Jan Bøhler (A) [11:02:39]: Etter at loven som kalles sexkjøpsloven ble vedtatt av Stortinget i 2008 og innført i januar 2009, har det stadig blusset opp kraftige debatter ut fra medieoppslag, utspill fra partier som var mot loven, og fra Pro Sentret og andre aktører. Samtidig har meningsmålinger hele tiden vist at et stort flertall i befolkningen, 60–70 pst, har vært for loven, 20–25 pst. har vært mot, og den delen av stemningen har ligget relativt stabil. De utspillene som er kommet mot loven, har vært lite basert på felles kunnskapsgrunnlag og fakta, og mange av oss var spente på hva den store evalueringen av sexkjøpsloven som kom i begynnelsen av august i fjor, ville fortelle.
Etter at den kom, har situasjonen på mange måter forandret seg. Det kan være betegnende at Høyres byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland, skrev en meget god artikkel i Dagbladet som het Behold sexkjøpsloven. Der var konklusjonen til byrådslederen:
«Evalueringen bør etter mitt syn gjøre det vanskeligere å oppheve sexkjøpsloven enn det var for bare få dager siden. Hvis man vil kunnskapsbasere politikken, er Vista Analyses evaluering et godt utgangspunkt, og konklusjonen bør bli at loven består.»
Det samme standpunktet har sentrale politikere i de andre store byene tatt. Blant annet har Stavanger Høyre gått inn for å opprettholde loven. I Trondheim har Yngve Brox, Høyres gruppeleder, gjort det samme, selvsagt sammen med ordføreren i Trondheim. Høyres ordfører i Bergen, Trude Drevland, har også støttet motstanden mot å oppheve loven, på samme måte som Fabian Stang i Oslo selvsagt har hevdet det samme standpunktet som sin byrådsleder. Jeg framhever disse fordi det forteller at i alle de fire store byene våre, som har de store prostitusjonsmarkedene, er det tverrpolitisk enighet og et stort flertall for å beholde loven, akkurat som det er i befolkningen.
Etter at den grundige evalueringen kom, har det heldigvis blitt mye mer ro rundt loven. Jeg håper det forteller at mange av dem som var sterkt imot, har tatt en tenkepause og sett nøyere gjennom innholdet i argumentene sine. Jeg håper de vil være så ordentlige at de har lest eller leser evalueringen grundig, setter seg inn i de overbevisende, brede metodene som er brukt av de tunge fagfolkene som har ledet evalueringen, og tenker over hva som kommer fram av argumenter for og mot loven.
Jeg vil gå inn på noen hovedpunkter. Det første gjelder hva som er resultatene når det gjelder markedet, antallet som deltar på prostitusjonsmarkedet. Der sier evalueringen – etter veldig omfattende gjennomganger de har hatt av mange typer fakta fra tiltakene som jobber på dette området, fra informanter og fra ulike undersøkelser – at det totale prostitusjonsmarkedet i Norge, både inne og ute, har gått ned med 22 pst. sammenlignet med 2008. Det er en bred drøfting som ligger bak den konklusjonen som jeg ikke kan gå inn på her, men som man kan finne i denne grundige, store evalueringen – som jeg hadde i hånden her oppe for å føle at jeg har tryggheten i tyngden som ligger i den.
Hvis man sammenligner med en utvikling som har vært i de andre europeiske landene og en utvikling som ville vært sannsynlig fra 2009 og fram til i år eller i fjor, anslås det at det er en reduksjon på 45 pst. sammenlignet med 2013, uten lovforbud og dagens håndheving av hallikparagrafen. Det vil si at på prostitusjonsmarkedet i Norge er det – hvis det er 22 pst. sammenlignet med 2008 man går ut fra – 800 færre som selger sex. Hvis man går ut fra en utvikling etter 2013 i tråd med utviklingen ellers i Europa slik den anslås her, er det 1 300 færre som selger sex og deltar på prostitusjonsmarkedet, noe som er en betydelig nedgang, og som betyr mye for dem som ville vært berørt. Hvis man tar gatemarkedet direkte, gikk feltobservasjonene som er gjort på gaten i Oslo av Pro Sentret og andre, ut på at det var ca. 100 prostituerte ute på gitte tidspunkter i 2008, mens i 2013 og 2014 har antallet ligget på 20–40 på tilsvarende tidspunkter. I gjennomsnitt hadde Pro Sentret observasjoner på 32, så nedgangen på gatemarkedet i Oslo er beskrevet som 41–58 pst. i rapporten.
Det er også slik at erfaringene fra Sverige, hvor det har vært ro rundt loven, hvor det har vært politisk konsensus tverrpolitisk mellom så å si alle partier, viser at nedgangen har vært større, mer stabil. Da man i 2009, altså etter ti år med loven i Sverige, sammenlignet med sexkjøpsmarkedene i Danmark og i Norge, var det svenske markedet en tiendedel av Danmarks og en åttendedel av Norges.
Når det gjelder kjøperne, framkommer det av rapporten at informanter og andre kilder forteller at det er færre såkalt stilige kunder, færre lunsjkunder, at det er mindre sosialt akseptert å kjøpe sex, og at det særlig er yngre menn under 35 år – og enda flere yngre menn, under 25 – som i svært liten grad nå kjøper sex i forhold til tidligere, og som også har endret holdninger, som holdningsundersøkelser forteller, noe som burde være veldig i tråd med de målene vi hadde med loven.
Når det gjelder det store målet som Stortinget satte for loven, om at den skulle virke med tanke på å bekjempe menneskehandel, slår rapporten fast at Nadheim, senteret som jobber på dette området, forteller at majoriteten av de utenlandske prostituerte er utsatt for menneskehandel. Det vises også til en rapport til Europaparlamentet som forteller at i ulike europeiske land er 15–90 pst. av dem som er prostituerte, som jobber på prostitusjonsmarkedet, utsatt for menneskehandel. Så når man i Oslo avdekket at av de 403 leilighetene hvor man hadde fått stoppet hallikvirksomhet, var det kun i tre–fire leiligheter det var norske kvinner, er det klart at det er sannsynlig at en stor del av dem som jobber på prostitusjonsmarkedet i f.eks. Oslo – og lignende forhold er beskrevet i Bergen – er utsatt for menneskehandel. Derfor er det klart at et redusert marked og de redskapene som sexkjøpsloven gir politiet til å oppdage menneskehandel, er viktig for hvordan utviklingen på det feltet blir.
De som jobber med menneskehandel, og har best resultater, Exit Prosjektet i Bergen og det tidligere STOP-prosjektet i Oslo, forteller at sexkjøpsloven er meget viktig for dem med tanke å bygge opp straffesaker, med tanke på å få fakta, samle bevis og samle grunnlag for å iretteføre saker, som de viser til mange eksempler på i rapporten.
Rapporten omtaler også grundig utviklingen når det gjelder vold mot prostituerte, hvor de går gjennom bekymringene rundt det. De går gjennom opplysninger om at markedet kan oppleves som tøffere, men har samtidig ingen indikasjoner på økt vold som følge av sexkjøpsloven. De viser talloppstillinger på anmeldelser og andre forhold der, og har gått gjennom dette med de informantene og tiltakene som jobber på området.
Når det gjelder de prostituertes situasjon, er det startet opp viktige tiltak for de midlene som regjeringen fordeler. Det kalles tverrfaglige operative team, det nye tiltaket der som tilbyr språkkurs, skrivekurs, arbeid, utdanning, praksisordninger osv.
For å gå inn mot landing i første omgang vil jeg si at jeg håper disse evalueringene betyr at regjeringen anser at den har fått det som den sier i sin plattform, at den vil ha en evaluering, og at man nå vil bidra til å skape ro rundt loven i en periode, f.eks. inn i neste stortingsperiode, før man setter i gang nye prosesser rundt loven, slik at vi kan få et bredere grunnlag for å vurdere hvordan virkningene er.
Statsråd Anders Anundsen [11:13:01]: La meg først få takke representanten Bøhler for interpellasjonen om et viktig tema.
Som representanten selv har vært inne på, står det i regjeringserklæringen at sexkjøpsloven skal evalueres, og at det skal legges «frem en stortingsmelding på bakgrunn av evalueringen». Erklæringen sier videre:
«De sosialpolitiske virkemidlene overfor prostituerte i en vanskelig situasjon skal forsterkes».
I august i fjor ble det lagt frem en evalueringsrapport, som også interpellanten har brukt en del tid på i sitt innlegg, og Justis- og beredskapsdepartementet arbeider nå – i tråd med regjeringserklæringen – med å fastsette en ramme for den kommende stortingsmeldingen.
Evalueringsrapporten fra Vista Analyse inneholder vurderinger omkring effekten på prostitusjonsmarkedene av forbudet mot kjøp av sex, som ble innført i 2009. Rapporten fastslår tydelig at det er krevende å gi presise svar på dette området. Når det konkluderes med at prostitusjonsomfanget uten lovendringen ville ha økt med 45 pst. i forhold til dagens omfang, som representanten også refererte til i sitt innlegg, understrekes det i rapporten at det anslaget er gjort med stor grad av usikkerhet.
Det er ellers grunn til å minne om at de som var imot et forbud, var bekymret for at kvinner i prostitusjon ville få en enda vanskeligere situasjon enn før. Evalueringsrapporten nevner at prostituerte opplever en større utrygghet og redusert forhandlingsmakt i gatemarkedet. På innemarkedet oppleves det som en større risiko for de prostituerte å betjene sine kunder utenfor egen leilighet og/eller hotellrom. Terskelen for å anmelde en kunde kan ha blitt høyere av redsel for å avsløre overfor politiet hvor man utøver prostitusjon, noe som kan føre til at leieforholdet blir avsluttet.
Rapporten minner også om at det er behov for tiltak for å verne prostituerte og ivareta dem som utsettes for vold.
Evalueringsrapporten har for øvrig ikke sett nærmere på eventuelle forskyvninger i markedet som kan ha funnet sted, ved at nordmenn i større grad eventuelt velger å kjøpe seksuelle tjenester i utlandet.
Evalueringsrapporten gir med andre ord et sammensatt bilde av situasjonen. Den gir ikke et klart svar på hvordan man fremover bør lovregulere prostitusjon, som interpellanten antyder, selv om rapporten konkluderer med at forbudet har hatt effekt. Vi er på et område hvor det er vanskelig å avveie ulike viktige hensyn. Det er ikke lett å skape en lovsituasjon på dette området som er fri for paradokser.
I spontanspørretimen 29. januar i fjor minnet statsministeren om at forbudet ikke ble innført av moralistiske grunner, men at stortingsflertallet hadde en forventning om bedre forhold for prostituerte og mindre menneskehandel.
Jeg synes det er hensiktsmessig at Stortinget diskuterer utfordringene med prostitusjon i en bred sammenheng. Dette er bakgrunnen for at regjeringen ønsker å ha en stortingsmelding om dette feltet, hvor denne evalueringen fra Vista Analyse og andre evalueringer vil inngå som et viktig grunnlag. Da vil Stortinget få et godt og grundig bakgrunnsmateriale for å gjennomføre sine diskusjoner på dette området. Det er en god stund siden Stortinget fikk seg forelagt et bakgrunnsdokument som trekker frem de relevante problemstillingene.
En stortingsmelding vil gi oversikt over dagens prostitusjonsmarkeder og særlig si noe om organiseringen av virksomheten. Meldingen må dessuten redegjøre for de forebyggende, skadereduserende og rehabiliterende helse- og sosialfaglige innsatser som retter seg mot personer i prostitusjon. Målet med meldingen er altså at Stortinget skal få et godt grunnlag for å ha en bred debatt om disse temaene.
Jeg har lyst til å understreke et eksempel til fra rapporten, som representanten Bøhler var inne på, knyttet til nedgangen i det samlede prostitusjonsomfanget. Det står i rapporten:
«Nedgangen i det samlede prostitusjonsomfanget er – med stor grad av usikkerhet – beregnet til omlag 25 prosent i forhold til 2008.»
Det understreker igjen dette poenget om at dette ikke er helt eksakt vitenskap. Det er krevende å få et presisjonsnivå som er godt nok, men det er ingen tvil om at denne evalueringsrapporten gir et godt grunnlag for det arbeidet som regjeringen skal gjøre med den kommende stortingsmeldingen.
Jan Bøhler (A) [11:17:48]: Takk for svaret fra statsråden. Det er naturlig at man ut fra forskjellige utgangspunkt når det gjelder holdning til loven, også kan se mange ting i rapporten, fordi den er balansert. Det er en grundig faglig rapport som nettopp viser at det er et sammensatt bilde, og den viser usikkerheten rundt mange av de tingene som helt selvfølgelig ligger i observasjoner og faktagrunnlag rundt prostitusjonsmarkedet.
Alle de poengene som statsråden nevner om hva som er usikre faktorer, er riktige og er hentet korrekt fra rapporten. Men poenget mitt er at det ikke er noen tvil i rapporten om at det har vært effekt – nedgang – når det gjelder markedets omfang. Det de er veldig sterke og sikre på, er at sexkjøpsloven er et godt redskap for å bekjempe menneskehandel. Det punktet kommenterte ikke statsråden så mye. Det er jo det Stortinget har lagt aller størst vekt på – kampen mot menneskehandel.
I rapporten understrekes at de som jobber på dette feltet – Exit Prosjektet i Bergen, som alle på Stortinget har rost fordi det er der man har avdekket flest saker om menneskehandel – viser med flere helt konkrete eksempler at grunnen til at man oppdaget disse menneskehandelsakene og fikk grunnlag for å føre sakene for retten og få noen dømt, er sexkjøpsloven. Den har gitt redskaper for å komme inn på markedet og f.eks. avhøre kunder. I Trondheim samler man DNA osv. når kunder får straff, slik at man får et grunnlag for å oppklare saker og for å se bredere sammenhenger.
Det er vel heller ingen tvil om at når markedet blir mindre, er det færre kvinner som blir utsatt for menneskehandel. Både Nadheim og rapporten til Europaparlamentet, som jeg nevnte, forteller at en stor del av de utenlandske kvinnene som dominerer markedet i Norge mer og mer, er utsatt for menneskehandel. Det er klart at når markedet blir mindre, blir det også færre ofre for menneskehandel.
Når det gjelder både det politioperative og utviklingen i stort, med antall kvinner som kan være utsatt for dette, vil loven selvsagt være en fordel. Der er det ikke tvil i rapporten. Dette er det viktigste punktet Stortinget har lagt vekt på når det gjelder grunnlaget for at man vil ha sexkjøpsloven. Det var også dette statsministeren la vekt på i Stortinget i den runden som statsråd Anundsen nevnte.
Statsministeren sa at man ville ha et pragmatisk forhold til loven. Jeg håper det også vil være justisministerens forhold til dette.
Statsråd Anders Anundsen [11:21:08]: Jeg er enig med interpellanten i at det er en relativt balansert evalueringsrapport som er kommet fra Vista Analyse, og det er mange elementer som trekker i ulike retninger. Det er klart at når vi skal arbeide med stortingsmeldingen som jeg var inne på i mitt hovedinnlegg, er det både de vurderingene som evalueringsrapporten kommer med, andre typer informasjon og andre evalueringsrapporter som foreligger, som vil ligge til grunn for stortingsmeldingen. Det er ingen tvil om at menneskehandelperspektivet var et av de viktige formålene bak loven da den i sin tid ble innført, og analysen viser at den kan ha hatt en viss effekt.
Jeg har til slutt bare lyst å si at jeg er en relativt pragmatisk kar, men det som nå er jobben, er å legge fram en stortingsmelding som skal gi Stortinget et godt grunnlag for å føre en debatt om dette forbudet. Det er ikke noen tvil om at både Fremskrittspartiet og andre partier i denne salen har vært imot sexkjøpsloven slik den er. Men regjeringen har altså forpliktet seg til å legge fram en stortingsmelding som grunnlag for en god debatt på dette området. Jeg imøteser den debatten, og jeg tror det er viktig at vi ikke bare går oss fast i noen typer argumenter i denne diskusjonen, men at en har en bred tilnærming til problemstillingen. Derfor ser jeg også fram til debatten vi skal ha i salen i dag, som vil være et bidrag inn i den videre diskusjonen rundt disse forhold. Men vi tar altså sikte på å legge fram en stortingsmelding som skal ha et helhetlig perspektiv på denne problemstillingen.
Heidi Nordby Lunde (H) [11:22:55]: I møte med sexarbeidere og prostituerte er det mange historier som gjør inntrykk. Det er særlig én historie som jeg synes oppsummerer resultatet av sexkjøpsloven best. Det var en kvinne som rømte til Norge da hun fryktet for eget liv fra mafiaen lokalt. Hennes møte med norsk politi var et sjokk. I motsetning til hennes gamle lands politi, som samarbeidet med lokal mafia, spurte norsk politi hvordan det gikk med henne. De spurte om hun hadde hatt noen dårlige opplevelser, og advarte mot kunder de hadde blitt oppmerksomme på etter episoder på strøket og informasjon fra de andre på gata. Politiet bidro til å gjøre våre mest utsatte og sårbare litt tryggere.
Dette står i skarp kontrast til det jeg ble fortalt da jeg var på Pro Sentret i fjor – om en kvinne som hadde kommet inn til dem kraftig forslått og skadet. De trodde først at hun var blitt banket opp av en kunde, men det viste seg at hun hadde hoppet ut av vinduet i tredje etasje da politiet banket på døren til leiligheten hun befant seg i.
Sexkjøpsloven har altså snudd politiet fra å være noen som gjorde en utrygg hverdag litt tryggere, til noen som gjør en utrygg hverdag enda mer utrygg. Leser man rapporten fra Vista Analyse, som jeg har gjort, viser denne at sexarbeiderne nå får mindre penger for mer risikofylt salg av sex til slemmere kunder. I tillegg forventer staten Norge at sexarbeidere skal betale skatt av inntektene for sexsalg. Staten har med andre ord blitt sexarbeidernes verste hallik. De skal ha pengene, men tilbyr ingen beskyttelse.
Da rapporten fra Vista Analyse kom, viste den at færre kjøper sex i Norge, og tilhengerne jublet og kalte loven en suksess. Men redusert salg av sex var aldri lovens intensjon. I debatten i denne sal ble det presisert at målet var å ta menneskehandlere. Så vi har redusert sexarbeidere til et middel for å bekjempe menneskehandel – dette til tross for at internasjonal migrasjonsforskning, og stadig flere kommer til – viser at utenlandske sexarbeidere sjelden er tvunget eller lurt inn i prostitusjon. De har bevisst valgt sexarbeid i rike og tryggere land fordi alternativene er verre der de kommer fra.
Det er med noe overraskelse jeg hører interpellanten legge fram resultatene fra rapporten. Den første kritikken mot evalueringen var mandatet og midlene fra den rød-grønne regjeringen. Mandatet og midlene ble oppfattet som altfor snevre og altfor små, prosjektet ble oppfattet som useriøst og gjorde at de beste forskerne og forskermiljøene på prostitusjon i Norge trakk seg. Rapporten hviler ikke på egne undersøkelser fra Vista, men på flere midlertidige evalueringer fra andre forskermiljøer, som samtlige er litt overrasket over hvordan deres tall blir misbrukt både i debatten og i rapporten, og som også er dypt uenig i konklusjonene.
Menneskehandel er alvorlig – alvorlig, organisert kriminalitet som vi alle er enige om skal forfølges og straffes. Men menneskehandel skyves foran i debatten om sexsalg, og tilhengerne av loven ønsker heller ikke å skille mellom frivillig sexsalg og tvang. For dem er alle ofre – uansett. Vi har et lovverk mot menneskehandel. Vi har et lovverk mot tvang, vold og voldtekt. Dette burde være mer enn nok – vi trenger ikke sexkjøpsloven i tillegg.
Flere av disse rapportene har flere ganger slått fast at antall sexarbeidere ikke har gått vesentlig ned, men at det kan veksle litt i henhold til når man er ute og teller. Jeg hører interpellanten si at det i rapporten sies at det er rundt 20 gateprostituerte på gata i Oslo. Det er litt interessant, for i fjor, natt til 1. mai, var jeg med Nadheim og Kirkens Bymisjon og åpnet nattkafeen for prostituerte i Oslo. Bare i løpet av den kvelden, på første åpningsdag, uten noe informasjon til noen, uten noen kampanjer og uten noen Facebook-side med «kom innom kafeen», var det rundt 50 kvinner innom den kafeen. Det var en ganske sterk opplevelse å få være med i kveldsbønn kl. 3 om natten natt til 1. mai sammen med disse kvinnene.
Interpellanten ønsker at justisministeren skal sikre ro rundt loven. Det må justisministeren gjerne gjøre, men jeg er her først og fremst for å sørge for at både interpellanten og ministeren vet at vi er mange som kommer til å fortsette arbeidet mot en diskriminerende lov som gjør at en allerede utsatt gruppe blir enda mer utsatt.
Jeg er veldig glad for å høre at justisministeren ønsker en bred debatt om den kommende stortingsmeldingen. Den debatten ønsker jeg mer enn hjertelig velkommen.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:27:46]: Først vil jeg takke interpellanten for å ta opp en viktig problemstilling.
Jeg er blant dem som ser fram til stortingsmeldinga som skal komme, både fordi jeg mener at sexkjøpsloven selvsagt fungerer, og fordi vi alle har vært enige om at sexkjøpsloven er ett av tiltakene. Uavhengig av den må det komme sosiale tiltak for å hjelpe dem som trenger hjelp, og som er prostituerte. Og det må ikke minst komme mer arbeid for å hjelpe ofre for menneskehandel ut av prostitusjon.
Til foregående taler og særlig det som går på synet på politiet, og hvordan en opplever politiet: Jeg tror vi kan være tverrpolitisk enige om at uavhengig av loven er noe av poenget med at det ikke er forbudt å selge sex, at politiet skal være en alliert av de prostituerte. Jeg ser det slik at politiet skal være de prostituertes beste venn og hjelper. Dersom politiet opptrer på en annen måte, er det et problem som også justisministeren må være opptatt av og ta tak i, for politiet skal hjelpe sårbare mennesker. Dersom disse blir utsatt for vold eller annet, skal det være fullt mulig å ta kontakt med politiet og selvsagt få den hjelpen de trenger.
Jeg registrerer at representanten Nordby Lunde tar sterkt avstand fra – i hvert fall oppleves det slik – at mange prostituerte er ofre for menneskehandel. Jeg skal være ærlig og innrømme at det heller ikke er så enkelt å dokumentere at det er så og så mange eller så mange prosentandeler, selv om interpellanten også viser til rapporten fra Europaparlamentet, som viste et høyt antall. Men uavhengig av dette vet vi at det er en del ofre for menneskehandel som er prostituerte, og som er tvunget inn i prostitusjon. Det kan vi heller ikke underkjenne.
Jeg vil bare vise til det arbeidet som gjøres i Hordaland av Exit-gruppen, med Rudolf Christoffersen i spissen. Det de avdekker, er at når en som politi møter prostituerte, vil disse iallfall veldig sjelden innrømme at de er ofre for menneskehandel, nettopp fordi det er en stor risiko knyttet til det. Det er derfor – gjennom det gode arbeidet gruppen gjør – halvparten av dommene for menneskehandel er i Hordaland, fordi de håndterer det på en god måte. Det er også derfor samarbeidspartiene har prioritert å kopiere det arbeidet som gjøres i Hordaland, til de fem største byene, fordi vi ønsker å intensivere kampen mot menneskehandel, som vi alle er enige om.
Så litt til evalueringa. Evalueringa kom på et tidlig tidspunkt. Men samtidig viste evalueringa iallfall at de skremslene som gikk på at prostituerte ville bli utsatt for mer vold, ikke stemte. Det er ikke blitt mer vold. Det er et viktig og gledelig faktum, som evalueringa viser. Så viser den også at antallet prostituerte er redusert, og det er færre bakmenn. Derfor mener jeg at dette viser at loven iallfall ikke har blitt ille – som en del av motstanderne mente på forhånd. Tvert imot mener jeg at den fungerer.
Men kanskje det aller viktigste en lov à la sexkjøpsloven handler om, er det som går på holdninger, for det er holdningsendringer som er avgjørende. Det vil ikke være noe marked dersom det ikke er noen etterspørsel etter å kjøpe sex. Det vil ikke være noen som er offer for menneskehandel, og som blir solgt til prostitusjon, dersom det ikke er etterspørsel etter å kjøpe sex. Der har vi i Norge dessverre ikke fått veldig gode, dokumenterbare tall, men en kan se til Sverige, der loven har fungert lenger. Der er en tydelig på at det har vært en tydelig holdningsendring. Det er færre unge menn som synes det er greit å kjøpe sex. Hvis vi ser den samme tendensen også i Norge, viser det at vi langt på vei har lyktes.
Derfor vil jeg stille spørsmål om det motsatte. Hvis en fjerner loven, hva vil konsekvensen av det være? Hva vil signaleffekten av det være? Det vil være at en langt på vei sier at det er helt greit at unge menn kjøper sex, selv om vi vet at en del av de prostituerte – og merk det, jeg sier ikke alle, men jeg sier en del – er ofre for menneskehandel, eller iallfall selger sex som siste utvei, fordi de ikke har noen annen måte å få inntekter på. Da kan vi iallfall diskutere frivillighetsgraden av det.
Jeg ser tida går, men jeg har lyst til bare igjen å vise til det arbeidet som gjøres i Hordaland. Rudolf Christoffersen, som har ledet Exit-gruppa over lengre tid, har tidligere sagt:
«Politi og påtalemyndighet i Hordaland anser sexkjøpsloven for å være et viktig verktøy for å bekjempe menneskehandel.»
Fra 2003 til 2008 var det fem dommer for menneskehandel som var rettskraftige. De fem neste årene var det 33, nesten alle rettskraftige. Det viser iallfall at sexkjøpsloven er med på å få flere dømt for menneskehandel.
Jenny Klinge (Sp) [11:33:08]: Først vil eg få takke interpellanten for å reise ein viktig debatt i Stortinget. Dette er eit tema som ofte vekkjer følelsar, og mange har sterke meiningar om det. Men i ein slik debatt er det greitt å halde seg til realitetar og forsking òg, og det er det eg meiner representanten Bøhler gjer på ein veldig god måte i innlegget sitt. Eg syntest det var særleg interessant å høyre om erfaringane frå Sverige, for min eigen del.
Sexkjøpslova er ei svært viktig lov. Ikkje berre er ho kriminalitetsmotverkande, ho er også i stor grad haldningsskapande. Vi i Senterpartiet ser ingen grunn til å endre eller oppheve denne lova, som vi meiner fungerer bra.
Vi skal ikkje gå mange år tilbake i tid for å hugse at det å bevege seg i Oslo sentrum kunne vere sterkt krenkjande. I hovudgata i byen fekk omtrent kvar kar som kom gåande, tilbod om å kjøpe seksuelle tenester, og det vart ein uhaldbar situasjon. Men dette er ikkje ei lov som er innført for å skjerme forbipasserande for ubehag. Hovudpoenget er dei enkeltskjebnane som er tvungne til å selje sin eigen kropp, og korleis vi skal få slutt på prostitusjon og menneskehandel.
Menneskekroppen er inga handelsvare. Det er eit prinsipp som også er viktig å slå fast i lovs form, og eg må seie at eg både er skuffa og overraska over dei partia som sår tvil om framtida for sexkjøpslova. Rett nok har det vore reaksjonar frå enkelte miljø, men i det alt vesentlege har lova vore godt teke imot.
Eit vesentleg argument er at politiet er svært tilfreds med lova. Ho har vore eit viktig verktøy for å motverke menneskehandel, utnytting av kvinner og annan kriminalitet.
Så er det eit spørsmål om mykje av miljøet har gått under jorda som følgje av lova. Men eg trur at lova har gjort det mogleg for politiet også å kjempe mot denne forma for verksemd. Dette handlar om politimetodar også, og om prioritering.
Det kjennest trygt å ha dokumentasjon på at det iallfall ikkje har vorte meir vald, slik det vart åtvara mot på førehand. Eg håper fleirtalet på Stortinget i fortsetjinga vil skape ro om lova. Senterpartiet er iallfall heilt klare på at sexkjøpslova skal bestå.
Hårek Elvenes (H) [11:35:44]: Jeg vil takke interpellanten for å ha reist et meget viktig tema i denne saken. Jeg vil også takke justisministeren for en meget balansert refleksjon om et tema som ikke er svart-hvitt, og der mange hensyn må avveies mot hverandre.
Det er ingen tvil om at resultatene i denne rapporten peker entydig i retning av at loven har bidratt til å redusere omfanget av prostitusjon. Det kan være en metodisk usikkerhet i rapporten – som i enhver forskningsrapport – men jeg tror ikke man skal tillegge dette for stor vekt. Det er også andre rapporter som peker i samme retning. Jeg vil nevne Kripos’ trendanalyse, som kom for kort tid siden. Den forteller om prostituerte som gjennom innesperring, voldtekt og annen grov vold blir utsatt for de mest inhumane kontrollmekanismer av sine bakmenn. Flere politidistrikt peker også på at prostitusjon øker i enkelte distrikt, beviselig knyttet til organisert kriminalitet og menneskehandel. Her er flere rapporter som avslører den samme sammenhengen som rapporten vi diskuterer i dag, gjør.
Stortinget bør være opptatt av at lovene som vedtas, skal ha en normgivende effekt, at lovverket skal påvirke samfunnet i ønsket retning. Så kan man diskutere om prostitusjon er et fenomen som samfunnet betrakter som et «gode», som man gjennom lovgivningen ønsker om ikke å stimulere, så i hvert fall å si noe om hva man ikke ønsker.
Det er hevet over enhver tvil at prostitusjon gjør noe med mennesket og med relasjoner mellom mennesker. Det er også noe Stortinget må ta inn over seg. Det sies at dette er verdens eldste yrke. Mulig det, men verdens eldste yrke synes å være i forandring og være knyttet til en type organisert kriminalitet som vi ønsker å bekjempe med flest mulig midler, på grunn av de triste konsekvensene dette medfører for samfunnet. Prostitusjon i dag, slik som rapportene beskriver det, er nært knyttet opp til denne typen organisert kriminalitet, som vi rett og slett ikke ønsker i samfunnet. Dette er et anliggende ved saken som Stortinget absolutt må dvele ved. Jeg ser fram til, minister og president, å kunne gå nærmere inn i dette når stortingsmeldingen kommer.
Jan Bøhler (A) [11:38:42]: Jeg vil takke for gode innlegg, særlig fra representantene Ropstad, Klinge og nå sist Elvenes. Det som Hårek Elvenes sa om at resultatene i rapporten, peker entydig på at loven har bidratt til å redusere omfanget, og at lovverk skal ha en normgivende effekt, er helt i tråd med det Høyres sentrale storbypolitikere i både Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger sier, de som jobber med og har erfaringer med dette, som er lokale politiske ledere, og som sammen med de andre store partiene i disse byene, i hvert fall sammen med Arbeiderpartiet og flere andre partier, utgjør et stort tverrpolitisk flertall i de byene hvor dette er mest aktuelt. Så jeg var glad for Elvenes’ innlegg.
Ropstad fulgte opp og snakket om det samme temaet, om at holdningsendringer er viktige, fordi det vil bli færre ofre for menneskehandel når markedet blir mindre. Jeg vil føye til det Ropstad nevnte, at det er et av de andre punktene, i tillegg til effekten i forhold til menneskehandel, som er utvilsomt i rapporten – ifølge alle de opplysningene de bygger på – at det er færre unge menn som kjøper sex, og at holdningene har forandret seg der. Det er jo veldig lovende for framtiden. Stian Berger Røsland, byrådsleder i Oslo, sier i sin kronikk om dette:
«Evalueringen tyder på at loven så langt har hatt en normgivende effekt og Vista Analyse dokumenterer at færre unge menn kjøper sex.»
Denne holdningsendringen blant menn mener jeg er viktig. Hvilke signaler vil vi sende til unge menn hvis loven reverseres? Det er et spørsmål som bør oppta dem som nå vil fjerne sexkjøpsloven, og dette signalet håper jeg går tungt inn til regjeringen fra det tverrpolitiske miljøet i Oslo, som står for det standpunktet.
Når det gjelder Heidi Nordby Lundes argumenter, vil jeg si at det jeg viste til om antall prostituerte på gata i Oslo på bestemte tidspunkter, bygde ene og alene på feltobservasjonene, en egen kurve i rapporten. Pro Sentrets feltobservasjoner ligger der til grunn, altså at gatemarkedet i Oslo på sammenlignbare tidspunkter er redusert med 41–58 pst. Det tror jeg enhver som beveger seg nedover Karl Johan på kveldstid nå og sammenligner med tidligere år, tydelig kan observere med egne øyne.
Jeg er også glad for at Ropstad sa seg uenig med Heidi Nordby Lunde i at det er sjelden at de som er på prostitusjonsmarkedet, er tvunget inn i prostitusjon, men at det er bevisste valg. Det tror jeg til de grader er i strid med hva de som undersøker feltet, forteller, enten det er politiet, Nadheim, som er et veldig anerkjent tiltak her i Oslo, eller rapporten til Europaparlamentet. Det er egentlig ganske oppsiktsvekkende at man nå, etter alt som er kommet fram rundt menneskehandelsaker – 239 saker i Norge i 2012 – kan si at det er sjelden at menneskehandel er knyttet til prostitusjonsmarkedet.
Statsråd Anders Anundsen [11:42:08]: Jeg vil takke for en god, men relativt kort debatt. Jeg synes debatten også viser at det er en rekke dilemmaer som man skal ha med seg inn i det videre arbeidet med en stortingsmelding fra regjeringens side. Men jeg synes det er viktig å minne om, basert på noen av de siste innleggene, at formålet med lovforbudet, som det også har vært nevnt fra talerstolen tidligere, er jo ikke at dette skal være en moralsk fordømmende lov. Det er ikke det som er bakgrunnen, bakgrunnen for daværende stortingsflertall var at man ønsket å se konsekvenser på andre områder.
Så har jeg behov for bare å kommentere det eksempelet som representanten Nordby Lunde tok opp med hensyn til politiets arbeid og deres relasjon til de prostituerte. Jeg tror det er vanskelig å konkludere med at politiets arbeid er snudd helt på hodet, og at de nå er de prostituertes verste fiende, basert på ett eksempel. Mitt inntrykk av politiets arbeid er at de har en bred tilnærming til dette. Det er ikke salg som er forbudt. De arbeider, slik jeg har oppfattet det, veldig nært med mange av de prostituerte for å bidra til å sikre en tryggere hverdag.
Så vil man helt sikkert ha en del utslag av dette forbudet som gjør at man kan få noen enkelthendelser som er uheldige. Det er ingen tvil om at særlig kanskje på innemarkedet vil det presset som enkelte vil føle i forhold til utleier osv., kunne føre til at det blir oppfattet som mer konfliktfylt på enkelte områder. Men jeg tror ikke det er riktig at en generelt skal si at politiet nå anses for å være en slags fiende av de prostituerte. Det er ikke den tilnærmingen jeg har opplevd at politiet har, og jeg vil bare advare mot at det inntrykket setter seg fra Stortingets side.
Presidenten: Debatten i sak nr. 4 er slutt.