Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 35 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 30 minutter, Høyre 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter innlegg fra hovedtalere fra hver partigruppe og seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Siri A. Meling (H) [11:15:50]: (ordfører for saken): Jeg legger til grunn at de respektive partiene selv redegjør for sine skatte- og avgiftsopplegg for 2015, og jeg vil derfor i mitt innlegg konsentrere meg om regjeringen og Høyres forslag til skatter og avgifter.

For Høyre er det viktig å arbeide for et lavere skatte- og avgiftsnivå for å gjøre Norge mer robust til å møte fremtidens utfordringer, ikke minst i en omstillingsperiode hvor vekstimpulsen fra oljesektoren forventes å bli svakere fremover og behovet for nye arbeidsplasser, trygge arbeidsplasser, øker.

Verdier må skapes før de kan fordeles. Dette er et viktig utgangspunkt for regjeringens skatte- og avgiftspolitikk og i overenstemmelse med både samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre og Sundvolden-erklæringen. Vi mener å ha levert et opplegg i tråd med dette gjennom regjeringens opprinnelige forslag og budsjettforliket som ble inngått mellom de fire samarbeidspartiene 21. november 2015.

Regjeringens hovedmål i skatte- og avgiftspolitikken er å finansiere fellesgoder mest mulig effektivt. Skatter og avgifter bør innrettes slik at ressursene utnyttes best mulig. Kombinasjonen av brede skattegrunnlag, lave skattesatser og skattemessig likebehandling av næringer, virksomheter og investeringer vil bidra til dette. Disse retningslinjene har vært førende i de siste to tiårene, og dette ligger også til grunn for regjeringens skatteopplegg.

Regjeringen har som mål å redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået for å spre makt, øke verdiskapingen og gi større frihet for familier og den enkelte.

Verden er blitt mer global. Både kapital og mennesker flytter på seg enklere og raskere enn tidligere. Dette gir noen føringer inn i en nasjonal skattedebatt.

For det første er det viktig å ivareta lysten for nordmenn til å investere i eget hjemland. Derfor må vi utvikle et skattesystem som gjør dette mer attraktivt. For det andre må vi redusere handlingsrommet for internasjonal skattetilpasning og uthuling av det norske skattegrunnlaget.

Regjeringen arbeider for et mer vekstfremmende og enklere skattesystem. Sist uke satte Norges Bank ned renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 pst. Oljeprisen har falt kraftig, og veksten i norsk økonomi er svekket. Usikkerheten om utviklingen fremover er stor. Dette ble også grundig poengtert i finansdebatten om statsbudsjettet for 2015, som vi hadde i Stortinget den 1. desember. Aktiviteten i petroleumsnæringen avtar, og dette gir ringvirkninger inn i økonomien.

Det er viktig at regjeringen leverer et budsjett og et skatte- og avgiftsopplegg som svarer på disse utfordringene, som svarer på behovet for trygge arbeidsplasser og behovet for nye arbeidsplasser. Da trenger vi å oppmuntre til investeringer fremover. Derfor er regjeringens satsing på vekstfremmende områder som kunnskap, forskning og utvikling, samferdsel og annen infrastruktur viktig. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for fremtiden.

I skatte- og avgiftsopplegget leverer vi en politikk som skal bidra til å styrke vekstevnen fremover. Vi vil tilrettelegge med vår skattepolitikk på en måte som skal gjøre det mer attraktivt å arbeide, spare, investere og opptre miljøvennlig.

Regjeringens opprinnelige forslag til budsjett for 2015 inneholdt nye skatte- og avgiftslettelser på nesten 8,3 mrd. kr påløpt og 6,9 mrd. kr bokført. Etter budsjettforliket er disse tallstørrelsene noe endret.

Et av hovedgrepene i skatteopplegget er reduksjonen i formuesskatten. Satsen reduseres med 1,0 pst. til 0,85 pst., og bunnfradraget økes fra 1 mill. kr til 1,2 mill. kr per person og fra 2,0 mill. kr til 2,4 mill. kr for ektepar. For å redusere den skattemessige favoriseringen av investering i eiendom settes verdsettelsesrabatten for sekundærboliger og næringseiendom til 30 pst.

Det er også store skattelettelser på inntekt. Minstefradraget økes for lønn, trygd og pensjon. Færre vil betale toppskatt siden innslagspunktet økes. Arbeidslinjen styrkes.

I tillegg til de skattemessige endringene foreslås det også kutt og omlegging av en rekke avgifter. Blant annet gis det betydelige lettelser på kjøretøy gjennom at avgiften på omregistrering i gjennomsnitt reduseres med 35 pst. I budsjettforliket gjøres en rekke andre endringer for å fremme en mer miljøvennlig adferd, som bl.a. lavere avgift på hybridbiler gjennom bortfall av laveste oppnåelige engangsavgift, samt å øke fratrekket i vektkomponenten i engangsavgiften til 26 pst. for «plug-in»-hybridbiler. Økt omsetningspåbud for biodrivstoff til veitrafikk, halv veibruksavgift på bioetanol og fjerning av veibruksavgift på biodiesel – for å nevne noen av de grepene som er gjort i retning av et grønt skatte- og avgiftsskifte. Det er gledelig at innslagspunktet for grunnrenteskatten økes fra 5 til 10 MVA, som lovet i Sundvolden-erklæringen, og på den måten bidrar til større lønnsomhet for fornybar energiproduksjon i småkraftverk over hele landet.

Videre er det også positivt at regjeringen signaliserer bedre avskrivningsregler for vindkraftanlegg for å stimulere til at investeringer skjer i Norge under det felles elsertifikatmarkedet med Sverige. Som kjent er det norske forbrukere som finansierer halvparten av denne ordningen, og da bør også minimum halvparten av investeringene i ny fornybar energiproduksjon skje her i Norge.

Det har vært mye diskusjon knyttet til formuesskatten og de endringer som er foreslått. For regjeringen og for Høyre er det viktig å gjennomføre reduksjoner i denne skatten. Dette er viktig fordi:

• For det første tapper formuesskatten norske bedrifter for kapital som kunne vært investert i trygge arbeidsplasser.

• For det andre er formuesskatten gründerfiendtlig. Det blir ikke mer gründerskap, verdiskaping og sysselsetting av å kreve en høy særnorsk skatt på norske arbeidsplasser for så å gi litt av dette i ulike innovasjonspakker etterpå.

• For det tredje bidrar formuesskatten til mer kortsiktig eierskap enn langsiktig eierskap.

• For det fjerde svekker formuesskatten muligheten til å styrke det mangfoldige og lokale eierskapet.

• For det femte straffer formuesskatten vanlig sparing.

• For det sjette må formuesskatten betales uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, og reduserer norske bedrifters mulighet til å investere i innovasjon, utvikling og nye arbeidsplasser.

• For det sjuende favoriserer formuesskatten utenlandske interesser og gir norskeide arbeidsplasser en konkurranseulempe fordi formuesskatten ilegges kun norske statsborgere, ikke utenlandske eiere. Jeg synes det er krevende å finne ett eneste godt argument for hvorfor vi skal favorisere utenlandske eiere på bekostning av norske eiere til norske bedrifter og arbeidsplasser. Hvorfor skal en kinesisk eier, en britisk eier eller andre utenlandske eiere favoriseres fremfor en norsk eier?

Vi ønsker utenlandske investorer velkommen til å investere i Norge, men det bør skje innenfor en ramme av konkurransenøytralitet, og formuesskatten er konkurransevridende i favør av utenlandske investorer.

At formuesskatten er et problem, kan illustreres av et oppslag i NRK Telemark som ble publisert 17. november 2014. Under overskriften «Norske investorer svikter industrien» kommer det frem at ingen norske investorer har vært villige til å investere i ny magnesiumfabrikk på Herøya i Porsgrunn. Magnesiumprodusenten SilMag har så langt bare utenlandske investorer i ryggen. I et innslag på NRK Telemark dagen etterpå kom det frem fra en regional investor i Grenland at rammevilkårene var for dårlige, og at formuesskatten måtte fjernes for at det skulle være interessant for ham å investere.

Vi er avhengige av at det finnes både investeringsevne og investeringsvilje for å trygge eksisterende arbeidsplasser og skape nye arbeidsplasser. Høyre ønsker å gjøre det mer attraktivt å investere og på den måten tilrettelegge for vekst i en tid som vil være mer krevende fremover, hvor vekstimpulsen fra petroleumssektoren inn i økonomien som sådan vil være svakere. Et effektivt og godt skatte- og avgiftsopplegg er viktige rammebetingelser for å få dette til. Høyre arbeider for å skape et mer vekstfremmende og enklere skattesystem. Det skal lønne seg å jobbe, spare og investere, og det skal lønne seg å opptre miljøvennlig. En slik skattepolitikk vil ha positive virkninger på verdiskaping, konkurransekraft og inntekt over tid.

Høyre ønsker å få frem nye ideer og bedre løsninger for å møte utfordringene Norge har i dag og vil ha i fremtiden. Skatte- og avgiftspolitikken gir økt vekst i privat sektor og et forsterket norsk privat eierskap. Mer lønnsomhet i næringslivet skaper trygge arbeidsplasser.

Jeg vil avslutningsvis takke finanskomiteens medlemmer for et godt samarbeid om skatte- og avgiftsopplegget for 2015.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Marianne Marthinsen (A) [11:26:02]: Regjeringen har foreslått å statliggjøre skatteinnkrevingen. Det er ikke et nytt forslag. Det har vært utredet flere ganger tidligere, men man har valgt å ikke gå videre med det, bl.a. fordi den kommunale skatteinnkrevingen er så effektiv som den er – faktisk med høyere innkrevingsprosent enn det staten har klart å oppnå.

Så er det også sånn at mange kommuner er opptatt av at de kommunale kemnerne er veldig viktige for å kunne ha god lokal økonomistyring. Jeg har lyst til å lese høyt for representanten Meling et brev fra finansbyråd i Oslo, Eirik Lae Solberg, til finanskomiteen i bystyret, hvor han bl.a. skriver:

«Kemnerkontorets kompetanse er viktig også i andre sammenhenger enn skatteoppkrevingen.»

Han peker på at man er avhengig av samarbeid med Kemnerkontoret for å få et godt grunnlag for å utarbeide skatteanslagene og følge opp disse gjennom året. Så han skriver helt tydelig at han ønsker å holde Kemnerkontoret samlet som en kommunal etat.

Mener representanten Meling at hennes partifelle, finansbyråden Eirik Lae Solberg, tar feil?

Siri A. Meling (H) [11:27:16]: Denne regjeringen er opptatt av at vi skal bruke ressursene på en mest mulig effektiv måte og kreve inn skattene på en mest mulig effektiv måte. Nå er jo denne saken om statliggjøring av kemnerfunksjonen sendt på høring, og vi avventer selvfølgelig de innspillene som kommer i denne høringsrunden. Men det er klart at utgangspunktet er at en ser at en gjennom å endre litt på strukturen, kan gjøre arbeidet vel så effektivt, men bruke mindre ressurser. Det tenker vi er fornuftig med hensyn til en god forvaltning av skattebetalernes penger.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:28:01]: Forrige uke var jeg i Valdres, på Fagernes, i presidentens valgdistrikt, og der var en meget engasjert forsamling. Blant annet gikk de i demonstrasjonstog for å beholde sitt eget fengsel – det er jo artig – og de hadde til og med laget en egen sang for fengselet. Men i tillegg til fengselet ville de beholde skattekontoret og var svært opptatt av at de hadde laget et fellesskattekontor for hele Valdresregionen – det var rundt 20 kompetansearbeidsplasser som betydde mye for hele regionen. Hvorfor har Høyre varslet at man ønsker å statliggjøre de arbeidsplassene, når man vet at det kommer til å sette så mange lokalmiljøer – og de arbeidsplassene som de har i sine lokalmiljøer – i fare?

Siri A. Meling (H) [11:28:47]: Som jeg sa i mitt forrige svar, er vi fra Høyres og regjeringens side opptatt av å forvalte ressurser på en mest mulig effektiv måte. Det å statliggjøre kemnerfunksjonen, det å bygge opp noen kompetansemiljøer regionalt rundt omkring i landet for å få dette til, gjør at vi kan spare en del penger, og ikke minst kan det frigjøre en del arbeidskraft som i dag brukes fra de ulike kommunene. Nå er denne saken sendt på høring, og regjeringen vil selvfølgelig avvente de innspillene som kommer i høringsrunden. Men utgangspunktet er å forvalte ressursene på best mulig måte og samtidig sørge for at vi har en effektiv innkreving av skattekronene.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:29:33]: Det er i dag ca. 44 000 statlige arbeidsplasser i Oslo. Det er den byen som får mest hjelp og vekstkraft gjennom lokalisering av statlige arbeidsplasser, uten sidestykke. En del av helhetstankegangen er at man også skal ha statlige arbeidsplasser rundt omkring i landet. Når man ser på skatteinnkrevingen, ser man at den kommunale skatteinnkrevingen er den mest effektive. Når vi ser alle ringvirkningene, at den er mest effektiv – og Høyre selv har sagt at en ønsker å tilføre nye oppgaver til kommunene, og at man skal gjennomføre en reform etterpå, når de får nye oppgaver – hvorfor starter man da med å ta fra kommunene en velfungerende funksjon?

Siri A. Meling (H) [11:30:13]: Jeg har lyst til å si at både Høyre og Bondevik II-regjeringen, for ti år tilbake, gjorde noe Slagsvold Vedums eget parti og den rød-grønne regjeringen ikke klarte på langt nær i samme grad, og det var å flytte ut statlige arbeidsplasser rundt omkring i landet. Det er klart at vi ønsker å ta hele landet i bruk, men vi ønsker også å bruke skattebetalernes penger på en mest mulig effektiv måte, og vi ønsker å bruke kommunale ressurser på en mest mulig effektiv måte. Kan vi her frigjøre både penger og menneskelige ressurser til andre, viktige oppgaver, tenker jeg at det kan være en fornuftig innfallsvinkel til den høringsprosessen som nå skal pågå for å se på endringer når det gjelder kemnerfunksjonen i Norge.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:31:09]: Kemnerne oppgir selv at deres nærhet til skyldnerne, muligheten for å være fleksible og inngå løsninger med skyldnerne, gjør det mulig å kreve inn og få inn mer penger enn det staten klarer. Jeg er helt enig med representanten Meling i å ville ha en så effektiv forvaltning av staten og det offentliges ressurser som mulig, men når vi vet at innkrevingsprosenten i staten er om lag 99,4 pst. og i kommunene 99,8 pst., er det snakk om store verdier som potensielt kan gå tapt som følge av forslaget fra regjeringen.

Er ikke representanten Meling enig i at en mest mulig effektiv forvaltning av fellesskapets ressurser også innebærer å gi ansvar til lokaldemokratiet vårt, med de fordeler det fører med seg?

Siri A. Meling (H) [11:31:58]: Jeg er enig i at vi må få til en mest mulig effektiv forvaltning. Det er klart at det med nærhet kan være et poeng, men hvis representanten ser på den skatteinnkrevingen som foregår f.eks. i Oslo, er jo Oslo en veldig stor by, hvor det er mange mennesker og mange ulike bydeler, og allikevel fungerer det godt. Om en har regionale kontorer som tar seg av dette, tror jeg nok at vi vil kunne se vel så gode resultater av skatteinnkrevingen, samtidig som vi bruker mindre penger og mindre menneskelige ressurser for å få dette til. Det tenker jeg at vi alle må være opptatt av: å få samfunnet vårt til å fungere så effektivt som mulig, slik at vi får mest mulig igjen for skattekronene våre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Truls Wickholm (A) [11:33:07]: To sentrale kjennetegn ved den norske velferdsmodellen er høy deltagelse i arbeidslivet og et skattesystem som finansierer vår felles velferd. Skattesystemet må derfor innrettes på en måte som bidrar til verdiskaping, og arbeidsplasser og inntekter tilpasset omfanget og kvaliteten på de offentlige tjenestene vi ønsker. I tillegg skal skatte- og avgiftssystemet være med på å redusere forskjeller i samfunnet og å vri forbruket over i en bærekraftig retning.

For Arbeiderpartiet er det viktig med et skattesystem som er effektivt, enkelt, forutsigbart, rettferdig og omfordelende. I dette ligger det at bedriftene skal ha gode og forutsigbare rammevilkår, at lønnstakerne skal stimuleres til å jobbe, at alle skal bidra til spleiselaget, og at de med den sterkeste ryggen skal bære den tyngste børa. Skattesystemet bør være tuftet på brede grunnlag og lave satser – færrest mulig unntak og hull – og det bør være progressivt.

Norge har større utfordringer enn at landets rikeste betaler for mye skatt, og det er vanskelig å se for seg at vi løser noen av de utfordringene ved at de rikeste betaler mindre skatt. Regjeringens største enkeltsatsing, kutt i formuesskatten, er en lite effektiv, lite treffsikker måte å styrke norsk næringsliv på, men det er svært treffsikkert for å øke forskjellene. Regjeringens egne beregninger viser at de 15 pst. rikeste i landet mottar mer enn av 90 pst. av skatteletten. Regjeringen viste i budsjettforslaget for 2014 at de ville ta Norge i en retning med økte forskjeller. I 2015 tar de mye lengre steg i den retningen. Med regjeringens forslag ville de 5 pst. rikeste av oss få nesten halvparten av den totale skatteletten, mens 85 pst. av dem med lavest formue ville få i underkant av 40 pst. Dette står i skarp kontrast til lovnadene om skattekutt til folk flest.

Siden regjeringen tiltrådte, er skatteletten for den enkelte familie med gjennomsnittlig inntekt, uten formue og med to barn i barnehage betydelig mindre enn den økte barnehageregningen familien får med regjeringens samlede økning i barnehagepriser. For å finansiere skattekutt til landets rikeste foreslo regjeringen i sitt budsjettforslag kutt til arbeidsledige, syke, uføre og funksjonshemmede. Dette har rørt ved bredt forankrede verdier i Norge. Analysen synes å være at de rikeste motiveres av å få mer, mens de fattigste motiveres av å få mindre. Meningsmålingene sier sitt.

Forliket i Stortinget har gjort inntrykket av forslagene noe bedre. De styggeste kuttene til de svakeste gruppene er rettet opp, og de rikeste betaler litt mer i skatt. Det er rart hvordan disse tingene henger sammen. Vi i Arbeiderpartiet er likevel enige med parlamentarisk leder i Høyre, Trond Helleland, som ved framleggelsen av forliket konstaterte at hovedgrepene ligger fast, altså at de som har mest, får mer. Med forliket går 27 pst. av kuttet i formuesskatten til landets 0,1 pst. rikeste. Var det noen som sa «folk flest»? Dette er en fordelingsprofil som bryter helt med sentrale kjennetegn ved det vi kan kalle den norske modellen. Hadde man anonymisert disse tallene og lagt dem fram for et internasjonalt panel, ville få ha gjettet at det var Norge vi snakket om.

Det er besynderlig at regjeringen ikke klarer å redegjøre godt for sin største enkeltsatsing i budsjettet. Noen vil kanskje kalle det litt svakt. Den evner ikke å sannsynliggjøre at de foreslåtte grepene fremmer vekst, slik den selv hevder. Tvert imot skriver de selv i Finansdepartementets skatteproposisjon: «Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer.» Går man til landets fremste eksperter på området, sier professor Jarle Møen ved NHH at de fleste økonomer har ikke tro på at skattelette i formuesskatten gir noe særlig vekst, det er svært vanskelig å tallfeste effekten av kuttene i formuesskatten, og da sitter man igjen med noen teoretiske resonnementer.

Senest i forrige uke fikk vi en rapport fra OECD, hvor de skriver at økonomisk ulikhet påvirker økonomisk vekst negativt, mens omfordelende politikk kan gi bidrag til vekst. Regjeringens opplegg er altså stikk i strid med de faglige anbefalingene. Regjeringens forslag til skatteopplegg mangler forankring både i folket og i forskning, og framstår som utelukkende ideologisk begrunnet. Regjeringen setter med sitt forslag legitimiteten og tillit i skattesystemet på spill. Det er alvorlig.

Regjeringens møte med velgerne har fra utsiden denne høsten framstått som lett komisk når man prøver å forklare skattekutt uten faglig forankring eller forklarer en ufør trebarnsmor at det er til hennes eget beste at hun får store kutt i inntekten. Komisk, men ikke morsomt. Morsomt ble det først da regjeringen og forlikspartnerne skulle spille svarteper om hvem som skulle bli tante Pose.

Holdning over underholdning er navnet på debutplaten til en kjent norsk musikkgruppe. Det er dessverre ikke mulig å overføre denne tittelen til debutbudsjettet til Høyre og Fremskrittspartiet. Jeg vet ikke hva som var planen til regjeringen, men for velgerne og kommentatorer i pressen har denne regjeringen framstått mer som en regjering som underholder, enn en regjering med holdninger.

Arbeiderpartiet har gått til valg på å beholde skattenivået fra 2013. Det innebærer at Arbeiderpartiet for 2015 foreslår å tilbakeføre det samlede skatte- og avgiftsnivået som regjeringen Stoltenberg II styrte på i åtte år. Påstanden fra finansminister Jensen om at skattene økte hvert år med Arbeiderpartiet i regjering, er beviselig feil. Det finnes ingen fasit på det perfekte skattenivået, men det veier tungt at det ble skapt 350 000 nye jobber – to av tre utenfor offentlig sektor – og tusenvis av bedrifter i perioden 2005–2013, alt dette med uendret skattenivå. Og det var et progressivt skattesystem.

På Verdensbankens Ease of Doing Business’ index kommer Norge ut som det sjette beste landet å drive næringsvirksomhet i. Til tross for at samlet skattenivå ligger i det øvre sjiktet blant landene i OECD, har vi innrettet skattesystemet på en måte som bidrar til effektivitet og verdiskaping. Med den forrige skattereformen i 1992 utvidet vi skattegrunnlaget og reduserte satsene. Selskapsskattesatsene ble redusert fra over 50 pst. til 28 pst. Resultatet var en suksess. Mye har allikevel endret seg siden 1992. På det tidspunktet hadde vi en av de laveste selskapsskattene i OECD, i dag ligger vi over snittet.

Kapital flytter seg raskere mellom land, og skattesatsene i Norge er blitt betydelig høyere enn i landene rundt oss. Det gir norske bedrifter sterk motivasjon for å flytte investeringer ut av landet. Regjeringen Stoltenberg II tok de første grepene for å møte disse utfordringene. I vekstpakken for næringslivet varslet daværende finansminister Sigbjørn Johnnsen i mai 2013 at selskapsskattesatsen ville reduseres, og at man ville ta grep for å tette skattehull og begrense uønskede tilpasninger. Scheel-utvalget anbefaler å redusere selskapsskatten ytterligere, og for å unngå store tilpasningsmuligheter kreves det at satsen i inntektsskatten følger etter. Regningen kan bli på nesten 100 mrd. kr. Skal vi klare å opprettholde dagens velferdsnivå i Norge, må statens inntekter ligge på omtrent samme nivå som i dag. Da snakker vi om en stor skatteomlegging av det norske skattesystemet. En gjennomgang av skattesystemet må også bidra til å tette hull i skattesystemet som i dag benyttes av multinasjonale selskaper. Disse selskapene utnytter forskjeller i skattesatser mellom land ved at den delen av konsernet som befinner seg i land med høy skattesats, tar opp lån for å finansiere andre deler av konsernet, mens egenkapitalen konsentreres i land med lav skattesats.

Dette kalles ofte aggressiv skatteplanlegging. Andre kaller det bevisst å unndra seg skatt. Uansett merkelapp skaper det en meget ujevn konkurranse mellom lokale bedrifter og lokalt næringsliv på den ene siden og multinasjonale selskaper på den andre. For dem som hevder å ha norske bedrifters ve og vel som en av sine sterkeste prioriteringer, burde dette være en hovedsak. Arbeidet med land-for-land-rapportering kan ikke vente i tre år til, slik regjeringen og Jensen legger opp til.

Arbeiderpartiet legger ikke opp til å gjeninnføre arveavgiften etter den modellen som var gjeldende for 2013, og for å kompensere for dette foreslår Arbeiderpartiet at formuesskatten skjerpes slik at samlet skatt på formue blir om lag som i 2013. Ved å redusere skattefordelen for sekundærbolig og næringseiendom følger vi nå opp tidligere grep for å redusere forskjellen i skattlegging mellom ulike formuesobjekter i tråd med anbefaling fra et samlet økonomisk fagmiljø. Dette vil gjøre det mindre lukrativt enn tidligere å investere i sekundærbolig og næringseiendom framfor å investere i eksempelvis en maskinpark. Dermed vil det også bidra til et mer effektivt skattesystem.

Redusert skattefordel for sekundærbolig som investeringsobjekt kan også bidra til mindre spekulasjon og være med på å dempe boligprisveksten og dermed også lette inngangsbarrieren til boligmarkedet for unge.

Høsten har vært preget av skatt: skattebonus til de rikeste, spennende rapporter fra Scheel og OECD og ikke minst besøket til Thomas Piketty i forrige uke. Debatt om skatt og skattesystemet vil prege den norske politiske debatten også i det kommende året, og Arbeiderpartiet ønsker velkommen en debatt om hva man vil ha ut av et nytt skattesystem, ikke hva man ikke vil ha. Vil ikke, er ikke et godt utgangspunkt for brede forlik. Det er mitt juleønske at vi nå kan roe litt ned og tenke litt på hva som er best for land og folk, ikke bare best for eget parti.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Siri A. Meling (H) [11:43:16]: For Høyre er det viktig å arbeide for et lavere skatte- og avgiftsnivå for å gjøre Norge mer robust til å møte fremtidens utfordringer, ikke minst i en omstillingsperiode, hvor vekstimpulsen fra oljesektoren forventes å bli svakere fremover. Arbeiderpartiets svar er skatteskjerpelser og avgiftsøkninger, noe som gir en økt belastning for næringslivet.

Er det ikke da slik at Arbeiderpartiet i realiteten er en brems for de endringer som vi må gjøre for å sikre fremtidens velferd? Er det ikke sånn at skatte- og avgiftsopplegget til Arbeiderpartiet for 2015 tar oss i feil retning istedenfor å løse de langsiktige utfordringene for landet vårt?

Truls Wickholm (A) [11:44:04]: Tvert imot, skatte- og avgiftsopplegget til Arbeiderpartiet tar oss i riktig retning, og det fikk vi også senest bekreftet i den OECD-rapporten som jeg nevnte i innlegget mitt. Den slår helt klart fast at de teoriene som Høyre har holdt seg med i alle år, altså at skattelettelse til de aller rikeste skal sildre ned til oss alle og bidra til mer investeringer og arbeidsplasser, ikke fungerer. Det som tvert imot viser seg å fungere, er målrettede tiltak mot dem med lite, og lavlønnsgrupper. OECD slår helt klart fast at det er det som bidrar til vekst og utvikling i et samfunn.

Jeg synes det er rart at Høyre og regjeringen ikke tar inn over seg denne nye forskningen, men altså holder seg med tanker og retorikk som ble introdusert tidlig på 1980-tallet av Reagan og Thatcher.

Hans Andreas Limi (FrP) [11:45:12]: Vi kan registrere at Arbeiderpartiet nå har fått en ny økonomisk mentor, en fransk samfunnsøkonom og forfatter, Thomas Piketty. Et av hans radikale forslag er en global progressiv formuesskatt, for øvrig med de samme satser som man allerede har i Frankrike. Han foreslår imidlertid også 80 pst. inntektsskatt og er en av de få som forsvarer den høye inntektsskatten på 75 pst. som man har i Frankrike, et land som for øvrig sliter med både økonomi og statsfinanser. Men det mest oppsiktsvekkende er at han foreslår at Norge bør gi bort Statens pensjonsfond utland til gode formål fordi vi ikke trenger oljeformuen.

Da blir mitt spørsmål til representanten Wickholm: Støtter han Pikettys betraktninger og forslag rundt progressiv inntektsskatt og at SPU bør omgjøres til et veldedighetsfond?

Truls Wickholm (A) [11:46:07]: Det er ikke bare Arbeiderpartiet som har latt seg inspirere og begeistre av Thomas Piketty. Det har også store deler av Norge og store deler av verden.

Jeg tror at Pikettys tanker og ideer rører ved noe grunnleggende i de fleste mennesker, nemlig at de som har mye, skal bidra til at også de som har lite fra sitt utgangspunkt i livet, skal få de samme mulighetene og sjansene.

Når representanten spør om Arbeiderpartiet støtter en progressiv beskatning, er svaret: Selvsagt, det har Arbeiderpartiet alltid gjort, og det er fordi Arbeiderpartiet mener at det er en riktig og god økonomisk politikk, i tråd med rapporter fra OECD, og i tråd med Piketty, at man tar inn mer penger fra dem som tjener mest, og bruker dem målrettet for å bedre situasjonen for dem som har minst i samfunnet.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:47:21]: Det var mye i innlegget om formuesskatt – og lovprisning, vil jeg nesten si, fra representanten Wickholm av alle gode effekter av formuesskatten. Det står jo litt i kontrast til det som mange i Arbeiderpartiet selv har sagt har vært utfordringer med formuesskatten, om de heter Trond Giske, Lisbeth Berg-Hansen – eller Jonas Gahr Støre, for den del.

Siden representanten nevnte Piketty, var det jo i paneldebatten etter Piketty, hvor også Gahr Støre deltok, at han sa at de ser klare utfordringer med både arveavgift og formuesskatt. Så nå etter Wickholms innlegg er jeg litt i tvil om det overhodet er noen utfordringer, men da spør jeg: Hvilke utfordringer er det Arbeiderpartiet egentlig ser med formuesskatten?

Truls Wickholm (A) [11:48:16]: Som jeg også sa i mitt innlegg, finnes det ikke et perfekt skattesystem. Jeg – i min privatøkonomi – finner selvfølgelig også den skatten som er lagt på meg, utfordrende. Det hadde vært betydelig enklere å leve mitt liv dersom den skatten hadde vært borte. Men for å bidra til samfunnet synes jeg det er ålreit med den typen beskatning.

På samme måte vil det også være sånn for bedrifter, for eiere, at det ideelt sett, akkurat for dem, kan føles utfordrende. Men skal vi ha et samfunn hvor vi skaper muligheter for alle, er alle også nødt til å bidra i et bredt spleiselag. Da gjelder det å finne den rette innretningen, den rette balansen, som gjør det mulig.

Sveinung Rotevatn (V) [11:49:23]: Arbeidarpartiet tviheld på skattenivået frå 2004 og meiner det er det perfekte. Det har vore styrande for Arbeidarpartiet si tenking i skattepolitikken i ti år. Det hindrar fornuftige skattegrep, fordi fornuftige skattegrep då må kompenserast med anten skatteskjerpingar eller skattelettar for at det perfekte nivået skal halde fram med å vere perfekt. Det er ein merkeleg form for konservatisme.

Ei anna merkeleg form for konservatisme er at det berre er organiserte som er medlemmer i ei hovudsamanslutning, som skal få skattefrådrag for fagforeiningskontingenten, ifølgje Arbeidarpartiet. Arbeidarpartiet føreslår at 120 000 organiserte arbeidarar som i dag får frådrag, til neste år skal miste det frådraget og dermed få ei skatteskjerping på 1 000 kr. Er det dette Arbeidarpartiet kallar eit sosialt og rettferdig skattesystem – meir til dei store og mindre til dei små?

Truls Wickholm (A) [11:50:14]: At et parti som Venstre ikke ser at man kan holde et nivå, men gjøre endringer innenfor nivået, synes jeg er merkelig. Venstre har jo i all sin tid utmerket seg ved å ha en god sosial profil. De har i den senere tid også vært opptatt av klima og miljø og snakket mye om det som mange kaller for grønn skatteveksling, en veksling jeg oppfatter som at man skal flytte skatteinntekter fra en del av systemet over i en annen. Om Rotevatn da vil være på nivået eller ikke, vet jeg ikke, men det at man gjør endringer, tilpasninger, i systemet for å få til en god modell, tror jeg ikke Rotevatn egentlig synes er så merkelig, og ikke så lite konservativt heller. Det er nettopp det som i stor grad har skjedd under Arbeiderpartiets regjeringstid, under Stoltenberg.

Når det kommer til det siste spørsmålet fra Rotevatn, kommer jeg gjerne tilbake til det i et senere innlegg.

Presidenten: Før representanten Wickholm forlater sin plass …

Truls Wickholm (A) [11:41:20]: … så vil representanten gjerne ta opp de forslag som Arbeiderpartiet fremmer i innstillingen.

Presidenten: Det var det presidenten skulle antyde.

Representanten Truls Wickholm har tatt opp de forslagene han refererte til.

Replikkordskiftet er omme.

Hans Andreas Limi (FrP) [11:51:53]: Skattenivået og innretningen av skattesystemet har igjen blitt et viktig tema i den politiske debatten. Det er bra og helt nødvendig. Dessverre blir en debatt om skatter og avgifter mer en debatt om fordeling enn om verdiskaping. Venstresiden har sin overbevisning om at én krone i økt skatt gir én krone til velferd – og motsatt at skattelettelser reduserer den offentlige velferden. Erfaringene både internasjonalt og nasjonalt viser at dette ikke er riktig, fordi skattelettelser vil stimulere til økt aktivitet, som igjen gir økte inntekter til fordeling over offentlige budsjett. Økonomien er ikke statisk, og de dynamiske effektene betyr noe for vårt fremtidige velferdsnivå. Stabile skatteinntekter er avgjørende for å kunne finansiere offentlige velferdsgoder og ordninger for inntektssikring. Det er mye viktigere bidrag til omfordeling enn skattenes bidrag til å jevne ut inntektene.

Skatte- og avgiftssystemet skal benyttes til å finansiere fellesgoder, sikre sosial mobilitet, oppnå effektiv ressursutnyttelse og gi gode vilkår for norsk næringsliv og verdiskapingen i samfunnet. Det norske private eierskapet må styrkes – ikke diskrimineres. Det skal lønne seg å jobbe, spare og investere.

I budsjettforliket har regjeringen fått tilslutning fra Kristelig Folkeparti og Venstre til hovedlinjene i forslag til statsbudsjett for 2015. Lange og harde forhandlinger ble det, men resultatet er bra, og det sikrer gode og riktige prioriteringer for å møte utfordringene i økonomien.

Skatte- og avgiftssystemet for 2014, sammen med forslaget for 2015, viser en ny retning for Norge ved at det i løpet av to budsjett gis netto lettelser på 12,5 mrd. kr. Vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser sammen med økte investeringer i infrastruktur, utdanning og forskning er viktige prioriteringer for å sikre fremtidig velferd.

I løpet av sommeren og høsten har vi også fått en fransk dimensjon inn i den norske skattedebatten, og de rød-grønne hjertene banker varmt for økt progressiv beskatning av arbeid – 80 pst. inntektsskatt er forslaget – men ikke minst progressiv beskatning av kapital, for de rike må betale mer. Dette er egentlig ikke noe nytt, og så lenge skredderne har en politisk agenda, er keiseren fortsatt like naken. For hva er det OECD anbefaler Norge? Det er bl.a. reduserte skattesatser, å effektivisere og avbyråkratisere offentlig sektor, investere i kunnskap og forskning og stimulere til økt produktivitet og arbeidsdeltakelse. Det er altså de faglige anbefalingene.

At vi i Norge har over 600 000 personer i arbeidsfør alder som står helt eller delvis utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, er ganske unikt i internasjonal sammenheng. Økt progressiv beskatning på arbeid og kapital hjelper ingen i denne gruppen inn på arbeidsmarkedet, snarere tvert om, og på lang sikt blir det heller ikke mer å fordele.

For Fremskrittspartiet er det viktig å gi brede grupper i befolkningen skattelettelser, fordi disse endringene gir størst effekt på norsk økonomi. Budsjettavtalen mellom de fire partiene på borgerlig side gir betydelige lettelser i minstefradraget for lønnsmottakere og pensjonister, nesten 30 000 færre vil betale toppskatt ved at innslagspunktet økes, og 90 000 personer vil slippe formuesskatt i 2015 gjennom redusert sats og økt bunnfradrag. Dette er et mye større antall enn dem med de aller største formuene, som har fått ufortjent mye spalteplass denne høsten.

For folk flest er avgiftsnivået like viktig som skattenivået, og budsjettavtalen inneholder en historisk stor reduksjon i bilrelaterte avgifter, faktisk mer enn 2 mrd. kr inkludert bedre avskrivningsregler for transportbransjen. Omregistreringsavgiften blir betydelig redusert, og fra og med 2015 vil det koste maks 5 900 kr å omregistrere en bil, mens tilsvarende i 2013 var nærmere 20 000 kr. I tillegg blir drivstoffavgiftene redusert, og endringene i engangsavgiften belønner ny og miljøvennlig teknologi, som gjøres mer tilgjengelig for folk over hele landet. Avgiftsreduksjonene gjør hverdagen både enklere og billigere, samtidig som vi bruker mye gulrot og lite pisk for å oppnå viktige målsettinger.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Truls Wickholm (A) [11:57:04]: Det er mye man kunne spurt Fremskrittspartiet og representanten Limi om: skattenivå, hva folk flest egentlig sitter igjen med, lettelser i lommeboka, osv., men vi har vært innom disse temaene før.

I stedet har jeg lyst til å si at Arbeiderpartiet har merket seg representanten Limi som en rolig og sindig kar med en god tilnærming til skattereform. OECD har rangert selskapsskatten som den mest skadelige for norsk næringsliv. Gode rammevilkår er det viktigste for bedriftene – ved siden av et skattesystem som holder gjennom valg, gjennom ulike statsministre og finansministre. Er representanten Limi enig i at det viktigste er å få gjort noe med selskapsskatten, samtidig som vi klarer å beholde et skattenivå som gjør at vi kan sørge for at folk flest har en god velferd i dette landet?

Hans Andreas Limi (FrP) [11:58:05]: Jeg takker for rosende omtale fra representanten Wickholm.

Til spørsmålet om selskapsskatt og om reduksjoner i den er det viktigste, er svaret at dessverre er ikke hverdagen så enkel, dette er mer komplekst.

Hvis man snakker med små og mellomstore bedrifter i Norge, vil de være, og er, ganske tydelige på at formuesskatten er en urimelig beskatning av norsk eierskap. Problemene for små og mellomstore bedrifter er at de har formuesskatt og avgifter som må betales uavhengig av bedriftens inntjening, men selskapsskatten blir først en utfordring når man går med overskudd. Her må man tenke bredt og gjøre flere ting for å sikre gode rammebetingelser for næringslivet i Norge.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:59:03]: Vi har hørt mye nytale fra Fremskrittspartiet det siste året, og i statsbudsjettet for i år var det bl.a. det at man skulle begynne å kreve inn bompenger smartere. I fjor var det smart å avskaffe bompenger, i år er det smartere innkreving. Da Fremskrittspartiet ble opprettet, var det et parti for sterk nedsettelse av skatter og avgifter, nå er det for indeksregulering av bensinprisen, som er den store seieren – den ble ikke indeksregulert. Det er helt tydelig nye slagord.

Men jeg har et spørsmål til Limi om noe jeg synes er veldig overraskende at Fremskrittspartiet blir med på: Hvorfor stemmer Fremskrittspartiet i dag for at alle landets pendlere skal få en skatteskjerpelse på 110 mill. kr?

Hans Andreas Limi (FrP) [11:59:46]: Som representanten Slagsvold Vedum utmerket godt vet, er Fremskrittspartiet fortsatt for sterk nedsettelse av skatter og avgifter og mindre offentlige inngrep – la det ikke være noen tvil om det. Så er situasjonen den – som man også vet – at vi er i et regjeringssamarbeid med Høyre. Regjeringen er i mindretall i Stortinget. Vi må sikre flertall i Stortinget, og det gjør vi ved å få til gode avtaler med Kristelig Folkeparti og Venstre. Da vil det ikke alltid være slik at Fremskrittspartiets primærpolitikk får gjennomslag i forhandlingene. Da må man gi og ta, og så må man få et resultat som er bedre enn det som ville vært alternativet med Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:00:43]: I Scheel-utvalgets rapport er det mange ulike grep. Ett av grepene er at man ønsker å fjerne pendlerfradraget. Det kommer samtidig med forliket her i Stortinget, der man reduserte pendlerfradraget og påførte pendlerne en skatteskjerpelse på 110 mill. kr. Hva synes Fremskrittspartiet om forslaget om å fjerne pendlerfradraget, som ligger i Scheel-utvalget?

Hans Andreas Limi (FrP) [12:01:09]: Det blir veldig smalt å henge seg opp i ett fradrag eller én avgift. Det man ser på i det som er budsjettavtalen for 2015, er jo helheten, og det gis betydelige skatte- og avgiftslettelser, ikke minst på bilavgiftene, som også vil komme pendlerne til gode. Så det er mange fordeler der for dem som har lang reiseavstand mellom hjem og jobb, og ikke minst for dem som er avhengige av å bruke bilen.

Scheel-utvalget skal vi nok få mye tid til å diskutere, men det er klart at de påpeker en del utfordringer i norsk økonomi og kommer med en del forslag til hvordan man bør innrette skattesystemet, og så er det mye i de forslagene som er politisk veldig vanskelig å akseptere.

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:02:05]: Den samlede skattleggingen av eiendom og kapital er høyere i mange land enn i Norge, men likevel insisterer både representanten Limi og andre representanter fra Fremskrittspartiet og Høyre på å omtale formuesskatten som særnorsk. I det ligger argumentet om at man må senke eller fjerne formuesskatten sånn at man er konkurransedyktig internasjonalt. Men så er det jo sånn at alle land har sine skattesystemer, og de aller fleste skatter og avgifter vi har i Norge, kan kalles særnorske. Veldig store gevinster ligger også i det skattesystemet vi har i Norge, sammenlignet med mange andre land.

Kan representanten Limi nevne noen eksempler på særnorske skatter og avgifter som han synes det er greit at Norge har, og der det er bra at Norge har et høyere skatte- og avgiftsnivå enn andre land, eller skal vi alltid ligge nederst i skattekonkurransen og vinne over andre land på den måten?

Hans Andreas Limi (FrP) [12:02:57]: Norge er vel ikke blant de land som har det laveste skattenivået verken i Europa eller i verden for øvrig, og jeg tror heller ikke vi er i stand til å vinne en internasjonal skattekonkurranse. Det som er utfordringen i dag, er at økonomien og kapitalen er global. Det betyr at vi må ha rammebetingelser i Norge som er noenlunde likestilte med rammebetingelsene i de landene som våre bedrifter og vårt næringsliv skal konkurrere med. Da er det slik at skal vi fremme også privat eierskap, skal vi få investeringer inn i nyskaping og utvikling av bedrifter i Norge, ja, så må vi fjerne formuesskatten, som er en diskriminering av norsk eierskap. Det er den klare tilbakemeldingen som kommer fra dem det berører.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:04:03]: Denne høsten har vært preget av mye skatt og skattedebatt – først regjeringens forslag til budsjett, så forliket, så har vi fått Scheel-utvalget, og i forrige uke var Thomas Piketty her. Så det mangler i hvert fall ikke på engasjement rundt et viktig politikkområde.

For Kristelig Folkepartis del, når vi utformer vår skattepolitikk, ønsker vi å legge til rette for verdiskaping. Vi ønsker å legge til rette for sysselsetting, for frivillighet, og for at vi også gjennom skattesystemet skal bidra til viktige mål som dreier seg om fordeling, miljø og folkehelse. Det har vi lagt til grunn i vårt alternative budsjett, og også i de forhandlingene som vi har gjennomført med Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet.

For å ta et par ord om formuesskatten: Mange, også i opposisjonen, er enige om at dette er en problematisk skatt. Den gir – enten man liker det eller ei – en form for straffeskatt på norske eiere, sammenlignet med utenlandske eiere. Det vet alle ikke er så veldig positivt på lang sikt. Samtidig tror jeg vi skal skjønne hvordan dette virker ute i befolkningen når dette kombineres med en del andre grep i budsjettpolitikken. Det vil jeg si sikkert er en lærdom som noen hver tar med seg etter denne høsten.

Nå har vi fått et forlik hvor endringene i formuesskatten blir noe begrenset sammenlignet med det regjeringen foreslo. Og siden det er snakk om eiendom, har jeg lyst til å si at det nå over år skjer en annen skattlegging av eiendom, i hvert fall når man ser utover primærboligen. Hvis man i tillegg tar en ganske solid vekst i eiendomsskatten på kommunalt nivå, er det ingen tvil om at eiendom nå skattlegges langt kraftigere enn for bare noen år siden. Slik sett følger man de råd som et samstemt fagøkonomisk miljø kommer med.

Jeg er også glad for at budsjettforliket har gitt en grønnere retning også på skatte- og avgiftssiden, alt fra økt CO₂-avgift på innenriks kvotepliktig luftfart til at vi nå ser ut til å kunne få et marked for biodrivstoff. Alt dette, i tillegg til det som noen kaller gulrøtter – nemlig forsterket innsats overfor kollektivdelen av transportsystemet vårt – bidrar til dette skiftet. Og at det er behov for det, ser vi i større eller mindre grad daglig.

Når det gjelder frivilligheten, er jeg veldig glad for at vi har økt gavefradraget over to år, slik at det nå er på 20 000 kr. Dette gir penger til frivilligheten, penger som ikke er disponert via statlige eller kommunale prosjekter, men som faktisk er penger frivilligheten selv kan benytte til det de ønsker å prioritere. Vi øker også grensen for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift, til 50 000 kr per ansatt og 0,5 mill. kr per organisasjon. Det er også et løft for frivilligheten. Og vi øker også – noe jeg synes er viktig i en fordelingssammenheng – det skattefradraget som uførepensjonister fortsatt kan få trekke fra de tre kommende år, når det gjelder overgangsordningen for uførepensjonister.

Hvor stor er egentlig uenigheten i denne sal når det gjelder skatte- og avgiftspolitikken? Det er selvfølgelig uenighet, men hvis man ser på dette i det store bildet og – jeg holdt på å si – ser for seg at det hadde vært i et annet land man diskuterte nivået på skatter og avgifter, er ikke strikken strukket veldig langt i norsk sammenheng. Vi er ganske så enige om systemet, litt uenige om nivået. Det skulle bare mangle, og vi ser også fram til nye debatter, ikke minst rundt Scheel-utvalgets rapport.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tore Hagebakken (A) [12:09:17]: Når vi har en sak om skatter og avgifter, er det litt interessant å dvele litt ved hvordan vi får dem inn. Norske kommuner er blant de aller beste i verden når det gjelder å kreve inn skatt. Så er det iverksatt en prosess – og det er satt litt politisk tyngde bak, slik jeg har inntrykk av – med tanke på at skatteoppkrevingen skal overføres til staten og samtidig sentraliseres i ganske stor grad i forhold til i dag. Jeg har fått inntrykk av at Kristelig Folkeparti er mot dette, at Venstre også er mot det, og vi på rød-grønn side er krystallklare nå som før.

Kan Syversen gi en garanti for at han stopper denne prosessen, og helst så fort som mulig?

Hans Olav Syversen (KrF) [12:10:05]: Jeg kan gi den garantien at vi skal gå inn i den saken veldig nøye. Representanten Hagebakken har rett i at vi har skepsis knyttet til å overføre det ansvaret fra kommune til stat av flere grunner, som for så vidt har vært drøftet allerede i debatten. Vi tåler en høring, vi tåler å høre argumentene både for og mot, og de regner jeg med kommer i rikt monn. Så skal vi fatte en endelig beslutning i Kristelig Folkeparti når vi har hatt høringen og eventuelt fått en innstilling fra regjeringen. Men utgangspunktet er som det har vært, at det bør ligge på kommunalt nivå.

Så har jeg lyst til å si at forrige regjering var en ganske kraftig pådriver for å sentralisere mange skattekontor. Det skjedde i rikt monn i den statlige delen av skattekontorene, også under forrige regjering.

Tore Hagebakken (A) [12:11:10]: Jeg vet at det pågår prosesser i så måte som det vil bli interessant å se hvordan vil utvikle seg.

Så til årets nykommer, plastposeavgiften.

«Dette er ingen miljøavgift, men en avgift kun ment som inntekt til staten.»

Dette sier Jaana Røine, som er direktør i Grønt Punkt Norge, om årets nykommer. I dag gjenvinnes det og samles inn over 80 pst. av plastemballasjen, og det er bra. Plastemballasjebransjen har sjøl laget en avgift som går til å støtte opp under de aktørene som driver med resirkulering. Den avtalen, den ordningen, står nå i fare, og da blir dette veldig negativt miljømessig. Jeg reagerer også på at staten bare bryter en avtale en her har med bransjen.

Til slutt mitt spørsmål: Mener Syversen det er riktig å pålegge produsentene avgiftsplikten, noe som betyr store ekstrakostnader?

Hans Olav Syversen (KrF) [12:12:20]: Når det gjelder om det er en reell nykomling eller ikke, var det så vidt jeg vet, noe som ble fremmet av Bratteli-regjeringen i sin tid, så da er den vel ikke helt ny. Den ble vel trukket tilbake på 1970-tallet en gang, fordi den ikke falt helt i god jord. Jeg regner med at når Finansdepartementet nå får tid til å sette rammeverket for en slik avgift, skal vi sørge for at den ivaretar miljøhensyn, for det er også slik at produksjonen av en del av plastposene ikke er miljøvennlig, snarere tvert imot. Så gjelder det å sørge for at de plastposene som produseres miljøvennlig, også får avgrenset avgift, slik at de ikke blir belastet unødvendig. Hvorvidt det skal legges på produsenten eller ikke, synes jeg vi nå skal ta oss tid til å vurdere, slik at det blir et håndterlig og godt system.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:13:31]: Først vil jeg si at Kristelig Folkeparti fikk til flere gode ting på frivillig sektor – det er bra. Jeg synes det er litt synd at man ikke klarte f.eks. å videreføre en ordning med at noen frivillige organisasjoner kunne ha kontor hos Fylkesmannen, men jeg håper det kommer nye runder der man kan være litt mer raus enn man klarte å få til i denne runden.

Jeg skal i replikken ta fram et område der Fremskrittspartiet fikk mer gjennomslag enn Kristelig Folkeparti. Det er sånn det er i disse replikkordskiftene. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett står det at man ønsker å øke avgiftene på både tobakk og alkohol, og man er veldig skeptisk til økte taxfree-kvoter. Det er jeg helt enig i. Men når vi ser på forliket, har man ikke gjort noe med taxfree-kvotene, og alkohol- og tobakksavgiftene ble beholdt helt urørt. Jeg gir Syversen en mulighet nå til å si hvordan Kristelig Folkeparti kan klare å skjerpe den alkoholpolitiske profilen til dagens regime.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:14:31]: Jeg er først og fremst glad for at representanten Slagsvold Vedum har funnet enkelte lyspunkter i dette budsjettet. Det gleder meg. Takk for generøsiteten på frivillighetens vegne. Og så fikk vi i hvert fall sørget for midler til 4H, hvis det var det representanten Slagsvold Vedum tenkte på, som gjør at de ikke skal komme skadelidende ut av dette. Om de absolutt må ha kontor sammen med Fylkesmannen, blir for meg litt underordnet såfremt man bevarer det gode samarbeidet som har vært mellom embetene og f.eks. denne organisasjonen.

Når det gjelder tobakk og sprit, for å ta det, er jeg glad for at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i fellesskap fremmet et forslag som nå gjør at det vurderes hvordan taxfree-ordningen faktisk skal fungere. Jeg er veldig åpen for flere samarbeidsmønstre når det gjelder akkurat den saken.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:15:58]: Jeg merker at det begynner å nærme seg jul, vi har liksom litt lavere skuldre enn vi hadde her før i høst.

Jeg har lyst til å begynne innlegget med å snakke om en av suksessene i Norge. En av suksessene i Norge er at vi har hatt en politikk som har ført til at vi har tatt hele landet i bruk. Når vi er på komitéreiser og andre reiser, ser vi at det er næringsaktivitet, bosetting og livskraft fra Finnmark i nord til Agder i sør. Men det har ikke kommet av seg selv. Vi har brukt en rekke ulike virkemidler, som det nå i høst er politisk debatt om.

Det ene er et lovverk, konsesjonslovene, som er blitt brukt veldig aktivt for å sikre at råvarene, naturressursene, skulle skape næringsaktivitet i hele landet. De kom egentlig rett etter unionsoppløsningen, med Castberg, for å sikre hjemfall til vannkraften, for å sikre skogressursene, for å sikre jordressursene, og det har gjort at vi har hatt et lokalt og nasjonalt eierskap. Det har gitt mange arbeidsplasser, og det har vært en suksess. Den samme tenkningen kom med olje- og gassvirksomheten på 1970-tallet. Det offentlige skulle gå tungt inn for å sikre at en skulle skape verdiskaping rundt omkring i hele landet, og det har vært en stor suksess for landet vårt. Dessverre angriper dagens regjering den tenkemåten med full kraft, og det vil over tid endre Norge hvis man får gjennomslag for de endringene man har foreslått der.

Det andre virkemiddelet vi har brukt, kanskje mer i nyere tid, for å skape aktivitet i hele landet, er at vi har brukt budsjettet til å stimulere til aktivitet rundt omkring, gjennom Innovasjon Norge, gjennom fylkeskommunale virkemidler, gjennom direkte næringsrettede virkemidler. Også der ser vi i årets budsjett systematiske kutt i alle disse småpostene som skal sørge for at vi får aktivitet i alt fra fiskerinæring til skogbruksnæring til industri. Vi synes det er veldig uklokt. Selv om det ikke vil bety mye på ett års sikt, tror vi at om man kutter i den typen virkemidler, vil det endre Norge over tid.

Det tredje området vi har brukt aktivt for å sikre aktivitet i hele landet vårt, er skatte- og avgiftspolitikken. Vi har gjort det med differensiert arbeidsgiveravgift, som gjennomgikk en radikal endring i vår, da man ga etter for EUs krav, som gjør at man får en skatte- og avgiftsskjerpelse for store deler av Distrikts-Norge. Vi ser at man i årets skatteopplegg har prioritert formuesskatt som den ene store lettelsen, som har en veldig skjev geografisk fordeling, og som kommer noen få områder i landet til gode, mens man ikke prioriterer lavere eller bedre avskrivingssatser, høyere fiskerifradrag og tiltak for industrien. Man pålegger næringsindustrien høyere gebyrer, man har økt pendlerfradraget, altså et systematisk skattegrep som ikke legger til rette for en mer balansert utvikling i hele landet.

Det er en veldig skjev fordeling i skatteprofilen, og man så det også i forliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre, f.eks. gjør man det dyrere å fly til Nord-Norge. Det er det ikke noen grunn til i det hele tatt. Det har ingen ting med miljøpolitikk å gjøre. Det er bare en måte å få inn mer i skatter og avgifter til staten på. Hvis man er opptatt av fly som et problem, bør man ta utlandsfarten, ikke innenriksfarten, for den er en del av vårt alternative nett. Det er ikke alle plasser i Norge man kan ha jernbane, noen plasser må man fly.

Et annet element vi også har brukt – i tillegg til lovverk, budsjett, skatt og avgift – er lokalisering av statlige arbeidsplasser. Oslo er den byen i Norge – helt naturlig, for det er vår hovedstad – som får mest stimuli gjennom lokalisering av statlige arbeidsplasser. Det er ca. 44 000 statlige arbeidsplasser i Oslo. I tillegg kommer sykehusene. Det er naturlig at man har det i en hovedstadsfunksjon, men i et land bør man ha en balansert utvikling av statlige arbeidsplasser og offentlig virksomhet rundt i hele landet. I fjor hadde vi en stor debatt om Direktoratet for økonomistyring. Dessverre tippet Venstre over i løpet av debatten, og man sørget for at det ble lagt ned 140 statlige arbeidsplasser, f.eks. i Vadsø og Hamar og noen andre byer, som da ble sentralisert til andre steder, men til områder der man hadde veldig sterk vekstkraft fra før. I årets budsjett har det vært mye uro rundt Statistisk sentralbyrå, SSB, og det som skjer der, med en sentralisering mellom Kongsvinger og Oslo. Jeg er redd for at den lokaliseringen man så til Kongsvinger på slutten av 1970-tallet, ser man nå en gradvis nedtrapping av.

I tillegg ser vi det på skattekontor, at man ønsker å statliggjøre skattekontorene. Det man kombinerer med statliggjøring av skattekontor, er at man også vil sentralisere dem. Det er ikke en desentraliseringsreform at man ønsker å flytte skattefunksjoner ut, men at man ønsker å lokalisere dem på færre plasser. Summen av grepene, hvis man ser på lovverk, budsjett, skatt og avgift og lokalisering av arbeidsplasser, går bare i én retning. Det vil skape større pressproblemer, og det vil ikke gjøre Oslo bedre. Det vil gjøre Oslo trangere, og det vil gjøre at flere samfunn rundt i landet ikke får den vekstkraften de kunne hatt hvis en hadde hatt en aktiv politikk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Heidi Nordby Lunde (H) [12:21:23]: I 2009 innførte de rød-grønne med Senterpartiet i spissen avgift på biodiesel. En av konsekvensene ble da at Norges eneste biodieselfabrikk, Uniol i Fredrikstad, permitterte alle sine ansatte. Samtidig fikk Norske Skogs plan om å bygge en splitter ny fabrikk for biodiesel på Follum et kraftig skudd for baugen. Nå fjerner regjeringen avgiften, og Norges Skogeierforbund uttalte i forbindelse med budsjettavtalen at vi på relativt få år har hatt en rekke industrinedleggelser innenfor skognæringen i Norge, og at vi med statsbudsjettet og samarbeidsavtalen nå har lagt de viktigste elementene på plass for å utløse milliardinvesteringer i produksjon av biodrivstoff basert på norske skogressurser.

Er Senterpartiet enig med samarbeidspartiene og Norges Skogeierforbund i at statsbudsjettet og samarbeidsavtalen representerer et taktskifte i satsingen på norsk skogindustri, skogsarbeidsplasser og kompetanse innenfor en viktig norsk næring?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:22:20]: Det aller viktigste for norsk skogindustri og skognæring de siste årene er at kronekursen har falt. Det er det desidert viktigste. For alle oss som har eksportert tømmer det siste året, har det vært veldig bra – og vi skulle ha ventet litt til, for nå har kronekursen falt enda mer, og det er kjempeviktig for norsk skognæring.

Skogpolitikken til regjeringen har egentlig vært litt skuffende på mange områder. Man har satset mindre på innovasjon og utvikling av nye produkter, man har økt bare litt, symbolsk, på skogsbilveier – det er nesten bare symbolpolitikk.

Men i budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre skjedde det ett veldig viktig grep, som Heidi Nordby Lunde nå løfter fram. Det er at man gir avgiftsfritak for biodiesel, og det var et forslag som også vi var for i vårt forslag, for nå har man EUs bærekraftkriterier på plass, som gjør at man kan få en god industri basert på en bærekraftig utvikling av biodiesel. Vi synes det er et godt grep, og vi støtter det grepet.

Hans Andreas Limi (FrP) [12:23:15]: Senterpartiet er veldig opptatt av å ta hele landet i bruk, og de er veldig opptatt av distriktene. Fortrinnsvis gjennom politiske vedtak og bruk av offentlige midler skal man fremme næringsutvikling og vekst og få investeringer. Med det utgangspunktet og hvis dette virkelig betyr mye for Senterpartiet, er mitt spørsmål til representanten Slagsvold Vedum hvorfor man da i realiteten viderefører og forverrer en formuesskattprofil som i realiteten vil bidra til at man flytter enda mer kapital fra distriktene og inn i investeringer i sentrale strøk.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:24:06]: All skatt har en kostnad, det er det ingen tvil om. Når vi da skal diskutere hvor man skal gjøre lettelser, og hvor man skal videreføre skattenivået, mente vi at vi burde se på det som har gitt størst effekt. Vår vurdering er at det gir størst effekt å forbedre avskrivningsregelverket for industrien, å la være å gjennomføre en del av de skjerpelsene i gebyrer som regjeringen har valgt å fremme, og også å forsterke de tiltakene man har overfor fiskeri, jordbruk og skogbruk. Vi bruker skattepolitikken aktivt, men vi har mer målrettede skatteletter som treffer industrien og transportnæringen direkte, mens Fremskrittspartiet har valgt en mer passiv form, en formuesskatt som vi tror ikke vil gi den samme effekten som en mer aktiv skattepolitikk.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:25:07]: Jeg er helt enig med Trygve Slagsvold Vedum i at det er ingen grense for hvor bra dette forliket på mange måter er.

Jeg har lyst til å spørre hvordan Senterpartiet prinsipielt tenker om formuesskatt, for jeg oppfatter at Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har hatt et likt utgangspunkt om at den arbeidende kapitalen ikke burde beskattes, men at det som tas ut på private hender, skal kunne beskattes. Så hadde Senterpartiet før siste valg et utspill hvor man ønsket å øke bunnfradraget opp mot 2,5 mill. kr, mens man ikke varslet at man ville øke satsene samtidig. I dette budsjettet øker man bunnfradraget, men man øker også satsen såpass kraftig at det er mer penger inn i statskassen enn før.

Hva er det primære utgangspunktet for Senterpartiet?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:26:10]: For det første er det viktig å være litt presis, for vi øker ikke satsen sammenliknet med det vi la fram i statsbudsjettet for i fjor. Vi bare viderefører den satsen vi selv la fram i statsbudsjettet for 2013. Det vi gjør i vårt alternative budsjett i år, er å øke bunnfradraget til 1,5 mill. kr.

Så har vårt historiske utgangspunkt vært hvordan vi skal klare å skjerme den arbeidende kapitalen i formuesbeskatningen. Det har vært det samme utgangspunktet som Kristelig Folkeparti har. Det har vist seg vanskelig å gjennomføre i praksis, men det har vært vårt utgangspunkt. I år har vi vært opptatt av å se på ulike deler av norsk industri og norsk verdiskaping. Så har vi ment at det har vært et mer treffsikkert virkemiddel å bedre avskrivingssatser, redusere gebyrer og gjøre mer konkrete tiltak som treffer verdiskapingen direkte. Det har vært en prioritering vi har gjort, noe vi tror kommer til å skape mer verdier enn en generell lettelse i formuesskatt.

Sveinung Rotevatn (V) [12:27:17]: Senterpartiet hevdar i det alternative statsbudsjettet sitt at dei gjev lettar i skatt til sjølvstendig næringsdrivande. Går vi budsjettet litt nærmare etter i saumane, er Senterpartiet sin definisjon av sjølvstendig næringsdrivande bønder og fiskarar – punktum. Det er desse gruppene som får lettar i Senterpartiet sitt budsjett, ikkje dei andre sjølvstendig næringsdrivande. I dette høvet har eg nokre spørsmål til Senterpartiet om gode forslag for å hjelpe sjølvstendig næringsdrivande som Venstre føreslår, og som Senterpartiet finn det klokt å stemme imot. Så spørsmålet mitt er for det første: Kvifor er Senterpartiet imot å innføre eit minstefrådrag til sjølvstendig næringsdrivande, slik som Venstre føreslår, og som bønder og fiskarar i realiteten allereie har? For det andre: Kvifor er Senterpartiet imot å betre skattereglane for sparing til eigen pensjon for sjølvstendig næringsdrivande?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:28:07]: Det er en klassisk øvelse fra Sveinung Rotevatn til enhver tid å prøve å smalne inn Senterpartiets politikk. Det lever vi veldig godt med. Når det gjelder politikken for selvstendig næringsdrivende i budsjettet, er det flere viktige tiltak.

Ett av de områdene vi mener er svært viktige framover, er veksten vi ser i netthandel. Det er mange gründere rundt omkring i hele landet som satser nettopp på den vekstnæringen dette er. Derfor er det Venstre gjør, fullstendig uforståelig for oss. De bare setter en ny sats på 350 kr uten at de har peiling på hvilke utslag det gir for den vekstnæringen dette er. Vi ser hvilken revolusjon vi står overfor i den digitale verdenen eller når det gjelder medier, vi kommer til å stå overfor den samme revolusjonen når det gjelder handel. At man da skal svekke konkurransevilkårene for norske aktører, norske selvstendig næringsdrivende, kontra utenlandske, er for oss helt uforståelig.

Presidenten: Presidenten mener å huske at representanten ikke tok opp forslag under sitt innlegg.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:29:15]: Det er sant. Det ble litt dårlig tid. Da tar jeg opp forslagene nå.

Presidenten: Representanten Trygve Slagsvold Vedum har tatt opp de forslagene han refererte til.

Replikkordskiftet er omme.

Sveinung Rotevatn (V) [12:29:35]: Venstre sitt overordna mål i skattepolitikken er eit grønt skatteskifte der skattesystemet blir brukt aktivt til å stimulere arbeid, arbeidsplassar, utvikling, investering og eigarskap i norske bedrifter og til å premiere miljøvenleg åtferd. Konkret betyr det lågare skatt på arbeid, eigarskap og bedrifter og skattestimuli for å gjere miljøvenlege val og auka miljøavgifter.

Venstre sine hovudprioriteringar i skatteopplegget for 2015 er nettopp eit grønt skatteskifte og at systemet blir aktivt brukt til å stimulere til dette. Samla føreslår vi eit skatte- og avgiftsopplegg som inneber ei netto skatteskjerping på vel 3,7 mrd. kr bokført og 1,5 mrd. kr påløpt i forhold til regjeringa sitt forslag. Det inneber samtidig ein betydeleg skattelette i forhold til 2014, skattelette som stimulerer til netto miljøvenlege val, til bedriftsetableringar og til investeringar i norske arbeidsplassar og norske bedrifter.

For Venstre er det ikkje avgjerande om skattenivået er det same som i fjor og året før det og det og det, det handlar om innretninga på skattesystemet. Skatte- og avgiftsskjerpingar kan vere fornuftig dersom dei bidreg til å oppnå viktige mål, og skatte- og avgiftslettar kan vere akkurat like fornuftig dersom dei blir innretta på ein slik måte at dei bidreg til auka verdiskaping og ei meir miljøvenleg framtid.

Skattar og avgifter er viktige politiske verkemiddel for å styre åtferd som etter Venstres syn iallfall i for liten grad har vorte brukte dei siste åra. I budsjettavtalen med Høgre og Framstegspartiet for neste år får Venstre gjennomslag for eit grønt skatteskifte som i sum er like stort som det den førre regjeringa klarte på åtte år.

Det er ein interessant observasjon at alle dei tidlegare regjeringspartia no føreslår eit større grønt skatteskifte for 2015 enn det dei i samarbeid og i fleirtal klarte å få til samla i løpet av åtte år. Det er eit ope spørsmål kven det var som hindra kven i regjeringa i den same perioden. Det einaste som er sikkert, er at dei same partia kvart år stemte ned forslag frå Venstre som dei i år stemmer for, og som blir vedtekne.

Ein annan interessant observasjon er den avstanden som er mellom dei tidlegare regjeringspartia når det gjeld skatteopplegget. Riktig nok er alle dei raud-grøne skjønt einige om at vi kan skjerpe det totale skattenivået med ein stad mellom 10 og 20 mrd. kr, men innretninga sprikjer i alle retningar – mykje meir enn det ho gjorde mellom Venstre, Kristeleg Folkeparti og regjeringspartia før vi starta forhandlingane.

Ein tredje observasjon er at dei partia som meinte vi måtte vente med å gjere endringar i skattesystemet i påvente av Scheel-utvalet, er dei partia som har møtt utvalet sine anbefalingar med minst entusiasme.

Venstre føreslår i sitt budsjettalternativ ei rekkje lettar i skattlegginga av norsk næringsliv og for dei sjølvstendig næringsdrivande og dei minste bedriftene. Venstre er spesielt oppteke av å bruke skattesystemet aktivt til tre ting når det gjeld skattlegging av næringslivet:

Punkt 1: å stimulere til forsking og utvikling generelt og FoU innanfor miljø og klima spesielt. Derfor føreslår vi fleire tiltak som målretta gjev skattelette dersom det har ein miljø- og klimaeffekt.

Punkt 2: å bidra gjennom skattesystemet til at meir risikovillig kapital blir stilt til rådigheit for gründerar av bedrifter i oppstarts- og kapitaltørkefasen. Derfor føreslår vi m.a. ei ordning med KapitalFUNN, som inneber skattefrådrag for investorar som investerer og blir i ei oppstartsbedrift i minst tre år.

Punkt 3: i større grad å likestille sjølvstendig næringsdrivande med andre arbeidstakarar i skattesystemet. Derfor føreslår vi å innføre eit minstefrådrag for næringsdrivande til erstatning for utgiftsføring, frådrag for faktiske kostnader, på 75 000 kroner. Det har også ein betydeleg forenklingseffekt. Og vi føreslo å betre skattereglane for sparing til eigen pensjon, slik det i praksis er for mange andre arbeidstakarar.

Dessverre er dette område der Venstre står ganske aleine, foreløpig. Det er grunn til å håpe at også på desse områda vil det bli ei betydeleg forbetring dei komande åra, og dei betringane vi gjer for sosiale ordningar for sjølvstendig næringsdrivande saman med dei borgarlege partia, og for så vidt Senterpartiet, er eit teikn på at ting kan vere i bevegelse.

Eit par ord om formuesskatten: Det er verdt å merke seg at Scheel-utvalet føreslår ein modell for formuesskatt som er forbløffande lik den Venstre føreslår i sitt budsjettforslag for 2015. Eg har også merka meg med interesse at dei som kritiserte Venstre kraftig etter at budsjettforslaget vårt vart presentert, no sjølve har gjennomført ein viss snuoperasjon og hevdar at dette kanskje kan vere fornuftig likevel.

Eg innrømmer gjerne at det framleis er stor forskjell på Venstres primære skatte- og avgiftsopplegg og det som får fleirtal med Venstres stemmer. Venstre har likevel fått større gjennomslag for endringar i skatte- og avgiftssystemet i neste års budsjett enn det vi samla har hatt i alle år sidan 2005, og langt større gjennomslag enn vi ville fått ved å samarbeide med andre parti i denne sal når vi ser på deira forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2015.

Til slutt tek eg opp Venstre sine forslag i innstillinga.

Presidenten: Representanten Sveinung Rotevatn har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Irene Johansen (A) [12:34:43]: Stoltenberg-regjeringen hadde i 2006 en helhetlig gjennomgang av bilavgiftene, som jo resulterte i en omlegging av bilavgiftene i favør av mer miljøvennlige biler og drivstoff. Det har ført til en reduksjon i gjennomsnittlig CO₂-utslipp fra bilparken på om lag 30 pst. siden da.

Solberg-regjeringen har også varslet en slik gjennomgang i revidert neste år. Det er naturlig å forvente at også denne gjennomgangen vil gå i favør av miljøvennlige biler og drivstoff. Men det er det motsatte vi har sett i forslaget fra de to regjeringspartiene i budsjettforslaget for neste år. Da vil jeg gjerne spørre representanten hvilke forventninger Venstre og representanten har til denne helhetlige gjennomgangen av bilavgiftene – om de forventer det samme som oss andre, nemlig at det skal være i favør av miljøvennlige biler og drivstoff, eller om det går i den samme retningen som budsjettforslaget fra de samme partiene gjorde.

Sveinung Rotevatn (V) [12:35:56]: For det første er det verdt å merke seg at det budsjettet vi no vedtek, vil for første gong føre til at utsleppa frå transportsektoren går ned. Det bør også representantar frå dei raud-grøne partia leggje seg på minne, og reflektere litt over kva det seier om politikken som vart ført før.

Venstre har store forventningar til den gjennomgangen vi no skal ha av bil- og drivstoffavgifter med dei andre borgarlege partia. Også her er det noko delt syn mellom partia på kva som er den gode innretninga. Venstre er for at vi skal bruke ein kombinasjon av pisk og gulrot i så måte. I budsjettforslaget vi no vedtek, har vi valt hovudsakleg å bruke gulrot: gjort det betydeleg meir lønsamt for folk som ønskjer å køyre «plug-in»-hybridar, å gjere det, fjerna avgift på biodiesel og til saman gjort ei omlegging i retning av grøn bilisme, som veldig, veldig mange er glade for, ikkje minst alle dei som bur i delar av landet der kollektivtrafikk ikkje er eit godt alternativ. Det er eit godt førstesteg, men vi har store forventningar til fortsetjinga.

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:37:11]: Jeg skal bare kort gjøre representanten oppmerksom på at utslippene fra transportsektoren gikk ned med om lag 250 000 tonn i 2012 – bare så det er sagt.

Men det var ikke det jeg hadde tenkt å si. Jeg hadde ganske enkelt tenkt å gratulere Venstre med veldig godt gjennomslag når det gjelder hybridbiler. Det er en god miljøseier som kommer miljøet og norske bilister til gode.

Sveinung Rotevatn (V) [12:37:35]: Vi får takke for dei gratulasjonane, og så får eg vel replisere at blant dei delane i SVs budsjett eg har sansen for, er definitivt miljøpolitikken noko av det som det kunne vore verdt å ta ein nærmare titt på. Det er ikkje noka hemmelegheit at ein del av partia i denne salen er einige om mykje når det gjeld akkurat dette. For Venstre sin del er vi fornøgde med dei miljøgjennomslaga vi har fått i diskusjonane med regjeringspartia og Kristeleg Folkeparti. Og så trur eg nok både eg og representanten Serigstad Valen er einige i at den gjennomgangen vi no skal ha av bilpolitikken og drivstoffavgiftene, bør føre til at det blir endå meir lønsamt i køyre miljøvenlege bilar. Det er ein viktig del av arbeidet med å få ned klimautsleppa i Noreg. Det som kom fram på toppmøtet i Sør-Amerika førre veke og i helga, tilseier at no er det tida for at vi nasjonalt tek endå større grep for å få ein ambisiøs avtale i Paris neste år.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:38:43]: La meg først ta opp SVs forslag i innstillingen.

I 1927 skrev den amerikanske høyesterettsdommeren Oliver Wendell Holmes følgende i en domsavsigelse:

«It is true, as indicated in the last cited case, that every exaction of money for an act is a discouragement to the extent of the payment required, but that which in its immediacy is a discouragement may be part of an encouragement when seen in its organic connection with the whole. Taxes are what we pay for civilized society».

Her rører Holmes ved en dimensjon ved skattedebatten som ofte er fraværende både i norsk offentlighet og her i Stortinget. Skatter og avgifter er for det første ikke bare til for å skaffe staten og kommunene inntekter, og skatter og avgifter er for det andre del av en helhet som gjør Norge til et bedre land å leve i enn de aller fleste andre land.

Når man lytter til Høyre og Fremskrittspartiet i denne debatten og i andre diskusjoner om skatt, skulle man tro at skatt nærmest var et tyveri og noe man i beste fall motvillig må akseptere. Deres egen oppfatning om skattens begrensede legitimitet i seg selv brukes som argument for å senke skattene så mye som mulig. Ideen er at penger tjent utelukkende er egne penger, og at enhver skattlegging innebærer en konfiskering som kun kan anses som et nødvendig onde. Så når en industrieier f.eks. har store overskudd i sin bedrift, anses det av høyresiden som helt urimelig at dette er verdier som det skal skattes noe særlig av. Vedkommende har jo skapt verdiene, som de sier. Mon det? Hvem er det som skaper verdiene i Norge? Tjener ikke både næringsliv og privatpersoner godt på infrastruktur, på veiene og på jernbanen, som gjør at varene kan fraktes til markedet? Gjør ikke et godt velferdstilbud, gode skoler og barnehager at familier kan bo der verdiene skapes? Er ikke fellesskapets forvaltning av naturressursene som benyttes, en forutsetning for produksjonen? Og bidrar ikke norsk lønns- og skattenivå til at effektiv, kompetent arbeidskraft lønner seg, slik at flere verdier skapes og mer velstand spres på hele befolkningen?

Norge kan aldri konkurrere bare på lønnsnivå. Selv uten oljen ville vi vært et land med et lønnsnivå godt over andre land som produserer mange av de samme varene vi lever av. Det som gjør oss konkurransedyktige, er innovasjon, kvalitet og produktivitet. Forutsetningene for det er offentlig forskningsinnsats, velferdsordninger, kvalitet i alle ledd. Det gir ikke skattekutt til oss. Dette vet vi, for det er prøvd. USA hadde en gang et skattesystem som fungerte noenlunde omfordelende. Det ble det slutt på da 1980-tallet kom. Ideen om at økt rikdom til de aller rikeste ville komme alle andre til gode fordi flere arbeidsplasser ville bli «skapt» – jeg sier skapt i anførselstegn fordi alle egentlig vet at det er behovskjeder som skaper verdier, ikke aksjonærer – ble utprøvd til fulle. Så kan vi spørre den jevne amerikanske familie om de synes realnedgangen i lønn de siste tiårene har vært noe å skryte av. Familiene som har opplevd reallønnsnedgang, er nok ikke enige. Sjefene i USA har opplevd en mangedobling av sin inntekt, en langt større økning enn den faktiske veksten i overskudd i bedriftene. Det eneste som skjedde da skattene på de høyeste formuene og inntektene gikk ned, var at noen få mennesker ble veldig mye rikere. Derfor ønsker SV et fordelende skattesystem som tilgodeser folk flest, og som skaper et mer rettferdig samfunn. Vårt skatteopplegg kombinerer kutt i inntektsskatten til folk flest med miljøavgifter. Sånn bidrar vi til et mer miljøvennlig samfunn, uten at det får en skeiv sosial profil. Vi foreslår at de som har mest, skal bidra mer. Derfor foreslår vi et nytt trinn 3 i toppskatten på inntekter over 1,5 mill. kr. Vi foreslår å gjøre formuesskatten progressiv, slik at de med de store formuene betaler en høyere sats, og vi foreslår å avslutte det som i praksis er en subsidiering av finansnæringen, og det regjeringen selv i nasjonalbudsjettet kaller en underbeskatning, ved å innføre moms på finansielle tjenester.

I forrige uke kom en rapport fra OECD som viste hvordan økonomiske forskjeller gir lavere vekst i økonomien. Mens regjeringspartiene har giftet seg med en helt utdatert idé om at skattekutt til de rikeste kommer oss alle til gode, kommer stadig bedre dokumentasjon på at mindre forskjeller gir bedre samfunn. Og mens regjeringspartiene bruker behovet for å finansiere velferden i framtiden som argument for å kutte i velferdsordninger, ligger løsningen egentlig rett foran dem: Mindre forskjeller vil gi oss bedre råd til framtidens velferd. Vi kan gjøre oss mindre avhengige av olje og samtidig skape et samfunn der flere har det bedre.

Men noe sier meg at det ikke var framtidens velferd som sto fremst av hensyn å ta da regjeringen bestemte seg for å kutte dramatisk i skattene til dem som har aller mest.

Presidenten: Representanten Snorre Serigstad Valen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Heidi Nordby Lunde (H) [12:44:19]: I SVs alternative budsjett foreslår de å innføre merverdiavgift for finansielle tjenester og begrunner dette med at unntaket for merverdiavgift for finansbransjen gjør finanstjenestene særlig lønnsomme. Da lurer jeg på om SV har glemt hvem som betaler merverdiavgiften, for merverdiavgiften er en forbrukeravgift som bedrifter og enkeltpersonforetak krever inn på vegne av staten. Når jeg selger tjenester via mitt enkeltpersonforetak Dreampilot – ja, jeg angrer på det navnet, men jeg var ung og visste ikke bedre – så legger jeg på merverdiavgift når jeg fakturer ut, men kan trekke fra på kostnader jeg selv har. Merverdiavgiften betales fullt og helt av sluttkunden.

SV har altså foreslått å gjøre alle finansielle tjenester 25 pst. dyrere for helt vanlige folk, på alt fra å betale matvarene en kjøper i butikk, til å betale regningen via nettbanken. Jeg lurer selvsagt på: Hvorfor det?

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:45:14]: Etter finanskrisen foreslo Finanskriseutvalget en bedre beskatning av finansnæringen. Det er fordi en dårlig regulert finansnæring fører til en skjev økonomi, og det kan føre oss ut i nye kriser. De utredet flere modeller for det, og det er gode modeller som Finansdepartementet jobbet mye med i løpet av den rød-grønne regjeringstiden, men som også er omtalt i årets statsbudsjett. Det innebærer også at næringslivet vil behandles mer rettferdig i Norge. Det vil gi nye avskrivingsmuligheter for næringslivet på anslagsvis opp til 2 mrd. kr, f.eks. Det er innført et lignende system i Danmark, og der melder den danske sentralbanken om at kostnaden ikke har blitt påført privatkundene. Det brukes likevel vanligvis som argument fra høyresiden mot å innføre denne avgiften. Det synes jeg er rart, all den tid regjeringen selv i nasjonalbudsjettet skriver at de legger til grunn at en slik avgift ikke ville ført til økte kostnader for enkeltpersoner.

Tom E. B. Holthe (H) [12:46:18]: Spørsmålet mitt er nok i samme gate som forrige talers, men likevel blir det ikke helt klart for meg, for når SV foreslo denne avgiften i sitt alternative budsjett, var den omtalt i proposisjon og kun en skisse til en avgiftsutvidelse. Det gjenstår betydelig utredningsarbeid for et slikt forslag før det eventuelt kan sendes ut på høring. Jeg synes – med respekt å melde – at SV kunne ventet litt med å legge dette inn i sitt budsjett, for slik jeg kan tolke det, er det faktisk slik – som også Heidi Nordby Lunde var inne på – at denne avgiften vil bli belastende for låntagere og ikke minst for ungdom som skal etablere seg.

Så spørsmålet må bli: Hvorfor haster det slik for SV å innføre denne avgiften?

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:47:17]: Dette er ikke et spørsmål om hastverk, det er et spørsmål om hva noen av de klokeste hodene i landet anbefaler oss å gjøre for å unngå en ny finanskrise og oppnå en mer rettferdig beskatning av næringslivet i Norge. Det er ingen grunn til at finansnæringen skal ha mye bedre rammevilkår enn alle de bedriftene her i landet som skaper materielle verdier. Dette er en modell som Finansdepartementet jobbet med i forrige periode, og som helt garantert ville vært klar til å innføres om SV satt i regjering nå. Så det har jeg ikke dårlig samvittighet for.

Det er et betydelig utredningsarbeid – som representanten Holthe sa – også knyttet til avgifter som regjeringen plutselig har bestemt seg for å innføre, f.eks. plastposeavgiften.

Sveinung Rotevatn (V) [12:48:10]: Eg synest det er interessant at både SV og Arbeidarpartiet har begynt å vise så mykje til OECD. Dei har mange interessante anbefalingar til Noreg, bl.a. om sjukelønspolitikk. Men det var ikkje det eg hadde tenkt å spørje om.

Eg synest det er interessant at SV er det partiet som føreslår den lågaste satsen på bedriftsskattlegging i 2015, og at dei er dei einaste som – så vidt eg skjøner – føreslår lettar i skattlegginga av utbyte. Eg synest også det er interessant at SV no føreslår å auke miljøavgiftene betydeleg. Kort summert opp er det ganske mange interessante grep i SV sitt skatte- og avgiftsopplegg, og Venstre er einig i ein del av dei.

Mitt spørsmål er om SV har nokon prinsipielle syn på kor mykje av ei lønsinntekt ein skal kunne betale i skatt. I SV sitt alternative budsjett er den høgaste effektive marginale skattesatsen nær 60 pst. Det er over 10 pst. meir enn noko anna parti føreslår. Synest SV at det er prinsipielt rett at over halvparten av løna skal kunne skattleggjast? Kva slags konsekvensar trur SV at det vil ha for lønsdanninga og ikkje minst for norsk konkurransekraft, all den tid erfaring viser at auka skatt ofte blir følgd av krav om auka løn for å kompensere for lågare kjøpekraft?

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:49:15]: I dag er det sånn at utbytteskatten er et resultat av skattesatsene på alminnelig inntekt, så når vi foreslår at den og selskapsskatten skal noe ned, følger utbytteskatten etter. Men jeg ville ikke feiret for tidlig. Vi i SV ønsket ganske enkelt ikke å finne på en ny måte å skattlegge utbytte på tre uker før Scheel-utvalget kom med sin innstilling. De har et glitrende forslag til hvordan man kan sørge for at utbyttebeskatningen følger skattenivået på inntekt, som vi i SV kommer til å støtte, og så får vi se om de borgerlige partiene også kommer til å gjøre det.

Vi har den høyeste effektive marginalskatt på inntekt i vårt forslag til budsjett, på 60 pst.. Det er ikke særlig høyt. Det er lavere enn det både Danmark og Sverige inntil nylig hadde. Og det gir ikke en beskatning på over halvparten av inntekten, som representanten Rotevatn sa, det gir en gjennomsnittsbeskatning på i overkant av 40 pst. Det synes jeg er helt rimelig hvis man tjener mer enn 1,5 mill. kr. Vi bruker heller pengene på å kutte skatten til folk flest, sånn at vi f.eks. har rom til å innføre nye miljøavgifter, som gjør Norge grønnere.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Rasmus Hansson (MDG) [12:50:38]: Dagens debatt bekrefter at regjeringens politiske hovedprosjekt er å videreføre den eksepsjonelle vekstperioden Norge har vært gjennom de siste årene. En av konsekvensene av denne veksten har klimaministeren vært i Lima for å diskutere, nemlig at vi er på full fart mot fire graders global oppvarming. En annen konsekvens ser vi i Sør-Europa, hvor en hel generasjon mister håpet om en bedre framtid på grunn av oppblåst, feilslått, lånefinansiert vekst. Spørsmålet er hvor lenge det er klok politikk å øke forbruket, bruke mer oljepenger og øke gjeldsgraden for å øke en vekst. Miljøpartiet De Grønne mener at dette er tiltakende dårlig økonomisk politikk som er tiltakende lite framtidsrettet.

I forrige uke hørte mange, som flere har henvist til, på den franske økonomen Thomas Pikettys foredrag i Universitetets aula. Et av hans poenger, som har vært lite oppe i debatten, er at økonomisk vekst generelt avtar i rike land. Stadig flere økonomer mener at veksten vil fortsette å falle, og det er anslag om vekst på 1,2 pst. eller mindre i Vesten fram mot 2100.

Befolkningsveksten flater ut, og veksten i produktivitet avtar fordi stadig flere kommer til å jobbe i yrker som ikke kan automatiseres særlig mye mer, og ettersom oppgaver som kan robotiseres, allerede er blitt det. Sannsynligheten øker for at den økonomiske veksten vil fortsette å avta, og tradisjonell økonomisk tenking tilsier altså at dette er farlig. Spørsmålet er hva vi gjør hvis avtakende vekst er et stadig mer nødvendig resultat, både av jordas ressurs- og klimautfordringer og av teknologisk og demografisk utvikling.

For Miljøpartiet De Grønne tilsier dette at vi må lete etter en ny økonomisk politikk, mens regjeringen gjør det motsatte. De har fortsatt høyere økonomisk vekst for verdens rikeste land som sitt største politiske prosjekt, og de øker satsingen på den gamle vekstoppskriften – nærmest på autopilot. I forrige uke senket Norges Bank styringsrenten til 1,25 pst. for å stimulere til økt vekst. I 2009 påpekte den samme sentralbanken selv at det nettopp var langvarig lav rente som skapte finanskrisen, med de fryktelige konsekvensene den har fått både i Europa, i USA og andre steder.

Samarbeidspartiene stemmer i dag for å kutte prosentsatsen på formuesskatten. Sannsynligheten er stor for at dette gir økte forskjeller, så stor at til og med NHO mener at dette ikke er hva næringslivet først og fremst trenger.

Miljøpartiet De Grønne har i vårt alternative budsjett foreslått heller å øke bunnfradraget på formuesskatt til 1,5 mill. kr, for å skjerme småbedrifter og gründere fra skattebyrden, mens vi øker satsen på de høyeste formuene – ikke for å kverke de rike, men for å sette penger i omløp.

Miljøpartiet De Grønne vil senke skattene for dem med lavest inntekter mer enn regjeringen, men vi innfører et nytt trinn 3 i toppskatten for inntekter over 1 mill. kr. Det fører til at en person med en inntekt på 2 mill. kr med vårt opplegg får 6 pst. mer i skatt. Vår lønns- og formuesskatt tar inn omtrent 9 mrd. kr ekstra til bruk i satsing på nytt næringsliv og grønn utvikling. Det ødelegger ikke folks økonomi, men det vil dempe veksten, og det vil dempe unødvendig høye lederlønninger.

Alle er enige om at forurenser skal betale. Samarbeidspartiene har gode, grønne avgiftsendringer, og vi i Miljøpartiet De Grønne støtter avgifter på fossil gass, elavgift og plastposer, vi støtter lavere hydrogenbilavgifter, osv. Grønne avgifter er ikke å inndra penger, det er å flytte ressurser og forbruk i grønn retning. Miljøpartiet De Grønne er de eneste som gjør dette forurenser-betaler-prinsippet til et gjennomgående prinsipp i statsbudsjettet, ikke bare på enkelttiltak.

I vårt opplegg foreslår vi forbruksendrende miljøavgifter på ca. 25 mrd. kr. Er det et fryktinngytende tall? Vel, hva man kan få til med den typen avgifter, vises bl.a. gjennom at hele 10 av disse milliardene kommer fra en høyst moderat økning av flyseteavgiften. Tilsvarende tiltak er mulig på mange andre områder.

Både Norge og verden må få en økonomi som er i balanse med livsgrunnlaget, og som er i balanse med seg selv. Forestillingen om at økonomisk vekst er det eneste som sikrer velstand, må erstattes med en økonomi som sikrer utvikling, livskvalitet og rettferdighet, med færre av de problemene som det blir stadig mer åpenbart er innebygd i en fortsatt ensidig vekstøkonomi.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torstein Tvedt Solberg (A) [12:55:52]: Det skatte- og avgiftsopplegget som regjeringa foreslo, og som flertallet på Stortinget i dag kommer til å vedta, vil gjøre at de aller rikeste i Norge blir enda rikere. 27 pst. av skattekuttene som Høyre og Fremskrittspartiet foreslår, går til de under 0,1 pst. rikeste i landet. Som representanten sa i sitt innlegg, vil vi se et Norge med voksende ulikhet.

Jeg vil utfordre representanten fra Miljøpartiet De Grønne på hvordan han tror disse økte ulikhetene vil påvirke den nasjonale klimadugnaden Norge trenger. Vi kan jo ikke nøye oss med at bare 0,1 pst., altså de rikeste i Norge, skal bidra – vi trenger at alle motiveres til å delta. Jeg er usikker på om de som har minst, vil motiveres til å ta gode klimavalg når de nå får enda mindre. Tror Miljøpartiet De Grønne at økte ulikheter i Norge vil gjøre den store nasjonale klimadugnaden vanskeligere?

Rasmus Hansson (MDG) [12:56:45]: Miljøpartiet De Grønne er i utgangspunktet enig med Deng Xiaoping i at det ikke gjør noe at noen blir rike, og at noen blir rike først, og vi har ingenting imot at folk tjener penger, bare det de tjener penger på, er grønt. Men Miljøpartiet De Grønne er også helt klare på at økte ulikheter i ethvert samfunn er «nedmuntrende» for folks vilje til å gjøre en innsats, og vi har ingen tro på at det gir vesentlige fordeler på noe som helst område å premiere folk som har veldig mye fra før. Det er ikke det samme som å ville kverke de rike eller ta penger fra folk, men det er å ta det elementære faktum alvorlig at folk ønsker en rimelig premiering av innsats, ikke en premiering som er tilfeldig styrt av at noen har mye penger fra før av eller tilfeldigvis sitter i yrker som kaster veldig mye av seg.

Sveinung Rotevatn (V) [12:58:07]: Venstre deler Miljøpartiet Dei Grøne sine ambisjonar på vegner av miljøet og planeten vår og behovet for handling for å få ned klimagassutsleppa. Men vi skil nok lag på ein del av verkemidla. Og eg lèt meg forundre litt over at representanten Hansson bruker så mykje tid på å argumentere mot vekst i seg sjølv. Grøn vekst bør jo vere målet, ikkje nullvekst, eller jamvel negativ vekst. Eg meiner også at vi i våre eigne nærområde, i f.eks. EU, dei siste tjue åra har sett gode eksempel på at ein har fått ned klimautsleppa betrakteleg, samtidig som ein har auka veksten. Ein har fått fleire ut av fattigdom og meir velstand for fleire folk.

Mitt spørsmål til representanten Hansson er: Når det gjeld dei landa i Europa som dessverre dei siste åra har «lukkast» med å redusere veksten, jamvel fått nullvekst og negativ vekst, Hellas, Spania og Italia, korleis tenkjer representanten Hansson at vilkåra er for å drive ambisiøs klima- og miljøpolitikk i slike land?

Rasmus Hansson (MDG) [12:59:07]: Representanten Rotevatn har for det første rett i at Venstre og Miljøpartiet De Grønne har samme målsetting på svært mange områder når det gjelder klima- og miljøpolitikken. Han har også rett i at det på kort sikt er betydelige utfordringer knyttet til å utfordre vekstpolitikken. Men vekstpolitikken handler om klima. Den handler også om noe enda mer grunnleggende, nemlig jordas ressurssituasjon. Og det er fortsatt ingen tvil om at den økonomiske vekstutviklingen som vi ser på jorda i dag, fører til en behandling av de ressursene vi har, som ikke er holdbar på lang sikt. Det spørsmålet som da gjenstår, er påstanden om at løsningen på vekstens problemer er fortsatt vekst, og det er et spørsmål som ikke minst Venstre må jobbe mer med å gi et svar på.

Det Miljøpartiet De Grønne gjør, er å stille spørsmålet mye tydeligere og la være å svare helt sikkert i utgangspunktet. Vi tror at også Venstre vil måtte være med på å tenke gjennom de langsiktige konsekvensene av tradisjonell økonomisk vekst for jordas ressurser, og vi tror at Venstre og Miljøpartiet De Grønne har mye å snakke om der.

Snorre Serigstad Valen (SV) [13:00:31]: Jeg er langt på vei enig i representanten Hanssons siste svar til representanten Rotevatn. SV deler i stor grad oppfatningene til Rasmus Hansson og Miljøpartiet De Grønne i store deler av skatte- og avgiftspolitikken. Det var et godt innlegg. Jeg vil bare invitere til litt nyansering rundt begreper, for det f.eks. den tidligere omtalte OECD-rapporten viste oss i forrige uke, var at et samfunn med mindre forskjeller og et mer omfordelende skattesystem også fører til mer vekst. Og det er jo en vekst som ikke nødvendigvis er av det onde.

Er ikke representanten Hansson enig i at det er hva veksten brukes til, som er poenget her? For det er jo slik at også med de skatteendringene Miljøpartiet De Grønne foreslår, får brede lag av befolkningen mer å rutte med, akkurat som SV også foreslår. Det vil gi en vekst, men spørsmålet må være hva man bruker det overskuddet på: om det er mer forurensende forbruk, eller om det mer klimavennlige liv og flere klimatiltak.

Rasmus Hansson (MDG) [13:01:30]: For Miljøpartiet De Grønne er det mest grunnleggende spørsmålet hva som er forutsetningene for å skape en økonomisk vekst av den typen som vi ser for oss nå. Miljøpartiet De Grønne understreker at vekst kan tolkes på så mange måter. Vi er ikke et parti som ønsker å bremse kvalitetsutvikling, kunnskapsutvikling og annen framgang i samfunnet, tvert imot, men vi ser at den måten vekstmodellene i dag er innrettet på, spiser av jordas livsgrunnlag på en måte som ikke kan fortsette.

Vi er enig i at også bruken av resultatet av veksten er et vesentlig spørsmål. Der skiller nok Miljøpartiet De Grønne og SV seg til dels litt fra hverandre, fordi vi er langt mer offensive med hensyn til å stimulere et nytt privat næringsliv enn det jeg oppfatter at miljøpartiet SV er. Men jeg tror, som sagt, først og fremst at det er spørsmålet om forutsetningene for veksten som er det viktige.

Presidenten: Presidenten vil minne om taletiden.

Snorre Serigstad Valen (SV) [13:02:51]: Takk for godt svar fra representanten Hansson. Idet han snakket om bærekraft, hørte vi «O helga natt» klinge fra Vandrehallen, og det var et godt tegn!

Jeg er igjen enig i mye av det representanten Hansson sier, men jeg kjenner meg ikke helt igjen i at SV ikke har en næringspositiv skatte-, avgifts- og klimapolitikk. Vi er f.eks. det eneste partiet som foreslår å senke selskapsskatten med 1 prosentpoeng, mot å fjerne en rekke skattefordeler for oljebransjen, for å flytte skattlegging fra fastlandet og grønne næringer og ut til oljeindustrien.

Mitt spørsmål til representanten Hansson er: Kan vi her og nå enes om å forme en allianse i de framtidige forhandlingene i kjølvannet av Scheel-utvalget, der mange av de andre partiene vil være mest opptatt av å delta i skattekappløp i Europa, men der vi kan alliere oss og arbeide for et mer rettferdig, omfordelende og ikke minst klimavennlig skattesystem?

Rasmus Hansson (MDG) [13:03:44]: Miljøpartiet De Grønne har jo gått inn i norsk politikk og i Stortinget med et meget klart forsett om å heve seg over og utfordre begge sider av blokkpolitikken, så vi er selvfølgelig meget mistenksomme overfor alle forslag om direkte allianser med enkeltpartier her i Stortinget. Men mandatet for alliansen til representanten Snorre Serigstad Valen var såpass bredt at jeg tror jeg kan slutte meg til det i tiltro til at også andre partier vil kunne slutte seg til et sånt mandat.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Statsråd Siv Jensen [13:04:37]: Norsk økonomi er i endring. Lavere etterspørsel fra oljenæringen vil kreve at norske bedrifter og norsk arbeidskraft retter seg inn mot andre sektorer. I en slik situasjon må også skattesystemet stimulere til omstillinger og bidra til å styrke vekstevnen i økonomien. Det skal lønne seg å drive næringsvirksomhet i Norge, og det skal være attraktivt å jobbe mer. Det er derfor behov for vekstfremmende skattelettelser.

Med budsjettforliket ble påløpte skatter redusert med 5,2 mrd. kr fra 2014 til 2015. Dette er mindre enn regjeringen forslo, men likevel betydelige lettelser. Siden regjeringen overtok høsten 2013, har skatte- og avgiftsnivået blitt redusert med 12,5 mrd. kr.

Formuesskatten gjør det mindre lønnsomt å spare og svekker privat norsk eierskap. Dessuten bidrar ulik verdsetting av formuesobjekter til å vri investeringene fra næringsvirksomhet mot fast eiendom. Det reduserer samlet avkastning. Etter budsjettforliket blir formuesskattesatsen redusert til 0,85 pst. og bunnfradraget økt til 1,2 mill. kr. Samtidig reduseres verdsettingsrabatten for sekundærboliger og næringseiendom til 30 pst. Over to år har vi dermed redusert skadevirkningene av formuesskatten. Om lag 90 000 personer med ordinære, små formuer slipper formuesskatt i 2015, og i det videre arbeidet med formuesskatten vil regjeringen også vurdere en modell for fritak for såkalt arbeidende kapital, i tråd med budsjettforliket.

I regjeringens budsjettforslag ble det lagt vekt på at brede grupper av befolkningen skal få del i skattelettelsene. Jeg er glad for at også budsjettforliket har gitt rom for lavere skatt for brede grupper av befolkningen. 99 pst. av skattyterne får lettelser eller uendret skatt. Om lag 28 000 færre vil betale toppskatt, og det gis betydelige lettelser i minstefradrag til både lønnstakere og alderspensjonister. Gjennomsnittlig lettelse for lønnstakere blir 1 200 kr, mens alderspensjonister i gjennomsnitt får 1 600 kr lavere skatt. Den største lettelsen i prosent av bruttoinntekt går til den tidelen av befolkningen som har lavest bruttoinntekt. Overgangsordningen for uførepensjonister er forbedret i budsjettforliket, slik at overgangen til nye regler blir lettere for personer med særlig stor gjeld.

I statsbudsjettet foreslo regjeringen betydelige lettelser i bilavgiftene. Omregistreringsavgiften er foreslått redusert med 35 pst., og andre avgifter på kjøretøy og drivstoff ble også foreslått satt ned. Gjennom budsjettforliket får vi større lettelser i bilavgiftene enn regjeringen foreslo. Det skyldes at vi ble enige om å redusere avgiftene på miljø- og klimavennlige kjøretøy og drivstoff.

Jeg er fornøyd med at det blir en avgiftslettelse som reduserer kostnadene både for vanlige bilister og for transportnæringen, samtidig som lettelsene fremmer mer miljøvennlige valg.

I budsjettforliket ble vi også enige om at Venstre og Kristelig Folkeparti deltar i den videre gjennomgangen av avgiftene på kjøretøy og drivstoff, og at partene i fellesskap legger frem en omforent avtale om fremtidens avgifter.

Også i fortsettelsen vil regjeringen arbeide for skatte- og avgiftslettelser og for at skattesystemet skal bidra til mer effektiv ressursbruk, gi bedre vilkår for norsk næringsliv og stimulere til mer miljøvennlige valg. I oppfølgingen av Scheel-utvalget vil vi i tråd med Sundvollen-erklæringen arbeide for at vi får et mer konkurransedyktig skattesystem som kan fremme lønnsomme investeringer og gi høy verdiskaping. Ikke minst blir dette viktig som følge av lavere etterspørsel fra oljenæringen i årene fremover.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Truls Wickholm (A) [13:09:13]: Den 21. mai i fjor var Siv Jensen skuffet over at Høyre kom med løfte om et tak på 25 mrd. kr i skattelette i året. Jensen uttalte til ANB:

«Jeg registrerer at skatte- og avgiftsnivået ikke lenger er så viktig for Høyre. Det er en ærlig sak. Men for oss er det viktig».

Jensen argumenter i saken for at fjerning av formuesskatten ville spist opp hele rommet for skattelette innenfor de 25 milliardene. Videre sa hun at i en regjering hvor Fremskrittspartiet er med, burde redusert skatte- og avgiftsnivå for det brede lag av befolkningen være viktig. Fasiteten er at budsjettet står til stryk, for Jensen er jo ikke i nærheten av taket til Høyre, noe Arbeiderpartiet for så vidt er fornøyd med. 2,6 mill. nordmenn med inntekt under 400 000 kr, får 1 000 kr eller mindre i skattelette. De med inntekt på mer enn 2 mill. kr får i snitt en skattelette på 38 400 kr.

Kan statsråd Jensen svare på om hun tror at noe av grunnen til at Fremskrittspartiet nå opplever sine dårligste målinger siden 1990-tallet, er at velgerne hennes føler seg ført bak lyset?

Statsråd Siv Jensen [13:10:15]: Den største forskjellen i det politiske Norge for tiden går mellom dem som tror at skatte- og avgiftsreduksjoner virker positivt på økonomien, og dem som mener at skatte- og avgiftsskjerpelser er riktig. Alle de tre rød-grønne partiene har skjerpet skatte- og avgiftstrykket betydelig i forhold til det nivået vi har i dag, og det vil jo selvfølgelig få konsekvenser – det vil få konsekvenser for næringslivets evne til å reinvestere og til å skape nye arbeidsplasser.

Jeg mener at vi i den tiden vi nå går inn i, som kommer til å kreve omstilling av et samlet norsk næringsliv, må klare å ha fokus på hvilke rammebetingelser vi skal ha som sørger for konkurranseevne for vårt næringsliv. Da må vi også være villige til å se på skattesystemet, og derfor er det en viktig ambisjon for denne regjeringen å redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået.

Irene Johansen (A) [13:11:24]: Finansministeren var i sitt innlegg inne på lettelsene i bilavgiftene. Samtidig har vi nå hørt en stund at regjeringen jobber med en helhetlig gjennomgang av bilavgiftene. Mange venter på hva det skal resultere i, og kanskje fikk vi et svar på det i forslaget fra regjeringspartiene i budsjettet, der hovedforslaget var avgiftslettelser på fossilt drivstoff. Men mange har forventninger om noe annet, om en videreføring av det som Stoltenberg-regjeringen startet opp med, nemlig en omlegging i favør av mer miljøvennlige biler og drivstoff. Og da må jeg spørre, som jeg også spurte Venstre om, kanskje mer direkte: Hva er målsettingen med denne helhetlige gjennomgangen? Er det å få en miljøvennlig bilpark, bruk av mer miljøvennlige biler og drivstoff?

Statsråd Siv Jensen [13:12:26]: La meg først si at jeg mener at både det som regjeringen la frem i budsjettet, og de tiltakene som er blitt vedtatt som følge av budsjettforliket, er gode lettelser i bilavgiftene. Samlet sett gir de betydelige reduksjoner i utgiftene, og det gjør det mulig for helt vanlige familier å fornye bilene sine. En fornyet bilpark i Norge har selvsagt positive konsekvenser også for utslippene.

Når vi nå jobber med en helhetlig gjennomgang av bilavgiftene, så handler det både om å se på den miljømessige siden og om en annen viktig ting, nemlig trygghet. Barnefamilier kjører rundt med det kjæreste de har, og da er det selvfølgelig viktig å legge til rette for at man kan kjøre trygge biler til en overkommelig pris. Så jeg mener at det er balansen i dette som kommer til å være viktig i arbeidet videre nå.

Hans Olav Syversen (KrF) [13:13:30]: Finansministeren var inne på rammevilkårene som norske selskaper for så vidt har. Vi snakker av og til også om rammevilkårene for internasjonale selskaper. Et problem som er stadig mer framtredende, er det man kan kalle skatte-shopping fra internasjonale selskaper. Vi har eksempler på mange tunge selskaper som har en betydelig omsetning i Norge, men det er vanskelig å se om de overhodet legger igjen noen skattekroner i vårt land. Scheel-utvalget er bl.a. inne på dette.

Mitt spørsmål er: Vil regjeringen – for så vidt uavhengig av Scheel-utvalget – sette inn krefter for å sørge for, i den grad vi kan nasjonalt, å tette igjen skattehull som bidrar til at de som legger igjen økonomisk aktivitet i dette landet, også skal være med og dele litt på skattebyrden?

Statsråd Siv Jensen [13:14:36]: I forbindelse med tilleggsproposisjonen for 2014 fremmet også regjeringen forslag om å tette noen skattehull, noe vi mener ville være et fremskritt i det fremtidige skattesystemet.

I tillegg jobbes det nå ganske offensivt internasjonalt for å få på plass gode avtaler som også bidrar til mer gjennomsiktighet, mer åpenhet og i mindre grad internasjonal skatteplanlegging. Det er bra. Vi undertegnet en avtale i Berlin senest for få uker siden. Det arbeidet mener jeg det er viktig at vi fortsetter å holde oppe trykket på. Jeg mener det er viktig hele tiden å se på hvordan vi kan forbedre den typen regelverk internasjonalt, i tillegg til at vi selvfølgelig også jobber med hvordan vi skal skru sammen vårt eget skattesystem av konkurransemessige årsaker.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:15:38]: Tidligere i dag merket vi oss at Fremskrittspartiet har kommet med mye nytale i skatte- og avgiftspolitikken. Partiet var en gang kjent for å være for sterk nedsettelse av skatter og avgifter. Nå er partiet kjent for å ha som sin store seier å kjempe gjennom at man ikke skal indeksregulere bensinprisen.

Jeg har et spørsmål til avgiftsministeren: Kan hun redegjøre for når det sist gang ble innført en avgift som kun hadde ett eneste formål – å gi økt proveny til statskassen?

Statsråd Siv Jensen [13:16:12]: Jeg har ikke hørt den samme nytalen som representanten Slagsvold Vedum har i sitt hode. Sannheten er at Fremskrittspartiet nå som tidligere jobber for å redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket i Norge, og det er derfor denne regjeringen har fått gjennomslag for lettelser på 12,5 mrd. kr siden vi tiltrådte. Det får konsekvenser, positivt sett, både for norsk næringsliv og for vanlige folk, og det er et arbeid denne regjeringen kommer til å fortsette med, rett og slett fordi det går en grense for hvor hardt man kan skattlegge både næringer og vanlige folk uten at det får konsekvenser – og fordi vi tilpasser oss i en annen retning.

Nå mener jeg at vi alle sammen må evne å heve blikket. Vi går inn i en annen tid, hvor vi må omstille vår økonomi. Vi skal ikke tilbake til en normal, om du vil, som var situasjonen etter finanskrisen. Nå skal vi til en ny normal. Da vil konkurranseevne være helt avgjørende, og jeg håper at Stortinget er villig til å bidra til det.

Sveinung Rotevatn (V) [13:17:25]: Eit av forslaga frå regjeringa som det vart ein del støy rundt, var forslaget om å auke den avgiftsfrie importgrensa til 500 kr. Etter budsjettforliket, som var i tråd med Venstre sitt forslag til budsjett, nemleg ein auke til 350 kr, har det vore ganske stille.

Venstre er sjølvsagt glad for at vi har fått gjennomslag for vårt primære forslag, men det inneheldt to element til. Det første var ei evaluering av konsekvensane av å auke frå 200 kr til 350 kr før ein eventuelt aukar ytterlegare. Det andre var å etablere ei nettløysing under Skattedirektoratet, slik at forbrukarar kan utføre fortolling og innbetaling av moms sjølve og unngå å betale 140 kr ekstra i gebyr gjennom f.eks. Posten.

Er desse to forslaga noko som finansministeren også vil sjå nærmare på?

Statsråd Siv Jensen [13:18:14]: For det første er jeg glad for at det er flertall i Stortinget for å gjøre noe med grensen for avgiftsfri import, riktignok litt lavere enn det som var regjeringens opprinnelige forslag. Men regjeringen har jo foreslått flere ting som bidrar til å forenkle tollbehandlingen, bl.a. ved at grensen går opp fra 1 000 kr til 3 000 kr, som selvsagt også vil være et veldig positivt bidrag, et forenklende bidrag, og som forhåpentligvis også kommer forbrukerne til gode i det videre arbeidet.

Jeg er ikke fremmed for å vurdere innspill og synspunkter fra ulike partier i Stortinget hvis det vil være aktuelt for regjeringen å gjøre ytterligere endringer på dette, men det må vi vurdere inn mot kommende statsbudsjett.

Snorre Serigstad Valen (SV) [13:19:05]: Det er jo viden kjent at SV i sitt alternative statsbudsjett foreslår større skattekutt til folk flest enn det Fremskrittspartiet tar seg råd til. Et vanlig svar fra representanter fra Fremskrittspartiet den siste tiden har vært at SV øker miljøavgiftene så mye at folk flest går i null. Det er feil, så jeg skal ta med meg finansministeren på et lite eksempel.

La oss ta en helt gjennomsnittlig familie med to voksne som hver tjener mellom 400 000 og 450 000 kr. De har gjeld på huset, de har to barn, de har to biler siden de bor et sted uten tilstrekkelig kollektivdekning, og de har et gjennomsnittlig forbruk av strøm, drivstoff og flyreiser. Dette er en familie som med SVs samlede skatte- og avgiftsopplegg går 3 800 kr i pluss. Hvis man dobler bilbruken deres, går de fortsatt 2 000 kr i pluss.

Hvordan føles det for finansministeren å være finansminister for Fremskrittspartiet når selv SV foreslår større lettelser i skatter og avgifter for folk flest?

Statsråd Siv Jensen [13:20:00]: La meg først få lov til å si at av alle de roller SV har prøvd å innta i politikken gjennom de siste årene, er vel rollen som skattelettepartiet den som kler dem minst. Det ser man også i SVs alternative statsbudsjett. Det er en samlet skjerpelse av skatter og avgifter på mangfoldige milliarder kroner. Det er mulig at SV har klart å regne seg frem til en gjennomsnittsfamilie som kommer bedre ut med deres opplegg, men sannheten er at det i sum er en kraftig forverring av rammebetingelsene for norsk næringsliv og en skjerpelse av skatte- og avgiftstrykket samlet sett.

Jeg er uenig i det. Jeg mener at vi trenger å redusere skatte- og avgiftstrykket i Norge, og derfor er det viktig å ha en diskusjon, som vi nå får fremover, om hvordan vi skal innrette skattesystemet vårt med sikte på å styrke konkurranseevnen til vårt næringsliv i en tid med betydelig omstilling, og så mener jeg at vi må se på hvordan vi skal gjøre det, slik at vi også klarer å ivareta andre hensyn som det er bred politisk enighet om når det gjelder skattesystemet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Irene Johansen (A) [13:21:24]: Norge er et land med små forskjeller og store muligheter, og Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett gjenspeiler denne ambisjonen. Vi prioriterer å bruke fellesskapets midler på fellesskapet. Vårt skatte- og avgiftsopplegg for 2015 vil bidra til å utjevne forskjeller, til å finansiere våre velferdstjenester og til å få et grønt skifte i avgiftspolitikken.

Utgangspunktet da Solberg-regjeringen overtok, var godt. Norge var i en unik posisjon i Europa med lav ledighet, høy sysselsetting, små forskjeller, god vekst og produktivitet og orden i økonomien. Samtidig var Stoltenberg-regjeringen i gang med omstillingen av det norske samfunn. Denne omstillingen viderefører vi i neste års budsjett.

Investeringene i olje- og gassektoren reduseres, og antallet arbeidsplasser i sektoren blir færre. Arbeiderpartiet har prioritert å bruke fellesskapets midler på å stimulere til etablering av nye arbeidsplasser og til utvikling av ny teknologi. Neste år vil vi prioritere en særlig innsats for økt vekst og sysselsetting i næringer som har gode forutsetninger for å lykkes i møtet med internasjonal konkurranse, gjennom en egen satsing på det vi kaller vekst i hele landet. Vi vil bl.a. bruke 200 mill. kr mer på miljøteknologiordningen, 250 mill. kr mer til et eget akseleratorprogram, 300 mill. kr mer til regionale utviklingsmidler, støtte til marint verdiskapingsprogram og verdiskapingstiltak i skog, for å nevne noe.

I omstillingen av Norge må vi også bruke mer penger på utdanning av dem som skal bygge landet. Det er behov for kompetanse innenfor både høyere utdanning og fagutdanning. Arbeiderpartiet vil bruke mer av fellesskapets midler på bl.a. økt lærlingtilskudd, utstyr i opplæringen, stipendordninger for fagarbeidere, hospitering og utdanning av lærere, for å nevne noe.

God kommuneøkonomi er en grunnleggende forutsetning for et samfunn der velferden kommer alle til gode. Kommunene står overfor flere utfordringer framover. Sterk befolkningsvekst, flere eldre og omsorgstrengende, byområder som vokser, lokalsamfunn som trenger nye vekstimpulser, innvandring og klimaendring er noen av utfordringene som det norske samfunn må møte på en god måte.

Arbeiderpartiet mener at regjeringens finansiering av kommunesektoren for 2015 ikke gjenspeiler disse utfordringene. Med regjeringens opplegg må mange kommuner nå kutte i tjenester som skole, eldreomsorg og helse. Arbeiderpartiet mener situasjonen i stedet krever økt innsats i de kommunale tjenestene. Vi vil bruke fellesskapets midler til å sikre velferden og bruke mer penger til kommunene, slik at de kan yte en større innsats på disse områdene.

Fremskrittspartiet og Høyre har ikke evnet å ta fatt på disse utfordringene som vi står overfor framover, i sitt budsjett, til tross for at finansministeren i intervjuer poengterer nettopp behovet for omstilling fordi oljeinntektene vil gå ned, og at det er behov for omstilling og tilrettelegging av nye arbeidsplasser fordi vi har et økende antall eldre, fordi vi har behov for å legge om til lavutslippssamfunnet, og fordi vi har behov for å skape framtidens arbeidsplasser. Regjeringens svar er skattelette til dem som har de største formuene og de største inntektene. De små forskjellene i det norske samfunnet blir større. Det er varslet høyere arbeidsledighet framover, og behovet for en aktiv stat i omstillingen øker.

Arbeiderpartiet går imot forslagene til skattelette. Vi vil beholde skattenivået for 2013 og bruke disse midlene på å finansiere vår felles velferd og de utfordringene vi står overfor framover.

Arbeiderpartiet legger i sitt alternative statsbudsjett opp til en skatte- og avgiftsprofil som underbygger viktige satsinger på budsjettets utgiftsside, på arbeidsplasser, rettferdig fordeling, klima, miljø og folkehelse. Regjeringens forslag om å øke grensen for avgiftsfri netthandel vil i praksis fungere som en subsidiering av utenlandske nettbutikker. Dette har vakt sterke reaksjoner fra det norske næringslivet og fagforeningene. Virke har uttalt:

«(…) dette er det mest næringsfiendtlige forslaget jeg kan huske.»

10 000 arbeidsplasser kan gå tapt i varehandelen. Arbeiderpartiet går imot denne endringen.

Stoltenberg-regjeringen foretok i 2006 en helhetlig gjennomgang av bilavgiftene som resulterte i en omlegging av avgiftene i favør av mer miljøvennlige biler og drivstoff. Dette har ført til at gjennomsnittlig CO₂-utslipp fra bilparken er redusert med om lag 30 pst. siden 2006. Solberg-regjeringen har også varslet en helhetlig gjennomgang av bilavgiftene, der resultatet skal komme i revidert nasjonalbudsjett neste år. Det er da naturlig å forvente en ytterligere omlegging av avgiftene i favør av miljøvennlige biler og drivstoff. Men når vi ser hva regjeringen gjorde i sitt budsjettforslag, nemlig det motsatte – reduserte avgiftene på fossile drivstoff, på campingvogner og på snøscootere, og valgte f.eks. ikke å gi avgiftslettelser på oppladbare hybridbiler – spør mange seg hva som er målet med denne regjeringens helhetlige gjennomgang, og hva vi kan forvente kommer ut av den: ytterligere avgiftslettelser på fossile drivstoff eller en fortsettelse av omleggingen Stoltenberg-regjeringen startet i favør av miljøvennlige biler og drivstoff.

Regjeringens varslede helhetlige gjennomgang av bilavgifter og grønt skatteskifte var det altså ikke et spor av i budsjettet – tvert imot. Det ble riktignok forbedret gjennom forhandlingene med Kristelig Folkeparti og Venstre, men her er det behov for en større innsats for å nå lavutslippssamfunnet og få til et grønt skifte. Regjeringen ødela her, ifølge NAF, den gode trenden vi var inne i med en reduksjon av utslipp gjennom den gode bilavgiftutviklingen vi var i gang med.

Transportsektoren står for over 30 pst. av utslippene. Dette må vi gjøre noe med skal vi nå lavutslippssamfunnet. Arbeiderpartiet vil derfor prioritere ytterligere midler til kollektivtransport i storbyene med 1 mrd. kr mer enn regjeringen og 400 mill. kr mer til vedlikehold av jernbane, for å nevne noe. For å nå målet om lavutslippssamfunnet er det i tillegg helt nødvendig å øke incentivene for kjøp og bruk av mer miljøvennlige kjøretøy og drivstoff.

Vi fortsetter derfor den omleggingen av bilavgiftene vi var i gang med for å stimulere til en mer miljøvennlig bilpark, bl.a. med avgiftslettelser for oppladbare hybridbiler, noe som vil kunne gjøre disse bilene inntil 100 000 kr billigere enn i dag. Samtidig vil vi øke avgifter som gir særlig positiv klimaeffekt.

For at den samlede avgiftsbelastningen ikke skal bli for stor, slutter Arbeiderpartiet seg til regjeringens reduksjon av omregistreringsavgiften for bil. Denne tilsvarer 600 mill. kr og vil kunne bidra til en raskere utskiftning av bilparken. Vi støtter imidlertid ikke regjeringens avgiftslettelser for motorsykler, snøscootere, campingvogner, tyngre kjøretøy og fossilt drivstoff.

Arbeiderpartiet har en gjenkjennelig profil med fem hovedsatsinger. Vi skal bygge landet gjennom å satse på utdanning, vekst i hele landet, friskere folk – et løft for folkehelsen – tiltak for å nå lavutslippssamfunnet og sikre velferden i vårt budsjett. Dette gjør vi gjennom å investere i løsninger og tiltak for framtiden og se sektorer i sammenheng.

Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at møtet avbrytes senest kl. 13.45, og det er opp til komiteens medlemmer om man ønsker å bli ferdig med sakene sine til da eller ikke.

Sigurd Hille (H) [13:28:46]: Regjeringen foreslår en rekke skatte- og avgiftslettelser. De fleste av disse er opprettholdt etter avtalen med Venstre og Kristelig Folkeparti.

Det er fortsatt slik at den skatte- og avgiftspolitikken som legges til grunn, forutsetter at verdier må skapes før de kan fordeles. Dette fremgår også av samarbeidsavtalen mellom de fire borgerlige partiene. Og det er nok en gang på sin plass å minne om at skattelettelser ikke er noe man gir, men staten krever inn litt mindre fra folk, slik at det er noe mer som kan beholdes av den enkelte og forvaltes deretter. Slik er det når valgfrihet og troen på enkeltmennesket er til stede.

Det skal lønne seg å arbeide, og det skal være god moral i å kunne spare, investere og dermed skape noe – alt etter sine egne forutsetninger. Skattelettelsene er relativt beskjedne. Noen vil mene det, andre er av en annen oppfatning. Selv mottar jeg mange henvendelser, spesielt fra representanter fra små og mellomstore bedrifter. Disse er utålmodige og ser gjerne spesielt at reduksjonen i formuesskatten går hurtigere. Vi kommer ikke fra at formuesskatten opptar særlig eierne av de mindre privateide bedriftene – dette bl.a. fordi denne skatten hemmer investeringene i norske bedrifter. Det vises også gjerne til bortfall av arveavgiften, hvilket bl.a. gjorde generasjonsskifte av bedrifter langt enklere og muliggjorde videreføring av familiebedrifter. Heldigvis ser det ut til at de fleste politiske partier har akseptert denne skatteendringen.

Med formuesskatten er det tilsynelatende mer komplisert. Riktignok er det relativt bred borgerlig enighet om å få gjort noe med dette, og på sikt vil det forhåpentligvis skje en ytterligere nedbygging av formuesbeskatningen, særlig på såkalt arbeidende kapital. Dette spørsmålet skal som kjent utredes nærmere. Selv om skattereduksjonene er relativt beskjedne, vil selv de små skritt bli til litt større etter hvert.

Regjeringen har foreslått og gjennomfører som kjent flere forenklinger og kostnadsbesparelser. Den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen er ett av eksemplene på dette. I Innst. 5 S for 2014–2015 pekes det på de varslede endringer i organiseringen av skatte- og avgiftsforvaltningen, omtalt også i proposisjonen. Her fremgår det at toll- og avgiftsetaten skal rendyrkes som grenseetat. Dette betyr bl.a. at skatteetaten overtar ansvaret for fastsetting og innkreving av særavgifter, ansvaret for dokumentavgiften fra Kartverket og skatteinnkrevingen fra de kommunale skatteoppkreverne. Det siste spørsmålet skal ut på høring før avgjørelse tas.

I forbindelse med høringen i finanskomiteen har Norges Kemner- og Kommuneøkonomers Forbund betydelige motforestillinger i saken. Dette skal selvfølgelig tas på alvor og vurderes fremover. Imidlertid har Finansdepartementet slått fast at en overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten kan redusere den samlede ressursbruken med om lag 400–500 årsverk. At færre og ensartede oppkrevere vil kunne føre til bedre faglige miljøer, økt likebehandling og økt rettstrygghet, synes åpenbart.

Som tidligere mangeårig formann i Bergen overligningsnemnd og endog i Skatteutvalget i Bergen kommune vil jeg tillate meg å slutte meg til dette. Det er likevel grunn til å understreke at det fremdeles skal være en god regional fordeling av arbeidsplasser, og forhåpentligvis kan omorganiseringen også føre til at noen nye statlige arbeidsplasser kan flyttes ut av hovedstaden, i god Victor Norman-ånd – hadde jeg nær sagt.

For øvrig er det mye som tyder på at skatt og debatt omkring dette vil stå sentralt i årene som kommer, også. Det er nok å minne om Scheel-utvalget og alt som der er foreslått av likt og ulikt. Vi skal antakeligvis nærme oss alle spørsmål som der er behandlet, med et åpent sinn. Det er imidlertid grunn til å peke på at Høyres og regjeringens standpunkter i skattepolitikken styres av regjeringspartienes programmer og det som er nedfelt i regjeringsplattformen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 3 og 4.