Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Åsmund Aukrust (A) [12:39:41]: (ordfører for saken): Vi har egentlig vært to saksordførere for denne saken: Eva Kristin Hansen var det først, så tok jeg over etter hvert på grunn av sykdomsfravær. La meg, på vegne av oss begge, starte med å si takk til komiteen for et veldig godt samarbeid i denne saken. Vi behandler i dag et representantforslag fra Venstre om å gi kommunen konkrete virkemidler i kampen for å redusere luftforurensingen og klimautslippene. Det er framsatt en rekke forslag i saken som jeg antar at de ulike partiene selv vil argumentere for. Jeg vil derfor bruke resten av taletiden på å argumentere for de forslagene til vedtak som bl.a. Arbeiderpartiet står bak, og som også er de to forslagene som får flertall i komiteen, og som ser ut til å bli de forslagene som ligger an til å bli vedtatt.

Da vil jeg begynne med å rose Venstre for det jeg synes var et veldig godt politisk initiativ. Kommunene må gjøre en større jobb i klimaarbeidet for at vi skal nå våre nasjonale mål. Det er når alle kommunene gjør jobben, at det virkelig monner. Men skal de gjøre jobben, må de også få virkemidlene til å gjøre det. Derfor må kommunene få bedre og flere virkemidler enn de har i dag.

Venstre skal også i dette forslaget ha ros for å koble luftkvalitet og klima. Det er jo ingen ny kobling, men likevel mener jeg det er et veldig godt, viktig og nødvendig spor. Skal vi vinne klimakampen, må vi ha flere innganger for å mobilisere, og luftkvalitet er kanskje den aller viktigste. Denne koblingen tror jeg er avgjørende for å gi ny giv i klimaarbeidet, for at flere skal engasjere seg. For det som er bra for kommunens luft i morgen, er også bra for hele klodens klima.

Luftkvaliteten er et stort problem. I Europa i dag dør det flere mennesker på grunn av dårlig luft enn det gjør på grunn av trafikkulykker. Her hjemme i Norge vet vi at det for mange er ubehagelig å gå ute når luften er som dårligst, og for risikogrupper kan det være farlig å være ute på enkelte dager.

Ekstra alvorlig blir jo dette siden de områdene som er verst rammet, er de områdene hvor det bor flest folk. I Oslo, f.eks., bor det 100 000 mennesker i de områdene som er hardest rammet. Statens vegvesen, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo har dokumentert at dødeligheten er ekstra høy i dagene etter høy luftforurensning. Bare for én måned siden advarte Oslo kommune små barn og folk med helseproblemer mot å ferdes på enkelte områder. Dette er et stort samfunnsproblem og et stort helseproblem. Da må vi som samfunn gjøre mer enn det vi gjør i dag. Kommunene ber om flere virkemidler. I dag ber vi regjeringen gi dem nettopp det.

I dag ligger det an til at et enstemmig storting vil be regjeringen fremme forslag om å gi kommunene muligheten til å opprette lavutslippssoner. Dette er et godt og viktig forslag som Venstre fremmet, og som er helt i tråd med det som er Arbeiderpartiets storbypolitikk, som vi derfor stiller oss bak.

Vi er glad for at alle partier stiller seg bak dette, og vi håper at regjeringen umiddelbart setter i gang med arbeidet, slik at vi raskest mulig kan få forslag som gir kommunene muligheten til å opprette lavutslippssoner.

Det andre forslaget som blir vedtatt, blir vedtatt mot regjeringspartienes vilje. Vi er i den situasjonen at samtlige seks opposisjonspartier sammen har fremmet et forslag til vedtak som regjeringen stemmer imot. Vi ønsker å være mer offensive enn det regjeringspartiene selv ønsker å være. Vi mener at kommunene må kunne få virkemidler for å kunne begrense bilbruken på riksveiene når luftforurensingen er svært høy. Dette er et stort problem i mange av våre store byer, og som sagt, vi vet altfor mye om hvilke alvorlige konsekvenser det har dersom vi ikke får gjort noe med det.

Dette er et forslag som mange av våre lokale politikere i storbyene har etterspurt. De ønsker virkemidlene til å gjøre noe med dette. Jeg synes det er spesielt synd, og egentlig litt overraskende, at klimaministerens eget parti, Høyre, ikke stemmer for dette forslaget. For Høyre har jo selv lokalpolitikere som etterspør dette. Her er det å ane at det er Fremskrittspartiet som har vunnet fram og fått en miljøseier på den dårlige måten. Da er det bra at alle de andre partiene klarer å samle seg for å få et vedtatt forslag.

Så selv om regjeringen stemmer imot, forutsetter og antar vi selvsagt at dette blir fulgt opp av klimaministeren – selv om hun ikke er her nå – på en rask og god måte, som gjør at vi snart kan få en sak om hva slags virkemidler kommunene skal kunne gis.

Jeg vil med dette anbefale komiteens innstilling.

Nikolai Astrup (H) [12:44:24]: Dårlig luftkvalitet i våre største byer er en betydelig utfordring spesielt om vinteren. Det er gjennomført mange viktige tiltak, ikke minst i byen vi er i nå, for å hindre at situasjoner med akutt luftforurensning oppstår. Men vi har noen topografiske utfordringer både i Oslo og i Bergen som gjør at luftkvaliteten blir spesielt dårlig enkelte dager om vinteren. Derfor er det viktig å ha oppmerksomhet om de langsiktige tiltakene og satse på å bygge ut kollektivtransporten, slik vi har gjort gjennom de siste ti årene i denne byen – noe som gjør at 80 pst. reiser kollektivt i rushtiden. Det er viktig å bygge ut jernbanen, slik at de som kommer inn til byene fra stedene rundt storbyene, kan reise med kollektivtransport i stedet for å reise med bil. Det er viktig å legge til rette for sykkelsatsing, slik at de som skal ta kortere reiser, kan reise med sykkel eller til fots fremfor å reise med bil. Og det er viktig med det fellesløftet som kommunene lokalt og staten har på å fase inn nullutslippsbiler i raskt tempo.

Drivstoff til kollektivtrafikken er også avgjørende. Biler slipper ut mye, men busser slipper ut enda mer, og det å sørge for at de bussene vi har, går på miljøvennlig drivstoff, er et viktig bidrag til å redusere lokal luftforurensning, spesielt når det er bioetanol, biogass, hydrogen eller strøm som erstatter diesel.

I Oslo har man også et annet viktig tiltak for å redusere lokal luftforurensning, og det er landstrøm for Color Line. Color Line har store partikkelutslipp når båtene ligger til kai, og det å legge til rette for landstrøm gjør at utslippene når disse store båtene ligger til kai, går kraftig ned.

Vi trenger også andre virkemidler, og derfor er vi glad for at det har kommet et forslag om å etablere lavutslippssoner eller gi kommunene hjemmel til å etablere lavutslippssoner. Hvordan disse lavutslippssonene skal utformes, må vi komme tilbake til. Man kan tenke seg både mindre lavutslippssoner og også at større områder av byen omfattes av en slik lavutslippssone. Fra Høyres side mener vi at lavutslippssonene ivaretas i vedtakspunkt II i saken, men vi registrerer at flertallet ønsker egne forslag til virkemidler for å begrense bilbruk på riksveiene.

I den sammenheng er det viktig å merke seg at tungtransporten er et vel så stort problem som privatbilismen på riksveiene. Det er ikke omfattet av forslaget som fremmes av flertallet i dag. Men jeg er glad for at regjeringen jobber aktivt for å få mer gods fra vei over på kjøl og bane. Det å redusere tungtransporten gjennom sentrum av Oslo er avgjørende for å få gjort noe med den lokale luftforurensningen.

Det er også fremmet et forslag om å innføre en lokal avgift på fossil olje til fyring i byene – eller at kommunene skal få anledning til å gjøre det. I den forbindelse er det verdt å minne om at vi i denne sal er enige om at vi skal ha et forbud mot fyring med fossil olje fra 2020. Regjeringen og samarbeidspartiene økte avgiften på fyringsolje kraftig i statsbudsjettet i fjor, noe som har medført at det er blitt betydelig dyrere å fyre med fossil olje. I kombinasjon med regjeringens utvidede støtteordninger gjennom Enova – for å støtte dem som ønsker å erstatte fyring med fossil olje, med miljøvennlige alternativer – er det et ganske bredt og godt virkemiddelapparat på plass for å få gjort noe med fyring med fossil olje i byene.

Et annet viktig forurensningsproblem er vedfyring. I Oslo har vi siden 1997 hatt et program for å støtte privatpersoner som ønsker å bytte ut sine vedovner med rentbrennende vedovner. Det er et vellykket, effektivt og praktisk tiltak for å gjøre noe med lokal luftforurensning.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [12:49:42]: Et sunt miljø og ren luft er viktig, og jeg vil ta salen med på et lite tilbakeblikk: I 1951, mener jeg det var, opplevde man et særlig værfenomen over London, med et kjempestort høytrykk som gjorde at forurensning og smog ikke slapp ut. Dette medførte at over 12 000 mennesker omkom på grunn av smog og dårlig miljø.

Derfor er det bra at vi får på plass lavutslippssoner gjort på en fornuftig måte. Men jeg må også si at det er ting i det representantforslaget fra Venstre som jeg stusser ganske mye over. Man ber her om at det skal fremmes forslag om å gi kommunene myndighet til å innføre lokale miljøavgifter på oljefyrer. Jeg blir litt forundret over Venstres forslag, for partiet vet – både ut fra avtaleformen regjeringen har med Venstre, og ikke minst ut fra hva Stortinget, med støtte fra Venstre, allerede har vedtatt – at det skal innføres forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og i øvrige bygg innen 2020. Da kan man jo undres over hva som er det egentlige formålet med forslag nr. 3 fra Venstre, for det er ganske selvmotsigende i forhold til det som allerede er etablert politikk. Det heter seg at veien ofte blir til mens man går, men når man vet at vi er i 2015 i dag, og at forbudet skal tre i kraft i 2020, og i mellomtiden skal man overføre myndighet til kommunene for å pålegge avgifter, så forsvinner på mange måter den veien man går på.

Det er også slik at denne regjeringen har bevilget mer penger til Enova, for å tilby støtte til utfasing av bl.a. oljekjel for private husholdninger – for øvrig noe Venstre har vært med på å støtte. Det er heller ikke slik at flertallet i komiteen ikke er positive til å gi kommunene økt handlingsrom med hensyn til valg av virkemidler for å redusere den lokale forurensningen i byene. Flertallet støtter å gi kommunene hjemmel i vegtrafikkloven til å opprette lavutslippssoner.

Men så var det dette med innordningen av et slikt system, som man jo kan diskutere. På den ene siden er det viktig å gi kommunene mulighet til å innføre lokale klimatiltak, men er det så gunstig og riktig å innføre tiltak som overfører beskatningsretten fra storting og stat til kommunene? Jeg tror ikke det. Dess friere kommunene står i en slik sak, vil det meget lett kunne føre til et langt mer fragmentert og lite oversiktlig avgiftsregelverk. Lokal fastsettelse av avgifter vil også frata Stortinget muligheter til å fastsette skatter og avgifter basert på felles prinsipper. Det er også klart at verken særavgiftsloven eller særavgiftsforskriften åpner for å delegere Stortingets beskatningsmyndighet for miljøavgifter på oljefyrer. Videre er det § 75 bokstav a i Grunnloven som sier at skatter og avgifter skal vedtas av Stortinget for ett år av gangen, og at eventuelt lovarbeid på dette området vil kunne medføre en endring av Grunnloven.

Derfor er det vanskelig for Fremskrittspartiet å kunne være med og støtte Venstres opprinnelige forslag i saken.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:54:17]: Det er ingen tvil om at luftforurensningen i storbyene er et alvorlig helseproblem. Når det er sagt, har luftkvaliteten i Norge blitt bedre de siste 20 årene, ifølge miljøstatus.no. Lokal luftforurensning er likevel fortsatt et problem i flere byer, og nasjonale mål for lokal luftkvalitet ble ikke nådd i 2013.

Helserisikoen knyttet til lokal luftforurensning avhenger av hvor høy konsentrasjonen av de forurensende stoffene er, og hvor lenge vi blir utsatt for dem. Det er først og fremst barn, gravide, eldre og personer med underliggende sykdommer som astma, hjerte- og karsykdommer og luftveislidelser som er spesielt sårbare for luftforurensning.

I en rapport fra Statens vegvesen er det dokumentert at flere med hjerte- og lungeplager dør få dager etter at luftforurensningen i Oslo har vært ekstra høy. Og forskere har sammenliknet om lag 50 000 dødsfall i Oslo gjennom ti år. De har sammenliknet dødeligheten for folk over 50 år med nøyaktige data om lokal forurensning fra dag til dag i Oslo.

I Europa antar man at hver person mister gjennomsnittlig nærmere ett år av sitt liv som en følge av luftforurensning.

Norge har satt nasjonale mål om å redusere lokal luftforurensning, slik at helsa vår ikke skades. I dag overskrides de nasjonale målene i de fleste større byene og tettstedene i Norge. I Norge er det svevestøv og NO₂ som bidrar mest til lokal luftforurensning.

Vi har også juridisk bindende grenseverdier i forurensningsforskriften. Svevestøvnivået har hatt en nedadgående trend, men grenseverdien ble overskredet både i Oslo, Stavanger, Drammen og Fredrikstad i 2013. For NO₂ brytes grenseverdien jevnlig i de største byene.

Til tross for at kommunen er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet, har vi sett at kommunene mangler nødvendige virkemidler for å ta tak i problemene. Særlig gjelder dette trafikale tiltak på de dagene forurensningen er verst.

Det er gjort grundig forskning som konkluderer med at et forbud mot bruk av dieselkjøretøy i perioder med dårlig luftkvalitet vil være et effektivt akuttiltak, jf. Oslo kommune, hvor et slikt vedtak er fattet av kommunen, men hvor Vegdirektoratet ikke fant grunnlag for å gjøre det samme for riksveiene. Erfaring viser dessverre at det kan være utfordrende å oppnå enighet om iverksettelse av et eventuelt forbud mot bruk av dieselkjøretøy i perioder med dårlig luftkvalitet.

For å oppnå gode resultater er det viktig med en helhetlig virkemiddelbruk og et godt samarbeid både lokalt, regionalt og sentralt. Det er viktig at nasjonale myndigheter legger til rette for at kommunene kan videreføre og intensivere arbeidet med å redusere luftforurensningen. Det er også viktig at kommunene gis nye virkemidler.

Vi stemmer derfor for forslagene om å gi kommunene hjemmel i vegtrafikkloven til å opprettholde lavutslippssoner. Vi stemmer også for å be regjeringa, på egnet måte, fremme forslag til virkemidler som i storbyene kan begrense bilbruk på riksveiene i perioder der luftforurensningen er høy. Samtidig er det viktig at en eventuell hjemling av en slik rett innrettes på en måte som sikrer mobilitet og fremkommelighet for samfunnsviktig transport.

Marit Arnstad (Sp) [12:58:50]: Senterpartiet er opptatt av at storbyene har særlige problemer knyttet til luftforurensning, og at det er et alvorlig miljø- og helseproblem for svært mange. Derfor er det positivt at komiteen i dagens innstilling delvis er enig om en del vurderinger og tiltak, at det blir flertall for forslaget om begrensing av bilbruk, og at det gis nye hjemler til kommunene der.

Jeg har lyst til å understreke at i det forslaget som det blir flertall for som gjelder bilbruk, er en opptatt av at det må være en variasjon og en differensiering med tanke på hvilken type virkemidler en vil ta i bruk. Dette handler ikke bare om Oslo, det handler også om Stavanger, Bergen og Trondheim, og det kan være ulike virkemidler som er viktige i de ulike byene. I enkelte byer kan det være nødvendig å begrense bruken av dieselbiler på enkelte dager, andre plasser er spørsmålet om rushtidsavgift, datokjøring og miljødifferensiering i bompengeringer like viktige eller viktigere virkemidler for å kunne oppnå redusert luftforurensning.

Så er det også viktig at muligheten til å begrense bilbruk må innrettes slik at en ikke gjør det vanskelig for den type samfunnsviktig transport som en har behov for, men at det er smidighet knyttet til det. Da tror jeg at et slikt forslag vil kunne fungere godt og bli godt forvaltet av de kommunene som det gjelder, rundt omkring i landet.

Men Senterpartiet mener også at på lengre sikt må en se for seg byer som ikke har biler som er drevet på fossilt brennstoff. På lengre sikt må en se for seg at byene rett og slett består av nullutslippskjøretøy. Der er det også mange tiltak som en kan diskutere etter hvert, som er interessante. Når Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet nå vil bygge ut E18 fra Lysaker og vestover, kunne en jo tenke seg at en der bygde vegen slik at en lagde egne felt for nullutslippskjøretøy inn til byen, og dermed favoriserte dem ytterligere i forhold til dagens situasjon. Det ville være en måte å oppmuntre til at en fikk byer som hadde en bilbruk som bare baserte seg på nullutslippsteknologi.

Senterpartiet er også med på forslaget som gjelder forbud mot fyring med fossil olje og spørsmålet om en lokal beskatning. Jeg erkjenner at det kan være prinsipielle betraktninger knyttet til det, men Senterpartiet ser positivt på at det også gis en hjemmel til myndighet for kommunene når det gjelder å innføre lokale miljøavgifter på oljefyrer.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Skal representanten ta opp forslag?

Marit Arnstad (Sp) [13:02:25]: Jeg tar opp forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Venstre, SV og Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Representanten Marit Arnstad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) [13:02:49]: (komiteens leder): Luftforurensningen i de store byene må ned, og må ned raskt, fordi situasjonen de siste årene faktisk er blitt verre – særlig gjennom avgiftsomleggingen i 2008 som økte antallet dieselbiler, og det er dieselbiler som er det store problemet – men også fordi vi fører en politikk der vi ønsker at flere skal bo sentralt i de store byene, med en variert bebyggelse, med barnefamilier. Da er det en forpliktelse at vi må sørge for at luftforurensningen går ned. Det gjelder den generelle luftforurensningen, den må ned over tid, men det gjelder også å senke forurensningen på de mest forurensede dagene, hvor den jo har den største negative effekten. Luftforurensningen er så ille at dette er helseskadelig, helseskadelig generelt, men på de mest forurensede dagene spesielt. Da er det riktig at vi fra statens side må komme med de langsiktige tiltakene. Vi må satse på kollektivtrafikk, vi må få gods over på bane, vi må ha forbud mot oljefyrer – et vedtak som for øvrig ble fattet nå sist her i Stortinget etter at dette forslaget ble lagt fram fra Venstres side. Vi må jobbe med landstrøm til båter, vi må ha fordeler for nullutslippskjøretøy og få den omleggingen som trengs der, og en rekke andre tiltak.

Fra lokale myndigheters side gjøres det mye i dag. Problemstillingen er erkjent, det er piggdekkavgift, det er bedre vasking av veier for å få ned svevestøvmengden, det er, som i Oslo, at man skal ha nullutslipp i kollektivtrafikken innen 2020, og man gjennomgår egen virksomhet, i denne byen også, hvor man fra i år skal ha nullutslippskjøretøy i hele sin virksomhet. Alt dette er langsiktige tiltak som må gjennomføres.

Forslaget har flere elementer, og noen av dem er Venstre veldig fornøyd med. Et forslag her om at man skal stille miljøkrav til drosjenæringen, er allerede vedtatt av Stortinget i vinter, og i en tidligere sak i vinter har vi også fått vedtak om at det skal være forbud mot oljefyr fra 2020. Men jeg må si at det har vært en lang frustrasjon lokalt over i hvor liten grad staten har vært villig til å komme med tiltak for å gjennomføre vedtaket fra klimaforliket når det gjelder oljefyr. Lokalt har viljen vært der, nasjonalt har den ikke vært der. Nå har vi endelig et nytt vedtak, som er på plass.

Vi får innføring av miljøsoner. Miljøsoner er også et langsiktig tiltak – vanlig i europeiske byer – som spesielt kan rettes inn for å få en renere varedistribusjon i byen, der du ikke har noen virkemidler per i dag.

Så er det det siste store forslaget, som gjelder forbud mot dieselbiler på de mest forurensede dagene. Nå er jo ikke dette et pålegg overfor lokale myndigheter, det er en mulighet for lokale myndigheter til å innføre dette. I Oslo er disse vedtakene allerede på plass – jeg la det selv fram som byråd, og det er bredt flertall i bystyret. Systemet er tilrettelagt. Det kunne ha vært innført for flere år siden, den eneste bremsen er at staten og Stortinget ikke har vært villige til og hatt det samme motet til å gjennomføre.

Det er tre kilder til luftforurensningen – de utgjør omtrent en tredjedel hver. Det er de private dieselbilene, det er varedistribusjonen lokalt – den kan man ta tak i med miljøsoner – og så er det gjennomkjøring av tungtransport. Der kan man ta tak gjennom å få mer over på bane. Det tar tid. Så lenge det ikke er på plass, må det også fra statens side tas større initiativ for å lage gode omkjøringsveier som kan brukes på de mest forurensede dagene.

Jeg tar opp våre to mindretallsforslag. Det ene går på å kunne innføre avgifter på oljefyr, det andre har en tydelig formulering på å gi kommunene hjemmel til å innføre forbud på de mest forurensede dagene, som jeg mener det er behov for. Så stemmer vi også for flertallsinnstillingen, som gir en noe mer utydelig hjemmel. Men da vil jeg påpeke at det er ekstremt viktig at regjeringen nå kommer med en sak etter dette vedtaket som gjør at byene kan komme i gang med tiltak allerede fra neste vinter. Nå har vi holdt på med denne diskusjonen i år etter år. Nå må byene få en mulighet til å bruke kraftfulle tiltak, så vi får ned forurensningen og også norske byer kan nå de målene som ligger der, også i de kravene som vi har opp mot EU.

Presidenten: Representanten Ola Elvestuen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ingunn Gjerstad (SV) [13:08:23]: Lufta er helsefarleg, men ho gjev òg dårleg hjerneutvikling.

Fredag den 13. mars las eg i vekeavisa Dag og Tid om ein ny spansk studie frå Creal i Barcelona. Den skremde meg. Ein har undersøkt elevar ved 39 skular, og forskarane har funne at bylufta er endå farlegare enn vi har visst før. I denne salen har vi før peika på sjukdom og død som følgje av svevestøv, eksos og nitrogendioksid, NO₂ – særleg for folk som frå før har helseproblem, ved at dei får luftvegsplager, hjarte- og karsjukdomar. I studien frå Spania seier Jordi Sunyer, som leia studien, at han er forundra over det tydelege resultatet på skuleungane. Han kjenner ikkje til nokon studie som har teke for seg samanhengen mellom luftkvalitet og kognitiv utvikling så grundig som denne. Den viser at særleg dei ultrafine partiklane i lufta er mistenkte for å skada menneskehjernen. For spanske ungar betyr det at på skular med rein luft utviklar dei seg kognitivt mykje fortare og betre enn på skular med urein luft. Då kan vi tenkja litt på korleis byen vår ser ut, og kvar ein har dei dårlegaste og dei beste skuleresultata.

Eg vil òg rosa Venstre for å løfta saka. Dei siste månadene har vi fleire gonger lagt fram skremmande bakgrunnstal som viser kor viktig dette er. 1 500 menneske årleg antar ein døyr i Noreg av forureining, samtidig som vi stadig får tal som viser at bilkøyringa aukar.

Då vi hadde komitéarbeid om dette for nokre månader sidan, fekk vi på besøk byråda i Oslo og i Bergen, som ynskte seg større handlingsrom frå oss. Då blir det veldig forstemmande at deira partivener i regjeringa ikkje vil vera med på å skaffa byane det handlingsrommet som dei ber om. Heller ikkje støttepartia er fullt ut med på alle forslaga som er lagde fram i denne saka.

No har vi fått synleggjort at Framstegspartiet har vanskelegast for støtta tiltak som gjev auka lokalt handlingsrom, men heller ikkje Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti vil fullt ut koma sine lokale i møte.

Eg vil ta opp dei forslaga som SV har saman med andre, og som ikkje allereie er tekne opp.

Eg er glad for den einigheita vi har om det vi står saman om, men SV har gått inn for ei rekkje forslag som vi ikkje har fått fleirtal for. Vi har gått inn for restriksjonar på køyring av dieselbilar på dagar med dårleg luftkvalitet, miljødifferensierte bompengar, gjennomføra nedstenging av parkeringsplassar, innføra hurtigetablering av kollektivfelt og tilgjenge til å innføra lokale miljøavgifter. Eg håpar at vi snart kan ta desse problemstillingane like mykje på alvor som vi gjer når vi debatterer E18 og den type ting, for vi kveler byane våre. Vi må ha fleire tiltak. I denne samanhengen burde vi ha gjeve kommunane betre handlingsrom.

Presidenten: Representanten Ingunn Gjerstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Une Aina Bastholm (MDG) [13:12:12]: De siste ukene har jeg reist rundt i landet og møtt grønne listekandidater som stiller til valg ved høstens kommunevalg for å gjøre sine lokalsamfunn tryggere, mer inkluderende og mer miljøvennlige. De vedtakene vi gjør – og ikke gjør – her i dag, vil påvirke deres arbeid direkte og deres handlingsrom i det arbeidet de skal gjøre de neste fire årene. Derfor stiller også jeg meg i jubelkoret som roser Venstre for initiativet til denne saken – den er veldig viktig. Og det er veldig bra at Stortinget nå har brukt godt med tid på å vurdere hvilke virkemidler kommunene bør ha for å redusere klimagassutslipp og luftforurensning.

Vi i Miljøpartiet De Grønne er også glade for at regjeringen nå skal se på virkemidler for å begrense bilbruk på riksveiene når det er særlig høy luftforurensning. Dette bør prioriteres høyt, slik at vi slipper flere vinterdager hvor astmatikere og barn anmodes om å holde seg innendørs på grunn av farlig luft. Det er også bra at kommunene nå får anledning til å opprette lavutslippssoner, som er en enda mer langsiktig og preventiv ordning.

Stadig flere innser at vi har alt å tjene på å føre en grønnere bypolitikk der bilen får mindre plass i bybildet. Det handler om forurensning, ja, men det handler også om trivsel og areal, tryggere lokalmiljøer, større bevegelsesfrihet for syklister og fotgjengere, byrom som inspirerer og inviterer til aktivitet. Det handler om mindre støy, mindre køer og bedre folkehelse. Så et ja til mindre forurensning og klimagassutslipp er også et ja til en bedre by.

Mange av dem som har hatt ordet før meg, er nok enig i dette, men vi i Miljøpartiet De Grønne savner at Stortinget virkelig tar konsekvensene av ønsket om en bærekraftig byutvikling.

Vi fatter noen gode vedtak her i dag, men flertallet stemmer faktisk nei til en rekke gode forslag fremmet av Miljøpartiet De Grønne, SV eller Venstre. Flertallet vil ikke tillate lokale avgifter som setter fart på utfasingen av oljefyr, eller muligheten til å nekte adgang for skip til å legge til om man ikke kan koble seg til landstrøm. Flertallet vil ikke iverksette begrensninger på den forurensende dieseltrafikken på riksveiene. Flertallet vil ikke gi kommunene flere virkemidler til å bygge ut ladestasjoner for elbiler, og flertallet vil ikke hjelpe kommunene med å skaffe statistikk over klimagassutslippene lokalt.

I realiteten kaster Stortinget her bort en stor mulighet til å gi lokale folkevalgte flere verktøy for å teste løsninger og skape foregangsprosjekter som inspirerer til «det grønne skiftet», som nå har blitt dagligtale – verktøy som lar skiftet skje nedenifra. Og på samme tid bidrar det samme flertallet i transportkomiteen til mer biltrafikk, ikke mindre. At Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet er ivrige tilhengere av å bygge ut E18 og øke biltrafikken inn mot Oslo, er et eksempel på dette.

Miljøpartiet De Grønne har gjort omvendte grep i vårt alternative statsbudsjett for 2015. For det første har vi valgt viktige kollektivprosjekter i og rundt byene, og også i distriktene, foran kapasitetsøkende veiprosjekter som fergefri E39 og ny E18.

For det andre øker vi bevilgningene til ladestasjonene kraftig, slik at det blir realistisk å fase ut fossilbilene.

For det tredje foreslår vi nye, øremerkede ressurser til klimakompetanse og god klimastyring lokalt, slik at kommunenes egne klimahandlingsplaner, som de er lovpålagt å ha, faktisk blir fulgt opp.

Vi i De Grønne mener også at staten må gi troverdige og riktige råd i helse- og miljøspørsmål, og vi har derfor i dag lagt fram det vi mener er et høyst nødvendig representantforslag om å senke grenseverdiene for svevestøv. Jeg håper det får en god behandling i komiteen.

Lokalsamfunnene er bærebjelkene i den grønne omstillingen vi nå skal inn i. Miljøpartiet De Grønne skal nå mangedoble antallet folkevalgte lokalt, så jeg kan varsle om at Stortinget snart kommer til å møte langt flere og langt mer høylytte krav om å gi kommunene flere virkemidler for å redusere forurensning i sine lokalsamfunn.

Jeg tar med det opp de fire gode forslagene som Miljøpartiet De Grønne er alene om i innstillingen.

Presidenten: Representanten Une Aina Bastholm har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Tine Sundtoft [13:16:54]: Dårlig luftkvalitet i byene våre medfører helsekonsekvenser for menneskene som oppholder seg der.

Veitrafikk er hovedkilden til overskridelsene av grenseverdiene for lokal luft. På sikt vil renere kjøretøy og økt satsing på kollektivtransport, sykkel og gange bidra til bedre luftkvalitet.

Luftkvaliteten har bedret seg de senere årene, bl.a. som følge av tiltak iverksatt i byene. Beregninger fra TØI viser at utslippene av NO₂ i Oslo-området med en naturlig utskifting av kjøretøyene vil kunne synke fra 2015, og at gjeldende grenseverdier for NO₂ kan nås innen en tiårsperiode.

Likevel er luftkvaliteten i byene en utfordring som har helsemessige konsekvenser her og nå.

Kommunene er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet. Staten har en viktig rolle i å tilrettelegge for at kommunene og andre anleggseiere har tilstrekkelige virkemidler.

Det er de senere år åpnet for virkemidler som køprising, høyere bompenger på dager med høy luftforurensning, miljøfartsgrense, datokjøring og piggdekkgebyr. Likevel etterlyser en rekke kommuner mer målrettede virkemidler.

Dette er en sak også ESA er opptatt av. 11. februar i år stevnet ESA Norge inn for EFTA-domstolen for brudd på luftkvalitetsdirektivet.

Regjeringen har derfor satt i gang et arbeid med å innføre ytterligere virkemidler for å bedre luftkvaliteten. Samferdselsdepartementet vil nå, i tråd med komiteens tilrådning, sammen med andre berørte departementer sette i gang et lovarbeid slik at det kan etableres lavutslippssoner i kommuner som ønsker det. Berørte kommuner vil konsulteres i arbeidet.

Det arbeides også videre med å legge til rette for miljødifferensiering gjennom AutoPASS-systemet. Samferdselsdepartementet utreder kostnader og mulige løsninger sammen med berørte departementer. På bakgrunn av utredningen vil regjeringen ta endelig stilling til spørsmålet om å benytte AutoPASS-systemet til miljødifferensiering.

Regjeringen vil i tillegg vurdere mulighetene for gratis kollektivtrafikk på dager med høy luftforurensning.

Bergen kommune har etterlyst muligheten til å avvise skip i havn på dager med dårlig luftkvalitet. Dette reiser komplekse juridiske spørsmål, og Lovavdelingen vil derfor konsulteres her.

Dieselforbud er et effektivt tiltak for å redusere NO₂-utslipp i en akuttsituasjon. Men det er praktiske utfordringer knyttet til å innføre dieselforbud, og regjeringen har derfor ikke foreslått å innføre dieselforbud på riks- og fylkesvei i Oslo nå. Jeg merker meg at komiteen heller ikke har fremmet et slikt forslag.

Komiteen fremmer imidlertid forslag til vedtak som går ut på at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler som i storbyene kan begrense bilbruk på riksveiene i perioder der luftforurensningen er høy.

Samferdselsdepartementet vil vurdere mulighetene for å differensiere et eventuelt dieselforbud slik at det primært rettes mot personbiler utenfor næringsvirksomhet.

Når det gjelder forslaget til vedtak om å gi kommunene myndighet til å innføre lokale miljøavgifter på oljefyrer, viser jeg til at det gjennom klimaforliket er enighet om å fase ut fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg fram mot 2020. Regjeringen arbeider nå med å utforme et forbud som skal gjelde fra 2020, slik Stortinget har bedt om. Regjeringen har utvidet og endret Enovas tilskuddsordning for enøktiltak i husholdninger. Dette vil gjøre det lettere for husholdningene å legge om til fornybar energi.

Å gi kommunene myndighet til å innføre lokale miljøavgifter på oljefyring forutsetter omfattende utredninger. Jeg mener det viktigste vi kan gjøre nå, er å få på plass det nasjonale forbudet mot fyring med fossil olje.

Jeg er positiv til at kommunene også tar egne initiativ til å fase ut fyring med fossil olje. Det kan bidra til at utfasingen går raskere.

Bedre lokal luft er et viktig tema som regjeringen fortsatt vil ha oppmerksomhet på i tiden framover.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Ola Elvestuen (V) [13:22:06]: Takk for innlegget – vel og bra med mange langsiktige tiltak. Det er også veldig bra at man gir kommunene hjemler, enten det er høyere priser i bomringen på forurensede dager, datokjøring, miljødifferensiering eller køprising. Problemet med dette er imidlertid at det ikke hjelper på de mest forurensede dagene. Skal man ha ned forurensningen på de mest forurensede dagene, må man gå direkte på kilden, og kilden er diesel. Det vil si omkjøring og personbiler og dieselbiler. Da blir mitt spørsmål: Med det vedtaket vi nå fatter, vil statsråden også utrede tiltak som faktisk kan gjøre at vi kommer under de forurensningsnivåene som vi må, også med begrensning av dieselbiler, før vi kommer til neste vinter?

Statsråd Tine Sundtoft [13:23:04]: Som jeg har sagt i tidligere debatter vi har hatt om denne problemstillingen, har kommunene en del virkemidler de kan bruke som de kan ta i bruk i enda større grad enn de gjør nå. Jeg synes det er veldig bra at vi nå har en god dialog mellom kommunene og staten på at vi må ha flere virkemidler i verktøykassen. Vi vet at dieselforbud er et effektivt tiltak for å redusere NO₂-utslipp i en akutt situasjon, men Statens vegvesen har imidlertid vurdert at konsekvensene av et slikt forbud på statlig vei i Oslo vil være uforholdsmessig store. Men jeg merket meg at komiteen ber regjeringen utrede virkemidler som storbyene trenger for å begrense bilbruken på riksveiene i perioder der luftforurensningen er høy.

Ola Elvestuen (V) [13:24:01]: Det refereres til Statens vegvesens vurdering, for Statens vegvesen har gjort en vurdering når det gjelder mulighetene for omkjøring. Dette gjelder i Oslo. De har også problematisert hvordan bilene som kjører på ferjene, skal komme seg ut av byen. Begge deler mener jeg kan håndteres. Det ene er omkjøring. Da er det noen tiltak rundt skoler og for bilene på ferjene. Det kan håndteres. Men det Statens vegvesen ikke har gjort, og som heller ingen andre har gjort, er å vurdere helsekonsekvensene av å la være å komme med kraftfulle tiltak og kostnadene ved å la være å komme med kraftfulle tiltak. Da blir mitt spørsmål igjen: Vil vi få de nødvendige utredninger sånn at Stortinget nå kan vedta at byene kan innføre forbud mot dieselbiler på de mest forurensede dagene – som er det eneste som kan hjelpe – selv om det også er viktig å si at dette er tiltak som ingen egentlig ønsker å benytte seg av, fordi det er langsiktige tiltak som skal hjelpe?

Statsråd Tine Sundtoft [13:25:09]: Regjeringen har merket seg de ønskene som Oslo kommune har kommet med, og som jeg sa, merker vi oss selvfølgelig det komiteen ber oss om å gjøre. Det skal vi nå utrede. Men det er ganske komplisert å sette et dieselforbud, og som jeg sa i mitt innlegg, må det utredes noe mer, også det å skille mellom personbiler til ordinær kjøring og personbiler til næringskjøring. Så her er det mer som kan gjøres for å begrense de utfordringene som vi har ved for mange dieselbiler på enkelte dager.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.