Martin Kolberg (A) [11:57:28]: (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg har gleden av å legge fram en enstemmig innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om opprettelsen av en stortingsoppnevnt granskingskommisjon for å vurdere forhold rundt Scandinavian Star-katastrofen.

Det er komiteens håp og komiteens intensjon at en parlamentarisk gransking, sammen med politiets etterforskning, kan gi større klarhet i om de faktiske forhold som det er blitt redegjort for under tidligere behandling i Stortinget, har vært korrekte. Det er også etter komiteens mening nødvendig å vurdere de offentlige myndigheters oppfølging av saken. Særlig gjelder dette ivaretakelsen av de overlevende og pårørende. At Stortinget i dag fatter et slikt vedtak, er helt nødvendig på bakgrunn av alle de spørsmålene som fortsatt er ubesvart i denne tragiske saken.

De overlevende og etterlatte har i et demokratisk samfunn krav på at alt som kan gjøres for å skaffe klarhet, blir gjort. De har ventet lenge – for lenge. 25 år er i så henseende klart utenfor det som kan kalles for akseptabelt. Derfor mener jeg det er viktig at vi uttrykker en beklagelse om at det har tatt så mange år før Stortinget, og mange storting, og jeg nå kan stå her og foreslå – enstemmig – at vi skal oppnevne en slik kommisjon.

Vi kjenner den enorme katastrofen. 159 personer døde, 24 av dem barn, alle norske. De pårørendes organisasjoner har vært utrettelige i sitt arbeid med å finne sannheten. Det gjelder stiftelsen for etterforskning av brannen og støttegruppen for etterlatte og overlevende. Vi her i Stortinget skylder dem en stor takk for det arbeidet de gjennom mange år har gjort.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen møtte representanter for stiftelsen den 11. november 2014. Det ble fra stiftelsens side framhevet at det var feil i forutsetningene for Stortingets tidligere behandling. Her vil jeg særlig framheve at Stortinget den gang behandlet saken på et grunnlag som politiet i ettertid selv har gått bort fra. Det er i seg selv en helt konkret grunn til at det er nødvendig for Stortinget å gå gjennom saken på nytt. Vi møtte også støttegruppen for de etterlatte og pårørende, den 25. november 2014, som også har møtt justisministeren. Etter møtet har de presentert flere punkter for kontroll- og konstitusjonskomiteen som bør inngå i et mandat for ny gransking.

Jeg vil berømme den innsats, pågangsmot, seriøsitet og grundighet som disse to organisasjonene har stått for gjennom mange år. Det er grunnlag for å hevde at uten deres innsats, hadde politiet neppe gjenopptatt etterforskningen, og Stortinget hadde ikke startet granskingen på nytt. Det kaller på ettertanke, både i politiet og i Stortinget.

Som kjent pågår det politietterforskning. Både i merknadene og i forslaget til vedtak er det fra komiteens side gjort en tydelig avgrensing for kommisjonens arbeid opp mot politietterforskningen. Den stortingsoppnevnte kommisjonen skal ikke gjøre det arbeidet politiet skal gjøre. Opplegget for kommisjonen må være realistisk og skal som sagt ettergå de prosesser som har funnet sted i det politiske system og i forvaltningen.

I tråd med tydelig parlamentarisk sedvane foreslår komiteen for Stortinget at presidentskapet gis i oppdrag å fremme forslag til mandat, kommisjonens sammensetning og nødvendige lovbestemmelser. Jeg anbefaler med dette komiteens innstilling.

Michael Tetzschner (H) [12:02:38]: Dette er en enstemmig innstilling fra komiteen, og det er utmerket, også fordi vi har fått frem bredden i premissgrunnlaget for hvordan en slik granskingskommisjon, som vi støtter opprettelsen av, skal fungere i samspill med den mer ordinære etterforskingsvirksomheten som også skjer i saken.

Jeg har ikke så mye å bemerke til den saklige fremstillingen fra komitélederen, som jeg slutter meg til, men på ett lite punkt vil jeg anmelde en uenighet, og det gjelder vurderingen av at denne granskingskommisjonen ikke ville blitt noe av uten et ytre press fra organiserte. Det er ikke jeg så sikker på, for denne granskingen har en historikk, også i Stortingets egen granskingshistorie. Jeg kan minne om fra denne plass at siden 1827 har vi hatt 70 granskinger, og over 90 pst. har vært av kommisjoner oppnevnt av andre enn Stortinget, altså regjeringen, i noen tilfeller også fylkesmenn. Ved syv anledninger er det Stortinget som har tatt dette skrittet, og i fem av disse tilfellene var man også utstyrt med egne lovhjemler, først og fremst for å kunne frita fra lovbestemt taushetsplikt. Da er selvfølgelig regelen den at det er det bare Stortinget gjennom lov som kan gjøre.

Men en av de granskingskommisjonene vi har hatt før, gjelder jo nettopp Scandinavian Star. Det er derfor jeg vil si at hvis denne politiutredningen som nå pågår, hadde konkludert med at det var større feil i den granskingsrapporten som Stortinget tidligere har fått i form av en NOU, skulle det bare mangle at ikke det ble rettet opp i Stortingets egne dokumenter. Det forsto jeg da vi hadde disse møtene som komitéleder viste til, at var et gjennomgående ønske også hos de pårørende og de etterlatte.

Ellers, for dem som er interessert i granskingskommisjonenes plass i vår forvaltning, kan jeg vise til NOU: 2009 nr. 9. Vi vil også forutsette at granskingskommisjonen har en arbeidsmetodikk, og at den følger de beste prinsippene i vår forvaltningsskikk.

Så er det riktig at vi også har vært inne på grenseflaten mot den pågående politiutredningen. Det mener jeg er tatt vel vare på med de samstemte merknadene som nå ligger i saken, og som også vil være førende for presidentskapets videre utforming av mandatet.

Jeg vil imidlertid slutte med en påminning om at Stortinget allerede kanskje har gitt det største bidraget til at vi kan få frem det som er mulig med menneskelige krefter å få belyst om denne sterkt tragiske ulykken. Det jeg sikter til, er at Stortinget gjorde en endring tidligere i sesjonen. Stortinget vedtok 17. mars i år en endring i straffeloven § 66 tredje ledd, der foreldelsesfristen for brudd på straffeloven § 148, også kalt mordbrannparagrafen, ble fjernet. Denne lovendringen trådte i kraft 27. mars i år og innebærer at et eventuelt straffbart forhold knyttet til Scandinavian Star-brannen ikke lenger vil være foreldet etter 25 år, noe som ellers ville vært regelen, og som i dette tilfellet også kunne ha stengt for en effektiv straffeforfølgelse, hvis politiutredningen gir grunnlag for det.

Da mener jeg at Stortinget har fulgt opp ånden fra tidligere granskingskommisjoner. Jeg vil ikke snakke ned det arbeidet som er gjort, men vi er interessert i å se om alle de opplysningene som Stortinget den gangen fikk seg forelagt og satte et godkjentstempel på i sin behandling, fortsatt står seg i lys av ettertidens nye opplysninger og etterforskningsmetoder og ved den avgjørende og endelige politiutredningen som Riksadvokaten meget fortjenstfullt besluttet å iverksette 27. juni 2014.

Jan Bøhler (A) [12:08:20]: Jeg er helt sikker på at de pårørende, de etterlatte og de overlevende setter veldig stor pris på – nesten større pris på enn vi forstår – den beklagelsen som saksordføreren kom med her i et veldig godt innlegg. Jeg tror det er vanskelig for oss helt å ta inn over oss hvordan alle de menneskene som har levd med dette i 25 år, har slitt med det de føler har vært veldig mange ubesvarte spørsmål, at det ikke har vært vilje til å snu alle steiner, og at de gang på gang har prøvd å nå fram uten å bli hørt.

Støttegruppen og stiftelsen, som saksordføreren omtalte, har gjort en veldig god jobb for å holde miljøet sammen, snakke sammen, gi hverandre styrke til å takle det de lever med til daglig. Det har de gjort i årevis, og de fortjener den honnøren som saksordføreren på vegne av Stortinget ga dem i stad. Det er jeg helt sikker på at de setter enorm pris på. Jeg er også enig med saksordføreren i at det maner til ettertanke.

Jeg hadde saken oppe i en interpellasjon i Stortinget i november 2013, og tok da opp spørsmålet om behovet for en gransking. Statsråd Anundsen sa da at han mente at det kunne være en god innfallsvinkel og gi en annen tilnærming om det var Stortinget som tok initiativet til granskingen, og oppfordret faktisk i den debatten Stortinget og undertegnede til å undersøke mulighetene for å få i gang en parlamentarisk granskingskommisjon som et alternativ til at regjeringen oppnevnte kommisjonen. Det burde også tilsi at forslagsstillerne til det forslaget vi behandler i dag, opprinnelig var fra alle partier, men det er veldig gledelig at det nå er en enstemmig innstilling. Det er det viktige når vi nå skal gå videre. Det har også vært en veldig fin oppfølging fra kontrollkomiteen med det arbeidet som har vært gjort med å møte aktørene og sette seg grundig inn i saken, som også saksordføreren viste til at han hadde gjort.

Behovet for å gå gjennom dette på nytt ble ytterligere understreket da politiet etter å ha hatt sin gjennomgang av sakens dokumenter, fant ut at det var så mange alvorlige svakheter at de måtte starte på nytt på veldig sentrale punkter, som gjerningsmann, brannforløp, økonomiske forhold og eierforhold. Da er det også naturlig at andre deler av systemet tar en gjennomgang av sine deler av det – sine deler av saken, sine deler av forløpet – og tar en gjennomgang av myndighetenes håndtering på alle de punktene som saksordføreren har vært innom, og som står omtalt i innstillingen.

Vi har mye erfaring i forvaltningssystemet, som også representanten Tetzschner var inne på, med at man greier å skille mellom gransking og etterforskning og er ryddige på det. Det er jeg helt sikker på at også vil skje i dette tilfellet.

De som jobber med dette i politiet, uttrykte selv da det var en smule debatt om dette i slutten av januar, i intervju i NRK den 21. januar, at Stortingets gransking ikke vil forstyrre etterforskningen. Politiet har også vært inne på at mye av det materialet som de går igjennom i etterforskningen, kan være materiale som egentlig ikke kan brukes til å iretteføre, til å skaffe bevis som holder i retten, men som selvsagt kan være interessant i forhold til etterforskningen, og at det dermed vil være en stor fordel med en gransking i tillegg.

Det er en veldig tragisk og vond sak, som vi har slitt med i alle disse årene. Saken blir ikke løst fordi Stortinget starter en gransking, men det er en måte å ta de etterlatte, pårørende og overlevende på alvor på som det er en milepæl at Stortinget gjør. Jeg er kjempeglad for at det er en enstemmig innstilling, og at vi da kan komme videre i arbeidet.

Abid Q. Raja (V) [12:13:29]: Jeg tar ordet kort i denne saken for å bemerke at jeg er veldig glad for at vi har klart å komme til denne enigheten som en samlet komité nå står bak, og at vi får en granskning av dette.

Helt siden kontrollkomiteen møtte støttegruppen, har Venstre, og jeg, ikke vært i tvil om at dette er et riktig skritt å ta. Vi har forsøkt å være på ballen, sammen med saksordføreren og de øvrige partiene som er forslagsstillere, og å være pådrivere for at vi får dette til.

Når man møter støttegruppen, når man møter stiftelsen og hører hvordan prosessen har vært de siste 25 årene, er det ikke mulig å være uberørt av saken og ikke minst av alle de mange komplekse spørsmålene som er ubesvart. Ved en slik stor nasjonal tragedie, hvor 159 personer mistet livet, er det ikke til å leve med at man ikke kommer til bunns i mange av de store spørsmålene som fremdeles står ubesvart etter 25 år.

Det er klart at vi fortsatt skal ha – som vi har hatt – en pågående politietterforskning, og det er positivt at politiet selv uttrykker at en slik granskning ikke vil gå ut over politietterforskningen. Det er det heller ingen grunn til å tro at det skal gjøre. Tvert om kan faktisk en granskning i mange tilfeller bidra til at man får opp flere svar enn det kanskje en politietterforskning i noen tilfeller vil kunne avdekke. Man går dypere og bredere til verks, og man bruker andre metoder enn det kanskje en tradisjonell politietterforskning gjør.

Så jeg tror dette er et riktig skritt for demokratiet og for landet, særlig når det er et så stort alvor bak, i den tragedien som har vært. Jeg mener at vårt demokrati ikke bør spare på noen ressurser når det gjelder å snu alle steiner i en slik sak, for å få besvart alle de spørsmålene som til nå har vært ubesvart.

Jeg er enig i og slutter meg til saksordførerens merknader her fra talerstolen, både beklagelsen som ble gitt, og også den honnøren som har blitt gitt til støttegruppen og stiftelsen. Jeg tror ikke vi hadde kommet så langt som det store skrittet vi tar nå i dag, 25 år etter, jeg tror ikke vi hadde klart å komme hit, hvis det ikke hadde vært for den utrettelige innsatsen veldig mange av disse har lagt inn.

Så jeg er veldig glad for at vi får til dette. Vi har ikke fra Venstres side vært i tvil om at vi skal gjøre dette, og jeg er glad for at det blir et enstemmig vedtak. Ideelt sett skulle det vært alle partier som sto bak som forslagsstillere, men det er underordnet. Det viktige er at vi får en granskning som vil bidra til å frambringe informasjon. Vi håper at dette vil gi de nødvendige svar, både for etterlatte og for samfunnet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.