for lite kjende som reisemål. Medisinen til regjeringa: Bruk mindre då! Ved å kutta vert eit betydeleg ansvar overført til destinasjonsselskapa og den enkelte reiselivsbedrifta for å kunna vareta det som fram til i dag har vore ei nasjonal oppgåve.

Det er ikkje mykje hjelp å få for destinasjonsselskapa under dagens regjering. Regionale utviklingsmidlar er omtrent borte. Her vil eg nemna at desse midlane var avgjerande viktige for å få på plass Arctic Race of Norway, som marknadsfører Noreg på ein framifrå måte, direkte i tv-ruta til om lag 180 land.

Forslaget om auken av omsetningsgrensa for moms vart omtalt som historisk. Næringsministeren fekk her ein sjanse til å verta historisk. Det vart omtalt som det mest næringsfiendtlege forslaget frå noka regjering nokon gong. Heldigvis dempa Venstre og Kristeleg Folkeparti dette.

Avslutningsvis konstaterer eg at ministrane og dei fleste representantane frå regjeringspartia som har ordet i dag, er meir begeistra for budsjettforliket enn for eigen politikk. Det bør vera eit tankekors. I tillegg vart vel heller ikkje folket overbegeistra for eit budsjettforslag som tok frå dei som hadde aller minst, og gav til dei som hadde aller mest.

Øyvind Korsberg (FrP) [14:24:17]: Det har vært nevnt både fra representanten Ingrid Heggø og Geir Pollestad at denne regjeringen legger ned selfangsten og avvikler den. For det første legger vi ikke ned selfangsten og avvikler den; vi fjerner støtten til selfangst. Så er jo spørsmålet hvorfor vi gjør det. Da må jeg vise til at EU var tidligere det største markedet for selprodukter, men som følge av EUs omsetningsforbud fra 2010 har altså all eksport stoppet opp. Når ble det vedtatt i EU? Det ble vedtatt i 2009. Hvem var fiskeri- og kystminister da? Det var Helga Pedersen. Det var altså på Arbeiderpartiets vakt at selfangsten i realiteten ble avviklet.

Den gangen måtte Helga Pedersen stå skolerett her i Stortinget og forklare hvorfor regjeringen ikke hadde gjort noe. Det var ikke kritikk bare fra opposisjonspartiene den gangen på Stortinget, men det var også en kritikk fra EU selv fordi regjeringen ikke hadde vært der. Jeg må bare vise til det spørretimespørsmålet jeg hadde 11. mars 2009. Hvis man går inn der, vil man også se de navngitte politikerne i EU-systemet som den gangen kritiserte den norske regjeringen. Det vi gjør nå, er i realiteten å ta konsekvensen av den manglende politikken den forrige regjeringen førte. Jeg skjønner godt at Geir Pollestad og andre representanter ikke liker at vi prater om det som skjedde under den rød-grønne regjeringen, men vi er faktisk nødt til å vise til hva som skjedde den gangen, og til de konsekvensene det har denne gangen.

Det andre markedet vårt for selprodukter er Asia og Kina. Alle vet hvilket forhold Norge har til Kina i dag. Det er ganske anstrengt, og det er et marked det ikke er lett å slippe inn i. Det skal jeg ikke gi den forrige regjeringen skylden for. Men EU var det viktigste markedet, og det forsvant under den forrige regjeringen. Det verste med det var at den forrige regjeringen ikke gjorde noe som helst for selnæringen, og så skal vi få kritikk for at vi tar konsekvensen av det og er nødt til å stoppe overføringene. Det synes jeg er urimelig.

Karin Andersen (SV) [14:27:24]: Jeg har lest trontalen. Det høres det ut som en del av representantene fra regjeringspartiene ikke har gjort. Helt først i trontalen står det:

«Oljeaktiviteten vil ikke lenger være motoren i vår økonomiske vekst. Og vi må tilpasse oss det jordkloden tåler av karbonutslipp.»

Det står helt først, så jeg kan vise fram det. Det må jo da være av det aller, aller viktigste som regjeringen har på hjertet. Jeg er helt enig i de setningene som står der, men det er vanskelig å finne spor av dette i det regjeringen faktisk gjør. Det er også derfor SV har vært så kritisk til de store kuttene som nå er foretatt, bl.a. i utviklingen av en av de næringene som kunne bidratt mye mer til det grønne skiftet, nemlig skognæringen. Der er det foretatt store kutt, både på verdiskapingstiltak i skogbruket – på flere poster – og også på økt industriell bruk av trevirke. Det er slik at man får solgt tømmeret sitt nå, man får solgt det til Sverige. De driver næringsutvikling på vårt råstoff. Vi trenger å komme i gang med dette skiftet, også på tre.

I SV har vi lagt inn satsinger også på andre grønne næringer, slik som havvind, solceller, batteriferjer, osv., som vi vet vil være viktig for leverandørindustrien vår i dag, som server olje- og gassektoren, men som trenger andre markeder som kan produsere energi på en klimavennlig måte, og også samtidig gi arbeidsplasser. Derfor velger vi å prioritere å bruke penger på det. Men vi må også få til dette skiftet i skognæringen. Det ser ikke ut som at regjeringen har tenkt å gjøre det i det hele tatt, men fortsetter å satse på formuesskattelette, som også OECD nå sier er feil, man skaper mindre av dette. De landene som øker forskjellene mellom folk, skaper mindre.

Så satser man på næringsnøytralitet, som ikke har vært metoden når Norge har utviklet andre næringer. Når Norge har utviklet andre næringer og fått dem opp og stå i en konkurranse, har man satset spesifikt på det. Derfor må man satse spesifikt nå også, bl.a. på skognæringen og på industriell bruk av tre inn i både produkter og produksjon. Skal vi få det til, er vi – fordi Norge er et lite land – nødt til å ha et samarbeid mellom myndighetene og næringen, og ikke slik at myndighetene kutter forsknings- og innovasjonsmidler til næringen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:30:42]: Internasjonalt opplever vi nå flere farlige sikkerhetspolitiske kriser. Dette kommer på toppen av en finanskrise, som for mange EU-land raskt ble en statsgjeldskrise, som nå utvikler seg til en alvorlig sosial og politisk krise, ikke minst i Sør-Europa. Resesjon truer. Dette er utrolig viktig for norsk næringsliv. Innbyggerne i EU ser etter nye politiske partier, slik som det har skjedd tidligere på 1900-tallet. Økonomisk union uten politisk union fungerer sjølsagt ikke.

USA og EU har lenge sett behovet for en bedre balanse mellom produksjon og forbruk innenfor sitt territorium. De ser globaliseringas bakside. Ikke minst har de sett behovet for å bli mindre avhengig av olje- og gassimport. Både USA og Tyskland har investert enormt i henholdsvis skifergass og elektrisitet fra sol- og vindkraft. Det har gitt store, positive resultater for deres økonomi. USA og EU ser nå behovet for å bli mindre avhengig av kinesisk produksjon. Forhandlingene om Transatlantic Trade and Investment Partnership, den såkalte TTIP-avtalen, er således geopolitikk.

Videre er det slik at FNs klimapanel, med verdens fremste forskere, inklusive bl.a. våre fagfolk ved Bjerknessenteret i Bergen, nå har vitenskapelig dokumentert, med åpne, etterprøvbare kilder, at det er bedre vitenskapelig bevist at klimaendringene er menneskeskapte enn at sigarettrøyking er helsefarlig. Dette må få som konsekvens at svart karbon må erstattes av både fornybar energi og grønt karbon fra fotosyntesen i hav og på land. Oppi denne situasjonen har Norge utviklet en svært oljeavhengig økonomi, som har gitt et ekstremt høyt kostnadsnivå. Det har også ført til at vi har fått en altfor stor råvareeksport av f.eks. fisk, tømmer og vannkraft.

Vi står altså overfor store omstillinger av norsk næringsliv. Vi må få en kraftig økning i lønnsomheten i produksjon og foredling av fornybare naturressurser. Det er kjernen i det grønne næringslivet. Flink ungdom må tjene penger på dette næringslivet. For mange er bioøkonomien et nytt ord, men kjernen er at det er økonomien i biologisk produksjon – et produksjonsliv basert på hva naturen gir gjennom fotosyntesen, det grønne karbonet. Vi må nå stille spørsmålet: Hva vil vi med Norge? Vi har naturressursene, vi har pengene. Norge uten skipsfart er ikke Norge, Norge uten fiskeforedling er ikke Norge, Norge uten treforedling er ikke Norge. Da må vi bruke kraftfulle økonomiske virkemidler mens vi enda har økonomisk handlekraft til omstilling. Det skulle vært startet for lenge siden, men nå må vi.

Gunnar Gundersen (H) [14:33:52]: Endelig var det en rød-grønn politiker som løftet blikket. Det var nesten befriende, for det har det ikke vært mye av så langt. Og det var for øvrig en kraftig dom over tidligere rød-grønn regjering – det var vel den kraftigste hittil i dag.

Den sittende regjering bruker de store pengene på de store utfordringene. Vi bruker masse på samferdsel, på forskning og utvikling, på kompetanse, på alt som kan bygge Norge for framtida. Det hører vi altså ikke er aktiv næringspolitikk. Det synes jeg er helt fantastisk å høre – at representant etter representant fra de rød-grønne sier at det ikke er aktiv næringspolitikk. Jeg er veldig enig med statsråd Mæland i at det faktisk er en aktiv og positiv næringspolitikk. Du kan spørre enhver reiselivsbedrift. Det er ikke Innovasjon Norge som er det viktigste for reiselivsbedriftene, det er faktisk at turistene kommer fram og finner igjen hotellet. Det tror jeg du kan spørre enhver bedrift om i Norge. Det er ikke regionale utviklingsmidler som blir etterspurt først, det er samferdselsinvesteringer.

Det neste er at man ønsker å beholde mer av egenkapitalen i sin egen bedrift for å utvikle bedriften. Her har vi stått og hørt at rød-grønn politiker etter rød-grønn politiker mener at politikerne er best til å plukke ut framtidas vinnere. Vel, det tror faktisk ikke jeg. Jeg tror næringslivet er best til å plukke ut framtidas vinnere. Her går det et veldig markant skille gjennom salen når det gjelder hva man har tro på, hvem man tror klarer å finne ut hvordan Norge løser dette og finner næringsveiene vi skal leve av framover. Det skillet synes jeg er veldig bra.

Jeg hørte representanten Storberget si at Hedmark og Oppland ville dra veldig liten nytte av formuesskatteendringene, senkning av formuesskatten. Jeg mener det motsatte. Vi mangler lokalt eierskap i Hedmark. Vi må begynne å få det fram, hvis vi skal få bedrifter som vokser. Vi er et ressurssterkt fylke, men to generasjoner med Arbeiderpartiet har vel skremt bort de fleste.

Så til en liten stemmeforklaring, eller egentlig en forespørsel til Venstre, for Venstres forslag nr. 14 er interessant. Vi har diskutert det mye, men sånn som forslaget foreligger, er det utenfor rammen som komiteen har, rett og slett fordi pre-såkornfond krever mer avsetninger enn det komiteen har tilgjengelig. Jeg vil be om at Venstre gjør det om til et oversendelsesforslag, sånn at dette blir vurdert med tanke på framtidige budsjettbehandlinger. Vi ser positivt på en pre-såkornordning, men vi ønsker at risikokapitalen ved såkornfondordningen og det vi ble enige om i budsjettforliket, kommer helt ut i markedet og ikke blir begrenset ved at vi må gjøre mye større tapsavsetninger til et pre-såkornfond.

Ingunn Foss (H) [14:37:11]: Bare en kort kommentar til representanten Odd Omlands innlegg. Vi var veldig mange som var veldig skuffet over daværende næringsminister Trond Giske, som presenterte Sørlandsutvalgets innstilling og behovet for testfasiliteter uten at det fulgte en eneste krone med. Hvis Arbeiderpartiet virkelig ville satse på dette, er vel kanskje 5 mill. kr i minste laget.

Gunvor Eldegard (A) [14:37:45]: Eg har lyst til å snakka om og for gründerar, fordi me treng fleire gründerar. Då må me ha gode rammevilkår, sånn at me kan vareta våre konkurransefortrinn, og så må me leggja til rette for eit næringsliv som er både berekraftig og nyskapande, kunnskapsbasert og omstillingsdyktig – ein kultur der det er lov å prøva, men òg å feila. Me må jobba enda meir med å få fleire kvinner til å etablera eiga verksemd, og me må satsa enda meir på entreprenørskap i skulen. Det er ein av dei viktigaste tinga me kan gjera for å skapa ein kultur for entreprenørskap.

Tidlegare i debatten sa representanten Rytman at dette var det beste budsjettet for gründerar nokon gong. Så snakka han i resten av innlegget sitt om formuesskatten. Så tenkte eg: Var det så veldig bra for gründerar? Eg ringer ein felles kjenning av oss, som er seriegründer og veldig oppteken av dette. Kva er det viktigaste for ein gründer når me skal leggja budsjettet i dag? Han sa: Det er at gründerar må lov til å jobba med det dei kan. Me må setja inn ei ekstra påskunding sånn at dei får tilgang på kapital, og at dei slepp å bruka eit heilt år på å sitja og skriva søknader osv. For kort å summera opp: tilgang på kapital og forenkling – det var vel det som var det viktigaste. Formuesskatten vart faktisk ikkje nemnd. Berre så det er sagt: Det er veldig mange gründerar som har langt igjen før dei kjem i formuesposisjon. Lenge før det treng dei kapital og kanskje forenkling av reglane. Når det gjeld forenkling: Dei som no er i regjering, var veldig høge og mørke i åtte år, og dei snakka om forenkling. Me er einige der. Me fekk teke bort revisjonsplikta for småselskap i førre periode, noko som eg er veldig glad for, og det trur eg dei fleste er. Men kva er det som har skjedd no? Kva er det eigentleg me har fått til no? For det første skal det lagast eit regelråd, ein skal bruka 7 mill. kr på å setja ned eit råd – enda meir byråkrati. Eg har aldri møtt ein gründer som seier: Eg har så lyst på eit regelråd. Nei, dei har lyst på direkte forenkling, det er det gründerane seier til meg. Då ønskjer og forventar eg at ministeren kjem opp med nokre skikkelege forenklingstiltak – også tiltak for betre kapitaltilgang for gründerar. Derfor er eg veldig fornøgd med det akseratorprogrammet som Arbeidarpartiet har foreslått. Om ikkje de røystar for det i dag – for eg må vurdera det – så kan me diskutera det, og så kunne me teke ein skikkeleg dugnad for å få fleire gründerar i landet.

Presidenten: Else-May Botten har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Else-May Botten (A) [14:41:04]: Jeg har lyst til raskt å oppsummere at regjeringspartiene faktisk har vært tydelige på at de går i den næringsnøytrale linjen hele veien i debatten i dag. Det er interessant å høre Høyre kritisere den diskriminerende delen av formuesskatten. Det lar jeg meg engasjere i. Jeg har lyst til å minne representanten Helge Orten om at Høyre sitter i regjering. Hvis man er opptatt av å gjøre noe med den diskriminerende delen av formuesskatten, så hvorfor ikke gjøre det? Dette er jo anledningen til å gjøre det! Men for å gjøre det enkelt tar man bare og kutter uten å vite hva som er det beste målrettede tiltaket man bør sette i verk når det gjelder skattepolitikken framover. Det burde man ha diskutert og løftet nå, etter at vi har diskutert det, og etter at vi har fått rapporten fra Scheel-utvalget, og laget et bredt forlik om den innretningen. Næringsnøytraliteten ser det ut til at vi skal forholde oss til. Så tenker jeg at formuesskatten må vi ta en runde på, men da burde man i hvert fall gjort det i eget hus, i regjering, først.

Presidenten: Representanten Ove Trellevik har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ove Bernt Trellevik (H) [14:42:23]: Berre ein kort kommentar til Ingrid Heggø og fleire som har diskutert kutt i reiselivssatsinga. Det er for så vidt rett, me kutta jo òg for eit år sidan. Når det då er vekst i turismen i Noreg trass i at det er innført kutt, kan me jo lura på om desse verkemidla har hatt den effekten som ein ønskte.

Regjeringa jobbar med ein verdiskapingsanalyse av reiselivet og vil koma tilbake til korleis me skal kunna målretta bruken av ressursane og verkemiddelapparatet innanfor turismen på ein mykje betre og målretta måte i framtida. Det er ikkje slik at me ikkje ønskjer dette, men det må vera meir målretta, og ein må ta seg tid til å evaluera verkemiddelbruken – om han er rett. Det har Arbeidarpartiet aldri, aldri gjort.

Knut Storberget (A) [14:43:25]: Jeg la godt merke til at representanten Gunnar Gundersen ba oss om å løfte blikket og beskyldte de rød-grønne for ikke å ha gjort det i denne debatten. Jeg føler egentlig at det er motsatt. I debatten i løpet av dagen har vi, særlig fra representanten Gundersen, stort sett fått høre argumenter om hvor forferdelige de åtte rød-grønne årene var, og hvor dårlig den politikken var. Etter mine begreper er det det motsatte av å løfte blikket. Skal vi løfte blikket, må det være for å se framover. Vi er uenige om beskrivelsen av de åtte rød-grønne årene, det er vi, men skal man løfte blikket, bør man kanskje gjøre det på de feltene som bl.a. ble beskrevet i trontalen fra regjeringen – at vi trenger andre ben å stå på når vi ser at veksten i oljeøkonomien avtar. Og det er det de rød-grønne har gjort, gjennom både forslag og merknader. I løpet av denne debatten har man gått såpass langt at et flertall av partiene i Stortinget har gitt uttrykk for at et av de viktigste virkemidlene man kan ha for å løfte blikket, er å etablere en bioøkonomistrategi. Jeg registrerer med glede – jeg syns det er positivt – at statsråd Listhaug sier at det skal hun følge opp. Men da er det forunderlig at de som markerer tydeligst at man skal heve blikket og løfte det, representanten Gundersen og hans kolleger i Høyre og også i Fremskrittspartiet her i huset, faktisk både i merknad og i det forslaget som ligger på bordet, velger å være ute av det. Er det sånn at det bare er noen som skal løfte blikket mot framtida, eller er dere interessert i å være med på dette?

Det samme må jeg få lov til å si når det gjelder alle de andre tiltakene, særlig de som er knyttet til det å kunne ta i bruk skog som en ny ressurs. Det er mye av de samme virkemidlene som representanten Gunnar Gundersen og mange andre beskyldte de rød-grønne for å levere for lite av og for sent når det kom. Nå foreslår statsråden at man skal ha en betydelig større satsing på infrastrukturen i skogbruket, forskning og utvikling og ikke minst det skattemessige grepet som flere av oss som har vært på talerstolen i dag, har vært inne på. Det er virkemidler som representanten Gundersen var veldig opptatt av da han var i opposisjon, og som jeg syns vi har fått veldig lite forklaring på hvorfor man nå ikke er med på. Hvorfor er ikke det å løfte blikket lenger? Hva er det som har skjedd med den typen tiltak? Hva er det som har skjedd med den typen innsats? Jeg hadde ønsket meg, når statsråden har vært tydelig på at man skal følge opp den bioøkonomiske strategien, at et samlet storting, også Høyre og Fremskrittspartiet, stemte for de forslagene, særlig knyttet til bioøkonomi og bioøkonomisk strategi, som man i salen og ved statsråden har sagt at man skal følge opp. Alt annet er etter mitt skjønn det motsatte av å løfte blikket.

Presidenten: Representanten Ingrid Heggø har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ingrid Heggø (A) [14:46:35]: Det var ganske utruleg å høyra representanten Korsberg gje Arbeidarpartiet skulda for å leggja ned selnæringa i 2009! Næringa er ikkje død. Dei satsar på nye produkt, på nye marknader. Det kom heilt tydeleg fram under budsjetthøyringa til næringskomiteen. Direktøren i Fiskebåt sa f.eks. at selnæringa treng meir tid til omstilling. Også Fiskarlaget var oppteke av dette. I tillegg åtvara dei mot dei økologiske konsekvensane av å kutta ut selfangst.

Konsekvensane av eigen politikk kan vera smertelege. Det bør representanten Korsberg ta inn over seg. Å ta bort støtta til selfangst, slik regjeringa gjer i dette budsjettforslaget, er å leggja ned næringa.

Dag Terje Andersen (A) [14:47:42]: Jeg skal la være å si at jeg ikke skal forlenge debatten, for det gjør jeg jo i og med at jeg har bedt om ordet til et 3 minutters innlegg.

Jeg vil allikevel kommentere noen av de innspillene som har kommet, bl.a. fra representanten Gundersen, som sier at i stedet for å ha en målrettet næringspolitikk skal vi la dem vinne, de som vinner – altså støtte vinnerne. Ja, det er det vi mener vi gjør når vi satser på en veldig sterk marin sektor i Norge. Da bidrar det offentlige til å styrke gode, resultatorienterte, suksessfulle bedrifter i Norge. Det er det staten skal være – en støttespiller. Den skal være det på det maritime området, den skal være det på skogområdet, og nå trenger vi altså spesielle ting knyttet til leverandørindustrien, som er inne i en lavkonjunkturfase. Det er sånn vi tenker næringspolitikk.

Nei, vi får beskjed om at vi skal løfte blikket. Produktivitet er viktig. Ja, det er det ingen uenighet om. Det er feil at produktiviteten i Norge har gått ned. Det har vært produktivitetsvekst i Norge hele tida, men vi er for alle tiltak som kan styrke produktivitetsveksten.

Jeg vil anbefale representanten Gundersen å sette seg inn i rapporten fra Holden III-utvalget, som viser det faktum at i utviklinga av verdiskapinga i Norge har forholdet mellom andelen av verdiskapinga som går til lønn, og den som går til avkastning på kapital, vært ganske stabil over veldig mange år. Det mener vi er sunt for det norske samfunnet.

Noe annet som er stor politikk, er samferdsel. Når vi ikke har diskutert det, er det fordi det i all hovedsak er enighet om samferdselsbudsjettet. Det er faktisk omtrent den Nasjonal transportplan som vi la fram, som nå blir gjennomført. Det er ikke noen uenighet om at transport er viktig. Det er derfor vi satser ekstra på det innenfor skog f.eks.

Det er heller ingen uenighet om at forskning, særlig næringsrettet forskning, og utdanning er viktig. Det er enighet om det. Men det det er uenighet om, er noe av den konkrete næringspolitikken.

Det eneste som har blitt framholdt her fra dem som tenker stort –altså de som er imot konkrete tiltak i næringspolitikken og bare på overordnede ting – og som skiller regjeringa fra opposisjonen, er formuesskatten. Men når det gjelder formuesskatten, er det dokumentert fra økonom etter økonom at den har ingen dynamisk effekt på utviklinga av næringslivet. Det er da heller ingen næringsskatt – det er en personskatt, og kuttet kommer noen få rike til gode.

Hvis det ikke holder at vi sier det, og at norske økonomer sier det, så kanskje regjeringspartiene i hvert fall kunne tro på OECD, som ikke akkurat er sosialismens høyborg i Europa, som nå peker på nettopp det faktum at små forskjeller i samfunnet er med på å bidra til verdiskaping. Det er den norske modellen. Nå er det også dokumentert fra utlandet at det er en realitet at små forskjeller gir god produktivitetsutvikling. Det denne regjeringa gjør gjennom statsbudsjettet, er å øke forskjellene. Derfor er det ikke unaturlig at det er en viss uenighet om næringspolitikken.

Frank Bakke-Jensen (H) [14:50:58]: Når representanten Botten etterlyser hvordan vår politikk vil ta tak i de omstillingsbehovene som finnes for norsk næringsliv, må det bero på at hun ikke forstår det jeg sier, og mest sannsynlig ikke forstår innretningen på vår næringspolitikk. Det er nok derfor hun også tør å omtale den som nøytral. Det er manglende kunnskap om det. Men jeg skal gjøre et forsøk på å opplyse.

Når vi sier at behovet for omstillingstakt er stort, og vi øker skatteincentiv – altså bruker skatteregimet på å øke omstillingsprogrammene, øke forskningen i næringslivet – er det en måte å øke omstillingstakten på. Når vi øker rammen for SkatteFUNN, fører det altså til at næringslivet forsker mer, innoverer mer, og vi står sterkere rustet til å ta den omstillingen som kommer. Vi bruker program som BIA – Brukerstyrt innovasjonsarena – og løfter dem. Næringslivet får se sine behov, de kjenner markedet, de kan alliere seg med andre aktører. Det er sånn vi legger til rette for at vi skal få omstillingskraft, for at vi skal få innovasjon, og for at vi skal kunne flytte kompetanse og ressurser fra én sektor og over til andre sektorer. Sånn beveger vi oss, sånn overlever clustrene våre, og sånn overlever og løfter næringslivet vårt seg. Det er en aktiv næringspolitikk like god som noen annen vi har fått presentert i denne salen, la det være klart. Alt annet blir floskler.

Så må jeg få kommentere noe. Det blir sagt at vi ikke skal gå tilbake i tid – vi skal ikke se tilbake. Det kan være beleilig av og til. Fra Juvik hørte vi om Statskogs skadelige salg. Det ble altså vedtatt i forrige periode. Statskog fikk et vedtak i denne sal om å selge ut 600 000 mål. Så av og til må vi iallfall ha lov å se tilbake.

Avslutningsvis vil jeg ta en runde på det med strategier. Det framheves at Trond Giske fremmet en mineralstrategi som hadde bred støtte i Stortinget. Det er feil – det er helt feil. Trond Giske var til og med helt eksplisitt på at den strategien ikke skulle til Stortinget. Det skulle være regjeringens strategi. Dette var jeg i mange debatter med Giske om: Det skulle være regjeringens strategi. Av og til er faktisk det litt av problematikken. Vi glemmer hva en strategi er. En strategi er regjeringens arbeidsverktøy. Å forankre ting i Stortinget gjør man på andre måter. Det ba vi Trond Giske om å gjøre, og det er det all mulig grunn til i store spørsmål å be den sittende regjering også om å gjøre – komme til Stortinget, forankre politikken, sånn at en har et bredt flertall bak seg og den kan stå seg lenge. Men en strategi er ikke nødvendigvis det rette verktøyet til det.

Jette F. Christensen (A) [14:54:08]: Representanten Gundersen etterlyste blikkløfting. Det er populært blant flere arbeiderpartirepresentanter, og derfor måtte jeg ta ordet.

Hvis man er interessert i å løfte blikket, kan man se på hva som er Norges største konkurransefortrinn. Det er naturressurser – det er det – men det er også tilliten vi har i samfunnet vårt. Den tilliten kan måles på forskjellige måter, bl.a. i at vi stoler på dem vi ikke kjenner fra før. Det gjør at vi f.eks. er best på medarbeiderdrevet innovasjon, det gjør at vi finner nye løsninger i lag, og det gjør at vi unner hverandre å lykkes.

Hvor kommer den tilliten fra? Hvordan får man den tilliten? Den får vi hvis vi har et samfunn der vi unner alle å lykkes, der vi har ambisjoner på vegne av alle folk, der ulikheten er liten. Kamp mot store og økende forskjeller er avgjørende for en sterk og bærekraftig vekst, det er jeg enig i. Men det er ikke mitt utsagn, det er generalsekretær Angel Gurria, fra OECD, sitt utsagn da han la fram den nye rapporten i London denne uken. Vi er nødt til å begrense ulikheten, ikke fordi det er mest rettferdig, ikke fordi det er den eneste rettesnoren man kan innrette politikken etter hvis man har ambisjoner på vegne av alle folk, men fordi det er det eneste vi kan gjøre for å sikre vekst i landet.

Økonomisk ulikhet har redusert økonomisk vekst i Norge med 9 pst., og den er økende. Jeg ønsker meg næringsministerens kommentar til regjeringens politikk innenfor bekjempelse av ulikheter. Dette er noe som griper rett inn i næringspolitikken.

Ofte når dette diskuteres, blir formuesskatten nevnt. Det er greit at julen er miraklenes tid, men når det kommer til politikk, tror jeg kanskje vi skal holde det utenfor. Den dynamiske effekten av formuesskatten har det blitt stilt spørsmål ved flere ganger. Jeg kan igjen henvise til OECD, når de snakker om dette. De sier:

«Å bare fokusere på vekst og regne med at effekten av vekst automatisk vil «sive ned» til de ulike lagene av befolkningen, kan undergrave veksten på lang sikt, fordi ulikhetene i virkeligheten øker».

Dette er veldig alvorlig, ikke bare for tilliten mellom folk, men også for veksten i landet vårt. Jeg ønsker meg en kommentar fra næringsministeren om regjeringens politikk, som øker forskjellene mellom folk, ikke minsker dem, og som er i ferd med å gå på bekostning av den veksten vi alle sammen ønsker oss i landet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:57:12]: Det som skjer rundt oss nå, kan vi ikke forstå uten å løfte blikket. Vi er sjølsagt helt avhengig av det som skjer i USA og i EU. Det er helt grunnleggende å forstå de endringene som der skjer, og de store geopolitiske beslutningene som blir tatt. Den utviklingen vi har hatt i Norge, hvor vi har gått i retning av råvaresalg, er jo bare uklokt. Råvaresalg og militærmakt kan man ikke bygge et land på, er det sagt av store politiske ledere, og det gjelder nå som da. Derfor er jeg glad for at vi nå har løftet blikket.

Så sier representanten Gundersen at det jeg sier, er en kraftig dom over den rød-grønne regjeringa. Da vil jeg si: Hva så? Hvem er det som går fri?

Vi har et felles ansvar for dette, ikke minst Høyre har et stort ansvar. Høyre har vært for ethvert tiltak som har økt oljeavhengigheten. De har ønsket flere økonomiske stimulanser for oljeavhengigheten, sjøl med manglende kapasitet i leverandørindustrien. Vi har hatt en årlig kostnadsvekst i olje- og gassektoren på 25 pst. per år på 2000-tallet. Det har vært en kostnadsvekst som har vært enormt skadelig for hele kostnadsnivået i Norge, og partiet Høyre har vært en av de fremste til å presse fram økte investeringer i bransjer hvor en ikke hadde tilstrekkelig kapasitet, noe som ga kostnadsveksten. Så jeg ber representantene fra Høyre om å være litt mer ydmyke på dette punktet. Det er flere som bør ta sjølkritikk i forhold til hva som har skjedd. Politiske ledere har tenkt for kort, etter min vurdering.

Så sier representanten Gundersen at politiske ledere ikke skal plukke ut framtidas vinnere. Nei, sjølsagt skal en ikke plukke ut framtidas vinnerbedrifter, men en skal jo peke på næringer, på bransjer. Enhver leder må tenke strategisk når det gjelder næringer som vi har forutsetninger for å gjøre det godt i. Her snakkes det om bioøkonomi, og det snakkes om grønne næringer. Ja, vi har det, men da må vi få lønnsomhet. Og når representanten Gundersen ikke engang kan stemme for Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag om å utarbeide en bioøkonomistrategi, der «det fremmes overordnede og konkrete tiltak for å styrke bioøkonomien til 2015», er det et utslag på lakmustesten. Det snakkes mye, men en er ikke engang villig til å gå inn på nødvendig felles virkelighetsforståelse og utvikling på et område som en kjenner meget godt sjøl.

Jørund Rytman (FrP) [15:00:29]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å forlenge debatten, men jeg kan jo ikke unngå å kommentere representanten Gunvor Eldegards angrep på mitt innlegg. Hun var tvilende til at dette var det beste budsjettet noensinne for gründere i Norge, etter at hun hadde pratet med én gründer og han ikke hadde noen problemer med formuesskatten.

Jeg vet ikke om hun gikk ut under innlegget mitt, men jeg tviler på at hun hørte hele innlegget mitt. Hele min fokusering var på – det prøvde jeg i hvert fall – nettopp tilgang på risikokapital, at det er flere måter å få risikovillig kapital på, fra det offentlige, selvfølgelig, men også fra private, og hvorfor det er så få private norske investorer, men også utenlandske investorer. Men det er eventuelt bare å ta kontakt med næringslivsorganisasjonene, Bedriftsforbundet, NHO og andre og høre hva de synes om dette budsjettet i forhold til hvordan det var under den rød-grønne regjeringen. Da vil man kanskje få et annet svar. Så må man selvfølgelig ikke bare se på risikokapital, men også på alt det andre som kommer næringslivet til gode – de enorme investeringene i samferdsel, kraftig reduksjon av skatter og avgifter – som selvfølgelig har noe å si for konkurransekraften i forhold til andre land.

Ellers refererte hun til – i tillegg til det at man trengte risikokapital – at det når det gjaldt fokusering på forenkling, var et enormt skjemavelde; bare det å søke om penger fra Innovasjon Norge tok et år. Men slik har det vært i flere år, og det skal vi selvfølgelig gjøre noe med – det fokuserer denne regjeringen på. Uten å nevne noe navn kan jeg ta en liten test i forsamlingen her – om noen vet hva en av de raskest voksende bedriftene i Drammen driver med. Jo, de hjelper gründere med å få risikokapital, nettopp ved å hjelpe dem med skjemaveldet. Det sier jo litt.

Jeg setter meg når som helst gjerne sammen med representanten Gunvor Eldegard og sammenligner – punkt for punkt – det budsjettet som vi nå skal vedta, med alle budsjettene de siste årene. Så kan vi se hvem som vinner.

Ellers vil jeg minne om at Stortinget har vedtatt en rekke representantforslag som nettopp går på styrking av rettighetene og rammevilkårene for selvstendig næringsdrivende – godt hjulpet av Venstre – herunder også å tillate «mikro AS».

Jeg har stor tro på at 2015 vil bli et veldig godt år for gründere.

Presidenten: Representanten Odd Omland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Odd Omland (A) [15:03:12]: Det var representanten Ingunn Foss som fikk meg til å ta ordet. Hun ga uttrykk for at hun var skuffet over at Trond Giske ikke kom med midler til Sørlandslaben. Da er det bare å minne om at utvalget gjorde sin innstilling i august–september 2013, og vi følger nå opp ved første anledning. Det er ikke noe som regjeringen gjør.

Jeg må si at jeg husker veldig godt at de borgerlige under valgkampen sa at det skulle bli et taktskifte for næringspolitikken på Sørlandet. Det ble hevede grenser for netthandel, store kutt i regionale utviklingsmidler, mindre enn Arbeiderpartiet til miljøteknologiordningen, ikke støtte til Sørlandslaben, til akseleratorprogrammet, til Prosess 21 eller til å opprettholde innkjøpskonsortium, mindre bevilgninger til landbruket og ikke reversering av permitteringsreglene. Jeg spør: Er det dette som er taktskiftet for næringsutvikling på Sørlandet?

Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Gunnar Gundersen (H) [15:04:24]: Til representanten Storberget: Ja, da man endelig våknet til hvor dramatisk konkurransekraften var svekket, gjorde man for lite, for sent, og vi kan egentlig også nå si at man fullstendig bommet. Det ble satt av 500 mill. kr i en såkalt treforedlingspakke. De pengene står ubrukt. Så hvis aktiv næringspolitikk for Arbeiderpartiet er å sette penger på bok så de ikke blir brukt, da har man truffet.

Så til Dag Terje Andersen og Lundteigen: Vi gjør jo ting maritimt. Vi har faktisk inflasjonsjustert nettolønnsordningen. Det har ikke skjedd noen ting under de rød-grønne. Det er ikke næringsnøytralt. Når det gjelder bioøkonomien, ble det under budsjettforliket enighet om at avgiften ble tatt bort. Det er faktisk å gjøre noe, og vi vet at regjeringen jobber med bioøkonomi. Vi har ikke noe behov for å stemme for det.

Takk, president – jeg skulle gjerne ha tatt mer.

Presidenten: Det har representanten dessverre ikke anledning til.

Representanten Øyvind Korsberg har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Øyvind Korsberg (FrP) [15:05:39]: Det har vært mye prat om bioøkonomistrategien, og jeg må bare minne om at det er en samlet komité som står bak merknaden om å utvikle «lønnsomme og bærekraftige biobaserte petroleumserstatninger», og det synes jeg er et godt utgangspunkt.

Men dette har også vært tema tidligere. Jeg vil bare minne om at den 22. juni 2009 åpnet daværende miljøvernminister Erik Solheim en splitter ny biodieselfabrikk i Fredrikstad som het Uniol. Noen måneder senere, den 9. oktober, la den rød-grønne regjeringen fram et statsbudsjett der de varslet en opptrapping av avgiften med 1,78 kr per liter, og den skulle dobles påfølgende år. Så gikk det bare en drøy måned, man kom til 1. desember, og da kastet eierne kortene. Så norsk næringsliv har smakt på bioøkonomistrategi tidligere. Det har kostet dem dyrt, nærmere bestemt 350 mill. kr.

Øyvind Halleraker (H) [15:06:54]: Jeg har lyttet en del til denne debatten i dag og hører mye om næringsnøytralitet og hvordan denne regjeringen har dreid landet i den retning, og med det etterspill til næringsnøytralitetens fordervelse at næringspolitikk skal være det å tilrettelegge og subsidiere av politikere – altså at det er politikerne som skal vite hvordan det skal tilrettelegges. Det er galt. Næringspolitikk som skaper vekst, er en politikk som gir muligheter, som stimulerer, og som tilrettelegger.

Jeg har faktisk vært ganske mye ute i næringsbedrifter. Jeg har også mangeårig erfaring selv som næringsdrivende. Og jeg har til dags dato aldri møtt en næringslivsleder som roper etter regionalmidler til sin bedrift. Men jeg har vært ute i næringsbedrifter og nesten hver eneste gang hørt: Det viktigste dere kan gjøre, er å tilrettelegge for samferdsel. La oss få mobilitet, la oss få varene våre fram, la oss få mobilitet i arbeidskraften. Det er og blir det viktigste for vekst.

Så til spørsmålet om formuesskatt, som også har vært oppe – denne særnorske skatten som jeg jammen ikke er sikker på om OECD vet så mye om. Det som har vært referert her i dag, har i alle fall ingenting direkte med formuesskatten å gjøre. Formuesskatt er en skatt på arbeidsplasser, og hvis man ikke vil ta Høyres, Fremskrittspartiets og andres ord for sitt, kan jeg referere Lisbeth Berg-Hansen. Jeg greier ikke å gjøre det hundre prosent korrekt, men jeg tror hun sa noe sånt: Ja, jeg betaler formuesskatt, og det er den skatten jeg betaler på båter, oppdrettsanlegg, sløyemaskiner, mange kilometer med tauverk – ja, 170 arbeidsplasser. Det er det jeg betaler formuesskatt på. Så kunne hun i tillegg ha sagt at fordi jeg ikke har en inntekt som gir meg muligheter til å betale denne formuesskatten, må jeg også ha et utbytte av denne bedriften for å få betalt min formuesskatt.

Så det er ikke riktig å si at dette ikke svekker bedriftene. Det er klart det svekker bedriftene. Det er dette spørsmålet om formuesskatt dreier seg om, og nå er det snart på tide at vi får fjernet det bildet at det er noen rike ute i landet som sitter skrevs over en stor pengebinge. Det er ikke det som er tilfellet.

Statsråd Monica Mæland [15:10:01]: Jeg er veldig usikker på om jeg hørte riktig. Det hørtes nesten ut som om representanten Christensen hadde dokumentasjon på at forskjellene hadde økt med den blå-blå regjeringen. I så fall besitter representanten forskningsmateriale som vi andre ikke har tilgang på. Men jeg forteller veldig gjerne hva som er regjeringens politikk for å viske ut forskjellene, for å gi alle de samme sjanser i livet: Det er skolepolitikken. Skole- og utdanningspolitikken er det viktigste verktøyet vi som politikere har for å sørge for at alle barn får de samme muligheter, at alle barn, uavhengig av foreldrenes lommebok og foreldrenes utdannelsesnivå, kan ta en utdannelse, kan realisere seg selv. Derfor gjøres det en historisk satsing på grunnskole, på videre- og etterutdanning, på forskning og på næringsrettet innovasjon. Aldri før har pengebruken utgjort en høyere andel av BNP. Det er bra for framtidens generasjoner, og det er bra for å viske ut forskjeller.

Så hører jeg mye om næringsnøytralitet. Da skylder jeg å gjøre oppmerksom på at den største potten på næringsdepartementets budsjett heter nettolønn. Den er på 1,8 mrd. kr. Det er ikke næringsnøytralt. Næringsnøytralitet virker å være et begrep opposisjonen er veldig opptatt av. Regjeringspartiene er det ikke.

Og i den grad Lundteigen er bekymret for at de beste ideene, de sterkeste prosjektene, som kommer fra de sterkeste næringene, ikke når fram, er det feil. Det trenger ikke vi som politikere å fortelle dem som tar beslutningene. De sterkeste miljøene er nettopp innenfor olje og gass, marine og maritime næringer, og det er de som bruker den største andelen av næringsrettet forskningspott.

Helt til slutt om formuesskatten. Jeg hører at veldig mange er opptatt av å lytte til ulike professorer i økonomi. Enda flere henviser til OECD. Jeg skulle ønske også opposisjonen snakket med næringslivet selv. De lever i virkeligheten, de henter ut penger fra bedriften sin, de betaler skatten. De betaler en skatt som kunne vært brukt til å styrke bedriften, men i stedet er altså opposisjonen mer opptatt av å hente pengene ut av bedriften, slik at man kan sitte her og fordele verdiene. Det er det motsatte av slik vi tenker. Vi tenker at disse pengene kan være igjen i bedriftene, de kan styrke bedriftene, og disse pengene kan forvaltes til beste for fellesskapet i form av økt verdiskaping.

Presidenten: Representanten Knut Storberget har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Knut Storberget (A) [15:12:39]: Denne debatten bekrefter at flertallet har rett, at regjeringen har forlatt en aktiv næringspolitikk slik det står i merknadene fra flertallet. Når representanten Gunnar Gundersen tar opp den skogpakka som regjeringa Stoltenberg presenterte for en tid tilbake, var jo ikke den på 500 mill. kr, men på 750 mill. kr. Den representerer nettopp en slik type tenking som vi etterlyser hos regjeringa, at man skal kunne gå inn og bruke næringspolitikken som et aktivt virkemiddel der hvor det er behov for å løfte. Det er det som man fratas muligheten til nå, når de store pengene går i det store sluket, bl.a. til å redusere formuesskatten, som er et veldig lite treffsikkert virkemiddel, særlig for å nå gründere, det må jeg bare si. Mange gründere er gründere nettopp fordi de ikke har formue – og ønsker seg formue, antakelig, ønsker å skape verdier.

Til distriktsprofilen i formuesskatten må jeg si at det er en skattelette i tre bydeler i Oslo som blir ti ganger større enn det den blir i Hedmark og Oppland. Det skulle være uomtvistet.

Presidenten: Karin Andersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Karin Andersen (SV) [15:13:53]: Når man kutter overfor de fattige og gir til de rikeste, øker forskjellene. Når man kutter i tiltakene og kvalifiseringen av dem som ikke har jobb, øker forskjellene, og OECD beviser at dette skader norsk økonomi og veksten i Norge. Vi bruker de store pengene på de store utfordringene, sier Gundersen, og så gir han altså pengene til de rikeste menneskene i verden – mens jeg leser trontalen, der det står at noe av det viktigste er at «vi må tilpasse oss det jordkloden tåler av karbonutslipp». Det er alvor dette, og da kan ikke Gundersen og andre representanter løpe rundt og snakke om næringsnøytralitet. Det handler om å skape de grønne arbeidsplassene som vi trenger, og det handler om å sikre at vi kan produsere den maten vi trenger, for den er ikke så trygg lenger i en framtid der klimaet er i ubalanse.

Presidenten: Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:15:11]: Stortinget har ikke hatt noen bioøkonomisk strategi. En har ikke det. En har langt fra en felles forståelse av betydningen av biologiske produkter framover eller av økonomien i de biologiske produksjonene. Men nå kan vi i hvert fall starte, og jeg vil berømme Arbeiderpartiet og Senterpartiet som har kommet sammen om å etablere den felles forståelsen. Det borger godt for Statkraft og Södras satsing på Tofte. Det skal en merke seg.

Statsråd Mæland sier at de sterkeste ideene kommer fra de sterkeste næringene. Ja, jeg er helt enig, og der går de store pengene. Men utfordringen nå er å skifte fokus, for en må skifte fokus, en må endre, en må inn i det som er de biologiske produktene på en helt annen måte, for det har vi forutsetninger for. Da må det investeres, og da må vi ha løpende økonomi, og da er det store penger som må skifte fokus.

Presidenten: Pål Farstad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Pål Farstad (V) [15:16:21]: Jeg vil vise til det omdelte og omtalte forslag, nr. 14, angående såkornfond og pre-såkornfond, som flere har hatt som tema i dag, og jeg vil foreslå at det blir omgjort til et oversendelsesforslag.

Presidenten: Frank Bakke-Jensen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Frank Bakke-Jensen (H) [15:16:55]: Jeg skal løfte blikket og se framover – fra 2007 – jeg skal snakke litt om reindrift, for det har vi galant hoppet over i denne debatten. Jeg skal være ganske kort, for det er stor enighet om de endringsprosessene som går i reindrifta i dag. De baserer seg på en lov vedtatt i Stortinget i 2007 og på bruksregler vedtatt i 2011. Fra komiteen er det uttrykt stor støtte til statsråden knyttet til den prosessen som går videre nå, selv om jeg nok – litt sludrete – må få lov til å føye til at det er iallfall ikke noen i reindrifta som føler at statsråden opererer særlig næringsnøytralt i disse dager.

Jette F. Christensen (A) [15:17:54]: Jeg tok ordet for å oppklare sitatet som jeg utfordret næringsministeren på, og som hun svarte på. Men før det må jeg bare si at jeg kan ikke noe annet enn å registrere at representanten Halleraker står på Stortingets talerstol og mener at OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, ikke har så veldig god greie på økonomisk politikk, i motsetning til han selv.

«Økonomisk ulikhet har redusert økonomisk vekst i Norge med 9 pst.» Det er det sitatet som jeg refererte til. Det at ulikhetene har vokst, har bidratt til at den økonomiske veksten har vokst 9 pst. mindre enn det den kunne ha gjort. Så sier Halleraker at vi må fjerne dette bildet om at formuesskatten bare handler om dem som har mest. Det er et bilde jeg skjønner veldig godt at regjeringen er veldig interessert i å ta ned fra veggen. Problemet er bare det at det finnes ikke et eneste håndfast bevis på den dynamiske effekten av den formuesskatten. Hvor er dokumentasjonen man bygger argumentasjonen på? Bekymringsmeldingene fra økonomiprofessorene som gjentatte representanter fra Høyre har lyst til å snakke ned her i dag, og jeg adresserte, var at formuesskatten vil bidra til å øke ulikhetene eller skjevfordele mulighetene eller – for å si det med OECDs ord – hindre veksten enda mer. Jeg er interessert i en bærekraftig økonomisk vekst i Norge. Derfor er jeg også interessert i en aktiv politikk for å hindre forskjeller mellom folk og forskjellene og mulighetene til folk.

Denne regjeringen fører en økonomisk politikk som vil hindre veksten gjennom voksende ulikheter. Næringsministerens svar på og kommentar til det i dag er at man tross alt har en skolepolitikk. Det skal vi heldigvis ha en debatt om senere i dag, og det ser jeg fram til.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Geir Pollestad (Sp) [15:20:10]: Debatten nærmer seg vel det tidspunktet der det som skal sies, er sagt.

Jeg tar ordet bare for å gi en kort forklaring når det gjelder forslag nr. 15, fra SV, som Senterpartiet kommer til å stemme imot. Det er viktig å peke på at det går på en av de tingene som vi vil ta inn når vi skal behandle representantforslaget om handlingsplan mot antibiotikaresistens i mat og dyr for å få en bredere debatt om et særdeles viktig tema, og som jeg er glad for at også statsråden brukte tid på i sitt innlegg.

Trond Giske (A) [15:21:06]: Det som fikk meg til å kaste meg inn i debatten – vi sitter og venter på at Kunnskapsdepartementets budsjett skal behandles – var at næringsministeren sa at det var en historisk satsing på grunnskole og videregående skole. Jeg vil anbefale at statsråden blir og lytter til debatten om Kunnskapsdepartementets budsjett, for det hun sa, er rett og slett ikke riktig. På videregående opplæring, i hvert fall på yrkesfag, er det vel reelt sett et kutt i det forslaget som regjeringen la fram. På grunnskole var det en bitte liten vekst, men tar en bort etter- og videreutdanningssatsingen, er det en netto nedgang i regjeringens forslag på grunnskole. Nå er noe rettet opp med Venstre og Kristelig Folkeparti, men når man ser på kommunebudsjettet, som statsråden kjenner godt, ser vi at mange kommuner står overfor kutt i skolebudsjettet, så det er rett og slett feil.

Så har jeg lyst til å si at den viktigste næringsministeren i en regjering, er egentlig ikke næringsministeren, det er finansministeren. Jeg tror at vi om et år eller to kommer til å se tilbake på denne debatten og se på regjeringspartienes innlegg nesten med vantro. Vi står overfor et ganske tøft skille i norsk økonomi med den oljeprisen vi nå ser konturene av. Spørsmålet er: Er vi forberedt på å møte den enorme omstillingen som det vil kreve av oss? Blir vi mer forberedt av at regjeringen nå setter ny rekord i å innfase mer oljepenger i budsjettet og dekke mer av løpende utgifter av oljepenger enn noen regjering før, er det å gjøre oss robust og mindre oljeavhengig? Blir vi mer robust av at det meste går til økt forbruk og til skattekutt for de rikeste? Blir vi mer robust av at vi har mindre til omstilling og til innovasjon? Blir vi mer robust av at vi har svekket permisjonsregler, at vi har kuttet i reiselivssatsingen, og at vi gjør kommuneøkonomien svakere? Jeg tror vi blir mindre rustet. Grunnen til at vi lyktes godt i 2009, bedre enn noe land i verden, med å møte finanskrisen – lavest ledighet i Europa, god vekst i sysselsettingen, med formuesskatt vel å merke – var at vi gjorde de riktige tingene på de riktige tidspunktene. Nå gjør vi de gale tingene, og vi gjør dem på galt tidspunkt. Det mener jeg vi kommer til å betale for. Vi kommer til å være mindre robust til å møte denne krisen i 2015, og det tror jeg regjeringspartiene kommer til å måtte betale for.

Jeg håper at Kristelig Folkeparti og Venstre er med Arbeiderpartiet i de årene som kommer, i å gjøre oss mer handlekraftig, mer gjennomføringskraftig på å møte det som kommer til å bli tøft for norske arbeidstakere. Det rammer ingen her i salen, det rammer folk ute i industrien, ute i bedriftene, som opplever mer usikre sysselsettingsforhold, mer midlertidighet, større sjanse for oppsigelser og tøffere tider, og det bør vi ta ansvaret for og møte på en god måte.

Øyvind Halleraker (H) [15:24:04]: Det var Jette Christensen som fikk meg til å ta ordet igjen. Jeg har selvfølgelig aldri sagt at jeg har bedre greie på økonomisk politikk enn OECD, men jeg sa at jeg har ganske god greie på næringspolitikk og ganske god greie på det å drive næringsliv og hva som er viktig for næringslivsbedrifter.

Så er det også det med OECD som jeg har lyst til å tilføye, som kanskje Jette Christensen misoppfattet: Jeg har ikke sett at de omtaler formuesskatten spesielt. De omtaler forskjellen mellom folk, og det er det arbeiderpartipolitikere i denne sal i dag har trykket til sitt bryst, i tillegg til – selvfølgelig – å karikere formuesskatten.

Men jeg har lyst til å fortsette eksemplet mitt, som var fra en ganske velrenommert og flink arbeiderpartidame, nemlig Lisbeth Berg-Hansen, for ytterligere å understreke hva som er konsekvensene av formuesskatten. Det er nettopp at bedriften ikke kan investere for de pengene man alternativt må betale ut i utbytte for at eierne skal kunne betale sin formuesskatt. Det er det som skjer med formuesskatten for eiere som ikke er veldig formuende selv i sin personlige økonomi. Det svekker bedriften, det svekker derfor arbeidsplassene på lang sikt. Det er en problemstilling som jeg veldig sjelden hører omtalt fra rød-grønne politikere.

Når formuesskatten blir omtalt av rød-grønne politikere, høres det ut som om det utelukkende dreier seg om store mengder kontanter som blir anvendt på formål som ikke tjener samfunnet. Dette er helt galt. Det er altså slik at formuesskatt betales på alt fra traktor og sløyemaskiner til industribygg og alle mulige andre ting, og veldig ofte er det små bedriftsledere som sitter uten de helt store personlige inntektene, som må ta ytterligere utbytte fra sin bedrift for å få betalt denne skatten. Det er det på tide at vi får inn i problemforståelsen av hva formuesskatten bidrar til.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:26:54]: Regjeringa blir driven frå skanse til skanse i spørsmålet om formuesskatt. Det er akkurat som om ein blir sur når det kjem frå eksperthald at formuesskatten ikkje tener dei måla og ikkje blir det verkemidlet for nyskaping i næringslivet som ein frå blått hald ønskjer.

Eg må minne om at Scheel-utvalet, som nettopp har levert forslag til endringar i skatteopplegget og avgiftsopplegget, har konkludert med at dersom ein verkeleg skal satse på éin ting, er det ikkje formuesskatten ein skal kutte på, da må ein begynne å sjå på bedriftsskattlegginga. Og da vil eg minne om at SV er det einaste partiet som faktisk har senka bedriftsskattlegginga i forslaget til budsjett. Det er ikkje overraskande at det er eit viktig verkemiddel. Det går direkte på bedrifta, mens det verkar som om denne regjeringa er meir opptatt av å sikre eigarane si rolle. No skal ikkje eg nemne det merkelege paradokset at ein på den eine sida er opptatt av norsk eigarskap og på den andre sida sel ut som berre det til utlendingar store norske selskap.

Gjennom denne debatten har næringsnøytralitet vore eit gjennomgåande tema. Det er ikkje fleirtal i denne salen for næringsnøytralitet. Det har kome fram frå både Venstre og Kristeleg Folkeparti og dei raud-grøne partia at det ikkje er noko ønske her i salen om det. Vi ser heller ikkje noka fornuft i det. For eit lite land, der stort sett dei fleste som arbeider i privat sektor, jobbar i små bedrifter, er det nettopp dei felles satsingane, samarbeidet, som må vere nøkkelen til utvikling av næringslivet.

Når det gjeld tala frå OECD, verkar det også som om den blå-blå regjeringa synest det er litt irriterande at kanskje ein av dei mest nyliberale institusjonane i heile Europa kjem fram til at hadde forskjellane vore enda mindre, også i Noreg, ville verdiskapinga vore høgare, altså at verdiskaping og forskjellar faktisk heng saman. Det skulle ikkje vore nemnt i denne næringsdebatten, for i næringsdebattar skal ein ikkje snakke om forskjellar, ein skal berre snakke om verkemiddel.

Så vil eg berre påpeike ein ting til slutt: Copernicus har vore nemnd i denne debatten. Det er ikkje gjennom denne debatten samarbeidspartnarane har sikra finansieringa til Copernicus. Det er gjort gjennom nysalderinga. Det betyr at ein bruker nye oljepengar for å sikre det, og det skaper ei usikkerheit for budsjettet, for det er ikkje putta inn i budsjettet. Så om Copernicus vil leve vidare i framtidige budsjett, får vi ingen svar på her. Det at ein ikkje har klart å reelt prioritere Copernicus-prosjektet inn i budsjettet med regjeringspartia, viser at ein ikkje heilt har skjønt betydninga av Copernicus-prosjektet for eit viktig næringsliv i Noreg. Det betyr også at ein har skapt ein usikkerheit om kva rolle Noreg skal ha i programmet vidare. Det synest eg er veldig besynderleg.

Presidenten: Representanten Jette F. Christensen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Jette F. Christensen (A) [15:30:05]: Kuttet i formuesskatten går til de enkeltmenneskene som har aller mest fra før. Jeg forstår at representanten Halleraker beskriver hvordan han skulle ønske at effekten av det vil bli, men den dynamiske effekten er fortsatt ikke bevist, at dette automatisk vil bli omdannet til arbeidsplasser.

OECD ble igjen tatt opp i Hallerakers innlegg, og jeg vil gjenta at OECD viser til at forskjellene mellom folk er problematisk når det kommer til økonomisk vekst. Så mitt enkle spørsmål til representanten Halleraker er: Vil det store kuttet i formuesskatten føre til flere eller til færre forskjeller mellom mulighetene til folk?

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1–3.