Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Audun Otterstad (A) [19:29:50]: (ordfører for saken): Saken her dreier seg om studenters helse- og velferdstilbud. Studenter har valgt å organisere seg på forskjellige måter. En fellesnevner er at de stort sett i de største studiebyene – ved de største studiestedene – har valgt en fellesskapsmodell der de betaler inn deler av semesteravgiften og organiserer sine helsetilbud gjennom velferdsting eller gjennom samskipnadene.

SHoT-undersøkelsen, som er studentenes helse- og trivselsundersøkelse, viste at 19 pst. av studenter har alvorlige psykiske lidelser. Den viser at kvinner er mer utsatt enn menn. Den viser at flere studenter føler seg ensomme, og at mange studenter sliter med mestring. Dette har studentene selv tatt tak i så godt de kan med sine midler, og jeg vil berømme institusjonene og studiestedene for at de er med og legger til rette for gode prøveprosjekter og for gode prosjekter for å redusere alkoholforekomsten, for å øke mestringen og for å øke gjennomføringen.

I denne saken ble det fremmet fire forslag. For Arbeiderpartiets del har vi hele tiden vært opptatt av resultatene, av å prøve å få til det aller beste for studentene. Derfor har vi valgt – og forsøkt etter beste evne – å ikke polemisere. Vi vet at svaret på de 1 000 helsegåtene er tre ting: Det er primærhelsemeldingen, det er legemeldingen, og det er sykehusplanen. Derfor foreslår vi bl.a., som statsråden svarer til Stortinget på et av forslagene, at det kommer en melding om primærhelse våren 2015. Et av forslagene våre går på at studenters mulighet til å ha en ekstra fastlege bør utredes nærmere, for vi følte oss ikke helt komfortable med å gå inn på Venstres representantforslag.

Vi håpet veldig at vi kunne få med oss regjeringspartiene og statsråden for å se nærmere på denne spesielle gruppen, for i merknads form er alle partiene på Stortinget enige om at studentene er i en helt spesiell livssituasjon. Med unntak av Oslo er det ofte sånn at de aller fleste studenter flytter til et nytt sted. Man skal få nye kontakter, kanskje det er første gang man flytter hjemmefra. Man skal lære seg å studere, som også er krevende, og man skal mestre livet helt alene, kanskje langt fra foreldre og nære. Da er det lett å mislykkes. Da er det lett å falle utenfor. Det er også derfor flere helseforetak har sett nytten av studentenes egen helsetjeneste, som er organisert i fellesskap, der bl.a. Helse Midt-Norge eller Helse Sør-Øst støtter studentenes psykiske helsetilbud med noen millioner kroner, slik at de får ekstra stillinger. Det kan være helsesøstre, og det kan være psykologer og annet helsepersonell.

Derfor velger vi nok en gang i et forsøk på å skape et bredt flertall å ikke polemisere. Vi kunne vist til Arbeiderpartiets alternative budsjett, men det har vi latt være å gjøre for å prøve å skape et bredest mulig flertall. Det er derfor jeg må si at det er beklagelig at ikke regjeringspartiene eller støttepartiene kan være med på et forslag om at vi gjennom revidert nasjonalbudsjett sammen tar inn over oss alvoret i SHoT-undesøkelsen, tar inn over oss at studentenes helsetilbud er spesielt rettet mot én målgruppe, mot en del unge voksne som er i en helt spesiell livssituasjon, og at vi kunne ha støttet enda bedre opp om deres psykiske helsetilbud. Det må jeg si er beklagelig.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er veldig glad for at Venstre ved representantene Kjenseth, Nybø og Raja fremmer et forslag om studenters helse, og at vi får diskutert dette i Stortinget. Der er jeg helt enig med Norsk studentorganisasjon. Men jeg vil kanskje henstille til og anbefale Venstre neste gang man vil ha en diskusjon om temaet, heller å ha en interpellasjon, for det framstår litt underlig for meg å fremme et forslag og så gå bort fra alle forslagene i saken når det virkelig teller.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [19:35:04]: Forslaget fra Venstre setter fokus på et viktig område, nemlig studenters helse. Det er egentlig lite som skiller partiene i denne saken. Vi er alle, selvfølgelig, enige om at vi ønsker å ivareta studenters helse best mulig.

Det er interessant å drøfte om studenters helsesituasjon skiller seg veldig fra andre unges helsesituasjon. Men først og fremst er det viktig å understreke at de fleste studenter trives godt, liker studiene sine og føler at de mestrer sin tilværelse godt. Så viser studentenes egen helse- og trivselsundersøkelse allikevel en gradvis negativ utvikling knyttet til antall studenter som sliter med psykiske helseproblemer. Det er en utfordring. Samtidig er det mye som tyder på at disse funnene henger sammen med en generell utvikling i samfunnet.

Folkehelseinstituttet la nylig fram en viktig rapport om helsetilstanden i Norge. Barn og unges helseutfordringer er en viktig del av denne. Så mye som 15–20 pst. av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Om lag 8 pst. av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kravene til en psykisk lidelse, forteller rapporten.

Det er som sagt små uenigheter i denne saken. Skillelinjene går rundt hvorvidt studenter skal ha rett til to fastleger, om kommuner som har høyskoler eller universiteter, bør ha egne tilskuddsordninger, om vi skal subsidiere prevensjon for unge voksne i alderen 20–24 år, og om det skal øremerkes midler til psykisk helsepersonell i studentsamskipnadene.

Det er ingen tvil om at mange studenter opplever et stort gap mellom forventninger og krav som de setter til livet sitt, og livet slik det faktisk utspiller seg. Det påvirker og utfordrer spesielt den mentale helsen. Men studenter er ikke en ensartet, homogen gruppe. De er akkurat så unike og ulike som alle vi andre er. Derfor er regjeringspartiene, med støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre, enige om at det viktigste vi kan gjøre, er å bygge ut et godt universelt og tilgjengelig helsetilbud i kommunene, hvor også studenter får tilgang til den hjelp de trenger. Vi trenger, mener vi, derfor ikke en utredning om fastlegens rolle overfor studenter som gruppe. Vi trenger en helt nødvendig og lenge etterlengtet satsing på de nære helsetjenestene der studenter bor og oppholder seg.

Undersøkelsene viser at årsakene til studenters helseutfordringer er sammensatte, og at det kreves tverrfaglig og bred innsats på mange områder. Vi er glad for at regjeringen har løftet innsats for psykisk helse høyt på den politiske dagsordenen. Dette området har ikke vært prioritert godt nok de siste åtte årene med rød-grønn regjering, men i neste års budsjett kommer en rekordhøy satsing på helsestasjonstjenesten. God tidlig innsats, det å få en riktig start på skolegangen og livet som barn og ungdom, er viktig for helsen – også for dem som blir studenter.

Flere psykologer i kommunene, en kommende primærhelsemelding som også vil omtale helsetilbudet til barn og unge, og en egen ungdomshelsestrategi som vil se unges problemer med nye øyne, er noen av regjeringens viktige skritt i retning av en bedre helsetjeneste for barn, unge og studenter. Samtidig vet vi at det er en rekke ting som er viktige og kan forbedres – også ved studiestedene. Vi er imponert over det arbeidet som gjøres i studentforeninger og samskipnader, og ser at det skaper følelse av tilhørighet og viktig samhold for mange.

En viktig del av studenters helsesituasjon knytter seg til den seksuelle helsen. Lett tilgjengelig prevensjon og god veiledning kan være viktige tiltak for å redusere antallet uønskede svangerskap og aborter. Et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre for studenter, er antakelig å sikre at helsetjenester som retter seg mot den seksuelle helsen, finnes ved studiestedene. I budsjettet for neste år ønsker regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre at det prøves ut prosjekter med Sex og Samfunn i samarbeid med skolehelsetjenesten og studentsamskipnadene for nettopp å sikre slike gode tjenester til studentene. Ved andre studiesteder vil regjeringens forslag om å la helsesøstre og jordmødre ved helsestasjoner få forskrivningsrett på all type prevensjon være et viktig lavterskeltilbud. I stedet for å bruke midler på å subsidiere langtidsvirkende prevensjonsmetoder for unge voksne mellom 20 og 24 år mener vi det er en bedre investering å bygge ut det generelle tilbudet til alle unge, også til studenter.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [19:40:14]: (komiteens leder): Psykiske lidelser er en av de store folkesykdommene. Derfor er jeg glad for at regjeringen setter psykisk helse på den politiske dagsordenen og har tydelige satsinger på dette i statsbudsjettet for 2015. I altfor mange år har rus og psykisk helse blitt forsømt, og det kreves betydelige ressurser for at helsetilbudet skal bli på et akseptabelt nivå. Det gjøres nå med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering.

Fremskrittspartiet tar resultatene fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, SHoT-undersøkelsen, på alvor. Den viser at flere studenter sliter med psykiske helseproblemer. Forekomsten av personer som rapporterer om alvorlige psykiske symptomplager, er dobbelt så høy blant studenter som blant andre i samme aldersgruppe. Dette vitner om at mange unge opplever studietiden som en krevende tid.

Samtidig vil jeg advare mot å framstille studenter generelt som en gruppe med psykisk syke mennesker. Studenter flest er ressurssterke unge kvinner og menn som møter nye utfordringer, nye opplevelser og nye muligheter – og gjør det med god helse og godt mot. De er inne i en veldig spennende tid i livet – de lærer, de møter nye mennesker, og de formes til våre framtidige samfunnsborgere. Samtidig er det slik at de fleste mennesker ser tilbake på ungdomstiden som en periode med stadige oppturer, nedturer og mange følelser på godt og vondt.

La oss ikke glemme at våre unge er utrolig flinke, og la oss ikke glemme alt det positive våre unge bidrar med i samfunnslivet. De engasjerer seg, de trener mer enn før, de røyker mindre, og de er flinke til å drive frivillig arbeid. Studenter drikker generelt noe mer enn befolkningen som helhet i studietiden, men trenden viser at alkoholforbruket stabiliserer seg på et normalt forbruk etter studietiden, og at ungdom generelt drikker mindre i dag enn for noen år tilbake.

Ungdommer flest er i en sårbar periode i livet, det er noe av det som det innebærer å være ung. Det handler om å finne seg selv og sin plass i livet. Spesielt sårbare kan våre unge bli i situasjonen da de for første gang flytter fra mor og far, ofte langt hjemmefra, samtidig som de har trang økonomi, lite nettverk – og litt hjemlengsel.

Når våre studenter opplever vansker med sin psykiske helse, skal det være tilgjengelige helsetjenester som fanger dem opp. Våre studenter skal få hjelp til å mestre hverdagen, studiesituasjonen og sin helse på lik linje med alle andre. Da er nærhet til helsetjenester avgjørende. Nærhet er avgjørende for en fungerende fastlegeordning. Fastlegeordningen legger til grunn at alle som oppholder seg midlertidig i en kommune, skal kunne få slippe til hos fastlege, også på det stedet de ikke har valgt sin fastlege.

Et godt samarbeid mellom kommunen, studiestedet og studentsamkipnadene er nøkkelen til å nå flest mulig tidligst mulig. Regjeringen har varslet at deler av fastlegeordningen skal gås igjennom for å legge til rette for økt bruk av annet personell i tilknytning til fastlegekontorene. Dette vil komme i meldingen om primærhelsetjenesten.

Regjeringen har også varslet at de vil legge fram en ungdomsstrategi for Stortinget. Dette har vært svært etterlengtet. Vi har i dag strategier for barn, voksne og eldre. Ungdomsårene er en tid som altfor ofte blir glemt, og har manglet sin fortjente oppmerksomhet. Ungdomstiden er veldig forskjellig fra de andre periodene i livet. Derfor gleder jeg meg svært over at ungdomsstrategien blir en realitet med denne regjeringen.

Jeg er også glad for at regjeringen og samarbeidspartiene viderefører rekrutteringstilskuddet i 2015. Det gir rom for å rekruttere enda flere psykologstillinger i 2015. Det vil også komme våre studenter til gode.

Regjeringen leverer. Ett av forslagene som dette representantforslaget først inneholdt, har denne regjeringen allerede innfridd. Dette gjelder endring i forskrift om rekvirering og utlevering av alle typer prevensjonsmidler. Dette innebærer at den retten helsesøstre og jordmødre i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har til å rekvirere og utlevere prevensjon, utvides til å gjelde alle kvinner over 16 år, uavhengig av tjenestested og for alle typer prevensjonsmidler.

Olaug V. Bollestad (KrF) [19:44:52]: Jeg har lyst til å begynne med å takke Venstre for representantforslaget. Kristelig Folkeparti hadde tenkt å følge noen av forslagene til vedtak, men så ser vi at disse går inn i en helhet, og at det er mindretallsforslag. Kristelig Folkeparti vil i innledningen signalisere at vi kommer til å støtte forslaget fra Senterpartiet. Vi skulle ønske det var gratis prevensjon fram til 24 år, men vi kan begynne med subsidiering.

Kristelig Folkeparti – og alle i denne salen – vet at det er mange personer med psykiske vansker, spesielt i barne- og ungdomsårene. Man har økt risiko for å oppleve psykiske plager og lidelser senere i livet hvis man får det i tidlig ungdom. Derfor mener Kristelig Folkeparti at det er avgjørende at barn og unge får den hjelpen de trenger når de har behov for det.

Når vi ifølge studentundersøkelsen vet at 19 pst. av ungdommene har alvorlige psykiske vansker og plager, dvs. at omfanget er dobbelt så høyt som i befolkningen ellers, har vi en utfordring. Det gjør at vi trenger flere tilgjengelige lavterskeltilbud både i kommunene og på studiesteder.

Om vi ønsker et tilbud med lav terskel, kan ikke tenåringene, ungdommene eller studentene møte en stengt dør når behovet er der – eller sprengt kapasitet og lange ventelister. Ungdommer er ungdommer, og de trenger hjelp der og da. Derfor ønsker Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å øremerke midler som skal gå til psykisk helse, nettopp fordi vi ønsker å være sikre på at vi klarer å bygge opp disse tiltakene og sikre at ungdommene får hjelp når de trenger det.

Kristelig Folkeparti er også glad for at vi i budsjettforliket kom fram til at vi ønsker å få flere stillinger i skolehelsetjenesten, og at man legger opp til flere Sex og Samfunn-sentre rundt om i vårt land der man har studentplasser. Studenthelsen er viktig på generelt grunnlag, ikke bare når det gjelder sex, det gjelder også all annen helse. Kristelig Folkeparti er opptatt av en tverrfaglig kompetanse i møte med den unge.

Kristelig Folkeparti har også ved flere anledninger tatt til orde for forskriftsendringer for barns psykiske helse i kommunene – forskriftsendringer som sier hvem som har ansvaret for barns psykiske helse i kommunehelsetjenesten. For det er ikke sånn at det er med én gang man blir student at man får psykiske utfordringer, mange har dette fra man er liten. Jo tidligere innsatsen kommer, jo bedre hjelp får man, og jo mer klarer man å demme opp for større lidelser i voksen alder. Det må klargjøres i kommunehelsetjenesten: Hvem har ansvar for barns psykiske helse?

Kristelig Folkeparti er også opptatt av å møte ungdommene på deres utfordringer. Vi vet at en av de største utfordringene er at for norsk ungdom er aborttallene desidert størst mellom 20 og 24 år. Vi vet at det går an å forebygge, og vi vet at det finnes resultater, der man ga gratis prevensjon til dem fra 16 til 19 år. Vi vet hvilke konsekvenser abort har for den psykiske helsen til ungdom.

Derfor er Kristelig Folkeparti opptatt av å gi tilbud om gratis prevensjon. Vi ønsker å gå inn med veiledning, og vi ønsker å gå inn med kunnskap. Kristelig Folkeparti skulle ønske at Venstre hadde stått på forslaget om å se på muligheten for å begynne med en utvidelse/opptrapping av gratis prevensjon fram til 24 år. Når det så ikke er, ønsker Kristelig Folkeparti å følge Senterpartiet på deres forslag. Men vi som storting bør ta inn over oss at én av de største utfordringene faktisk er de høye aborttallene, som også gir psykiske utfordringer. Da må vi kanskje være villige til å legge penger på bordet.

Så er jeg glad for at det kommer en ungdomshelsestrategi – det er jeg ikke i tvil om – men vi må ikke ligge på latsiden og vente til den kommer når det er konkrete tiltak vi kan gjøre fram til den kommer, som, når den kommer, kan implementeres i selve planen.

Kjersti Toppe (Sp) [19:49:38]: Venstre har fremma fire forslag for å styrkja helse- og velferdstilbodet for studentar. Dei har foreslått å be regjeringa om å gi studentar ein rett til å ha éin fastlege på heimplassen og éin på studiestaden, dei har foreslått å etablera ei statleg tilskottsordning for å auka allmennlegekapasiteten på studiestaden, dei har foreslått å utvida ordninga med subsidiert prevensjon til å gjelda unge vaksne opp til og med 24 år, og til sist har dei foreslått å utvida jordmødrer og helsesøstrer sin foreskrivingsrett til prevensjonsmiddel.

Eg synest at dette forslaget frå Venstre er eit veldig aktuelt forslag. Det har kome ei undersøking som bekreftar behovet for å sjå på helse- og velferdstilbodet til studentar som ei gruppe. Dei konkrete forslaga er forslag som har vore diskuterte tidlegare i Stortinget, men som òg er aktuelle no, og som det er behov for å diskutera igjen.

Eg har nok ikkje opplevd liknande, at dei som står bak eit representantforslag, fell frå alle sine eigne forslag når det kjem til innstilling, og stemmer for at forslaget skal leggjast ved protokollen. Når vi ser på dei konkrete forslaga, kan eg forstå det på det siste forslaget, om å utvida jordmødrer og helsesøstrer sin foreskrivingsrett, fordi dette allereie er tatt tak i frå regjeringa si side – det er lagt ut ei sak på høyring om akkurat det. Men ein har òg falt frå forslaget om å utvida ordninga med subsidiert prevensjon til og med 24 år. Og det som er veldig oppsiktsvekkjande, er at dette forslaget vart fremma samtidig som Venstre sine representantar stemte mot det same forslaget i Kristeleg Folkeparti sitt representantforslag om abortførebyggjande tiltak. Så det reagerer eg på.

Når det gjeld forslag nr. 2, om å etablera ei tilskottsordning for å auka allmennlegekapasiteten ved studiestaden, vert dette tatt opp frå opposisjonspartia, og Senterpartiet er med og støttar det. Eg synest det er greitt at dette kan vurderast. Det har vore diskutert før, men det er eit bra forslag at vi får ei ny vurdering av det.

Når det gjeld det første forslaget, om å utgreia fastlegane si rolle og moglegheita for å ha to fastlegar på same tid, så vert det òg tatt opp som eit konkret forslag.

Senterpartiet kjem til å stemma for alle dei forlatne Venstre-forslaga i denne saka.

Vi fremjar òg eit eige forslag i innstillinga til saka. Det gjeld å utgreia ei ordning for subsidiering av langtidsverkande prevensjonsmetodar for unge mellom 20 og 24 år. Eg er glad for at Kristeleg Folkeparti signaliserer støtte til det forslaget. Eg håpar at kanskje andre kan stemma for det subsidiært.

Senterpartiet har vore klar på at vi ikkje ønskjer ei gratisordning. Det er jo ei totalvurdering, men det er eit stort problem at det er ein så stor abortrate hos dei mellom 20 og 24 år. Vi veit at mange som tar abort, brukar prevensjon, men det er ikkje sikre nok metodar. Så er det ei kjensgjerning at dei mest sikre prevensjonsmetodane, altså dei langtidsverkande metodane, er dyre i eingongsinnkjøp. For studentar som gruppe kan eg godt forstå at mange faktisk ikkje har råd til den eingongsutbetalinga som dette er. Eg har spurt helseministeren om dette i eit skriftleg spørsmål, og svaret er at dersom ein tar den kostnaden over tid, altså kor mange år dette gjeld for, er dette ein billegare prevensjonsmetode. Det er rett og feil på same tid. For det er billig sett over år, men det vert dyrt i eingongsinnkjøp, og då veit vi at dei som er betalingssvake, ikkje vil klara det – derfor dette forslaget. Eg hadde håpa at det kunne ha vore eit forslag som kunne ha fått fleirtal. Eg tar opp det forslaget i innstillinga.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ketil Kjenseth (V) [19:54:31]: Venstre har fremmet dette representantforslaget som inneholder fire forslag til tiltak:

• rett til en fastlege på studiestedet og en på hjemstedet

• etablere en statlig tilskuddsordning for å øke allmennelgekapasiteten ved studiesteder og styrke kapasiteten innen det psykiske helsetilbudet overfor studenter spesielt

• utvide ordningen med subsidiert prevensjon

• utvide jordmødres og helsesøstres forskrivningsrett til prevensjonsmidler

Forslaget ble fremmet den 22. mai, og det er sju måneder siden. Heldigvis har det skjedd noe etter det. Et av elementene er at Venstre og regjeringspartiene har sagt at vi vil utarbeide en ungdomshelsestrategi. Det er noe av det jeg føler som en av seirene med det forslaget vi har fremmet, at nå setter vi søkelyset på ungdomshelse for første gang i Norge, og det setter vi veldig pris på at regjeringa vil være med på.

Så har det vært forhandlinger om statsbudsjettet, og Venstre og Kristelig Folkeparti har en samarbeidsavtale med regjeringspartiene som omhandler økonomi. Når det gjelder prevensjon, ble det ikke noe gjennomslag i forhandlingene for at en skulle utvide ordningen med subsidiert prevensjon utover 20 år. Det må vi forholde oss til – sånn sett er en samarbeidsavtale også bindende.

Siden 22. mai er også primæromsorgsmeldingen varslet, og sånn sett blir den en viktig milepæl for å gjennomgå bl.a. legekapasiteten og muligheten til å ha to fastleger. Derfor ønsker ikke vi å binde oss til akkurat den ordningen i dette forslaget. Vi tror at det også kan være flere grupper som har behov for fleksibilitet når det gjelder fastleger. Vi ønsker å ha en gjennomgang av hele fastlegeordningen som en del av primæromsorgsmeldingen.

Når det gjelder en annen del av forslaget, har vi i budsjettforhandlingene fått gjennomslag for et forsøk i to fylker med at studentsamskipnader, helsestasjoner og Sex og Samfunn-sentre kan samarbeide om å øke kapasiteten til studenter. Som flere har vært inne på, viser SHoT-undersøkelsen – som for øvrig er en veldig bra undersøkelse, fordi den er gjort eksakt på samme måte over flere år, altså en kvalitativt god undersøkelse – at studenter nå sliter noe mer enn de har gjort tidligere når det gjelder særlig psykisk helse. Her er det åpent for å se på hvordan vi skal sette inn ressursene når vi ser at det er behov for å styrke dette feltet.

En annen del av dette er at det er ganske store ulikheter i finansiering og organisering av studenthelse- og studentvelferdstilbudet. I Bergen gir helseforetaket et tilskudd på 20 pst. til studenthelsetilbudet. I Oslo er de ansatte i studenthelsetilbudet ansatt i Oslo kommune. I Oppland, som har to høgskoler, én på Gjøvik og én på Lillehammer, får de ingen tilskudd, verken fra kommune, fylke eller foretak. Det sier seg selv at da blir byrdene større på de studentene som skal betale dette gjennom semesteravgiften. Alt tyder på at det er behov for økt kapasitet.

Et annet moment som det er veldig interessant å se på framover i forbindelse med primæromsorgsmeldingen og andre meldinger knyttet til helse det neste året, er studentsamskipnadenes særegenhet. De organiserer i dag et ganske vellykket velferds- og helsetilbud til sin målgruppe, og i all hovedsak er det finansiert av studentene selv. Det er en ganske homogen målgruppe de retter seg mot, og det er et attraktivt fagmiljø. Særlig i Oslo og Bergen er det stor søknad til å jobbe med denne gruppa. For Venstres del synes vi det er veldig interessant å diskutere om studentsamskipnader kan brukes ytterligere til å bidra til både kapasitet og kvalitet overfor særlig ungdom. Da er vi også inne på diskusjonen om det er andre ungdommer enn bare studenter som skal ha tilgang til det tilbudet som studentsamskipnadene organiserer. Det er det all grunn til, og det er flere av samskipnadene som åpner for at de som ikke er studenter, kan betale seg inn.

Dette blir en spennende debatt også framover, og det er noe av grunnen til at Venstre ikke står på de opprinnelige forslagene, for det er en debatt som vi ønsker å ha videre framover i det neste året.

Audun Lysbakken (SV) [20:00:06]: Jeg må først få berømme Venstre for å ha fremmet disse forslagene. Det er helt på sin plass, synes jeg, at vi diskuterer studentenes særegne helseutfordringer og mulighetene for å føre en god helsepolitikk overfor studentgruppen her på Stortinget.

Det er all grunn til å ta de helseutfordringene som undersøkelser nylig har vist oss er i studentbefolkningen, på alvor. Det handler om flere ting. For noen er nettopp den perioden der en begynner på høyere utdanning, et sårbart tidspunkt i livet. Vi vet at det er det tidspunktet der mange mister kontakt med helsetjenesten og andre tjenester i hjemkommunene. Det er også slik, som representanten Kjenseth påpekte, at studentsamskipnadene er en egen form for velferdsorganisering på siden av det offentlige tilbudet, men som spiller en viktig rolle en del steder i landet, og kan spille en viktigere rolle hvis vi ønsker det. Å ta denne delen av studentpolitikken og helsepolitikken på alvor er en langsiktig investering i noe viktig, og på et tidspunkt der vi har bl.a. muligheten til å gjøre en bedre innsats for å hindre at unge mennesker utvikler psykiske problemer.

Seksuell og reproduktiv helse må være en del av dette arbeidet. SV ønsker, slik som vi har vist i behandlingen av tidligere saker i Stortinget i år, å utvide ordningene med gratis prevensjon til ungdom. Vi mener at det representantene peker på i forslaget knyttet til psykisk helse, er viktig, og derfor har vi blitt med på forslaget om å be regjeringen komme tilbake med øremerkede midler til psykisk helsepersonell i samskipnadene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Vi synes også at forslaget om å se på muligheten for å ha to fastleger er et spennende og viktig forslag. Der har flertallet nå lagt seg på en langt mer moderat formulering enn i Venstres opprinnelige forslag. Nå ønsker vi i mindretallet i komiteen å utrede dette. Det kan jeg vanskelig se koster de store pengene, og jeg er derfor litt forundret over at det skal være noe Venstre ikke kan støtte, med henvisning til sin budsjettavtale.

Når jeg nå har sagt en del pent om Venstres forslag, må jeg også få lov til å si at jeg kan aldri huske å ha opplevd før i Stortinget at et parti har stemt imot sine egne forslag i sitt eget Dokument 8-forslag. Det er spesielt og litt skuffende for dem av oss som synes flere av forslagene er gode, og vi har til og med prøvd å fremme dem i en mer moderat form enn det Venstre foreslo selv. Representanten Kjenseth sa at det hadde skjedd noe siden mai, og det må ha skjedd litt av hvert. Jeg skjønner at det er visse ting Venstre ikke kan gjøre av hensyn til budsjettavtalen, men det er vanskelig å forstå at alle disse forslagene omfattes av den. For dem som gjør det som ville kostet penger, er det bare å konstatere at Venstre ikke har prioritert de forslagene som de selv har fremmet i dette Dokument 8-forslaget, så høyt at det var blant det Venstre prioriterte å gi de pengene Venstre fikk ut av budsjettforliket, til. Det tror jeg vil bli lagt merke til av dem som brenner for de forslagene som Venstre også har fremmet her.

SV vil stemme for de forslagene vi er med på å fremme i innstillingen.

Statsråd Bent Høie [20:04:30]: Jeg vil bare starte med å si at det Venstre gjør i denne saken, nemlig å ikke stemme for sine egne forslag fordi en delvis har fått gjennomslag, at det er arbeid på gang i regjeringen, eller at en har vært igjennom en budsjettforhandling, er verken nytt eller oppsiktsvekkende. Det er faktisk ganske normalt, og iallfall har jeg opplevd det veldig mange ganger fra ulike partier i løpet av de 14 årene jeg har vært på Stortinget.

Men jeg vil iallfall takke for at Venstre tar opp spørsmålet om studenthelsetjeneste. Helse og utdanning henger veldig tett sammen. Vi vet at psykisk helse ofte er årsaken til frafall fra videregående skole. Vi vet også at 7–15 pst. av studentene strever mye i studiesituasjonen, og det har undersøkelser som er blitt referert til i debatten, også vist. Dette skyldes bl.a. forhold som lav studiemestring, liten gjennomføringsevne – at en opplever at mål en har satt seg, ikke blir nådd – og det gir av og til redusert livskvalitet, ensomhet og i noen tilfeller psykiske helseutfordringer.

Vi vet at kvinner i alderen 20–24 år er den aldersgruppen som oftest tar abort, og det er også den aldersgruppen som bruker prevensjon mest. Det betyr at denne gruppen har behov for tilgjengelige lavterskeltilbud, som legetjeneste, psykolog, prevensjonsveiledning og tilgjengelighet til prevensjon. Tilgang til prevensjon og prevensjonsveiledning er viktig for å få ned aborttallene. Vi må gjøre prevensjon, prevensjonskonsultasjoner og prevensjonsinformasjon lett tilgjengelig for alle grupper i den fertile delen av befolkningen.

Regjeringen har derfor foreslått at helsesøstre og jordmødre skal få forskrivningsrett på all type hormonell prevensjon og kobberspiral, uavhengig av tjenestested. Det betyr at studenter kan oppsøke helsestasjoner for ungdom, studenthelsetilbud eller jordmødre i den kommunen de studerer. Forslaget vil gi unge studenter hjelp til å finne en prevensjonsmetode som fungerer best for dem, uten å måtte gå veien om fastlege på hjemstedet. Forslaget er på høring fram til 15. desember, og vi tar sikte på å kunne vedta den nye forskriften i løpet av våren 2015.

Vi trenger å styrke kompetansen innen psykisk helse i kommunene, og kompetansen må komme brukerne til gode. Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått å styrke tilgjengeligheten til lavterskeltilbud innen psykisk helsearbeid i kommunene. Vi vil styrke antall årsverk i kommunene og sørge for at det kommer et lovkrav om psykologkompetanse i kommunene. I stortingsmeldingen om framtidens primærhelsetjeneste, som vi skal legge fram for Stortinget til våren, vil vi være tydelige på hvordan vi skal få til et bedre lavterskeltilbud i kommunene, og et slikt tilbud vil også komme studentene til gode.

Folkehelsemeldingen, som vi legger fram til våren, vil legge vekt på å inkludere psykisk helse i folkehelsearbeidet. Psykisk helse skal bli like viktig som fysisk helse i arbeidet med å fremme folkehelse. Det handler rett og slett om å skape et samfunn som fremmer psykisk helse og evnen og muligheten til å mestre det som alle opplever som hverdagens utfordringer, og studenter har på lik linje med befolkningen for øvrig rett til øyeblikkelig hjelp når de trenger det.

Den enkelte kommune skal, i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, og for å oppfylle dette ansvaret skal kommunen bl.a. tilby en fastlegeordning, legevakt og medisinsk nødmeldetjeneste. Det betyr at kommunen også skal sørge for at studenter, eller andre med fastlege i en annen kommune enn oppholdskommunen, har tilgang til nødvendig helsehjelp. Kommuner med mange pendlere og studenter mv. skal i planleggingen av legetjenesten sørge for at fastlegene samlet sett har kapasitet til også å ta imot disse. Kommunene er gjennom rundskriv oppfordret til, i samarbeid med fastlegene, å finne løsninger når det gjelder f.eks. studenter med kroniske lidelser og behov for kontinuitet i legehjelp både på studie- og hjemsted.

Studietiden er spesiell. Mange flytter hjemmefra for første gang og er i en livssituasjon som er preget av mer ustabilitet enn i andre perioder av livet. For noen er dette krevende, mens det for andre oppleves som en helt ny verden som åpner seg – nye venner og spennende studier. Regjeringen vil derfor sørge for lett tilgjengelige helsetjenester til dem som trenger det, og dette gjelder selvfølgelig også for studenter.

Vi kaller det rett og slett å ha en god ressursforvaltning. Å investere i unge sin helse er faktisk noe av det viktigste vi kan gjøre for framtiden.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Audun Otterstad (A) [20:09:49]: Ved framleggelsen av SHoT-undersøkelsen uttrykte helseministeren at han ville satse på det psykiske helsetilbudet i kommunene og nevnte ikke det psykiske helsetilbudet som studentene selv har bygget opp for sine egne penger i fellesskap, med flere psykologer, i flere store byer, på flere store studiesteder, med ett eneste ord.

Mener helseministeren at det psykiske helsetilbudet som studentene har bygget opp, ikke har effekt?

Statsråd Bent Høie [20:10:21]: Selvfølgelig mener jeg ikke det. Jeg er veldig fornøyd med mye av den jobben som studentsamskipnaden gjør med å gi studentene gode velferds- og helsetilbud. Det er et arbeid jeg har fulgt veldig tett i hele min tid som aktiv lokalpolitiker og som stortingsrepresentant, og jeg setter stor pris på det og mener det er viktig. Men det må på ingen som helst måte frata vertskommunene ansvar for å tilby også studentene nødvendige helsetjenester. Så jeg er veldig glad for den positive innstillingen som også komiteen har i innstillingen, til studentsamskipnadens helsetilbud, men det er viktig at vi gjennom det ikke fratar kommunene det lovpålagte ansvaret de har for å gi også studentbefolkningen sin et godt helsetilbud.

Audun Otterstad (A) [20:11:19]: Nå bekrefter Høie det som det er felles enighet om i komiteen, nemlig at det er en effekt av at det psykiske helsetilbudet er bra. Grunnen til at det er bra, er jo at det er spesialrettet mot studenter. Det er psykologer og helsepersonell som jobber mye med studenter, og som har god kunnskap om hverdagen, livet og utfordringene som er spesielle for studentene – noe som vi er enige om – fordi de er i en spesiell livssituasjon. Da er det underlig – hvis man er enig i at et tiltak har effekt, og at man ser at det er et forebyggende tiltak som griper raskt inn – at man ikke vil satse på det.

Hvorfor mener helseministeren at det er en motsetning i det å satse på det kommunale psykiske helsetilbudet og det å satse på et psykisk helsetilbud i regi av studentene?

Statsråd Bent Høie [20:12:16]: Jeg mener ikke at det er noen motsetning, men jeg er nok mer tvilende til at det er dokumentasjon på at det er fordi tilbudet er i studentsamskipnaden, at det har så stor effekt. Det er kanskje vel så mye fordi det er et tilgjengelig tilbud. Jeg tror det er vesentlig at vi sikrer at befolkningen har et lett tilgjengelig tilbud, der en unngår unødvendig venting, også når en har psykiske helseutfordringer. Det er grunnen til at vi er så tydelige fra både regjeringens side og de to samarbeidspartienes, Kristelig Folkepartis og Venstres, side, på at vi er nødt til å ha et helt annet løft for tilbudet innenfor psykisk helse i kommunene enn det vi har sett de siste årene.

Det er selvfølgelig veldig bra det tilbudet som gis i samskipnadene også. Det er ikke noe motsetningsforhold mellom disse tilbudene, men jeg tror kanskje at en mer dyptgående analyse av suksessen vil vise at det ikke minst også handler om tilgjengeligheten. Den tilgjengeligheten ønsker jeg også at vi skal jobbe for å kunne tilby resten av befolkningen, og kommunene har selvfølgelig også et ansvar for studentenes helsetilbud.

Audun Otterstad (A) [20:13:21]: Jeg er enig med helseministeren i at tilgjengelighet er viktig. Det er derfor vi i vårt alternative statsbudsjett foreslår 10 mill. kr spesielt til psykisk helsehjelp og 5 mill. kr til forebygging for studenter på institusjonene. Det sier studentene selv at kan kutte ventetiden på psykolog fra tre måneder, ved enkelte samskipnader i dag, til én til to uker.

Mener helseministeren at det å stå i kommunal helsekø når man har eksamen uka etter, og få time og behandling en måned etter eksamen, er tilstrekkelig hjelp?

Statsråd Bent Høie [20:14:03]: Nei, vi ønsker å redusere ventetiden for å få hjelp innenfor det psykiske helsetilbudet, og derfor ønsker vi også å bygge opp tilbudet i kommunene. Det er også en av årsakene til at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre har blitt enige om en betydelig satsing – langt mer enn den forrige regjeringen gjorde – for å bygge opp tilbudet innenfor psykisk helse lokalt. I tillegg skal jeg legge fram en stortingsmelding om primærhelsetjenestene, der vi bl.a. skal reversere den profesjonsnøytrale kommunale helse- og omsorgstjenesteloven og stille et lovkrav om psykisk helsetilbud i kommunene.

Samtidig har vi blitt enige om å etablere en egen ungdomshelsestrategi, der vi virkelig skal løfte fram betydningen av å ha en ungdomstenkning gjennom hele helsetjenesten, deriblant også et godt helsetilbud til studentene.

Kjersti Toppe (Sp) [20:15:15]: I ei ny undersøking kjem det fram at fire av ti av dei som tar abort, brukar prevensjon. Det er eit ganske høgt tal. Eg har stilt eit skriftleg spørsmål til statsråden, der han svarar at han ikkje ser det som nødvendig å ha ei særskild økonomisk ordning for unge vaksne kvinner med tanke på subsidiering av langtidsverkande prevensjon, som er dyr i innkjøp: over 1 000 kr.

Spørsmålet mitt er om statsråden ikkje ser at dette er eit problem. Når ikkje statsråden vil gjera noko med denne prisforskjellen: Kva er då regjeringas strategi når det gjeld det problemet som denne undersøkinga viser, nemleg at nærmare halvparten av dei som tar abort i dag, brukar prevensjon?

Statsråd Bent Høie [20:16:12]: Som representanten Toppe er klar over, inneholder dette spørsmålet litt ulike elementer. Det første er det jeg også sa i svaret på det skriftlige spørsmålet, og som jeg nå må ta etter hukommelsen, nemlig at den årlige kostnaden vil være på om lag 400 kr for kvinner i den aldersgruppen, 19–25 år. I en norsk sammenheng kan ikke det ses på som et veldig høyt beløp, og da er det jo alltid et prioriteringsspørsmål om hva vi skal bruke helseressursene på. Her er det snakk om å bruke såpass mye penger – opp mot 70 mill. kr, tror jeg – på å gi gratis prevensjon til en gruppe som i utgangspunktet er helt frisk og fertil.

Et annet spørsmål handler om bruken av andre typer prevensjonsmidler, f.eks. kondom. Jeg blir bekymret hvis vi stadig vekk legger opp til en politikk som innebærer at det alltid er damenes og jentenes ansvar å sørge for prevensjon, for da taper vi også kampen mot f.eks. kjønnssykdommer.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Audun Otterstad (A) [20:17:37]: Med fare for å bli møteplager: Representanten fra Høyre uttrykte at det var små forskjeller. Jeg er enig i at det er små forskjeller i analysen, og jeg er helt enig med representanten i at studenter også er ulike mennesker, selv om de er i en spesiell livssituasjon. Men det var ikke det som var poenget med at de har en egen helsetjeneste. Det er nettopp fordi de er i en spesiell livssituasjon at det er deres helsetjeneste, studentenes helsetjeneste – som faktisk er det nærmeste de kommer primæromsorgen når de er borte fra der de vanligvis har fastlegen sin, der de har vokst opp – de kjenner som sin egen primæromsorg. Det fantastiske med studentenes psykiske helsetilbud er jo at det er tidlig innsats – det er vi enige om at er så viktig for å forebygge lengre sykdomsforløp, for å hjelpe den enkelte raskt og for å bidra til mer mestring. Så jeg er ikke enig i at det er små forskjeller når det gjelder det tiltaket vi foreslår i vårt alternative statsbudsjett, for det kan kutte ventetiden fra tre måneder til en–to uker på de ulike stedene. Det kan være det avgjørende før eksamen, når man virkelig trenger hjelp.

Så ble det et mantra i løpet av forrige periode, inn mot stortingsvalget, at vi skal stemme for det vi er for, og imot det vi er imot. Hvis det var på den bakgrunnen man innsatte en ny regjering, er det spesielt at man stemmer imot sine egne forslag. Hvis det stemmer at studentene får en del av stortingsmeldingen om primæromsorgen, er jeg veldig fornøyd. Da vil jeg berømme helse- og omsorgsministeren for det, for at man utreder muligheten for at studenter skal få flere fastleger. Men det er faktisk sånn at vi kan jo handle selv om det kommer en strategi i 2016 om ungdomshelse. Det er vi også enige om at er kjempebra. Det er flott at den nye regjeringen ønsker det, det ønsker vi velkommen, men vi er jo spente på å se hva som faktisk står i den strategien. Men det kan ikke være sånn at vi ligger og venter i et og et halvt år til det kommer en strategi – og kanskje to år hvis den blir utsatt – vi må faktisk handle. Og når tallene viser at én av fem studenter har alvorlige psykiske helseplager, sier det seg selv at det er samfunnsøkonomisk veldig lønnsomt å sørge for at flere studenter mestrer hverdagen sin, og at flere studenter kommer seg gjennom.

Så til det aller siste: Jeg vil ta opp mindretallsforslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Senterpartiet. Det er en inkurie der. Det er altså ikke forslag fra fire partier, det er forslag fra tre partier – det er bare Senterpartiet som har blitt så stort på meningsmålingene at vi syntes det var kult å nevne dem to ganger.

Presidenten: Representanten Audun Otterstad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ketil Kjenseth (V) [20:20:45]: Det nærmer seg jo slutten på en lang dag, men når representanten Otterstad i debatten her sier at vi ikke kan vente på en ungdomshelsestrategi, må vi vel se tilbake åtte år, på hva de rød-grønne ikke gjorde, knyttet til studenthelse. Da har vi råd til å vente på en primæromsorgsmelding, for det er jo litt av den sentrale debatten her – det er jo primæromsorgsansvaret, hvor kommunene har en lovfestet plikt til å gi et tilbud i dag. Så ser vi at studentsamskipnader driver en effektiv og god helse- og velferdstjeneste, finansiert av studentenes egen semesteravgift. Spørsmålet er om vi kan åpne opp for at de kan få drive noe mer. Det ønsker vi å ta med i forbindelse med primæromsorgsmeldinga og debatten der.

Når det gjelder fastlegedebatten, er det ikke nødvendigvis sånn at prinsippet om å ha to fastleger er det helt riktige. Det handler om økt legekapasitet, og da handler det også om finansiering av det. Sex- og samfunnssentrene har legetilbud f.eks., så det kan være en måte å styrke legetilbudet for studentene på. En annen måte er en finansiering av alle lokalmedisinske sentre, sånn som Sagene bydel har i Oslo – de har en allmennlegekapasitet utover fastlegekapasiteten, som kanskje også kan være et bedre alternativ. Poenget må være at det er leger som kan jobbe med ungdomshelse, og det har vi ikke spesielt i dag. Sex og Samfunn er antakelig det nærmeste vi har i dag.

Nå blir Arbeiderpartiet litt et systemparti, som ikke ser ulikhetene og forskjellene fordi studenthelse er veldig ulikt organisert. Noen plasser er helseforetakene inne og finansierer, mens f.eks. i Gjøvik, som alltid har vært arbeiderpartistyrt, har vi en helsestasjon som er åpen på tirsdag kveld fra kl. 17.00 til kl. 20.00. Der har vi 1 000 elever i videregående skole, vi har 1 000 elever på en fagskole, som kommunen altså har ansvaret for, som ingen fylkeskommuner er med og finansierer, og så har vi 3 500 studenter som oppholder seg i den kommunen, som heller ikke får noe særlig godt tilbud. De har to sykepleiere ansatt i Studentsamskipnaden i Oppland. Det er et veldig forskjellig helsetilbud fra det som studentsamskipnadene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger tilbyr. Derfor er det all grunn til å jobbe med både organisering, kapasitet og finansiering, og også med en oppgavefordeling mellom primærhelsetjenesten og studentsamskipnadene i fortsettelsen her.

Her har vi en god dialog med regjeringspartiene, og vi føler at det er god grunn til å vente på primærhelsemeldinga og andre meldinger for å få til en bedre oppgavefordeling og finansiering.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [20:23:50]: Det er ganske rørende å se hvor travelt Arbeiderpartiet nå har det.

Jeg har deltatt på debatter i Velferdstinget i Oslo og Akershus, jeg har snakket med studenter. Mange av de studentene forteller at de utfordringene de står i som studenter, ikke er nye for dem. De hadde ønsket en mer tilgjengelig skolehelsetjeneste, særlig guttene sier at de ønsker seg en mer tilgjengelig skolehelsetjeneste gjennom hele skoleløpet. Derfor er det viktig å bemerke at fra de 180 mill. kr som den rød-grønne regjeringen satset innenfor skolehelse og helsestasjonstjeneste, så har altså regjeringspartiene – sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti – økt dette beløpet til 450 mill. kr i 2015. Det er en kraftig satsing på det som kanskje er det aller, aller viktigste for mange barn, unge, unge voksne og studenter.

Det er ingen radikal endring som denne SHoT-undersøkelsen fra 2014 viser, den viser en gradvis endring, så selv om de rød-grønne ikke prioriterte å satse på dette i sin regjeringstid, var de vel ikke helt uvitende om de utfordringene som barn, unge og studenter sto i.

Audun Otterstad (A) [20:25:26]: Det blir litt sånn underlig for meg når partiene skal komme opp her og være høye og mørke tvert. Det blir vanskelig om vi i en politisk sak skal snakke om de siste åtte årene. Men det er greit for meg, vi kan godt snakke om da Arbeiderpartiet satt i regjering, da vi ga kommunene enorme tilskudd, over 60 mrd. kr mer. Vi hadde en opptrappingsplan innenfor det psykiske helsetilbudet i kommunene. Det ble ansatt over 10 000 årsverk innenfor det psykiske helsevernet i kommunene. Planen, utvidelsen og løsningene det snakkes om her – ja, vi har bygd det ut.

Vi prøvde å ansette flere i skolehelsetjenesten med 180 mill. kr, men vi har sett og evaluert. Og hva var det vi så? Jo, det er helt riktig, som representanten Wilhelmsen Trøen sier, at kun 50 pst. brukte pengene på det de virkelig skulle gå til. Det måtte sterkere lut til, sterkere lut som denne regjeringen var villig til å bruke når det gjelder ruspasientene. Vi mener at det også må gjøres innenfor det psykiske helsetilbudet, derfor legger vi inn ekstra penger og øremerker dem til skolehelsetjenesten. Det er ikke noen motsetning i det – det tror jeg representanten Kjenseth er enig i også – å satse på skolehelsetjenesten eller å bevilge så lite som 10 mill. kr til det psykiske helsetilbudet til studenter, til å få psykologer nok, til å få helsepersonell nok, til å kutte køen så flere kommer seg gjennom eksamen. Det er jo det dette handler om. Så kan vi godt ta en kaffe og diskutere de siste åtte årene i rød-grønn periode, og vi kan diskutere muligheten for deltidssykmelding for studenter, vi kan diskutere studielån, vi kan diskutere studentboliger, og vi kan diskutere hvordan vi skal gjøre tilværelsen bedre.

Poenget her er nå at i et forsøk på å berømme regjeringen for å komme med en ungdomsstrategi, sier jeg også at vi ikke kan stoppe opp. Dette engasjementet for psykisk helse opplever jeg at også er hos komitélederen, hos helseministeren – jeg opplever det i hele salen – så at det skulle være så kontroversielt å si at vi ikke kan stoppe opp, at vi må gjennomføre tiltak, det sliter jeg litt med å forstå. Da peker vi på et konkret tiltak. Jeg synes dette var kjempebra. Venstre skal ha ros for det hvis den gode dialogen har ført til at helseministeren bruker deler av primæromsorgsmeldingen på studentene og unge voksne, men den gode dialogen burde kanskje også vært før man fremmet et Dokument 8-forslag. Men det må være opp til Venstre å vurdere, det skal ikke jeg legge meg noe mer borti.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.

Line Henriette Hjemdal overtok her presidentplassen.