Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 20 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter og medlemmer av regjeringen 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Helge Orten (H) [15:34:28]: (ordfører for sakene): Først av alt vil jeg gjerne takke komiteen for et godt samarbeid i saka. Det har vært relativt korte frister, og komiteen har vist stor fleksibilitet for å få alt på plass innen avgivelsesfristen.
Komiteen har behandlet endringer i statsbudsjettet for 2014 under Samferdselsdepartementet. I tillegg ligger det til vårt ansvarsområde å behandle kap. 456 og kap. 3456: Direktoratet for nødkommunikasjon, under Justis- og beredskapsdepartementet, dvs. Nødnett, og kap. 542: Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Alle tre proposisjonene blir debattert samlet, som presidenten selv sa.
Det er stor grad av enighet i komiteen om de fleste elementene i de framlagte proposisjonene. Jeg vil derfor ikke kommentere alle postene, men konsentrere meg om noen utvalgte, og spesielt der det er uenighet i komiteen.
Det er gledelig at det blir satt av nødvendig med midler i 2014 for å dekke akuttiltak både på vei og på jernbane etter flommen i Sogn og Fjordane og i Hordaland i slutten av oktober. Midler til drift og vedlikehold av riksvei er økt, samtidig som det er satt av mer penger til grunnerverv.
I jernbanesektoren viser det seg at det står igjen investeringsmidler mot slutten av året. Nå er det vel alltids områder å bruke disse midlene på, og regjeringa foreslår å omdisponere midlene til nødvendig vedlikeholds- og fornyingsoppgaver.
Regjeringa har økt satsinga på vedlikehold av riksvei og jernbanenett i budsjettet for 2015, og vedlikeholdsetterslepet vil for første gang på lang tid bli redusert. Saldering av 2014-budsjettet forsterket dette ytterligere.
Proposisjonen inneholder en del avklaringer knyttet til bompengeprosjekt både på E18 og fv. 545 samt ny kostnadsramme på E39 Hove–Sandved i Rogaland. Jeg vil kommentere disse prosjektene nærmere.
Når det gjelder utvidelse av bompengeinnkrevinga på fergesambandet E39 Halhjem–Sandvikvåg i to nye år for å finansiere tiltak på fv. 545, har stortingsflertallet et annet syn enn regjeringa. Dette er et prosjekt der bompengeinnkreving allerede har blitt utvidet i to omganger – siste gang for to år i november 2012. I den forbindelse gjorde daværende statsråd fra Senterpartiet en nyttevurdering som slo fast at 15 pst. av trafikken benyttet fylkesveien, og at en utvidelse med to år var rimelig.
I innstillinga fra 2012 står det:
«Omfanget av utbygginga vil bli tilpassa den økonomiske ramma. Sidan utbygginga omfattar fleire mindre prosjekt, bør det ikkje vere problematisk å tilpassa utbygginga til tilgjengelege midlar.»
Den naturlige konsekvensen av vedtaket i 2012 ville være å avslutte bompengeinnkrevinga nå, slik regjeringa foreslår, og tilpasse prosjektet til den økonomiske rammen.
Jeg skal være den første til å innrømme at det er en grad av skjønn i slike saker, men med bakgrunn i den vurderinga som den rød-grønne regjeringa gjorde i 2012, og som nåværende regjering har gjort i Prop. 32 S, er en utvidelse med to nye år, slik flertallet ser ut til å gå for, å strekke nytteprinsippet langt utover det som er rimelig, og nytteprinsippet er for meg veldig viktig for at vi skal opprettholde legitimiteten til bompengeordninga.
På E18 i Østfold har regjeringa foreslått et spleiselag mellom fylkeskommunen, staten og bilistene for å dekke en merkostnad på 47 mill. kr til sideveistiltak på fv. 115. Jeg registrerer at forrige regjering ikke hadde statlige midler å bidra med for å få til en løsning. Etter min oppfatning ville det være urimelig at kommunen sitter igjen med regninga, og forslaget fra regjeringa bør derfor være et godt kompromiss, som jeg håper også Østfold fylkeskommune kan gi sin tilslutning til.
På E18 gjennom Vestfold er det et ønske fra fylkeskommunen å kunne bruke overgangsordninga og en lavere beregningsteknisk rente for å sette lavere bompengetakster. Det er i tråd med regjeringas politikk og vil gi lavest mulig takst tidligst mulig, bl.a. for å få flere til å benytte seg av nye E18 i stedet for sideveiene og dermed oppnå en trafikksikkerhetsgevinst.
Det er lagt til grunn en økning i nedbetalingstida fra 15 til 20 år. Når rentekompensasjonsordninga er på plass, vil likevel denne økninga kunne reverseres helt eller delvis.
Det er et lokalt ønske om en ny gjennomgang av bomstasjonene på lokalveiene i forbindelse med E16 Kongsvinger–Slomarka. Jeg skal ikke gå nærmere inn på detaljene, men påpeker at dette er en betydelig forbedring sammenlignet med utgangspunktet. Det er i tillegg satt et tak på 30 passeringer for alle lette kjøretøy, som begrenser belastninga for bilistene.
Jeg registrerer at opposisjonen har kritiske merknader til endringene som er foreslått på E18 og E16, uten at det for så vidt blir fremmet alternative forslag, eller at noen ser for seg å stemme imot. Det må vi bare tolke som at det er stor enighet om de endringene som er foreslått, og det er et godt utgangspunkt for voteringa senere i dag.
Magne Rommetveit (A) [15:39:48]: I desse proposisjonane er det samla fleire saker, og Samferdselsdepartementet føreslår endringar i statsbudsjettet for inneverande år under dei ulike programkategoriane. Det er naturleg at ein del føresetnader har endra seg i løpet av den tida som har gått sidan 2014-budsjettet vart vedteke her i salen for eitt år sidan. Arbeidarpartiet sluttar seg til det meste av det som vert føreslått her, og andre frå mitt parti vil i sine innlegg kommentera fleire av desse delsakene som er omtala i proposisjonane, og gje meir utfyllande kommentarar til våre merknader.
I mitt innlegg vil eg visa spesielt til punktet om fv. 545 i Stord og Fitjar kommunar. Her meiner Samferdselsdepartementet at det ut frå samanhengen mellom nytte og betaling ikkje er akseptabelt å forlengja bompengeperioden ytterlegare. Komitéfleirtalet har vurdert dette annleis i sine merknader, og det er derfor fremja forslag om at
«Stortinget samtykkjer i at bompengeselskapa får løyve til å forlengje innkrevjinga av bompengar med to år til å delfinansiera prosjekt og tiltak på fv. 545 i Stord og Fitjar kommunar.»
Bompengesøknaden er utarbeidd i samarbeid mellom Stord og Fitjar kommunar, og Hordaland fylkeskommune stiller seg også bak søknaden, medan Os kommune er imot.
I høve til kostnadsoverslaga i Prop. 149 S for 2011–2012, der finansieringa vart godkjend sist, syner det seg at dei planlagde opprustingane har ein kostnadsauke. Statens vegvesen tilrår no at utbetringar på fv. 545 skal gjerast i samsvar med gjeldande vegnormal. Det som konkret gjer utbetringane dyrare, er m.a. at strekninga i Fitjar no er oppdatert til å følgja gjeldande vegnormal. Strekninga over kommunegrensa får også standardheving, med planlagd gul midtstripe. Ikkje minst gjeld kostnadsauken Sagvåg bru, som opphavleg var planlagd utført på ein måte som det i ettertid har vist seg at det ikkje er tilrådeleg å følgja.
Med andre ord er opprustinga av fv. 545 på vestsida av Stordøya eit pågåande arbeid med delvis bompengefinansiering, som det no er rett å få ferdiggjort og dermed fullfinansiert, slik at arbeidet kan utførast etter dei gjeldande vegnormalane, og til ein standard som gjev naudsynt trafikkflyt og trafikktryggleik.
I dag er fv. 545 einaste omkøyringsveg for E39 over Stordøya når E39 må stengjast, og dagens fv. 545 er ikkje dimensjonert for å kunna ta unna den trafikkmengda som går på E39 ved planlagde og akutte stengingar. Så lenge det er trafikk ved stenging av E39 som utgjer den største risikoen for trafikktryggleiken på fv. 545, vil det vera rimeleg at det vert nytta bompengar til utbetringa.
Uheldigvis er det slik at E39 til tider må stengjast akutt ved større trafikkulukker, eller når det skjer noko med sjølve vegen. I tillegg er det føremålstenleg med planlagd stenging ved større opprustingar på sjølve E39. Det har dei seinare åra skjedd i fleire periodar, og det er også planlagt større opprustingar framover som lettast lèt seg gjera når vegen er stengd.
I tillegg må det nemnast at avgjerda om trasé for framtidig ferjefri E39 mellom Stord og Bergen vil innebera at enda meir av hovudtrafikken i anleggsperiodar må gå på vestsida av Stordøya. Lat meg òg minna om at ferjene, som går i timesfrekvens mellom Halhjem i Os og Sandvikvåg i Fitjar, har plass til godt over 200 bilar. Når ei heil ferjelast med bilar kjem køyrande frå ferja, og i tillegg skal møta og passera ei like stor mengd med bilar som kjem andre vegen ifrå, og som skal med ferja, ja, då seier det seg sjølv at vegen dei skal køyra på, og som dei skal passera kvarandre på, må ha ein viss standard og ei viss breidde.
Målet om å gjera fv. 545 til ein trafikksikker omkøyringsveg for E39 kan ikkje realiserast utan at dei planlagde prosjekta vert gjennomførte. Ein slik bruk av bompengar må også vera i tråd med nytteprinsippet, og eg har til no slett ikkje hatt vondt av at 14 kr av ein bilferjebillett til over 200 kr har gått til dette føremålet. Eg er derfor glad for at eit fleirtal her i Stortinget går for ei forlenging, slik at fv. 545 no kan fullførast.
Åse Michaelsen (FrP) [15:44:54]: Dette er en saldering, en regulering, en justering – det høres nesten ut som Pompel og Pilt. Men det er jo det vi har nå. Det er alt det uforutsette som skjer i løpet av et år, og på slutten av året må vi foreta denne salderingen. Ta for eksempel flommen på Vestlandet. Det er klart at det kreves å ta noen grep innenfor den rammen som ble satt i vedtaket i desember i fjor.
For eksempel ser vi også behovet for kapital til drift av jernbane, istedenfor investeringskapital som man ikke har klart å bruke. Sånne justeringer finner sted hver desember. Så det er ikke så mye å si i forhold til dette, men jeg vil bare presisere: En hel komité merker seg at en etablering av et utbyggingsselskap for vei er på trappene. Det samme gjelder dette interimsstyret.
Det er ikke noe mer å si – jeg trenger ikke trekke ut tiden lenger enn det. Dette er en god saldering, og det må til.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [15:46:09]: Jeg vil kommentere et par av tiltakene som omtales i Prop. 32 S. For øvrig henviser jeg til saksordførerens gjennomgang.
For det første gjelder det fv. 545 i Stord og Fitjar kommuner i Hordaland. Disse kommunene ønsker å videreføre bompengeinnkrevingen på fergesambandet på E39 Halhjem–Sandvikvåg i to nye år for å finansiere tiltakene på fv. 545.
I Kristelig Folkeparti har vi merket oss at dette er en utvidelse som både Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen anbefaler. Fra departementets side har en stilt spørsmål – og det synes vi er klokt å gjøre – om det ut fra nytteprinsippet er tilrådelig med en ytterligere utvidelse av bompengeordningen, og en har i tilrådingen overfor Stortinget konkludert med å si nei til søknaden.
Når Kristelig Folkeparti i dag går inn for å si ja til ytterligere utvidelse med to nye år, handler det ikke om at ikke nytteprinsippet er viktig for oss. I den opprinnelige bompengepakken var det lagt inn fire prosjekter på fv. 545. Disse har blitt vesentlig dyrere enn opprinnelige kostnadsanslag tilsa. Sammen med en standardheving for strekningen over kommunegrensen, som var nødvendig for å kunne gjennomføre gul midtstripe, mangler det nå midler for å kunne gjennomføre det opprinnelige prosjektet.
Videre viser trafikkmålinger at om lag 15 pst. av de som betaler bompenger på fergen Halhjem–Sandvikvåg, får daglig direkte nytte av utbedringene på fylkesveien. I flere år fikk ikke de som benyttet fylkesveien, direkte nytte av bompengeinnkrevingen, da tiltakene for fv. 545 ikke var innlemmet i pakken fra oppstart i 2002. Etter vår oppfatning er det derfor ikke urimelig med en liten utvidelse av bompengeperioden for å kunne foreta de nødvendige og planlagte utbedringene på denne fylkesveien, som tross alt har ca. 15 pst. av kjøretøyene fra fergen.
Det er også grunn til å merke seg at fv. 545 er eneste omkjøringsvei for E39 over Stord. Med den standarden som fylkesveien har i dag, er den ikke dimensjonert for å kunne ta unna trafikkmengden på E39 ved eventuelt midlertidig stengning, noe som også tidligere talere har vært opptatt av.
Ved stenging vil tryggheten for gående og syklister bli svekket. Fylkesveien i dag er smal og mangler gang- og sykkelvei. I de planene som nå foreligger, skal det etableres nettopp dette på deler av strekningen, og en vil på den måten gjøre veien tryggere. Så lenge det er trafikken ved stengning av E39 som vil utgjøre den største risikoen for trafikktryggheten på fv. 545, vil det etter Kristelig Folkepartis syn være rimelig at det blir benyttet bompenger til utbedring av fylkesveien.
Når tiltakene som har vært planlagt lenge for å gjøre fv. 545 trafikksikker, ikke lar seg gjennomføre uten en utvidelse av innkrevingsperioden, er dette viktige faktaopplysninger som har vært medbestemmende for at vi i Kristelig Folkeparti mener at nytteprinsippet i forslaget om en utvidelse av innkrevingsperioden på to år, er tilstrekkelig ivaretatt. Vi støtter derfor flertallsforslaget fra innstillingen på dette punktet.
Vi legger ellers merke til at det under jernbaneformål er et forslag om å øke bevilgningen til drift og vedlikehold, kap. 1350, Jernbaneverket, post 23, med i alt 225 mill. kr. Årsaken er at framdriften på en del investeringsprosjekter i 2014 har blitt lavere enn det som var lagt til grunn i budsjettproposisjonen, sånn at post 30, Investeringer i linja, er redusert med 257 mill. kr.
At drift og vedlikehold av jernbane styrkes, er det vel få som har noe imot, men jeg må gi uttrykk for en viss undring over at det ikke skal være mulig å ha en planleggingsportefølje på plass for investeringer som gjør at en fullt ut kan gjøre bruk av de bevilgede midler som Stortinget har stilt til disposisjon for 2014. Sånn som vi har fått presentert utfordringene på jernbanesektoren, har investeringsprosjektene nærmest stått i kø, det har manglet penger for å få til en helt nødvendig oppdatering som kan bidra til økt punktlighet for å gjøre toget mer attraktivt for flere reisende. Jeg håper at en for framtiden kan ha så mange planer klare fra Jernbaneverkets side at framtidige bevilgede midler til investeringer kan benyttes fullt ut.
Janne Sjelmo Nordås (Sp) [15:51:29]: Jeg skal bare knytte noen få betraktninger til det som foreligger av endringer i statsbudsjettet på Samferdselsdepartementets område for 2014.
Senterpartiet slutter seg i stor grad til forslagene som foreligger, men har noen kritiske merknader i saken, som framgår av innstillingen.
Det er etter Senterpartiets syn viktig at vi klarer å følge opp bevilgningene til flomskadene på Vestlandet i høst, og det foreligger jo forslag om å gjøre det. Det er bevilget 10 mill. kr til akuttiltak under og rett etter flommen. Det er viktig at vi også i fortsettelsen følger opp med nødvendige bevilgninger for å sette i stand og for å forhindre nye flomskader.
Det er viktig at vi både klarer å forebygge ras, og at vi kan være raskt ute med tiltak for å rette opp når det skjer. Det er ingen tvil om at det er ganske krevende for dem som bor i områder der det er rasutsatt. Det er også krevende for næringslivet med tanke på forutsigbarhet når det gjelder transport. Så rassikring er et utrolig viktig område, som vi må prioritere i framtiden.
Senterpartiet er veldig positiv til at regjeringen følger opp det som lå i Nasjonal transportplan om å effektivisere bompengesektoren og redusere antall bompengeselskaper. Det var en av de tingene som Nasjonal transportplan pekte veldig tydelig på. At man følger opp det så bra, er vi tilfreds med, og vi har tro på at det vil være et godt virkemiddel i framtiden.
Karin Andersen (SV) [15:53:22]: SV sitter ikke i samferdselskomiteen, så da må vi forklare hvordan vi vil stemme. I denne saken vil vi stemme for innstillingen, men jeg har behov for å komme med en stemmeforklaring til romertallsvedtak I. Det ligger veldig mange gode forslag til omprioriteringer i dette romertallsvedtaket, som SV støtter og kommer til å stemme for, men SV er imot oppstart av grunnerverv for E18 Ramstadsletta–Lysaker. Vi kommer derfor i nysalderingen for 2014, som skal skje på torsdag, til å fremme forslag om å gå imot grunnerverv for E18 Ramstadsletta–Lysaker. Det ligger som en forutsetning for stemmegivingen vår i dag. Vi kommer også til å støtte VII.
Ellers har jeg bare én kort bemerkning, og det gjelder strekningen E16 Kongsvinger–Slomarka, som det er knyttet ganske mange merknader til. Det gjelder dette prinsippet om hvorvidt man skal betale bompenger når man ikke bruker vegen. SV er for bompenger, men vi synes det er et veldig vanskelig prinsipp, og det gjør det veldig vanskelig å få noen aksept for det når folk som i praksis ikke skal bruke vegen, blir pålagt å betale bompenger. Det er vanskelig å forsvare det, synes jeg. Her mener jeg vi må anstrenge oss mer for å unngå det. Man kan sikkert argumentere med at også de som bor sånn til at de får en avlastning på vegen de bruker, har en viss nytte av den nye vegen. Det kan jeg nok se at er et poeng, men jeg forstår dem som ikke har tenkt å bruke vegen i det hele tatt, og som likevel nå må betale bompenger for den. Det ville også være helt bakvendt for dem å skulle bruke den vegen. Jeg er født og oppvokst i det området, så jeg kjenner området veldig godt. Så jeg tror vi er nødt til å se på hvordan vi kan få til ordninger som gjør at den bompengeinnkrevingen vi har, føles helt rettferdig og rimelig, og at de som bruker vegen, betaler for den, mens de som ikke bruker vegen, ikke betaler.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [15:55:59]: Dette er en nysaldering uten mye dramatikk. Det skjer en del justeringer på jernbanesektoren, rett og slett fordi en ikke får brukt opp alle pengene på en del investeringsprosjekt.
Jeg forstår ønsket til representanten Grøvan om at en da kunne sett om det var mulig å igangsette nye investeringsprosjekt, men det er jo en gang sånn at mange investeringsprosjekt vil ha en varighet på mer enn ett år. Og når vi setter i gang nye prosjekter, skal vi være klare på at vi skal fullfinansiere også nye prosjekter, sånn at de igangsettes best mulig. Derfor mener jeg det er en fornuftig tilnærming at hvis en har penger til overs, kanaliseres de inn på vedlikehold som en kan gjennomføre i løpet av ett år. Da pådrar en seg ikke nye forpliktelser som Stortinget ikke i budsjettet for 2015 allerede har forholdt seg til. Så jobber vi, og regjeringen og Stortinget vedtok en dobling av planleggingsmidlene til vei og nesten en femdobling av planleggingsmidlene til jernbane nettopp fordi vi har større ambisjoner på jernbanesektoren og veisektoren enn den forrige regjeringen. Men vi skal gjennomføre de prosjektene godt forberedt – ikke tilfeldig og avhengig av om det er penger igjen på kontoen ved årets slutt.
Jeg er veldig glad for at en på veisiden gir støtte til at vi kan gå videre med E39 Hove–Sandved. Det er et viktig veiprosjekt som det ble kostnadsoverskridelser på, noe som gjorde at vi måtte innom Stortinget for å få ny aksept. Den aksepten får vi nå, og da kan vi gå videre. Jeg synes det er interessant at enkelte representanter fra opposisjonspartiene mener at regjeringen kunne ignorert Stortinget i denne saken i sommer og inngått kontrakter likevel. Det er i så fall en fullmakt jeg håper kan bli tydeliggjort i vedtak i framtiden, for regjeringen kommer ikke til å ta seg til rette på den måten. Det er viktig at Stortinget følger opp de vedtakene det har gjort, og det skal vi videreføre.
På noen bomprosjekter har vi foreslått endringer. Vi har foreslått å fjerne bompengeandelen på fergen på E39 Halhjem–Sandvikvåg, rett og slett fordi denne regjeringen har sagt at vi skal ha ned bompengeandelen. Jeg synes det er litt rart når en del, spesielt fra opposisjonen i mange debatter, mener at regjeringen ikke har fjernet bompenger fort nok, at en da, når en faktisk får forslag til Stortinget, velger å stemme det ned. Det viser en dobbeltkommunikasjon og ikke en veldig prinsipiell tilnærming.
Det er en økt bevilgning til fylkesveier i budsjettet. Det er en forbedring av rentekompensasjonsordningen, som gjør at det er mulig å løfte disse prosjektene over fylkeskommunale budsjetter i stedet for å kjøre det som økte skatter for bilistene. Men vi vil selvsagt forholde oss til det vedtaket som stortingsflertallet gjør.
Jeg registrerer at det har kommet noen kommentarer om E16 Kongsvinger–Slomarka. Jeg vil minne om at denne saken ble vedtatt under den forrige regjeringen, for tre–fire år siden. Da var det ingen forslag om å frita folk verken på Galterud eller Fulu for de bomkostnadene som de ville blitt påført. Jeg registrerer at de partiene som vedtok det, nå plutselig er veldig opptatt av å lage unntaksordninger. Vi har satt et passeringstak på 30, mens den forrige regjeringen la opp til at en skulle fjerne alle mulige rabattordninger og ha et passeringstak på 60. Så en vil altså med dagens flertall få bare halvparten av belastningen sammenliknet med det som det forrige flertallet prøvde å påføre dem. Men det er veldig bra hvis flere er opptatt av at bompenger også er en belastning for folks lommebøker.
Jeg registrerer at vi får positive kommentarer til bompengereformen som vi jobber med. Den kommer vi tilbake til Stortinget med i løpet av året vi har foran oss.
Regjeringen har foreslått å redusere takstene på E18 gjennom Vestfold, for å gi en forsmak på hva bompengereformen kan bety. Det betyr at en har sagt at en midlertidig må forlenge nedbetalingstiden for å ha en lavere takst, men målsettingen er jo at når en får bompengereformen på plass, vil en redusere tiden igjen, fra 20 år ned mot 15 år.
Jeg registrerer likevel at det er litt diskusjon i innstillingen. La meg understreke at hvis en bilist i 15 år må betale 88 kr, så har han totalt en utgift på 1 320 kr. Hvis bilisten må betale 57 kr i 20 år, slipper han unna med 1 140 kr. Det er altså en takstreduksjon på 14 pst. i levetiden. Så bilistene kommer billigere unna med det opplegget vi foreslår.
Til slutt, når det gjelder Østfold: På fv. 115 var det enighet om å flytte på noen midler til et prosjekt, som så fikk en overskridelse, en merkostnad på 47 mill. kr. Jeg registrerer at den forrige regjeringen ikke forsøkte å gjøre noe for å rette opp i dette. Dagens regjering har satt i gang en prosess. Vi hadde en forståelse av at 16 mill. kr var nok til å få løst dette, men nå viser det seg at det ikke er tilfellet, så vi jobber i tråd med det flertallet har signalisert i innstillingen, for fortsatt å finne en løsning på dette. Men jeg er i hvert fall glad for å representere en regjering som prøver å løse dette, og som ikke bare legger det i en skuff.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kjell-Idar Juvik (A) [16:01:24]: I Prop. 32 S forlenges innkrevingsperioden for E18 gjennom hele Vestfold med fem år, fra 15 til 20 år. Dette gjøres for å kunne sette ned bomsatsene fra 88 kr til 57 kr. Fremskrittspartiet gikk til valg på at de skulle fjerne alle bomstasjonene. Realiteten er en helt annen. Bomometeret til TV 2 viser nå snart 9,5 mrd. kr.
Fremskrittsparti-ministeren har også lagt fram nye vegprosjekter med nesten 10 mrd. kr i nye bompengeprosjekter. Så når man ikke har lyktes med det man gikk til valg på, kommer man med alternative forslag som totalt sett gir mer i bompenger til bilistene i Vestfold. TV 2 har anslått merkostnadene til 1,8 mrd. kr i ekstra kostnader.
Jeg har registrert at ministeren har påstått at dette regnestykket er feil, og mitt spørsmål er da: Hva er ekstrakostnadene totalt for bilistene ved å forlenge bompengeinnkrevingen med fem år?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:02:19]: Det er interessant at TV 2s bomometer blir tatt opp, for det viser jo nettopp omfanget av bompengeprosjekter som ble vedtatt under forrige regjering. Dagens regjering har fjernet bompenger på sju strekninger, vi har bevilget penger for å redusere gjelden i flere prosjekter, som kan få ned takstene eller nedbetalingstiden, og vi jobber med en bompengereform som har som mål å redusere dette ytterligere. Jeg registrerer at i dagens debatt går Arbeiderpartiet imot å fjerne bompenger et sted, slik at det en kritiserer regjeringen for ikke å gjøre, stemmer en selv for og er med på å lage et flertall for at ikke skal kunne skje.
Når det gjelder E18 i Vestfold, er det et trafikksikkerhetstiltak i all hovedsak, et trafikksikkerhetstiltak som alle partiene i Vestfold ser nødvendigheten av, men som dessverre Arbeiderpartiet og Senterpartiet har skapt spill om her. For meg er det viktig å prøve å lede trafikken vekk fra skoler, barnehager og handlegater, som vi vil få til nettopp ved å ha lavere takst.
Det vi også ser på, er at dynamikken ved å få en lavere takst betyr at flere vil velge å bruke motorveien i stedet for lokalveier, og da er det fornuftig, og da får en også tatt inn mye av de pengene en taper på ikke å ha høyere bomtakster.
Kjell-Idar Juvik (A) [16:03:25]: Jeg registrerer at ministeren ikke har fått Fremskrittsparti-kalkulatoren til å virke og ikke vil gi meg noen tall. Regjeringen har også varslet et forslag til en rentekompensasjonsordning for bompengelån, som han også sa i sitt innlegg. Arbeiderpartiet er positiv til å drøfte og se på fornuftige endringer og justeringer av beregningstekniske renter for bompengelån. Det har vi allerede vist i flere saker. Men når det gjelder den nye rentekompensasjonsordningen, avventer vi en sak om det. Dette ser ut som en ny og byråkratisk måte å ordne dette på, som man i stedet kunne ha løst ved å øke bevilgningene. For kompensasjonen må jo nødvendigvis hentes fra statsbudsjettet, og da ville man hatt en reell mulighet til å diskutere om ekstrapengene heller burde gått til mer veg og bane.
Jeg har derfor følgende spørsmål til ministeren: Når vil saken om rentekompensasjonsordningen komme til Stortinget? Og hvordan skal den finansieres?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:04:22]: Som jeg sa i mitt innlegg, vil dette komme til Stortinget i løpet av 2015, og selvsagt vil dette, som alle andre grep staten gjør, finansieres over statsbudsjettet.
Jeg er veldig glad hvis Arbeiderpartiet støtter dette, men det har ikke akkurat vært en veldig tydelig, prinsipiell linje gjennom det som Arbeiderpartiet fremmer. For i denne innstillingen argumenterer Arbeiderpartiet for at en egentlig burde forholdt seg til det som Arbeiderpartiet skrev i innstillingen til NTP, nemlig om å ha enhetlige takst- og rabattordninger. Så kommer en til saken om E16. Da skal en plutselig ikke lenger ha enhetlige takst- og rabattordninger. Det er prinsippløst. For fv. 545 har Arbeiderpartiet snakket lenge om at en må ha nytteprinsippet i bunnen, men på dette prosjektet gjelder ikke det lenger. Det er prinsippløst.
Når det gjelder E18 i Vestfold, har vi sagt at vi skal forlenge nedbetalingstiden som et midlertidig tiltak, med en målsetting om en fullstendig reform. Dette er en forsmak på hva reformen kan gjøre: Det vil bety at en vil få lavere takst, mer trafikk på veien, mindre på sideveiene. Arbeiderpartiet har altså ingen alternative forslag, men allikevel utfordrer de og er kritiske i salen. Derfor hadde det vært interessant om Arbeiderpartiet brukte taletiden til å si hva de faktisk vil selv, og ikke bare kritisere alle andre.
Presidenten: Under sterk tvil gir presidenten representanten ordet til en tredje replikk.
Kjell-Idar Juvik (A) [16:05:36]: Bare kort: Påstanden her er at det nesten er slik at Arbeiderpartiet ikke ønsker å bygge veg. Det er faktisk tvert imot, det er jo det vi sier – at man i en sak burde åpne også for det prinsippet. Her har ministeren fulgt et prinsipp der man kun går for å redusere takstene eller kutte ned på innkrevingstida.
Jeg registrerer også at ministeren ikke vil svare på hvordan han skal finansiere denne rentekompensasjonsordningen, så jeg kan gjerne spørre ham igjen: Er det gjort noen beregninger på hvor mye dette utgjør i rentekompensasjon? Og hvorledes vil man finansiere dette?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:06:12]: Dette er det tredje spørsmålet jeg nå fikk – jeg fikk kvittert ut begge de foregående spørsmålene, men spørreren later som om han ikke får svar. Jeg sa altså at rentekompensasjonsordningen ville bli fremmet i 2015. Jeg sa at den ville bli finansiert over statsbudsjettet. Det betyr at det blir en prioritering i statsbudsjettet.
Så registrerer jeg også at Arbeiderpartiet legger opp til en debatt der en skal være kritisk til at en ikke får fjernet bompenger – dette er noe som altså Fremskrittspartiet burde skjemmes over, men Arbeiderpartiet kommer altså til å kjempe med nebb og klør mot å redusere bompenger fordi en heller vil bruke pengene annerledes. Det er en diskusjon som jeg tar imot med åpne armer, men det viser jo igjen at Arbeiderpartiet akkurat som i sitt alternative budsjett må øke skatter og avgifter med 10 eller 13 mrd. kr – avhengig av hvordan Arbeiderpartiets kalkulator virker – og finansiere ytterligere tiltak, istedenfor å vise en vilje til å finansiere innenfor de budsjettrammene som regjeringen legger. Det samme gjelder for bompenger: Denne regjeringen bygger mer vei og mer vedlikehold enn den forrige regjeringen, og vi gjør det med mindre bompenger og lavere bilavgifter. Det handler om å prioritere, og det handler om å drive god politikk.
Magne Rommetveit (A) [16:07:28]: Statsråden har rett i at han og denne regjeringa kuttar bompengar. Dei har sidan dei kom i regjering, kutta bompengar med, så langt eg har funne ut – altså sparte bompengar for bilistane grunna ny politikk – 1,65 mrd. kr. På same tida har dei òg lagt fram for oss – me har vedteke, og dei har tilrådd – auke i bompengar til 9,741 mrd. kr. Altså: Netto 8,91 mrd. kr meir i bompengar skal folk som køyrer bil, betala nå etter at dei kom i regjering.
Fylkesveg 545 Fitjar-Stord vert dratt fram som den store saka – 49,5 mill. kr. Me får høyra frå statsråden at Arbeidarpartiet er prinsipplaust. Det ser ut som det er eit fleirtal i denne salen som går inn for dette. Er stortingsfleirtalet prinsipplaust, ifølgje statsråden?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:08:30]: Stortingsflertallet er ikke prinsippløst. Jeg henviste her til fire ulike bompengesaker der Arbeiderpartiet har tatt motstridende standpunkt i samtlige fire saker. Det er prinsippløst. Det de andre partiene har gjort, er derimot å ha en klar linje i alle fire sakene, som i denne Fitjar-saken betyr økte bompenger.
Men nå har jeg altså igjen blitt utfordret – for fjerde gang – av Arbeiderpartiet i denne salen på hvorfor ikke Fremskrittspartiet i regjering bidrar til lavere bompengetakster, samtidig som Arbeiderpartiet er veldig fornøyd med at stortingsflertallet går imot å fjerne bompenger. Da må jo Arbeiderpartiet her begynne å si hva de selv mener. Ønsker en å redusere bompengetakster og jobbe med regjeringen for å få til det der vi har foreslått det, eller mener en at en ikke skal redusere bompengetakster? Da bør en heller flagge det standpunktet istedenfor å prøve å spille over hele banen.
Det er litt interessant at da vi f.eks. diskuterte E16 Kongsvinger-Slomarka, så hadde altså ikke forrige regjering lagt inn en eneste formildende omstendighet for innbyggerne der, men nå er de plutselig veldig bekymret over det. Da er min undrende tanke: Hva er det Arbeiderpartiet har sett nå, som de ikke så da de faktisk hadde makt og styring selv?
Presidenten: Rommetveit til replikk nummer to, som da er Arbeiderpartiets femte replikk. Vær så god.
Magne Rommetveit (A) [16:09:43]: Eg har ikkje utfordra statsråden på dette; eg har lest og referert summar ut frå slik som me har rekna det i hop, etter at Framstegspartiet kom i regjering. Då synest eg ikkje det er rett å ta dette tilbake på oss. Mitt hovudpoeng er at i denne 545-saka så har me jo argumentert for at me varetek nytteprinsippet.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:10:18]: Jeg hører hva Arbeiderpartiet argumenterer med nå, og så bare minner jeg om at i den proposisjonen de selv la fram for et par år siden om akkurat samme sak, da de satt i regjering, så var argumentasjonen stikk motsatt. Det er der det blir prinsippløst, når en i regjering hadde én argumentasjon for et standpunkt, mens en i opposisjon har valgt et helt annet, og når prinsippet varierer fra sak til sak.
Men det er helt riktig at Fremskrittspartiet har gått til valg på lavere bompengetakster. Vi har vært alene om det. Vi sitter i en regjering som allikevel har sagt vi skal bygge mer vei enn det som var planlagt, og ha lavere bompengetakster enn det som var planlagt. Jeg synes det er ganske bra for et parti som har 29 representanter i Stortinget, å klare faktisk å vinne fram i en del saker der 140 representanter mener det motsatte. Det betyr også at vi må svelge en del bompenger, sånn er det, men jeg tror også at Arbeiderpartiet kjenner til at en må gi og ta når en skal sitte og styre.
Uansett synes jeg det er ganske bra når Arbeiderpartiet også oppsummerer at bilistene altså har spart over én milliard kroner i bompenger, som de ikke ville spart om forrige regjering fortsatte, rett og slett fordi vi har en ny regjering som tenker annerledes. Med bompengereformen på gang vil de gevinstene bli enda større for bilistene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Kjell-Idar Juvik (A) [16:11:42]: Fremskrittspartiet gikk til valg på et krystallklart nei til bruk av bompenger for å finansiere vegutbygging – ikke til lavere satser, som ministeren nettopp sa. Etter valget kan man konstatere at tonen er en annen.
Som jeg nevnte i replikkordskiftet: Bomometeret, som går på TV 2, viser at det snart er krevd inn 9,5 mrd. kr i bompenger med Fremskrittspartiet i regjering. Nå vil sikkert ministeren, som han for så vidt gjorde, hevde at disse prosjektene var i gang før de kom inn i regjeringen, og det er stort sett riktig. Men, som jeg også sa i replikkordskiftet: Siden den nye regjeringen tiltrådte, har det fra dagens minister blitt lagt fram nye bompengeprosjekter på nesten 10 mrd. kr.
I tillegg ser vi at man har åpnet for et nytt prinsipp ved at man åpner for lengre innkrevingstid for å få lavere satser per passering. Dette blir totalt sett dyrere for bilistene, og det blir i hvert fall ikke mer veg av dette. Et tydelig eksempel på dette er det som vi i dag tar stilling til, E18 gjennom Vestfold, som er foreslått forlenget fra 15 til 20 år. Det er åpnet opp for ytterligere fem år med bompenger – dette for å kunne ta ned bompengetakstene fra 88 til 57 kr gjennom hele fylket. Dette vil bety at bilistene totalt sett må betale mer i bompenger enn forutsatt, på E18 gjennom Vestfold, og det er fordi fem ekstra år innebærer at det påløper ekstra administrasjons- og finanskostnader for bomprosjektet. TV 2 har regnet på dette og hevder at prosjektet blir 1,8 mrd. kr dyrere for bilistene. Jeg har registrert at statsråden har hevdet at regnestykket er feil, men jeg har enda ikke sett noen alternativ sum fra ministerens kalkulator, selv ikke i dag da han ble utfordret på det.
Men noen må betale denne bompengeregningen. Det er sånn som lederen i Nordlys skrev i sin artikkel 21. september i år:
«En milliard er en milliard, uansett hvordan den lures fram.»
Og han avsluttet sin leder med:
«Det er snakk om en bompengeregning som vi ikke kan kjøre fra. Noen må betale. Noen er oss alle.»
Jeg er klar over at regjeringen vil komme med en bompengereform, der man har varslet grep som bl.a. sammenslåing av bompengeselskap og endringer av beregningsteknisk rente for bompengeinnkreving. Dette er – som vi har sagt flere ganger – Arbeiderpartiet positiv til. Flere av disse tiltakene ble også lagt fram av den rød-grønne regjeringen i forbindelse med Nasjonal transportplan, som ble vedtatt i juni i fjor. Men besparelsene her vil ikke gi mer veg om man kun åpner for å sette ned satsene tilsvarende denne besparelsen. Derfor ønsker Arbeiderpartiet at man også åpner for å vurdere mer veg for disse pengene. Et godt eksempel på dette er Stortingets behandling av Bodø-pakken.
Så vil nok ministeren komme med lovnad om en kommende rentekompensasjonsordning, som han også har gjort i dag, men hva betyr nå egentlig dette? Jo, det må bety at man øker bevilgningene til samferdsel tilsvarende renteutgiftene som staten skal subsidiere. Det vil igjen bety milliardbeløp som må dekkes inn over statsbudsjettet, som for så vidt også ble bekreftet flere ganger av ministeren under replikkordskiftet. Dette vil være penger som heller kunne vært brukt på mer veg og bane. Hadde det ikke da rett og slett vært enklere og mindre byråkratisk å bevilge mer penger til samferdsel? Men hittil har det jo vært mest prat om en kommende rentekompensasjonsordning fra regjeringen, uten klart innhold om hva ordningen skal innebære.
Arbeiderpartiet ser derfor fram til at regjeringen faktisk kommer med forslaget til en rentekompensasjonsordning for bompengelån. Arbeiderpartiet er positiv til å drøfte og se på fornuftige endringer og justeringer av den beregningstekniske renten for bompengelån, sånn som vi gjorde f.eks. i Bypakke Bodø. Men vi har merket oss at regjeringen kun ønsker å benytte dette til lavere bompengetakster, eller til raskere nedbetalingstid for bompengeprosjektene. Arbeiderpartiet ønsker som kjent at man også kan bruke mulighetsrommet til mer veg for pengene. Det er ikke noe nytt prinsipp som ministeren prøver å komme med. Det er en klar melding fra Arbeiderpartiet at man vil ha valgmuligheten. Vi ønsker mest mulig veg for pengene, og det er tross alt det viktigste for Arbeiderpartiet.
Nils Aage Jegstad (H) [16:16:31]: Klimakonsekvensene med flom og utrasinger har gjort behovet for vedlikehold og forebyggende forsterkninger av veier og toglinjer mer presserende. Året 2014 viste hvor nødvendig det er og hvor utfordrende det kan bli. Jeg vil også i denne sammenheng understreke at beredskapsplaner for alternative transportformer og transportveier er viktigere enn noensinne.
Som saksordføreren nevnte i sitt innlegg, er det gledelig at det blir satt av nødvendige midler i 2014 til å dekke akuttiltak både på vei og jernbane etter flommen i Sogn og Fjordane og Hordaland i slutten av oktober.
Det er positivt at det finnes midler til å kunne øke bevilgningene på kapittel 1350 Jernbaneverket for drift og vedlikehold med i alt 225 mill. kr. Vi aksepterer at ikke alle prosjekter har kommet i mål i 2014, men det er all grunn til å fortsette den sterke satsingen som vi faktisk gjør.
Vei- og jernbaneutbygging berører mange grunneiere – små og store. Mange har erfart at det kan ta lang tid fra det blir rimelig klart hvilke eiendommer som skal innløses, til det faktisk skjer. Dette gjør at mange har erfart at de går glipp av mulighetene til å skaffe seg en ny bolig – når sjansen byr seg.
Etter gjeldende regler skal innløsningen skje i henhold til godkjent reguleringsplan. I forbindelse med grunnerverv av E18 Ramstadsletta–Lysaker har departementet gitt Statens vegvesen mulighet til å starte ordinært grunnerverv på grunnlag av godkjent kommunedelplan. Kommunedelplan for strekningen er nå vedtatt, og departementet foreslår 40 mill. kr til dette formålet. Dette er positivt for de berørte grunneierne som bor langs E18 Vestkorridoren – men også for Statens vegvesen, som har mulighet til å kjøpe opp eiendommer som legges ut på salg, til erstatningsboliger for dem som er i ferd med å miste hjemmene sine.
Bruk av bompenger reiser mange prinsipielle spørsmål. Det mest presserende er om man i det hele tatt skal bruke bompenger til finansiering av infrastruktur. Dette skal jeg la ligge, da det ikke er en del av denne saken.
Derimot er det tre andre prinsipper som reises. En stadig tilbakevendende problemstilling ved bompengefinansiering er avgrensningen av tiltak som skal kunne finansieres av bompenger. Stortinget har ved flere anledninger vist til nytteprinsippet. Dette innebærer at det skal være samsvar mellom prosjektene som finansieres, og antall bilister som faktisk kjører både på lokalveien og gjennom bomstasjonen. Jeg kjenner til at tidligere rv. 152 fra rv. 23, Oslofjordtunnelen til Frogn, ikke kunne få penger fra Oslofjordprosjektet fordi tidligere rv. 152 ikke hadde stor nok andel av trafikken gjennom tunnelen. Nytteprinsippet kommer til å bli satt under ytterligere press ved utbygging av store, viktige veiprosjekter som E6 og E39. Det er derfor viktig at en legger til grunn at den praksisen en begir seg inn på, ikke må innebære en forskjellsbehandling i denne type saker.
Det andre prinsipielle er nedbetalingstiden. Her har komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet problematisert at innkrevingstiden forlenges på E18 gjennom Vestfold, fordi den økte innkrevingsperioden på fem år også innebærer at det påløper ekstra administrasjons- og finanskostnader for bompengeprosjektet i fem år. Dette kan for så vidt være riktig. Jeg tror allikevel en må spørre seg hvorvidt det er riktig at dagens bilister skal betale en uforholdsmessig høy pris for prosjekter som har en så lang levetid. Det må være legitimt å bruke forlenget innkrevingstid for å redusere bilistenes årlige utgifter.
Det tredje er bruk av kalkulatorisk rente, som ligger skyhøyt over både flytende rente og fastrente for lån med fylkeskommunal garanti. En slik praksis innebærer selvfølgelig en redusert lånerisiko. Resultatet er også at de fleste prosjektene blir nedbetalt før tiden. Men også her møter vi problemstillingen om hvorvidt det er ønskelig at dagens bilister skal betale overpris for et prosjekt med lang levetid.
Stein Erik Lauvås (A) [16:20:51]: Det står å lese i denne innstillingen om sideveistiltak i Østfold i forbindelse med E18-utbyggingen, at Høyre og Fremskrittspartiet mener at det kan forsvares at deler av disse kostnadene blir delfinansiert med statlige midler, og en mener at en tredeling, som foreslått i Prop. 32 S, ville være en god og rimelig måte å løse saken på. Det var vanskelig å tro det man leste når man kjenner Høyre og Fremskrittspartiets tidligere historie og lovnader i denne saken. Når sant skal sies, var også Kristelig Folkeparti høyt på banen sammen med Fremskrittspartiet og Høyre i denne saken, men jeg registrerer at Kristelig Folkeparti nå helt plutselig ikke mener noe om dette, bortsett fra at de viser til et brev fra statsråden.
Dette dreier seg om 47 mill. kr totalt, og jeg blir mer enn forundret over Høyre og Fremskrittspartiets formulering om en tredeling, når det ikke er mer enn ca. halvannet år siden de samme partiene mente det var en stor skam og en stor uredelighet og det som verre var, fra den rød-grønne regjeringens side, som ikke umiddelbart tok hele regningen på 47 mill. kr. Nå har Fremskrittspartiet og Høyre hatt mer enn ett år på seg til å fikse denne saken. Det har de altså ikke evnet, selv om de rår over mer penger enn noen annen regjering noen gang har gjort.
Fra Høyre og Fremskrittspartiet var det den gangen, for halvannet år siden, ikke et pip å høre om en tredeling eller om at dette eventuelt kunne tas inn med utvidet bruk av bompenger. Det vi hørte den gangen fra Høyre og Fremskrittspartiet, var at bare de kom til makten, bare de fikk regjeringsmakt, om bare de hadde styrt Samferdselsdepartementet, så skulle det bli en annen dans. Da skulle regningen tas i sin helhet av staten, med friske penger rett fra statskassen. Sågar skulle bommene på E18 heller rives ned, var det et parti som mente. Høyre og Fremskrittspartiet var garantisten for at staten skulle ta regningen, så kommunene den gangen, og fylkeskommunene nå, skulle slippe. Den garantien var det ikke noen verdi i.
Nå er det tydeligvis blitt en annen tid. Nå mener Høyre og Fremskrittspartiet at det er tid for å dele på regningen. Nå mener de, altså Høyre og Fremskrittspartiets medlemmer i komiteen, at det kan forsvares at deler av disse kostnadene blir finansiert av statlige midler, og mener at en tredeling – som foreslått – vil være en god måte å løse saken på. Nå vil altså Fremskrittspartiet og Høyre at Østfold fylkeskommune i praksis skal ta to av disse tre delene. Nå mener Fremskrittspartiet at E18-bilistene godt kan flås for enda mer bompenger på E18 i Østfold. Det var det ikke mange som så fra Fremskrittspartiet for halvannet år siden. Nå har altså Fremskrittspartiet blitt et solid bompengeparti også i Østfold, det er verdt å merke seg.
Så langt jeg forstår, er ikke Østfold fylkeskommune enig i forslaget om at de her skal ta to av disse tre delene. Først skal de skal ta det ved egne såkalte frie midler, og deretter skal de ta det ved å øke bompengebruken gjennom sitt eget selskap. Jeg har forstått at dette er ikke Østfold fylkeskommune spesielt glad for. At ikke regjeringen og samferdselsministeren nå følger opp det de så klart mente før valget og lovte velgerne før valget, er et så glassklart løftebrudd at det ikke kan bortforklares, selv om jeg er helt sikker på at de vil prøve, og de vil gjøre så godt de kan.
Jeg satt og hørte på statsrådens forsikringer om at bompengeandelen skal ned. Det blir jo i denne sammenheng til rent politisk tåkeprat, som godt og vel kvalifiserer til et langt opphold i en politisk skammekrok.
Torill Eidsheim (H) [16:25:24]: I denne proposisjonen har eg notert meg at regjeringa ønskjer at det skal vere tilrettelagt for at ein kan etablere eit utbyggingsselskap for veg i 2015, og at det skal vere operativt med planlegging og utbygging av konkrete riksvegprosjekt snarast mogleg etter etableringa.
Det er eit viktig arbeid regjeringa har sett i gang, knytt til omorganisering og effektivisering av vegsektoren. Det er behov for god tilrettelegging, slik at nødvendige grep for raskare planlegging og utbygging kan gjennomførast så raskt som mogleg. Bakgrunnen for etableringa av eit vegselskap er at dagens strukturar ikkje er effektive nok, og at planleggingstida er altfor lang.
I Høgre har vi tru på at eit vegselskap, i kombinasjon med andre tiltak, vil kunne sikre meir effektiv utbygging og gje økt samfunnsøkonomisk nytte av veginvesteringane våre. Riktig sett opp vil eit slikt selskap kunne sørgje for raskare realisering av viktige vegprosjekt. Vegselskapet er ein viktig del av regjeringas signaliserte reformarbeid for vegsektoren, og eg vil poengtere at suksessen avheng også av andre endringstiltak, m.a. knytt til finansiering.
Dei føregåande åtte åra har bompengedelen i vegprosjekt auka stort. Bompengar har blitt ein bransje med veksesmerter, der verken Vegdirektoratet, Statens vegvesen eller aktørane har fått tilrettelagt gode nok rammer for ei utvikling med kundevenlege løysingar der vi kan sikre mest mogleg veg for pengane.
Ei omorganisering av bompengebransjen har vore signalisert lenge. Men under dei raud-grøne blei det ikkje godt nok utgreidd, og ingenting blei gjennomført. Bompengar har blitt ein viktig del av vegfinansieringa i Noreg. Det er på høg tid med ei meir heilskapleg vurdering der ein ser samanhengen mellom ulike effektiviseringstiltak. Eg er glad for at regjeringa no tek grep. Vi treng handlekraft – for utan tydelege signal er det umogleg å dra i riktig retning.
Dersom vegselskap og OPS-løysingar skal kunne lykkast med å gjennomføre heilskaplege og kostnadsøkonomisk lønsame prosjekt, må grunnlaget for dette leggjast gjennom klare rammer, gode rollefordelingar og ikkje minst ved eit tydeleg kommunisert felles mål.
Eg ser fram til resultatet av ei omorganisering som gjev alle aktørar både incentiv og moglegheiter til å gjennomføre planlegging, bygging, finansiering og innkrevjing så effektivt og kundevenleg som mogleg. Vi skal sjå meir veg for pengane!
Sverre Myrli (A) [16:29:02]: Lørdag var en stor dag for Stange og Eidsvoll, for Hedmark og Akershus, ja, for hele innlandet: Det var åpning av nye E6 langs Mjøsa. Samferdselsministeren klipte snora, og det uten skrupler. Men samferdselsministeren er en dyr mann å få på besøk. Før han kom på besøk til Strandlykkja på lørdag, kostet det 57 kr i bompenger å kjøre mellom Jessheim og Hamar. Da han hadde reist, kostet det 97 kr! Jeg gjentar: 97 kr. Ni sju. Det er en økning på over 70 pst.
Det var maktpåliggende å få gjort noe med E6. Vegen hadde mange ulykker – også svært mange dødsulykker. Det måtte bygges ny veg, og flertallet i Hedmark, i Akershus og her på Stortinget skjønte at vegen ville bli bygd raskere med bompenger. Det var ingen populær sak, men flertallet sto i det, både i valgkampen i 2009, i 2011 og i 2013. Fremskrittspartiet gjorde selvsagt ikke det. Nei, for de lovet gratis veg: Null i bompenger på E6. Og ikke bare det – i hele landet skulle det være null i bompenger. Ja, det ble til og med signalisert at lokale partifeller i Fremskrittspartiet som gikk inn for bompengeprosjekter, skulle kunne ekskluderes. Nå øker de altså bompengene med 70 pst., og samferdselsministeren er tilsynelatende stolt av det.
Fremskrittspartiets bomløfter må være århundrets velgerbløff. Løftet var ingenting verdt, det var juks og bedrag. Og hvor er Fremskrittspartiets stortingsrepresentanter som lovet bompengefri E6? De er som sunket i jorda, det er helt tyst. Kutt i bompenger ble i stedet tidenes kraftigste økning, på over 70 pst. Og hvor er Bård Hoksrud i saken? Jo, la meg sitere hva han sier til Romerikes Blad i dag:
«Frp innser at vi ikke har flertall på Stortinget, og dermed ikke får gjennomført vårt valgløfte på dette området. Nylig ble Høyre og Frp overkjørt av stortingsflertallet, som ville videreføre et bomprosjekt på Fylkesvei 545 mellom Fitjar og Stord.»
Stakkars lille Fremskrittspartiet som ikke får viljen sin av store, slemme stortinget. Men Fitjar–Stord-saken har da vitterlig ingenting å gjøre med E6 i Hedmark og Akershus. Og hvis regjeringen og samferdselsministeren ville ha endret bompengeopplegget på E6, kunne de jo ha fremmet forslag om det. I saken som vi har til behandling i dag, foretas det endringer i flere bompengeprosjekter. Det er nevnt tiltak på E39, E18, E16, men det står ikke et eneste ord i saken om E6. Samferdselsministeren sier at noen er prinsippløse. Jeg lurer på hvem som er prinsippløse: Ikke ett ord om E6 står i proposisjonen.
Et vedtak i Stortinget står til et annet vedtak blir fattet. Sannheten er at regjeringen og samferdselsministeren ikke vil endre bompengeopplegget, men vil i stedet ri to hester: både ta æren for ny veg og predike at de er imot bompenger. Bløffen er fullkommen, og la oss ikke glemme at Fremskrittspartiet stemte imot det nye dobbeltsporet på Dovrebanen som bygges parallelt med E6, da saken ble behandlet i Stortinget i 2011 – Høyre ville for øvrig utsette saken. På lørdag sto samferdselsministeren på Strandlykkja og pratet varmt for dobbeltsporet som han sjøl altså var imot i 2011.
Rett skal være rett: Noen steder i landet er noen mindre bompengeprosjekter sløyfet, og andre steder er bompengetakstene satt ned, med det til følge at innkrevingstida blir betydelig lengre. Ifølge statsbudsjettet har regjeringen redusert bompengebruken med 1,6 mrd. kr i ulike vegprosjekter siden de tiltrådte. Men de er ikke så ivrige på å si at det i samme periode er vedtatt nye vegprosjekter, der bompengeandelen til sammen er på 9,7 mrd. kr – altså en økning på 8,1 mrd. kr – med en samferdselsminister fra Fremskrittspartiet. Vi kan konstatere at folk er grundig lurt: Folk i Hedmark og Akershus får ikke gratis E6, de får ikke engang billigere veg, men de får tidenes økning i bompengetakstene – på over 70 pst.
Bompengeminister Ketil Solvik-Olsen er en dyr mann å få på besøk. Folk må passe godt på lommeboka si når han er i anmarsj.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at ord som «bløff», «juks» og «bedrag» ligger nok i grenselandet for hva som er parlamentarisk.
Roy Steffensen (FrP) [16:34:14]: Jeg vil minne om at jeg ble selv klubbet ned i fjor – av nevnte president – for å snakke om noe som ikke sto i sakspapirene, men jeg registrerer at representanten Myrli snakket i 5 minutter om en sak som ikke står i sakspapirene.
Ellers synes jeg det har vært en interessant sekvens. Dette er nesten som å være på et dialogseminar med Jonas Gahr og Støre! Arbeiderpartiet kritiserer oss altså i én og samme sak for at vi ikke tar inn mer bompenger, mens andre representanter fra samme parti kritiserer oss for at ikke flere slipper bompengebelastning. Så mitt tips er at i stedet for å trekke ut en tilnærmet enstemmig sak med fire forskjellige innlegg med motstridende argumentasjon, kan det kanskje være en idé å ta uenigheten på gruppemøtene først og avklare en argumentasjon som er mer helhetlig til neste gang vi samles for å debattere en sak som nesten alle er enige om.
Dagens sak viser hvorfor det er viktig for bilistene at det finnes representanter i regjeringen som er opptatt av å sørge for en billigere hverdag. Regjeringen foreslo å stoppe bompengeinnkrevingen på den fergen i Hordaland, noe som ville gitt en besparelse på 27 kr per bilist og 127 kr per lastebil.
Bompengeinnkrevingen har blitt utvidet to ganger, og den forrige regjeringen mente i 2012 at to år ekstra burde være nok. Det er derfor beklagelig å se at de rød-grønne partiene i dag, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, danner flertall og nok en gang tyr til den letteste utveien, nemlig å flytte kostnaden over på bilistene. Her påfører disse partiene de reisende å betale for en vei de ikke bruker, og jeg hadde oppriktig talt tro på at flertallet ville stå ved sitt vedtak om kun to års forlengelse samt å vektlegge nytteprinsippet i denne saken. Det er skuffende å se hvor ivrig flertallet er etter å kreve inn bompenger, noe som viser at bilistene som er opptatt av lavere bomtakster, er avhengig av å ha Fremskrittspartiet i regjering.
Også under noen av de andre sakene ser vi at vi først finner gode løsninger når man har politikere i posisjon som er opptatt av både nytteprinsippet og en lavest mulig bompengeandel for bilistene. På E18 i Vestfold har Samferdselsdepartementet, i tråd med lokale ønsker, tatt grep for å redusere bomtakstene fra 88 kr per passering – som de rød-grønne mente var en fornuftig pris – til 57 kr per passering.
På tross av store protester fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet, bl.a. i oppslag på TV 2, leserinnlegg og bloggposter, om hvor dårlig politisk håndverk dette er, så registrerer jeg at begge partiene gir sin tilslutning til dette her i dag – selv om jeg må innrømme at etter Juvik sitt innlegg er jeg litt i tvil om Arbeiderpartiet egentlig er for eller imot.
Jeg vil også minne om at en tidligere statssekretær i Samferdselsdepartementet gjentatte ganger har poengtert at de selv vurderte den løsningen som ligger på bordet i dag, men de valgte å si nei. Men kun ett år etter at de gikk ut av regjering, tør de altså ikke lenger å stå ved sin egen politikk og de fremmer ikke forslag om at det fortsatt skal være 88 kr per bompassering. Det er bra, og jeg synes det er positivt at vi får flertallet med oss på å skape en billigere hverdag for bilistene, men da synes jeg de rød-grønne partiene kan være såpass ryddige at de lar være å kritisere oss for det som de selv stemmer for.
Jeg har også notert meg at de rød-grønne nå stemmer for ny plassering av bomstasjoner i Hedmark, i en sak hvor nytteprinsippet står sterkt, og hvor bompengebelastningen ville blitt urimelig høy for store deler av lokalbefolkningen. Også her er Samferdselsdepartementets arbeid i tråd med lokale ønsker, men stikk i strid med det den rød-grønne regjeringen la opp til. Allikevel stemmer de rød-grønne nå for, og de bruker stikk motsatt argumentasjon enn det representanten Rommetveit gjorde da han snakket om saken på Fitjar.
Det var altså ikke – fra den rød-grønne regjeringen – lagt opp til noen unntak eller formildende bompengeopplegg for beboerne i området rundt Fulu og Knutsrud, men vi har klart å finne en løsning som lokalsamfunnet er fornøyd med. Jeg registrerer at de rød-grønne representantene derfor må være fornøyd med at deres eget vedtak ikke blir gjennomført, siden de i dag velger å stemme for regjeringens forslag. Det viser at representantene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet skal være glade for at Fremskrittspartiet er i regjering, slik at de kan få være med og stemme for våre løsninger og slippe å se at sine egne dårlige forslag til løsninger blir gjennomført.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Tone Merete Sønsterud (A) [16:39:10]: I regjeringserklæringsdebatten i 2013 understreket statsminister Erna Solberg følgende:
«Vi ser frem til en periode hvor Stortinget forsterkes som politisk verksted, og vi ser frem til ordskiftene som følger med. Da regner vi med at man gjør som man sier, nemlig stemmer for det man er for (…)»
Men slik ble det jo ikke. Fremskrittspartiet stemmer for noe de er imot, og bruker mye energi på det, jf. også representanten Steffensen før meg. De bruker som unnskyldning at de ikke har flertall i denne salen. Det hadde de ikke i forrige periode heller. Da stemte de altså imot, selv om de visste at de heller ikke da ville få gjennomslag. Hvorfor gjør de ikke det nå? Og de snakker om å være prinsippfaste.
Det er en spesiell dag når vi i dag i det hele tatt diskuterer bompenger. I forbindelse med appeller og taler – med mikrofonen på f.eks. full styrke – fra forrige valgkamp har jeg funnet opptak hvor Siv Jensen roper ut til folket: Når vi kommer til makten, skal det stå store skilt med «gratis» på ved alle bomstasjoner i Norge. I dag er hun landets finansminister.
Vi har hørt Per Sandberg si at vi må få slutt på herket. Fremskrittspartiets Bård Hoksrud skulle stille ultimatum i saken for å gå inn i regjering, for det måtte bli slutt på at man flådde og ranet bilistene – landeveisrøveri, som han kalte det. Jeg har spurt samferdselsministeren tidligere om det å kreve inn bompenger fortsatt er et ran, men jeg har ikke fått svar.
Da samferdselsministeren var stortingsrepresentant, i forrige periode, deltok han ofte i bompengedebatter. Hvis jeg ikke husker helt feil, kom han inn i salen – det er mulig han ble tilkalt – da taletiden til Bård Hoksrud og Arne Sortevik begynte å renne ut i sanden. Han fortalte oss selvfølgelig hvor forferdelig urettferdig det var med bompenger, men et av hans faste argumenter var hvor ille det var at vi lånte penger til Tyskland til en meget billig rente, slik at de kunne bygge billig vei – i stedet for at vi brukte de samme pengene her hjemme til å bygge vei uten bom. Uansett hvor mange ganger han fikk forklart at det ikke var snakk om lån, men om obligasjoner og investeringer i Statens pensjonsfond utland, gikk det ikke inn hos ham. Så jeg regner med at regjeringa nå har kvittet seg med de omtalte lånene, eller at de vil gjøre det så fort som mulig, slik at de kan få brukt penger på mer vei her hjemme.
Tilbake til bomdebatten. Det er nesten utrolig å høre på statsråden fra Fremskrittspartiet når han blir konfrontert med bomsaker. Da bruker han mesteparten av tida si på å angripe Arbeiderpartiet for å være prinsippløse. Betyr det at statsråden selv mener at Fremskrittspartiet – med det de mente før valget i forhold til det de mener nå – er prinsippfaste?
Nils Aage Jegstad (H) [16:42:28]: Jeg skal avslutte denne debatten som egentlig har gått helt av sporet, for å bruke jernbaneterminologien. Det er slik i dette landet at vi ikke jobber i et kontinuerlig system, men vi bygger bit for bit. Det som skjer på E6, er at man gjennomfører et prosjekt som er vedtatt for ganske mange år siden, og hvor det var klart allerede i starten at man kom til å få en strekningsvis betaling av bomsatser. Det har alltid vært diskutert hvor mye folk som reiser fra Oslo til Hamar, skal komme til å betale på den bomstrekningen. Det har alltid vært et tema. Man har sagt at det er dette man kaller veiprising. Det betyr at man setter opp nye bomstasjoner for hver gang man bygger en ny strekning, og det skal bilistene betale.
Sannheten er at heller ikke den rød-grønne regjeringen har noe å skryte av, for de har jo brukt bilistene som pengebinge de siste årene. Jeg foreslo da man skulle åpne forrige parsell på E6, at man burde la en bilist klippe snoren på det prosjektet. Det er noe i sjakken som heter at angrep er det beste forsvar. Det er jeg ikke så sikker på, for hvis Arbeiderpartiet gikk i seg selv, burde de være klar over at det er en del arv etter deres regime, som vi også har snakket om i samferdselsdebatter tidligere, nemlig at vi sitter med bl.a. et vedlikeholdsetterslep på 17,7 mrd. kr, som skal dekkes opp for å få jernbanen til å fungere som det transportmiddelet det skal være.
Vi burde i denne sal, i denne setting, være for god til å rette så sterke beskyldninger mot hverandre. Det er slik at den statsråden som kom inn i fjor, overtok en del prosjekter som han er med og klipper snoren på. Slik var det også for den forrige regjeringen. Det var faktisk en god del prosjekter som den forrige regjeringen kunne klippe snoren på, og prosjekter som hadde startet opp i årene før det. Slik er det. Noen får æren av å klippe snoren, og andre får æren av å sette spaden i jorden.
Det er sånn politikken er. Dette dreier seg om saldering av et budsjett hvor man har noen penger til overs, og så har man funnet ut at man bruker dem på noe annet. Det er det dette egentlig dreier seg om.
Når det gjelder Østfold, synes jeg det er litt søkt at man kritiserer denne regjeringen for å komme med tiltak som den forrige regjeringen ikke ville ha. Mye av debatten i den forbindelse og den kritikken vi har fått, dreier seg egentlig ikke om at vi gjør det vi sa, men at vi fortsetter å gjøre noe som Arbeiderpartiet sa de skulle gjøre. Det er litt underlig å kritisere oss for det. Men vi skal nok etter hvert skjønne at vi ikke følger i Arbeiderpartiets fotspor, for det kommer til å skje mye innen samferdsel de neste årene.
Helge Orten (H) [16:45:35]: Jeg vil også takke Stortinget for en interessant debatt. Jeg vil gjerne kalle det interessant, for det har blitt en frisk debatt om en proposisjon hvor vi stort sett er enige om det aller meste, bortsett fra fv. 545, der flertallet går inn for å utvide bompengeperioden med ytterligere to år.
Det er litt interessant – nå må jeg kanskje formulere meg slik at jeg blir siste taler i dag – at når vi på E18 i Vestfold følger lokale ønsker, reduserer bompengesatsene og øker nedbetalingstida noe, lager et opplegg som er i tråd med det fylkeskommunen og andre lokale instanser ønsker, blir vi kritisert for det. Det som skjer i etterkant i kveld, når vi skal votere, er at alle kommer til å stemme for. Det er en merkelig situasjon.
Når det gjelder E18 i Østfold, kom det sterk kritikk for at vi bruker noen statlige kroner på å prøve å få til et spleiselag for å løse et problem. Så blir vi kritisert for det, men når vi skal votere i kveld, stemmer alle sammen for.
På E16 gjør vi også forbedringer i forhold til det opprinnelige opplegget, og så blir vi også kritisert for det. Så skal vi votere i kveld, og så stemmer alle sammen for. Det er en veldig pussig debatt. – Jeg vet ikke om pussig er et parlamentarisk uttrykk, men jeg prøver meg likevel. – Det er en veldig pussig debatt fordi vi lager en debatt ut av en proposisjon hvor vi strengt tatt er enige om det aller meste, bortsett fra ett punkt der det er snakk om å øke bompengeperioden på fv. 545. Så lager vi en stor debatt ut av noe som vi stort sett er enige om, og som alle sammen kommer til å stemme for i salen senere.
Det ble en interessant debatt, og jeg takker for debatten. Som saksordfører var det interessant å få lov til å lede dette, slik at vi nå kan se slutten på det i stortingsbehandlinga.
Sverre Myrli (A) [16:47:50]: Jeg vet ikke om det hører med til det å få regjeringsmakt, men når jeg hører Orten, tror jeg kanskje regjeringspartiene er vel vare for kritikk. Orten sa, ikke nå i det siste, men i det første innlegget sitt, noe sånt som at Arbeiderpartiet og SV kommer med kritikk for de endringene som nå gjøres på E16. Det er altså E16 gjennom Sør-Odal vi nå snakker om. Vi har ikke kritisert regjeringen for det som er gjort på E16 i Sør-Odal og Kongsvinger. Vi skriver til og med i Arbeiderpartiet og Senterpartiets merknader at vi er tilfreds med at det er funnet en løsning for beboerne på sørsida av Glomma. Vi skriver at vi deler regjeringens vurderinger, og vi presiserer at for beboerne på nordsida av Glomma er det ikke funnet løsninger som en lokalt støtter. Så det er ikke riktig, det Steffensen sa om at en har funnet løsninger som lokalsamfunnet er fornøyd med. På Galterud-sida, altså sørsida av Glomma, er det skjedd. Det er veldig bra, men det gjenstår å finne en løsning på nordsida. Der har en ikke kommet i mål.
Men det er jo ikke sånn at Stortinget skal sitte og bestemme hvor bompengestasjonene skal stå, og det er ikke riktig, som Orten sa, at vi skal stemme over det senere i kveld, for verken for E16-saken eller E18-saken i indre Østfold finnes det noe voteringstema eller noe forslag som skal behandles her i dag. Dette er det regjeringen som håndterer, og Stortinget gir uttrykk for sitt syn.
Vi registrerer når det gjelder E16, at det er funnet løsninger for deler av problemet – veldig bra – men man kom altså ikke i mål for dem som bor på nordsida av elva. Det må det være lov for Stortinget å uttrykke.
Så vil jeg si helt til slutt, til Steffensen: Grunnen til at jeg sa at E6-saken kunne vært lagt fram for Stortinget, var at Stortinget vedtar bompengeprosjekter, Stortinget vedtar veiprosjekter, og Stortinget vedtar finansieringsopplegget. Så skjer det ofte noen endringer underveis, og så får Stortinget det til ny behandling. Men det er altså ikke noe forslag fra regjeringen om å endre bompengeinnkrevingen, bompengeopplegget for E6 langs Mjøsa. Det kunne det ha vært i saken vi har til behandling nå, men det er det ikke.
Så er det sånn, hvis jeg skal høre på Steffensen, at hvis en endrer på et bompengeopplegg, er det til regjeringens ære, men hvis regjeringen ikke legger fram endringer for Stortinget og Stortinget ergo ikke foretar noen endringer, ja, så er det Stortinget som er skyld i at bompengeopplegget blir som det blir. Så jeg forsvarer bompengeopplegget. Til Jegstad vil jeg si at jeg forsvarer bompengeopplegget. Det har han også gjort, de fleste har gjort det, for vi skjønte at det var nødvendig. Jeg forsvarer bompengeopplegget på E6 og på en rekke andre bompengefinansierte veger, mens det er andre som ikke gjør det, men som nå tar æren for at det bygges veg.
Presidenten: Presidenten vil bare vise til at vi sannsynligvis har en veldig lang kveld foran oss før den voteringen som flere talere har snakket om.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:51:18]: Jeg vil takke komiteen for en god behandling. Her er jo en innstilling som blir enstemmig vedtatt på alle punkter unntatt ett. Likevel har vi altså klart å bruke godt over en time på å diskutere ting som vi er enige om. Det synes jeg er bra.
Jeg er opptatt av at regjeringen er en mindretallsregjering og må lytte til det Stortinget vedtar. Derfor har regjeringen ikke ved alle anledninger fremmet forslag om å redusere bompenger – vi regnet ikke med at vi ville få flertall for det. Vi trodde vi ville få det på fv. 545, basert på de prinsippene som Arbeiderpartiet selv la til grunn da de satt i regjering, og som de kommuniserte i regjeringsdokument til Stortinget. Så taper vi den saken her, og det lever jeg med.
Det interessante her er at når representanten Myrli spør hvorfor det samme ikke lå inne på E6, er det interessant å vite om Arbeiderpartiet nå signaliserer at hvis en sånn sak hadde kommet, ville de omprioritert i budsjettet for å redusere bompengeandelen på denne veistrekningen. Eller er dette bare nok et eksempel der en gir inntrykk av at en synes det er trist og leit at Fremskrittspartiet ikke gjennomfører sin politikk, samtidig som en på det sterkeste har kjempet imot at Fremskrittspartiets politikk blir gjennomført. I så fall er det en litt rar tilnærming til en debatt.
Og det blir det samme når en diskuterer E16 i Kongsvinger, for i den innstillingen som vi nå behandler, har Arbeiderpartiet i en merknad sagt at deres bidrag i regjering til en mer effektiv bompengebransje var å få en standard rabattordning, en enhetlig rabattordning, i alle bomprosjekt, og så plutselig skal en fravike dette prinsippet i en sak i Kongsvinger, mens en i regjering ikke foreslo å fravike prinsippet i det hele tatt. I opposisjon har en altså på samme side i samme innstilling to ulike standpunkt til hvordan rabattsystemet skal være. Da er det er verdt å minne om at prinsippene her er litt svake, noe som gjør at noen av oss har stilt noen spørsmål.
Jeg kan love at regjeringen vil fortsette å jobbe for å bygge mer vei, rekordhøye bevilgninger til vei bekrefter det. Alle veiprosjekt i tiltaksplanen til Vegvesenet er nå i gang. Det er noe annet enn i Nasjonal transportplan for 2010–2013, der over 20 veiprosjekt var forsinket på ulike måter. Vi vil fortsette å øke vedlikeholdssatsingen. Vedlikeholdsbevilgningen for 2015 er 66 pst. større enn vedlikeholdsbevilgningen som den forrige regjeringen la opp til for inneværende år. Det er et taktskifte, og det er derfor representanten Sønsterud vil forstå hvorfor Fremskrittspartiet og Høyre sitter i regjering selv om vi er i mindretall. For selv om vi ikke får gjennomslag for alle standpunkt i hvert av partienes partiprogram, så har vi i sum en satsing på samferdsel, på helse, på justis, på skatt, på ulike områder, som er mye bedre enn det den andre regjeringen viste. Derfor er det verdt også av og til å stemme for noen bompengeprosjekt, for i regjering klarer vi faktisk å fjerne en del prosjekt som vi i opposisjon aldri oppnådde. Jeg tror gleden både for Høyre og Fremskrittspartiet, og for Venstre og Kristelig Folkeparti, over å ha regjeringsmakt er ganske stor.
Presidenten: Representanten Sverre Myrli har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Sverre Myrli (A) [16:54:31]: En feil blir ikke mer riktig selv om den gjentas flere ganger. Vi har altså ikke noe alternativt forslag når det gjelder bomplasseringene på E16 i Sør-Odal – det er ikke riktig at det er i Kongsvinger, bomstasjonene ligger i Sør-Odal kommune.
Vi har registrert at regjeringen har gjort en god jobb og funnet en løsning for dem som bor på den ene sida av elva. Nå gjentar jeg det: Glomma er en elv, jeg sa Glomma i sted, det er altså elva i området. På den ene sida er det funnet løsninger, men på den andre sida er det ikke funnet løsninger. Det konstaterer vi. Vi har ikke kritisert regjeringen for det, vi har ikke fremmet noe alternativt forslag – da måtte vi selvsagt ha gjort det her i dag. Men det gjør vi ikke, og dermed støtter vi det som regjeringen har lagt fram. Sånn fungerer det i Stortinget. Regjeringen har funnet løsning på det ene problemet, men ikke på det andre. Det registrerer vi.
Kjell-Idar Juvik (A) [16:55:50]: Jeg skal være kort, men når det blir påstått ting som ikke er riktig, er jeg nødt til å rette opp i det.
Det er vitterlig sånn at ministeren prøver å framstå her med at man overoppfyller samferdselsbudsjettet og andre budsjett. Vi har nettopp vedtatt rammene for årets budsjett, og da var det vitterlig ikke sånn. Da var det faktisk sånn at Arbeiderpartiet hadde 1,5 mrd. kr mer til samferdsel enn Fremskrittspartiet, og man kunne se langt etter de 45 mrd. kr som Fremskrittspartiet for et år siden sa at de skulle løfte inn i samferdsel. Jeg synes ministeren, når han står på talerstolen her, burde opptre litt mer ryddig i forhold til hva satsingene var.
Jeg vil også minne om at vi i tillegg hadde betydelig høyere ramme til kommunene og fylkeskommunene, som ikke minst er viktige for den sektoren vi diskuterer i dag – for at både kommuner og fylkeskommuner er i stand til både å vedlikeholde og bygge ut veiene sine.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 5, 6 og 7.